Fotografi 105 NOK

Nummer 2 2021 Fotografi 105 NOK

Mikael Jansson Aapo Huhta Terje Abusdal K. Linnea Backe Lisa Digernes Tina Modotti Kyrre Lien Morten Løberg

TIDSAM 2611-02 02

7 388261 110502 RETURUKENummer 19 2 — 2021 1 Innhold

7 Aktuelt

12 Mitt utstyr: Mirjam Stenevik

14 Mikael Jansson: Med haukeblikk

30 Mitt viktigste bilde: Monica Strømdahl

32 Aapo Huhta: Et øyeblikk i tiden

44 Fotobøker: Terje Abusdal

50 Lesernes portfolio: K. Linnea Backe

58 Samleren: Lisa Digernes

62 Tema: Karantenekunst

70 Profil: Kyrre Lien

72 Klassikeren: Tina Modotti

78 NFF: Stein Dahlsrud

82 Morten Løberg: Minimalist med bred horisont

96 10 spørsmål: Else Marie Hagen

2 Fotografi «Alt jeg gjør fotografisk er basert på en refleksjon rundt hva som er sant og ikke i et bilde.» – Aapo Huhta

Nummer 2 — 2021 3 Leder

Et år har nå gått siden Norge stengte ned. Med ett ble hverdagen for fotografer, forhandlere, skoler og studenter snudd på hodet. For mange ble selve livsgrunn- laget revet bort i løpet av noen dager, mens for andre ble utfordringen å finne løsninger som gjorde det praktisk mulig å kunne gjøre et fotoopptak, selge et kamera eller holde en forelesning under de overveldende restriksjonene som har fulgt oss siden mars 2020.

Men etter hvert kommer hverdagen krypende. Man finner måter å løse utfordringene på, og nye løsninger ser dagens lys. Skolene holder foredrag via nett, studentene finner nye måter å løse oppgavene sine på, og fotografer gjør sine jobber med to meters avstand, antibac og ansiktsmasker.

I denne utgaven av Fotografi har vi snakket med en rekke fotografer og spurt dem om hvordan dette året har vært for dem. Svarene er svært forskjellige. Noen har opplevd tiden som utfordrende, mens andre har brukt året til egne prosjekter og utstillinger, eller rett og slett holdt det gående med betalte oppdrag.

Før jul holdt den svenske stjernefotografen Mikael Jansson en omfattende utstilling på CF Hill i Stockholm. Jansson jobber over hele verden med klienter som Vogue, Harper’s Bazaar og Louis Vuitton, og opplevde i fjor umiddelbart en stor reduksjon i sin reiseaktivitet og dermed også i oppdragsmengde. Dette frigjorde tid til å planlegge nye prosjekter, som nettopp utstillingen i Stockholm. Vi fikk et sjeldent intervju med Jansson hvor han forteller om utstillingen, sitt virke som fotograf og sine svenske røtter.

Vi har også snakket med Aapo Huhta som i 2020 både hadde utstilling på Nor- dic Light i Kristiansund og Vasli Souza i Oslo, men som på grunn av reise- restriksjonene ikke fikk anledning til å være til stede på åpningen av noen av dem. Han forteller at han har opplevd 2020 som krevende, men at dette har frigjort tid til å eksperimentere og prøve ut nye ting. Du kan lese intervjuet med den finske fotografen på side 32.

Det å eksperimentere kan være enklere når det ligger begrensninger i bunn av prosjektene. Da landet stengte ned måtte alle landets studenter holde seg hjemme og undervisningen ble digital. Fotofagskolen og en rekke samarbeidspartnere søkte da Fritt Ord om midler til å invitere studenter og yngre fotografer til å bidra til prosjektet «Karantenekunst». I denne utgaven av Fotografi har vi plukket ut noen av bidragene som på forskjellige vis illustrerer hva som skjer med kreativiteten når begrensingene blir bortimot uoverkommelige. Resultatet kan du se fra side 62.

For redaksjonen går hverdagen tross alt noenlunde som normalt og vi vil gjerne takke Fritt Ord, Kulturrådet og Norsk Fotografisk Fond for støtte til utgivelsen av Fotografi, spesielt i et utfordrende år som 2020. Så håper vi at samfunnet sakte men sikkert åpner opp gjennom 2021 slik at hverdagen blir enklere, ikke bare for oss som jobber med fotografi, men for oss alle.

– Pål Otnes

4 Fotografi Send ditt beste bilde med temaet «Himmel» til [email protected], vi plukker ut et bilde i hvert nummer som presenteres på denne siden. Foto: Målfrid Sand LEICA. DAS WESENTLICHE.

Bernhard Spöttel med Leica SL2-S

LEICA SL2-S Det beste fra begge verdener.

Leica SL2-S er en perfekt løsning for alle som ønsker enestående ytelse - ikke bare til fotografier, men også til profesjonell videoproduksjon. Med en ny BSI-CMOS-sensor på 24 megapiksler og to separate opptaksmodus, ett for bilder og ett for video, representerer Leica SL2-S det beste fra to verdener. Sensor-shift-teknologien gjør det også mulig å ta flere bilder, hvorav åtte bilder blir beregnet til ett bilde som da får en firdoble oppløsning på 96 megapiksler. Leica SL2-S har en suspendert bildesensor, som gir en svært effektiv, multiakset bildestabilisering uansett hvilke objektiver man velger å benytte. Driftshastigheten er meget høy, noe som gir serieopptak på opptil 25 bilder per sekund i full oppløsning. I tillegg muliggjør videofunksjonen 10-bits 4K videoopptak i ubegrenset lengde. SL2-S setter dermed en ny standard for SL-systemet og fungerer som et utmerket alternativ til Leica SL2. Det toppmoderne kamerahuset er i solid metall og konstruert for å vare.

Se mer på leicastoreoslo.com

2020-12-18-Fotografi-Fotodotno-Leica.indd 5 18.12.2020 16:03 LEICA. DAS WESENTLICHE. Utstillinger

Norges Olympiske museum: Fotograf Arn- voldsomhet, homoseksuell lyst, politikk både Huhta er den 36. artisten som mottar prisen. finn Johnsen ga i 2013 ut boken «Gull» med i smal og bred betydning, fordi disse emnene Utstillingen står frem til 4. april. portretter av 112 norske olympiske gullvin- er nært knyttet til hans eget liv. Til en en viss nere, et prosjekt han jobbet med i nærmere grad er hans kunst en forlengelse av ham selv. The Finnish Museum of Photography: 30 år. Nå følger han opp dette arbeidet med Han beskriver også sine arbeider som møter Fotografiske visittkort var den helt store ny bok og utstilling; i månedene fra mai til mellom kropper. dilla rundt århundreskiftet 1800-1900. The november 2020 tilbakela fotografen 20.450 – Som kunstner bruker jeg kroppen min som Finnish Museum of Photography i Länsil- km i bil for å møte og portrettere 82 av våre en halvveis gjennomtrengelig membran som inkki i Ruoholah viser nå en utstilling med paralympiske gullvinnere. Resultatet «Best – filtrerer min historie, mine personligheter, og kort laget fra ca 1894 til 1920. Visittkortene 82 Paralympiske gullportretter» ble presen- bevarer dem inni meg. Resten renner gjen- viste stor kreativitet og humor i hvordan de tert for publikum i februar på Maihaugen i nom. – Jinbin Chen. Utstillingen står frem til portretterte ble fremstilt. Fordi disse visitt- Lillehammer. 28. mars kortene var mye rimeligere å produsere enn – Prosjektet tangerer klart både idrett, vanlige studioportretter var det mange flere idrettshistorie og kunstfeltet. Dets hovedin- Ars Nova: Utstillingen som nå vises i Turku, som hadde mulighet til å gå til fotografen og tensjon og sentrale tanke handler om likeverd: Finland, er med vinneren av den finske prisen få sitt portrett. De ble et sosialt fenomen og Å hedre våre paralympiske vinnere på lik «Young Artist of the Year». I 2020 gikk prisen ble delt ut til familie og venner, og satt inn i linje med de «vanlige» olympiske vinnerne. til Aapo Huhta som fotograferer virkelige ste- fotoalbum. Utstillingen står ut 2021. Kanskje er paralympikernes prestasjoner enda der og situasjoner. Men større enn de funksjonsfriske OL-vinnernes, bak hans dokumentaris- med deres store og profesjonelle støtteap- ke tilnærming ligger et parat, skriver Johnsen i forordet til boken. eksperimentelt nivå og Utstillingen står ut mai 2021. en dypere symbolikk. Utstillingen viser to Galleri K: Galleriet viser Espen Tveits utstil- omfattende serier hvor ling «I did it my way» Amerikareiser 87 / 90. kunstneren har reist Bernhard Spöttel med Leica SL2-S Espen Tveit fikk Statens reisestipend i 1987 langt for å undersø- og 1990. Pengene brukte han til å oppsøke ke fremmede miljøer. noen av de mest gjennomfotograferte stedene Block (2014–2015) ble i USA; Yosemite (Ansel Adams), Highway 1 fotografert i New York, LEICA SL2-S med Point Lobos (Edward Weston) og South og Omatandangole West (Paul Strand, William Clift) og mange (2016–2018) i Namibia. Det beste fra begge verdener. andre. Men han oppsøkte også ikke fullt så I utstillingen vises også fotograferte områder i nærheten av Dallas, og en tredje serie hvor foto- Leica SL2-S er en perfekt løsning for alle som ønsker enestående ytelse ikke minst gjorde han også en gatevandring grafen har rettet linsen - ikke bare til fotografier, men også til profesjonell videoproduksjon. i New York. Utstillingen består av 58 små mot sin egen familie. Med en ny BSI-CMOS-sensor på 24 megapiksler og to separate svart-hvite sølvkopier laget i mørkerom – en I disse nye verkene opptaksmodus, ett for bilder og ett for video, representerer Leica gammeldags utstilling, reisebilder fra forrige undersøker kunstneren, SL2-S det beste fra to verdener. Sensor-shift-teknologien gjør det århundre, hentet fra skuffen som nylig ble far, for- også mulig å ta flere bilder, hvorav åtte bilder blir beregnet til ett bilde – Jeg var ikke ute etter å utfordre «de store». eldreskap og de stadig som da får en firdoble oppløsning på 96 megapiksler. Leica SL2-S Jeg har mitt blikk og hadde mine opplevelser. skiftende forholdene har en suspendert bildesensor, som gir en svært effektiv, multiakset Noen bilder er uvanlige, andre er det ikke, mellom barn og foreldre. bildestabilisering uansett hvilke objektiver man velger å benytte. forteller Tveit. Utstillingen står frem til 27. Prisen «Young Artist Driftshastigheten er meget høy, noe som gir serieopptak på opptil 25 mars. of the Year» er en av de bilder per sekund i full oppløsning. I tillegg muliggjør videofunksjonen mest kjente kunstprise- 10-bits 4K videoopptak i ubegrenset lengde. SL2-S setter dermed en Galleri Vasli Souza: Den Oslo-baserte ne i Finland og tildeles ny standard for SL-systemet og fungerer som et utmerket alternativ kunstneren Jinbin Chen debuterte på fjorårets hvert år til en talentfull til Leica SL2. Det toppmoderne kamerahuset er i solid metall og høstutstilling. Chen er student ved Master- kunstner under 35 år. konstruert for å vare. studiet på Kunsthøgskolen i Oslo, og utstil- Prisen deles ut av Tam- lingen på Vasli Souza, «The Heimlichkeit of merfors kunstmuseum Se mer på leicastoreoslo.com the Home», er hans avgangsutstilling. og inkluderer et stipend, I den senere tid har han konsentrert seg om en museumsutstilling emner som blant annet omhandler kjønn, og en publikasjon. Aapo Unknown photographer, approx 1910-Finnish Museum of Photography

Nummer 2 — 2021 7

2020-12-18-Fotografi-Fotodotno-Leica.indd 5 18.12.2020 16:03 Aktuelt

Christian Houge på Buer Gallery: Gjennom Houge ønsker å få oss til å se et kjent land- – Fotografiene er abstraksjoner. Referansene hele sitt ettterhvert omfattende kunstnerskap skap på nytt og i dets opprinnelige form. som dukker opp kan være alt fra et likklede, et har Christian Houge utforsket forholdet Deler av Rhone-breen har blitt dekket med krigsherjet scenario eller en menneskekropp mellom mennesket og naturen, og ikke minst UV-beskyttende stoff for å hindre smeltingen. dekket av stoff. Kontrastene mellom det vi- hvilke miljømessige konsekvenser klimafor- For Houge fungerer isbreen som et mikrokos- suelt vakre og det totale forfall tiltrekker meg andringene har. mos av flere miljømessige utfordringer som forteller Houge. vi mennesker står ovenfor i dag, mens skoger I sitt nyeste prosjekt «Death of a Mountain» forsvinner, havet stiger og arter blir utryddet. Buer Galleri ble startet i 2020 har etablert seg har han sett på verdens isbreer, nærmere Houge benytter ofte panoramaformatet på som et visningsrom for norsk og internasjonal bestemt Rhone-breen i Sveits. Glasiologer en vellykket måte i sine bilder, noe som har samtidskunst. Galleriet ble startet av Tonje har lenge brukt de sveitsiske isbreene som blitt en signatur for hans arbeider. Det vide Buer og presenterer en kombinasjon av ulike en referanse for klimaendringene. Isen på formatet trekker tilskueren inn i motivene på kunstnere og uttrykk. I stallen finner man Rhone-breen trekker seg tilbake 40 meter i en estetisk og suggererende måte. Han har i fotografer som Morten Andersen, Katinka året og forskere advarer om at verdens isbreer dette prosjektet også jobbet med droner for å Goldberg, Maria Pasenau og Ola Rindal. vil forsvinne i løpet av de neste hundre årene gi et visuelt grafisk uttrykk. «Death of a Mo- Utstillingen vises fra 8. april til 4. mai. om ikke vi drastisk reduserer den globale opp- untain» har for øvrig blitt nominert til Leica varmingen. Oskar Barnack Award. www.buergallery.no

8 Fotografi oslofotokunstskole.no

Stillfoto fra Samtaler om trær - en film av Oda Balke Fjellang

Bli abonnent på Fotografi og få seks nummer i året sendt rett hjem til din postkasse. Bestill ditt abonnement på www.fotografi.no/abonner

Vi kan bøker

PRØV OSS – DU VIL IKKE ANGRE J. Andersson Trond Foto: Krohgvold: Morten • Lang erfaring • Rask levering • Evt førtrykksarbeid skjer i Norge • Produksjon i Baltikum, gir gode priser • Fornøyde kunder, se referanser på bokstavogbilde.no/referanser Fornøyde kunder Fornøyde • Vi leverer både små og store opplag, i digitaltrykk eller offset Stáhlich SRudolf Sandåker. Toralf • Be om pris, sjekk selv!

