Den historiske

www.helgeland-historielag.no

Årgang 36 - Nr.3 - 2017

Bautaen over Geble Geble Pederssøn var Norges første protes- tantiske biskop. Han var født på Teigstad på Dønna ca 1490. På 1990-tallet tok filo- sofen Arild Haaland opp ideen om en bauta over Geble på Teigstad. Haaland var opptatt av forbindel- sen mellom og Helgeland og han fant der Geble Pederssøn som ett av de mange sterke bindeledd. Bautaen ble avduket i 1999. Haaland var også som kjent initiativtaker og fadder til Petter Dass-kapellet i Træna. Både Geble og Pet- ter var på så mange måter tett knyttet til Bergen.

Side 2: Du kan også lese om: Siste side: Storverk om Blyset i Bardal Spennende historiefortelling 2

Norsk kultur – hva er det? Valgkampen fortalte oss gjennom mange mer og hadde «sin musikk» med seg som innlegg og debatter at norsk kultur og også omfattet masurka. Og på samme norske tradisjoner er truet og presset. måte kom reinlenderen inn i landet – fra Det nye Norge er ikke sånn som det Rhinland. Og positivet som i en lang gamle var, og det vil noen at det abso- periode var vårt fremste dansemusikkin- lutt skal være. Våre norske tradisjoner er strument på Helgeland, har sitt opphav i nemlig av en sånn kaliber og kvalitet at Sør-Europa, Italia for eksempel. de bør ikke forsvinne og dermed slippe fram alt for mye nytt. Kort sagt: gode norske tradisjoner er i all hovedsak importert og har kommet til Men hva er nå egentlig norske tradi- landet gjennom innvandring og påvirk- sjoner? Hvor opprinnelig norsk er den ning utenfra. Derfor skal vi kanskje ikke kulturen som vi er så stolt av og glad i. være så bekymret om en og annen ny Når de norske verdier blir løftet fram idè og synsmåte etablerer seg blant oss. skulle man av og til tro at de har eksistert Det kan jo hende at den er fornuftig og i landet siden isen forlot oss for 10.000 år god når vi får sett nærmere på den. siden. Men det er jo slett ikke sant. Det meste av det vi i dag hyller er i historisk Men ett trekk ser ut til å være genu- perspektiv ikke så gammelt. Og i tillegg int norsk. Likhetsidealet. Vel nok har er det meste importert fra andre land. vi til alle tider hatt rike og fattige her i landet. Men relativt sett har ikke Når det gjelder kristendommen er den forskjellene vært så vanvittig store som jo langt fra norsk. De fleste kjenner jo vi har kunnet observere i andre land. opphavet og utviklingen. Den opprin- Sverige for eksempel. Det skyldes blant nelige norske åsatroen ble skjøvet til annet at vi aldri har hatt noen sterk adel side for knapt 1000 år siden. Dermed er her til lands, og at bønder og fiskere har jo heller ikke korsflagget vi vifter med vært relativt selvstendige. Og arbeider- spesielt norsk. Symbolet kommer fra det bevegelsen som var sentral i kampen for indre Middelhavet. Og så kan man jo sosial rettferdighet, var heller ikke norsk spekulere på hvorfor vi bruker et arabisk i utgangspunktet. De sosialistiske ideene torturinstrument som symbol for vår ble importert fra Tyskland og England, ja nasjonale glede. til og med fra USA.

Folkemusikken hører med til de ster- Men nå øker forskjellene med hurtig- keste folkelige tradisjoner som har vært togsfart. De rike blir stadig rikere, mens med på å gi oss identitet og selvfølelse. de fattige blir fattigere, og stadig flere Men hvor norsk er egentlig norsk folke- faller utenfor rammene for de vellyk- musikk. Polsen – polsk dans – kom som kede. Det er kanskje den største trus- vi skjønner fra Polen. Det er nemlig ikke selen mot de beste norske tradisjoner, første gang at Norge har hatt arbeids- tradisjoner vi alle vil ha glede og nytte av innvandring fra Polen. På 1600- og å opprettholde 1700-tallet kom polakkene i strie strøm- Martin Jøsevold Å ta vare på lokalhistoria og synliggjøre den for nåtid og fremtid, er

