SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no

Innkalling

Utvalg: Fondsstyret Møtedato: 18.04.2018 Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid: 10:30 (etter at møtet i primærnæringsfondet er avsluttet)

Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara.

Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Kirkenes, 11.04.2018

Rafaelsen, Rune Gjertin ordfører

SAKSLISTE:

Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 008/18 BEHANDLING AV SØKNAD FRA KIRKENES 15/2991 NÆRINGSHAGE OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKTET PETRO ØST DEL 2

Saksordfører: Egil Kalliainen, [email protected], tlf. 90100336 009/18 BEHANDLING AV SØKNAD FRA NORWAY 18/427 SHRIMP AS OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT LINEBRUK

Saksordfører: Kurt Wikan, [email protected] , tlf. 90032225 010/18 FINANSIERING AV INFORMASJONSSKILTER 18/962 FOR REISENDE UTENFOR SENTRUM

Saksordfører: Mariann Wollmann Magga, [email protected] , tlf. 97702350

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no

SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling

Saksbehandler: Sindre Torp Dato: 06.04.2018 Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf. 78 97 74 93 Arkivsak: Saksordfører: Kalliainen, Egil

Utvalg Saksnummer Dato

Fondsstyret 008/18 18.04.2018

BEHANDLING AV SØKNAD FRA KIRKENES NÆRINGSHAGE OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKTET PETRO ØST DEL 2

Vedlagte dokumenter: SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET OM MEDFINANSIERING AV PETRO ØST 2 Søknad til næringsfondet om medfinansiering av Petro Øst 2 PetroØst-sluttrappport.lav 449 Petro Øst2 v6r0 449-1.1-Tilsagn Finnmark Fylkeskommune 2018.03.14

Dokumenter i saken:

2018004998 TILSAGN - FINANISERING AV PETRO ØST DEL 2 2018001539 SØKNAD TIL NÆRINGSFONDET OM MEDFINANSIERING AV PETRO ØST 2

Kort sammendrag:

Kirkenes næringshage søker i brev datert 25.01.2018 om 100 000,- i tilskudd fra næringsfondet til prosjektet «Petro øst - del 2».

Faktiske opplysninger:

Kirkenes næringshage søker i brev datert 25.01.2018 om 100 000,- i tilskudd fra næringsfondet til prosjektet «Petro øst - del 2».

Prosjektet «Petro øst» ble avsluttet i november 2017 (sluttrapport ligger vedlagt). Prosjektet det nå søkes støtte til er en videreføring av det prosjektet etter at konklusjonene er bearbeidet. «Petro øst - del 2» er foreløpig en arbeidstittel på prosjektet. En viktig suksessfaktor i forrige prosjekt var involvering og samspill med kystkommunene, og dette er det ønskelig å videreføre i «Petro øst - del 2».

Beskrivelse av prosjektet «Petro øst – del 2»:

*Detaljert beskrivelse av prosjektet finnes i vedlagt prosjektbeskrivelse

Den overordene målsetningen med prosjektet er «å bidra til at utviklingen av petroleumsindustrien i Øst-Finnmark bidrar til bærekraftig vekst og sysselsetting i regionen.» Prosjektet består av tre delprosjekter:

· Leverandørutvikling · Kompetanse/utdanning · Regional samhandling/kommunikasjon

Prosjektet skal bidra til å legge til rette for at utviklingen av en petroleumsnæring i Øst- Finnmark også fører til bærekraftig verdiskapning i regionen. Det nye prosjektet er et samarbeid mellom ProBarents, Varanger Næringssenter, kystkommunene i Øst-Finnmark, operatørselskapene Aker BP og Statoil. Det legges opp til aktiviteter som har stor relevans for alle aktører i prosjektet.

I prosjektbeskrivelsen er det beskrevet fire delmål i prosjektet:

1. Motivere og utvikle relevante bedrifter til å oppfylle nødvendige kvalifikasjonskrav for konkurransedyktige leveranser til petroleumsindustrien. 2. Bidra til rekruttering av relevant kompetanse fra Finnmark til petroleumsindustrien og leverandørnæringen i fylket. 3. Skape arenaer for dialog og gjensidig informasjonsutveksling mellom operatørselskap og lokale/regionale aktører knyttet til utvikling av Øst-Finnmark som en petroleumsregion 4. Kartlegge og synliggjøre kapasitet knyttet til transportinfrastruktur og logistikk i regionen.

Prosjektperioden startet høsten 2017 med utarbeiding av prosjektplan og total lengde på prosjektet er i underkant av 2 år, og vil avsluttes med sluttrapportering i andre kvartal av 2019. Det er også skissert en mulig videreføring av prosjektet fram til utgangen av 2020.

Organisering:

Prosjektet vil ledes av en styringsgruppe bestående av de mest sentrale finansierende aktørene og prosjektdeltagerne: 1. Kirkenes næringshage 2. Statoil 3. Aker BP 4. ProBarents 5. Varanger næringssenter 6. Øst-Finnmark regionråd som representant for kommunene

I tillegg vil det opprettes en ressursgruppe der næringsaktører inviteres etter behov. Ressursgruppa etableres etter at prosjektet er fullfinansiert.

Finansieringsplan og budsjett:

Søknaden som er sendt ut, er likelydende til alle kommunene (6 kommuner). Statoil ASA og Aker BP ASA har bekreftet at de støtter prosjektet med totalt 1 000 000,-. Prosjektet har et totalbudsjett på 3 600 000,- og hver kommunes andel av dette er 2,78%. Prosjektet har følgende finansieringsplan:

Aktør Kr Andel Statoil ASA 500 000 14% Aker BP ASA 500 000 14% Innovasjon Norge 520 000 14% Finnmark Fylkeskommune* 490 000 14% Kystkommunene i Øst-Finnmark 600 000 17% Annen finansiering 165 000 5% Bedrifters egenandeler 825 000 23% Sum finansiering 3 600 000 100% *Finnmark fylkeskommune har allerede innvilget kroner 490 000,- i støtte til prosjektet (tilsagnsbrev ligger vedlagt)

I søknaden er det beskrevet et detaljert budsjett, men nedenfor presenteres et noe forenklet budsjett:

Beskrivelse Sum WP1 Prosjektledelse 330 000 WP2 Leverandørutvikling Barents 1 300 000 WP3 Kompetanse og utdanning Barentshav øst 500 000 WP4 Kommunikasjon og samhandling 1 200 000 WP5 Oppfølgingsplan og sluttseminar 270 000 SUM utgifter 3 600 000

Kort om prosjektet «Petro Øst» (del 1):

Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond ga i 2015 (sak 008/15) kroner 225 000,- i støtte til prosjektet «Petro Øst», i tråd med kommuneplanens samfunnsdel sitt satsingsområde næringsutvikling. Forutsetning i vedtaket var at Sør-Varanger kommune fikk 2 medlemmer i prosjektets styringsgruppe. Ordfører Rune Rafaelsen og plan- og utviklingssjef Håvard Lund har representert Sør-Varanger kommune i styringsgruppa.

Rådmannens vurdering: Rådmannen stiller seg positiv til at aktører i Øst-Finnmark, sammen med sentrale aktører innenfor petroleumsnæringen, samles for å sikre et positivt utviklingsløp for petroleumsindustrien. Prosjektet kan bidra til å styrke kompetansen og nettverksbyggingen innenfor petroleumsnæringen. Rådmannen er enig i at kommunikasjon om prosesser og resultat overfor samfunnet gjennom for eksempel Barentshavkonferansen i Hammerfest er viktig. Det ville også vært relevant å sikte seg inn på større møtearenaer som for eksempel deltagelse på ONS i Stavanger.

Prosjektet faller inn under vedtektene § 2 b «Andre prosjekt til fremme av industriproduksjon og servicenæringer». Prosjektets totale kapitalbehov (3 600 000,-) er høyere enn det som normalt kan støttes av næringsfondet. Unntak fra dette kan gjøres dersom prosjektet anses å ha særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen. Rådmannen mener at prosjektet «Petro øst – del 2» er viktig for næringsutviklingen i Sør-Varanger, og Øst- Finnmark som helhet. Prosjektet av denne størrelsen kan få store ringvirkninger dersom resultatene blir slik man ønsker.

Rådmannen vurderer prosjektets formål og innhold som viktig og relevant med tanke på utviklingen av petroleumsnæringen i Øst-Finnmark. Det er positivt at de seks kommunene er tenkt som økonomiske bidragsytere i prosjektet, og det anses som viktig at minst halvparten av de deltagende kommunene bidrar med omsøkt beløp. Rådmannen mener at en forutsetning for å gi tilsagn om støtte er at prosjektet blir fullfinansiert i henhold til finansieringsplanen. Dersom prosjektet ikke fullfinansieres er det ønskelig at det gjøres en ny vurdering om å redusere prosjektets størrelse.

Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 12.000 innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv.

Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder:

Næringsutvikling: Prosjektet kan bidra til nettverksbygging innenfor petroleumsnæringen, og øke samhandlingen og kompetanse på området i regionen.

Infrastruktur:

Barn og ungdom:

Folkehelse:

Kompetansebygging: Prosjektet kan bidra til økt kompetanse innenfor petroleumsnæringen.

Økonomi:

Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:

Alternative løsninger:

Alternativ til vedtak:

Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond avslår Kirkenes næringshage sin søknad om støtte til prosjektet «Petro øst – del 2» som beskrevet i søknad av 25.01.2018.

Fondsstyret har lagt vekt på (fondsstyrets begrunnelse)

Vedtaket er gjort meg hjemmel i kommunelovens § 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av 16.10.95, og i medhold av vedtekter og retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond.

Forslag til innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond gir Kirkenes næringshage tilsagn om kroner 100 000,- i støtte til prosjektet «Petro øst – del 2» som beskrevet i søknad av 25.01.2018.

Fondsstyret har lagt vekt på at prosjektet er viktig for næringsutviklingen i Sør-Varanger, og i Øst-Finnmark som helhet. Prosjektet kan bidra til å fremme industriproduksjon og servicenæringer.

Det forutsettes at prosjektet blir fullfinansiert i henhold til finansieringsplanen.

Vedtaket er gjort meg hjemmel i kommunelovens § 23 nr. 4, jfr. delegasjonsvedtak av 16.10.95, og i medhold av vedtekter (§ 2 b) og retningslinjer for Sør-Varanger kommunes næringsfond.

Nina Bordi Øvergaard rådmann

Fra: Stig Ulvang Sendt: torsdag 25. januar 2018 11:10 Til: Postmottak Kopi: Rune Rafaelsen Emne: Søknad til næringsfondet om medfinansiering av Petro Øst 2 Vedlegg: 449-1.1 Søknad Kommuner-Sør-Varanger.pdf; PetroØst-sluttrappport.lav.pdf; 449 Petro Øst2 v6r0.pdf; 449-1-Invitasjon-Stakeholders meeting Kirkenes 2018.02.20.pdf

Fra: Frode Stålsett [] Sendt: torsdag 25. januar 2018 10:28 Til: Rune Rafaelsen > Kopi: Stig Ulvang > Emne: Petro Øst -Del 2, Søknad om delfinansiering

Kjære ordfører.

Vi takker for et godt samarbeid med god involvering i Petro Øst. Prosjektet ble avsluttet i november 2017. Vi har bearbeidet konklusjonene i prosjektet, og utarbeidet en videreføring av prosjektet med arbeidstittel «Petro Øst - Del 2». Statoil ASA og Aker BP ASA har bekreftet at disse støtter prosjektet med totalt kr. 1.000.000. Vi arbeider nå med sluttfinansieringen.

En viktig suksessfaktor i forrige prosjekt var involvering og samspill med kystkommunene. Dette ønsker vi å føre videre til «Petro Øst - Del 2».

Vi søker om delfinansiering fra deres kommune. Av praktiske årsaker sender vi likelydende søknad til kommunene. Siden det er ulik praksis i kommunene på hvordan slike søknader behandles, ber vi om at mottaker av søknaden er behjelpelig med å rute søknaden videre til rett sted i de ulike kommunene.

Vedlagt er søknad og relevante vedlegg i forhold til at vi søker deres kommune om delfinansiering av prosjektet Petro Øst - Del 2.

Følgende er lagt ved: 1. Søknad 2. Sluttrapport fra Petro Øst 3. Prosjektplan Petro Øst - Del 2. Versjon 6. 22. Januar 2018 4. Invitasjon til Stakeholders Meeting i Kirkenes den 20.02.2018.

Med vennlig hilsen / Best regards Frode Stålsett Prosjektleder / Project Manager Kirkenes Næringshage AS

Office: +47 78 97 79 40 Fax: +47 78 97 79 49 Mobile: +47 957 66 883 e-mail: [email protected] Lyd/bilde, møterom KNH AS: [email protected]

PETRO ØST Kan offshorevirksomhet i Barentshavet sørøst bidra til økonomisk vekst i Øst-Finnmark? PETRO ØST Rapport 2017

FORORD

Det har lenge vært kjent at sokkelen i Barentshavet sørøst har en struktur som av geologene betegnes som meget spennende sett i en petroleumssammenheng. På grunn av manglende avklaring rundt delelinje-spørsmålet mellom Norge og Russland, har den vestlige interessen for området vært minimal.

Etter flere tiår med forhandlinger ble det sommeren 2011 inngått en delelinjeavtale mellom de to landene. Dette var den utløsende faktor for at Regjeringen besluttet å starte en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. I forbindelse med 23. konsesjonsrunde ble det i januar 2015 blant annet utlyst tre blokker i Barentshavet sørøst. Dermed var havom- rådene utenfor Øst-Finnmark satt på det internasjonale petroleumskartet.

Næringsklynger i Øst-Finnmark har i en årrekke fulgt med petroleumsutviklinga i nordområdene. En hånd- full bedrifter fra regionen har hatt oppdrag for petroleums-industrien i forbindelse med Snøhvitutbygginga. Men så lenge Barentshavet sørøst har vært blokkert for oljeaktivitet, har de fleste bedrifter i regionen nøyd seg med å sittet på ...tett, målrettet gjerdet. Etter at store oljeselskaper som Statoil og Ak- erBP ble tildelt blokkene i Barentshavet sørøst var det samarbeid på tvers av flere som innså at dersom Øst-Finnmark skal få sin del kommunegrensene... av verdiskapinga kreves det et tett, målrettet samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Kirkenes Næringshage har i det siste 10-året gjennomført flere petroleumsforberedende tiltak. Det være seg gjennom Kirkeneskonferansen, samordning av deltakelse på ONS-messa i Stavanger eller kjørt egne leverandørseminarer. Da Varanger Næringssenter signaliserte at de også ønsket å engasjere seg i petroleumsutvikling i Barentshavet sørøst, gikk vi sammen om å organisere det videre arbeidet gjennom et felles prosjekt som fikk navnet Petro Øst.

Kirkenes 17.10.2017

Arve Tannvik Prosjektleder Kirkenes Næringshage

forord 3 PETRO ØST

INNHOLD

1.1.BAKGRUNN...... 10 1.1.1 Ressursgrunnlaget...... 11 1.1.2 Verdiskapningen...... 12 1.1.3 Aktivitetene i Barentshavet sørøst i 2017 og 2018...... 13 1.1.4 Leteprogrammet ...... 14 857 - Gjøkåsen...... 14 858 - Stangnestind...... 14 859 – Korpfjell...... 15 1.2 Prosjektmål ...... 16 1.2.1 Hovedmål...... 16 1.2.2 Delmål...... 16 1.3 Organisering og gjennomføring...... 17 1.3.1 Styringsgruppe...... 17 1.3.2 Prosjektgruppe...... 17 1.3.3 Prosjektgjennomføring...... 18 2.1 LETEVIRKSOMHETEN I BARENTSHAVET SØRØST...... 20 2.2 Leteboringer i 2017 og 2018...... 20 2.3 Forventninger til letevirksomheten...... 20 2.4 Selv med funn i Barentshavet sørøst vil det ta tid ...... 21 2.4.1 Ringvirkninger på kort sikt (letefasen)...... 21 2.4.2 Ringvirkninger fra utbygninger...... 22 2.5 Tidlig fase - en sammenligning mellom utbygningene av Ormen Lange og Hammerfest LNG...... 24 2.6 Utbygging av Goliat-feltet med driftskontor i Hammerfest ...... 27 2.7 Forventninger til Johan Castberg...... 29 2.8 Videre aktiviteter i Barentshavet...... 29 2.9 Lokal og regional kompetanse...... 30 2.10 Oppsummering ...... 31 3.1 METODIKK...... 33 3.2 Longlist...... 34 3.3 Bedrifter som ikke inngår i GAP-analysen...... 39 3.3.2 Detaljvarehandel, bygg agenturer og andre...... 40 3.3.3 Andre bedrifter som ikke går til shortlist...... 40 3.4 Shortlist-mulige leverandørbedrifter...... 40 3.4.1 Innsamling av data...... 40 3.4.2 Shortlist...... 41 3.4.3 Gamvik kommune, detaljert Shortlist...... 43 3.3.4 Berlevåg kommune, detaljert Shortlist...... 44 3.3.5 Båtsfjord kommune, detaljert Shortlist...... 45 3.3.6 Vardø kommune, detaljert Shortlist...... 46 3.4.7 Vadsø kommune, detaljert Shortlist...... 47 3.4.8 Sør-Varanger kommune, detaljert Shortlist...... 50 3.5. Konklusjoner...... 58 4.1.1 PETROLEUMSNÆRINGENS ROLLE I NORSK ØKONOMI OG INDUSTRI ...... 60 4.2 Steder i Nord-Norge med fotavtrykk fra petroleumsvirksomhet...... 63

4 iNNHOLD 4.2.1 Tromsø, Bodø og Mo I Rana...... 63 4.2.2 Sandessjøen ...... 64 4.2.3 Harstad ...... 64 4.2.4 Hammerfest ...... 66 4.3 Sysselsettingsutvikling i Nord-Norge: Utvinning av olje og gass samt leverandørindustri fordelt på arbeidssted ...... 67 4.3.1 Sysselsatte i offshore på norsk sokkel fra Nord-Norge...... 69 4.4 Tre scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet ...... 69 4.4.1. Barentshavet sørøst, sysselsetting lokalt og regionalt ved senario Lavt og Høyt 69 4.4.2 Høyt scenario med LNG landanlegg og to offshore produksjonsenheter...... 70 4.4.2.1 Utbyggingsfasen høyt scenario...... 71 4.4.2.2 Driftsfasen høyt scenario ...... 71 4.4.2.3 Beregnende sysselsettingsvirkninger av høy-scenarioet ...... 72 4.5 Lavt scenario med én offshore produksjonsenhet...... 73 4.5.1 Regionale virkninger i lavt scenario...... 73 4.5.2 Utbyggingsfasen lavt scenario ...... 75 4.5.3 Driftsfasen lavt scenario: ...... 75 4.5.4 Beregnende sysselsettingsvirkninger av Lav-scenarioet...... 75 4.6 Sysselsettingsvirkninger oljeproduksjon til havs utenfor Finnmark – Johan Castberg...... 76 4.6.1 Resultater beregnede sysselsettingsvirkninger utbyggingsfasen:...... 76 4.6.2 Sysselsetningsvirkninger driftsfasen ...... 78 4.7 Øst-Finnmark - mulighetsrom, utfordringer og usikkerhet...... 78 4.7.1 Et mulighetsrom ...... 78 4.7.2 Øst-Finnmark i et konkurranseperspektiv med infrastruktur regionalt og nasjonalt ...... 79 4.8 Utdanningsetterspørsel for scenario høyt og lavt, hhv. lokalt og regionalt:...... 81 4.9 Forutsetninger og drivere for ringvirkninger av petroleumsaktivitet i Øst-Finnmark – en konkluderende drøfting...... 83 4.9.1 Betydningen av det lokale næringsmiljøet versus oljeselskapenes beslutninger for ringvirkninger.... 83 4.9.2 Oljeselskapenes strategivalg og holdning til «local content» og valg utbyggingsløsning er avgjøren- de for ringvirkninger...... 85 4.10 Tre perspektiver i selskapers møte med nye regioner ...... 87 5.1 PROBLEMSTILLING...... 90 5.2 Gjennomføring...... 90 5.3 Veien videre...... 91 6.1 Hvorfor vektlegge kommunikasjon?...... 93 6.2 Sosiale medier...... 94 6.3 Seminarene...... 95 Seminar 6.3.1...... 95 Seminar 6.3.2...... 95 Seminar 6.3.3...... 96 Seminar 6.3.4...... 96 6.4 Korpfjell – kun et hvileskjær?...... 97 7.1 OPPSUMMERING...... 99 7.2 Konklusjoner...... 101 7.3 Veien videre...... 102 Litteratur...... 105

iNNHOLD 5 PETRO ØST

SAMMENDRAG

Den 20.januar 2015 utlyste oljedirektoratet 23. brønner som skal bores på Korpfjellisensen, ikke konsesjonsrunde. I denne runden ble det utlyst ga det resultat selskapene håpet på. 57 blokker hvorav 54 ble lyst ut Barentshavet. Den 18. mai 2015 tildelte OD førti blokker fordelt på 10 Det skal bores tre nye letebrønner sommeren utvinningstillatelser. Tre av de nye utvinningstil- 2018. To av disse vil være i helt nye geologiske latelsene ligger i det nyåpnede området Barent- strukturer. Stagnestind-lisensen er et område som shavet sørøst utenfor kysten av Øst-Finnmark. grenser opp mot det russiske Fedynsky High-feltet, der russiske forskere kan vise til lovende seismik- Prosjektet «Petro Øst» - Petroleumsregionen kresultater fra 1990-tallet. Gjøkåsenlisensen er et Øst-Finnmark – har som overordnet målsetting område som ligger nærmest kysten av Øst- å bidra til at kommunene i Øst-Finnmark skal få Finnmark. Den tredje brønnen skal bores på Korp- en størst mulig andel av den verdiskapingen som fjell, men denne gang vil en bore i nye geologiske følger av åpningen av Barentshavet sørøst. I og formasjoner som ligger noe dypere enn der den med at petroleumsutvikling er relativt lite kjent første brønnen ble boret. både blant næringsliv, kommuner og befolkning i regionen, er en stor del av prosjektet bygget over En har gjennom Petro Øst- prosjektet klarlagt kunnskapsspredning. både type og omfang av leveranser og tjenester Da Barentshavet sørøst er et umodent område vil som ventelig vil bli etterspurt av petroleums- det være knyttet usikkerhet til om en vil gjøre driv- industrien ved en aktivitet i Barentshavet sørøst. verdige funn i dette området. Men det er knyttet En har videre kartlagt bedriftsmarkedet i Øst-Fin- store forventninger til leteboringen i denne delen nmark for å finne fram til mulige leverandørbed- av Barentshavet til tross for at den første av to rifter til petroleumsindustrien. Aktuelle bedrifter

6 sammendrag verandørutviklingsprogram. I dette tallet er det 13 ...det er knyttet store bedrifter som allerede har gjennomført trinn 1 i dette programmet og som ønsker å arbeide med forventninger til nye prekvalifiseringstiltak for å kvalifisere seg som leteboringen i denne en leverandørbedrift. delen av Barentshavet... Den delen av rapporten som muligens vil være av størst interesse er hvilke ringvirkninger en even- har fått tilbud om en GAP-analyse der det framgår tuell petroleumsvirksomhet utenfor kysten av hvilke kvalifiseringsløp den enkelte bedrift må Øst-Finnmark vil gi regionen. Forskningsstiftelsen gjennom for å være aktuell som underleverandør. Norut har i sin rapport tatt for seg de regionale En har gjennom prosjektet vurdert 141 bedrifter ringvirkningene ut fra to scenarioer, det høye og fra hele Øst-Finnmark, der det ble kartlagt hvor det lave scenarioer alt etter størrelsene på de bedriften ser seg selv i verdikjeden innenfor eventuelle funnene som blir gjort. petroleumssegmentet og om bedriften kan tenke seg å delta i et leverandørutviklingsprogram. Bed- Det høye scenarioet som Oljedirektoratet legger til riftene ble identifisert gjennom Foretaksregister- grunn med LNG-fabrikk på land og flere oljefunn vil et i Brønnøysund, innspill fra næringsforeninger, gi regionen muligheter innenfor logistikktjenester, næringshager eller tiltaksapparatet i kommunene transport og industriaktivitet, bygg- og anlegg, som omfattes av prosjektet. catering og servicenæringen, inklusive overnatting. Etter denne gjennomgangen sto en tilbake med Lokale vil kunne inngå som sysselsatte på anlegg 41 bedrifter som var positive til å delta i et le- både i utbyggings- og driftsfasen på landbasert og

sammendrag 7 PETRO ØST

offshore. Også innenfor et slikt scenario vil drifts- skraft utenfra Nord-Norge. Når det gjelder driftsfasen gi langt større muligheter for det lokale og fasen ser vi noe sysselsetting i lokalt offshore, regionale næringslivet sammenliknet med en kort ellers i hovedsak leveranser fra transport, og hektisk utbyggingsfase. Lokalisering av drifts- logistikk, reparasjon, vedlikehold av maskiner og organisasjon og hovedleverandører i geografisk utstyr, overnatting/servering samt annen nærhet til felt er ikke lagt til grunn i scenarioene til forretningsmessig tjenesteyting. Oljedirektoratet. I vår analyse legger vi imidlertid betydelig regional vekt på disse faktorene da I hvilket omfang utbyggingene skjer, tempoet ut- erfaringene viser at driftsorganisasjon og byggingene foregår i og hvilke utbyggingsløsninger lokalisering av hovedleverandører i nærhet til som besluttes i selskapene, har stor betydning for driftsorganisasjon gir betydelig merverdi i form av virkninger i regionen. Det er eksempelvis stor for- sysselsetting, kompetansetilgang og dermed skjell på en ren offshoreutbygging med transport dynamisk utvikling i regionen. av olje til havs og en landterminal for bearbeiding av gass når det gjelder landbaserte virkninger. Det lave scenarioet med et oljefelt og produksjonsenhet offshore (FPSO), samt gasspro- Videre viser rapporten med tydelighet at historien duksjon til havs og transport til markedet, åpner i er viktig for de ringvirkningene som oppstår. Gjen- betydelig mindre grad for regionale leverandører nomgangen i kapittel fem i rapporten om stedene og dermed også regional sysselsetting. Utbygging i Nord-Norge med avtrykk fra petroleumsvirksom- (FPSO/CNG-skip/subsea) vil hovedsak skje uten- heten, illustrerer først og fremst betydningen av lands og nasjonalt. Uten driftsorganisasjon i beslutninger og strategivalg som er tatt på et tid- Finnmark vil det bli lite landaktivitet i regionen sett ligere tidspunkt og hvilke føringer dette legger for bort fra logistikk og en del industriservice-support beslutninger som tas framover. ved installasjoner. Det vil være mye innleid arbeid-

8 sammendrag 1. INNLEDNING

1.Innledning 9 PETRO ØST

Norge og Russland undertegnet 15. september 2010 delelinjeavtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet. Avtalen ble undertegnet av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov med statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dimitrij Medvedjev tilstede. FOTO: Utenriksdepartementet.

1.INNLEDNING 1.1.BAKGRUNN

På grunn av uavklart delelinje i Barentshavet mel- Da det ble klart at Barentshavet sørøst ville bli lom Norge og Russland er havområdene utenfor med i 23. konsesjonsrunde tok Norsk Olje og Gass Øst-Finnmark blitt hengende mer enn 30 år etter initiativ, etter oppfordring fra Oljedirektoratet, resten av Finnmark når det gjelder lete- og utvin- til et felles prosjekt for innhenting av seismiske ningsaktivitet for olje og gass i nord. 3D-data fra blokkene i dette området. Hele 33 selskaper ble med i dette prosjektet som sikrer god Etter omlag 40 år med forhandlinger undertegnet datakvalitet og lave innsamlingskostnader. utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov en bindende avtale om delelinje og samar- Den 20. januar 2015 utlyste oljedirektoratet 23. beid i Barentshavet mellom de to landene. Avtalen konsesjonsrunde. I denne runden ble det utlyst ble godkjent av begge lands nasjonalforsamlinger 57 blokker hvorav 54 ble lyst ut Barentshavet. og trådte i kraft 7. juli 2011. Den 18. mai 2015 tildelte OD førti blokker fordelt på 10 utvinningstillatelser. 13 oljeselskaper får til- I 2011 og 2012 samlet Oljedirektoratet (OD) inn bud om andeler, hvorav 5 selskaper får tilbud om 2D seismikk i Barentshavet sørøst. I alt ble det operatørskap. Tre av de nye utvinningstillatelsene kartlagt 18600 km. I tillegg ble resultatene fra ligger i det nyåpnede området Barentshavet noen eldre seismikkundersøkelser fra perioden sørøst utenfor kysten av Øst-Finnmark. 1974-76 gjort tilgjengelig for salg.

10 1.Innledning 1.1.1 RESSURSGRUNNLAGET

Ressursregnskapet for 2016 viser at Olje- direktoratets estimat for de uoppdagede petroleumsressurser i Barentshavet sør og sørøst er anslått til 7.2 milliarder fat. Dette er om lag 50% av de totale uoppdagede petroleumsressurser på norsk sokkel. De resterende 50% fordeler seg Norskehavet ganske jevnt mellom Nordsjøen og Norskehavet. 27% Barentshavet Andelen gass i Barentshavet sør er anslått til 60%, 48% mens de øvrige 40% er olje. Ifølge direktoratets letesjef Sissel Eriksen er Nordsjøen Barentshavet med andre ord den mest 25% spennende regionen på norsk sokkel med tanke på nye, store fremtidige funn. Hun sier til publikasjon Fri Fagbevegelse den 12.04.17 at de aller mest spennende områdene befinner seg i det tidligere omstridte området mot Russland i sørøst og langt nord i Barentshavet. De gamle Uoppdagede resusser basert på data fra OD, FOTO: Statoil datasettene ga ufullstendig informasjon om Barentshavet nordøst. Nå jobber imidlertid Olje- direktoratet med nye data for dette området som ser svært lovende ut, forteller Eriksen, og legger til at teknologiutviklingen gir bedre data enn tidligere.

På Barentshavskonferansen i april 2017 gikk olje- direktør Bente Nyland ut med helt ny informasjon om at de uoppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet er anslått til å være om lag dobbelt så store som tidligere antatt. Det meste av de nyoppdagede ressursene ligger i Barentshavet nordøst, et område som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Bare ressursene i Barentshavet nordøst er anslått til drøyt 8 milliarder fat noe som tilsvarer 14 Johan Castberg-felt.

Dette betyr at i direktoratets oppdaterte res- sursregnskap for Barentshavet ligger 65% av de uoppdagede petroleumsressursene på norsk sokkel, mot 50% i tidligere anslag. Det har også tidligere vært antatt at det var mer gass enn olje i disse områdene, men på årets konferanse sa Nyland at nyere anslag gikk ut på at det nå var 60% olje og Figur - Kart OD 40% gass i Barentshavet nordøst.