BOKSTAV OG BILDE as produserer bøker i alle opplag, formater og innbindingstyper!

www.bokstavogbilde.no • [email protected] • 41 31 77 22 Hermansen. Selvportrett Pål

Nummer 2 — 2021 9 PÅ TIDE Å FØLGE FOTODRØMMEN? Foto: Simen Ulvestad

Vi har utdanninger innen foto, innholdsproduksjon, og mediedesign!

I tillegg tilbyr vi ett energisk og kreativt studiemiljø, med forelesere som er aktive i bransjen!

SØKNADFRIST 29.APRIL | OPPSTART 25.AUGUST

BILDERNORDIC.NO

Ny toppmodell fra Sony: Så kom endelig Oppgradert Nanlite: Nanlite har etablert seg historien blitt utviklet med tanke på de kre- Sonys nye toppmodell A1. Sensoren leverer med fokus på LED-lys for filmprodusenter og vende forholdene som presse- og reportasje- 50,1 MP og opptil 15 trinns dynamisk om- innholdsskapere. Nå lanseres en oppdatering fotografer jobber under. For eksempel hadde fang. ISO-området er på ISO 100-32000, og for Forza 300, som er ett av produsentens Leica 250, lansert i 1933, en filmkassett som kan utvides til ISO 50-102400. mest populære LED-lys. Lampen leverer rommet hele 250 eksponeringer. I 1956 ble fargetemperaturer fra 2700K til 6500K, inklu- Leica MP sluppet, en Leica M3-variant som dert dagslys (5600K). Lampen kan dimmes var utstyrt med Leicavit hurtigfremtrekk. Det og har en solid CRI- verdi (i gjennomsnitt var de anerkjente fotografene Alfred Eisen- 96) og TLCI (i gjennomsnitt 98). Dette nye staedt og David Douglas Duncan som hadde tillegget til Forza-sortimentet er ett av de mer vært pådriverne for denne funksjonen. anvendelige LED-lysene som er tilgjengelig Leica M10-P Reporters ripebestandige over- på dagens marked. Forza 300B er designet flate er laget av kevlar. Dette er et ekstremt for bruk i både studio og ute i felt. Belys- sterkt syntetisk materiale som blant annet ningen kan betjenes enten med den inklu- brukes i produksjon av skuddsikre vester. derte AC-adapteren eller to 14,4V V-mount batterier.

Undervannsdrone fra Chasing. Nye Chasing M2 Pro har åtte vektdrevne motorer som lar den gjøre bevegelser i alle retninger. Sammen- Kameraet støtter multieksponering opptil 16 lignet med Chasing M2 er M2 Pro-motoren bilder, som kan kombineres for å skape bilder oppgradert med 50% og maksimal hastighet med opptil 199 millioner piksler. er nå fire knop, dybden er 150 meter og mak- For filmentusiastene er det gode nyheter at simal horisontal radius er på 400 meter. Den kameraet gir mulighet for 8K 30p-filmopptak er kompatibel med tilbehør som gripeklo, med AF-funksjoner som sporing i sanntid flomlys, lasermåler, fjernkontroll, dokkingsta- og avansert øye-sporing. 8K-opptak passer sjon, ekkolodd med mer. også til fleksibel 4K-redigering. A1 støtter Chasing M2 Pro har innebygd 4K-video og Den spesielle teksturen er gripevennlig og 4K-filmopptak med høy bildehastighet på 12-megapiksel EIS-bildestabiliseringskamera, gjør kameraet behagelig å holde i. Fargen er i opptil 120 b/s. 4000 lumen LED-lys, avtakbart batteri og utgangspunktet sort som etterhvert gradvis vil Forøvrig finner vi igjen en rekke kjente funk- Micro SD-minnekort. Selve dronen er laget lysne til liknende farge som topp- og bunn- sjoner som touch-skjerm, doble kortplasser av kompakt aluminiumlegering og veier min- platen når kameraet eksponeres for naturlige og forsegling mot støv og fukt. Prisen vil ligge dre enn seks kilo. UV-stråler. rundt 80.000 inkl.mva. Profesjonelt videokamera fra Canon: Det Fujifilm krymper GFX100: Fujifilm tar grep nye Canon XA45 med 20x optisk zoom har og reduserer både størrelse og pris kraftig 1⁄2.3-type CMOS-sensor og tar opp i 4K med denne varianten av mellomformatkame- UHD eller full HD XF-AVCog MP4-kode- raet GFX100. I den nye, kompakte modellen ker. Med en vekt på cirka 730 gram er XA45 Fujifilm GFX100S presses en mellomfor- et kompakt og lett 4K UHD-videokamera. matssensor på 100 megapixler inn i et hus XA45 er et nivå opp fra XA15 og XA11 og som er tilsvarende størrelse som de fleste full- har opptak i profesjonelt XF-AVC-format formatskameraer. Huset har en sensor på 43,8 med mulighet for integrering i profesjonelle x 32,9 mm, en fem-akset bildestabilisering arbeidsflyter med ekstra metadata. Videoka- og 4K-video med muligheten for 12bit Raw meraet støtter 4K UHD XF-AVC og full HD via HDMI. Alt dette pakket inn i et kamera- med maksimum bithastighet på 160 Mbps hus som veier 900 gram. Noe har blitt ofret ved 25,00P og 45 Mbps ved opptak i full for å få ned størrelsen såpass mye. Søkeren Klassisk fra Leica: Som en del av 40-årsjubi- HD. 2020 ble året da livestrømming virkelig er enklere, vertikalgrepet er borte og det er leet til Leica Oskar Barnack Award lanseres gjorde sitt inntog og med 3G-SDI-utgangen noen endringer i de fysiske kontrollknappene. nå en spesialmodell av Leica M10. Spesial- på XA45 er det problemet løst. Med både GFX100S er forøvrig værbestandig, utstyrt utgaven Leica M10-P Reporter er en hyllest SDI- og HDMI-utganger kan XA45 dess- med to SD-kortspor som støtter UHS-II og til de store reportasjefotografene og kun 450 uten enkelt integreres i en rekke oppsett for lader nå kameraet direkte via USB-C-kon- enheter vil bli produsert på verdensbasis. livestrømming. takten. Mange av Leicas kameraer har opp gjennom

Nummer 2 — 2021 11 Mitt utstyr: Mirjam Stenevik

– Hvem er du? talt eller analogt. Mitt favorittkamera er utan – Hva er ditt beste fotograftriks? – Eg var i utgongspunktet illustratør men foto tvil Fujifilm GF670, med Mamiya 7 på ein god – Det må vere noko eg prøver å bli bedre på tok meir og meir over, og for fire år sidan vart andreplass. Eg liker å ha minst mulig utstyr sjølv: å spør andre når du lurer på noko. Sjølv eg endeleg utdanna fotograf. Dette er andre med meg og bruker som oftast kun normalob- om det verkar dumt eller rart - berre spør! Og året eg jobbar fulltid som frilanser, panikken jektiv. Og så har eg alltid Olympus Mjuu i jak- så prøver eg å legge janteloven på hylla før kjem og går, men håpet består… eller noko. kelomma, berre på gøy. eg går ut, det er heilt sprøtt kor mykje tid me har kasta vekk på det tullete opplegget der… – Hva har du i bagen? – Hva er din beste opplevelse med å være no more! – Det kjem litt an på kva eg jobbar med, men fotograf? stort sett er det eit mellomformat, anten digi- – Når eg møter folk eg ikkje kjenner og dei – Hva liker du best å drive med når du ikke stoler på meg umiddelbart, og fortel ærleg om jobber? livet sitt, det liker eg. Og når eit bilde eg har – Då liker eg å gå tur i skogen med hunden tatt skaper ein link eller ein samtale mellom min, lese, skrive eller male. Eg har sjølvsagt nokon som ikkje har snakka saman før, blir sett altfor masse film og seriar det siste året, eg lykkeleg. Men det beste må vere når vilt men har ambisjonar om å bruke litt meir av framande kjem opp til meg og snakkar til meg tida på å spele gitar og å bli flinkare til å lage som om me har kjent kvarandre heile livet. Det mat. sluttar aldri å overraske meg kva eit bilde kan gjere med folk! – Hvem inspirerer deg? – Vener, andre kunstnarar og fotografar. Og – Hva er din verste opplevelse som fotograf? ikkje minst gode forfattarar og skribentar! – Det må vere når det oppstår kommunika- Eller folk som er engasjerte i viktige ting som sjonsfeil, men det er heldigvis lenge sidan klimakrisa og menneskerettane. Og sjølvsagt sist… eller når utstyret sviktar heilt, då mister niesene og nevøane mine, som eg skulle yn- eg fort sjølvtilliten. No har eg alltid med meg skje eg kunne leike med kvar dag. ductape og eit backup-kamera, for å sei det slik. – Hva er din største drøm? – Å kunne leve av å vere fotograf, utan å job- – Hva tar du alltid med deg på jobb utenom be meg i hel. Finne ein sunn balanse mellom kameraet? personlege prosjekt og meir kommersiell jobb. – Ekstra batteri, film og teip x 2. Müslibar, vatn, Og så har eg ein plan om å kunne leve utan smertestillande, notatbok og noise cancelling jantelov, ein vakker dag. headset.

12 Fotografi Nummer 2 — 2021 13 Mikael Jansson: Med haukeblikk tekst: Pål Otnes portrett: Magnus Bergqvist

Mikael Jansson startet sin karriere som duksjoner for klienter som Vogue, Har- fotograf hjemme i Sverige, men på 80-tal- per’s Bazaar og Louis Vuitton. Tross en let dro han til New York fast bestemt på global pandemi ble det i høst en utstilling å få innpass som assistent hos Richard på galleriet CF Hill i Stockholm og vi tok Avedon. Og slik ble det. en prat med Jansson om hans tanker I dag er han en av verdens mest et- rundt utstillingen og om eget virke som terspurte fotografer og gjør store pro- fotograf.

14 Fotografi Nummer 2 — 2021 15 pål otnes: Du er mest kjent som motefotograf siden gjør du de glamorøse moteserie- grunnen for Daria-serien var en jobb jeg men har jobbet med portrettsjangeren ne, og på den andre siden de klassiske gjorde for Interview Magazine, hvor fem- gjennom hele din karriere. Hva er det sort-hvitt-fotografiene, gjerne med en seks fotografer ble invitert til å gjøre en med portrettet som fascinerer deg? skandinavisk undertone i dem. I hvilken personlig serie. Jeg valgte da å gjøre mikael jansson: Forklaringen er nok at jeg liker grad har din svenske bakgrunn påvirket denne serien med Daria. Vi hadde jobbet selve møtet. Jeg var tidlig fascinert av ditt fotografiske uttrykk? mye sammen tidligere og brukte den portrettfotografiet og fotografer som mj: Min bakgrunn har påvirket mitt fotografi svenske skjærgården som location, noe Edward S. Curtis, August Sander, Car- i stor grad, og på flere måter. Naturen som gir mye av den følelsen du refererer tier-Bresson, og selvfølgelig Richard har alltid stått i sentrum av mitt fotografi til. Noen år senere ble også serien til en Avedon og Irving Penn. Jeg glemmer og jeg var alltid ute i skogen for å foto- utstilling hvor 24 av bildene ble vist på aldri når jeg for første gang så «Barna grafere naturen og fuglene da jeg var CF Hill i Stockholm. fra Cusco» av Irving Penn på Galleri liten. Vi var også mye ute i skjærgården, Camera Obscura i Stockholm på 70-tal- og siden vi hadde båt var vi alltid ute på po: Du jobber også med personlige pro- let. Magisk! havet. sjekter, fra racerbiler til akt og holo- Jeg ble også fascinert av håndverket, Fortsatt har jeg et stort behov for å caust-overlevende. Er det viktig for deg å mørkeromsarbeidet, fremkallingen og være nær naturen og denne relasjonen kunne dykke ned i disse prosjektene? kopieringen. Også de ulike teknikkene er en stor inspirasjonskilde til mine bil- mj: Jeg har alltid jobbet med portretter pa- gjorde inntrykk på meg, som for eksem- der. Jeg må også nevne at Bergman har rallelt med mine kommersielle oppdrag, pel palladium platinum-printing som jeg påvirket meg rent visuelt, med renheten og dette har vært veldig viktig for meg. selv også skulle jobbe med senere. og enkelheten i bildene – og også vemo- Men det var først med serien «Speed det. of life» at jeg bestemte meg for å jobbe po: Det er tydelig at det ligger mange klas- med et eget prosjekt over lengre tid. Jeg siske referanser i ditt arbeid, er det andre po: Din ikoniske serie med Daria Werbowy fotograferte i en periode på fire år og fotografer som var viktige for deg når du er kanskje den serien som tydeligst viser det var veldig givende både som pro- startet som fotograf? denne referansen til Bergman og hans sjekt og tema. mj: Det var mange som inspirerte meg, men visuelle univers. Kan du fortelle litt om Det var også givende mentalt, det å ikke om jeg må nevne noen så må det bli serien? ha noen oppdragsgiver eller noe tids- klassiske fotografer som Edward Wes- mj: Disse referansene ligger mer i mine press på når alt skulle være klart. Jeg ton, Paul Strand, Walker Evans, Brassaï gener enn at jeg spesifikt valgte å skape hadde heller ikke et klart bilde av hvor- og André Kertész. et Bergman-univers. Jeg har egentlig dan alt skulle bli til slutt, det fikk lov til fotografert lite i Sverige de siste årene, å vokse frem underveis. Til slutt ble det po: Når man ser gjennom ditt arbeide så men har alltid tilbrakt somrene her og da en stor utstilling med 104 bilder og bok. ligger det en dualitet der. På den ene gjort enkelte redaksjonelle jobber. Bak- Hele prosjektet ble en «eyeopener» kan