blitt viktigere enn noen gang. Ikke minst vil den urbaniseringen som Bang Rune preger dagens samfunn, kunne trenge et tilbakeblikk på tidligere gen Rune Bang erasjoners levesett. Det som presenteres i denne boka, er et forsøk på å synliggjøre folket som gjennom tidene har ført en kamp for å - overleve i gamle dagers Bardal, med spesiell fokus på gården Blyset. Blysetgården Gårdene og folket her omhandles over en periode på mer3 enn 2- til 300 år. Ikke noe sted finnes en så detaljert beskrivelse av dette samfunnet som nettopp her. Et arbeidskrevende prosjekt av stort omfang er dermed blitt sluttført og er nå tilgjengelig i bokform. i Bardal

Denne grundige presentasjonen tar for seg 6 gårder, 5 småbruk og Gårdene og folket Blysetgården i Bardal i Blysetgården Bokanmeldelse.... 7 husmannsplasser på navnegården Blyset.

Storverk om gården Blyset i Bardal For de slekts- og historieinteresserte vil en gjennom å studere innhol det i boka, kunne finne svar på det meste av hva en måte lure på om Lokalhistorikeren Rune gårder Bang og slekter har i gamle gjennom dager. - Blysetboka gir en god dokumentasjon og beskrivelse av tidligere mange år sørget generasjoners for at opphold innbyggerne på stedet. Alt stoffet ier rikt Lurøy illustrert med kommune er blitt informertrundt 100 bilder, hvorav og en tredel oppdatert er i farger. Øvre og Nedre Blyset på sin egen historie. HvorGled degmange selv eller en dutusen er glad i sider G.nr. 70 b.nr. 1 - 6 og 2-5 med denne lokalhistoriske godbiten! lokalhistorie han har produsert vet han vel Med småbruk: knapt selv. Til tross for at han i mange år har Sommerset, Fredheim,Engan, Nyset, Sætre og Englund vært rammet av Parkinson, har han demon- bruk nr. 8, 9, 10, 11, 12 og 13 strert en voldsom arbeidskapasitet.

De siste par årene har han flyttet fokus fra bygda. Nå vet vi langt mer om ho «Jenny i Bø- Lurøy til Bardal i Leirfjord, og i vår kom boka sja», han «Krestian i Demmen» og han «Østen «Blysetgården i Bardal – Gården og Folket», et i Engan», for eksempel. Og framtidige gene- lokalt storverk som demonstrerer Rune Bangs rasjoner med røtter i Bardal kan få sjansen til å innsikt og grundighet. Ettersom Blysetgården bli kjent med sine formødre og forfedre. Det med sine i alt seks gårder, sju småbruk og sju kommer en tid for alle da de vil vite hvorfra de husmannsplasser utgjør en forholdsvis stor del stammer. Og Rune Bang har gitt alle interes- av bardalsbygda, er boken av stor interesse for serte et godt utgangspunkt. mange mennesker med røtter på de gårdene. Vi lever i en verden der det dominerende slag- Men boken har også stor interesse for bar- ordet er at all kunnskap bare er «et tastetrykk dalsværinger uten tilknytning til akkurat unna». Det er ikke sant. Den kunnskapen som blysetgårdene. Rune Bang har gjennom sys- bare ligger ferdigtygget på nettet, er som re- tematisk gjennomgang av historiene rundt de gel både grunn og til dels misvisende. Derfor mange bruk gjennom et par-tre hundre år, trenger vi folk som Rune Bang som med entu- løftet fram nærmere et par hundre navn som siasme og kunnskap sørger for at vi andre får har levd i bygda, og levd på folkemunne og kunnskap med hold i. Kunnskap som forlen- delvis er kjent for dagens innbyggere. ger perspektivene og løfter fram det vesent- lige. Kunnskap som viser hvem de virkelige Men ei sånn bok gir bakgrunn og kjøtt og heltene er. blod til navn som har svevet i luften gjennom Martin Jøsevold 4 Mester Geble Mester Geble – adelsmann og kirkeleder fra Dønna

