Den historiske
www.helgeland-historielag.no
Årgang 36 - Nr.3 - 2017
Bautaen over Geble Geble Pederssøn var Norges første protes- tantiske biskop. Han var født på Teigstad på Dønna ca 1490. På 1990-tallet tok filo- sofen Arild Haaland opp ideen om en bauta over Geble på Teigstad. Haaland var opptatt av forbindel- sen mellom Bergen og Helgeland og han fant der Geble Pederssøn som ett av de mange sterke bindeledd. Bautaen ble avduket i 1999. Haaland var også som kjent initiativtaker og fadder til Petter Dass-kapellet i Træna. Både Geble og Pet- ter var på så mange måter tett knyttet til Bergen.
Side 2: Du kan også lese om: Siste side: Storverk om Blyset i Bardal Spennende historiefortelling 2
Norsk kultur – hva er det? Valgkampen fortalte oss gjennom mange mer og hadde «sin musikk» med seg som innlegg og debatter at norsk kultur og også omfattet masurka. Og på samme norske tradisjoner er truet og presset. måte kom reinlenderen inn i landet – fra Det nye Norge er ikke sånn som det Rhinland. Og positivet som i en lang gamle var, og det vil noen at det abso- periode var vårt fremste dansemusikkin- lutt skal være. Våre norske tradisjoner er strument på Helgeland, har sitt opphav i nemlig av en sånn kaliber og kvalitet at Sør-Europa, Italia for eksempel. de bør ikke forsvinne og dermed slippe fram alt for mye nytt. Kort sagt: gode norske tradisjoner er i all hovedsak importert og har kommet til Men hva er nå egentlig norske tradi- landet gjennom innvandring og påvirk- sjoner? Hvor opprinnelig norsk er den ning utenfra. Derfor skal vi kanskje ikke kulturen som vi er så stolt av og glad i. være så bekymret om en og annen ny Når de norske verdier blir løftet fram idè og synsmåte etablerer seg blant oss. skulle man av og til tro at de har eksistert Det kan jo hende at den er fornuftig og i landet siden isen forlot oss for 10.000 år god når vi får sett nærmere på den. siden. Men det er jo slett ikke sant. Det meste av det vi i dag hyller er i historisk Men ett trekk ser ut til å være genu- perspektiv ikke så gammelt. Og i tillegg int norsk. Likhetsidealet. Vel nok har er det meste importert fra andre land. vi til alle tider hatt rike og fattige her i landet. Men relativt sett har ikke Når det gjelder kristendommen er den forskjellene vært så vanvittig store som jo langt fra norsk. De fleste kjenner jo vi har kunnet observere i andre land. opphavet og utviklingen. Den opprin- Sverige for eksempel. Det skyldes blant nelige norske åsatroen ble skjøvet til annet at vi aldri har hatt noen sterk adel side for knapt 1000 år siden. Dermed er her til lands, og at bønder og fiskere har jo heller ikke korsflagget vi vifter med vært relativt selvstendige. Og arbeider- spesielt norsk. Symbolet kommer fra det bevegelsen som var sentral i kampen for indre Middelhavet. Og så kan man jo sosial rettferdighet, var heller ikke norsk spekulere på hvorfor vi bruker et arabisk i utgangspunktet. De sosialistiske ideene torturinstrument som symbol for vår ble importert fra Tyskland og England, ja nasjonale glede. til og med fra USA.
Folkemusikken hører med til de ster- Men nå øker forskjellene med hurtig- keste folkelige tradisjoner som har vært togsfart. De rike blir stadig rikere, mens med på å gi oss identitet og selvfølelse. de fattige blir fattigere, og stadig flere Men hvor norsk er egentlig norsk folke- faller utenfor rammene for de vellyk- musikk. Polsen – polsk dans – kom som kede. Det er kanskje den største trus- vi skjønner fra Polen. Det er nemlig ikke selen mot de beste norske tradisjoner, første gang at Norge har hatt arbeids- tradisjoner vi alle vil ha glede og nytte av innvandring fra Polen. På 1600- og å opprettholde 1700-tallet kom polakkene i strie strøm- Martin Jøsevold Å ta vare på lokalhistoria og synliggjøre den for nåtid og fremtid, er
blitt viktigere enn noen gang. Ikke minst vil den urbaniseringen som Bang Rune preger dagens samfunn, kunne trenge et tilbakeblikk på tidligere gen Rune Bang erasjoners levesett. Det som presenteres i denne boka, er et forsøk på å synliggjøre folket som gjennom tidene har ført en kamp for å - overleve i gamle dagers Bardal, med spesiell fokus på gården Blyset. Blysetgården Gårdene og folket her omhandles over en periode på mer3 enn 2- til 300 år. Ikke noe sted finnes en så detaljert beskrivelse av dette samfunnet som nettopp her. Et arbeidskrevende prosjekt av stort omfang er dermed blitt sluttført og er nå tilgjengelig i bokform. i Bardal
Denne grundige presentasjonen tar for seg 6 gårder, 5 småbruk og Gårdene og folket Blysetgården i Bardal i Blysetgården Bokanmeldelse.... 7 husmannsplasser på navnegården Blyset.