1.Innledning 11 PETRO ØST

Goliatfeltet, Foto: T3n60

1.1.2 VERDISKAPNINGEN

Ifølge oljedirektoratet er petroleumsnæringa fort- De tildelte blokkene i Barentshavet sørøst ligger i satt motoren i norsk økonomi. Næringas andel av grunne havområder. Trykket i brønnene vil være total norsk eksport ligger i 2016 på 37%, og utgjør lave, men det skal ikke være mer teknisk krevende 13% av statens inntekter. Barentshavets petro- å bore i Barentshavet sørøst enn i Nordsjøen. leumsressurser er av OD anslått til 4000 milliarder Konserndirektør Tim Dodson i Statoil uttalte til kroner, noe som til sammenlikning utgjør 1000 Finnmarken den 28.04.17 at Statoil har brukt tida operabygg. Dette føres oss over på den verdi- med lave oljepriser til å utvikle ny teknologi som skapingen petroleumsnæringa utgjør på de to sammen med økt effektivitet som vil gjøre kost- installasjonene som er i drift utenfor Finnmarks- nadene ved boreoperasjoner i Barentshavet blant kysten, nemlig Snøhvit og Goliat. de rimeligste i selskapets globale leteportefølge.

Direktør Karl Eirik Schjødt-Pedersen i Norsk Olje- ...en last verdt og Gass sa på Barentshavskonferansen 2017 at Snøhvit produsere LNG for 50 millioner kroner i 250 millioner kroner... døgnet. Hver 5. dag går det ut en båtlast fra Snøhvitanlegget med en last verdt 250 millioner Statoils konsernsjef Eldar Sætre uttalte til E24 i kroner. Hver båtlast inneholder mer energi enn et London i begynnelsen av februar i år at selskapets års produksjon ved Alta Kraftverk. Fra Goliat som prosjekter fram mot 2022 vil i snitt være lønnsom- er et oljeproduserende felt hentes det opp olje for me med en oljepris på 27 dollar fatet. Et år tidlige- 42,5 millioner kroner i døgnet, dersom en legger re lå break-even på 41 dollar fatet. I 2013 trengte en oljepris på 50 dollar fatet til grunn. selskapet en oljepris på 70 dollar fatet.

12 1.Innledning 1.1.3 AKTIVITETENE I BARENTSHAVET SØRØST I 2017 OG 2018

Etter planen skal det bores en letebrønn i 2017 og Det er så langt boret 130 letebrønner i 2 i 2018. Kostnadene ved å bore en letebrønn vil Barentshavet og av disse brønnene er det gjort 46 variere etter brønnens beliggenhet og sokkelens funn. Likevel er det bare Snøhvit og Goliat som pr. beskaffenhet, men Statoil opererer med et snittall dato er i drift. Men både Statoils Johan Castberg på 25 millioner dollar (E24-30.08.16) eller drøyt og Lundins Alta/Gotha er lovende felt, der inves- 200 millioner kroner for hver letebrønn. Om lag teringsbeslutning vil bli tatt i løpet av de nærm- este årene. Framtida til Johan Castberg skal etter 30-40% av dette er knyttet til logistikkostnader. planene avgjøres høsten 2017.

Snøhvitfeltet, Foto: Shutterstock

1.Innledning 13 PETRO ØST

1.1.4 LETEPROGRAMMET

Både Statoil og AkerBP sier de har store forvent- Statoil opplyser at denne letebrønnen ikke vil bli ningene til de tildelte blokkene i Barentshavet boret før i 2018. sørøst, men begge selskapene understreker at usikkerheten ved å bore i nyåpnede områder er 858 - STANGNESTIND stor. Tiden det tar å bore en letebrønn er anslått til Dette er første operatørskapet AkerBP har fått i å ligge mellom 20 og 30 dager. Blokkene i Barent- Barentshavet. Eierandelen til Aker BP er 40%. De shavet sørøst har fått tildelt numrene 857, 858 og øvrige andelshaverne er Lukoil, Statoil og SDØE, 859. Litt om de ulike blokkene. hver med 20%. Kommunikasjonsdirektør Rolf Jarle Brøske opplyser til Teknisk Ukeblad at Ak- 857 - GJØKÅSEN erBP tar tildelingen av en blokk helt øst i havområ- Operatørskapet på denne blokka ble tildelt Sta- det som en tillitserklæring fra myndighetene. Han toil, som også sitter med en eierandel på 40%. De sier videre at utvinningstillatelsene i Barentshavet øvrige andelshaverne er Lundin, AkerBP og SDØE sørøst er de tre mest spennende tildelingene i som hver har en andel på 20%. I tildelingen av li- hele runden. Det spesielle med denne blokken er sensene må Statoil forplikte seg å bore en fast lete- at den ligger helt inn mot delelinja til Russland og brønn som skal bores til et minimumsdyp på 3000 at lisensen grenser opp mot det russiske Fedynsky meter. Boreforpliktelsen skal i sin helhet være full- High-feltet. I dette feltet ble det fra russiske side ført innen 3 år fra tildelingstidspunktet. Statoil fikk gjort mye seismikkartlegging på 1990-tallet, og re- tildelinga fra oljedirektoratet den 10.6.2016. Stør- sultatene fra denne kartlegginga er mildt sagt lov- relsen på lisensen er 1943.818 kvadratkilometer. ende.

14 1.Innledning Figur - Lisensene: 857- Gjøkåsen, 858- Stagnestind, 859 Korpfjell, Kilde: OD

Også i denne lisensen er selskapet forpliktet til å Den store oppmerksomheten skyldes to forhold. bore en fast letebrønn innen tre år. Brønnen skal Det ene er den lange avstanden fra fastlands- være 2100 meter dyp eller 100 meter inn i Havert- Norge, noe som gjør feltet mer sårbart om formasjonen. Denne brønnen vil bli boret i 2018. uforutsette hendelser skulle forekomme. Det Avstanden fra Stagnestind til Vardø er 300 km, noe andre forholdet er at mange tror at feltet kan som tilsier 13,3 timer med et supplyfartøy eller inneholde mer enn 1 milliard fat olje. De mest op- 1.05 timer med helikopter. Avstanden fra feltet til timistiske snakker om 10 milliarder fat, mens de Kirkenes er 380 km og til Hammerfest 460 km. mer nøkterne optimistene snakker om 2 milliarder fat. I så fall snakker man om et av de største ...et minimumsdyp funnene som er gjort på norsk sokkel noensinne.

på 4000 meter... Statoil er forpliktet til å bore tre undersøkelses- brønner, hvorav to er faste. Den ene brønnen 859 – KORPFJELL skal bores i et minimumsdyp på 4000 meter. Det er denne lisensen som har fått størst media- Også her må de faste brønnene være boret innen oppmerksomhet. Lisensen ligger helt nord i det 3 år. Avstanden fra Korpfjell til Vardø er 477 km, området som omfatter 23. runde og relativt nær til Kirkenes 557 km og til Hammerfest 578 km. delelinja. Statoil er operatør med en andel på Forskjellen på gangtid for et supplyfartøy fra 30%. De øvrige lisenshaverne er Chevron(20%), Korpfjell til Vardø kontra Hammerfest er anslått ConocoPhillips(15%), Lundin(15%) og SDØE(20%). om lag 5 timer i Vardøs favør.

1.Innledning 15 PETRO ØST

1.2 PROSJEKTMÅL

Prosjektets overordnede målsetting er å bidra til at kommunene i Øst-Finnmark får ta del i verdiskapingen som vil finne sted i forbindelse med petroleumsutvikling i Barentshavet sørøst.

1.2.1 HOVEDMÅL

1. Å forsøke å etablere en helhetlig forståelse av pågående og mulige utviklingsløp innenfor petroleumsnæringen i tilknytning til Barentshavet sørøst. 2. Skape en samlet oversikt over leverandørindustrien i Øst-Finnmark, med en vurdering av dens kapasitet og kompetanse. 3. Vurdere hvilke muligheter og utfordringer leverandørindustrien i Øst-Finnmark vil kunne stå overfor ved petroleumsutvikling i Barentshavet sørøst. 4. Vurdere den samfunnsøkonomiske betydningen som de forskjellige utviklingsløpene offshore i Barentshavet ville kunne få for regionen. 5. Vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendige for å sikre maksimal verdiskaping lokalt - i samarbeid med oljeselskapene, andre industriaktører, utdannings-institusjoner, FoU-mil- jøer og offentlige myndigheter.

1.2.2 DELMÅL

1. Beskrive oljeselskapenes behov for regionale tjenester gjennom en letefase og utbyggingsfase i Barentshavet Sørøst (WP1). 2. Kartlegge og beskrive all leverandørindustri og annen relevant leverandørnæring i Øst- Finnmark; tjenester, størrelse, kompetanse, marked, oppdragshistorikk/ mobilitet, økonomi, allianser og eventuelle utviklingsplaner/strategier (WP2); 3. Gapanalyse av aktuelle bedrifter fra leverandørkartlegging i Arbeidspakke 3 for å få best mulig inntrykk av bedriftenes reelle potensial for å levere til offshoreindustrien, og avklare hvilke forutsetninger som evt. må oppfylles (WP3). 4. Beskrive samfunnsøkonomiske virkninger av og forutsetninger for lokal leverandørutvikling, basert på alternative modeller for feltutvikling og variasjon i leverandørorganisering (WP4). 5. Utvikling av leverandørindustrien i Øst-Finnmark slik at denne utvikles til å bli petroleums- rettet (WP5). 6. Utvikle kommunikasjonstiltak for å sikre at alle relevante målgrupper får riktig kunnskap om prosjektet, på riktig tidspunkt og på riktig plattform (WP6). 7. Gjennomføre et industriseminar med tema knyttet til potensial og Barentshavet Øst for deltakere og målgrupper (WP7). 8. Utarbeide en handlingsplan som sikrer oppstart og gjennomføring av prosjektets anbefalinger etter at prosjektet er avsluttet (WP8).

16 1.Innledning Resultatene av prosjektet skal også kunne fungere som et verktøy for offentlig forvaltning, f.eks. ved fylkeskommunens og lokale myndigheters strategi- og planarbeid. Det kan også inngå som en referanse i næringslivets og myndighetenes arbeid med promoter- ing av regionen som et gunstig område for etablering av petroleumsrelatert virksomhet.

1.3 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING 1.3.1 STYRINGSGRUPPE

Prosjektet ledes av prosjektansvarlig (PA) Kirkenes Næringshage v/Arve Tannvik. PA skal påse at de ulike delprosjektene følges opp i tråd med de mål og delmål som ligger i prosjektplanen, også vedrørende fremdrift og økonomi. PA kan foreta mindre justeringer av prosjektplanen. Prosjektet vil bli styrt i henhold til PLP.

For å sikre forankring hos oppdragsgiverne vil arbeidet med prosjektgjennomføringen bli gjen- nomført i samarbeid med en styringsgruppe bestående av alle eierne, dvs. finansiørene. Styringsgruppa har beslutningsmakt i forhold til prosjektplanen ved oppstart og ved et beslutningspunkt som legges inn ved prosjektets andre samling i 2017. Videre inviteres styringsgruppa til å komme med råd og innspill underveis.

Gruppens sammensetning:

1. Kirkenes Næringshage v/Arve Tannvik (prosjektansvarlig) 2. Varanger Næringssenter/Vadsø kommune v/Ingela Mästerbo 3. Norsk olje og gass v/Geir Seljeseth 4. AkerBP v/Terje Solheim 5. NHO Finnmark v/Målfrid Baik 6. LO Finnmark v/Bjørn Johansen 7. Finnmark fylkeskommune v/Jakob Nielsen Øien 8. Sør-Varanger kommune v/Rune Rafaelsen og Håvard Lund 9. Vardø kommune v/Torbjørn Hodne 10. Båtsfjord kommune v/Ronny Isaksen 11. Berlevåg kommune v/Hallgeir Johansen 12. Gamvik kommune v/Stein Arild Olaussen

1.3.2 PROSJEKTGRUPPE

Ved siden av prosjektets formelle organisasjon vil en i prosjektgjennomføringen samarbeide etter behov med næringsaktører og andre relevante næringsorganisasjoner i Finnmark. Dette gjøres gjennom prosjektgruppe, som etter behov skal dra veksler på eksterne ressurser innenfor relevante fagområder for råd og innspill til prosjektet.

1.Innledning 17 PETRO ØST

Prosjektgruppen består av prosjektlederne, og skal sammen med PA påse at overlapping ikke vil finne sted, og at ingen sentrale punkter i planen vil falle ut underveis. Samtidig skal prosjekt- gruppa arbeide for at sluttproduktet fremstår som helhetlig og informativt.

1.3.3 PROSJEKTGJENNOMFØRING

Til gjennomføring av prosjektet vil en benytte rådgivere og forskere med solid kompetanse på petroleumssektoren, leverandørutvikling, samfunnsutvikling og generell næringsutvikling i Nordområdene. Forfatterne av de ulike kapitelene er:

• Rune Rautio, senior rådgiver, Akvaplan-niva AS kap. 2,3,5 • Kåre Tormod Nilsen, senior rådgiver, Akvaplan-niva AS, kap. 2 • Frode Stålsett, prosjektleder Kirkenes Næringshage, kap. 3, 5 • Wenche Pedersen, prosjektleder, Varanger Næringssenter, kap. 6 • Trond Nilsen, forsker, Norut, kap. 4 • Stig Karlstad, forsker,Norut, kap. 4 • Arve Tannvik, prosjektleder, Kirkenes Næringshage, kap. 1,6,7

18 1.Innledning 2. PETROLEUMSINDUSTRIENS BEHOV

2. Petroleumsindustriens behov 19 PETRO ØST

2. PETROLEUMSINDUSTRIENS BEHOV

2.1 LETEVIRKSOMHETEN I BARENTSHAVET 2.3 FORVENTNINGER TIL LETEVIRKSOMHETEN SØRØST Oljedirektoratet forventer at nær halvparten av I 2016 ble Statoil gjennom 23. lisensrunde tildelt de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel rollen som operatør for lisensene 859 og 857, finnes i Barentshavet, resten er fordelt omtrent likt mens AkerBP ble operatør for lisens 858 i Barent- mellom Nordsjøen og Norskehavet. I tillegg viser shavet sørøst. den samlede ressursveksten per undersøkelses- brønn en bedre utvikling enn resten av norsk sok- 2.2 LETEBORINGER I 2017 OG 2018 kel. I dag er det ikke boret noen brønner i Barentshavet Statoil åpner letingen i Barentshavet sørøst med sørøst, et område på 44 000 km2 som strekker seg å bore den første brønnen helt i nord på Haapet fra Finnmarkskysten i sør, langs delelinjen mot domen i lisens 859 i august 2017. Boreoperas- Russland i øst til grensen mot Barentshavet på 74 grader og 30 minutter nord. Dette leteområder ...Oljeindustrien er optimistisk strekker seg også over fem geologiske provinser. for at det kan gjøres større Her er lisensene i 23. runde fordelt strategisk med funn... lisens 859 på Haapet Domen i nord, 858 på Fedin- sky høyden sentralt - på en høyde som strekker jonen forventes å ta 20 dager. Under denne op- seg inn på russisk sokkel - og 857 på Signalhorn- erasjonen vil de ha helikopterbase i Kirkenes, en domen på Finnmarksplattformen i sør. framskutt SAR-base (Search And Rescue) i Vardø og forsyningsbase i Hammerfest. De tre brønnene i 2017 og 2018 vil gjennom etablerte letemodeller teste reservoarmuligheter i Det er planlagt ytterligere tre brønner i 2018 i Bar- hele den geologiske lagrekken i de aktuelle om- entshavet sørøst. Aker BP vil bore i lisens 857 på rådene. De to største usikkerhetene en står over- Fedinsky høyden og Statoil planlegger en brønn til for er om her er tilstedeværelsen av gode olje- og i nord i lisens 859 og en i den sørligste lisensen (PL gassgenererende bergarter, samt risikoen for at 857) på Signalhorn domen. Den operative base det for lengst kan ha lekket olje og gass ut av disse strukturen for disse tre brønnene er ikke avklart feltene, som har medført at de er tørre eller ulønn- og det kan bli noen justeringer for 2018. somme

20 2. Petroleumsindustriens behov Oljedirektoratets ressursestimater for Barent- produksjonsstart ventelig ligge minst 10 år frem shavet sørøst er 50 millioner Sm3 væske og 250 i tid fra boringen starter i Barentshavet sørøst i milliarder Sm3 gass, en beregning som ble utført 2017. Oljeselskapene antyder at dersom det blir før åpningen av området og basert på 2D seismikk. petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst, vil det være realistisk å snakke om en produksjonsstart Oljeindustrien er optimistisk for at det kan gjøres rundt 2030. større funn og viser blant annet til seismiske indikasjoner på olje i den grunne delen av lag- 2.4.1 RINGVIRKNINGER PÅ KORT SIKT rekken på Haap domen i Statoils lisens 859.1 (LETEFASEN) Den operative infrastrukturen som Statoil legger 2.4 SELV MED FUNN I BARENTSHAVET SØRØST VIL DET TA TID opp til for 2017 med helikopterbase i Kirkenes, SAR-base i Vardø og forsyningsbase i Hammerfest Erfaringene fra norsk sokkel viser at det normalt indikerer et mulig fremtidig operativt mønster for vil ta noe tid fra et eventuelt olje- og gassfunn, til letefasen i Barentshavet sørøst. Med flere alle feltundersøkelsene er gjennomført, planer for boringer kan selvsagt dette endres og det mest utbygging og drift er godkjent, feltet er bygd ut og nærliggende vil kunne være at forsyningsbasen det er i produksjon. Første funn tilknyttet kan flyttes østover fra Hammerfest, noe som kan Snøhvitfeltet ble gjort allerede i 1981 mens være aktuelt allerede for de tre boringene i 2018. gassproduksjonen startet først i år 2007, 26 år For at basevirksomheten skal flyttes til Øst-Fin- senere. Oljefeltet Goliat som er en ren offshore nmark må det finnes en løsning på hvordan olje- løsning ble påvist i år 2000 og kom først i produks- selskapenes behov for bulkanlegg skal løses. jon nå i 2016, 16 år etterpå. I 2009 påviste Statoil Johan Castberg feltet. Signalene er at Statoil muli- Normalt knyttes det to forsyningsskip til hver gens vil ta en investeringsbeslutning i 2017 med brønn men det kan i noen tilfeller være behov for sikte på en produksjonsstart i 2022, 11 år etterpå. ekstra fartøy for ankringshåndtering. Spørsmål Selv om både industri og myndigheter har målset- om ankringshåndtering er ennå ikke klargjort. ning om å korte ned ledetiden fra funn til produksjon så vil en eventuell utbygging og Myndighetenes krav til oljevern kan utløse tillegg- saktiviteter. Myndighetenes krav knyttet til Statoils 1. Geo 365, 2016 boring helt i nord i PL 859 klargjøres i starten av

2. Petroleumsindustriens behov 21 PETRO ØST

2017. For boringen i 2018 av Statoils sørligste lisens færre ansatte med høyere utdanning med fagbrev (PL 257) kan krav om kystnær oljevernberedskap bli og annen kompetanse, hvorav noe finnes lokalt, aktuelt, både fordi dette blir nærmere land og det mens bedriftene kan være lokalisert på ulike er mange sjeldnere fuglearter i Sør-Varanger og på steder, etter ulike modeller.2 Varangerhalvøya. Her kan muligens Eni-modellen med kystnært oljevernberedskap for Barriere 4 in- Erfaringene viser også at de største regionale ring- volvere ekstra beredskapsressurser med lokale/ virkningene oppstår der hvor basene er lokalisert regionale fiskefartøy og/eller kystfartøy bli aktuelt. og ikke minst i områder hvor operatørselskapene velger å lokalisere sine administrasjonssentre for Det forventes ikke noen spesielle utfordringer med drift av anlegget. Det handler om at offshorepros- leteboringer i Barentshavet sørøst utover at det er jektene er mer frakoplet land enn et store avstander til de to nordligste lisensene. Lete- ilandføringsanlegg og base, som har større innslag boringene planlegges utført i perioder av året der av enklere leveranser som passer til lokale en ikke regner med å treffe på problemstillinger leverandører. I driftsfasen blir ringvirkningene knyttet til klima og kulde. mer like.3

Olje og energidepartementet har allerede invitert I dag er det ikke mulig å belyse direkte mulige oljeselskapene til å nominere nye blokker for ut- fremtidige ringvirkninger fra eventuelle funn i lysning i en 24. konsesjonsrunde på norsk sokkel, Barentshavet sørøst. Den indirekte tilnærmingen inklusiv Barentshavet sørøst. Nominasjonsfristen er å se på ringvirkninger fra andre utbygninger og var satt til 30. november 2016, med muligheter for for dette prosjektet er erfaringer fra Snøhvit, Goli- utlysning før sommeren 2017 og tildelinger av nye at og Ormen Lange utbygningene sett på som rel- lisenser i 2018. evant samt forventninger andre har til investering- Dersom oljeindustrien nå nominerer nye blokker i er i Johan Castberg og investeringer i Barentshavet Barentshavet sørøst og disse blir lyst ut kan dette mot 2030. utløse noe seismisk innsamlingsaktivitet. En tilleggsmulighet er at aktører som driver leteak- Erfaringsstudier fra følgeforskningsstudier om tivitet på russisk sokkel benytter infrastruktur og ringvirkninger fra olje og gass virksomheten for havner i Øst Finnmark. næringsliv og samfunnet for øvrig viser at Midt- Norge oppnådde en prosentvis leveranse andel 2.4.2 RINGVIRKNINGER FRA UTBYGNINGER på 11 % av de totale leveransene ved utbygningen av Ormen Lange4, mens andelen for Nord-Norge Arbeidsdelingen i petroleumsnæringen og - var 6% ved utbygningen av Snøhvit og Hammer- markedet er preget av globale leverandørmarked- fest LNG5 og rundt 4 % tilknyttet utbygningen av er- og kjeder som er høyteknologisk og organisa- Goliat6 mens forventninger til utbygning av Johan torisk komplekst. Det er derfor ikke gitt at pros- Castberg er 3 %.7 Se tabell nedenfor. jektet i utbyggingsfasen vil føre med seg en bred

rekruttering av lokal arbeidskraft og leveranser 2. Norut, 2013 for lokalt og regionalt næringsliv. Mange jobber 3. Møreforskning/Norut, 2012 krever svært spesifikk kompetanse, utdanning og 4. Ibid. erfaring som ikke finnes lokalt. Andre oppgaver, 5. Norut, 2009 for eksempel i forbindelse med catering, anlegg- 6. Norut, 2016 sarbeid og oppbygging av forsyningsbaser, krever 7. Agenda Kaupang, 2016

22 2. Petroleumsindustriens behov Tabell - Sammenstilling av totale kostnader for utbygningen med leveranser fra hele landet (Norge) og med regional andel (Midt-Norge og Nord-Norge) samt lokal andel (Molde-regionen og Hammerfest-regionen) oppgitt i milliarder kroner og prosentvis andel av de total leveransen.

Ormen Lange (Norut/Møreforskning 2012), Snøhvit (Norut 2009), Goliat (OED, Norut 2016) og Johan Castberg (Petro Arctic 2016)

2. Petroleumsindustriens behov 23 PETRO ØST

utbyggingsperioden fra 2002 til juli 2008 hadde 2.5 TIDLIG FASE - EN SAMMENLIGNING MEL- 22 783 personer fra 1 453 bedrifter utført arbeid LOM UTBYGNINGENE AV ORMEN LANGE OG på Hammerfest LNG. Hovedårsaken til dette var HAMMERFEST LNG mangelen på relevant arbeidskraftkapasitet lokalt og regionalt, og at leverandørene brakte med seg Forskjellene i ringvirkninger fra Midt-Norge med sine egne folk med erfaring og kompetanse. Dette utbygningen av Ormen Lange, og ringvirkningene førte til et økt press i boligmarkedet og at lokale i Nord-Norge med utbygningen av Hammerfest bedrifter i Hammerfest mistet godt kvalifisert ar- LNG og Snøhvitfeltet, kan ha flere årsaker men beidskraft til de tunge bedriftene i petroleumsin- Møreforskning og Norut peker blant annet på dustrien, som etablerte seg i Hammerfest.10 næringsstrukturen, arbeidsmarkedet og geograf- Den tredje erfaringen med utbygningen av Ham- iske avstander koblet opp mot kontraktstrategier merfest LNG og Snøhvit var at betydningen av 8 og avtaler. geografisk nærhet som konkurransefortrinn ble redusert fordi vilkårene når det gjaldt transport av Først og fremst var næringsstrukturen i Midt- arbeidskraft og levering av varer til Statoil, var satt Norge i utgangspunktet en mer moden sammen på en måte som gjorde de geografiske petroleumsregion med tanke på andel sysselsatte avstandene mindre betydningsfulle for bedrifter i mekanisk industri og petroleumstjenestenæring langt unna Melkøya: Ramme- og fraktavtaler førte når utbygningen av Ormen Lange startet i 2003, til at varer ble priset med utgangspunkt i Stavan- enn det Nord-Norge og spesielt Hammerfest-re- ger og frakten av disse varene ble betalt av Statoil. gionen var når med utbygning av Snøhvitfeltet og Melkøya LNG startet i 2002.9 Bedrifter i nord hadde allerede bakt inn frakt- kostnadene i den varen de skulle selge, og på den I Molde/Aukra-regionen lå sysselsettingsandelen måten fikk bedrifter som leverte arbeidshansker, innen mekanisk industri jevnt høyt på rundt 8 % muttere og skrutrekkere fra Stavanger andre fram til 2005, med påfølgende økning opp mot konkurransefortrinn, som gikk på tvers av de for- nærmere 10 % i 2011. ventningene som var utbredt i det lokale næring- I Hammerfest, som tradisjonelt var tett knyttet slivet. Den geografiske nærheten gikk fra å være en til fiskeindustri gjennom Findus’ store filetfabrikk forventning om et konkurransefortrinn til å bli en der, var andelen sysselsatte innenfor relevant ulempe, fordi bedrifter i den etablerte klyngen på mekanisk industri på 1 % av den samlede syssel- Sør-Vestlandet gjennom dette fikk særlig gunstige settingen. I 2011 var den steget til 3 %. leveringsvilkår. Statoil hadde i tillegg den laveste Den andre forklaringen som gis var at det er et prisen på frakt i sin avtale med fraktselskapene. langt større arbeidskraftmarked og mer differen- I ettertid har Statoil endret sine kontrakt- siert næringsliv å ta av i Midt Norge med tilsam- strategier for Hammerfest LNG noe, hvor de blant men over 25 000 arbeidsplasser sammenlignet annet har kuttet støtten til pendlerordningen, satt med blant annet Hammerfest regionen med sine krav til hovedleverandørene om lokalisering av ar- rundt 6 000 arbeidsplasser. beidskraften samt et krav om prekvalifisering av Utbygningen av Snøhvit og Hammerfest LNG ble i lokale og regionale alliansepartnere i framtidige hovedsak basert på inn pendlet arbeidskraft. I utbyggingsprosjekter i Nord-Norge.

8. Møreforskning og Norut, 2012 10. Norut, 2009 9. Ibid. Leveranser til Snøhvit med fokus på lokale leveransen

24 2. Petroleumsindustriens behov Figur 2 - Leveranser til Snøhvit med fokus på lokale leveranser Kilde: Norut 2009 & K-To-9 A

Under utbygningen av Hammerfest LNG og Figuren over viser leveranser til Snøhvit med fokus Snøhvit i perioden fra 2002 til 2007 ble omlag 60 % på lokaliseringen av nordnorske leverandører. Den levert fra industri etablert i Norge, og 6% av de to- nederste halvdelen av figuren viser leverandørene tale leveransene kom fra bedrifter etablert i Nord- fra Hammerfest, Alta og Kvalsund der både samlet Norge. omsetning fra disse kommunene er tatt med og Ser en på leveransene fra Nord-Norge, og betrak- hvilke fagområder disse leverandørene har levert ter Hammerfest, Alta og Kvalsund som en lokal på. region, så ser en at den lokale leveransen var på omlag 1, 8 milliarder - eller nærmere 70 % av de Denne figuren er viktig også sett i et Petro Øst-per- nordnorske leveransene. Av disse er det virksom- spektiv, da en her får en pekepinn på både hvilke heter innen bygg og anlegg, transport, varehandel fagområder og omfanget av disse som kan være og vakttjenester som utgjorde de største leveran- aktuelt å sikte mot for det regionale næringsliv i sene. Øst-Finnmark dersom det skulle bli gjort drivverdige funn i Barentshavet sørøst. Transportnæringen var en viktig lokal leverandør til Snøhvit og Hammerfest LNG, hvor mye av per- sontransporten ble fraktet over flyplassen i Alta og med buss eller båt til Hammerfest, stein til rørled- ningen kom fra Kvalsund mens Alta dekket mye av sandbehovet.

2. Petroleumsindustriens behov 25 PETRO ØST

Goliatfeltet, Foto: Eni Norge

26 2. Petroleumsindustriens behov 2.6 UTBYGGING AV GOLIAT-FELTET MED DRIFTSKONTOR I HAMMERFEST

Goliat er et oljefelt bygget ut med flytende sylin- det registrert sysselsetting i blant annet Tromsø, drisk, produksjonsenhet der oljen lastes over på Skjervøy, Harstad, Fiskebøl, Bodø og Mo i Rana.14 skytteltankskip og transporteres til markedet. Samtidig bygde ENI ut et regions- og driftskontor, Den største sysselsettingen var knyttet reise- en helikopterterminal og basetjenester i Ham- livsnæringen, med overnatting og konferanser, merfestområdet samt en transformatstasjon for deretter ansatte tilknyttet driftskontoret og ad- delelektrifisering av Goliat plattformen. ministrasjon.