Av Odd J. Eidner Artikkelen er en forkortet utgave av lavadelsætter, som ved hjelp av inntekt fra fiskehandelen langs kysten kunne holde opp en artikkel Odd Eidner skrev til boken en økonomisk og kulturell standard som plas- «Den kircke har noget at sige.» som serte dem i overklassen i landet. Etter hvert ble utgitt i forbindelse med 1000 års som vi følger Gebles livsløp, er det heller ikke jubileet for kristningen av Hålogaland vanskelig å se klart aristokratiske trekk, for eksempel en tendens til å holde avstand, og i 1999. en trygg naturlig selvbevissthet. Med selvføl- gelighet går han inn i høye stillinger med gode Skal vi komme til noe nærmere forståelse av inntekter og han engasjerer gjerne folk til å Geble Pederssøn, er det nødvendig å frigjøre arbeide for seg. seg fra fastlåste spørsmålsstillinger og la han selv komme til orde slik han nå engang var Den første skolegangen fikk Geble i stiftssta- – ut fra sin tid og sitt miljø. Det betyr at vi den , og deretter i Bergen, trolig i som utgangspunkt aksepterer at han står fram forbindelse med at faren flyttet dit. I Bergen som en nordlandsk adelsmann med europeisk ble faren senere medlem av byrådet. Og na- utdannelse og horisont. Med dette sombak- turlig nok ble en evnerik gutt som Geble fra grunn falt det i Gebles lodd å stå i fremste rek- en rik familie etter hvert sendt til utlandet for ke da den norske kirke møtte reformasjonen mer utdannelse. Det var den vanlige veien å gå og den nye tid omkring 1530. for dem som med tiden skulle overta ledende stillinger i kirkens eller kongens tjeneste. Det Fra Dønna til Nederland interessante med Geble var at han ikke reiste Det vi helt sikkert vet om Geble, er at begge til de store og kjente tyske universitetsbyene hans foreldre var av adel. Det er imidlertid som var det vanlige, men derimot til Neder- ikke høyadelen det er tale om her, men om land, til byen Alkmaar. 5 Mester Geble