16 Fotografi man si, hvor jeg innså hvor viktig og sti- 2020. Tidligere utstillinger ved galleriet primære å ha fokus på hva du vil at bildet mulerende det er å gjøre slike prosjekter. har vært suiter, som Daria-serien og skal uttrykke, og ikke prate om kontrast Speed of Life, så denne gangen ønsket og alt det andre tekniske rundt bildet. po: Bortsett fra mangel på tidsfrister og opp- jeg å vise fotografier som ikke hadde en dragsgivere, hvordan skiller en slik pro- direkte tilkobling til hverandre. po: Det siste året har vært krevende for man- sess seg fra dine kommersielle jobber? ge fotografer. Hvordan har pandemien mj: Den største forskjellen er antall mennes- po: Du viste en rekke platinum-prints i utstil- påvirket deg og ditt arbeid? ker. Når jeg jobber kommersielt kan det lingen. Hva er det med denne prosessen mj: Det har selvfølgelig påvirket meg. De være opp til 50 personer involvert, men som fascinerer deg? fleste oppdragene jeg gjør er rundt om når jeg gjør personlige prosjekter er det mj: Som jeg nevnte så er håndverket viktig kring i hele verden, og det lar seg ikke kun meg og en eller to assistenter. Når for meg og jeg har selv laget plati- gjøre nå. Men om man skal se positivt på jeg først står bak kameraet er ikke for- num-kopier siden 90-tallet. Prosessen det så har jeg hatt tid til å planlegge nye skjellen stor, det handler uansett om et er utrolig komplisert og tidkrevende men prosjekter. Og så har det blitt tid til to møte mellom meg og den personen jeg resultatet er verd innsatsen. Det er en utstillinger på CF Hill her i Stockholm. fotograferer. gammel prosess som har eksistert siden 1860-tallet, og i tillegg til å være sykt po: Når verden åpner opp igjen, tror du po: Midt i corona-pandemien hadde du en vakre er printene også mer holdbare enn denne tiden med pandemi, lockdown og stor retrospektiv utstilling på CF Hill Art sølvgelatin-kopier. usikkerhet har endret dine tanker rundt Space i Stockholm. Kan du fortelle litt om fotografiet på noen måte? bakgrunnen for utstillingen? po: Hvor viktig er det å være «hands on» i mj: Nei, jeg tror ikke det. Når dette går over mj: Jeg hadde i lang tid jobbet med en stor prosessen med å lage kopier? kommer det meste gå tilbake til slik det utstilling for et museum som ikke ble noe mj: Alt er annerledes i dag enn da jeg begyn- var. Business as usual! av. Jeg var midt i prosessen og hadde te og alt var analogt. Selv om jeg i dag allerede jobbet i et år med å finne frem jobber mest digitalt har jeg den analoge www.mikaeljansson.com materiale fra arkivet. Det føltes viktig for tankegangen i bakhodet og følger pro- meg å ikke stoppe helt opp på grunn av sessen med haukeblikk. For meg er det pandemien, så jeg foreslo for Michael utenkelig å ikke være «hands on». Elmenbeck ved CF Hill at vi kunne vise utstillingen der. po: Tidlig i din karriere kopierte du for Ric- Han tente på ideen og jeg produserte 33 hard Avedon, hva lærte du av ham? fotografier til utstillingen. Men jeg vil ikke mj: Det viktigste jeg lærte av Avedon var det kalle utstillingen retrospektiv selv om det å betrakte personen i bildet og hva han er arbeider der som spenner fra 1994 til eller hun uttrykker. Som fotograf er det

Nummer 2 — 2021 17 Isabella Rossellini, New York 1998. Platinum paladium-print på aluminium.

18 Fotografi Gary Oldman # 1, Brooklyn 2017. Platinum paladium-print på aluminium.

Nummer 2 — 2021 19 Naomi Campbell, London studio 2018. Sølv gelatin-print montert på aluminium.

20 Fotografi Over: Wiz Khalifa smoking, New York 2011. Sølv gelatin-print på aluminium. Neste oppslag: Iggy Pop, Miami studio #3 2010. Platinum paladium-print på aluminium.

Nummer 2 — 2021 21 22 Fotografi Nummer 2 — 2021 23 Daria, The Archipelago series # 1. Sverige, 2014. Sølv-gelatin-print på aluminium.

24 Fotografi Daria, The Archipelago series # 21. Sverige, 2014. Sølv gelatin-print på aluminium.

Nummer 2 — 2021 25 Daria, The Archipelago series # 16. Sverige, 2014. Sølv gelatin-print på aluminium.

26 Fotografi Over: Daria, The Archipelago series # 2. Sverige, 2014. Sølv-gelatin-print på aluminium. Neste oppslag: Daria, The Archipelago series # 4. Sverige, 2014. Sølv gelatin-print på aluminium.

Nummer 2 — 2021 27 28 Fotografi Nummer 2 — 2021 29 Mitt viktigste bilde: Monica Strømdahl

30 Fotografi «Last night at The Admiral Nelson pub», – Hva er kodeordet? Falmouth, England, 2004. – Svart, sa jeg. Feil, svarte mannen i døra. – Now Piss Off!

Nummer 2 — 2021 31 32 Fotografi Aapo Huhta: Et øyeblikk i tiden

tekst: Pål Otnes

Nummer 2 — 2021 33 I 2020 mottok Aapo Huhta den finske pri- ble det emosjonelle bakteppe for dette fri oss fra disse grensene, vi skaper dem sen «Young Artist of the Year», en pris som arbeidet. Men spørsmålet er hvordan hele tiden ved å definere hvem vi er. henger høyt i vårt naboland. Og det kunne man kan uttrykke dette gjennom et fo- po: Hvordan er din arbeidsprosess når du går ikke ha vært mer velfortjent. Siden han tografi. Jeg har fortsatt ikke et godt svar i gang med et nytt prosjekt? ferdigstilte sin master ved Aalto University på dette, men kanskje det finnes temaer ah: Jeg er veldig dårlig til å utvikle en idé of Arts and Design har den produktive fo- eller ideer som man bare kan finne ut av eller et konsept, for så å utføre det. For tografen gitt ut to bøker og hatt en rekke når man mentalt er i en spesifikk modus? meg føles det som å følge en matema- utstillinger. Vi tok en prat med Aapo som i På en annen side handler mange av foto- tisk formel. Det å beholde mystikken i høst besøkte både Nordic Light og fotogal- grafiene fra denne serien om fotografiet prosessen er essensielt, det å ikke helt leriet Vasli Souza med prosjektet «Omatan- i seg selv og de begrensningene som vite hva jeg driver med i begynnelsen dangole». ligger i dette mediet. av et prosjekt. Den finske maleren Elina Merenmies beskriver noen ganger sin po: På hvilken måte? prosess som om malerens hånd har sin pål otnes: Første gangen jeg la merke til ditt ah: Jeg har alltid vært mer interessert i det egen vilje, og at eieren av hånden må arbeid var da du vant «Young Nordic Pho- å klart definere det visuelle uttrykket, respektere den. Man må la hånden gjøre tographer of the Year Award» med påføl- enn av hva fotografiene mine har handlet sin jobb. Først etterpå kan man forstå gende utstilling på Fotografiska i Stock- om. Det er i utgangspunktet ikke mulig hva hånden har skapt og hva arbeidet holm. Siden den gang har du vært svært å separere disse to aspektene, men det handler om. Dette synes jeg er en vakker aktiv med flere bøker og utstillinger både er mulig å fokusere på hvordan noe er måte å beskrive prosessen på! Jeg liker her i Norden og internasjonalt. Hvordan presentert. I denne sammenhengen er å tenke på prosessen bak det å skape vil du selv beskrive de siste fem årene? jeg nok ikke en dokumentarist. Mye av et fotografi på samme måte, jeg lærer aapo huhta: Det har skjedd mye de siste årene, grunnen til at jeg fotograferer er fordi at om prosjektet underveis og det finner både personlig og fotografisk, og på en selv om livet er kaotisk av natur, så er det sin form først når det ferdigstilles. Men måte virker det som vinden nå har snudd fortsatt mulig å skape fotografier som denne måten å jobbe på er langsom og i hele verden. Jeg tror at min generasjon, er en komplett illusjon av livet. Og selv prosessen er full av usikkerhet. Det kan som har vokst opp her i Norden, har opp- om avbildningen er annerledes enn den være ganske tungt å jobbe slik, men jeg levd verden som et sted hvor nysgjerrig- verden vi ser rundt oss, så kan jeg si at i håper og tror at belønningen kommer til het, empati og samarbeid er viktige verket lite øyeblikk, da fotografiet ble tatt, så slutt. tøy for å forstå det som skjer rundt oss, var alt nøyaktig slik som det er avbildet i og at dette har definert vårt forhold til fotografiet. po: Corona-epedemien har påvirket oss alle våre omgivelser. Vi har hatt muligheten til på forskjellig vis, hvordan har du opplevd å oppleve verden gjennom Erasmus-pro- po: Både din første bok «Block» og ‹Omatan- denne tiden? grammet, utvekslingsstudier, brev-venner dangole› har en ganske mørk og dysto- ah: Nesten alt har blitt avlyst eller utsatt. Det og billige reiser. Det å utforske verden pisk undertone. Er bildene dine en kritikk føles rart og miste horisonten livet, jeg og møte nye kulturer har vært noe vi kan av tiden vi lever i? tror vi alle opplever dette i større eller lære av og dele videre. ah: Mange sier det, særlig om «Block», og mindre grad nå. Dette er selvfølgelig en privilegert måte å jeg føler det samme. Men for meg er se verden på, og alle har nok ikke samme begge bøkene av mer personlig karakter po: Bruker du tiden på et nytt prosjekt? erfaringer rundt dette som jeg har. Men og min intensjon har i utgangspunktet ah: Jeg er ikke helt sikker ennå men jeg det å studere og utvikle en spesifik måte ikke vært politisk. fotograferer mye og prøver ut nye ting. å fotografere på har i stor grad vært La oss håpe noe fornuftig kommer ut av påvirket av denne tiden preget av tillit, po: Du gjør også redaksjonelle oppdrag for det… optimisme og nysgjerrighet. blader og tidsskrifter som The Guardian, Samtidig har det vært rom for forvirring Financial Times og Businessweek. Vil du www.aapohuhta.com og usikkerhet, noe som gir plass for at si at også ditt kunstneriske fotografi har det uventede kan skje. I disse fem årene røtter i det dokumentariske? har jeg fokusert på bokproduksjon og Ah: Det stemmer at jeg har en bakgrunn i mitt eget fotografiske uttrykk. Samtidig dokumentarfotografiet, og jeg tror at alt har jeg gjort ferdig min master, blitt eldre, jeg gjør fotografisk sett er basert på en blitt far, jobbet mye – og alt dette har refleksjon rundt hva som er sant og ikke endre mitt perspektiv på livet generelt. i et bilde. Men det journalistiske bildet er i bunn og grunn funksjonelt og har ingen po: I høst ble ditt arbeid vist både på Nordic ting med kunst og gjøre. Det er i alle fall Light i Kristiansund og på Vasli Sousa i slik jeg ser det. Oslo. Kan du fortelle litt om hva du viste po: Er grensene mellom de ulike sjangerene i der? ferd med å viskes ut? Er det en konstruk- ah: Jeg viste deler av serien «Omatandan- sjon som hører fortiden til? gole» som er min siste bok. Den kom ah: Det dukker alltid opp nye grenser nå de ut i slutten av 2019 og er en personlig gamle viskes ut. Jeg tror at de ulike miljø- dokumentar, en retreat fra mitt liv i Fin- ene kan være proteksjonistiske i forhold land, fotografert mellom 2016 og 2018. til hva man setter pris på, eller ikke setter Jeg gikk gjennom en tung periode i livet pris på, så det er bra å riste litt i de vante hvor mye endret seg, og det å forsøke å forstillingene en gang i blant. Samtidig er holde ut i ruinene av min egen livshistorie det viktig å huske på at vi aldri klarer å

34 Fotografi Nummer 2 — 2021 35 36 Fotografi Nummer 2 — 2021 37 38 Fotografi Nummer 2 — 2021 39 40 Fotografi Nummer 2 — 2021 41 42 Fotografi Nummer 2 — 2021 43 44 Fotografi Bøker: Terje Abusdal tekst: Julie Lauritzen portrett: Giulia Mangione