Det totale utbygningsprosjektet var kostnads- Figuren under viser de regionale leveransene som beregnet til rundt 37 milliarder kroner.11 Ved ut- er direkte tilknyttet etableringen av Goliat-prosjek- gangen av 2014 var det investert 34,4 milliarder tet. Tallene som framkommer er brutt ned både kroner, hvorav de nordnorske leveransene utgjør i verdiskaping og sysselsetting, der de nordnorske omlag 1,3 milliarder - eller omlag 4 % av de totale leverandørbedriftene er involvert. leveransene. Disse leveransene domineres av bygg- og anlegg.12 På overnattingssiden viser tall fra Norut at de viktigste overnattingsstedene i Hammerfest hadde Samlet direkte og indirekte sysselsetting av Goliat mellom 65 % og 75 % av sitt belegg fra petroleums- i Nord-Norge utgjør mellom 440-460 personer.13 sektoren i årene 2011-2016. Sysselsettingsmessig Her er 80-85 % av dette i Finnmark, med hoved- utgjorde dette 50-55 årsverk.15 vekt i Hammerfest. Alta, Hasvik, Måsøy og Nord- kapp har også sett sysselsettingseffekt. I tillegg er

11. Norut, 2013 12. OED, 2016 14. Eni Norge AS 13. Norut, 2016 15. Seniorforsker Trond Nilsen, Norut, mai 2017

2. Petroleumsindustriens behov 27 PETRO ØST

Figur 3 - Sysselsatte knyttet til Goliat prosjektet i 2014 og 2015 Kilde: Norut 2016/K-To-9 AS

28 2. Petroleumsindustriens behov De årlige drift- og vedlikeholdskostnader for Goliat fest, fra oppstarten med Snøhvit og fram til i dag, er beregnet til rundt 1,5 milliarder kroner. I forbin- har bidratt til en sterk økonomisk utvikling for flere delse med drift og vedlikehold har Eni valgt en av disse. Enkelte bedrifter har fram til i dag, eller i kontraktstrategi med å sette ut mindre kontrakter lenge perioder knyttet til Snøhvit og annen feltut- fremfor store pakker uten bindende rammeavtal- vikling, hatt en omsetningsøkning på mange hun- er. De har også lagt vekt på at leverandører som dre prosent. En gjennomsnittlig omsetningsøkning vinner sentrale kontrakter innenfor vedlikehold og på 50-150% er heller ikke uvanlig når en ser på tal- modifikasjon er tilstede i Finnmark. lene til bedrifter som deltar i Petro Arctic-nettver- ket, og som har hatt betydelig oppdragsmengde til Effekten av dette er en rekke nye bedriftseta- petroleumsindustrien i Hammerfest.17 bleringer i Hammerfest. I følge rapporten Levert 2015 viser totalleveran- 2.7 FORVENTNINGER TIL JOHAN CASTBERG sene fra Nord-Norge imidlertid en fallende tendens fra toppåret i 2014: Signalene er at det tas en investeringsbeslutning i løpet av 2017 med en produksjonsstart i 2022. En Ser en på leveranser i 2015 var Hammerfest klart ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang (2016) ledende i omsetning og årsverk. Årsaken til at viser at Johan Castberg-prosjektet har et invester- Hammerfest kom såpass sterkt ut i 2015 er flere, ingsanslag på omlag 50 milliarder kroner for feltut- men ferdigstillelsen av Goliatprosjektet har nok byggingen til havs. En mulig terminal på Veidnes hatt en viktig effekt. er ikke tatt med her. Ser en på sysselsetting fordelt på kategorier hos Forventet verdiskaping i norske vare- og leverandører i Nord-Norge for 2015 er støtte- tjenesteleveranser til Johan Castberg utgjør 29 tjenester klart den største på 1 018 årsverk. Dette milliarder kroner, over halvparten av totalinves- omfatter selskaper innen test/inspeksjon, base- teringene i prosjektet. Den nordnorske verdiska- tjenester, logistikk og transport, miljø/avfall, pingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 bemanning, konsulenter og utstyrsleverandører.18 milliarder kroner, eller omlag 3 % av de totale leveransene. Totalleveranser til petroleumsindustrien fra ulike steder i Nord-Norge i 2015: Det forventes at Johan Castberg-feltet kommer til å produsere i over 30 år, og i et normalt driftsår I følge en vurdering fra Konkraft i 2016 kan nord- vil Johan Castberg-feltet generere 1 200 årsverk i norsk sokkel være en driver for betydelig aktivi- Norge der 300 av årsverkene er forventet å være i tetsvekst med økning i etterspørsel etter varer og Nord-Norge. I tillegg vil det være 1,5-2 tjenester på mellom 300 – 500 milliarder kroner milliarder kroner i årlige driftskostnader, hvorav frem mot 2030. omkring 400 millioner kroner forventes levert fra 16 nord. Forutsetningen er at de eksisterende feltene fortsatt er i produksjon, at man lykkes å realisere ut- 2.8 VIDERE AKTIVITETER I BARENTSHAVET bygninger på Alta/Gotha, Westling og Johan Cast- Ser en bort fra et betydelig antall nyetableringer i berg, samt at det er gjort funn og bygges ut et felt Hammerfest i kjølvannet av Snøhvit og under i Nordland VI og et oljefelt i Barentshavet sørøst. Goliat, så viser regnskapstall for en rekke lokale bedrifter at petroleums-virksomheten i Hammer- 17. Foretaksregisteret, gjennomgang av regnskapet mellom 1998 og 2015 for en del utvalgte bedrifter 16. Petro Arctic, 2016 18. Kunnskapsparken i Bodø, 2016

2. Petroleumsindustriens behov 29 PETRO ØST

Figur 4 - Totalleveranser fra Nord-Norge fra 2010, med forventede tall for 2015 og 2016 i millioner kroner og årsverk fordelt på steder, samt en oppsplitting av årsverk i kategorier. Kilde: Levert 2015 (Kunnskapsparken i Bodø 2016)/K-To-9 AS

Dette betyr at nordnorsk sokkel vil få økt betyd- annet forsynt Hammerfest LNG med gode fag- ning for både norske leverandørbedrifter generelt arbeidere. Nordkapp maritime fagskole og Nord- og nordnorske leverandører spesielt. Videre for- kapp videregående skole tilbyr ettertraktede kurs ventes det økte krav til kompetanse og en mod- rettet mot oljevernberedskap. erne infrastruktur. Olje- og gassindustrien har bidratt aktivt med støtte til fagutdanningstilbudene ved flere av de Legger en til grunn at fremtidige ringvirkninger videregående skolene i Finnmark med blant annet oppnår den regionale andelen på omlag 3 % av nytt og relevant utstyr. totale leveransene tilsvarende forventningene til Johan Castberg vil den nordnorske andelen kunne Nå forventer næringen økt aktivitet i nord, og ar- utgjøre mellom 9 til 15 milliarder kroner frem mot beider derfor aktivt for å motivere elever på vid- 2030. eregående skoler i Finnmark til å velge real- og teknologifag. 2.9 LOKAL OG REGIONAL KOMPETANSE Utfordringen er at både årskullene i Finnmark og I Finnmark er det i dag etablert flere typer fagut- søknadene til olje- og gass relaterte utdanninger danning ved de videregående skolene, som kan går ned. Dette forventes ikke å skape problemer lede til arbeid innen olje- og gassvirksomheten. for gjennomføringen av selskapenes aktiviteter i Imidlertid er det ingen utdanninger på høyere nivå fylket, men vil kunne ha negativ betydning for den som er direkte tilknyttet denne sektoren. lokale andelen av sysselsettingen, særlig innenfor spesialiserte fagområder, og vil med dette kunne Ved Hammerfest videregående skole har kjemi- og bidra negativt til utviklingen av miljøer med lokal prosesslinjen vært populær, og denne har blant og stabil spisskompetanse i fylket.

30 2. Petroleumsindustriens behov 2.10 OPPSUMMERING

De lokale og regionale leveransene til Statoil i perioden 2002 til 2007 knyttet seg hovedsakelig til byggingen av Hammerfest LNG på land på Melkøya. Likeledes er de største lokale/regionale leveransene til utbygningen av Goliatfeltet knyttet til landsiden med bygg og anlegg, overnatting, beredskapsstøtte og forsyning til produks- jonsboringene.

Hvor stor de regionale og ikke minst de lokale ringvirkningene kan bli er avhengig av en rekke forhold som næringsstrukturen i Øst Finnmark, om næringslivet har kompetanse og kapasitet til å levere. Øst Finnmark har allerede en interessant næringsstruktur på plass med erfaringer fra blant annet fra gruvevirksomhet, mekanisk industri samt oljeterminal. I tillegg finnes det et potensielt et større arbeidskraftmarked tilgjengelig dersom en inkluderer nærheten til kompetent arbeidskraft i NV-Russland og Finland.

Operatørselskapenes kontraktstrategi og myndighetenes krav i en eventuell plan for utbygging og drift (PUD) vil i tillegg kunne legge klare føring- er, som kan gi positive ringvirkninger i Nord-Norge og Øst-Finnmark.

Infrastrukturen og havnefasilitetene i Øst- Finnmark ligger også gunstig til for å levere tjenester og varer til aktører som driver leteaktivi- teter på russisk sokkel. Dette kan også være en potensiell god strategisk posisjon for å utvide et mulig marked for leverandører etablert i Øst- Finnmark. Offshore-brønn, Foto: Shutterstock

2. Petroleumsindustriens behov 31 3.LEVERANDØRNÆRINGEN I ØST-FINNMARK

OG ENGAP-ANALYSE I FORHOLD TIL OPPDRAG MOT OFFSHORENÆRINGEN PETRO ØST 3.1 METODIKK

3. LEVERANDØRNÆRINGEN I ØST-FINNNMARK OG EN GAP-ANALYSE I FORHOLD TIL OPPDRAG MOT OFFSHORENÆRINGEN

32 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.LEVERANDØRNÆRINGEN I ØST-FINNMARK OG EN GAP-ANALYSE I FORHOLD TIL OPPDRAG MOT OFFSHORENÆRINGEN

3.1 METODIKK

Bedriftskartleggingen er basert på longlist fra • Offentlig eide foretak. «WP2 Leverandørnæringen i Finnmark». Listen • Private selskap som har svart at de ikke ønsker omfatter 141 bedrifter. Bedriftene er identifisert bistand til leverandørutvikling. gjennom Foretaksregisteret i Brønnøysund, innspill fra næringsforeninger, næringshager eller • Private selskap som ikke har svart på spørre- tiltaksapparatet i kommunene som omfattes av undersøkelsene. prosjektet Petro Øst. • Private selskap med svært negativ økonomi, eller store betalingsanmerkninger, eller alvor- Hverken Longlist eller Shortlist betraktes som helt lige anmerkninger fra revisor. komplett. Det kan finnes mulige leverandørbed- • Detaljvarehandel, bygg agenturer og rifter i Øst-Finnmark som ikke er identifisert gjen- andre virksomheter. Disse kan ha en rolle i et l nom metodikken som er benyttet, men det dreier everandørforhold, uten at det skal være behov seg i så fall neppe om det en i Finnmark vil be- for å gjennomføre en leverandørutvikling på trakte som større bedrifter, og heller ikke om et disse. vesentlig antall. Alle vurderinger av bedrifter som ikke kom videre Det kan også tenkes at det starter opp bedrifter til Shortlist for intervju er foretatt av to personer i fremover som kan bli leverandørbedrifter. Døra fellesskap, prosjektledere på WP2 og WP3. for disse er ikke lukket. Vi har hatt som målsetting Arbeidsformen er valgt for å gi best mulig kvalitet å finne de fleste, slik at man har en relativt god på vurderingene. oversikt å arbeide ut fra i forhold til omfang og ut- viklingsmuligheter. Bedriftene har svart på et enkelt spørreskjema i den innledende fasen. I forbindelse med GAP anal- Fra Longlist er det plukket ut nær 50 til GAP analysen i WP3, er spørreskjemaet utvidet slik at man yse. 41 bedrifter har respondert på intervju, og har et standardisert oppsett å kartlegge videre på. disse er i Shortlist. Det øvrige frafallet av bedrifter Dette er benyttet i intervju med bedriftene. som ikke inngår i GAP analysen er i følgende kategorier:

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 33 PETRO ØST

3.2 LONGLIST Longlist er fordelt geografisk som følger:

KOMMUNE ANTALL Gamvik 11 Berlevåg 11 Båtsfjord 20 Vardø 15 Vadsø 25 Nesseby 2 Tana 2 Sør-Varanger 55 Sum 141

Gamvik Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Nesseby Tana Sør-Varanger

34 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark BERLEVÅG 11 Berlevåg Bygg AS 962294316 Berlevåg Havn 913570898 Berlevåg lufthavn Avinor 985198292 Berlevåg Pensjonat & Camping AS 968804081 Berlevåg Rør AS 917797285 J M Hansen Maritim AS (Tromsø) 995306395 Reidar Svendsen AS 956974704 Hydraulikk Finnmark AS 930584819 Roy Andersen EPF 965318720 Øksnes Entreprenør AS, avd Berlevåg 976754301 Kongsfjord Gjestehus AS 986760547

GAMVIK 11 Arctic Biopro AS 914843898 Arktika Norge AS 912543900 Avinor Mehamn lufthavn 985198292 Barentsdykk Mehamn AS 912075400 Fermann Service AS 981575954 Gamvik-Nordkyn havn KF 992903155 Mehamn Arctic Hotell AS 983038778 METEK AS 970971157 Nordkyn Nordic Safari AS 996293122 Nordkynterminalen AS, Nor Lines Mehamn 990160074 Perfekt Konstruksjon AS 812579932

BÅTSFJORD 20 Graveservice AS 965757260 Barents Skipsservice AS 988964751 Bygg- og Industriservice AS 981366514 Byggmakker Materialhandelen AS 983530192 Båtsfjord Industriservice AS 934122968 Båtsfjord Installasjon AS 813301202 Båtsfjord Mur & Betong AS 912604268 Elektronord AS, avd Båtsfjord 972175269 Finnmark Mat & Kulturopplevelser AS 999267726 Ægir AS 988474754 Arctic Tourist AS 847995262 Båtsfjord Bedriftshelsetjeneste 968158813

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 35 PETRO ØST

Båtsfjord havn KF 812829572 Båtsfjord Laboratorium AS 977515033 Båtsfjord lufthavn Avinor 985198292 Båtsfjord Rør AS 963516355 Haugsnes Elektro AS 874392022 Jan Nylund & Sønner AS 965256679 Karstensens Kuldeteknikk AS 975862062 Polar Hotell AS 985264783

VARDØ 15 Avinor Flysikring avd Vardø 913074270 Finnmark Entreprenør AS 980684717 Hurthi Karlsen Eiendom EF 986952314 Vardø Barents Base CCB AS 993011258 Vardø Hotel AAS 875966642 Endresen Th & Sønn Rørleggerforretning AS 985954666 Strandtorget Vardø AS 981521668 Svein A. Hallonen AS 983501540 Svein Kr. Nilsen EF 970076468 Thorleif Rønning Transport AS 976695283 Toma Barentsrent AS avd Vardø 994025554 Varanger Logistikksenter Svartnes AS 916097921 Varanger Meny AS, Varangerkokken 914224934 Vardø havn KF 976470923 Vardø Promor AS 988506648

VADSØ 25 Avinor Flysikring avd Vadsø 913074270 Byens Fargeklatt AS 891488742 Eltele AS avd. Vadsø 984800932 Hildonens Transportservice AS 996760006 Kreativ Industri AS 993801097 Mietinen Maskin AS 974431327 Norsk Gjenvinning Renovasjon AS avd Vadsø 997125916 Pleyms Transport AS 934217365 Rekord Bygg AS 954306445 Rørguttan AS 989567128 Vadsø Fjordhotell AS 997892372 Vadsø havn KF 970917578

36 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark Vadsø Installasjon AS 987627328 Varanger Kraft AS 985188092 Yngve B. Harila AS 865474512 Birger Mietinen AS 891289162 Bygger’n Vadsø AS 959974853 Byggtorget AS 977374472 Bend & Bøy AS, Comfort 950342595 JED Bygg AS 913129822 Oldernes Byggevare AS 952072587 Polarplan AS 914837456 Scandic Vadsø 941654614 Vadsø Taxi AS 976541979 Påls Matopplevelser AS 996666557

NESSEBY 2 Elektro Linje AS 938363269 Nesseby Maskin AS 995873192

TANA 2 Tana Installasjon AS 996136442 Masternes Gjenvinning AS 979 128 150

SØR-VARANGER 55 Arctic Dive Sea Service AS 997295234 Barets Miljø AS 817717152 Dykknor AS 995981289 Fiskebeck Handverk AS 980440044 Henriksen Shipping Service AS 995975564 ISS avd Renhold Kirkenes og Vadsø 914791723 Jakobsnes Utvikling AS 915704522 Kirkenes Byggservice AS 939663657 Kirkenes Industrial Logistics Area AS 986879781 Kirkenes Olje- og Varmeservice AS 983493203 Kirkenes Taxi AS 991293825 Kirkenes Transportsentral AS 978605516 Maritime Industrial Cluster AS SUS SUS Mining and Industrial Technology AS 913637801

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 37 PETRO ØST

Murmanskekspressen AS 979661606 Perpetuum Miljø AS 984118805 Renholds Ekspressen AS 886582102 Rens & Vask ANS avd Kirkenes og Vadsø 936694098 Ribago AS 970991654 Multiconsult avd Kirkenes/Vadsø 910253158 Prodata AS 964754780 Arctic Mining & Industry Support AS 913280016 Avinor Flysikring avd Kirkenes 913074270 Boreal Transport Nord AS 874886262 Boreal Travel (Hertz) Vadsø/Kirkenes 942962568 Ramirent AS, Kirkenes 984820011 T. Seyffarth Eftf AS, Comfort 971583436 Kimek AS 941982824 Kimek Offshore AS 982215013 Kirkenes Ferdigbetong AS 973047442 Kirkenes havnevesen KF 981089499 Kirkenes Legesenter AS 982749123 Kirkenesbase AS 989763717 Kirkenesterminalen AS 976798643 Kraemer Maritime AS avd Kirkenes 978639968 Nor Lines Kirkenes AS 972414344 Norconsult Kirkenes/Vadsø 962392687 Nordvent AS 974374315 Norterminal AS 998201225 Norterminal Floating Storage 988524921 Norterminal Response AS 914190290 Norvakt Kirkenes AS 946653098 Oscar Sundquist AS 916425023 Scandic Kirkenes 941654614 Scanvulk AS 971102837 Selfors Installasjon AS 884698022 Kafé Visit AS 995659980 Thon Hotel Kirkenes 986954244 Toma Barentsrent AS avd Kirkenes 994025554 Tschudi Aggregates AS 994540149 Tschudi Logistics Holding AS 990643261 Barel AS 967072745 Kirkenes Trelast Eiendom AS 954602737 Norsk Test AS - Datakortet AS 983509487 NIBIO Svanhovd SF 988983837

38 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark Industriområde Kirkenes, Foto: Shutterstock 3.3 BEDRIFTER SOM IKKE INNGÅR I GAP-ANALYSEN

3.3.1 Offentlig eide foretak

NAVN ORG.NR. STED Avinor Flysikring avd Kirkenes 913 074 270 9912 Hesseng Avinor Flysikring avd Vadsø 913 074 270 9800 Vadsø Avinor Flysikring avd Vardø 913 074 270 9950 Vardø Avinor Mehamn lufthavn 985 198 292 9770 Mehamn Berlevåg Havn 913 570 898 9980 Berlevåg Berlevåg lufthavn Avinor 985 198 292 9980 Berlevåg Båtsfjord havn KF 812 829 572 9991 Båtsfjord Båtsfjord lufthavn Avinor 985 198 292 9991 Båtsfjord Gamvik-Nordkyn havn KF 992 903 155 9770 Mehamn Kirkenes havnevesen KF 981 089 499 9915 Kirkenes Kirkenes Legesenter AS 982 749 123 9915 Kirkenes NIBIO Svanhovd SF 988 983 837 9925 Svanvik Vadsø havn KF 970 917 578 9800 Vadsø Vardø havn KF 976 470 923 9951 Vardø Øst-Finnmark Avfallsselskap ANS 962 372 767 9845 Tana

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 39 PETRO ØST

3.3.2 DETALJVAREHANDEL, BYGG AGENTURER 3.3.3 ANDRE BEDRIFTER SOM IKKE GÅR TIL OG ANDRE SHORTLIST

Det finnes en rekke private virksomheter i Øst- I longlist er det ikke tatt hensyn selskapsform. Finnmark som kan få leveranser innen Shortlist har derimot kun oversikt over aksjesel- petroleumssegmentet, uten at disse trenger å gå skap. Bedrifter som har svart at de ikke ønsker gjennom leverandørutviklingsprogram eller an- deltakelse i petroleums- eller leverandørutvikling, dre typer kvalifisering. Disse er hverken intervjuet, er ikke videreført til shortlist. Det samme gjelder eller på Shortlist. En del av disse kan bli såkalte bedrifter som ikke har besvart våre henvendels- tredjepartsleverandører eller underleverandører. I er. Videre har vi tatt ut bedrifter med svært neg- noen tilfeller kan disse være direkte leverandører. ativ økonomi, betydelige betalingsanmerkninger Slike type virksomheter kan være: eller betydelige anmerkninger fra revisor. Dette betyr ikke at muligheten for disse er lukket, det • Bilutleie kan godt hende at noen av disse har en utvikling av økonomi og strategi som gjør at de kan få et • Bygg agenturer leverandørforhold på sikt. • Detaljvarehandel 3.4 SHORTLIST-MULIGE LEVERANDØRBED- • Motorvognforhandlere med verksteder RIFTER

• Reisebyrå 3.4.1 INNSAMLING AV DATA

• Servering Det er foretatt enkeltmøter med intervjuer med bedrifter i Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Vadsø • Service, andre typer i uke 12, 2017. De som ikke var tilgjengelige, er intervjuet pr. telefon eller lyd/bilde. Bedriftene i Øst-Finnmark har noen store strukturer av bygg Kirkenes er intervjuet i møte eller telefon i uke 13 agenturer, enten i kjede, eller i annen integrasjon. og 14. Arbeidsformen er valgt fordi at vi kjenner Disse er ikke tatt med i Shortlist. Vår konklusjon disse relativt godt fra før. Vardøbedriftene er in- er at disse trolig vil kunne få indirekte leveranser tervjuet i uke 16. som tredjepartsleverandør til underleverandører.

Alle bedriftene har fått tilbud om å kvalitetssikre Videre har vi tatt ut store nasjonale konsulent- og våre data via epost. Noen av disse har respondert rådgivende ingeniørselskap med avdelingskontor- med kvalitetssikring, og noen har oversett dette. er i Øst-Finnmark. Vi antar at disse allerede lever- Andre har valgt å kvalitetssikre i møte eller telefon. er tjenester, eller at de har konsernstrategier som Vi anser at vi dermed har rimelig riktig informas- dekker sine kontorer i regionen. jon fra de enkelte bedriftene.

40 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.4.2 SHORTLIST Shortlist med bedrifter i alfabetisk rekkefølge:

NR. BEDRIFTSNAVN ORG. NR. ADRESSE 1 Arctic Dive Sea Service AS 997295234 9900 Kirkenes 2 Barel AS 967072745 9917 Kirkenes 3 Barents Miljø AS 817717152 9900 Kirkenes 4 Barents Skipsservice AS 988964751 9990 Båtsfjord 5 Barentsdykk Mehamn AS 912075400 9770 Mehamn 6 Birger Mietinen AS 891289162 9811 Vadsø 7 Båtsfjord Laboratorium AS 977515033 9991 Båtsfjord 8 Dykknor AS 995981289 9900 Kirkenes 9 Eltele AS avd. Vadsø 984800932 9800 Vadsø 10 Finnmark Entreprenør AS 980684717 9950 Vardø 11 Fiskebeck Handverk AS 980440044 9900 Kirkenes 12 Haugsnes Elektro AS 874392022 9991 Båtsfjord 13 Henriksen Shipping Service AS 995975564 9900 Kirkenes 14 Hydraulikk Finnmark AS 930584819 9981 Berlevåg 15 J M Hansen Maritim AS (Tromsø) 995306395 9980 Berlevåg 16 Jakobsnes Utvikling AS 915704522 9900 Kirkenes 17 Kimek AS 941982824 9915 Kirkenes 18 Kimek Offshore AS 982215013 9915 Kirkenes 19 Kirkenes Olje- og Varmeservice AS 983493203 9900 Kirkenes 20 Kirkenes Transportsentral AS 978605516 9900 Kirkenes 21 Kirkenes Trelast Eiendom AS 954602737 9917 Kirkenes 22 Kirkenesbase AS 989763717 9915 Kirkenes 23 Maritime Industrial Cluster AS SUS N/A 9900 Kirkenes 24 Metek AS 970971157 9770 Mehamn 25 Mietinen Maskin AS 974431327 9800 Vadsø 26 Nor Lines Kirkenes AS 972414344 9915 Kirkenes 28 Nordkynterminalen AS, Nor Lines Mehamn 990160074 9770 Mehamn 27 Nordvent AS 974374315 9915 Kirkenes 29 Norsk Test AS - Datakortet AS 983509487 9917 Kirkenes 30 Norterminal AS 998201225 9900 Kirkenes 31 Norterminal Floating Storage AS 988524921 9900 Kirkenes 32 Norterminal Response AS 914190290 9900 Kirkenes 33 Oscar Sundquist AS 916425023 9915 Kirkenes 34 Pleyms Transport AS 934217365 9800 Vadsø 35 Prodata AS 964754780 9901 Kirkenes 36 Rørguttan AS 989567128 9800 Vadsø 37 Tschudi Logistics Holding AS 990643261 9915 Kirkenes 38 Varanger Kraft AS 985188092 9800 Vadsø 39 Varanger Logistikksenter Svartnes AS 916097921 9951 Vardø 40 Vardø Barents Base CCB AS 993011258 9950 Vardø 41 Yngve B. Harlia AS 865474512 9802 V. Jakobselv

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 41 PETRO ØST

42 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.4.3 GAMVIK KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 43 PETRO ØST

3.3.4 BERLEVÅG KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

44 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.3.5 BÅTSFJORD KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 45 PETRO ØST

3.3.6 VARDØ KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

46 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.4.7 VADSØ KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 47 PETRO ØST

48 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 49 PETRO ØST

3.4.8 SØR-VARANGER KOMMUNE, DETALJERT SHORTLIST

50 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 51 PETRO ØST

52 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 53 PETRO ØST

54 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 55 PETRO ØST

56 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 57 PETRO ØST

Tabell: Sammendrag av data i Shortlist

3.5. KONKLUSJONER

Tabellarisk sammendrag av data • 13 bedrifter er positive til å arbeide med prekvalifiseringstiltak innenfor Leverandørutvikling- Vi har gjort et tabellarisk sammendrag av data i sprogram. forhold til: • Flere av bedriftene har gjort mer enn ett valg, • Hvor bedriften ser seg i verdikjeden innenfor det vil si at de kan ha antatt at de kan være petroleumssegmentet eksempelvis både leverandør eller underlev- erandør. Likeledes at de kan delta i prekvali- • Om bedriften kan tenke seg å delta i leverandørut- fisering og i leverandørutviklingsprogram. viklingsprogram, og hvilke faser i et program. • Det bemerkes at vi i GAP analysen har gått • Prekvalifisering dypere inn i hver enkelt bedrift enn hva vi har • Leverandørutvikling presentert i forrige kapittel. Denne informasjonen kan være godt grunnlag dersom bore- • Tidlig leverandørutvikling selskapene velger å starte opp leverandørut- viklingsprogram, og hva som kan være innhold Funnene er: i programmet. • Samtlige 41 bedrifter i Shortlist er positive til å delta i leverandør-utviklingsprogram. Antallet Sammendraget er en god dokumentasjon på må kvalitetssikres dersom man beslutter å ut- at det er behov for at det gjennomføres nye vikle program med innhold, omfang og partenes leverandørutviklingsprogram for mulige le- forpliktelser i dette. verandørbedrifter i Øst-Finnmark.

58 3.Leverandørnæringen i Øst-Finnmark 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER

4. SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING

Dette kapittelet er skrevet av forskerne Stig Karlstad og Trond Nilsen ved forskningsinstituttet Norut. Kapittelet er en del av en av en rapport som Petro-Øst-prosjektet bestilte av Norut. Navnet på rapporten er «Regionale virkninger for næringslivet av petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst» og den vil i sin helhet bli lagt ut på Norut sine hjemmesider www.norut.no

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 59 PETRO ØST

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING

4.1.1 PETROLEUMSNÆRINGENS ROLLE I sterket. Deretter fulgte en periode etter 2000 hvor NORSK ØKONOMI OG INDUSTRI det forgjeves ble lett etter hydrokarboner uten å gjøre drivverdige funn. Da Statoil annonserte at Til tross for nedgang i industrien de siste årene de hadde funnet betydelige oljemengder på Johan er fortsatt petroleumsindustrien motoren i norsk Castberg i 2011, tett etterfulgt av Totals gassfunn økonomi. Industrien står for 37 % av all eksport Norvarg, ble området igjen gjenstand for interes- fra Norge. 21 % av alle investeringer kommer fra se. Parallelt annonserte Lundin høsten 2013 at de petroleumsnæringen. 13 % av statens inntekter hadde funnet et nytt oljefelt (Gohta) og samme hentes direkte fra næringen. Disse tallene, som er måneden kom nyheten om at OMV fant store ol- hentet fra Oljedirektoratet i 2016, forteller om en jeressurser i Wisting-feltet i Hoop-området i Bar- næring som spiller en betydelig økonomisk og in- entshavet. I 2014 kunngjorde Lundin et nytt olje- dustriell rolle for AS Norge. funn, Alta, i samme område som Snøhvit-lisensen. Barentshavet hadde på 10 år gått fra å være et Leteaktivitet og funn i Barentshavet område med lunken interesse i de fleste oljeselskapene til et havområde multinasjonale operatør Etter en periode med lav leteaktivitet i Barent- og leverandørselskaper fulgte med stor interesse. shavet fikk man et oppsving på letingen etter olje Antall søknader om nominasjon til leitetillatelser og gass rundt år 2000. Da den første infrastruk- økte betydelig i denne perioden. Optimismen steg turen for prosessering av naturgass (LNG) ble og myndighetene fulgte opp med satstinger frem- besluttet utbygd i Hammerfest, ble flere selskaper met av Utenriksdepartementet, Olje og Energide- interessert i leiting i området. Da Norsk Agip partementet og Kommunal- og regionaldepar- gjorde funnet av olje på Goliat-feltet høsten 2000, tementet.19 Denne utviklingen fant sted samtidig et funn med driftstid på 25 år, ble interessen for- 19. Ministry of foreign affairs. 2006. The Norwegian Govern-

60 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING som temperaturen steg i debatten om åpning av foreløpig stopper for petroleumsutvikling i de de nordlige områdene i Norskehavet, kjent som nordlige deler av Norskehavet. Barentshavet har i Lofoten og Vesterålen. Operatørselskapene var 2017 stor oppmerksomhet blant operatørselskap- ivrige etter å åpne havområdet for leiting etter olje ene. og gass, uten at det har vært tilstrekkelig enighet blant de politiske partiene i Norge om å åpne disse I perioden fra 2013-2014 ble det funnet et be- feltene. Støttepartiene til den nåværende regjerin- tydelig høyere volum petroleumsressurser i Bar- gen, Venstre og KrF, har satt foten ned for utbyg- entshavet, fordelt på 10 letebrønner, sammen- gingsplanene. liknet med 39 i Nordsjøen og 28 i Norskehavet (Oljedirektoratet 2016). I 2015 var det 26 selskaper Hensynet til miljøet og den strategiske betydnin- som hadde søkt om å få leteområder i 23. konses- gen av fiskerivirksomheten i området har satt en jonsrunde (Oljedirektoratet) og det er knyttet stor spenning til reservoarkvaliteten på tildelingene utenfor Øst-Finnmark mot grenselinjeområde ment’s High North Strategy. https://www.regjeringen.no/globalassets/ mot Russland. Leteboringene i disse områdene vil upload/UD/Vedlegg/strategien.pdf foregår i 2017 og 2018. Ministry of foreign affairs. 2009. The Norwegian Governments High North Strategy. New Building Blocks in the North. https://www.regjerin- Gjenværende ressurser gen.no/globalassets/upload/Ud/Vedlegg/strategien.pdf Når det gjelder de gjenværende ressursene på Ministry of Petroleum and Energy. A business for the future – the pe- norsk kontinentalsokkel er utviklingen på sokkel- troleum industry. White Paper from Ministry of Petroleum and Energy en at større oppmerksomhet rettes mot (2011). Barentshavet sammenliknet med Nordsjøen og