Nye impulser Under sine studier møtte Geble de nye og friske åndsretningene i tiden: bibelhumanis- men og den moderne fromhet. Her kunne katolsk skoleteologi og gjengs kirkelig praksis bli skarpt kritisert, men det skjedde på bibelsk og kirkelig grunnlag. Målet var ikke en ytre frigjøring fra moderkirken, men snarere en mer inderlig og evangelisk kristendom. Den fremste representanten for denne sterke kul- turbevegelsen var Erasmus av Rotterdam. For mange av elevene ble påvirkningen fra disse kretsene til ei bro over til reformasjonen. Ge- ble avsluttet studiene med en magistergrad fra universitetet i Louvain. Fra nå av var hans kor- rekte tittel Mester Geble, og slik ble han (og blir han) omtalt. Tilbake i Bergen Han kom tilbake til Bergen i 1517, og ble gjort til leder (rector) for skolen ved domkapitlet. Fra 1518 var han også kannik (medlem av byrådet). Her må han snart ha vunnet både tillit og anseelse, for da biskop Andor døde i 1521, ble Geble sammen med en annen kan- 6 Mester Geble munken og hans opprør mot pavekirken. I tillegg fikk han ved sitt besøk i Rom oppleve kirkelivet der på nært hold. Samtidig som han fikk godkjent den nye bi- skopen, passet han også på å en utnevnelse av seg selv til erkedegn i Bergen. På tilskuerplass Det foreligger få eller ingen kilder som sier noe om Geble Pederssøns forhold til refor- masjonsbevegelsen som utviklet seg i Europa. Stadig flere lutherske predikanter skapte uro i kirken, også i Bergen. Men på denne tiden er Mester Geble taus, bortsett fra et brev han skrev til erkebiskop Olav Engelbrektsson i 1531. Der er det lite som tyder på at han seks år senere skal bli landets første protestantiske biskop. Vi får inntrykk av at Geble er godt ori- entert, men lite engasjert. Han er diplomaten som først og fremst søker fred og enighet. Reformasjonen kommer nik valgt til å reise til kongen i København Biskop Olav av Bergen døde i mai 1535, med for å forhandle om bispevalget. Og etter at den følge at dette bispedømmet var uten bi- Olav Torkelsson var blitt utpekt til ny biskop i skop i det kritiske året 1536-37. som formann 1523, var det Geble som reiste på hans vegne i domkapitlet måtte Geble ta ansvaret for le- tiol paven i Rom for å få pavens godkjennelse. delsen av bispedømmets saker. Han ble også Dette var igjen beviser for at Geble hadde lagt valgt til ny biskop, men dette valget ble ikke for dagen egenskaper og dannelse som gjorde stadfestet eller fullført ved noen vigsel før kir- at han kunne representere domkapitlet med kebruddet kom. Han reiste til København vå- ære. Vi kan også regne med at han på sine rei- ren 1537 for å forhandle med kong Christian ser gjennom Tyskland fikk høre om den djerve III om Bergens bispestol. Geble ble i Køben- 18 museer i 18 kommuner • Grønsvik kystfort • Petter Dass-museet i Lurøy • Lensmannsgården • Nesna museum i Hattfjelldal • Rana museum • Grane bygdetun • Hemnes museum • Velfjord bygdemuseum • Nordvika gamle handelssted på Dønna • Vevelstad bygdetun • Herøy bygdesamling • E-huset på Vega • Leirfjord museum • Sømna bygdetun • Vefsn museum • Bindal bygdetun 7 Mester Geble havn fram til september samme år. Disse månedene ble en helt avgjørende periode både for Geble selv og kirken i Norge. Som eneste norske kirkemann Reformasjons- som var i kongens nærhet sommeren 1537, har Geble blitt tatt med på råd i utformingen av strategien for jubileum – reformasjonen i Norge. Parallelt med dette arbeidet ble det klarlagt at Geble var villig til å gå inn som feiring av superintendent under den nye kirkeordningen, og ikke minst at kongen ville akseptere ham i denne Norges første stillingen. lutherske biskop 20 år som superintendent Mester Geble Pederssøn – Det første Geble tok fatt på i sin nye stilling var å få Norges første lutherske biskop – latinskolen på fote. Til det trengtes både skolehus og skal være født på Teigstad i Dønna lærere. Noe som ikke var så lett å finne. Det hendte omkring 1490. I år er det 500 år ofte at Geble selv måtte gå inn som lærer. Det virker siden Martin Luther satte i gang som om Geble hadde et tredelt kirkelig program; la- reformasjonen, og mester Geble blir tinskole, presteutdannelse og kirkemusikk. Han var markert med arrangement i Herøy også sterkt interessert i botanikk, og han fikk tak i en og Dønna søndag 17. september. gartner fra Nederland for å holde orden i bispeha- gen. Der dyrket han også vindruer. Selv om de aldri Arrangementet begynner med ble fullmodne, hengte han de umodne druene over gudstjeneste i Herøy kirke kl. 12, skrivebordet for å vise de besøkende at vindruer kan der vi må tru Geble ble døpt og dyrkes i Norge. Alt tyder på at han ble en godt likt deltok i sine første gudstjenester. og avholdt kirkeleder blant folket. Men også kongen Her er det biskopen som holder var åpenbart fornøyd med hans innsats. Så da Geble preken. Etter gudstjeneste og kir- fikk slag i 1555 og ville trekke seg tilbake fra stillin- kekaffe blir det lagt ned krans ved gen, nektet kongen. Han ville ikke han noen andre bautaen på Teigstad. På tidlig et- enn Geble, men innvilget ham en hjelper i arbeidet. termiddag vil så historikeren Adam Geble døde 9. mars 1557. Wagner holde et foredrag om Geble Pederssøn i Hestad kirke. Sammenfatning Det er ikke mye vi veit om mester Geble Pederssøn forente den kulturåpne og folke- Geble før han i København 2. sep- kirkelige bibelhumanismen med det lutherske kirke- tember 1537 ble vigslet til superin- program. Slik kom tendent, men tradisjonen knytter han til å prege han til Teigstad, og der ble det i reformasjonen og 1999 reist en bauta over meste- den nye tidsalde- ren – omtalt i Årbok for Helgeland ren i den norske 2006. Det skal bli spennende å høre kirke. hvordan en helgelending manøv- Redigeringen og rerte seg til toppen av de kirkelige forkortelsen av Odd J. Eidners maktsirkler – og hvordan han skjøt- artikkel er foretatt av tet vervet sitt de tjue åra han virket Martin Jøsevold. som biskop. Knut Skorpen 8 Mester Geble Skrivefeil – hogget i stein ”Intet er mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet”, heter det i diktet ”Revolusjonens røst” av Rudolf Nilsen. Det er grunn til å tru at den som var ansvarlig for teksten på minnebautaen over Geble Pederssøn skulle ønske tek- sten var skrevet i sand og ikke hogget i stein. Av Leonid Rødsten