«Jeg har ofte en bok i tankene når jeg be- andre eller noe han plutselig kommer over i – Et av dem var; om du ikke har deadline, gynner på et prosjekt». bøker. skaff deg en! Det er et glimrende råd. Så fort – Jeg leser mye og prøver å sette meg inn jeg har en forpliktelse følger gjerne motivasjon Fotografi har tatt en prat med Terje Abus- i tematikken. Ut ifra dette kommer idéene til og drivkraft etter. Det kan for eksempel være dal om prisen «Årets Vakreste Bok», om fotografier underveis. Så fotograferer jeg og det å skrive for å forstå egne prosjekter og prøver meg frem til et visuelt uttrykk som pas- om fotoboken som format. ser. Det er mange som prøver å skape seg en stil og som rendyrker den i tredve år, men jeg har aldri klart å fokusere på den måten. Når Førsteinntrykket er at Abusdal virker som en jeg har lært meg en ting, så synes jeg det er mann som ikke er spesielt stresset, men som gøy å gå videre til noe nytt. En av måtene jeg heller tar ting som de kommer og lar de utfol- har gjort det på er å bytte kamera hver gang, de seg i et naturlig tempo. Etter hvert som vi for å prøve å få til et annet visuelt uttrykk. prater viser det seg at det er den samme til- Abusdal er en nysgjerrig person som hele nærmingen han har til sine egne prosjekter. tiden tester ut nye ting. Han jobber ofte med Abusdal vet ofte tidlig i prosessen om flere prosjekter parallelt, og de strekker seg prosjektet blir en bok eller ikke – og veien til gjerne over flere år. I denne intuitive arbeids- «Slash & Burn» (2018) ferdig prosjekt tar tid. prosessen er det å skrive om egne arbeider blitt et viktig verktøy. – Å skrive om egne prosjekter hjelper veldig en liten utstilling, et stipend eller lignende. Jeg mye i prosessen for å kontekstualisere arbei- har ofte en bok i tankene når jeg begynner dene. Noen ganger ligger det i ubevisstheten på et prosjekt, men selve bokavtalen kommer og kommer til syne gjennom teksten jeg skri- senere. ver. Dette er en måte å jobbe på som etterhvert har blitt veldig viktig for meg. Det utvidede dokumentarbegrepet Å jobbe målrettet med et prosjekt over Abusdal er kjent for å utforske grenselandet flere år, fra idé til ferdig bok, kan by på ulike mellom fakta og fiksjon for å fortelle sine his- utfordringer. For Abusdal er en av de største torier. Men dette krysningspunktet eksisterer utfordringene med å jobbe alene, og uten ikke uten potensielle fallgruber. For hvordan forpliktelser, at det skaper rom for en del pro- jobber Abusdal med å klargjøre hva som er «Hope Blinds Reason» (2019) krastinering. Som den driftige og leseglade fakta og hva som er en subjektiv fremstilling? typen han er, refererer Abusdal til spesielt én – Det er viktig at fotografiene ikke sees helt ting som har hjulpet han med å styre rundt alene. Jeg føler et ansvar for å formidle his- Nysgjerrighet som drivkraft prokrastingeringen; sosiolog, forfatter og tid- toriene på en forsvarlig måte, og derfor følger Det begynner ofte med en liten ting. En idé ligere statsråd for Arbeiderpartiet Gudmund det med mye tekst til både bildene og ofte i eller et konsept, en historie han hører om fra Hernes' liste med tips for skribenten. selve boka.

Nummer 2 — 2021 45 Fra boken «Hope Blinds Reason».

Et godt eksempel på dette er boken «Slash «Hope Blinds Reason», som ble publisert i bestad. Når de er ferdige tar Flemming seg & Burn» (2018), om Skogfinnenes kultur og his- 2019, er en visuell dagbok fra flere reiser langs av resten og sender Abusdal design-filer for torie. Abusdal forteller at det eksisterte mange elven Ganges i India. Ettersom fotografiene er godkjenning underveis, før de begge møtes for misforståelser tilknyttet skogfinnene og det strippet for kulturelle og geografiske kjenne- trykking hos Narayana Press i Danmark. var viktig for ham å ikke forsterke disse. Han tegn, er India kun et tilfeldig oppholdssted for – Gösta har holdt på med dette i snart 30 samarbeidet derfor tett med Norsk Skogfinsk bokens handling, forteller Abusdal. år, så jeg stoler fullt og helt på ham, forteller Museum og faglig rådgiver Birger Nesholen, Når jeg spør om han kan fortelle litt mer om Abusdal. – Hovedutfordringen min er å redige- som kvalitetsjekket fakta og bidro selv med en bokens tematikk, sukker han og smiler vemo- re eget materiale. Jeg synes det er vanskelig tekst bakerst boken. Det er en av fordelene dig gjennom skjermen foran meg. å forholde meg objektivt til fotografiene. De er ved bokformatet, forteller han. – Må jeg? Hehe. Det handler om kjærlighet ofte ladet med minner og historier knyttet til – Boken har du mer kontroll på når det og tap, kan vi ikke bare si det? Den er inspirert tidspunktet de ble laget på. Derfor er det fint å gjelder formidling av hele historien, fordi alt av av tanken om å kunne jobbe seg gjennom en ha med seg en utenfra som kan se bildene for innhold er tilgjengelig. På en utstilling kan det vanskelig opplevelse gjennom en kreativ pro- det de er. jo hende at folk tar en kjapp tur innom for å sess, en slags kreativ katarsis – sjelens rensel- se på bildene men ikke lese teksten. Det kan se fra det sanselige. www.terjeabusdal.com være en potensiell utfordring, da får de jo kun I 2020 mottok Abusdal, sammen med med seg halve historien. designer Gösta Flemming, gull for boken i kategorien artist books i konkurransen Årets Kjærlighet og tap Vakreste Bøker. Deres samarbeid starter når Ikke alle prosjektene til Abusdal beveger seg bildene er klare. Da ser de på format, papir og mellom fakta og fiksjon. Hans nyeste bok bildesekvens hjemme hos Flemming i Greb-

46 Fotografi 2-årig høyere yrkesfaglig utdanning innen

foto: Sigrid Tveiten www.fotofagskolen.no

Nummer 2 — 2021 47 Bøker: Omtaler

NO. SUPERHERO Ole Marius Jørgensen

Ole Marius Jørgensen fant tidlig sin egen stil. Fotografens tid- GOOD WIFE, WISE MOTHER lige arbeider kan minne om Gregory Crewdson, men han sier Anne-Stine Johnsbråten selv han ikke kjente til Crewdson den gang. Han henter derimot sin inspirasjon fra blant andre Edward Hopper, men også film- «Siden jeg ikke likte jobben min noe særlig, så var jeg heldig som skapere som David Lynch og ikke minst Alfred Hitchcock. kunne gifte meg og si opp jobben, for å bli husmor og oppdra Jørgensen jobber hovedsaklig i serier med iscenesatte mine to barn.» bilder – han er en glimrende historieforteller. Ikke så rart kanskje, med en solid filmutdannelse i bunnen. Nå har han samlet Over en periode på fem år reiste Anne-Stine Johnsbråten til noen av sine beste serier fra karrieren i bok «No. Superhero». Japan i flere omganger for å dokumentere kvinner i det japan- Tittelserien «No. Superhero» var den som satte Jørgensen på ske samfunnet. Johnsbråten har tidligere gjort flere prosjekter fotografikartet i 2014. Jørgensens fascinasjon for superhelter på kvinner og deres roller, forventninger og muligheter i sam- i barndommen ble til et morsomt og lekent prosjekt. Men su- funnene de lever i. perheltbildene har også mye mystikk og mørke undertoner i Hennes blikk på Japan er i denne sammenhengen interes- seg, noe som går igjen i alle hans fortellinger. I neste kapittel, sant. I et samfunn hvor kvinner naturligvis søker likestilling, står «Space Travels» fra 2015-2017, reiste Jørgensen og en kompis de tradiskjonelle kjønnsrollene fortsatt sterkt. Denne segrege- Norge rundt med en romdrakt i bagasjen. ringen forsterkes av en samfunnsstruktur hvor mange kvinner «Vignette of a Salesman» fra 2016-18 følger en ansiktsløs opplever det som utfordrende å både oppdra barn og være omreisende selger på hans ensomme reiser – bildene gir asso- yrkesaktive. Resultatet er at det fortsatt primært er kvinnene siasjoner til«En handelsreisendes død» av Arthur Miller. Siste som trer tilbake fra arbeidslivet for å ta seg av familie og barn. kapittel er fotografens nyeste serie, «A long forgotten noctur- I denne boken blir vi presentert for mange perspektiver på ne» fra 2018-19, med tydelige referanser til nasjonalromantik- temaet, fortalt av kvinnene selv. Boken er rikt illustrert med kens malerier. Jørgensen foretrekker å fotografere i skumrin- Johnsbråtens dokumentariske blikk, hvor vi både får servert gen, i blåtimen – det er da mystikken kryper frem forteller han. portretter av kvinnene som er intervjuet, samt innblikk i den En fornøyelig bok. moderne japanske familie-hverdagen.

Kristin Skåmedal Pål Otnes

80 sider 132 sider 170 x 230 mm 245 x 159 mm NHP Publishing Journal

48 Fotografi POST VITAM Einar Sira

Dødens plass i kunsten er like naturlig som dens plass i livet, og innen fotografiet har en rekke fotografer latt seg fascinere av dødens estetikk. En av disse er Einar Sira som har brukt 10 år på sitt prosjekt «Post Vitam». Men der fotografer som Andres Serrano og Joel-Peter Wit- kin i større grad oppleves sjokkerende og groteske, finner Sira AMA et utrrykk som i større grad estetisererer temaet. Og selvfølge- Nina Poppe lig med den distansen som følger med når man dokumenterer fugler, dyr og planter, og ikke mennesket selv. I denne boken tar Nina Poppe oss med til et sted i Japan hvor Prosjektet startet ved at fotografen i sin egen hage fant en kvinner lever av å dykke etter Abalone, store spiselige sjøsne- død fugl som han fotograferte i en periode på 18 måneder. I gler, en praksis som anslås å være opp til to tusen år gammel. forskjellig type lys, årstider og stadier av oppløsning fikk foto- Selv i dag følger Ama-dykkerne den tradisjonelle metoden; grafiene forskjellige uttrykk. Denne langsomme prosessen ble avhengighet til egen lungekapasitet og minimalt med utstyr. overført på andre typer planter og dyr, og slik vokste prosjektet Majoriteten av ama-dykkerne langs den japanske kysten er seg stadig større. kvinner. Grunnen til dette er antatt å være en tro på at kropps- Boken «Post Vitam» er kronen på verket, en stor samling fettet distribueres annerledes hos kvinner enn hos menn, som fotografier fra et omfattende prosjekt. Boken er delt opp i tre igjen betyr at kvinnene lettere holder varmen og kan tilbringe seksjoner, der dyr, fugler og planter har fått hvert sitt kapittel. lengre tid i kaldt vann. Gjennomsnittsalderen til dykkerne ligger Det imponerende med boken er ikke bare omfanget, men også på 60 år og gjennom boken får vi et innblikk i deres daglige liv. det gjennomgående utrrykket som binder det hele sammen. Vi ser kvinnene i aksjon i havet og besøker Amagoyaene – hyt- Håndverket imponerer, og fotografiene er befriende varierte. tene der dykkerne sover, spiser og varmer seg mellom slagene. Det å kunne finne det vakre i alt er en kunst i seg selv, og her Det er en lavmælt, men svært vakkert produsert bok. Å bla i kan man fort finne seg selv fordypet i avbildninger av involler, den føles litt som en portal inn til et stadig svinnende samfunn knokler og fjær. drevet av kvinner og formet av en livsstil som har holdt ut i år- Boken kommer kun i et opplag 150 eksemplarer, inkludert hundrer. en print, som kan bestilles direkte fra fotografen.

Julie Lauritzen Pål Otnes

88 sider 258 sider 195 x 240 mm 300 x 300 mm Kehrer Verlag Eget forlag

Nummer 2 — 2021 49 Lesernes portfolio: K. Linnea Backe

K. Linnea Backe er en norsk fotograf som Linneas mørkeromsarbeider handler om Bildene er en kontemplasjon over hvordan jobber analogt og gjør sitt eget mørkeromsar- bevegelse og sårbarhet. Hun forsøker gjen- livet er bevegelse, da både på et filosofisk og beid. Hun møtte seg selv i stillheten i mør- nom skjønnhet, bevegelse og ubehag å minne fysisk nivå. Dette samtidig som hun ønsker å kerommet og lærte nye ting om prosessen i oss om sårbarheten, viktigheten og det vakre utforske livets musikalitet via fotografiet. fotografiet – og om seg selv. Håndtverkspro- ved livsdansen vi alle er en del av. Bevegelse sessen, og det å gjøre alt selv, er en utfors- er også noe som binder henne til hennes www.kristinlinneabacke.com kning av materialenes muligheter gjennom det tidligere virke som musiker, og til bildene hun å kunne arbeide sakte og oppdagende. lager av dansere og i teatret.