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 61 PETRO ØST

Norskehavet. Av forventede uoppdagede ressurs- mrd. fat olje, og til sammenligning er bekreftet res- er er prognosen for 2017 at 2500 millioner Sm3 ol- sursestimat for Johan Castberg feltet 450-650 fat jeekvivalenter fortsatt finnes i Barentshavet, mens olje (med en oppsidemulighet utover dette). For å Norskehavet og Nordsjøen begge inneholder om- fastslå nærmere ressurspotensialet i Barentshavet lag 650 millioner Sm3. Tallene fra Oljedirektoratet, sørøst, må det bores flere letebrønner. slik de ble presentert på Barentshavkonferansen i 2017, indikerer at forventningene til flere funn i Resultater fra Barentshavet Sørøst Barentshavet er større sammenliknet med rester- I Barentshavet sørøst har seismiske undersøkelser ende deler av norsk sokkel. gitt forhåpninger om store gjenværende ressurser, men med høy risiko. Spenningen var derfor Når det gjelder havområdet Barentshavet Sørøst stor da Statoil boret den første brønnen i Korp- er prognosene fra Oljedirektoratet som følger.20 fjell-formasjonen i september 2017. Dette var en Direktoratet konkluderer med at det er et betydelig brønn hvor selskapet hadde store forventninger i potensial for olje og gass i området. De forventet nytt område i det tidligere delelinjeområde mel- ede utvinnbare ressursene i Barentshavet sørøst lom Norge og Russland. Brønnen viste seg å inne- er beregnet til 300 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), holde små mengder gass og ingen olje. Gassres- med en nedside på 55 mill. Sm3 o.e. (P95) og en sursene var heller ikke mulig å utvinne. Til tross oppside på 565 mill. Sm3 o.e. (P05). De forventede for et skuffende resultat av første brønn på Korp- utvinnbare ressursene fordeler seg på henholds- fjell er dette et stort område hvor det skal bores vis 50 mill. Sm3 væske og 250 mrd. Sm3 gass. Om- mange brønner framover. Området er i geologisk regnet i fat olje tilsvarer OD sitt ressursanslag 1,9 forstand svært interessant for oljeselskapene og 20. Presentasjon fra Bente Nyland, Baretshavkonferansen, Ham- selskapene har ikke mistet troen på området. merfest 2017

62 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Tromsø, Foto: Shutterstock

4.2 STEDER I NORD-NORGE MED 4.2.1 TROMSØ, BODØ OG MO I RANA FOTAVTRYKK FRA PETROLEUMSVIRKSOM- HET Petroleumssektoren har gjort sitt inntog i andre regioner i Nord-Norge, og startet utenfor Helge- I dette kapitlet gir vi et innblikk i tre steder og land med Nornefeltet, produksjonsstart i 1997. regioners utviklingstrekk basert på utviklingen av Senere kom Skarv-utbyggingen (2013), og snart petroleumsnæringen i regionen. Vi vil er Aasta Hansteen ferdig utbygd. Sandnessjøen konsentrere oss om de stedene som har merket og Brønnøysund har fått hhv. forsynings- og he- mest til petroleumsnæringen i form av operativ likopterbase for feltene, samt at Sandnessjøen har aktivitet eller å inneha driftsfunksjoner i fått en liten framskutt driftsorganisasjon for Skarv. forbindelse med utvinning eller letevirksomhet et- Lenger sør ligger Kristiansund, også med base ter olje og gass, i tillegg til betydelig sysselsetting og leverandørnæringer. Mens lenger nord ligger og verdiskaping. Derfor vil vi i kapitlet fokusere nordnorske byer som Mo i Rana, Bodø, Harstad og mest på Hammerfest, Harstad og Helgelandskys- Tromsø som alle har sine interesser og forutset- ten med Sandessjøen og Brønnøysund. Vi vil likev- ninger for å ta del i forventningene om en petro- el også behandle de største byene som Tromsø, leumsnæring som skal gi leveranser og vekst for Bodø og Mo i Rana siden de i kraft av sin størrelse, sine kommuner. og FoU- eller industritetthet med enkeltvirksom- heter, vil kunne ha roller også framover i De store byene i Nord-Norge, Tromsø og Bodø, petroleumsnæringen i Nord-Norge. har i kraft av å være UoH/FoU-sentra hatt forventninger om å kunne ta del i petroleumsvek- sten. Bodø-regionen, med spesielt Rapp Bomek, har hatt et ledende industrimiljø rundt utvikling

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 63 PETRO ØST

og produksjon av branndører med internasjonal forsyningstjenester som har vært avgjørende for konkurransedyktighet. Rognan har hatt leverans- regionens involvering i petroleumsnæringen. er fra Nexans til petroleumsindustrien. Tromsø Oppstart av virksomheten på Skarv økte aktivi- har på sin side hatt leveranser fra rederi, mil- teten i Sandnessjøen, og i Brønnøysund som har jørettet konsulentvirksomhet og også mer ge- helikopterbasen. Konkurranse fra Kristiansund nerell FOU-aktivitet. Mo i Rana har lange indus- (forsyningsbase, helikopterbase, leverandører) tritradisjoner og har også hatt forventninger om oppleves i flere tilfeller fra Sandnessjøen som et å kunne få vekst og konkurrere om leveranser til uromoment og bekymring. F.eks. under utbygging økt etterspørsel fra petroleumssektoren. Imidler- av Aasta Hansteen og arbeidet med gassrørlednin- tid har de store byene i nord aldri fått grepet om gen ble Vestbase brukt mye både til lagring av rør leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten og til operasjoner rundt rørleggingen. i nord. Bodø/Rognan har i vesentlig grad sin pet- rorettede verdiskaping knyttet til to eksportbed- Til tross for utviklingen er det relativt beskjeden rifter, dels uavhengig av sokkelaktiviteten utenfor sysselsetting å spore når det gjelder spesialisert Nord-Norge. Mo har i kraft av sin bredde innen leverandørindustri i regionen. Felles for alle fel- mekanisk industri hatt en del enkeltleveranser tene utenfor kysten av Nordland er at verken olje ved utbygginger og begrensede vedlikeholdsop- eller gass ilandføres, men sendes sørover i rør pdrag, men preget av betydelige variasjoner og (gass) eller med skip (olje). Gassledningen Polarled usikkerhet i oppdragsmengde. Den spesialiserte som frakter ressursene fra Aasta Hansteen er et leverandørindustrien har glimtet til med periode- eksempel. Her transporteres gassressursen, som visinteresse, for så å trekke seg delvis ut. Unntaket potensielt kunne gitt store ringvirkninger til en kort periode var en viss oppbygging i Tromsø Nordland og bidratt til å styrke leverandørmiljøene med Aker Solutions, og noen år med Dong Energy langs kysten av fylket, fra kysten utenfor Nordland og Discover Petroleum, men alle disse er nå enten til Aukra og Nyhamna i Møre og Romsdal. Deretter lagt ned eller flyttet ut av Nord-Norge som en følge transporteres den videre i rørledning til det inter- av svak ordretilgang, mangel på prosjekter og den nasjonale markedet. Dette har bidratt til at base- generelle nedgangen i industrien som en følge av aktiviteter, dvs. logistikk og forsyning, samt blant lavere oljeprisutvikling. annet hotellovernatting og lignende, har vært dominerende aktiviteter og avgjørende for region- 4.2.2 SANDESSJØEN ens involvering i petroleumsnæringen. Utover enkeltleveranser til utbygging og ulike tjenester til Steder i Nord-Norge er involvert industrielt på ulike støtte for driften, har volumet vært beskjedent og tidspunkt med ulike funksjoner og ”arbeidsdeling”. det har i begrenset grad vært andre typer lever- Noen funksjoner gir viktige fortrinn/føringer for st- anser til feltutbygging, vedlikehold/modifikasjon/ eder som har disse ved senere utbygginger. Vi er- engineering og drift av produksjonen. For en tid farer at utviklingen i Sandessjøen, med geografisk tilbake ble verkstedhallen til Aker i Sandnessjøen nærhet til feltutbygginger (Skarv, Norne, Heidrun, lagt ned i mangel av oppdrag, i første omgang Aasta Hansteen), har bidratt til etablering av logis- midlertidig for 3 år. tikk- og basefunksjoner som har direkte tilknytning til petroleumsindustrien. Basevirksomheten 4.2.3 HARSTAD i Sandnessjøen betjener offshoreinstallasjonene Harstad er en av petroleumsbyene i nord. De på Norne-feltet og Skarv-feltet samt letevirksom- har en tyngde innenfor administrativ sysselset- heten i nordlige Norskehavet. Det er logistikk- og ting rettet mot letefunksjoner i operatørselskap.

64 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Harstad, Foto: Shutterstock

Harstad sin petroleumshistorie er fra 1980-tallet dre oljeselskap har etablert avdelinger i Harstad etter at leteboring startet nord for 62 breddegrad med noen ansatte. Det gjelder Aker BP med 12 an- i 1980. Da etablerte Statoil seg der, samt Oljedi- satte (letevirksomhet), mens Lundin (letefag/geo- rektorat og noen andre aktører som opphørte et- kompetanse) annonserte i juni 2012 at de hadde ter hvert. Norbase ble også etablert, men mangel besluttet å etablere et kontor i byen. Oljedirektor- av drivverdige funn - særlig utenfor Troms, gjorde atets kontor huser 11 sysselsatte. I 2017 annon- at aktiviteten har blitt begrenset. Statoil sin tilst- serte Total at de avvikler virksomheten i Harstad, edeværelse i Harstad har nesten alene utgjort et kontor som var bemannet med en person fram kontinuiteten, trass perioder med redusert til august 2017. Et betydelig tilsig at kompetanse aktivitet også for Statoil-kontoret. Selskapet er og sysselsetting vil være driftsorganisasjonen for fortsatt den viktigste driveren for antall petro- Johan Castberg i Finnmark, som Statoil har valgt å leumssysselsatte i regionen, i dag økt til rundt 300 lokalisere i Harstad. Det anslås at omlag 30 årsverk personer fordelt på 20 nasjonaliteter. Rekrutterin- vil bemanne driftsorganisasjonen til Castberg, og gen utenfra reiser utfordringer til tjenestetilbudet i med indirekte effekter gi 40-45 nye årsverk. vertskommunen, herunder skolevesenet. Leteans- Når det gjelder leverandørindustrien viser erfarin- varet for Norges del av Barentshavet er helt sen- gen at det har vært krevende å etablere en sterk tral i Statoils virksomhet i Harstad, og er basert på base av bedrifter i Harstad med spesialisering et fagmiljø innen geologi og geofysikk. Avdelingen rettet mot olje og gass. Årsaken til det er vanskelig i Harstad omfatter også driftssenteret for operas- å forklare. Trolig er det en kombinasjon av flere jon av Norne-feltet. Statoil besluttet vinteren 2012 faktorer hvor geografisk avstand til feltutbyggin- å legge Driftsområde Nord til Harstad, og ville med ger og operativ virksomhet, og mangel på mar- det øke antall sysselsatte med 20. Videre vil Aasta itime rettede funksjoner i Harstad, to av forklar- Hansteens driftsorganisasjon bli lagt til Harstad ingsfaktorene. og øke bemanningen med om lag 30. Også an-

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 65 PETRO ØST

4.2.4 HAMMERFEST

Hammerfest ble introdusert som en petroleums- Statoil og Eni Norge med sine ansatte. Videre er kommune allerede på 1980-tallet da beslutningen leverandørselskaper som Bilfinger, Aibel, Aker om baseetablering (nå Polarbase) ble fattet. Utbyg- Solutions, ABB, NCC, IKM Testing, SAR, YIT, Xervon gingen av Snøhvit LNG har hatt store lokale ring- og Apply etablert i Hammerfest. De tre basefunks- virkninger for Hammerfestregionen, der en lang- jonene forsyningsbase, helikopterbase og oljever- varig stagnasjonsperiode i næringslivet ble snudd nbase er alle lokalisert til Hammerfest. I sum ut- til vekst, tilflytting og endring av næringsstrukturen. gjør dette til at petroleumsnæringen har blitt en Lokale og regionale leveranser til utbyggings- betydelig sysselsetter. At letevirksomheten i Bar- fase Snøhvit beløpte seg til 2,7 milliarder kroner, entshavet forsynes fra Polarbase har vært meget hvorav lokalt næringsliv alene stod for 1,8 milliard- sentralt for oppbygging av de baselokalitetene og er kroner. Lokale leveranser utgjorde 4,5 % av an- utvidelse av infrastrukturen vi ser i dag i området. leggsinvesteringer på land. Driftsfasen av anlegget Eiendoms-skatten til Hammerfest kommune, som trekker til seg en betydelig leverandørnæring, her- ligger opp mot 160 millioner kroner per år (herav av flere tunge leverandørbedrifter. mye knyttet til landanlegget Hammerfest LNG), har bidratt til økt økonomisk handlingsrom for Ham- Ny aktivitet med utbygging av Goliat og nye funn merfest kommune og tilhørende sysselsetting. har skapt en konsentrasjon av petroleumsre- laterte bedrifter som samlet passerte 1000 pe- troleumsarbeidsplasser i 2012. Forsyningsbase, ...1000 petroleum- helikopterbase og oljevernbase er lokalisert til Hammerfest. At leting i Barentshavet forsynes fra sarbeidsplasser i Polarbase har vært sentralt for utvidelse av infrastrukturen. Dette har sammenheng med at Ham- 2012... merfest er gunstig geografisk plassert i forhold til de mange geologiske formasjonene i store deler av Etter en periode med vekst i næringen i Nord- Barentshavet som har gitt og forventes å gi fram- Norge (2007-2014), har aktiviteten deretter blitt tidige funn av olje- og gassressurser. Resultatet redusert som en følge av fall i oljepriser, kost- samlet sett er at engineering-miljøet i Hammerfest nadsreduksjoner i selskapene og mindre vedlike- vokste særlig fram til 2013 og at leverandørindus- holds- og modifikasjonsprosjekter. Dette med- trien styrket sin posisjon i regionen gjennom tilst- fører flytting av etablert aktivitet ut av regionen edeværelse i Hammerfest. Oppbygging av et tekni- før de har rukket å få fotfeste. I tillegg har noen sk fagmiljø innen drift og engineering har bidratt ledelsesfunksjoner flyttet ut av regionen i foretak til dette. Attraktive og kompetanseutviklende ar- som var etablert i Nord-Norge for å betjene virk- beidsplasser har virket positivt på rekrutteringen. somheten i regionen. Et eksempel er IKM som var Hammerfest huser både utbyggingsoperatørene etablert i Hammerfest.

66 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Hammerfest, Foto: Shutterstock

4.3 SYSSELSETTINGSUTVIKLING I NORD- og produksjonsstart for Goliat i 2016 begrenset NORGE: UTVINNING AV OLJE OG GASS nedgangen etter mye ny aktivitet i Finnmark. Aas- SAMT LEVERANDØRINDUSTRI FORDELT PÅ ta Hansteen har vært under utbygging og nærm- ARBEIDSSTED er seg produksjonsstart i 2018, men har fram til slutten av 2017 ikke bidratt vesentlig til å stanse I det følgende vil vi presentere sysselsettingsut- nedgangen i leverandørnæringene i nord. viklingen fra 2008-2015 i Nord-Norge innenfor Sysselsatte landansatte i Nord-Norge utgjorde to- olje- og gassutvinning (oljeselskapene) samt for talt ca. 3.000 i 2015, fordelt på vel 25 % (800) innen leverandørindustrien. utvinning (oljeselskapene) og resten ca. 2.200 sysselsatte innen leverandørnæringene. Antall petro- Figuren viser en tydelig vekst 2008-2014 samlet for leumssysselsatte i hvert av fylkene utgjorde 800- utvinning og leverandører for alle tre fylkene, en 1200 (utvinning og leverandører). Når det gjelder vekst som startet allerede ca. 2001 med økning i selskap innen utvinning olje- og gass er disse hov- leverandørnæringene (særlig oppstart utbygging edsakelig lokalisert i Harstad og Hammerfest (hhv. Snøhvit, delvis fra leveranser Norne) og fra 2005 vel 300 og ca. 450), og noen få i Sandnessjøen. An- for alvor vekst også innen utvinning av olje/gass tall leverandøransatte i 2015 varierte mellom 500- (produksjonsstart Snøhvit). I 2013 kom Skarv og 1000 i hvert av fylkene i nord – flest i Nordland og bidro noe nye aktivitet, men etter det har det likev- færrest i Troms. el vært markert tilbakegang i Nord-Norge fra siste halvår 2014, i 2015 og etter oppdaterte tall også I 2016 ble imidlertid totalt antall petroleumssyssel- i 2016 - pga. prisfall og krise olje/gass. Utbygging satte redusert med vel 500 til knapt 2500. Meste-

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 67 PETRO ØST

Figur 1: Sysselsetting utvinning olje/gass og leverandørindustri, arbeidssted land. 2008-2015. *Merknad: Gul stiplet graf inkluderer sysselsatte på norsk sokkel som er bosatt i Nord-Norge. **Merknad: Y-aksen til venstre gjelder for hvert av fylkene, mens Y-aksen til høyre gjelder Nord-Norge totalt .

Figur 2: Sysselsatte på norsk sokkel som er bosatt i Nord-Norge..

68 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING parten av tilbakegangen gjelder betydelig nedgang Finnmark og spennende leting i øst? Dette vil vi innen leverandørnæringene, der Troms og Nord- belyse i neste kapittel. land har merket dette mest etter liten tilgang på oppdrag. 4.4 TRE SCENARIOER FOR PETROLEUMS- VIRKSOMHET I BARENTSHAVET Når vi omtaler leverandørnæringer i nord er det viktig å være presis. Det vi omtaler som le- I Stortingsmelding nr. 36 (Meld. St. 36 (2012-2013)) verandørnæringer i nord omfatter mest leverans- behandlet Stortinget åpning av Barentshavet er knyttet til logistikk og kanskje spesielt forsyn- sørøst for petroleumsvirksomhet. Her ble det gjort ingsbase med tilhørende maritim aktivitet som betraktninger om ressursgrunnlag, utfordringer støtteskip til rigg og installasjoner offshore. Videre og den nasjonaløkonomiske betydningen av even- er det en del aktivitet knyttet til beredskapsskip og tuelle drivverdig funn. Videre ble det reflektert helikoptertrafikk i tilknytning til basene. Det han- rundt mulige utviklingsscenarier for framtidig olje- dler om forsyning fra land til skip av ulike varer, og gassproduksjon i området. i tillegg til enkelte tjenester rettet mot offshorevirksomhet. Videre har nord en del leveranser fra Vi vil først ta dette videre og presentere noen an- mer tradisjonell forretningsmessig tjenesteyting slag for regionale effekter av 2 hovedscenarioer samt rettet mot vedlikehold- og modifikasjonsop- for feltutbygging med tilhørende infrastruktur, for pdrag. Alle de nevnte næringene er direkte rettet så senere å gi noen vurderinger av realisme og fo- mot driftsfasen. I tillegg erfarer vi at i utbyggings- rutsetninger for disse anslagene. Selv om Oljedi- fasen finner vi også leverandørgrupperinger innen rektoratet (OD) har utarbeidet nye ressurs- bygg- og anlegg (landutbygging) og tidvis noe ut- estimat i 2017 for dette havområdet, jf. kapittel styr/modulleveranser. 2, så er de presenterte utbyggingsscenarioene basert på utbygginger av funn som ligger innen- 4.3.1 SYSSELSATTE I OFFSHORE PÅ NORSK SOK- for OD’s oppdaterte anslag for øvre og nedre res- KEL FRA NORD-NORGE sursvolum i Barentshavet sørøst.

Figuren viser at på det meste, i 2014, pendlet 1400 4.4.1. BARENTSHAVET SØRØST, SYSSELSETTING nordlendinger til arbeid på sokkelen – klart flest LOKALT OG REGIONALT VED SENARIO LAVT OG fra Nordland og ganske få fra Finnmark. Pendling HØYT fra Nord-Norge til norsk sokkel har gått mye ned fra toppnivået i 2014 til 950 (-450) i 2016. Veldig få På grunn av usikkerheten når det gjelder ressurs- fra nord pendler til norsk sokkel nord for 62 bred- er i havområdet har vi valgt å illustrere regionale degrad, og selv etter nye felt i produksjon er det i virkninger av to utbyggingsalternativer: et HØYT offisiell statistikk t.o.m. 2016 heller ikke registrert og et LAVT. økning i nordnorske pendlere til sokkelen de se- Dette er to av scenariene OD trakk opp i KU for Bar- nere år. entshavet sørøst (sept. 2012, Stortingsbehandling V2013). De to alternativene viser spennvidden Det store spørsmålet er hvilken utvikling som kan mellom henholdsvis offshore- og landutbygging, forventes etter flere nye funn vest/nordvest av og betydningen av en større utbygging sammenlignet med liten utbygging.

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 69 PETRO ØST

Disse sysselsettingsvirkningene er beregnede21 • Investering: 137 mrd. kr (2012 priser) virkninger, basert på nasjonale forutsetninger om hvilke varer/tjenester ulike næringer etterspør hos • Driftskostnad: 3 mrd. kr/år (2012 priser) underleverandører, og der anslag for regionale le- • Utbygging av felt i flere faser, med trinnvis pro- veranseandeler er basert på tidligere erfaringer. duksjonsstart. Første felt starter produksjon i Dette er virkninger som kan påvirkes av bl.a. pri- 2026, deretter fases inn øvrige felt med produks- oriteringer, innsats, tilrettelegging og kompetanse jonsstart i 2027 og 2028 hos både oljeselskap, hovedkontraktører, lokale/ sentrale myndigheter og underleverandørbedrif- Scenarioet består av olje- og gassfelt (1 mrd. fat tene selv. olje) som utgjør halvparten av det totale ressursgrunnlaget som OD i 2017 presenterte som det 4.4.2 HØYT SCENARIO MED LNG LANDANLEGG OG TO OFFSHORE PRODUKSJONSENHETER mest sannsynlige ressursestimatet for Barent- shavet sørøst. Likevel er det store drivverdige res- Dette scenariet er basert på følgende utbygging- surser som må avdekkes i kommende leteboringer sløsning, kostnader og ressursgrunnlag: for å kunne igangsette slike utbygginger. Samtidig er det godt over nedre ressursanslag på 350 mill. • Ressurser totalt i feltene som utbygg- fat olje og lavere enn OD’s øvre ressursestimat es: tilsvarer 1,038 mrd. fat olje, fordelt på: som er på hele 3,55 mrd. fat olje (olje og gass to- - 4 gassfelt, til sammen 120 mrd. Sm3 o.e. talt). Høyscenarioet er dermed et realistisk alter- - 2 oljefelt, som samlet utgjør 45 mill. Sm3 o.e.) nativ, men det er også realisme i å håpe på større utbygginger enn høyscenariet som vi her benyt- • Oljeproduksjon: 2 offshore FPSO enheter som ter som beregningsalternativ for å eksemplifisere produserer fra hver sitt oljefelt. Oljen hentes og mulige regionale virkninger av petroleumsaktivitet transporteres med båt fra feltet og direkte til i Barentshavet sørøst. Imidlertid viser skuffende markedet. resultat fra første leteboring i det lovende Korp- fjell-formasjonen hvor usikker leting etter olje- og • Gassproduksjon: LNG landanlegg, mottar gass kan være til tross for seismiske undersøkels- gass i rør fra fire felt, prosesseres, lagres og er med gunstig geologi for oljeselskapene. viderebringes til markedet med LNG skip

21. Beregningsmetoden omgjør hhv. utbyggings- og driftskost- De regionale virkningene i høyscenarioet vil kunne nader til økonomisk aktivitet. Driftskostnadene omfatter både framkomme fra aktivitet i fire faser, nemlig lete- arbeid som gjøres i petroleumsselskapene og vareinnsats (varer fase, konseptutvikling/planlegging, utbyggingsfase og tjenester) som kjøpes fra underleverandører i andre næring- og driftsfase. er. I beregningene her behandles imidlertid også arbeidet som nedlegges i petroleumsselskapene som om det leveres fra andre Leteaktiviteten må en forvente vil bli utført av næringer (i hovedsak tjenester tilknyttet petroleumsvirksom- utenlandske selskap og norske selskap utenfor heten). Som beregningsgrunnlag i KU for Barentshavet sørøst Nord-Norge. Dette er spesialiserte operasjoner og har OD levert driftskostnader for hvert konsept i alle år. OD har vil gi små lokale virkninger, men enkelte lokale fir- man også levert leteborings- og utbyggingskostnader for de ulike ma som allerede leverer varer og tjenester rettet utbyggingsscenariene. mot maritim sektor kan forvente enkelte mindre

70 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING oppdrag ved behov. En del forsyning av varer til mer, sugeanker, vinsj/lastesystem mv). Derimot skip kan forventes lokalt. vil LNG-anlegget kreve tilrettelegging av tomt og infrastruktur på land der lokale aktører vil ha gode Konseptutvikling/planlegging angår først og muligheter for underleverandøroppdrag i utbyg- fremst store engineeringselskap o.l. som opererer gingsfasen. Ytterligere vil det når produksjonsan- i det internasjonale marked, og vil ikke involvere leggene skal fraktes og installeres på lokasjon være regionale bedrifter når det gjelder feltutvikling og hektiske faser, særlig foran produksjonsstart, da produksjonsplattformer. Imidlertid omfatter det lokale leverandører vil ha muligheter for oppdrag. høye scenarioet et betydelig landanlegg med krav Under installasjonene vil det også være betydelig til arealer og infrastruktur i aktuell vertskommune. oppdrag for beredskapsskip og helikopter, samt Det vil kunne gi oppdrag til lokale konsulent- og ulike spesialiserte støtteskip – i hovedsak levert av entreprenørfirma i forbindelse forberedelser og store oljeserviceselskap. kontakt mellom utbygger og kommune. Kommuneorganisasjonen vil også få en del mer- Summarisk vil utbyggingsfasen i dette scenarioet arbeid og kapasiteten på planavdeling og areals- tilføre vertsregionen lokale oppdrag og sysselset- iden må kanskje utvides for å møte etterspørselen. ting mest innen transport/logistikk (særlig i slutten Dette vil kunne øke sysselsetting i offentlig sektor utbyggingsfasene), en del underleveranser fra in- i vertskommunen. dustri og forretningsmessige tjenester (konsulent, overnatting, vakthold mv.), men aller mest innen 4.4.2.1 UTBYGGINGSFASEN HØYT SCENARIO bygg- og anlegg i tilknytning bygging av landbasert LNG-anlegg. Utbyggingsfasen vil omfatte leveranser og installasjoner av subsealøsninger på feltet, flytende pro- 4.4.2.2 DRIFTSFASEN HØYT SCENARIO duksjonsenhet, gassrør til land samt landbasert LNG-anlegg med tilrettelagte landarealer og infra- En god del lokale arbeidere vil jobbe på LNG-an- struktur. Her vil både utbyggingene og produks- legget og noen lokale vil jobbe offshore på FPSO. jonsstart skje trinnvis ettersom dette scenarioet Av leverandører som berøres mest i driftsfasen omfatter flere prosjekt. Dermed vil utbyggings- finner vi innen privat tjenesteyting. Her er det fasene vare over lenger tid. Enkelte utbygginger vil ulike former for transporttjenester som dominer- dels overlappe hverandre ved at de pågår er - herunder forsyningsbasetjenester, supply- og samtidig og overlapper utbyggingers driftsfase. beredskapsskip, rednings- og transporthelikopter, Når det gjelder lokale ringvirkninger må vi skille overnatting samt servering. Videre kan en i verts- mellom rene offshoreutbygginger og landbasert regionen påregne noe underleveranser fra lokal produksjon (her gassprosessanlegg på land). industri tilknyttet vedlikehold og modifikasjon, og dessuten leveranser av tekniske konsulenttje- I begge tilfeller vil det være nasjonale og internas- nester. jonale aktører som leverer subsealøsninger, rør på felt eller til land, produksjonsanlegg (offshore- Ettersom dette scenarioet omfatter et landbasert plattform eller LNG anlegg på land). Unntaksvis LNG anlegg, forventes en god del lokalt bosatte vil noen regionale aktører klare å oppnå under- å arbeide på anlegget. Det vil derfor bli en større leveranser på enkelte utstyrsmoduler (brønnram- grad av mobilitet i arbeidsmarkedet hvor folk bev-

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 71 PETRO ØST

Figur 3: Sysselsettingsvirkninger hos leverandører og oljeselskap, scenario lavt og høyt/LNG * Gjennomsnittlig virkning utbyggings- (trinnvis) og driftsperiode. 2023-2040 (KU Barentshav SØ, OED 2012)

eger seg mellom ulike jobber. Disse vil etterspørre satte i Finnmark. Et stort landbasert LNG-anlegg boliger eller leie av boliger, og generere bygge- har store vedlikeholdsbehov, og geografisk nærhet aktivitet. Dette er en typisk konsumeffekt som til anlegget antas å gi nærhetsfortrinn for lokale skyldes økt lokalt forbruk pga. at petroleumssek- industribedrifter. Petroleumsnæringer, bestående toren har generert nye arbeidsplasser. Vi har imid- av tjenester tilknyttet petroleumsvirksomhet (inkl. lertid ikke tatt med konsumeffekter fra sysselsatte lokalt bosatte som arbeider på plattform) utgjør og deres forbruk i beregningene i de to scenario- 75 sysselsatte der lokalt bosatte som arbeider på ene, og ser bare på produksjonsbaserte virkninger plattform utgjør ganske få og resten er tilknyttet (direkte samt indirekte fra underleveranser). landanlegget. Bygg- og anlegg har i gjennomsnitt for perioden 86 sysselsatte i og med at utbygging- 4.4.2.3 BEREGNENDE SYSSELSETTINGS- sperioden trekker opp. Imidlertid utgjør ansatte i VIRKNINGER AV HØY-SCENARIOET bygg- og anlegg færre i driftsperioden.

Fordelt på næringer, har vi kort oppsummert sys- Dersom vi sammenligner virkningene for hele selsettingsvirkningene av høyt scenario i figur og landsdelen med Finnmark, er det kanskje særlig tabell under. Tallene er gjennomsnittlig årlig sys- innen petroleumsnæringer og industri at Nord- selsetting for utbyggings-/driftsperioden 2023- Norge har trukket til seg en relativt stor del av 2040. sysselsettingsvirkningene fra høy-scenarioet av petroleumsaktiviteten i Barentshavet sørøst. Det Scenarioet viser 1149 sysselsatte i nordnorske vil stemme med at en betydelig del av drift av an- petroleumsnæringer, herav knapt halvparten leggene utøves fra andre deler av Nord-Norge. At eller 544 i Finnmark. Som vi utdypet foran er det Nord-Norge ellers kommer relativt bedre ut enn næringskategorien privat tjenesteyting som for- Finnmark angående industrileveranser, kan skyl- ventes å få mest aktivitet med 272 sysselsatte, der des at Nordland har en større mekanisk industri transport og logistikk utgjør en stor del av dette. og historisk har hatt noe flere industrileveranser i Nest størst virkning fra petroleumsaktiviteten til- utbyggingsfaser - f.eks. enkelte utstyrsmoduler, og kommer leverandørindustrien med 100 syssel- som slår inn i beregningsgrunnlaget.