Skrivefeil kan ramme alle. Det verste for en journalist er at han eller hun alltid setter sine skrivefeil på trykk. Feilen står å lese i avisa da- gen etter. Det er kanskje bare en ting som er I dag er rettingen på bautaen nesten ikke å se. verre. Å hogge feil tekst inn i en stein. Steinhuggeren gjorde et fantastisk arbeid. Foto: Leonid Rødsten. Den første humanetiker? Da bautaen over Geble Pederssøn blei av- framsto bautaen over Norges første lutherske duka åpenbarte en skrivefeil seg. Geble var biskop, Geble Pederssøn, også som en bauta ikke bare prestelært og interessert i botanikk. over Norges første humanetiker. ”Han var også interessert i humanetiske fag” sto det. Ikke svart på hvitt, men altså hogget Det var sjølsagt en skrivefeil. Humanetikken i stein. kom lenge etter lutheranismen. I norsk språk- bruk kom den ikke før ved etableringa av Hu- Trykkfeil i avisa kan dementeres i neste ut- man-Etisk forbund på 1950-tallet. Begrepet gave. Men å reise en ny bauta for å rette opp har riktignok røtter lengre tilbake i tid, men feilen er noe mer utfordrende. Den første tida likevel lang tid etter Gebles tid.

Lokalbanken gjennom generasjoner!

- EN DRIVKRAFT FOR VEKST PÅ HELGELAND 9 Mester Geble

Bautaen står vakkert til på en høyde på Sør-Dønna. Foto: Leonid Rødsten. Imponerende korrektur hvert tegn er like. Utfordringa på Geble-bau- Skrivefeilen blei sjølsagt oppdaga, og retta. taen var å få plass til en I og en S på plassen for Korrekturlakk, eller ”trønderblekk”, holder en E mellom N og T for å få humanetiske fag ikke for å rette skrivefeil i stein. Det må tøf- til å bli humanistiske fag. fere midler til. En typograf som besøker bautaen i dag vil Blant typografer er ”kerning” et begrep. Det sjølsagt se at teksten er ”kerna” feil. Men for er den økning eller minking som skal til mel- folk flest er bautaen for å minnes biskopen lom bokstaver for å gi et godt tekstbilde. Slik og ikke humanetikeren. Men Geble Peders- at teksten blir lettere å lese. En godt kerna søn var altså også opptatt av HUMANISTISKE tekst gir inntrykk av at mellomromma mellom FAG. 10

Arbeidsulykke på Spitsbergen

Av Oddvar Ulvang Verkslege Lønningdal er på telegrafstasjo- Med dagens mobiltelefoner og ambu- nen i Longyearbyen kl. 2100 og får svar på lanseopplegg, tar vi det som en selv- endel spørsmål om pasientene. Det blir sendt følgende telegram til Kapp Heer: følge at lege og helikopter til enhver "Vi gjør alt klart for avreise i morgen tidlig. tid bare er et "tastetrykk" unna. At Diakonen sendes da verkslegen må være her radiosamband også var livsviktig i radio- hensyn alvorlige sygdomstilfeller." ens "barndom", viser denne arbeidsu- Verkslegen har pasienter med lungebeten- lykken på Lewins kullfelt på Kapp Heer nelse på sykehuset, og han kan ikke forlate (Green Harbour) i 1917: dem. Det er sterk kuling med et par minus- grader. Arbeidet med klargjøring av ekspe- 23. oktober. disjonen foregår hele natten. Den skal bestå Telegram til Longyearbyen Sykehus over av diakon Johnsen, formann John Lund og Spitsbergen Radio i Grønfjorden: kontoristen Leif Normann - alle trente karer. "To mann ved Kapp Heer alvorlig skadet vesentlig i hodet med dynamitt. Doktorbe- 24. oktober. handling snarest nødvendig. Velvillig gjør alt Telegram til Kapp Heer over Spitsbergen mulig for hjelp med doktor. Telegrafer snarest Radio 0900: om og når doktor kan ventes." "Diakonen kommer så snart været tillater, men storm hindrer øyeblikkelig avreise."