50 Fotografi Nummer 2 — 2021 51 52 Fotografi Nummer 2 — 2021 53 54 Fotografi Nummer 2 — 2021 55 56 Fotografi Nummer 2 — 2021 57 58 Fotografi Samleren: Lisa Digernes tekst & portrett: Pål Otnes

Lisa Digernes studerte jus i New York og jeg synes er mest interessant. Jeg liker sammenhenger. Det er generelt sett mer jobbet etter studiene med opphavsrettig- at det er tilgjengelig, samtidig som det vanlig å forholde seg til kunst og kunst- heter for blant annet gallerier, museer og finnes så mye forskjellig fotografi. Og så nere. Her hjemme er kanskje terskelen kunstnere i verdensmetropolen. Etter 12 år er det et mer tilgjengelig medium rent litt høyere for å besøke et galleri og tre vendte hun hjem, og er fortsatt like opptatt økonomisk. Jeg har også tenkt litt på om inn i den verdenen. av kunst, både på jobb og privat. jeg har en rød tråd i det jeg kjøper, men har egentlig ikke funnet en fellesnevner. po: Skiftet din interesse over til norsk foto- Da Lisa Digernes studerte i USA bodde hun i Det er en del bygninger og mennesker, grafi når du flyttet hjem? Williamsburg i New York. Dette var før bydelen men bortsett fra det kjøper jeg nok bare ld: Ja, men jeg hadde ikke fulgt så nøye var blitt dyr og populær, da det fortsatt var det jeg liker. med på markedet i Norge før jeg flyttet plass for uavhengige gallerier og fattige kunst- hjem. Jeg kjente nesten ikke til noen nere. Lisa hadde nettopp gjort det slutt med po: Du flyttet etter hvert hjem igjen til Norge. norske kunstnere, bortsett fra enkelte kjæresten og trengte et sted og bo, og tilfel- Var det forskjell på hvordan man så på som hadde New York som base. Nå har dighetene ville ha det til at hun endte opp med fotografiet her hjemme sammenlignet jeg sittet i styret til Oslo Kunstforening i å leie et rom i et galleri som het Front Room med New York? mange år og har blitt kjent med en god Gallery. For å komme til kjøkken og bad måtte ld: Det var en overraskende stor forskjell. del kunstnere derfra. I tillegg har jeg gått hun gå gjennom galleriet, og der åpnet det seg Etter å ha bodd tolv år i New York hadde mye på utstillinger og orientert meg på en verden av fotografi som hun tidligere ikke jeg blitt vant til å besøke de store galle- den måten. hadde hatt kjennskap til. riene som viste fantastisk fotografi. Når jeg kom hjem til Norge så var det nesten po: Hva var det første fotografiet du kjøpte av ingen gallerier som viste fotografi. Men en norsk kunstner? pål otnes: Husker du hvilket fotografi som var jeg fant etter hvert Shoot Gallery som ld: Det var nok Anja Niemi. Hun har jeg fulgt ditt første kjøp? da lå bak slottet. De viste mye bra og jeg en stund og vi har fem bilder av henne lisa digernes: Det første fotografiet jeg kjøpte har fulgt dem siden, og etter hvert ble jeg nå. I tillegg oppdaget jeg Marie Sjøvold var nettopp av min galleri-venn. Det var også galleriets advokat. En annen stor tidlig og har fulgt hennes kunstnerskap. et bilde tatt av Sascha Bezzubov og viser forskjell var at det er så få som samler Og Jo Bentdal kjøpte både samboeren et hus som er tatt av et jordskjelv i India. fotografi her hjemme. Veldig mange ryn- min og jeg. Men jeg følger fortsatt mye Jeg synes det er et vakkert bilde selv om ker litt på nesen av å skulle bruke penger med på utenlandske kunstnere også og huset halvveis har falt sammen. Jeg har på et fotografi. Men dette er noen år er glad i steder som Serpentine Gallery. det fortsatt på veggen her hjemme. siden nå, og ting har heldigvis blitt bedre. De gir ut egne edisjoner som er mer tilgjengelige økonomisk sett. Det er også po: Det er ikke opplagt at man skal samle på po: Hvorfor var det slik tror du? gøy å dra til Paris Photo der man får fotografi, mange velger å kjøpe annen ld: I New York er man nok mer eksponert besøkt mange gallerier og sett mye fan- kunst. Hvorfor fortsatte du å kjøpe foto- for kunst hele tiden. Det er mer vanlig å tastisk kunst på et sted. grafi? gå på gallerier og utstillingsåpninger, og ld: Jeg har noen malerier også, men det når jeg bodde der snakket vi også mye po: Planlegger du innkjøpene eller handler du er fotografiet som fenger meg og som om kunst både på jobben og i sosiale mest på impuls?

Nummer 2 — 2021 59 Over: Åsmund Abusdal (signert av hans barnebarn og fotograf Terje Abusdal). Over: Anja Niemi, «The Pool House». Under: Dmitry Markov, «Brother» fra Fedkovo, province de Pskov, 2010. Under: Dag Alveng, «Bjørk».

ld: Jeg ramler stort sett over ting som jeg vestere i noe sammen. Vi har spleiset på Woodman Estate. Familien hadde be- liker. Et aspekt jeg synes er viktig er å enkelte ting, men jeg kjøper ikke for å in- stemt seg for å lage en edition av verke- møte kunstneren og få et innblikk i deres vestere. For det første er det så usikkert ne til datteren, som ikke hadde blitt vist tanker rundt arbeidene, det synes jeg hva som vil øke i verdi og for det andre så mye offentlig på den tiden. En vennin- gir en ekstra dimensjon til bildene. Dette kommer jeg ikke til å selge uansett. Da ne som jobbet på galleriet sendte meg savner jeg litt fra New York, disse mø- ligger verdien i at det beriker hverdagen, en oversikt over bildene som var til salgs. teplassene for å diskutere direkte med så jeg går ikke rundt å sjekker hva jeg Det var kanskje ti forskjellige bilder og fotografene. Slik jeg ser det har man et kunne fått for mine kjøp i dag. prisene startet på 1000 dollar. Bildene ansvar for å kjøpe kunst og støtte opp var utrolig nydelige men jeg var student om kunstnerne. Kunst er så viktig for alle, po: Om man skal investere i dag så er det og hadde ikke mulighet til å bruke de så man har en forpliktelse til å støtte om kanskje lettere å kjøpe unge kunstnere? pengene. De bildene tror jeg ligger på man har økonomi til det. Jeg har skjelt ut Da koster det ikke så mye og er man 100.000 dollar i dag så det hadde vært noen venner som har Ikea-plakater på heldig så øker det i verdi. en bra investering. veggene og dyre design-møbler. Det er ld: Dette var en av de store debattene da viktigere å kjøpe kunst og støtte kunst- jeg bodde i USA. Der kom investorer inn po: Veggene dine begynner å fylles opp, har nerne enn å kjøpe en ny sofa hvert andre og så utstillinger med førsteårsstudente- dette blitt en besettelse? år! ne på kunstskolene for å kjøpe opp tidlig ld: Man blir bitt av samlerbasillen. Samboe- i deres karriere. Det var stor spekulasjon ren min Ranjit og jeg har et sted mellom po: Du gjør ditt for å lære opp vennene dine? på kunst, på et helt annet nivå enn vi er 50 og 80 verk men jeg kjenner fortsatt ld: Jeg prøver å bidra og har tatt med ven- vant med i Norge. Jeg synes det er veldig på den følelsen av å ville ha mer. Det er ner på åpninger og arrangert fredagspils fascinerende og jeg følger med på nettet spennende å være i denne verdenen. Det i gallerier. Og folk har vært veldig positi- for å se hvordan markedet utvikler seg. å være advokat kan være et litt tørt yrke, ve. så det er deilig å også kunne ha en fot i po: Apropos spekulasjon, er det noen kjøp du kunstverdenen. po: Er kjøpene investeringer eller bare liden- angrer på at du ikke gjorde? skap? ld: Jeg har en historie fra da jeg studerte. ld: Vi har snakket litt om dette i det siste, og Det var i 2001 da Mariann Goodman særlig min far kan foreslå at vi skal in- hadde fått inn bilder fra Francesca

60 Fotografi CELEBRATING THE YEAR’S BEST PRODUCTS

GLOBAL AWARDS 2020-21 visit www.eisa.eu for the winners EISA is the unique collaboration of 62 member magazines and websites from 29 countries, specialising in all aspects of consumer electronics from mobile devices, home theatre display and audio products, photography, hi-fi and in-car entertainment. Now truly international with members in Australia, India, Canada, the Far East and USA, and still growing, the EISA Awards and official logo are your guide to the best in global consumer technology!

Nummer 2 — 2021 61 TESTED BY THE EXPERTS n WWW.EISA.EU

220-300_EISA_AD_2020_Post-awards.indd 1 22/07/2020 16:39 Tema: Karantenekunst

Vi har lagt bak oss et spesielt år med restriksjoner på alle plan i samfunnet. Da Norge stengte ned 12. mars 2020 ble studenter på landets fotoskoler sendt hjem, og fotografer og fotokunstneres hverdag ble snudd på hodet. I kjølvannet av nedstengningen mottok Norsk Fotofagskole, på vegne av en rekke samarbeidspartnere, støtte fra Fritt Ord til prosjektet «Karantenekunst». Fotografi har plukket ut noen av de unge fotografene som har bidratt til prosjektet, alle personlige prosjekter som viser hva som kan oppstå når begrensningene virker uoverkommelige.

Casandra B. Coste: Lockdown var for meg utfordret meg selv til også å stå foran eget mening. Det roet meg i en ellers kaotisk og både på godt og vondt. Jeg ble sterkt påvir- kamera og lage nytt materiale hver dag. ny hverdag. Dette bildet ble ett av flere lys- ket av permitteringer og stod plutselig uten Karantenekunst-prosjektet ga meg en punkter og jeg gleder meg til å skape flere jobb, men det gjorde meg fri til å flytte til Lil- mulighet til å ta bilder som jeg synes var bilder og se hva fremtiden bringer. lehammer og fokusere på fotografi. Jeg fikk estetisk fine uten at de måtte ha noe særlig Instagram: @cassandra_coste

62 Fotografi Nummer 2 — 2021 63 64 Fotografi Kristian Trana: Bildet er fra en serie om Maren Terese Forsbakk: Det var tøft i Alle disse rare tingene man finner på å gjøre Østmarka som jeg jobbet med under starten å komme seg over «karanteneknek- når man bare går rundt seg selv. Etter mye lockdown. I denne perioden var jeg, som ken», men etter å ha begynt og jobbe mot et prøving og feiling, og gjentagning av bilder, ble mange andre, mye ute i skogen. Prosjektet prosjekt løsnet det. Hjemme i Mosjøen sto ei dette resultatet av å ha «mistet hodet». var mest en unnskyldning for frisk luft i en venninne modell for meg. Vi møttes nesten instagram: @fotomarentf innestengt tid. I ettertid ser jeg at serien er hver dag for å ta bilder, og fikk stimulert det ganske dyster, så det er godt at vi endelig sosiale, i en ellers ny og usosial hverdag. beveger oss mot lysere tider! Gjennom prosjektet ønsket jeg å illustrere Instagram: @kristianhelletrana en følelse av å gå på veggen av kjedsomhet.

Nummer 2 — 2021 65 Daniel Granås: I likhet med mange andre værende under lockdown, noe som kanskje noe. Kanskje en rar ting det å skulle savne resulterte fjorårets coronalockdown, også var grunnen til at bildet ble skapt i utgangs- travle dager, lite søvn og få pustepauser, men for meg, i en kamp om å utrette noe som punktet. savnet etter hverdagsfølelsen var stor. helst i månedene mars til mai. Prosjektet Instagram: @danielalmaas Som alle andre fikk jeg erfare at hjemmet «Karantenekunst» ble et naturlig utløp for ble mitt nye kontor og min nye hverdag, og å kanalisere min egen kreativitet i denne Margit Rønning Omholt: Perioden i lock- noe skulle jeg da klare å ta bilder av hjemme perioden. down i fjor påvirket meg på en negativ måte. også. Selvportretteringer ble en løsning som Det å strippe ned til naken hud, med vind i Rutinene og flyten gikk tapt og jeg hadde lite funket for meg i karantenetiden. håret ute i det fri, representerer for meg en motivasjon til å holde på med foto i det hele Instagram: @margit.ro frihetsfølelse som uten tvil var ikke-tilstede- tatt – det var vanskeligere å sette i gang med

66 Fotografi Nummer 2 — 2021 67 68 Fotografi Amalie Kolstad Christophersen: Mitt bidrag og til min store forbauselse hadde det gått tet er der fremdeles når jeg våkner. // Når til Karantenekunst-prosjektet ble fotogra- nøyaktig 300 dager siden bildet ble foto- jeg endelig sovner er jeg omgitt av tåke. fert like etter at Norge stengte ned i mars grafert. Heldigvis har karantenekunst og Lyder, stemmer, det er aldri fred å få. // Jeg og representerer hvordan jeg følte meg andre fotoprosjekter hjulpet meg å få dage- vil bort, jeg vil ikke være her. Hvor skal jeg allerede etter svært kort tid. Den gang med ne til å gå litt fortere. være? Hvor som helst, bare ikke her. // Hold et hint av overdrivelse. Instagram: @__amalie meg i hånden, led meg gjennom mørket. Da jeg skulle begynne på denne teksten Fortell meg at alt blir bra. // Hvor lenge vil talte jeg av nysgjerrighet hvor mange stre- Marie Hybertsen Norbye: Jeg får ikke sove. dette vare? Noen uker? Måneder? År? En- ker jeg faktisk hadde tegnet. Jeg kom frem Søvnen vil ikke komme. Det er midt på nat- somhet. Jeg gror fast. til at det var rundt 300. Jeg søkte så opp ten, klokken har bikket fire. // Det er kaldt Instagram: @norbyephoto hvilken dato det var for 300 dager siden ute, det er kaldt inne. Det er kaldt. Marerit-