72 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Tabell 1: Sysselsettingsvirkninger hos leverandører og oljeselskap. BARENTSHAV SØ, SYSSELS. VIRKN. SCENARIO LAVT OG HØYT LAVT HØYT Nord- Nord- Finnmark Finnmark Norge Norge Underleveranser fra industrinæringer 29 65 100 227 Underleveranser fra privat tjenesteyting 78 175 272 540 Underleveranser fra bygg og anlegg 6 19 86 151 Petroleumsnæring (petrotjenester inkl. oljeselskap- 26 74 75 190 ene: bosatte i analyseregionen) Underleveranser fra andre private næringer 3 12 11 41 Sum sysselsatte hos leverandører og oljeselskap 142 345 544 1149

* Gjennomsnittlig virkning utbyggings- (trinnvis) og driftsperiode. 2023-2040 (KU Barentshavet SØ, OED 2012)

4.5 LAVT SCENARIO MED ÉN OFFSHORE PRODUKSJONSENHET

Dette scenarioet er basert på følgende utbygging- jonen foregår offshore i én flytende produksjon- sløsning, kostnader og ressursgrunnlag: senhet/FPSO, der ressursstrømmen fra ett oljefelt og to gassfelt samles og prosesseres. Både olje og • Ressurser: 283 mill. fat olje (gass: 30 gass lastes på feltet over i hhv. oljetanker og CNG- mrd. Sm3 o.e., og olje: 15 mill. Sm3 o.e.) skip før videretransport med skip til markedet. • Olje og gass produseres på én og samme FPSO - Oljen produseres fra ett oljefelt, lastes om- 4.5.1 REGIONALE VIRKNINGER I LAVT SCENARIO bord i båt og fraktes direkte til markedet - Gassen produseres fra 2 gassfelt, over- Leteaktiviteten utføres i hovedsak av aktører uten- føres i rør til FPSO for prosessering, og for Nord-Norge og består av utenlandske/nasjo- transporteres derfra med CNG-skip (Com- nale aktører, og gir bare sporadisk noe serviceop- pressed Natural Gas) direkte til markedet pdrag og vareleveranser lokalt. • Investeringer: 61 mrd. kr (2012 priser) Konseptutvikling/planlegging er først og fremst et • Driftskostnader: 1 mrd. kr/år (2012 priser) marked for store helhetlige engineeringselskap • Trinnvis utbygging av felt begynner i 2025, men o.l. som opererer i det internasjonale marked, med første felt i produksjon i 2029 og vil ikke involvere regionale bedrifter når det gjelder feltutvikling og produksjonsplattformer. Det lave scenarioet for petroleumsutvikling i Bar- En del lokale oppgaver som gjelder for landanlegg entshavet sørøst er basert på et ressursgrunnlag i denne fasen vil ikke etterspørres med et rent off- som omtrent tilsvarer nedre intervall av OD sitt op- shoreanlegg. pdaterte ressursestimat (350 mill. fat olje) for Bar- entshavet sørøst. Til sammenlikning er dette noe større enn Goliat-feltet (200 mill. fat olje). Produks-

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 73 PETRO ØST

74 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 4.5.2 UTBYGGINGSFASEN LAVT SCENARIO sorganisasjonen på land lokaliseres – lokalt eller utenfor Finnmark. Den lokale aktiviteten som med Utbyggingsfasen innebærer store kontrakter størst sikkerhet vil tilfalle lokalt og regionalt nær- på bygging av produksjonsflyter/FPSO og -sub ingsliv er innen logistikk og forsyning, herunder sealøsninger. I flere tilfeller vil det være aktuelt å også supply-/beredksapsskip og helikopter. Yt- bygge nytt supply- og/eller beredskapsskip, som terligere vil det ved mannskapsskifte være behov ved Goliatutbyggingen, og eventuelt CNG-skip/ol- for hotellovernatting og flytransport. Det må for- jetanker for transport av ressursene til markedet, ventes at vedlikeholds-aktører vil etablere enheter men det faller utenom investeringene til utbygger lokalt for å ha tilstrekkelig beredskap angående ettersom dette er kapasiteter som leies fra rederi. V&M tjenester, eventuelt i samarbeid med lokale Når utbygger utlyser kontrakter for FPSO og sub- industrifirma. Det vil også i driftsfasen være behov seainstallasjonene, så vil ingen lokale leverandører for lokalt etablerte grossister som lagerfører et ha kapasitet til å konkurrere om hovedkontrak- bredt utvalg av forbruksmateriell og utstyr til den tene. Dette vil i stor grad produseres utenlands, løpende driften. mens regionale leverandører kan ha muligheter for underleveranser av enkelte havbunnsmodul- 4.5.4 BEREGNENDE SYSSELSETTINGS- er, utstyr på plattformdekk som offloading-sys- VIRKNINGER AV LAV-SCENARIOET tem for olje, vinsjer etc. Det må understrekes at leveransene knyttet til offshore virksomhet har Fordelt på næringer har vi kort oppsummert strenge krav til leverandørene når det gjelder HMS beregnede sysselsettingsvirkninger av det lave og erfaring med maritimt rettede operasjoner. scenarioet i figur og tabell ovenfor. Disse er basert Leveranser vil bare oppstå dersom lokale aktører på en del tidligere regionale og nasjonale er konkurransedyktig. Lokale leverandører vil i erfaringstall fra varestrømmer mellom næringer, større grad ha muligheter i installasjonsfasen når som ikke nødvendigvis samsvarer med mulighets- havbunnsutstyret skal installeres på feltet og ko- vurderingene gjort ovenfor i dette scenariet. bles til plattform. Da vil det skje stor aktivitet ut i tilknytning til forsynings-/logistikkbaser, transport Beregningene basert på OD sitt lav-scenario viser til/fra felt av utstyr og personell, behov for assis- at man lokalt i Finnmark kan forvente 142 årsverk, tanse fra lokale verksted-/industriservicebedrifter, inklusive lokalt bosatte som jobber offshore på utleie av fagarbeidere og tilgang til grossister med plattformen. Dette er godt under halvparten av sys- bredt varesortiment (arbeidsklær, verneutstyr, selsettingseffekten på 345 for Nord-Norge samlet. verktøy osv.). Det er leveranser fra privat tjenesteyting som er klart største bidrag til lokal sysselsetting (78), der 4.5.3 DRIFTSFASEN LAVT SCENARIO: transport/logistikk og overnatting/servering utgjør en stor del av disse og en del fra forretningsmes- For den valgte utbyggingsløsningen skjer en om- sig tjenesteyting. Deretter kommer leveranser fra fattende del av aktiviteten offshore med mange industrinæringer (29), der reparasjon/vedlikehold sysselsatte på produksjonsplattformen, erfarings- maskiner og utstyr i tilknytning til driften utgjør en vis med ansatte fra hele landet og noen lokalt bo- vesentlig andel av disse. Ytterligere er sysselsatte satte. Et helt vesentlig element er at det regionale innen petroleumsnæringer anslått til 26, fordelt fotavtrykket i vesentlig grad påvirkes av hvor drift- på noen lokalt bosatte med jobb på plattformen

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 75 PETRO ØST

og resten utfører tjenester tilknyttet petroleum- definert og lokaliseringer bestemt for bl.a. drifts- sutvinning. Det lave antall sysselsatte fra organisasjon land samt forsynings- og helikopter- Finnmark i petroleumsnæring, sammenlignet med base. Nord-Norge, tilsier at med beregningsforutsetnin- gene i lav-scenarioet vil driftsorganisasjonen på Utbyggingen omfatter følgende: land måtte ligge utenfor Finnmark. • Offshoreutbygging med flytende FPSO, 100 km Oppsummert framgår betydningen av å finne olje- N-V av Snøhvit og gassressurser som gir grunnlag for flere utbyg- • Ressursgrunnlaget er 450-600 mill. fat olje (og ginger. Flere felt i produksjon gir større med IOR tiltak 150-200 mill. fat ekstra) regional og lokal sysselsetting. Ytterligere framgår • Olje prosesseres offshore på FPSO, og lastes/ at landbaserte prosessanlegg for gass gir betydelig transporteres derfra med skip til markedet. lokal og regional sysselsetting. Med de beregn- • Investering totalt for utbyggingen er på 49 ingsforutsetningene som ligger til grunn framgår mrd. kr. det at sysselsettingsvirkningene for både lavt og høyt scenario er noe lavere lokalt i Finnmark enn • Driftskostnadene vil være på 1,15 mrd. kr årlig samlet for Troms/Nordland. Det kan tilsi at der (2016 kr). synes å være en regional dynamikk eller baken- • Driftsorganisasjonen er planlagt lokalisert i forliggende føringer som innebærer at det kreves Harstad, mens forsyningsbase og helikopter- lokale initiativ og med velutviklede strategier for base vil være lokalisert i Hammerfest å øke den lokale andelen av regionale effekter fra • Utbyggingen vil foregå i perioden 2019-2024, petroleumsutbygginger i Barentshavet. mens driftsfasen vil starte i 2022/30 år

4.6 SYSSELSETTINGSVIRKNINGER OLJE- 4.6.1 RESULTATER BEREGNEDE SYSSELSET- PRODUKSJON TIL HAVS UTENFOR FINNMA- TINGSVIRKNINGER UTBYGGINGSFASEN: RK – JOHAN CASTBERG I utbyggingsfasen ser vi lokalt klart mest aktivitet i I vurderingen av de to scenarioene foran ser vi at perioden fra 2020-22 med ca. 120 årsverk, da mye spennet i regionale virkninger mellom høyt og lavt installasjoner skjer foran produksjonsstart. Etter scenario, samt mellom hvilke utbyggingsløsninger denne perioden vil den lokale aktiviteten falle be- som velges, er relativt stort. Det innebærer at det traktelig. Dersom vi konkretiserer ser vi at det vil hefter stor usikkerhet når det gjelder de faktiske være mest aktivitet knyttet til logistikk, transport virkningene på land. For å bøte på usikkerheten samt maritime operasjoner. I dette ligger også velger vi å trekke fram et konkret eksempel hvor Jo- forsyningsbase lokalisert i Hammerfest med til- han Castberg-utbyggingen med tilhørende syssel- hørende beredskapsskip og helikopter. Brønnser- settingsvirkninger konkretiseres. Dette er basert viceselskap etablerer i tillegg gjerne lager og noe på Agenda Kaupangs analyse (Agenda Kaupang personell på forsyningsbasen. 2017, for Statoil) og vil gi et sikrere tallanslag enn for de to scenariene presentert foran på grunn Ellers erfarer vi at store mengder steininstallasjon- av at utbyggingsløsningen for Johan Castberg er er er aktuelt i regionen og lokalt ved undervann-

76 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Figur 4: Beregnede lokale sysselsettingsvirkninger Tiltakssonen, Johan Castberg utbyggingsfase

Figur 5: Beregnede sysselsettingsvirkninger i driftsfasen i et normalt driftsår.

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 77 PETRO ØST

sinstallasjoner av rør. Lokalt er det i utbyggings- basen. Deretter følger varehandel med 50 årsverk, fasen forventet lite leveranser fra verkstedindustri samt industri og bygg- og anlegg med omtrent 30 da produksjonsskip og bunninstallasjoner kjøpes hver. Omtrent 85% av sysselsettingsvirkningene er fra et internasjonalt eller nasjonalt marked. Fra hos Statoil, deres leverandørbedrifter og hos de- Nord-Norge antar man at det finnes muligheter res underleverandører. Den resterende delen av for leveranser som sugeankre, korrosjonsbeskyt- sysselsetningsvirkningene er konsumvirkninger. telse og sveising av feltinterne rør under vann, samt ferdigstilling. Det er også signaler om at op- Et sentralt poeng er at operatør har valgt å eratør for Castbergfeltet arbeider med kvalifiser- lokalisere driftsorganisasjonen utenfor Finnmark. ing lokalt. Siden produksjonsskip antas å komme I tillegg til at det slår ut negativt for en mulig sys- fra Østen, blir det en del ferdigstilling i Sør-Norge, selsettingsutvikling i Finnmark vil det også kreve men også aktuelt å leie inn nordnorsk personell økt innsats fra lokale bedrifter for å komme i di- til siste ferdigstilling. Det er imidlertid vanskelig å alog om leveranser til driftsfasen siden sentrale anslå sysselsettingsvirkninger av dette. innkjøpere og miljøer sitter lokalisert i Harstad og i geografisk forstand langt unna den operative akti- Erfaringene fra lokale og regionale virkninger av viteten der produksjonen av olje foregår. Goliat viste at bygging av kapasitet på land for å håndtere landstrøm til plattform bidro til en god Av dette utgjør konsumvirkningene i tiltakssonen del lokal aktivitet og leveranser. Spesielt gjaldt 17% i driftsfasen, mens direkte og indirekte pro- det veier, ledningsnett, bygging av trafostasjon og duksjonsvirkninger utgjør 83%. Til sammenligning bygg. Dette berørte bygg- og anleggsbransjen utgjør konsumvirkninger for Nord-Norge 20% og lokalt og også endel elektrofirma ble involvert i ar- for landet 29% av sysselsetningsvirkningene. beidet. Dette er ikke en sannsynlig aktivitet for det lokale næringslivet i forbindelse med Johan Cast- 4.7 ØST-FINNMARK - MULIGHETSROM, berg da landstrøm er tatt ut av konseptet. UTFORDRINGER OG USIKKERHET

Konsumvirkninger i tiltakssonen utgjør i utbyg- 4.7.1 ET MULIGHETSROM gingsfasen 17% av dette, mens direkte og indirekte produksjonsvirkninger utgjør 83%. Dersom vi skal rette blikket framover og vurdere mulighetene for Øst-Finnmark som petroleum- 4.6.2 SYSSELSETNINGSVIRKNINGER DRIFTS- sprovins ser vi et bilde med muligheter som er FASEN tilstede og som kan gi leveranser fra næringsliv- et og også sysselsetting i lokalsamfunn. Dette vil Når vi ser på tiltakssonen og driftsfasen for Johan være avhengig av funn og lokalisering av aktivi- Castberg ser vi at gjennomsnittet pr år er bereg- teter lokalt og regionalt. Det er også utfordring- net til 222 årsverk når det gjelder direkte og indi- er som kommer fram i dette bildet, samt et re- rekte aktivitet i produksjon (265 inkl. 44 konsum- gionalt mulighetsrom til å påvirke strategier og virkninger). beslutninger i selskaper som potensielt har store Av dette utgjør sysselsettingsandelen innenfor regionale konsekvenser for de virkningene som transport ca. 100. Tallet omhandler først og fremst oppstår. aktivitet på og rundt forsynings- og helikopter-

78 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Lokalisering av leverandører og driftsorganisas- Dette er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert joner påvirker omfang og type aktivitet lokalt, om på nåværende tidspunkt. Det som imidlertid likeså bedriftenes dyktighet til å vinne kontrakter. er mulig å si noe konkret om omhandler geograf- Derfor kan virkningene påvirkes i form av egne iske avstander til konkurrerende infrastruktur lokale strategier som leverandørutvikling og kom- for Øst-Finnmark og virksomheter både innen petanseheving. Samtidig ser vi at arbeid fra lokale Øst-Finnmark, ellers i landsdelen og nasjonalt. og regionale politikere inn mot sentrale politiske Dette gjelder både for infrastruktur som oljein- beslutningsmiljø kan endre strategier i selskaper. stallasjoner og LNG-anlegg i vestfylket og gassrør Dette gjelder spesielt fordi beregningene som er utenfor Nordland, samt offshore lasting av olje og gjort i denne rapporten er et resultat av historiske CNG-skip for gass. Det gjelder også for utvikling mønstre i vare/tjenesteleveranser mellom næring- av forsyningsbaser, infrastruktur innenfor olje- er og regioner, og supplert med nyeste antakelser vernberedskap samt redning, og ikke minst he- om oljeselskapers og bedrifters strategier og fo- likoptertransport. Til sist gjelder det driftsorgani- rutsetninger. Tallene vil bare gjelde dersom forut- sasjoner og leverandørklynger som er bemannet setningene i scenarioene stemmer. Dersom f.eks. med mobil arbeidskraft. Vi skal i det følgende se ressursgrunnlaget endres vesentlig, ny teknologi på geografisk avstand fra formasjonen Korpfjell i gir andre utbyggingsløsninger, oljeselskapene in- nfører nye kontraktstrategier eller myndighetene vedtar nye rammebetingelser som fordrer lokalisering av hovedleverandører i regionen, endret beskatning eller miljøkrav overfor oljeselskapene mv., så vil ringvirkningene fra fremtidig olje- og gassutvinning bli annerledes.

4.7.2 ØST-FINNMARK I ET KONKURRANSEPER- SPEKTIV MED INFRASTRUKTUR REGIONALT OG NASJONALT

Øst-Finnmark har geografisk nærhet til ressurser i Barentshavet sørøst og spesielt til felt som måtte finnes nærme land i øst. Dette vil kunne fremme aktivitet og skape sysselsetting slik vi har sett i kapittel 6. Likevel vi regionen merke konkurranse fra andre deler av Nord-Norge og Finnmark i kampen om lokalisering av aktivitet og funksjoner. Derfor vil fordeling av virkninger innen Finnmark, både innad i Øst-Finnmark og mellom Øst- og Vest-Fin- nmark, avgjøres av samme type faktorer og logikk som fordeling av virkninger mellom Finnmark og resten av Nord-Norge.

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 79 PETRO ØST

Barentshavet sørøst og infrastruktur i regionen. Tabell 2: Avstand til Korpfjell i Barentshavet sørøst fra ulike lokas- joner, nautisk mil og km.

AVSTAND TIL KORPFJELL MED HHV. HELIKOPTER OG SKIP HELIKOPTER1 AVSTAND; AVSTAND MED SKIP2 Vardø 243 nm (450 km) Kirkenes 285 nm (528 km) Hammerfest (helikopter-, forsynings-, Nofobase) 300 nm (555 km) Beredskapsskip Goliat-feltet (Esvagt Aurora) 293 nm (543 km) Vadsø (redningsskøyte) 284 nm (526 km) Båtsfjord (redningsskøyte) 235 nm (435 km) Sandnessjøen (Nofo base) 712 nm (1319 km) Beredskapsfartøy på lokasjon (Korpfjell) 0 nm (0 km)

Gangfart skip: Statoil forsyning/beredskapsskip 17 knop, og med OR-fartøy 14 knop.

Den geografiske avstanden fra Barentshavet er 300 nm, for både transport og SAR (Statoil, sørøst til steder i Finnmark framgår av tabellen Beredskapskonferanse Bodø 31.5.2017).Situas- over. Avstanden til Korpfjell, helt nord og øst inn jonen synes å være at feltutbygginger nord i Bar- mot russisk sone i Barentshavet sørøst, er for- entshavet Øst har relativ lik avstand fra forsynings- holdsvis lik fra nåværende forsyningsbase- og he- baser hhv. vest og øst i Finnmark. Ved utbygginger likopterbase som befinner seg i Hammerfest sam- helt sør i Barentshavet sørøst (dvs. nærmere land), menliknet med Kirkenes. Avstanden fra Vardø er eventuelt på russisk side av delelinjen, vil en forsyn- noe kortere. Vi antar det er forklaringen på hvor- ingsbase i Kirkenes innebære kortere avstand. I for allerede etablert baseinfrastruktur i Hammer- tilfeller hvor de geografiske avstandene til felt er fest benyttes som forsyningsbase til Barentshavet marginalt kortere fra øst, kan vi forvente at oper- sørøst. Den marginale rekkevidden for helikopter atørselskapene vil veie dette opp mot fordelene ut til felt gjør at Vardø med sin lokalitet har noe for- ved å utnytte allerede eksisterende kapasiteter og trinn som base for SAR helikopter. Vardø benyttes baseinvesteringer i Vest-Finnmark. Disse ligger derfor også som via-punkt ved mannskapsbytte nærmere geografisk plassert når det gjelder de olje- og gassressurser som hittil er bekreftet i Bar- ...fremme aktivitet og entshavet, og som vi så av tabellen på forrige side, også tett opptil geografisk avstand sammenliknet skape sysselsetting... med feltene i Barentshavet Sørøst, med unntak av med persontransport fra Kirkenes. Selv med mel- eventuelle funn nærmere land inn mot delelinjen lomlanding i Vardø må imidlertid antall passasjer- til russisk side. er derfra reduseres fra normalt 19 ned til 6-8 for å øke rekkevidden til helikopteret ut til Korpfjell. Framskutt SAR-base i Vardø vil ha større geograf- Akseptabel (feasible) distanse med de iske fordeler på grunn av sin lokalitet. Imidlertid helikoptrene oljeselskapene hittil har benyttet vil de geografiske avstandene bli for store også for

80 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING Vardø når brønnene ligger enda lenger nord i Bar- 4.8 UTDANNINGSETTERSPØRSEL FOR SCE- entshavet. Da må helikopter stasjoneres offshore NARIO HØYT OG LAVT, HHV. LOKALT OG på rigg/FPSO eller andre løsninger anvendes. REGIONALT: Trolig vil kombinasjoner av baser i øst og vest være et mulig alternativ, der avstand til feltet, utstyrs- For å bygge lokal kapasitet til å svare på etter- og kapasitetsbehov og hvorvidt antall brønner/ spørselen fra petroleumsnæringen er det sentralt felt i produksjon nær land i øst er betydelig nok å rette fokus på utdanningsbehovet i næringen. til å forsvare et selvstendig full-servicebasetilbud i Utdanningsbehovet hos leverandører og under- Øst-Finnmark. Ved SAR-operasjoner der avansert leverandører i Nord-Norge og Finnmark er der- akutt assistanse kan være nødvendig, eller at det for analysert for høy- og lavscenarioet beskrevet er mange skadelidte personer, kan direkte trans- foran. Utdanningsbehovet er beregnet med ut- port vestover mot Hammerfest også bli aktuelt når gangspunkt i tidligere forskningsarbeid hos SSB avstandene er ganske like og det samtidig ligger (Bjørnstad m.fl. 2010) om hva slags arbeidskraft nærmere avansert akuttmedisinsk behandling fra de forskjellige næringene vil etterspørre22 fram til UNN i Tromsø. 2030. Ved å koble dette sammen med hvor stor sysselsetting petroleumsaktiviteten etterspør fra Når det gjelder forsyninger og lagerfunksjoner de ulike næringene, har man beregnet et anslag fra forsyningsbase, der større utstyrsenheter og for utdanningsbehovet ved de to scenarioene. gods/bulk fraktes nordover langs kysten, vil det geografisk sett passere basene i Hammerfest, Vi starter med å se på utdanningsetterspørselen eventuelt Troms. For rutinemessige leveranser, over hele prosjektperioden, både utbyggings- og eller for lagring av utstyr, rør, borevæsker, gods produksjonsfasen, for å få fram hvordan beho- mv., vil det for en stor del av blokkene østover i vene i kortere perioder vil utvikle seg. Barentshavet innebære økt avstand for skip ved først gå via Kirkenes, og deretter gå ut til rigg eller I høyscenarioet, bestående av et LNG landanlegg offshore produksjonsenhet. Det er slike elementer og to offshore FPSO-enheter, er det utbyggings- som bidrar til risiko når det gjelder potensiale for perioden som har et mest toppet arbeids- større baseinvesteringer i Øst-Finnmark. Avhengig kraftbehov, men i en begrenset periode på inntil av funnrater og videre utvikling av infrastruktur i fem år. Det er størst behov for sysselsatte med Barentshavet vil vedlikeholds-leverandører kunne utdanning innen elektrofag, mekaniske fag og avvente investeringer i f.eks. større subseaverk- maskinfag og bygg- og anleggsfag fra videregående steder mv. i øst fordi det krever mange brønner skole eller fagskole. Dette skyldes at petroleum- og felt i produksjon for denne type tyngre inves- saktiviteten krever mye industrielle produkter. teringer. Uavhengig av slike vurderinger antar vi Etablering av LNG-anlegget fører til høy etterspør- at det måtte bli gradvise utbygginger i øst, i påven- sel etter bygg- og anleggsarbeidere. Bygg- og an- te av eventuelle flere og større funn i sørlige del leggsbehovet er relativt høyt i Finnmark, nettopp av Barentshavet sørøst. Samspill med aktivitet på fordi sektoren etterspør mye lokal arbeidskraft. russisk side er av de faktorer som i framtida kanskje kan bidra til å forsterke og forskyve en større del av tyngre leverandører innen V&M-industrien ytterligere østover i Finnmark. 22. Herav finner man andelen ulike utdanningsgrupper (typer kompetanse) vil utgjøre innen ulike næringer.

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 81 PETRO ØST

Høyt scenario, Høyt scenar- Lavt scenario, Lavt scenario, Nord-Norge io, Finnmark Nord-Norge Finnmark

Obligatorisk utdanning (grunnskole) 237 101 85 18 Mellomutdanning (videregående og fagskoler) 674 282 264 55 Allmenfag og økonomi- og administrasjonsfag 143 59 56 12 Yrkesfag 531 223 208 43 Bachelorutdanning (høgsk./univ., kort) 392 162 164 36 Ingeniørutdanning 56 22 24 5 Økonomiske og administrative fag 111 45 46 10 Samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag 65 27 26 6 Andre fag 160 68 68 15 Masterutdanning eller høyere 165 65 75 17 Sivilingeniørutdanning 49 19 23 5 Andre realfag, høyere nivå 47 18 22 5 Andre fag 69 28 30 7 SUM 1468 610 588 126

Tabell 3: Sysselsettingen hos leverandører og underleverandører til petroleumsvirksomheten i Barentshavet sørøst, fordelt på utdanningsgrupper. Gjennomsnitt perioden 2025-2030. Kilde: KU 2012 for Barentshavet sørøst [side 70, eventuelt mer detaljert side35], OED/Pöyry 28.9.2012.

Ved lavscenarioet er det betydelig mindre aktivitet varehandelen det vil bli et økt behov for ufaglærte. i Barentshavet sørøst. Derfor blir også Det er grunn til å tro at mange arbeids- kompetansebehovet langt mindre. Det er mest be- innvandrere havner blant denne gruppen, enten hov for personer med utdannelse innen elektrofag, fordi de er ufaglærte eller fordi deres utdannelse mekaniske fag og maskinfag fra videregående ikke er registrert eller godkjent. skole eller fagskole. Bygg- og anleggsfaglig kom- Det er imidlertid et langt større behov for person- petanse vil være langt mindre etterspurt. I dette er med utdanningsnivå utover grunnskolen. scenarioet er det antatt at gassen blir prosessert Resultatene viser at det i begge scenarioene, og på offshore på FPSO, og transportert derfra med særlig i scenarioet der det forutsettes at CNG-skip direkte til markedet. Det er derfor ikke det bygges landanlegg, vil bli et stort behov for behov for et anlegg på land, og da heller ikke så arbeidere med utdanning på videregående-/fag- mange bygge- og anleggsarbeidere. skolenivå, om lag 300 i Finnmark og 650 i Nord- Norge. Det gjelder utdanninger innen bygg- og an- I Tabell 2 over vises resultatene for ulike utdan- leggsfag og elektrofag, mekaniske fag og maskin ningsgrupper målt som gjennomsnittlig utdan- fag fra videregående skole eller fagskole. Det er ningsbehov for årene i perioden 2025-2030. særlig den økte sysselsettingen innen bygge- og Tabellen viser både utdanningsnivå og anleggsnæringen som bidrar til dette resultatet. fagretninger. På bachelornivå vil det være størst behov for per- Alle næringer trenger ufaglærte, og det er utbyg- soner med økonomiske og administrative gingsscenarioet med LNG landanlegg at behovet fag. Dette gjelder i nær sagt alle næringer som blir for disse vil være størst. Det er særlig i bygge- og berørt. Denne gruppen har vært i sterk vekst i ar- anleggsnæringen, leverandørindustrien og beidsmarkedet de siste tiårene, og Bjørnstad m.fl.

82 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING (2010) antar at utviklingen fortsetter. Økningen blant denne utdanningsgruppen skyldes særlige sysselsettingsveksten innen forretningsmessige tjenester, og til en viss grad også i leverandørin- dustrien.

Og av enkeltutdanninger på bachelornivå vil det bli er klart behov for flere med ingeniørfag og andre med realfag. I scenarioet med LNG-anlegg trengs omkring 50 flere ingeniører i Nord-Norge og 25 i Finnmark i 2025-2030. At det også trengs en del nye lærere, og til en viss grad også sykepleiere, illustrerer at mange av disse arbeider utenfor henholdsvis skoleverket og i den offentlige omsorgssektoren, og at behovet for denne kompetansen således er etterspurt også i andre næringer.

På masternivå finner vi størst økning i behovet for sivilingeniører og andre realfagutdannete, samlet ca. 40 i Finnmark i høyt scenario. Flere av 4.9.1 BETYDNINGEN AV DET LOKALE disse arbeider i rene konsulentbedrifter som er NÆRINGSMILJØET VERSUS OLJESEL- å finne i private tjenestenæringer, men mange SKAPENES BESLUTNINGER FOR RING- er også direkte sysselsatt i petroleumsnæringen. VIRKNINGER Imidlertid trengs nesten like mange av til sammen av økonomer, jurister og samfunnsvitere (til sam- Utbyggingsprosjekters møte med uerfarne petro- men ca. 30). Ved lav-scenarioet ser vi at behovet leumsregioner som Øst-Finnmark i mange sam- hos leverandørnæringene er vesentlig lavere. For menhenger kan i prinsippet foregå uten regional Finnmark fordeler seg med behov for anslagsvis innflytelse, særlig rene offshoreutbygginger. Dette 20 ufaglærte, 60 med mellomutdanning, 40 med gjelder både i forberedende utbyggingsplaner, bachelor og 20 med masterutdanning. i beslutninger med store konsekvenser for de 4.9 FORUTSETNINGER OG DRIVERE FOR RING- områdene det gjelder eller i driften av de ferdige VIRKNINGER AV PETROLEUMSAKTIVITET I prosjektene. Regionene kan dermed bli rene råst- ØST-FINNMARK – EN KONKLUDERENDE DRØFT- offleverandører uten at utbyggingsprosjektene på ING andre måter festes i regionen. Regioner uten erfaring fra næringen blir utfordret av en mobil oljein- I dette kapitlet skal vi foreta drøfting av viktige fo- dustris forflytting til regioner med spredte næring- rutsetninger og drivere for ringvirkninger generelt. smiljø og liten olje- og gasskompetanse. Vi vil relatere drøftingen til det geografiske områ- det som er fokusområde i denne rapporten. Det Forholdet mellom utbyggingsprosjektene og de betyr at vi forsøker å plassere Øst-Finnmark sitt regionene utbyggingsprosjektene foregår i, er næringsmiljø og næringsliv innenfor en kontekst kjernen i prosjektet PETRO ØST. Dette forholdet og ramme hvor drøftingen av forutsetningene for blir av enkelte forskere beskrevet som svekket på ringvirkninger diskuteres nærmere.