Vi har hatt ansvaret for design og produksjon av de fleste Kirkegata 22, historiske bokproduksjoner på Helgeland i over 30 år. 8656 Mosjøen Tlf. 75 17 53 00 Vårtsamarbeid med de forskjellige historielag og redaktører www.ronnes.no har vært en fornøyelse. Det skal vi fortsette med! [email protected] 11

Det er storm! Vinden gir seg litt utover for- middagen, og kl.1200 drar karene avgårde. VÅRT Kl. 1530 var de tilbake igjen. De møtte åpent vann utenfor Bjørndalen. En båt blir NYE gravd frem fra vinteropplag og kjørt over isen til Bjørndalen. Nytt telegram til Kapp SALGS- Heer at man forsøker i morgen tidlig. Om LEDD morgenen starter ekspedisjonen fra Bjørn- dalen. 26. oktober. Telegram fra Kapp Heer til Longyearbyen: "Diakonen Lund Normann vel ankommet. Ene tilskadekomne nokså bra. Den annen endnu bevisstløs." Tlf. 75 17 53 33 E-post: [email protected] 30. oktober. Kapp Heer telegraferer: "8 mann incl. de to skadede fra Kapp Heer 0815." SNSK (Store Norske Spitsbergen Kulkom- pani) sendte to hestesleder med tre mann til Bjørndalen for å møte syketransporten, www.helgeland-historielag.no men de kom tilbake tre timer etter midnatt uten å ha sett noe. De hadde fyrt opp bål som signal. 31. oktober. Det ble sendt to hester til Bjørndalen kl.1000 med ordre om å vente der til kl. 2000. Så kom endelig pasientsledene, og pasientene var forholdsvis bra etter turen. Det var gjort en stor innsats for å hjelpe naboer i nød, og pasientene fra Kapp Heer kom under behandling av lege.

For å forstå sin samtid, må man kjenne historien. Returadresse: Helgeland Historielag, Rigmor Bosness, Nordsjøveien 4, 8860 Tjøtta Spennende historieformidling

Fyrverkeri fra 70-tallet. Fra venstre Gabriella Rhedin, Siri Nilsen og Sunniva Lorentzen Kildal presen- terer discoens inntog i Norge. Historieformidling kan være så mangt. Men baret og gourmet», der mattradisjoner fra de det er ikke å komme bort fra at historiefor- fem ti-årene kombinert med sang og dans fra midlingen som drives ofte har noe traust og perioden, og korte historieinnslag, ga ny inn- tungsindig over seg. Det er lite fart og glamour sikt i relativt fersk historie. Direktør i Helge- over presentasjonen som kan engasjere spe- land Museum, Sten Rino Bonsaksen, som var sielt unge mennesker. I sommer inntok fire til stede under en av forestillingene, gjorde dansende og syngende damer Wangbrygga umiddelbart avtale med showgruppen om å i Bardal og ga de besøkende et fyrverkeri framføre forestillingen under en fagdag for av en historieundervisning fra 1930-tallet til HMs ansatte i november. For å vise at sånn 70-tallet. Forestillingen hadde tittelen «Ca- kan det også gjøres.

Leder: Arne J. Andersen, Herman Wildenveysgate 44, 8802 Sandnessjøen epost: [email protected]

Sekretær: Esther Johanne Villmones Ødegård, 8646 Korgen epost: [email protected] Økonomiansvarlig: Rigmor Bosness, Nordsjøveien 4, 8860 Tjøtta epost: [email protected]

Styremedlem: Martin Jøsevold, 8897 Bardal www.ronnes.no www.helgeland-historielag.no epost: [email protected] • Styremedlem: Oddvar Ulvang, 8800 Sandnessjøen Redaktør: Martin Jøsevold epost: [email protected] Utgitt av Helgeland Historielag HelgelandHistorielag: Styret Varamedlemmer: Håkon Øyen, Unni Marie Sandholm, Britt Bosness 00 53 17 75 Produksjon:Prinfo Rønnes, Mosjøen •