Nummer 2 — 2021 69 Profil: Kyrre Lien tekst Kristin Skåmedal portrett Bjørn Wad

Kyrre Lien (30) aspirerte til å bli kon- ks: Hva var reaksjonen din da du fikk job- gjort fra krigssoner er jo ofte kanskje litt sertcellist før lidenskapen for fotografiet ben? etter at det store medietrykket er borte. tok overhånd. En lidenskap som har ført kl: Jeg ble kjempeglad. Kjempekult at de Etter at de store avisene har reist, og til at den multimediale fotografen nå set- satser på en som kommer fra en visuell det er litt utenfor mediebildet. Da er det ter kursen mot Beirut som VGs reporter i bakgrunn. Det viser en stor tiltro til hele også lettere å få reportasjene ut. Midtøsten. faget vårt – at vi fotografer også kan Å jobbe i konfliktsoner handler mye kapre plass i nyhetsredaksjonene. om logistikk. Om å prøve å få et tydelig Det er travle dager for den unge fotografen bilde av konflikten og situasjonen før når Fotografi møter ham for en prat rett før ks: Hvilke kvaliteter tror du at du har som jeg reiser. Å danne seg en situasjonsfor- avreise. Han gjør seg klar for jobb i et av gjorde at det ble deg som stakk av med ståelse for hvilke risikoer jeg kan treffe verdens mest konfliktfylte områder, men jobben? på, og hvordan jobbe for eliminere eller oppdraget i Midtøsten er ikke første gang kl: Jeg er nok en potet. Jeg jobber variert minimere dem så mye som mulig. For han jobber i en krigssone. Som deltaker og løser mange oppgaver. Jeg har en eksempel kan det være alt fra hvilken i tredje utgave av «Norwegian Journal of god del felterfaring, og jeg har jobbet rute man kjører til hvilken fikser/tolk man Photography» jobbet han med et langvarig selvstendig med egne prosjekter og vist jobber med – er dette en som er flink på prosjekt fra konflikten i Øst-Ukraina , og i gjennomføringsevne. Det hjelper også sikkerhet eller ikke, er det en som tar 2014 vant han Årets bilde-konkurransen at jeg har bodd i regionen og snakker unødige sjanser, til hvilket hotell man bor med et bilde fra konflikten i Gaza. Kyrre språket litt. Det er en kombinasjon av på, i hvilken etasje. Det gjelder også når Lien har frem til nå jobbet som frilanser, og flere ting. For VG kan det også være at det kommer til datasikkerhet. I stedet i 2019 ble han kåret til Årets Frilanser av de har lyst til å prøve ut dette, en som er for å skrive meldingen på Facebook Norsk Journalistlag. multimedial og som har jobbet selvsten- skriver man kanskje heller på Signal eller dig med tekst, bilder og video. Jeg vektla Telegram eller krypterte apper. Selve at jeg ønsker å jobbe flermedialt, at jeg journalistikkdelen er ofte ikke det som er kristin skåmedal: Hvordan blir overgangen fra ønsker å utforske digitale fortellerteknik- vanskeligst. frilanser til fast ansatt i VG for deg? ker, lage reportasjer som engasjerer og kyrre lien: Jeg tror det blir en fin overgang. som kanskje treffer unge i større grad. ks: Hender det at du blir redd? Jobben kommer til å være veldig selv- Noe som er viktig for VG. kl: Ja, ofte. Men det er en sunn redsel, det stendig. Det er en teknisk stillingsbe- gjør at man tenker ekstra gjennom vur- skrivelse, så jeg er fremdeles en slags ks: Hvordan forbereder du deg til jobben du deringene i forkant, som hvor det er lurt frilanser på kontrakt, med grunnlønn og skal gjøre? å bevege seg. Redselen er ofte med på sånn. Overgangen blir ikke like brå som kl: Jeg gjør meg klar til å den journalistiske å definere hva man skal gjøre, hvordan til en tradisjonell ni til fire jobb. jobben ved å researche idéer og følge man skal gjøre det, og ikke ta unødven- med på, og få større forståelse for redige sjanser. ks: Vil du stå fritt til å velge dine prosjekter gionen. Begynne å snakke med fiksere selv? og slike ting. Jeg prøver også å få unna ks: Helt til slutt, hvordan har det siste året, kl: Jeg vil stå for idéutvikling. Jeg kan praktiske ting, som å kvitte meg med alt koronaåret, vært for deg? foreslå reportasjer jeg tror det er bra å kamerautstyret jeg har, og kjøpe nytt. kl: Nesten teit å si, men jobbmessig har lage, men det vil jo være en dialog, og til Frem til nå har jeg hatt dedikerte vide- det vært kjempefint for meg. Jeg har syvende og sist er det VG som er sjefen. okameraer og stillskameraer. Nå skal fått gjort mye god journalistikk og fine Det kan hende at en stor nyhetshendel- jeg bytte ut de gamle kameraene med prosjekter. Økonomisk har det også gått se dukker opp, og da må vi dekke den. Canon R5. greit. Selvfølgelig har jeg støtt på mange Andre prioriteringer kan også forekom- utfordringer og problemer. I mars-april, me – som at VG syns en annen proble- ks: Hva har det å jobbe i konfliktområder da alt stengte ned, var jeg kjempestres- matikk er viktigere å dekke enn den jeg tidligere gitt deg av erfaringer? sa. Sparepenger i fond forsvant, jobbene har foreslått for eksempel. kl: Jeg har jobbet en del i krigssoner og ble borte. Men det har gått greit altså. Jeg tror det skal gå fint. gjort slike ting, men aldri vært den som syns det gøyeste er å henge på front- www.kyrrelien.com ks: Det blir fint å ha en redaksjon i ryggen? linjen. Det er jo noen som helst skal helt kl: Ja det blir fint å kunne sparre idéer, og frem til frontlinjen og se på soldatene ikke minst ha en redaksjon som har som skyter, men for min del er det vikti- økonomiske muskler til en slik stilling, gere å se hvordan det påvirker sivile og blant annet fordi det er mye reisevirk- de historiene som genereres rundt. Vel- somhet. dig mye av journalistikken som jeg har

70 Fotografi Nummer 2 — 2021 71 Klassikeren: Tina Modotti tekst: Tore Holter

Tina Modotti (1896-1942) er nok den mest I fotografiets historie er nok Modotti mest Modottis karriere som fotograf ble ikke lang, ukjente av de kjente fotografene fra forrige kjent for sitt tidvis turbulente forhold til Edward knappe syv år fra hun flyttet til Mexico i 1923 århundre. Hun ble mer eller mindre glemt etter Weston som var en svært sjalu mann, ikke og til hun i 1930 kom til Moskva som politisk sin død før de første utstillingene og tekstene minst når det gjaldt Modotti. I 1921 var den 35 flyktning. Vi har kun 250 kjente bilder fra hen- om henne kom 40 til 50 år senere. år gamle Weston en suksessrik portrettfoto- ne, de aller fleste nå i amerikanske museer. graf, gift med Flora Chandler fra den rike og Modottis bilder slik vi ser dem i dag fremtrer Modotti ble født i italienske Udine der fat- mektige Chandler familien. Men det var en som svært formelle og enkle, men med et tigdom og arbeidsløshet preget det lokale spissborgerlig bakgrunn han egentlig ønsket sterkt preg av sitt sosiale innhold. Tidvis også samfunnet, selv om Modottis familie greide å kvitte seg med da han møtte Modotti. Han enkle arkitekturstudier og en rekke portretter. seg relativt bra. Men det var ikke til å unngå at ble helt betatt av henne og hennes kunsteriske familien fikk en radikal politisk orientering, noe venner, som for eksempel Diego Rivera. De ble Modottis fotografier er en viktig komponent som kom til å forme Modottis sosiale bevisst- elskere etter at hun satt modell for Weston i i den modernistiske bevegelsen i 20-årenes het. Hun ble senere medlem av kommunist- 1921, og i løpet av dette året tok han en rekke Mexico. Men bildene hennes kan også ses i partiet og en stor beundrer av Stalin. Familien fabelaktige bilder av henne. I 1923 ble Modotti relasjon til internasjonale trender i fotografiet emigrerte etter hvert til Østerrike der Modotti og Weston enige om å flytte til Mexico. i 20- og 30-årene. Hennes portretter av Wes- fikk sin første leksjon i samfunnets klasseskil- ton, som var hennes første arbeider, er stive ler. Familien ble utsatt for blatant diskrimine- Modottis beslutning om å reise til Mexico var og litt hjelpesløst poserte, men tydelig inspirert ring. Dette førte henne enda et skritt nærmere delvis bestemt av hennes ønske om å bli foto- av Weston som hun var i starten. Weston på sosialisme og politisk aktivitet som kom til å graf. Og her innrømmet hun sin takknemlighet sin side har udødeliggjort Modotti gjennom prege henne gjennom hele livet. til Weston for den kunnskapen han ga henne. portretter og aktstudier. Et portrett peker Etter hvert overlot Weston ansvaret til Modotti seg imidlertid ut i en vidunderlig skildring av Faren emigrerte til USA i 1905, og Modotti med å drive studioet, der hennes dyktighet Modottis ansikt (1924) som nå henger i Paul fulgte etter i 1913. Hun var en blant mange bidro sterkt til Westons beskjedne suksess. Getty museet i California. Der ser vi hvor vak- italienske arbeiderklasse-immigranter, men Det er blitt hevdet at det var Weston som ker hun var, nesten meksikansk i sitt utseende. selv om hun kun hadde 2 års formell utdanning oppdaget hennes skjulte fotografiske geni, og greide hun seg bra. Hun fikk jobb i tekstilin- at Modotti var Westons skaperverk. Men det Modotti døde relativt ung. På dødsattesten dustrien og arbeidet også som oversetter. Hun stemmer nok ikke. Hun lærte riktignok kame- står det hjertefeil, men det er mange opplys- hadde imidlertid andre talenter på lager. 22 år rateknikk og mørkeromsarbeidet av Weston, ninger her som ikke stemmer. Blant står hun gammel var hun blitt en kjent figur i italienske men ble snart like dyktighet som ham. For oppført som «husmor». For en skjebne etter et kretser og beundret for sine skuespiller pre- Modotti hadde Mexico et spennende politisk eventyrlig liv som rommet så mye. stasjoner. Slik kom hun til å spille en stor rolle i og kunstnerisk miljø, et sted der hun kunne den italienske koloniens kulturelle liv. Men det utvikle sine politiske og estetiske idealer. Til skal også sies at hennes noe utsvevende og tross for sitt italienske opphav og amerikanske ukonvensjonelle romantiske forhold til menn oppvekst er hun i ettertid regnet som en mek- bidro til et litt annet rykte. sikansk fotograf.

72 Fotografi Tina Modotti, Untitled, ca. 1927, gelatin silver print; 4 x 3 1/8 in. (10.16 x 7.94 cm). San Francisco Museum of Modern Art, Purchase through a gift of the Art Supporting Foundation, John «Launny» Steffens, Sandra Lloyd, Shawn and Brook Byers, Mr. and Mrs. George F. Jewett, Jr., and anonymous donors. Photograph: Don Ross

Nummer 2 — 2021 73 Tina Modotti, Untitled, ca. 1926-1929, gelatin silver print; 3 5/8 x 2 13/16 in. (9.21 x 7.14 cm). San Francisco Museum of Modern Art, Purchase through a gift of the Art Supporting Foundation, John «Launny» Steffens, Sandra Lloyd, Shawn and Brook Byers, Mr. and Mrs. George F. Jewett, Jr., and anonymous donors. Photograph: Don Ross.

74 Fotografi Tina Modotti, Untitled, 1924, gelatin silver print; 3 13/16 x 2 15/16 in. (9.68 x 7.46 cm). San Francisco Museum of Modern Art, Purchase through a gift of the Art Supporting Foundation, John «Launny» Steffens, Sandra Lloyd, Shawn and Brook Byers, Mr. and Mrs. George F. Jewett, Jr., and anonymous donors. Photograph: Don Ross.

Nummer 2 — 2021 75 Tina Modotti, Untitled, ca. 1927, gelatin silver print; 3 x 3 7/8 in. (7.62 x 9.84 cm). San Francisco Museum of Modern Art, Purchase through a gift of the Art Supporting Foundation,. John «Launny» Steffens, Sandra Lloyd, Shawn and Brook Byers, Mr. and Mrs. George F. Jewett, Jr., and anonymous donors. Photograph: Don Ross.

76 Fotografi Tina Modotti, Untitled, ca. 1927, gelatin silver print; 3 5/8 x 2 3/4 in. (9.21 x 6.99 cm). San Francisco Museum of Modern Art, Purchase through a gift of the Art Supporting Foundation, John «Launny» Steffens, Sandra Lloyd, Shawn and Brook Byers, Mr. and Mrs. George F. Jewett, Jr., and anonymous donors. Photograph: Don Ross.