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 83 PETRO ØST

grunn av internasjonaliseringen av økonomiske og eksterne leverandører tas i bruk for å dekke et- aktiviteter og transnasjonale selskapers geograf- terspørsel etter varer og tjenester, i tillegg til sys- iske mobilitet (Ohame, 1990; Reich, 1991). De selsetting i en hektisk utbyggingsfase. hevder at den økonomiske integrasjonen mellom land gir lite grunnlag for å omtale geografi som et Gjennomførte studier av Norut dokumenterer at fenomen fordi nasjonalstaten er maktesløs over- oljeselskapenes beslutninger synes ofte minst like for en hypermobil finanskapital og industriens viktig som lokal næringsstruktur. Lokale næringer mobile produksjon. Begrunnelsen for påstanden og arbeidskraft er nødvendig for å oppnå ringer empiriske observasjoner hvor produksjon og virkninger, men ikke tilstrekkelig, dersom de ikke framstilling av varer og tjenester i økende grad er får delta. Det innebærer at beslutninger selskap- geografisk frikoplet fra distribusjon og salg. Satt ene tar i en tidlig fase om lokalisering, inn i en olje- og gasskontekst kan man si at nærin- utbyggingsløsning, konseptvalg, driftsorganisas- gen fra tidenes morgen vært internasjonal og mo- jon, kontrakts- og innkjøpsordninger og rekrutter- bil. Dette preger utbyggingsprosjekters oppbyg- ing, vil ha større betydning for hvilke ringvirkninger ging i ulike moduler. Mens oljeindustrien tidligere som oppstår i regionen, sammenliknet med de var dominert av få land, er industrien i dag mer eksisterende bedriftene som kan betjene en liten spredt enn noen gang. del av etterspørselen til selskapene. Når vi i tillegg legger periferidimensjonen i Finnmark til grunn, En del av premisset i et slikt argument er at det ser vi at petroleumsnæringens inntog skaper en lokale næringsmiljøet faktisk har en rolle å spille i sterkere dynamikk sammenliknet med en urban de ulike utbyggingsprosjektene og når de skal re- region med allerede allsidig næringsstruktur, aliseres. For å etablere sikker kunnskap om dette hvor ofte de ”lokale” næringene klarer å dekke må man imidlertid se på hvilket næringsmiljø som behovene etter en periode. Denne drøftingen er i stand til å betjene etterspørselen fra et sel- forteller altså at erfaringene våre med studier av skap som etablerer seg i en ny petroleumsregion. ringvirkninger av olje og gassutbygginger er at de I forbindelse med PETRO ØST prosjektet har det endogene faktorene som lokalt næringsmiljø kan blitt gjennomført en kartlegging av aktuelle bed- være viktige for å forklare ringvirkninger, men at rifter som kan være relevante leverandører til faktorer som eksogene aktører (selskapers beslut- en gitt petroleumsutvikling. Til tross for at det er ninger, local content politikk), har større betydning avdekket enkeltbedrifter som kan etablere kapa- for de ringvirkninger som skapes av et petroleum- sitet og kompetanse for å dekke en del av det som sprosjekt. At fokuset er på Øst-Finnmark, med etterspørres, vil den store etterspørselen aldri særegne geografiske periferitrekk, er med -å for kunne dekkes av et næringsliv som er lokalisert i sterke denne argumentasjonen. En slik argumen- geografisk nærhet til utbygginger i Øst-Finnmark. tasjon kan raskt lede ut i at de regionale aktørene Type utbyggingsløsning og lokalisering av drifts- er prisgitt globale selskapers beslutninger, og slik funksjoner, vil imidlertid ha stor betydning for kan det på mange måter forståes. Imidlertid er det omfang og type aktivitet som etterspør leverans- sentralt å få fram at selskapene kan påvirkes og er og arbeidskraft. Grunnet sterk spesialisering i at de regionale aktørene har muligheter til å på- industrigrener og ikke minst volumet på varer og virke selskapene gjennom tidlig dialog og krav til tjenester som etterspørres, må alltid innpendling balanse mellom region og oljeselskap når utbyg-

84 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING gingsplaner foreligger. Erfaringene fra Goliat- Olje og gass er i hovedsak en territoriell ressurs - prosessen i Finnmark dokumenterte dette. Her det kan ikke lett flyttes ut av et område. På grunn av var regionen på banen overfor Stortingets behan- petroleumsressursens territorialitet kan naturres- dling av utbyggingssaken og fikk innlemmet en sursene gi regioner strategiske egenskaper og rekke konsesjonsvillkår som ble nedfelt i plan- for makt til å hevde at lokalt innhold bør tillegges vekt utbygging og drift. i forhandlinger med selskaper. For å kunne gi be- grepet et operativt innhold bør regionale aktører 4.9.2 OLJESELSKAPENES STRATEGIVALG OG være oppmerksom på definisjonelle problemer, HOLDNING TIL «LOCAL CONTENT» OG VALG som Tordo (et al. 2013) understreker. Lokale inn- UTBYGGINGSLØSNING ER AVGJØRENDE FOR holdspolitikker er ikke utelukkende opptatt av en RINGVIRKNINGER vekst forstått som å øke mengden lokal sysselset- I en studie gjennomført av Verdensbanken i 2013 ting i sektoren. Fokuset i politikk for lokalt innhold (Tordo et al. 2013) framgår det at satsing på ”Lo- kan også være faktorer som på lang sikt vil styrke cal Content Policies” innenfor petroleumsvirksom- opplæring av ferdigheter som kan styrke kom- heten er et sentralt tema for mange land i Euro- petansen i den lokale arbeidsstyrken. Det er klart pa, Afrika og Asia. Flere land og regioner utvikler at en slik politikk ikke fører til en sine olje- og gassreserver. Politiske miljøer i disse automatisk økning i lokalt innhold, men hvis det områdene er ivrige etter å skaffe seg de største utføres på en hensiktsmessig måte, kan den styrke fordelene for deres økonomier ved utvinning av lokal kompetanse med potensial for overføring av naturressurser. Politikken knyttet til Local Con- ferdigheter til relaterte sektorer. Dette innebærer tent, eller lokalt innhold, er et viktig tema, forstått i stor grad ferdigheter som kanskje ikke er for sek- som «omfanget av den delen av utvinning av torspesifikke. Kompetanse som olje- og -gassek naturressurser og produksjon som gir ytterligere toren trenger, kan også utnyttes i andre sektorer, fordeler til økonomien utover det direkte bidrag som næringer og sektorer som er relaterte. av verdiøkningen» (Tordo et.al 2013: 1). Sektoren kjøper innsatsfaktorer som arbeidskraft, enten Betydningen av hvilken strategi oljeselskaper har levert fra deres “hjem” -land eller importert. Som når det gjelder Local Content er meget sentral for tatt opp av Ovadia (2014: 138), oppfordrer politik- hvilke ringvirkninger som oppstår i en ny petro- ken for lokalt innhold fra multinasjonale selskaper leumsregion med sterke periferitrekk. Det betyr at til å anvende lokal arbeidskraft, men det anerkjen- dersom selskapene tilrettelegger for driftsorgan- ner også at ressursutvinning - og spesifikk i olje og isasjoner og lokalisering av innkjøpsfunksjoner, gass – alltid vil være en industri som aldri vil være f.eks. i geografisk nærhet til utbygginger, vil koplin- en betydelig arbeidsgiver i sin egen eksistens uten gen mellom oljeselskap og det lokale næringslivet koblinger til tjenestesektoren. Politikk for lokalt styrkes. Lokaliseringen av driftsorganisasjoner til innhold legger dermed et press på selskaper som utbyggingsregioner legger forholdene til rette for er involvert i utvinningsindustrien for å integrere at kontakten mellom innkjøper og lokalt næring- regionale selskaper i leveranser av tjenester og sliv kan bli bedre. Dermed kan det påvirke de lo- varer. Som et resultat investerer selskaper ofte i kale ringvirkningene positivt (Vatne, 2003:15). Et anlegg for lokal produksjon og service (Tordo et al annet element er at denne typen arbeidsplasser 2013). krever høy kompetanse, og det kan dermed bli

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 85 PETRO ØST

en ”dobbel positiv” effekt: Regioner som har få ar- Funn nærme land i Barentshavet sørøst på den beidsplasser og tilsvarende få kompetansetunge norsk-russiske grensen vil favorisere kort seiling- bransjer, tilføres dermed både ny og høyt utdan- stid til Øst-Finnmark. Motsatt vil funn lengre vest net arbeidskraft. i Barentshavet Sørøst favorisere seilingstid til etablerte strukturer i Hammerfest. De samfunnsmessige og politiske forventnin- Gitt at det høye scenarioet slår til og at utbyggings- gene om ringvirkninger på land vil være en sen- og driftslisensen velger en mer raffinert regional tral avveining i en drøfting av estimater for hvil- definisjon når det gjelder lokalt innhold og ke ringvirkninger petroleumsaktivitet i det østlige definerer Øst-Finnmark som nedslagsområde, vil Barentshavet vil gi. Et vesentlig moment, i tillegg vi få et annet regionalt utfall. Etter alle solemerker til de tekniske utbyggingsscenarioene, er hvilken vil da selskapene måtte bygge opp kapasitet i et spesifikk definisjon selskapene og lisensen legger betydelig omfang, og følgelig vil innkjøpene øke og til grunn når det gjelder krav om lokalt innhold i ringvirkningene bli mer omfattende sammenliknet leveransene (local content). Her vil det minst være med det nevnte alternativet. Imidlertid vil krav til to varianter av scenarioer. kostnadseffektivitet – herunder samfunnsøkonomisk utnyttelse i hele den Et mulig scenario, slik Konsekvensutredningen for oppbygde petroleums-infrastrukturen i Finnma- Barentshavet Sørøst legger til grunn, er at rk, bety at utbygger trolig ikke synes det er foren- Finnmark defineres som region og dermed- defi lig med kun å definere local content som innkjøp nerer krav om lokalt innhold. Oppbyggingen som innen Øst-Finnmark. Her vil det være metodiske har funnet sted i Hammerfest med tanke på ut- utfordringer som begrenser mulighetene for å vikling av et logistikksystem, basestruktur og predikere virkninger isolert til avgrensede region- leverandørmiljøer vil kunne betjene en del av er både fordi utbyggingsløsningene vil fordre inn- denne aktiviteten. En slik definisjon vil gi selskap- pendling og stor mobilitet i arbeidsmarkedet. ene mulighet til å trekke på etablerte strukturer i Finnmark, i det høye anslaget i scenariene om funn Lokale strategier og kompetanseutvikling i Barentshavet vil det likevel bygges opp kapasitet innenfor logistikk, transport, bygg- og anlegg samt Hvilke lokale strategier som legges når det gjelder servicerelaterte leveranser i Øst-Finnmark. Det kompetanseutvikling i regionen er også helt sen- lave scenarioet for funn i havområdet vil imidlertid tral for ringvirkninger. Etablering av gode samar- gi færre muligheter for leverandører i Øst-Finnma- beidsrelasjoner mellom videregående skoler og rk. En offshoreinstallasjon til havs uten driftskon- oljeselskap har vist seg å være sentrale, f.eks. fra tor på land og forsyningsbase i Hammerfest vil gi Hammerfest videregående skole. nokså små virkninger for Øst-Finnmark. Utsiktene for lærlingeplasser for lokal ungdom vil være viktig for å rekruttere ungdom til petro- Slik det framgår av kapittel 6 hvor det redegjøres leumsrelevante fag som yrkesrettede linjer, kjemi- for geografisk avstand mellom felt i Barentshavet og prosessutdanning mv. Videre vil leverandørut- sørøst og etablerte petroleumsmiljø i Vest- vikling og læring i næringslivet være et viktig grep Finnmark, ser vi at den geografiske avstanden for å forberede bedriftene og heve kompetansen slik det er gjengitt i nautiske mil mellom felt og når det gjelder helse-, miljø og sikkerhet (HMS). Kirkenes versus felt og Hammerfest er minimal.

86 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING For det lokale næringslivet vil det være langt tryg- nadene med opplæring av nyansatte. For de lokale gere å satse på driftsfase sammenliknet med ut- bedriftene som står utenfor petroleumsmarkedet, byggingsfase for lokale bedrifter. Dette handler om enten frivillig eller ufrivillig, kan det være utfor- varighet på driftsfasen sammenliknet med utbyg- drende å møte konkurransen fra petroleumsin- gingsfasen, hvor den siste er kortvarig og hektisk dustrien. med strenge krav til gjennomføring og tidsfrister. Videre handler det om å utnytte den geografiske 4.10 TRE PERSPEKTIVER I SELSKAPERS nærheten til anlegget overfor sine konkurrenter MØTE MED NYE REGIONER som ofte har lang reisetid til og fra anlegget samt kostnader knyttet til dette. Internasjonal forskning dokumenterer at multi- Volum og kritisk masse har betydning for eta- nasjonale selskaper er viktige for hvilke innovas- blering av avanserte tjenester, funksjoner og le- jonsprosesser og regional utvikling som oppstår i verandører, herunder antall produserende felt, perifere europeiske regioner (Fløysand et al, 2016). samlokalisering driftsorganisasjon og base samt Selskapers møte med regioner er imidlertid ikke klynge av petroservicefunksjoner. Erfaringene til- alltid like gunstig for de regionale aktørene. For å sier at gevinsten kan være stor for lokalt næringsliv illustrere utfallet av hva som kan skje når multi- og entreprenører dersom man kombinerer lokale nasjonale selskaper etablererer seg i regioner, vil strategier og samtidig gå i kompaniskap med nas- vi i det følgende beskrive tre forskjellige regionale jonale leverandører. På den måten kan den lokale utviklingsstier som et resultat av utvinning av olje kunnskapsbasen styrkes. og gass i Nord-Norge.

Kapasitetsutvikling går i faser for en ny petro- Den første regionale utviklingsstien kaller vi for leumsregion. Det tar lang tid å nå høyere i verdi- “enklaven”. Her produseres olje og gass uten at kjede og teknologiinnhold. Erfaringene fra andre selskapene er tilstede i regionen ved at de split- deler av norsk sokkel viser at kompetanseutvikling ter opp basestruktur og lokaliserer driftsorgan- regionalt tilrettelegges best gjennom utdanning på isasjoner andre steder. De involverer det regio- den ene siden og et fruktbart samspill med hoved- nale arbeidsmarkedet i liten grad. Det oppstår få kontraktører og oljeselskap på den andre siden. koplinger mellom nye og lokale bedrifter og liten kompetanseheving i utdanningsinstitusjonene. Eiendomsmarkedet må fungere for å unngå pend- Regionale konsekvenser av Statoils utbygging av lingssamfunn. Samtidig har erfaringene vist at det Johan Castberg, som nå er på trappene utenfor er vanskelig å unngå fortrengningseffekter både Nordkapp, er et eksempel som kunne passe inn. når det gjelder boligpriser og lønnspress for de lokale bedrifter. Lønnspresset for de lokale bed- Den andre utviklingsstien kaller vi en “stegvis til- riftene har også effekter for arbeidsstyrken da er- nærming”. Her vinner lokale bedrifter små faringene fra Vest-Finnmark viser at mange av de oppdrag, kvalifiserer seg og blir løftet opp fra sine best kvalifiserte arbeiderne bytter arbeidsgiver til tradisjonelle markeder. Selskapene setter sine fordel for oljeindustrien når mulighetene byr seg. fotavtrykk i regionen ved at de er tilstede og in- Dette har store kostnader for de lokale bedriftene formerer om mulighetene som kan komme for det da tilgangen på godt kvalifisert arbeidskraft er en lokale arbeidsmarkedet. En framskutt driftsorgan- knapp ressurs i Finnmark. I tillegg kommer kost- isasjon etableres for å ha lokal og regional oversikt

4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 87 PETRO ØST

og kontroll. Samfunnsmessige virkninger av BPs aktiviteten ved behov. Mellomlagring av utstyr vil utbygging av Skarv er et eksempel på denne stien. kunne finne sted. Beredskapsfartøy og supplyskip skal forsynes med utstyr og forpleining til riggbe- Den siste stien kaller vi “integrasjon”. Her er sel- manning. Aktiviteten ved basen vil variere etter- skapene opptatt av lokale forventninger, de rekrut- som feltutbygging og driftsfase avløser hverandre. terer lokalt og bruker leverandører fra Summen blir med andre ord forlenget aktivitet regionen. Driftsorganisasjon lokaliseres i nærhet ved basen hvor eksisterende ansatte kan betjene av ressursene. Selskapene involverer seg i FOU, store deler av denne aktiviteten. Dersom flere av utdanningssektoren og strekker seg langt ved å selskapene med funn i Barentshavet velger delta i industrielle utviklingstiltak og initiativ. Dette Statoils strategi for lokalisering av driftsorganisas- gir mange nye arbeidsplasser. Regionale effekter jon, vil det bli færre varige og kompetansehevende av Eni Norges Goliat og Statoils Snøhvit er to ek- arbeidsplasser i Finnmark. sempler. I sum gir disse tre utviklingsstiene svært forskjellige regionale virkninger hvor den første Imidlertid ser vi at Eni Norge har valgt en helt an- (enklaven) gir færrest positive regionale effekter, nen strategi med fullverdig driftsorganisasjon mens den siste (integrasjon) bidrar til oppsving i lokalisert i geografisk nærhet til funn, samt sat- arbeidsmarkedet, nye nettverk og økt kompetan- sting på FOU og influenskommuner. Svaret på setilfang. spørsmålet om hvilket volum landbasert aktivitet vi vil se av petroleumsaktivitet utenfor kysten av De tre regionale stiene kan belyse den framtidige Finnmark, er altså ikke gitt. De ulike selskapene petroleumsvirksomhet og selskapenes beslut- sitter med nøkkelen og vil avgjøre om langsiktig ninger om landbasert aktivitet. Hvilken strate- sysselsetting og kompetanseutvikling vil bli utfall- gi selskapene i Barentshavet Sørøst vil velge er et av økt petroleumsaktivitet. Imidlertid vil myn- foreløpig usikkert, men noe synes klart. Vi vet at dighetene kunne påvirke beslutninger. Til tross for Statoil velger en modell med Harstad som lokalitet denne muligheten som i all hovedsak kommer ved for driftskontor uavhengig av geografisk plasser- Stortingets behandling av utbyggingsplan og i en- ing av olje og gassressurser, mens helikopter- og kelte tilfeller OEDs inngripen i enkeltsaker, vil den forsyningsbase for aktivitet i Barentshavet vil politiske vinden som blåser over landet avgjøre legges til Finnmark grunnet krav til beredskap. mulighetene for en slik intervenering fra Stortin- Hvilken regional betydning har disse basene sam- get i utbyggingssaker. Venstresiden i norsk politikk menliknet med en driftsorganisasjon på 50-70 nye har tradisjonelt hatt større vilje til å påvirke slike arbeidsplasser? Erfaringen fra andre helikopter- beslutninger sammenliknet med høyresiden. Da- baser på norsk sokkel er at lokale innkjøp er min- gens regjering vil i hovedsak utgå fra høyresiden i imale bortsett fra drivstoff samt hotellovernatting norsk politikk. Det betyr at sjansen for å kunne på- og bespisning lokalt. Arbeidskraften hentes uten- virke selskapene gjennom Stortingsvedtak trolig er fra regionen ved innpendling av piloter og tekni- noe mindre sammenliknet med en situasjon hvor kere. venstresiden i norsk politikk står sterkere. Uavhen- gig av de politiske styrkeforholdene vil samspillet Hva ligger så i en forsyningsbase? Avhengig av mellom industriell vilje, regional entreprenørskap mengden felt i produksjon utenfor kysten vil en og dyktighet samt politisk vilje avgjøre framtiden typisk base kunne ha omlag 50 ansatte. En økning i for Øst-Finnmark som petroleumsprovins. aktivitet vil kunne suppleres med innleid personell fra leverandører og operatør for å ta variasjoner i

88 4.SAMFUNNSØKONOMISKE VIRKNINGER VED FELTUTBYGGING 5. UTVIKLINGEN AV LEVERANDØRINDUSTRIEN I ØST-FINNMARK

5.Utviklingen av leverandørindustrien i Øst-Finnmark 89 PETRO ØST

5.UTVIKLINGEN AV LEVERANDØRINDUSTRIEN I ØST-FINNMARK

5.1 PROBLEMSTILLING

For å få til en så gunstig utvikling som mulig for Arbeidspakken har hatt fokus på: leverandørindustrien i Øst-Finnmark, må flere ut- • Markedsmuligheter og leverandørkrav fordringer løses. Det er ønskelig å gjennomføre • Strategi og posisjonering leverandørutviklingstiltak hvor en gradvis bygger • Konkretisering av tiltak opp kompetanse og trener på • Mulighet for gjennomføring av et bredere le- industrielle leveranser med høye krav til bedrif- verandørutviklingsprogram tene. En del næringslivsaktører i Øst-Finnmark har i løpet av det siste tiåret deltatt i ett eller flere lang- En har arbeidet med de deltakende bedriftene siktige leverandørutviklingsprogram med fokus på med felles bedriftssamlinger og oppfølging av den kommende petroleumsutviklingen i regionen. bedriftene. I bedriftssamlingene har en benyttet Noen av disse har kommet relativt langt, med foredragsholdere fra ulike miljø. Eksempelvis leveranser av tjenester til større norske og uten- Statoil, Aker BP, Achilles, leverandørbedrifter og landske underleverandører i norsk og russisk sek- prosjektledelsen. Bedriftene har fått oppfølging i tor. form av rådgivning mellom samlingene og i etterkant av samlingene. Prosjektet har stilt bedrifts- 5.2 GJENNOMFØRING rådgivere til rådighet for bedriftene.

Målsetting har vært å bidra til bedriftsutvikling, og Samtlige bedrifter har gitt god tilbakemelding på som igjen skal føre til potensiell vekst og økte le- prosjektet. De er i ferd med å utvikle et bedriftsnet- veranser fra bedrifter i Øst-Finnmark. Målgruppen tverk, og har en rekke felles målsettinger i forhold har vært SMB bedrifter i Øst-Finnmark som ønsker til å kunne bli leverandører til petroleumssektoren. å få innblikk i muligheter og krav, samt vurderer Noen av disse kan gå veien videre og arbeide med posisjonering mot petroleumsnæringen. 11 bed- prekvalifiseringstiltak. Og noen av disse kan gå vei- rifter fra Vadsø og Sør-Varanger har deltatt. en med å arbeide med kvalifiseringstiltak for å bli

90 5.Utviklingen av leverandørindustrien i Øst-Finnmark Vardø, Foto: Shutterstock

underleverandører eller tredjeparts leverandører. • Å bidra til at deltagende bedrifter har fått inn- Bedriftene ønsker å videreføre deltakelse i blikk i petroleumsnæringen og har konkretisert leverandørutviklingsprogram. Kortsiktig ønsker strategi og tiltak for veien videre. de at vi bringer relevant informasjon, og samler bedriftene ved jevne mellomrom. Langsiktig øn- Potensialet for flere leverandører til petro- sker de at man videreutvikler disse i et nettverk, leumsnæringen i fra Øst-Finnmark vurderes å ha gjerne med nye deltakere. Videre at disse kan del- økt gjennom dette prosjektet. ta i leverandørutviklingsprogram med generelle og spissede leverandørutviklingstiltak, og tiltak for 5.3 VEIEN VIDERE prekvalifisering. Flere av bedriftene fra WP5 ønsker å arbeide vi- Arbeidspakken har bidratt til: dere med neste steg for å posisjonere seg for oppdrag. I tillegg er det bedrifter i Øst-Finnmark som gjennom WP2 og WP3 har vist interesse for • Å heve det generelle kunnskapsnivået til bedrif- å delta i tilsvarende leverandørutviklingsprogram. tene knyttet til petroleumsindustrien, både i for- En vil ved å koble sammen bedrifter fra arbeid- hold til muligheter, og til kompetansekrav. spakkene «WP2 Leverandørnæringen i Øst-Fin- • Å utvikle relasjoner og nettverk mellom deltagen- nmark», «WP3 Gapanalyse i forhold til oppdrag de bedrifter, mellom leverandørbedrifter i Ham- mot offshorenæringen» og «WP5 Utvikling av le- merfestregionen og bedrifter i Øst-Finnmark. verandørindustrien i Øst-Finnmark», ha et godt • Å koble bedrifter i Øst-Finnmark til potensielle grunnlag for leverandørutviklingsprogram i regionen. Et slikt program har fått arbeidstittelen kunder. «Frontierområdet Barentshavet sørøst», og er • Å bidra til at oljeselskapene Statoil og Aker BP beskrevet i delrapport WP8 «Plan for oppfølging/ har fått kjennskap til næringslivet og potensielle implementering». leverandørbedrifter i Øst-Finnmark.

5.Utviklingen av leverandørindustrien i Øst-Finnmark 91 6. KOMMUNIKASJON PETRO ØST

6. KOMMUNIKASJON

92 6. kommunikasjon 6. KOMMUNIKASJON

6.1 HVORFOR VEKTLEGGE KOMMUNIKASJON?

I prosjektet har det vært satt av ressurser til en Delmålet om god mediedekning er ikke nådd i egen informasjons- og kommunikasjonsplan. Ar- forhold til tradisjonelle medier (lokalaviser, NRK) beidet i denne arbeidspakken har vektlagt at alle der en på tross av aktivt ”salgsarbeid” ikke har fått som er involvert i prosjektet har et kommunikas- gjennomslag i disse informasjonskanalene slik en jonsansvar jfr. f.eks. den omfattende jobben som har ønsket. En merker at den journalistiske kap- er gjort med kartlegging og samtaler med bed- asiteten i Øst-Finnmark er bygget kraftig ned de riftene i alle de medvirkende kommunene. Det siste par årene, og det er derfor vanskelig ”å kom- samme gjelder for prosjektleder i forhold til dialog me på” på tross av egen innholdsproduksjon både med kommunene og andre samarbeidsaktører, i form av tekst og bilder. som selvsagt også er svært viktig med tanke på le- gitimitet og forankring av prosjektet. Det er imidlertid interessant også i vår sammenheng at nasjonale beslutninger knyttet til nye lete- Gjennom samla innsats har det vært arbeidet for blokker i nord, har ført til bra omtale både i lokale, å sikre tiltak overfor alle relevante målgrupper slik regionale og nasjonale medier. Mer generelt fokus at de får riktig kunnskap om prosjektet på riktig på mulighetene som ligger i Barentshavet sørøst tidspunkt, i riktig format på rett plattform. Mål- har stor betydning spesielt med tanke på bed- gruppene har vi definert slik: prosjektorganisas- riftenes fokus på at dette kan bli ei viktig næring jonen og samarbeidspartnere/finansiører, lokalt i vår region. Det er som kjent ei utfordring for de næringsliv i kommunene, Øst-Finnmark Regionråd fleste å tenke 10-20 år inn i framtida. og folk flest.

6. kommunikasjon 93 PETRO ØST

6.2 SOSIALE MEDIER Sosiale medier blir en stadig viktigere Det er en krevende øvelse som vi i utgangspunk- kommunikasjonskanal og det er etablert en egen tet hadde for små ressurser til å kunne gjennom- facebookside som heter Petro Øst som vi har be- føre optimalt. Utviklingsarbeid krever bred med- nyttet regelmessig siden i fjor høst. Her er det både virkning, men som så ofte i slike prosesser er det lagt ut informasjon om prosjektet som sådan, men ei stor utfordring å holde alle godt orientert og også nyheter relatert til petroleumsnæringa i nord. samtidig få viktige aktører til å engasjere seg med Da vi var først ute med nyheten om baser i Vardø forslag og innspill. og Kirkenes forbindelse med aktiviteten knyttet til leteboringa som starter på Korpfjell-lisensen, var Dette er erfaringer som vi må ta med oss i fortset- det faktisk over sju tusen på FB og hadde nærmere telsen av det planleggings- og utviklingsarbeidet 150 likes. Det viser at sosiale medier når ut til et som må gjøres med tanke på eventuell petroleums- bredt lag av befolkningen i regionen. Det er også virksomhet. Det gjelder uavhengig av hvordan lagt ut saker på FB-sidene og nettsidene til Varang- man velger å organisere arbeidet. God kunnskap er Næringssenter og Kirkenes Næringshage. og følelsen av medvirkning, er helt avgjørende for å få bedriftene, befolkningen og politikerne med Møteplasser – seminaret i Vadsø i desember 2016, på arbeidet med denne typen næringsutvikling. i Vardø i april 2017 og i Kirkenes i august – er gode og effektive kommunikasjonstiltak. Vi hadde Det er viktig å understreke at både Statoil og med oss ca 40 bedrifter på leverandørseminaret, AkerBP har vært svært imøtekommende når det nærmere oss 60 deltaker i Vardø og 50 i Kirkenes. gjelder å stille opp i ulike sammenhenger for å in- Det betyr kunnskapsdeling, erfaringsutveksling, formere om hvilke konsekvenser en eventuell pe- nettverksbygging og planlegging av samarbeid troleumsaktivitet utenfor kysten av Øst-Finnmark mellom bedrifter. Prosjektet har prioritert arbei- kan innebære for regionen. Representantene fra det med å markedsføre disse møteplassene for oljeselskapene er meget påpasselig med å under- å få til så bred deltakelse som mulig; bl a gjen- streke at det er knyttet stor usikkerhet til å lete et- nom aktiv bruk at medlemslister både i Kirkenes ter olje i en ny petroleumsregion som Næringshage, Vadsø Næringsforening, Linken Barentshavet sørøst er. Næringshage og Vardø Næringsforening. De lange tidshorisontene petroleumsindustrien arbeider innenfor er også en kommunikasjons- Selve informasjons- og kommunikasjonsplanen messig utfordring. Det kan være vanskelig både var rimelig detaljert både i forhold til aktiviteter og for næringsliv og kommuner å planlegge for en tidspunkter men vi har vært fleksible på grunn av industriutvikling som ligger 10-15 år fram i tid og framdrifta i de forskjellige arbeidspakkene. Den in- som samtidig er så lite forutsigbar. Det er derfor terne informasjon og kommunikasjon i prosjektet forståelig at oljeselskapene er veldig nøye med har vært ivaretatt på en bra måte av prosjektleder hvem som får lov til å uttale er på selskapenes bl a gjennom en egen underveisrapport. vegne. I Petro Øst-prosjektet var det definert mange forskjellige målgrupper i kommunikasjonsarbeidet.

94 6. kommunikasjon 6.3 SEMINARENE marbeid. Dessuten informerte Solheim om at Aker Et av viktigste målene i Petro-Øst-prosjektet BP hadde planer om å starte leteboring på blokk har vært å etablere en helhetlig forståelse av 858 i andre kvartal i 2018. Denne blokka ligger helt pågående og mulige utviklingsløp innenfor petro- opp mot delelinja mellom Norge/Russland og ikke leumsnæringa i tilknytning til Barentshavet sørøst. langt fra den lovende Fedynsky High-strukturen. I tillegg til skriftlig materiale har prosjektet vektlagt Oppslutninga rundt dette seminaret var 35 deltak- å etablere arenaer der prosjektets målgrupper ere. får anledninger til å treffe fagpersoner som har Innholdet i oppstartsseminaret var; god kjennskap når det gjelder utvikling av petro- leumsnæringa i nord. • Leverandørbehov under en leteoperasjon I og med at regionen er spredt over stort v/områdesjef Terje Solheim, AkerBP Harstad geografisk område, at den petroleumsrettede • Hvordan bli leverandør inn mot olje-og gass- kompetansen varierer fra kommune til kommune bransjen v/områdesjef Terje Solheim, AkerBP og målgruppenes behov for informasjon spenner Harstad over et stort spekter har vi valgt å kjøre 4 seminar- • Hva kan vi lære av Hammerfest* v/prosjektdi- er fordelt over hele prosjektperioden. Seminarene rektør Nina Kivijervi Jonassen, Petro Arctic har vært lagt til forskjellige sentra i regionen. Tre av disse seminarene har vært åpne for alle inter- • Gjennomgang av Petro Øst-prosjektet* esserte i eierkommunene, mens målgruppen for v/prosjektleder Arve Tannvik, Kirkenes Næring- det fjerde seminaret var prosjektets eiere, styr- shage ingsgruppens medlemmer, prosjektets shortlist- *Tatt opp kun på styringsgruppemøte bedrifter og media.