Nummer 2 — 2021 77 NFF: Stein Dahlsrud tekst Christine Tolpinrud portrett Jarle Nyttingnes

Han har drevet lab, jobbet med lærlinger tograf. Jeg har reist rundt, besøkt fotografer bildeproduksjon. Etter noen år startet han for og har et brennende engasjement for som syns det er fint å få unge til å gå videre seg selv. fotografi og fotografer. Men etter 50 år for å ta svennebrev, forteller han. – Fordi jeg jobbet så mye, så tenkte jeg «jeg i fotobransjen går Stein Dahlsrud i disse Alle lærlingene som har fullført læretiden i jobber jo skjorta av meg, jeg kan likesågodt dager av med pensjon. Ihvertfall litt. hans periode, har bestått svennebrevet. Noen jobbe skjorta av meg for meg selv». har fått faste jobber, noen har startet for seg Han etablerte firmaet Slidesteknikk tidlig selv. Han syns det er tøft gjort å starte for seg på 80-tallet. De laget lysbildepresentasjoner selv. for firmaer, noe som var «big business» på – Det føles litt rart. – Jeg vil si at, starter du opp som fotograf den tiden, og produksjoner for reklamebyråer. Stein Dahlsrud snakker om tiden fremover. i dag, da skal du ha guts. Det er et stenhårdt Likevel var det tøffe år i starten. Han ansatte Han er nemlig i ferd med å gå av med pensjon. yrke. tidlig kona Nina i bedriften som administrativ Ihvertfall litt. Og med det går en 50 år lang medarbeider, og sammen vasket de barne- karriere i fotobransjen – og livet – over i en Drev egen bedrift hager ved siden av. Stein sto opp midt på annen fase. Fotointeressen ble vekket da han var 14. Han natten for å gå med avisen før jobb. Etter en – Vi har snakket om de gamle, grå gubbene vet ikke nøyaktig hva det var som trigget det, stund løsnet det og han startet i tillegg en lenge nå i bransjen, og det har vært mange av men han kikket mye i blader og aviser og syn- lab etter at han kjøpte en E6-maskin. Firmaet oss. Det er kanskje på tide med litt fornyelse. tes det var spennende med bilder. En nabo var Skylab fremkalte filmer for fotografer. På det Selverklært grå gubbe til tross, det er slet- pressefotograf i Aftenposten og skaffet ham meste hadde han 13 ansatte. 90-tallet ble tes ikke sånn andre beskriver ham. Han om- et kamera for rabattert pris. Et Canon FTB gullalderen, men også begynnelsen på slutten. tales som en kar som alltid har vært der. Som med 50mm objektiv, som han har ennå. Som De begynte med Foto-CD og skiftet navn til en fin fyr det ikke finnes noe negativt å si om. 17-åring, i 1970, ble han overtalt til å gå inn i Unikum Professional Imaging. Men etter hvert Som en som faktisk gjør det han sier han skal. grafisk bransje, og ble reprofotograflærling som faget ble mer digitalt, ble kundene borte. Og en som hele veien har vært spesielt opp- hos firmaet som senere ble Hjemmet Morten- I 2005 var det slutt og de to firmaene ble lagt tatt av de unge. Når vi møtes er han i prosess sen. Der jobbet han med det som i dag heter ned. med å overlate stillingen som daglig leder i førtrykk. Bilder som skulle inn i blader som Vi – Det var ganske trist å se. Jeg ble anbefalt Opplæringskontoret for Fotostudier (OFS) til menn og Norsk Ukeblad måtte scannes og å la firmaet gå konkurs, men ville ikke det. Så sin etterfølger. Her har han de siste fem årene klargjøres for trykk. Han ble der i seks år. vi la ned, sier han og legger til: nettopp jobbet med unge mennesker, som – Men så syns jeg det ble litt kjedelig. Det – Jeg har aldri skyldt noen noe penger i bindeledd mellom lærlinger i fotofaget og læ- var et fantastisk sted å jobbe, men jeg hadde bransjen. Ikke det offentlige engang. rebedrifter. lyst til å drive mer med foto. – Det har vært en utrolig fin tid, det å følge Han byttet jobb og de neste årene jobbet Stort engasjement for fotomiljøet opp unge folk som har en tanke om å bli fo- han for en reklamefotograf og drev med lys- Mange kjenner Stein for hans engasjement

78 Fotografi Nummer 2 — 2021 79 Foto: Stein Dahlsrud

for fotografer og fotomiljøet. Det begynte da med Norges Fotografforbund i 2020. Han ar- – Fotografihuset engasjerer meg veldig, han drev lab og ble kjent med noen reklamefo- rangerte møter, besøkte gallerier, var med på spesielt da jeg hørte det var mulig å få bygge tografer. Labene var på den tiden et møtested turer til New York, London, Barcelona og Paris. på Sukkerbiten, midt i smørøyet i Oslo. Da tror for fotografer, her kunne de få med seg de Noen mener konkurransen Gullsnitt ikke ville jeg det blir et hus som alle som er interessert i siste trendene og treffe likesinnede. eksistert i dag om det ikke var for Stein. Han foto kommer til å stikke innom. Det blir sikkert – Det var sånn jeg kom inn i det fotomiljøet. har vært leder for utdanningskomiteen i Nor- fine utstillinger, og da kommer mange andre Jeg hadde ikke vært medlem av noen orga- ges Fotografforbund og jobbet mye med den også. nisasjon før jeg ble kjent med Norske Rekla- foreslåtte nedleggelsen av fotograffaget som Han har en enkel forklaring på hvorfor han mefotografer på slutten av 80-tallet. Det var eget lærefag. er opptatt av å bidra. fantastisk gøy å være med, jeg ble tatt godt Han sitter i styret i Fellesorganisasjonen Fo- – Det er fordi jeg elsker foto. Jeg syns det vare på fort, forteller han. to-Norge. De senere årene har han engasjert er like spennende å drive med nå som jeg all- Han startet som støttemedlem og senere seg i arbeidet med Fotografihuset. Det er viktig tid har syntes. Det å ha fått være med på den ble han sekretær, fram til sammenslåingen med et møtested, mener han. utviklingen som har vært, det er helt vanvittig

80 Fotografi Foto: Stein Dahlsrud

egentlig. Fra en tøff begynnelse fra jeg begyn- til å stikke ut i marka på hverdagene, tilbringe Og han har ihvertfall ikke tenkt til å slutte å te for meg selv, til å møte nedturen og allikevel mer tid på hytta med familien og kanskje spil- ta bilder. stå på beina, det har vært spennende. Hvorfor le litt golf. Men han har ikke tenkt til å gi seg – Jeg digger å fotografere, jeg fotograferer stille opp? Nei, jeg liker det. helt. I 2010 kjøpte han en storformatprinter hver dag. Bruker kameraet i mobiltelefonen Stein beskrives som en person som bryr og startet så smått å printe for kunder igjen. og leker meg mye med streetfoto, tar mye seg mer om at andre skal lykkes enn at han Det skal han fortsette med. Engasjementet for øyeblikksbilder og med humor. Jeg har alltid selv skal gjøre det bra. Det tror han stemmer. fotomiljøet og et møtested, er der fortsatt. En fotografert, kommer aldri til å slutte med det. – Men jeg har jo på en måte lykkes med det annen viktig oppgave framover er å støtte opp Kanskje det dukker opp et prosjekt? jeg har gjort, så jeg er happy med det. Så har om kona gjennom 45 år, Nina. jeg det bra i livet, liksom. Det er jo viktig. – Hun har begynt å male igjen, og har begynt å ha utstillinger og selge bilder. Nå får hun Slutter ikke å ta bilder tilbake mye av den støtten jeg har fått på mine I hvert nummer av Fotografi presenterer NFF intervjuer og nyheter fra sine laug og arrangementer. Sidene redigeres av Tiden framover skal brukes til mer skigåing, ting. Det er viktig. NFF.

Nummer 2 — 2021 81 Morten M. Løberg: Minimalist med bred horisont

tekst: Lars Elton portrett: Bjørn Wad

82 Fotografi Nummer 2 — 2021 83 Han er godt etablert som norsk fotokunsts hvis jeg først skal puttes i bås, opplever jeg jeg frekventerte også Sacré-Cœur og Mont- konsekvente minimalist. I høst kunne Mor- det som en presis beskrivelse. Men jeg driver parnasse-tårnet, som er det eneste høyhuset ten Løberg feire 40-årsjubileum for debut- med mye annet også, sier han. i sentrum. Jeg fotograferte både analogt og utstillingen. Men tro ikke at pensjonisten digitalt. Fordelen med god, gammel film er at har satt seg ned for å hvile. Natur og urbane landskap du da får med kornstrukturen når du skanner Jubileumsutstillingen i Asker Kunstforening negativet. Det blir fint, sier han. viste nettopp det, at det kunstneriske ut- Morten Løberg trekker frem noen store for- trykket er mer variert enn minimalistklisjeen størrelser fra «∞»-serien. Byprospektene fra Det er snart jul, vi er midt i en pandemi, og forteller. Noen av utstillingens eldste bilder var Paris ble satt sammen med landskapsbilder de sosiale restriksjonene er strenge. Det ser todelte sammenstillinger av ulike motiv. Det fra Norge og Arktis. Da han søkte Østlandsut- ikke ut til å affisere Morten Løberg. Han trives er engasjerende bilder med både minimale stillingen i 2017 ble alle tre arbeidene antatt. alene på atelieret. At vinterdagen er mørk og forskyvninger og kontrasterende sammenset- I de nyere prospektene har han nedsaturert, regntung når vi møtes til intervjuet, merkes ninger. det vil si at fargene er tonet ned. Samtidig ikke inne i atelieret på Frysja, nord i Oslo. – Du De senere årene har han på nytt jobbet er bildene mørknet slik at de blir mer mettet. vet, som kunstner kan jeg jobbe så lenge jeg med sammenstilling av to ulike motiver. Denne Han synes de blir mindre glorete, nesten på vil. Det er den store fordelen, sier han om pen- gangen har han jobbet mer konsekvent. Bilde- grensen til monokromer selv om det er farge sjoniststatusen. ne består av sammensetninger av natur- og i bildet. Over to etasjer har han tilgang til det mes- urbane landskap. Billedserien gikk først under te en fotokunstner trenger. Det er ryddig og navnet «Cityscapes». Det er byttet ut med Kunstnerisk frihet støvfritt: – Jeg kan finne et hvilket som helst «∞» – et tegn enhver fotograf som har brukt et Så da er vi tilbake til den «røde» tråden gjen- negativ på fem minutter, sier han. Et klassisk speilreflekskamera kjenner som «infinity» eller nom Morten Løbergs karriere, det sort-hvite mørkerom opptar en stor del av plassen. I den «uendelig». fotografiet. Det finnes farger i bildene, men andre enden står en stor fotoskriver av det – I mange år har jeg fotografert landska- noen fargeromantiker kommer han nok aldri til avanserte slaget. Han er en populær kursle- per og lagt horisontlinjen midt i bildet. Det er å bli. Det samme forholdet har han til det mini- der i mørkeroms- og skriverteknikk. Men det jo mot alle komposisjonsregler. Men det gir malistiske uttrykket. Selv om bildene er enkle, er ikke den tekniske kunnskapen som gjør at en ro når billedflaten deles i to like deler. Da kan de være stappfulle av informasjon: – Se vi møtes. Her skal en kunstnerkarriere opp- jeg fikk et arbeidsstipend fra Ingrid Lindbäck bare på bildet fra Paris med Tour Montparnas- summeres. Men det viser seg raskt at Morten Langaards stiftelse til Cité Internationales des se, sier han. – Uttrykket er minimalistisk, men Løberg er like opptatt av å se fremover som å Arts i Paris, tok jeg med meg dette prinsippet i bildet er jo så fullt av detaljer at du kan gå deg skue tilbake. Så det er bare å få det unnagjort: arbeidet med byprospektene. bort i det. – Hva synes han om minimaliststempelet? – Paris er en ganske flat by med lav bebyg- Bildene viser seg å ha flere korreksjoner: – Jeg tenker at det er veldig positivt. Det er gelse. Jeg var der i flere måneder i 2014. De – Jeg har føyd til noen etasjer på en bygning jo fotografisk minimalisme jeg driver med. Så beste utsynene fikk jeg fra Eiffeltårnet, men for å få den til å bryte horisontlinjen. Og jeg

84 Fotografi har lagt til et lyn fra Odalen i 1969. Da hadde var godt da han stilte ut bilder fra Arktis og en fantastisk kvalitet. Du må ha assistent og jeg et Rolleiflex-kamera, og det ble tordenvær. Antarktis i Hamar kulturhus i fjor. Han har vært meget romslige mørkeromsfasiliteter for å få til Jeg har skannet negativet, frilagt lynet og lagt på Svalbard en ti, femten ganger: det samme analogt. Og denne forskjellen – er det til i bildet fra Paris. Fotografiet er jo doku- – Det er noe ved ødsligheten og lyset, det egentlig noe å mase med? Begge deler har mentarisk, men samtidig er det jo ikke det. Det sammenhengen mellom lys og landskap. Jeg sine tilhengere og motstandere. Men husk, det er ikke sakprosa jeg skriver, det er en roman. tok jegerprøven kun for å få bæretillatelse for er ikke religion vi snakker om! sier den erfarne Jeg dikter fritt. Jeg kunne tatt bort Eiffeltårnet våpen, så jeg kunne bevege meg rundt. Jeg fotografen som ikke lar seg hisse opp så lett. også jeg, hvis det hadde vært hensiktsmessig, har aldri møtt isbjørn. Men én gang kom turføl- Morten Løberg ser at interessen for tradi- påstår han. get og jeg over en bjørn som var strandet. Og sjonelt mørkeromsarbeid og analogt fotografi Fra utstillingen i Asker husker jeg et enkelt sulten. Så da var det bare å hive seg i lettbåten tar seg opp. Samtidig tror han bruken av ana- bilde fra slutten av 1970-tallet. Bildet viser en og flykte. Et par av bildene i «∞»-serien er tatt loge medier vil forbli en nisje for spesielt inter- asfaltert vei der det eneste elementet er en gul på Svalbard. esserte: – Det at folk som Morten Krogvold og markeringsstripe i et ellers minimalistisk sort- Morten Løbergs nyeste prosjekt heter jeg er så gode på dette skyldes at vi vokste hvitt-foto. «Åstedsundersøkelser». Gjennom et sam- opp med dette. Vi hadde ikke annet. I dag – Jeg så mulighetene i motivet. Jeg fant arbeid med Havarikommisjonen for luftfart har jo ikke ungdommen hørt om film en gang. det på en liten, nyasfaltert bygdevei ved Ha- får han tilgang til vrakdeler fra fly. De kliniske Men noen finner det interessant fordi det er et mar. Asfalten var ganske mørk med helt ny, bildene av de ganske små objektene skal han håndverk som har noe uforutsigbart ved seg. gul maling. Jeg klatret opp på taket av bilen sette sammen med bilder fra ulykkesstedet. De fleste av oss som fortsatt jobber med tra- og fotograferte med mellomformatskamera. Realisten i ham tror ikke det vil være bred disjonelle teknikker er 60 pluss, og det er liten Da bildet var ferdig, malte jeg stripen med en interesse for dette prosjektet. Men ideen har tvil om at håndverket vil dø ut med oss. Sier spesiell type oljefarge som ble brukt til å farge- gitt ham flere stipender, og han tenker det er han som behersker begge deler, og knegger legge sort-hvitt-bilder før i tiden. Men oljen er nødvendig å gjennomføre: – Jeg synes det med et smil. transparent, og det ble ikke noe trykk i den. Så er viktig, og jeg lar meg ikke knuse av noen nå har jeg gått over til vannfarger på en utskrift avslag på søknad om utstillingsplass. Konkur- www.mortenloberg.no fra et skannet negativ skrevet ut på bomullspa- ransen er hard, men det løsner nok etter hvert, pir. Denne fargen står og lyser. Det er et bilde tror han. som kom ut av intet, og som har fått nytt liv Fotografen jobber både analogt og digitalt: med nye teknikker, forteller han. – En av de tingene som fascinerer meg med å skanne negativ og jobbe med dem digitalt, er Et håndverk forskyvningen i kvalitet. Det er krevende å job- Morten Løberg er født på Hamar i 1953. Hans be med veldig store billedformater i tradisjonell bøker med lokalhistoriske bilder fra egen opp- kopieringsprosess i mørkerom. Når du skanner vekst er populære i barndomsbyen. Oppmøtet negativet, kan du lage store forstørrelser med

Nummer 2 — 2021 85 86 Fotografi Nummer 2 — 2021 87 88 Fotografi Nummer 2 — 2021 89 90 Fotografi Nummer 2 — 2021 91 92 Fotografi Nummer 2 — 2021 93 94 Fotografi Nummer 2 — 2021 95 96 Fotografi Ti spørsmål: Else Marie Hagen portrett: Pål Otnes

1. Hvem er du og hva gjør du? 4. Hva skremmer deg i dagens samfunn? vil gjøre først, og så vurdere etterpå. Det er – I denne sammenhengen er jeg billedkunstner – Nå har vi en pandemi som gjør at begrepet langt fra alltid jeg klarer å etterleve dette. som hovedsakelig jobber med fotografi. Det «dagens samfunn» endrer klang for meg. Si- Jeg har også fått et godt råd fra en som he- jeg gjør faglig, henger så klart sammen med tuasjonen vi befinner oss i, gir assosiasjoner ter Mats: Du kan tenke at tiden kommer i ste- hvem jeg ellers er. Man bruker ulike sider av til middelalder og dystopisk framtidsfabel på det for at tiden går. Det har jeg hatt nytte av. seg selv på forskjellige områder av hverdagen, samme tid. Store problemer som skjevforde- og impulser og erfaringer fra disse feltene ling, overforbruk og klimautvikling er minst like 7. Fortell om en episode som inspirerte deg. tas med inn i arbeidet med kunst. Inntrykk og presserende som før, og må ikke havne i skyg- – Mer enn eksplisitte hendelser, er det snakk uttrykk, erfaring og respons følger hverandre. gen av den akutte situasjonen. om et sammensurium av impulser. Nå jobber Derfor er det bra for kunsten om den lages av Både når det gjelder overordnede og jeg fram mot en utstilling til våren. En litt bry- vidt forskjellige folk med ulike livsbetingelser. mindre problemområder, er noe av det mest som setning jeg kom over i en artikkel for et skremmende at det er så vanskelig å handle par år siden, har fulgt meg gjennom arbeids- 2. Hva er ditt forhold til fotografi? og oppnå endring. Og vårt økonomiske system prosessen. Jeg husker ikke lenger hva artik- – Jeg jobbet ganske abstrakt med maleri før framstår ikke spesielt velegnet til å møte de kelen handlet om, men setningen har ligget og jeg begynte å fotografere. Innledningsvis ble utfordringene vi står overfor. På dagligdags ulmet i bakhodet. Jeg vet ikke om den kommer jeg tiltrukket av alt ved fotografiet som er ulikt nivå opplever jeg at det er en overveldende til å dukke opp i et bilde eller som en tittel. Men maleriet, som måten det reflekterer virkelighe- fremvekst av byråkrati. Både faglig og privat den har allerede gjort nytte som igangsetter. ten på. Jeg kunne lite rent teknisk, så sponta- kan det å administrere livet sitt og tilpasse nitet var ingen mulighet. Alt måtte planlegges seg til de systemene som er i bruk, bli en tid- 8. Hva er et godt bilde for deg? nøye. Etter hvert som jeg har lært meg å bruke krevende jobb som går på bekostning av mer – Et godt bilde må virke. Det må føles nødven- kameraet, har arbeidsmetoden min blitt en an- direkte handling. dig å bruke tid på det. Man velger selv hvor nen. Jeg følger vagere idéer uten å ha et låst mye man vil investere i opplevelsen og om man resultat for øyet, og jeg lar samarbeidet med 5. Hvilket forhold har du til deling av bilder i gjør seg tilgjengelig for det bildet har å by på. de jeg fotograferer og omstendigheter som sosiale medier? Et verk kan nok karakteriseres som riktig dår- oppstår, spille med på en annen måte enn før. – Jeg er ikke på sosiale medier selv, men set- lig etter visse kriterier, og likevel avstedkomme Jeg har en viss ambivalens til kretsingen ter pris på å kunne se andres produksjon på et utbytte eller en verdi. omkring motiv i fotografiet, dette at gjenkjen- for eksempel Instagram. Man kan se arbeider I en større gruppe arbeider, kan det være nelsen kan spille så stor rolle at den setter man ellers aldri ville hatt tilgang til, det er en en kvalitet at bildene oppfører seg ulikt, at de andre meningsproduserende aspekter til side. fantastisk mulighet til å holde seg orientert. har forskjellig nivå av gjennomarbeidelse, av Jeg prøver ofte å finne en framgangsmåte som I det digitale rommet knytter ulike bilder seg klarhet og av styrke. Det tenker jeg på både sidestiller andre bestanddeler med det over- til hverandre i en felles strøm. Det er noe når jeg ser andres utstillinger og når jeg lager ordnede motivet. Det kan for eksempel skje demokratisk ved det som jeg liker. Når det mine egne. Enkeltarbeider som ikke faller inn ved å bringe min egen arbeidsprosess inn som kommer til kunst vil jeg likevel slå et slag for i helheten og kanskje fremstår som sidespor, en synlig faktor, slik at måten fotografiet har betydningen av materialitet. Jeg liker følelsen kan gi utstillingen nødvendig pust. Det som blitt til på, er avlesbar. av nåtid som gallerirommet kan gi. Jeg er glad ikke henger helt på greip, kan gi åpning ut mot for at det finnes et rom for kunst hvor man kan verden. 3. Hvordan ser du på kunstens rolle i dagens være fysisk til stede og la materialitet, skala og samfunn? romlig montering inngå i opplevelsen. Det er 9. Hva kan du ikke leve foruten? – Bilder som opptrer i nyhetskommunikasjon synd at terskelen er høy inn til dette rommet. – Andre mennesker. eller sendes fra kommersielle aktører, er ofte Kanskje kan kunst som har sin opprinnelige tydelige, i den forstand at de har et formål og visningsarena på nett, men som også bringes 10. Hvem vil du sende stafettpinnen til videre? er ment å avkodes raskt. Det er nyttig at kunst inn i galleriene, bidra til å senke den? Det er jo – Først takk til Line Løkken som ga meg ut- oppfører seg litt annerledes og innbyr til en ikke enten eller, men både og. fordringen. Jeg har nettopp samarbeidet med annen type visuell oppmerksomhet enn det å henne om en utgivelse i serien «Angle» og oppfatte et klart budskap. Kunst har en fleksi- 6. Hva er det beste rådet du har fått? ble så glad for blikket og kunnskapen hennes. bilitet; ett og samme verk kan endre betydning – Et råd eller en rettesnor jeg har gitt meg selv, Omsorgen hun har for å ivareta bilder gjennom etter sammenhengen det opptrer i. Kunst kan er at det skal gi glede å jobbe. Arbeidet tren- en trykkeprosess er sjelden, og den kommer virke i øyeblikket og på lang sikt, og den trenger ikke være lett og lystig av den grunn, det flere til gode. Ikke minst er den synlig i hennes ger ikke være ny for å være virksom nå. Den kan like gjerne handle om å jobbe seg gjennom egne bøker. er egnet til å ivareta tvil og nyanser og tilbyr noe vanskelig. Glede henger for meg sammen Nå gir jeg stafettpinnen til Beathe C. Røn- et åpent rom der det å konkludere er mindre med intuisjon, det å la impulser og tanker flyte ning som vender kameraet mot sine omgivel- vesentlig enn å spørre. Enten man skal snakke fritt og å stole på at det gir retning. Å følge ser og lar oss se det hun ser, men også viser om kunst generelt, eller man skal beskrive et denne type glede, kan hjelpe meg i å gi blaffen oss det som ikke er synlig fra før av. Arbeidet konkret verk, er det alltid noe som unnslipper i egne motforestillinger. Motstand mot egne hennes tar store sprang. Det beveger seg språket. Det som er vanskelig å definere ved ideer er nødvendig, men for meg mer hensikts- ubesværet fra gjenstand til samfunnsstruktur kunst, er kanskje nettopp det kunst kan gi. messig på et senere stadium i prosessen. Jeg og videre til en drøm.

Nummer 2 — 2021 97 REDAKSJONEN Redaktør: Pål Otnes

Journalist & daglig leder: Kristin Skåmedal

Bidragsytere: Lars Elton Tore Holter Julie Lauritzen Giulia Mangione Christine Tolpinrud Bjørn Wad

GRAFISK FORMGIVNING Pål Otnes

UTGIVER Forlaget Fotografi A/S Rådhusgata 20, 0151 Oslo Tel.: (+47) 458 62 818 www.fotografi.no

ABONNEMENT Abonnement koster kr 640 pr. år For abonnenter utenfor Norge kr 765 Abonnementet løper til det sies opp

ABONNEMENTSERVICE Mediaconnect AS Pb 265 Økern, 0510 Oslo Tlf.: 23 36 19 40 [email protected]

ANNONSERING Polinor Fagpresse AS Sissel Bjerkeset [email protected] tel 922 10 891 Ved feil i annonser begrenser bladets ansvar seg til annonsens pris, i samsvar med norsk praksis.

TRYKK Printall. Bladet er svanemerket

FORSIDEFOTO

Mikael Jansson, Tatjana Patitz, Marrakesh 1994

Utgivelsen av Fotografi er støttet av Norsk Fotografisk Fond, Kulturrådet og Fritt ord.

ljømerke Mi t

4041 0820 Trykksak

98 Fotografi Foto.no har eget lager i butikk og levering hjem på dør

”Komplett studiopakke med to lys og masse tilbehør”

BRONCOLOR

”Første batteridrevne Siros 400 S blits med under 1 sek. oppladingstid på full styrke”

WESTCOTT FJ400

”Sammenleggbar tosidig refleksskjerm som kommer i forskjellige overflater”

LASTOLITE Panelite Reflector

”Rullekoffert til større fotoutstyr med praktisk ”doktorveske”-åpning” ”Denne lysmåleren gir deg god kontroll over hvordan fargene blir gjengitt i et video- eller TENBA fotokamera som har CMOS-sensor” Cineluxe Roller SEKONIC SpectroMaster C-800

”Med Colorama kan du ”Et LED-panel som kan brukes velge mellom nesten 100 både med batteri og strømkabel” farger på bakgrunnspapiret” LUPO KAISER COLORAMA Superpanel 30 Slimlite Coral Pink ”Praktisk bærbar lysboks Dual-Color med dagslystemperatur”

TO FOTOVAREHUS I OSLO SENTRUM Hovedbutikk rett ved Oslo S: Dronning Eufemias gate 12 i Barcode Proffsenter på Skøyen: Drammensveien 130 bygg C14

Webshop: butikk.foto.no Tlf. 46 46 24 24 - [email protected] Nummer 2 — 2021 99

2021-02-01-Fotografi-Fotodotno.indd 4 05.02.2021 13.07 ”Etter å ha veiledet studenter ved Oslo Fotokunstskole i 10 år, tenker jeg at man kunne sagt om en utdannelse det en klok mann en gang sa til meg om mellom-menneske- lige forhold; det handler mindre om hva du får, og mer om hvem du blir. Og selv om en student ved OFKS får mye, i form av fasiliteter og lærere som deler villig av sin forståelse for billedproduksjon og fotografiets rolle i samtidskunsten, er jeg hvert år like fascinert over hvem studentene blir i løpet av sine to år på skolen. Studenter ved OFKS utvikler vedvarende relasjoner til andre kunstnere, både deres samtidige så vel som de mer etablerte, de lærer å se og lytte, til seg selv så vel som andre, og mer enn noe annet er denne modningsprosessen et vesentlig første skritt i å finne kjernen i det som etterhvert skal bli et langvarig kunstnerisk prosjekt.”

- Morten Andenæs, Fotokunstner og lærer ved Oslo Fotokunstskole

oslofotokunstskole.no At Home I Feel Safe av Chai Saeidi