SEMINAR 6.3.1 SEMINAR 6.3.2

Den 29. september 2016 ble det avholdt et Det neste seminaret ble avholdt i Vadsø den oppstartsseminar i Kirkenes. Dette seminaret ble 14.12.16. Målgruppen her var alle bedriftene i kjørt sammen med et KNH-forumsmøte. Målgrup- Øst-Finnmark som ønsket å bli mer kjent med hva pen for seminaret var leverandørnæringa i Sør- det innebærer å arbeide innenfor petroleumsin- Varanger og Petro Øst sin styringsgruppe. Daglig dustrien. Oppslutninga var fra så godt som alle leder Terje Solheim fra Aker BP sitt Harstad kontor kommunene i Øst-Finnmark, kanskje med unntak snakket generelt om petroleumsnæringas av Sør-Varanger der dette tilbudet har vært gitt leverandørbehov under en leteoperasjon. Han tidligere. Hele 50 deltakere var tilstede på semin- hadde også et eget foredrag om hvordan bli le- aret som var et dagsseminar fra kl. 09:00 til 13:30. verandør inn mot olje- og gassbransjen Han Dette seminaret inneholdt følgende foredrag: snakket om de lange tidshorisontene, endringer i oljeprisen på verdensbasis, næringas behov for • Leverandørbehov under letefasen og hvordan kostnadskutt og effektivisering, krav til HMS og bli en leverandør til petroleumsindustrien? v/ sertifisering, dokumentasjonskrav, boreforplik- Prosjektleder Ørjan Birkeland, Statoil telser ved lisenstildeling og nødvendighet av sa- • Petro Kompetanse 2- et regionalt kompetan- setilbud v/ Adm. dir Trine Hauan, Pro Barents

6. kommunikasjon 95 PETRO ØST

• Forsyningsbasens sin rolle v/ Daglig leder Cris- • 10 år i Øst-Finnmark; erfaringer fra baseeta- tian Valdes Carter, Kirkenesbase bleringer i Vardø og Kirkenes v/ Daglig leder Cris- • Kimek Offshore sine erfaringer med petroleum- tian V. Carter, Vardø/Kirkenes Base sindustrien v/Personalsjef Trine Skårvik, Kimek O ff s h o r e • Alta kommune la ned et stort arbeid for å op- pmuntre kommunens bedrifter til å ta del • Helikopterbase i Vardø v/ Daglig leder Torbjørn i Snøhvitutbyggingen. Hvordan gikk det? Hodne, Vardø Pomor v/ Næringssjef Jørgen Kristoffersen, Alta -kom • Kirkenesmiljøet-sammen blir vi sterkere v/ Part- mune ner Jan Tore Jørgensen, MICK • Hva kan et kommunalt avfallsselskap tilby petroleumsindustrien? v/ Adm.dir Arve Øverland, SEMINAR 6.3.3 ØFAS

Det tredje seminaret ble holdt i Vardø den 5. På alle disse tre seminarene har representantene april 2017. Her tok vi for oss offentlig tilretteleg- fra petroleumsindustrien orientert om den siste ging og privat/offentlig samarbeid. Målgruppene utviklinga i Barentshavet sørøst. Dette har gjort at her er kommuner, fylkeskommunen og deler av prosjektet har etablert viktige linker inn mot sel- næringslivet som ønsker mer kunnskap om hvil- skapene, noe som vil komme til nytte også etter at ke tilrettelegging petroleumsindustrien vektleg- Petro Øst- prosjektet er avsluttet. ger når de skal etablere seg i et område. Omlag 50 deltakere deltok på seminaret som inneholdt SEMINAR 6.3.4 følgende foredrag: Det fjerde og siste seminaret ble avholdt i Kirkenes • Har kommunene noen rolle å spille i letefasen? den 29.august. Målsettingen med dette seminaret • Hvilke forventninger har oljeindustrien for of- var tredelt: fentlig tilrettelegging for de som ønsker å en- • Å presentere arbeidet som har vært gjort i Pet- gasjere seg i utviklings-og driftsfasen? v/ Daglig ro-Øst-regi siden juni 2016 leder Terje Solheim, Aker BP og Prosjektleder Ør- • Gi deltakerne en fersk oppdatering på petro- jan Birkeland, Statoil leumsarbeidet i Barentshavet sørøst • Hvordan har Johan Castberg-funnet påvirket • Å få innspill på en ev. videreføring av petroleum- arbeidet i Nordkapp kommune? v/ Varaordfører sarbeidet i regionen Kjell-Valter Sivertsen, Nordkapp kommune

• Fylkeskommunens rolle som tilrettelegger og Om lag 60 inviterte personer deltok på dette sem- forventninger til kommunene v/ Fylkesvaraord- inaret, deriblant representanter fra samtlige eiere. fører Ragnhild Vassvik Også denne gang ble det laget et program av høy kvalitet. Olje- og energiministeren hadde bekreft- • Polarbase- et utmerket eksempel på offentlig/ et sin deltakelse på seminaret, men måtte melde privat samarbeid v/ Adm.dir Ketil Holmgren, avbud pga problemer med en fot. I hans sted kom Polarbase AS statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

96 6. kommunikasjon Daglig leder i Varanger Næringssenter Ingela Mästerbo og Arve Tannvik i Kirkenes Næringshage fastslått at samarbeid er viktig for å bygge kompetanse om oljesektoren i det regionale næringslivet. Foto: Tonia Kvernmo

Programmet for seminaret var som følger: 6.4 KORPFJELL – KUN ET HVILESKJÆR?

• Velkommen-Øst-Finnmark har store for- Det har i lang tid vært uttalt fra en rekke olje- ventninger v/fylkesordfører Runar Sjåstad, analytikere om at skal man finne en ny elefant på Finnmark fylkeskommune norsk sokkel (mer enn 1 milliard fat), måtte det være i Barentshavet sørøst. Det ble faktisk hev- • Barentshavet-det nye kapitlet i det norske det fra en landets mest kjente analytikere at det olje- og gasseventyret v/ statssekretær Ingvil var mulig at Korpfjell-lisensen kunne inneholde så Smines Tybring. Gjedde, OED mye som 10 milliarder fat, og at sannsynligheten • Muligheter til havs gir muligheter på land for at lisensen inneholdt 2 milliarder fat lå i un- v/ adm.direktør Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, derkant av 20%. Johan Sverdrup-feltet som skal Norsk Olje og Gass produsere i om lag 50 år og der borings starter til • Resultatene av Petro Øst-prosjektet v/ Arve neste år er anslått til 2-3 milliarder fat. Tannvik KNH, Rune Rautio Akvaplan Niva, Stig Karlstad Norut Derfor var det en nedtur når Statoil slapp en pres- semelding den 29. august, som førøvrig var samme • Oljeselskapenes samfunnsansvar v/ områdes- dag som avslutningsseminaret i Petro Øst ble ar- jef Terje Solheim AkerBP og prosjektleder Ør- rangert, der det framkom at det kun ble funnet en jan Birkeland, Statoil mindre mengde gass i Korpfjellbrønnen. Det kan • Ringvirkningene av Goliat v/ kommunikasjons- se ut til at en del av innbyggerne og næringslivet i direktør Andreas Wulff, Eni Norge regionen allerede har avskrevet Barentshavet sørøst til tross for at det bare er en • Erfaringene fra den første petroleumskom- av fire brønner er boret. Mangel på funn av olje munen i Finnmark v/ varaordfører Marianne S. på Korpfjell vil stille krav til ytterligere til håndter- Næss, Hammerfest kommune ing av informasjonsarbeidet i tiden som kommer. • Fra visjon til handling v/ direktør Målfrid Baik, Utfordringen blir å kommunisere at tross alt så ut- NHO og distriktssekretær Bjørn Johansen, LO gjør Korpfjellisensen (859) bare en liten flik av hele Barentshavet sørøst

6. kommunikasjon 97 7. OPPSUMMERING, KONKLUSJONER PETRO ØST

7. OPPSUMMERING, KONKLUSJONER OG VEIEN VIDERE

98 7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre 7. OPPSUMMERING, KONKLUSJONER OG VEIEN VIDERE

7.1 OPPSUMMERING

Gjennom arbeidet med Petro-Øst-prosjektet har at det det vil være knyttet usikkerhet til om en vil både kommunene og næringslivet i Øst-Finnmark gjøre drivverdige funn i denne delen av Barent- fått en førstehånds mulighet til å bli kjent med hva shavet. Det var stilt store forhåpninger til borin- det innebærer dersom petroleumsindustrien gen på Korpfjell-lisensen. Den første av to brøn- etablerer seg i Barentshavet sørøst. Det er ner som ble boret i aug. 2017, ga ikke det resultat etablert en felles kunnskapsplattform og forståelse selskapene håpet på. av de muligheter og utfordringer som ligger i det som kan bli en viktig ny næring i Øst-Finnmark. Det skal bores tre nye letebrønner i 2018. Av disse vil det bli boret to brønner på henholdsvis Prosjektet i seg selv har også blitt et godt eksem- Gjøkåsen- og Stagnestindlisensen. Stagnestind pel på et regionalt næringssamarbeid der mange grenser opp mot det russiske Fedynsky High- aktører på tvers av kommunegrenser har jobbet feltet, der russerne kan vise til lovende seismik- sammen for å legge til rette for vekst og utvikling. kresultater fra 1990-tallet. Den tredje brønnen Det er helt i tråd med fylkeskommunale vedtak og skal bores på Korpfjell, men denne gang vil en føringer som ligger i Regionalt utviklingsprogram bore i nye geologiske formasjoner som ligger noe (RUP) 2014-2023 Framtidens Finnmark og Petro- dypere enn der den første brønnen ble boret. leums- og energistrategier for Finnmark 2015- 1019. Gjennom møter og seminarer er kommunene blitt Samtidig fikk man en påminnelse om at orientert hva det innebærer å engasjere seg i Barentshavet sørøst er et umodent område og petroleumsvirksomhet. Foredragsholderne fra

7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre 99 PETRO ØST

oljeselskapene snakket om beliggenhet, infrastruk- En viktig del av prosjektet har vært arbeidet mot tur, kompetanse, næringsstruktur, kommunikas- det regionale næringsliv. I utgangspunktet fikk 141 joner og andre relevante forhold der kommunene bedrifter i Øst-Finnmark tilsendt et spørreskjema vil kunne spille en rolle ved en eventuell framtidig der en ønsket å kartlegge bedriftens virksomhet oljeaktivitet utenfor kysten av Øst-Finnmark. Des- og avklare om bedriften ville bli bedre kjent med suten vil kommunene gjennom rapporten kunne hvilke krav og muligheter som ligger i å bli en le- lese om hvilke ringvirkninger de ulike utbyggings- verandørbedrift til oljeindustrien. Etter at tilbake- og driftsalternativene ved en ev. oljeaktivitet vil meldingene ble behandlet, satt man igjen med 41 bringe med seg. bedrifter som en ønsket å delta i en utviklings- prosess for å kunne levere til petroleums- Prosjektet har lagt vekt på å bruke erfaringer fra industrien. Det var gledelig at alle deltakerkom- utviklinga i Vest-Finnmark der oljeindustrien har munene var representert blant disse bedriftene. løftet Hammerfest fra å være et slitent fiskevær på 90-tallet til å bli en moderne industriby med stort Alle de 41 bedriftene har hatt kontakt med bed- utviklingsfokus som ene og alene skyldes riftsrådgivere som bl.a har kartlagt bedriftenes petroleumsutviklinga i Barentshavet sør. Til sam- strategier, kompetanse, sertifiseringer og marked- men så produserer Snøhvit og Goliat energi for sområder. Deretter har en sammen med bed- om lag 2.5 milliarder kroner pr. måned. I dag er riftene gått sammen om å se på hvor bedriften om lag 1200 mennesker knyttet til oljevirksom- trenger å styrke sin kompetanse for å kunne bli heten i Hammerfest. De deltakende kommunene en aktuell leverandørbedrift for petroleumsindus- har også hatt muligheter til å møte varaordføreren trien. Hensikten med dette er at man i prosjektets i Nordkapp som har gått gjennom hvordan Nord- neste fase planlegger å kunne tilby bedriftene den kapp kommune forbereder seg til å bli vertskom- manglende kompetanse og sertifiseringer som mune for Johan Castbergfeltet. trenges.

100 7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre 7.2 KONKLUSJONER

Det er en styrke at prosjektet har vært så sterkt nene er ulikt fordelt i regionen og ikke minst at det forankret. Både kystkommunene i Øst-Finnmark, er oljeselskapene som til syvende og sist må gjøre Finnmark fylkeskommune, AkerBP, Norsk olje- og egne vurderinger og beslutninger ved eventuelle gass, LO og NHO er finansiører av Petro Øst-pros- lokaliseringer. Samarbeidet i Petro Øst-prosjektet jektet. Dette har gitt prosjektet en høy status, noe kan vise seg å være nyttig og verdifullt også innen- som har gjort det lett å invitere inn eksterne per- for andre samarbeids-områder som ikke er avhen- soner og miljøer som har bidratt til å gi prosjek- gig av at det blir gjort drivverdige funn av olje og tet et kvalitativt godt innhold. Ikke minst har rep- gass. resentantene fra AkerBP og Statoil bidratt aktivt med kunnskapsoverføring. Det er uvant både for politikerne og næringsliv å Det er fra flere hold blitt sagt at Øst-Finnmark som jobbe innenfor så lange tidshorisonter som oljein- region er så liten både med hensyn til befolkning dustrien fordrer. Dersom en gjør drivverdige funn og næringsliv, og at man har alt å vinne på at re- i 2018 kan feltutbygging tidligst starte rundt 2025 gionen organiserer seg og opptrer samlet. Dette og feltet settes i drift rundt 2030. Politikerne og samsvarer med de erfaringer en har fått gjennom næringsliv har gjerne en kortere tidshorisont. Når prosjektarbeidet. Finnmark fylkeskommune har det samtidig er en usikkerhet om selskapene i det også poengtert viktigheten av at Øst-Finnmark hele tatt vil gjøre drivverdige funn Barentshavet bruker dette til å bygge egen kompetanse innen- sørøst, ligger det i sakens natur at det kan være for petroleumsutvikling. krevende å holde interessen for petroleumsutvikling ved like over tid. I regionale prosjekter er det viktig at en ikke havner Representantene både fra AkerBP og Statoil i lokaliseringsdebatter. Dette har en klart å unngå i har hele tiden har manet til nøkternhet og tålm- dette prosjektet. De naturgitte, geografiske fortrin- odighet når det gjelder leteboringa i Barentshavet

7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre 101 PETRO ØST

sørøst. Samtidig er det en generell oppfatning at ten av Øst-Finnmark. Det er forventet at tildelin- Barentshavet sørøst er det mest lovende området gen av nye lisenser vil finne sted i løpet av 2018. på hele den norske kontinentalsokkelen. Stortinget har gitt Oljedirektoratet et oppdrag Arbeidet i de ulike arbeidspakkene har i stor grad om å kartlegge Barentshavet nordøst, et område gått i henhold til oppsatt tidsplan. Der enkelte del- som er på hele 170.000 kvadratkilometer. Barent- prosjekter har hatt noen berøringspunkter har shavet nordøst ligger rett nord for Korpfjell-feltet man prøvd å gjøre nødvendige avklaringer tidlig i og følger delelinja mot Russland videre nordover. prosjektarbeidet eller at man har slått sammen to Således er lokaliteten gunstig sett i et Øst-Finnma- arbeidspakker der en har funnet dette formålst- rk-perspektiv. Men det er viktig å understreke at jenlig. det ikke foreligger planer om å åpne Barentshavet nordøst for petroleums-virksomhet. Organisering av prosjektet var i utgangspunktet Politisk og oponionsmessig er det en klar holdning lagt opp etter Innovasjon Norges PLP-mal med at boring etter olje utenfor kysten av Øst- en prosjektansvarlig, flere delprosjektledere og Finnmark, må bygges på følgende forutsetninger; ei styringsgruppe. Styringsgruppa var topptungt • Det må stilles de strengeste krav til sikkerhet og sammensatt, noe som resulterte i utfordring- beredskap er med å finne passende tidspunkt for gruppas møter. Det ble derfor laget en underveisrapport, • Oljeindustrien må tilføre regionen en betydelig der gruppas medlemmer hadde anledning til å verdiskapning komme med forslag på nye innspill eller komme • En må videreføre og utvikle den petroleums- med korrigereringer i forhold til de prioriteringer rettede kompetansen i regionen som prosjektledelsen hadde lagt til grunn i sitt arbeide. Gjennom Petro Øst-prosjektet har en for alvor satt petroleumsutvikling på dagsorden i Øst-Finnmark. 7.3 VEIEN VIDERE Det har vært foretatt en bred kartlegging av potensielle leverandør-bedrifter i regionen. Videre har Det er så langt kun boret en letebrønn i Barent- det avholdt flere møter mellom representanter fra shavet sørøst. Sommeren 2018 vil det bli boret tre oljeselskapene og regionale/lokale politikere. Som nye brønner i samme område. Selv om resultatet en arbeidspakke i Petro Øst-prosjektet er det også av brønnen som ble boret på Korpfjell-lisensen i laget en utredning som går på hvilke ringvirkninger august 2017 ikke ble som en håpet på, er det in- Øst-Finnmark kan få ved en eventuell framtidig gen grunn til å avskrive Barentshavet sørøst som petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst. en framtidig oljeprovins. I hvor stor grad Øst-Finnmark vil kunne ta del i Arbeidet med 24. konsesjonsrunde er i full gang. verdiskapningen ved en eventuell petroleumsvirk- Regjeringen inviterte den 29.08.16 oljeselskapene somhet i våre kystnære områder, kommer i be- til å foreslå blokker som bør lyses ut i 24.runde. I tydelig grad til å avhenge av hvor godt regionen Departementets forslag ligger det en utlysning av er forberedt. Forberedelser som vil være aktuell i 102 blokker fordelt på ni blokker i Norskehavet og denne sammenheng kan være: 93 blokker i Barentshavet. Det er verdt å merke seg at i dette høringsutkastet foreslås det å legge • Tilstedeværelse av kompetente leverandørbed- ut blokker i et område som ligger like utenfor kys- rifter og arbeidskraft

102 7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre • Tilgang på relevant infrastruktur, slik at lokaliser- • Framskaffe underlagsmateriale som kan vurde- ingsfordelene kan realiseres res brukt i kommuneplanarbeidet • Det må legges tydelige distriktspolitiske føringer • Holde seg oppdatert om utviklinga på russisk i PUD-arbeidet sokkel

Det er derfor viktig at det petroleumsrettede ar- En omfattende kommunikasjonsstrategi må også beidet som er igangsatt gjennom Petro-Øst-pros- være en sentral del av en videreføring av Petro jektet videreføres. Innholdet i et slikt fase – 2 pros- Øst-prosjektet. Det må etableres en elektronisk jekt kan være: møteplass for eierne der man enkelt får tilgang til det siste i petroleumsutviklingen i Barentshavet. • Skolering og kvalifisering av leverandørbedrifter, Det bør også utvikles digitale møteplasser for bed- bygd på den kartleggingen som er gjort gjennom rifter, kommuner og befolkningen i regionen. Der- Petro-Øst-prosjektet som en skal trekke erfaringer fra det prosjektet som nå avsluttes, har det også vært helt nødven- • Arbeide strategisk med bedriftsnettverk/cluster dig med fysiske møteplasser. • Kompetansekartlegging på personnivå i eierkommunene Også i det videre arbeidet vil det være nødvendig • Tiltak for styrket motivasjon og kompetanse med en sterk regional forankring. Dette fordi at rettet mot grunn- og videregående opplæring en eventuell petroleumsutvinning i Barentshavet sørøst vil kunne bli av et omfang som vil påvirke • Infrastruktur-kartlegging i regionen, der alt fra utviklinga av hele regionen. I så fall vil det være en logistikk og forpleining- til kraftressurser styrke for regionen at kommunene sammen med beskrives fylkeskommunen inngår i tilretteleggings-prosessen.

7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre 103 PETRO ØST

104 7. Oppsummering, konklusjoner og veien videre LITTERATUR

Boschma, R. and Frenken, K. (2011) Technological ingsliv og samfunnet for øvrig. Olje- og energide- relatedness and regional branching. In H. Bathelt, partementet. Norut-Alta rapport 2012 M.P. Feldman, & D.F.Kogler. Beyond Territory. Dy- Eikeland, S., Karlstad, S., Nilssen, I., Ness, C og namic geographies of knowledge creation, diffu- Nilsen, T. (2009) Dette er Snøhvit. Sluttrapport fra sion and innovation (s.64-81). (London and New følgeforskning av Snøhvit-utbyggingen. Norut-Alta York: Routledge). rapport 2:2009

Bjørnstad, R. M. Gjelsvik, A. Godøy, I. Holm og N. Nilsen og Karlstad (2016) Lokale og regionale ring- M. Stølen (2010): Demand and supply of labor by virkninger av Goliat. Sysselsetting og leveranser. education towards 2013. Rapport 39/2010. Statis- tisk sentralbyrå. Nilsen, T., Karlstad, S. og Nilssen, I. (2013) Nasjo- nale leveranser midtveis i utbyggingsprosjektet Fløysand, A., Njøs, R., Nilsen, T. & Nygaard, V. 2016. Goliat. Norut-Alta rapport Foreign Direct Investment and regional renewal: Framing the reciprocity between materiality and Agenda Kaupang. (2017). Johan Castberg. Loka- discourse. European Planning Studies, Volume 25, lisering av landbasert driftsstøtte. Vedlegg til Issue 3, pp 462-480 http://dx.doi.org/10.1080/096 konsekvensutredning. Rapport 14. juni 2017. 54313.2016.1226785 Pöyry (2012) Ringvirkninger av petroleumsvirk- Hassink, R. (2010) Regional Resilience: a prom- somhet ved Barentshavet sørøst. Konsekvensu- ising concept to explain differences in regional tredning for Barentshavet Sørøst. Utarbeidet på economic adaptability? Cambridge Journal of Re- oppdrag fra Olje- og energidepartementet. 2012. gions. Economic and Society, 3: 45-58. Rapportnr R-2012-031

Martin, R. (2012). (Re)Placing path Dependence. A Tordo, S. Warner, M, Manzano, O og Anouti, Y. response to the Debate. International Journal of 2013. Local Content Policies in the Oil and Gas Urban and Regional Research, 36,1: 179-192. Sector. A World Bank Study. The World Bank.

Martin, R. and Sunley, P (2006) Path dependence Tödtling, F., and Trippl, M. (2005) One size fitz all? and regional economic evolution. Journal of eco- Towards a differentiated regional innovation pol- nomic Geography, 64, 4:395-437. icy approach. Research Policy, 34: 1203-1219.

Meld. St. 36 (2012-2013) Nye muligheter for Nord- Vatne, E. 2007 Regional fordeling av sysselsetting Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petro- i norsk petroleumsrelatert leverandørindustri. leumsvirksomhet. Tilråding fra Olje- og energide- Arbeidsnotat 2007:2. SNF – Senter for Næringslivs- partementet 26. april 2013, godkjent i statsråd forskning, Bergen. samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II).

Nilssen, I., Nilsen, T., Karlstad, S., Hervik, A., Bræin, L., Angell, E. Bergem, B (2012) Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for nær-

Litteratur 105 PETRO ØST

UTGITT AV: Kirkenes Næringshage og Varanger Næringssenter Oktober 2017

PETRO ØST – DEL 2

Leverandørutvikling, utdanning og kommunikasjon foran utvikling av petroleumsnæringen i Øst-Finnmark

Tidligere betegnelse: Petro Øst II/Frontierområdet Barentshavet Sørøst Versjon: 6 – 22. Januar 2018 Revisjon: 0

Forsiden: Riggen «Songa Enabler» boret på oppdrag for Statoil den første letebrønnen i Barentshavet sørøst i august 2017. Det skjedde på Korpfjell-lisensen, lengst nordøst på norsk sokkel, tildelt i 23. runde. Her fotografert seilende mot Olavsvern gjennom Hella, nær Tromsø, i januar 2017. Foto: Buendia Photography, Tromsø

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 2

INNHOLD

0 PROSJEKTSAMMENDRAG ...... 4 1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET ...... 6 2 PROSJEKTMÅL OG EIERSKAP ...... 7 3 METODE OG TILNÆRMING ...... 8 3.1 Overordnet prosjektledelse (WP1) ...... 8

3.1.1 Utvikling av prosjektplan ...... 8 3.1.2 Prosjektadministrasjon ...... 9 3.2 Leverandørutvikling Barentshavet øst (WP2) ...... 10

3.2.1 Tidlig fase leverandørutvikling ...... 10 3.3 Utdanning og kompetanse Barentshavet øst (WP3) ...... 14

3.3.1 Kommunikasjon med studenter og ungdom ...... 14 1 Samarbeid industri, utdanning og studenter ...... 16 2 Utdanningstilbud som industrien etterspør ...... 16 3.4 Kommunikasjon (WP4) ...... 17

3.4.1 Informasjon og kommunikasjon ...... 17 3.4.2 Regional Samhandlingsarena 2018 ...... 18 3.6 Oppfølgingsplan og sluttseminar (WP5) ...... 20

3.6.1 Evaluering og sluttrapportering ...... 20 4 ORGANISERING OG ANSVAR ...... 22 4.1 Styringsgruppe ...... 22

4.2 Prosjektgjennomføring...... 22

4.3 Ressursgruppe ...... 22

5 AKTIVITETER OG TIDSPLAN ...... 23 6 BUDSJETT ...... 24 6.1 Kostnader ...... 24 6.2 Finansiering ...... 24

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 3

0 PROSJEKTSAMMENDRAG

Petro Øst – Del 2 er et nytt petroleumsprosjekt i Frontierområdet i Barentshavet Sørøst. Dette består av tre selvstendige prosjekt. Disse er samlet under en felles overbygning og en felles ramme som følge av den sterke fellesnevneren knyttet til en overordnet målsetting om: o Å bidra til at utviklingen av petroleumsindustrien i Øst-Finnmark bidrar til bærekraftig vekst og sysselsetting i regionen.

Petro Øst Del 2

2. Kompetanse/ 3. Regional samhandling/ 1. Leverandørutvikling utdanning kommunikasjon

Prosjektene har som siktemål å styrke fremtidige muligheter for samhandlingen mellom næringslivet i Øst-Finnmark og petroleumsnæringen gjennom:

o Kompetansebygging i næringslivet; o Rekrutteringsmuligheter for petroleumsindustrien; o Skape en god kommunikasjonsplattform mellom petroleumsindustrien og næringslivaktører i Øst-Finnmark; o Bidra til å koordinere petroleumsindustriens eventuelle infrastrukturbehov med næringslivet for øvrig.

Prosjektet bygger på erfaringene fra prosjektet Petro Øst1 (2016), finansiert av bl.a. AkerBP, Finnmark fylkeskommune og kystkommunene i Øst-Finnmark, og gjennomført i samarbeid med Varanger Næringssenter, Norut og Akvaplan-niva. Det bygger også på erfaringene fra tidligfase leverandørprosjekt Petro Kompetanse Øst-Finnmark (2016). Dette ble finansiert av Innovasjon Norge og de deltakende bedriftene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom ProBarents og Kirkenes Næringshage.

Målsettingen med prosjektet Petro Øst – Del2, er å legge til rette for at utviklingen av en petroleumsnæring i Øst-Finnmark også fører til bærekraftig verdiskaping i regionen.

Det nye prosjektet Petro Øst – Del2, er samarbeid med ProBarents, Varanger Næringssenter, kystkommunene i Øst-Finnmark, operatørselskapene AkerBP og Statoil. Etter hvert vil også andre operatørselskap med andeler i blokker i Barentshavet sørøst bli invitert med.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 4

Prosjektet er gjennom oppdeling i arbeidspakker med ulik finansiering delt i to primærområder: næringsutvikling og samfunnsutvikling. Operatørselskapene sammen med Innovasjon Norge inviteres til å delta aktivt i næringsdelen, mens en legger opp til at offentlig sektor (fylkeskommune og kommuner) deltar der en vektlegger kommunenes og regionens rolle i gjennomføringen av prosjektet.

Det legges opp til aktiviteter som har stor relevans for alle aktørene i prosjektet, og alle omsøkte kystkommuner forutsettes derfor å bidra likt. Dette gjelder både prosjektets administrasjonsdel, informasjonsvirksomheten og satsingen på å stimulere lokal ungdom til å ta petroleumsrelatert utdanning, noe både industrien i Øst-Finnmark og petroleumsnæringen vil ha behov for.

Prosjektet er utformet med aktiviteter og budsjett for 12 måneders drift, med forventet avslutning første kvartal 2019. En har samtidig planlagt, og lagt til rette for at prosjektet kan forlenges med opptil 24 måneder fra andre kvartal 2019, i tråd med eventuell ytterligere petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst.

Ved en forlengelse av prosjektet, vil en først og fremst fokusere på videreføring av leverandørutviklingsprogram for bedrifter som allerede er inne i en slik prosess: o Gjennom prosjektet o Gjennom mellomfase leverenadørutvikling, klyngeutvikling og pre-kvalifisering. o En vil også kunne gjennomføre en ny runde med tidlig fase leverandør-utvikling for eventuelle nye bedrifter, om en har et tilstrekkelig antall.

Ved en forlengelse, vil en også arbeide mer omfattende med utdanning og kompetanse gjennom målrettede tiltak for tettere samarbeid mellom industrien, utdanningsinstitusjoner og elever/studenter. Herunder arbeide for utvikling av gode utdanningstilbud som industrien og operatørselskapene etterspør.

Prosjektet har en forventet oppstart første kvartal 2018, etter en utviklingsfase gjennom andre halvår 2017. Det er delt i fem arbeidspakker med til sammen sju aktivitetsområder.

Budsjettet er på 3,6 millioner kroner. Operatørselskapene sammen med næringslivet forutsettes å dekke halvparten, som hovedsakelig er bedriftsrettede tiltak, mens det offentlige virkemiddelapparatet forventes å dekke den andre halvdelen.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 5

1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Prosjektet Petro Øst – Del 2, har utgangspunkt i tildelingene av lisenser i nye blokker i Barentshavet gjennom 23. runde i 2016, og den pågående prosessen med ytterligere tildelinger gjennom 24. runde i 2018. Med dette flyttes petroleumsaktiviteten øst på norsk sokkel i Barentshavet, med de første tre leteboringene langs grensen til den russisk sokkelen sommeren 2017 og 2018.

For kommunene og næringslivet i østfylket, er dette en viktig utvikling, ettersom denne delen av fylket har hentet meget lite ut av petroleumsaktiviteten utenfor Vest-Finnmark. Denne er hovedsakelig basert fra, og går ut fra Hammerfest. Hammerfest med Kvalsund og Alta har hentet ut mest av den lokale og regionale verdiskapingen.

Målrettet arbeid for å gjøre kommunene og næringslivet i Øst-Finnmark bedre forberedt til å møte de muligheter som offshore petroleumsvirksomhet øst i Barentshavet kan bringe med seg, startet for alvor opp i 2016. Dette gjennom Kirkenes Næringshages prosjekt Petro Øst1 og ProBarents prosjekt Petro Kompetanse Øst-Finnmark. ProBarents og Næringshagen samarbeidet om det sistnevnte. Begge prosjektene ble gjennomført i 2016 og 2017 i samarbeid med bl.a. operatørselskapene Statoil og AkerBP. I tillegg deltok Innovasjon Norge i Petro Kompetanse, mens alle kystkommunene i Øst-Finnmark deltok i Petro Øst1.

Petro Øst – Del 2, bygger på erfaringene fra de to første prosjektene, som bl.a. har bidratt til at en har fått med et betydelig antall lokale leverandørbedrifter i Øst-Finnmark. Disse har interesse og intensjoner om å delta i et videre utviklingsløp for å kunne komme i betraktning hos petroleumsindustrien.

Gjennom det nye prosjektet skal en arbeide videre. Samtidig skal en fokusere sterkere på utdanning og kompetanse med sikte på økt motivasjon og rekruttering av lokal ungdom til spennende jobber i petroleumssektoren, eller annen tilknyttet virksomhet lokalt i Øst- Finnmark. En skal også jobbe videre med å skape en god oversikt over relevante tjenester, og tilbud til mulig anvendelse av petroleumsindustrien ved operasjoner i øst.

Prosjektet er av praktiske og budsjettmessige årsaker delt i fem arbeidspakker med til sammen sju aktivitetsområder. En legger opp til at operatørselskapene, lokalt næringsliv og Innovasjon Norge konsentrerer sin innsats mot arbeidspakker knyttet til bedriftsutvikling. Arbeidspakkene knyttet til samfunn- og samfunnsutvikling knyttes sterkere opp mot fylkeskommunen og kommunene gjennom deres fagetater og respektive virkemiddelordninger.

Prosjektet skal igangsettes ved inngang til år 2018 og skal være avsluttet andre kvartal 2019. Dette harmonerer tidsmessig godt med boreprogrammene til AkerBP og Statoil i Barentshavet sørøst, innenfor rammen av lisensene tildelt selskapene i 23. runde. Det er ventelig at analyseresultatene av de siste to letebrønnene i området (sommer/høst 2018) ventelig vil foreligge ved prosjektslutt.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 6

2 PROSJEKTMÅL OG EIERSKAP

Overordnet målsetting:

Prosjektet skal legge til rette for at utviklingen av en petroleumsnæring i Øst-Finnmark vil bidra til bærekraftig og optimal verdiskaping i regionen gjennom økt sysselsetting, gode utdanningstilbud og styrket fagkompetanse innenfor både privat og offentlig sektor.

Delmål:

1. Motivere og utvikle relevante bedrifter til å oppfylle nødvendige kvalifikasjonskrav for konkurransedyktige leveranser til petroleumsindustrien;

2. Bidra til rekruttering av relevant kompetanse fra Finnmark til petroleumsindustrien og leverandørnæringen i fylket;

3. Skape arenaer for dialog og gjensidig informasjonsutveksling mellom operatør- selskap og lokale/regionale aktører knyttet til utvikling av Øst-Finnmark som en petroleumsregion;

4. Kartlegge og synliggjøre kapasitet knyttet til transportinfrastruktur og logistikk i regionen.

Resultatmål:

Se under beskrivelsen av den enkelte arbeidspakke.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 7

3 METODE OG TILNÆRMING

3.1 Overordnet prosjektledelse (WP1)

Problemstillinger:

Utvikling av alle arbeidspakker og avklaring av finansiering. Rasjonell administrasjon av prosjektet.

Arbeidspakken utgjør den administrative rammen omkring prosjektet, og binder samtidig sammen prosjektet forskjellige elementer til en helhet. Den dekker tid og ressurser til utviklingsarbeidet med definering av mål og innhold fram til prosjektet er finansiert og operativt. Den dekker videre aktivitet knyttet til prosjektledelse med forankring av aktiviteter hos styringsgruppe og stakeholders. Herunder koordinering mellom de forskjellige arbeidspakkene, kvalitetssikring av aktiviteter opp mot arbeidsplan og implementering av nye tiltak underveis, der hvor dette synes formålstjenlig og kan gjennomføres innenfor gjeldende rammer.

3.1.1 Utvikling av prosjektplan

Innhold:  Beskrive arbeidspakker med delprosjekter sammen med operatørselskap;  Forankring med målgruppene;  Avklare finansiering av alle arbeidspakker.

Resultatmål:  Utvikling av en relevant og gjennomførbar prosjektplan med konkrete og anvendbare mål, effektiv og forankret prosjektorganisasjon, bred finansiering med deltakelse av mål- og brukergrupper.

Målgruppe:  Operatørselskap med fokus på Barentshavet sørøst  Innovasjon Norge  Finnmark fylkeskommune  Kystkommunene i Øst-Finnmark  Leverandørbedrifter lokalisert i regionen, eller som vurderer etablering her

Ressursbruk:  3 rådgivere, 65 timer. Kostnader til reiser og andre utlegg er budsjettert til kr. 25 000. Totalbudsjett er kr. 90 000.

Rådgivere, timer 65 000 Reisekostnader 10 000 Andre utlegg 15 000 Sum 90 000

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 8

Finansiering: Operatørselskaper 67 % 60 000 Annen finansiering 33 % 30 000 Sum finansiering 100 % 90 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med ProBarents og operatørselskapene

3.1.2 Prosjektadministrasjon

Innhold:  Koordineringer som ikke omfattes av arbeidspakkene;  Finansiering og formalia i forhold til finansieringskildene;  Prosjektregnskap og revisjon;  Anmodning om del- og sluttkonverteringer.

Resultatmål:  Prosjekt gjennomføres, rapporteres og kvalitetssikres i henhold til plan og PLP- modellen.

Målgruppe:  Samme som under 3.1.1.

Ressursbruk:  3 rådgivere, 200 timer, 10 møter. Kostnader til reiser og andre utlegg er budsjettert til kr. 40 000. Totalbudsjett er kr. 240 000.

Rådgivere, timer 200 000 Møter og seminarer 20 000 Reisekostnader 15 000 Andre utlegg 5 000 Sum 240 000

Finansiering: Operatørselskaper 75 % 180 000 Kystkommuner 25 % 60 000 Sum finansiering 100 % 240 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 9

3.2 Leverandørutvikling Barentshavet øst (WP2)

Problemstillinger:

Bedrifter i Øst-Finnmark har behov for kompetanseoppdatering i forhold til hva det vil si å være leverandør til petroleumsindustrien:

Her er manglende kunnskap om utviklingsfaser ved offshore petroleumsaktivitet, fra leting til drift. Det er også behov for statusanalyser, utvikling av de første strategier og tiltak samt planlegging av mer langsiktige tiltak for samhandling.

3.2.1 Tidlig fase leverandørutvikling

Innhold:  Samlinger med faglig påfyll;  Nettverksbygging;  Rådgivning og eget arbeid i respektive bedrifter.

Denne arbeidspakken er tilpasset en prosjektperiode på 12 måneder, og skal fange opp bedrifter som ønsker å være leverandører til petroleumsnæringen, men som befinner seg i en tidlig utviklingsfase. En har i dag identifisert 41 aktuelle bedrifter gjennom intervjuer og GAP-analyse i prosjektet Petro Øst i 2016-17. Disse er spredt langs kysten av Øst- Finnmark, men med tyngdepunkt i Varanger-regionen. De bedriftene som er identifiserte er:

Bedriftsnavn Org. Nr. Adresse Bedriftsnavn Org. Nr. Adresse 1 Arctic Dive Sea Service AS 997295234 9900 Kirkenes 22 Kirkenesbase AS 989763717 9915 Kirkenes 2 Barel AS 967072745 9917 Kirkenes 23 Maritime Industrial Cluster Kirkenes AS 919061847 9900 Kirkenes 3 Barents Skipsservice AS 988964751 9990 Båtsfjord 24 Metek AS 970971157 9770 Mehamn 4 Barentsdykk Mehamn AS 912075400 9770 Mehamn 25 Mietinen Maskin AS 974431327 9800 Vadsø 5 Barents Miljø AS 817717152 9900 Kirkenes 26 Nor Lines Kirkenes AS 972414344 9915 Kirkenes 6 Birger Mietinen AS 891289162 9811 Vadsø 27 Nordvent AS 974374315 9915 Kirkenes 7 Båtsfjord Laboratorium AS 977515033 9991 Båtsfjord 28 Nordkynterminalen AS, Nor Lines Mehamn 990160074 9770 Mehamn 8 Dykknor AS 995981289 9900 Kirkenes 29 Norsk Test AS - Datakortet AS 983509487 9917 Kirkenes 9 Eltele AS avd. Vadsø 984800932 9800 Vadsø 30 Norterminal AS 998201225 9900 Kirkenes 10 Finnmark Entreprenør AS 980684717 9950 Vardø 31 Norterminal Floating Storage AS 988524921 9900 Kirkenes 11 Fiskebeck Handverk AS 980440044 9900 Kirkenes 32 Norterminal Response AS 914190290 9900 Kirkenes 12 Haugsnes Elektro AS 874392022 9991 Båtsfjord 33 Oscar Sundquist AS 916425023 9915 Kirkenes 13 Henriksen Shipping Service AS 995975564 9900 Kirkenes 34 Pleyms Transport AS 934217365 9800 Vadsø 14 Hydraulikk Finnmark AS 930584819 9981 Berlevåg 35 Prodata AS 964754780 9901 Kirkenes 15 J M Hansen Maritim AS (Tromsø) 995306395 9980 Berlevåg 36 Rørguttan AS 989567128 9800 Vadsø 16 Jakobsnes Utvikling AS 915704522 9900 Kirkenes 37 Tschudi Logistics Holding AS 990643261 9915 Kirkenes 17 Kimek AS 941982824 9915 Kirkenes 38 Varanger Kraft AS 985188092 9800 Vadsø 18 Kimek Offshore AS 982215013 9915 Kirkenes 39 Varanger Logistikksenter Svartnes AS 916097921 9951 Vardø 19 Kirkenes Olje- og Varmeservice AS 983493203 9900 Kirkenes 40 Vardø Barents Base CCB AS 993011258 9950 Vardø 20 Kirkenes Transportsentral AS 978605516 9900 Kirkenes 41 Yngve B. Harila AS 865474512 9802 V. Jakobselv 21 Kirkenes Trelast Eiendom AS 954602737 9917 Kirkenes

10 av disse har allerede gjennomgått tidlig fase leverandørutvikling i regi av ProBarents og Kirkenes Næringshage (2016-2017).

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 10

En anser at de fleste av de øvrige 30 bedriftene vil være klar for å delta i tidlig fase leverandørutvikling i 2018, og at det i mellomtiden også kan komme inn noen nye kandidater.

Formål, ramme og metodikk for tidlig fase vil være likt det en har benyttet i programmet Petro Kompetanse Øst-Finnmark i samme periode, som ble organisert som et samarbeid mellom ProBarents, Kirkenes Næringshage og Innovasjon Norge. Dette tiltaket forutsetter at bedriftene som ønsker å posisjonere seg som leverandører forplikter seg gjennom selv å dekke 50% av kostnadene i utviklingsprogrammet.

Resultatmål:  Kompetanseoppdatering for næringsliv i Øst-Finnmark i forhold til hva det vil si å være leverandør til petroleumsindustrien.  Bidra til at deltakerne bygger nettverk som kan tilby tjenester.  Bidra til å bygge nettverk til operatørselskapene.  Ved prosjektets avslutning på nyåret 2019 skal omkring 15 bedrifter fra Øst- Finnmark ha gjennomført et tidlig fase leverandørutviklingsprogram.  Omkring 40 bedrifter skal samtidig ha deltatt på introduksjonsseminar med fokus på mellomfase leverandørutvikling.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 11

Målgruppe:  Bedrifter i Øst-Finnmark som ønsker å utvikle tjenestetilbud mot petroleumssektoren, og som ikke tidligere har gjennomført vesentlige leverandør- utviklingstiltak mot petroleumssektoren.

Ressursbruk:  3 rådgivere med 680 timer, 600 timer fra bedriftene (med dekning av egne reisekostnader), 4 samlinger. Kostnader til reiser og andre utlegg er budsjettert til kr. 320 000. Totalbudsjett er kr. 1 300 000.

Rådgivere, timer 680 000 Bedrifter, timer 300 000 Samlinger 80 000 Reisekostnader, rådgivere 80 000 Reisekostnader, bedrifter 150 000 Andre administrative utlegg 10 000 Sum 1 300 000

Finansiering: Operatørselskaper 25 % 330 000 Innovasjon Norge 40 % 520 000 Egenandeler bedrifter 35 % 450 000 Sum finansiering 100 % 1 300 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med ProBarents.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 12

Programskisse for tidlig fase leverandørutvikling: Aktivitet Innhold Tidspunkt

Forberedelser Behovsavklaringer Vår 2018 Kartlegging i Mål og ambisjoner bedrift Kompetansegap Mulighetsanalyse Samling 1 Industrielle markedsmuligheter Vår 2018 Marked og Krav til leverandører, hvordan komme i posisjon? kompetanse Kontraktshåndtering og prosjektstyring Strategi og utvikling Innspill til samling 2 - 4 Samling 2 Konkrete industrielle muligheter. Workshop B2B Sommer 2018 Workshop B2B Presentasjon av case/erfaringer fra leverandørindustri Strategi og utvikling Samling 3 Konkrete industrielle muligheter, fokus på BH sørøst Høst 2018 Regionale Letefasen og aktivitet på russisk side? markeds- HMSK, Achilles registrering muligheter Samling 4 Erfaringsoverføring Høst/vinter Studietur Nettverksbygging 2018 Tiltaksplan Oppfølging Tiltaksplan; HMSK/Achilles, allianser, markedsarbeid 2018 - 2019 bedrifter

Etter avsluttet tidlig fase leverandørutvikling vil bedriftene sammen med de 10 som tidligere har vært igjennom programmet bli tilbudt et kort introduksjonsprogram rettet mot mellomfase leverandørutvikling, da prosjektets tidsramme og budsjett ikke gir rom for gjennomføring av et komplett program.

Introduksjonen vil gi orientering om innholdet i mellomfasen, og gi bedriftene anledning til å foreta forberedelser der dette synes nødvendig.

En vil beskrive og drøfte hovedelementene i mellomfasen:

 Kompetanseoppdatering.  Oppdatering i forhold til operatørselskapenes utviklingsplaner.  Videreutvikling av HMSK.  Videreutvikling av strategi og tiltaksplan.  Videreutvikle tiltak for samhandling.  Kobling mot eksisterende leverandører.  Bevisstgjøring på klyngeutvikling

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 13

3.3 Utdanning og kompetanse Barentshavet øst (WP3)

Problemstillinger:

Det er ønskelig at en petroleumsnæring i Øst-Finnmark må ha tilstedeværelse, og være en viktig bidragsyter til den samfunnsøkonomiske utviklingen i regionen. Stabil og forutsigbar tilgang på fagkompetanse sikres best gjennom lokal rekruttering.

Det vil derfor være viktig å styrke rekruttering av kompetent ung arbeidskraft fra Finnmark til regional industri gjennom at de blir bevisst hvilke valg av videregående- og høyere utdanning som kan føre til karrieremuligheter i Finnmark.

3.3.1 Kommunikasjon med studenter og ungdom

Innhold:  Markedsføre petroleumsrelatert utdanning som karrieremuligheter overfor ungdom i Finnmark gjennom oppsøkende virksomhet i grunnskolen (9. klasser) og videregående skoler. Bruk av unge rollemodeller fra relevante bedrifter lokalt eller fra regionen.

Arbeidspakken bygger bl.a. på erfaringer høstet av ProBarents gjennom samarbeid med Statoil, Norsk olje og gass og næringslivet i 2016 og 2017; prosjektet «Energy on the loose», rettet mot grunnskolen, og Realfagsturné, rettet mot alle videregående skolene i fylket. En vil også se på andre virkemidler, som f.eks. etablering av «Newton-rom» for å stimulere barn og ungdom til å ta realfagsutdanning. Slike finnes i dag kun i Vest- Finnmark, i Alta og Hammerfest. Et tredje rom er under etablering i Karasjok.

Den fokuserer på utfordringer knyttet til den kompetanse petroleumsnæringen behøver under operasjoner i Nordområdene, og hvordan denne best kan skaffes til veie på en bærekraftig måte, som styrker næringslivet og den samfunnsøkonomiske utviklingen i Finnmark. En vil her bygge på de erfaringer petroleumsindustrien allerede har opparbeidet seg, og gjennom kommunikasjon med ungdom, næringslivet og utdanningsinstitusjoner se på aktuelle tiltak:

o Motivasjonstiltak rettet mot de videregående skolenes - i første rekke Kirkenes, Vadsø, Vardø og Honningsvåg - behov for nye/styrking av eksisterende kurs- og utdanningstilbud i nærområdene; o Tiltak rettet mot lokal ungdom i ferd med å avslutte/nylig har avsluttet yrkesutdanning for å få disse interessert i jobb i sin hjemkommune eller annet sted i Finnmark; o Tiltak mot ungdom som ennå ikke valgt videregående utdanning.

Statoil har i samarbeid med ProBarents og Kirkenes Næringshage gjennomført et halvdagsseminar om dette temaet i Kirkenes i august 2017, hvor målgruppen var utdanningsinstitusjoner, næringslivet og andre relevante institusjoner.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 14

Arbeidspakken er første fase i et større tiltak knyttet til utdanning og kompetanse knyttet til Finnmark og Barentshavet øst, hvor neste steg vil være: 1) Tiltak for tettere samarbeid mellom industri, utdanning og studenter; 2) Utvikling av opplæringstilbud som industrien etterspør.

Resultatmål:  Gjennom prosjektet skal en besøke alle 9. klasser ved 10 grunnskoler i Øst- Finnmark med orientering og samtaler om valg av yrkesutdanning knyttet til petroleumsindustrien eller leverandørnæringer, hvor en benytter lokale leverandørbedrifter og lokal ungdom med relevant yrkesutdanning til konkretisering og visualisering hva slike yrkesvalg kan bety for egen karriere og valg av bosted;  Sammen med representanter for operatørselskap og i samarbeid med lokale bedrifter og unge yrkesutøvere/studenter skal en besøke alle videregående skoler i Øst-Finnmark for å orientere om karrieremuligheter i Finnmark knyttet til valg av petroleumsrettede yrkesfag og høyere utdanning: o Kirkenes videregående skole o Vadsø videregående skole o Vardø videregående skole o Tana videregående skole o Samisk videregående skole (Kautokeino).

Målgruppe:  Videregående skoler i regionen  Ungt Entreprenørskap  Ungdomsskoler i regionen

Ressursbruk:  2 rådgivere, 462 timer, 20 eksterne møter. Kostnader til reiser og andre utlegg er budsjettert til kr. 38 000. Totalbudsjett er kr. 500 000.

Rådgivere, timer 462 000 Møter og seminarer 7 500 Reisekostnader 30 000 Andre utlegg 500 Sum 500 000

Finansiering: Operatørselskaper 68 % 340 000 Finnmark fylkeskommune 20 % 100 000 Kystkommuner 12 % 60 000 Sum finansiering 100 % 500 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med ProBarents og Varanger Næringssenter.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 15

Arbeidspakken inngår i en planlagt større satsing på kompetanse ved et prosjekt som utvides med ytterligere 24 måneder. De øvrige aktivitetene er ikke tatt med i denne prosjektplanen, men skal inngå i en eventuell videreføring av prosjektet fra 2019. Det foreligger også separat budsjett for disse: 1 Samarbeid industri, utdanning og studenter

Målgruppe er leverandører, UiT Norges Arktiske Universitet, Nord Universitet og NTNU, fag- og videregående skoler i Øst-Finnmark og studenter.

En vil gjennom prosjektet legge til rette for at det gjøres forskning i forhold til doktor- og mastergradsoppgaver, samt legge til rette for rekruttering til trainee-ordninger.

Samarbeid med bl.a. Senter for karriere og arbeidsliv (SKA) ved UiT og FFK/Regionalt forskingsfond innenfor rammen av Norges Forskningsråds samhandlingsprogram Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). 2 Utdanningstilbud som industrien etterspør

Målgruppe som overfor, men med tillegg av fagopplæringskontorene.

En vil gjennom prosjektet etablere løpende dialog og oversikt via sosiale media og arrangementer med studenter fra regionen, markedsføre karrieremuligheter i Finnmark for ungdom med regional tilhørighet, bidra til utarbeiding og godkjenning av utdanningspakker for heltid, deltid og påbygging og bidra til etablering av flere lærlings- og praksisplasser.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 16

3.4 Kommunikasjon (WP4)

Problemstillinger:

Prosjektets gjennomslagskraft og evne til å bidra til å skape langsiktige og bærekraftige resultat vil i betydelig grad defineres av hvordan en lykkes med å kommunisere mål, prosesser og resultat overfor samfunnet, og hvilke former for dialog og meningsutveksling en lykkes i å etablere.

Det vil derfor være viktig å skape arenaer for dialog og gjensidig informasjonsutveksling mellom operatørselskap og lokale /regionale aktører knyttet til utvikling av Øst-Finnmark som en petroleumsregion.

Videre vil en gjennom en begrenset periode på 12 måneder også prioritere samlet deltakelse med profilering på en aktuell møtearena, for eksempel Barentshavskonferansen 2018 i Hammerfest.

En vil også bidra til at bedriftene i prosjektet utvikler samhandlingsarena, som kan være avgjørende for at det motiveres for å danne nye nettverk og deltakelse i klynger.

3.4.1 Informasjon og kommunikasjon

Dette er kommunikasjonsplattformen for hele prosjektet, og skal sørge for formidling av informasjon via de tradisjonelle kommunikasjonskanaler.

En skal formidle informasjon til lokal, regional og sentral administrasjon og relevante beslutningstakere. Man skal bidra til organisering og gjennomføring av møter, konferanser og seminarer innenfor prosjektets mål og rammer.

Resultatmål:  Gjennomført løpende, effektiv og målrettet informasjon om prosjektets bakgrunn, innhold, målsettinger og resultater ved bruk av de mest relevant plattformer og metoder. Gjennom dette har en både bidratt til å formidle god informasjon om utviklingen på denne sektoren i Øst-Finnmark til et bredt lag av befolkningen, men også bidratt til en vellykket gjennomføring av de arbeidspakkene i prosjektet.

Målgruppe:  Operatørselskaper  Politisk ledelse i fylke og kommuner, Stortinget  Relevant offentlig forvaltning – lokalt, regionalt og nasjonalt  Innbyggerne i regionen

Ressursbruk:  2 rådgivere, 370 timer, 15 eksterne seminarer/møter. Direkte kostnader til møter, seminarer og reiser er budsjettert til kr 80 000. Totalbudsjett kr. 450 000.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 17

Rådgivere, timer 370 000 Møter og seminarer 37 500 Reisekostnader 37 500 Andre utlegg 5 000 Sum 450 000

Finansiering Finnmark fylkeskommune 22 % 100 000 Annen finansiering 13 % 60 000 Kystkommuner 64 % 290 000 Sum finansiering 100 % 450 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med ProBarents og Varanger Næringssenter.

3.4.2 Regional Samhandlingsarena 2018

Innhold:  Forberedelse av profileringstiltak med fokus på felles budskap og en felles leverandørnæring;  Utarbeidelse av materiell.

Arbeidspakken fokuserer på løpende kommunikasjon om prosjektet, de utfordringer en tar tak i gjennom dette, og resultatene som etter hvert oppnås. Dette skjer ved bruk av flere plattformer: etermedia (NRK), presse (lokalaviser, riksmedia, tidsskrift), sosiale media (Facebook, Twitter, Linkedin), møtevirksomhet (workshops, seminar/konferanser og fagmesser) og direkte personlig kontakt med viktige aktører.

Målgruppene er både befolkning/publikum i vid forstand og spesifikke relevante grupper, som ungdom, skoleverket, operatørselskapene og annet relevant næringsliv, forvaltning og politiske beslutningstakere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå (stortings- representanter fra nord, fylkespolitikere og ordførere/formannskap). Informasjonen tilpasses de enkelte målgruppene ved behov. Det er viktig at dette arbeidet kan kvalitetssikres av rådgivere med solid erfaring fra media og/eller medierådgiving.

Arbeidspakken omfatter også etableringen av Regional Samhandlingsarena 2018, hvor leverandørbedrifter inne i et utviklingsløp gjennom prosjektet, evt. også andre relevante bedrifter, inngår i et felles profileringstiltak for industrien i regionen, rettet mot operatør- selskap og andre industriaktører i inn- og utland. Barentshavskonferansen i Hammerfest i 2019 peker seg ut som en naturlig arena for dette.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 18

Resultatmål:  Minst 15 bedrifter fra Øst-Finnmark skal ha besøkt Barentshavkonferansen 2019 i Hammerfest og deltatt ved prosjektets stand;  De samme bedriftene skal også delta på workshop og bedriftsbesøk i Hammerfest, hvor en møter operatørselskap og leverandørbedrifter som har utviklet seg betydelig som følge av petroleumsvirksomhet på norsk sokkel;  Alle de deltakende bedriftene har ønske om å gå videre med eget utviklingsløp gjennom mellomfase leverandørutviklingsprogram.

Målgruppe:  Leverandørbedrifter Øst-Finnmark

Ressursbruk:  2 rådgivere, 280 timer, 15 eksterne møter og seminarer. Direkte kostnader til møter og reiser er budsjettert til kr 468 000. Totalbudsjett er kr. 750 000.

Rådgivere, timer 282 000 Møter og seminarer 52 500 Reisekostnader 20 000 Reisekostnader, bedrifter 375 000 Andre utlegg 20 500 Sum 750 000

Finansiering: Finnmark fylkeskommune 31 % 236 000 Annen finansiering 5 % 40 000 Kystkommuner 13 % 99 000 Egenandeler bedrifter 50 % 375 000 Sum finansiering 100 % 750 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med ProBarents og Varanger Næringssenter.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 19

3.6 Oppfølgingsplan og sluttseminar (WP5)

Problemstillinger:

Evaluering av prosjektets gjennomføring og resultat etter avslutning i 2019; oppsummering av erfaringer og vurdere om det er behov for videreføring av selve prosjektet i form av nye arbeidspakker, eller elementer av det i form av nye prosjekt.

De viktigste resultatene må formidles utad gjennom sluttrapport, konferanse og mediedekning.

3.6.1 Evaluering og sluttrapportering

Innhold:  Analyse av resultat, behandling av beslutningspunkt, sluttregnskap, sluttrapport og sammendrag av sluttrapport for publisering. Planlegging og gjennomføring av sluttkonferanse og mediekampanje (presse, etermedier og sosiale medier).

Arbeidspakken fokuserer på avslutningen av prosjektet og hvordan prosjektet eller elementer av det evt. skal videreføres.

En samlerapport for de sentrale arbeidspakkene i prosjektet vil danne grunnlag for avslutningsseminar i Kirkenes, hvor resultatene presenteres og drøftes med deltakere fra stakeholderne og de forskjellige målgruppene. Resultatet av denne prosessen skal inngå som basis i en sluttrapport med konkrete anbefalinger vedrørende videre tiltak, forankring og implementering, som i størst mulig grad skal sikre at prosjektet har vært bærekraftig og at det bidrar til videre utviklingsløp i retning prosjektets overordnede målsetting om at utviklingen av petroleumsnæringen i Øst-Finnmark skal føre til maksimal og varig verdiskaping i regionen.

Arbeidspakken vil i den sammenheng også være sterkt knyttet til WP4 med sikte på god og effektiv formidling av resultatene og anbefalingene fra prosjektet.

Resultatmål:  Gjennomført sluttkonferanse med presentasjon av resultatene av prosjektet;  Sluttrapport som tar for seg resultatene av prosjektet samlet og for hver arbeidspakke, med kvalitetssikret evaluering;  Sluttregnskap med revisjonsrapport, hvor kostnader og finansiering ligger innenfor budsjett;  Konkrete forslag og anbefalinger knyttet til en videreføring av prosjektet, eller deler av dette, i fall utviklingen på norsk sokkel i Barentshavet sørøst vil gjøre dette aktuelt.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 20

Målgruppe:  Operatørselskaper  Innovasjon Norge  Politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommuner i Øst-Finnmark  Leverandørbedrifter

Ressursbruk:  3 rådgivere, 210 timer, 10 seminarer/møter. Direkte kostnader til sluttkonferanse, reiser og annet er budsjettert til kr 70 000. Totalbudsjett kr. 270 000

Rådgivere, timer 210 000 Møter og seminarer 40 000 Reisekostnader 9 000 Andre utlegg 11 000 Sum 270 000

Finansiering: Operatørselskaper 33 % 90 000 Finnmark fylkeskommune 20 % 54 000 Annen finansiering 13 % 35 000 Kystkommuner 34 % 91 000 Sum finansiering 100 % 270 000

Ansvarlig:  Kirkenes Næringshage i samarbeid med Varanger Næringssenter.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 21

4 ORGANISERING OG ANSVAR

4.1 Styringsgruppe

Prosjektet ledes av en Styringsgruppe bestående av de mest sentrale finansiørene og prosjektdeltakerne:

1. Kirkenes Næringshage (prosjektleder) 2. Statoil 3. Aker BP 4. ProBarents 5. Varanger Næringssenter 6. Øst-Finnmark Regionråd som representant for kommunene

4.2 Prosjektgjennomføring

Til gjennomføring av prosjektet vil en benytte personell med solid kompetanse på petroleumssektoren, leverandørutvikling, samfunnsutvikling og generell næringsutvikling i Nordområdene. Disse hentes internt fra de deltakende organisasjonene i prosjektet.

4.3 Ressursgruppe

Ved siden av prosjektets formelle organisasjon vil en i prosjektgjennomføringen samarbeide etter behov med næringsaktører og andre relevante næringsorganisasjoner i Finnmark. Dette gjøres gjennom ressursgruppe, som etter behov skal dra veksler på eksterne ressurser innenfor relevante fagområder for råd og innspill til prosjektet. Ressursgruppen settes sammen etter at prosjektet er fullfinansiert. En vil drøfte behov og sammensetning av ressursgruppe med Styringsgruppen.

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 22

5 AKTIVITETER OG TIDSPLAN

Prosjektet har som mål å være gjennomført i forbindelse med den planlagte leteaktiviteten på tre lisenser i Barentshavet sørøst (23. runde). En påregner oppstart av prosjektet ved inngang til år 2018, og påregner en prosjektperiode på 12 måneder. Sluttrapport vil da leveres innen utgangen av andre kvartal 2019.

Prosjektaktivitetene er i oversikten under markert med grønn farge. Det er også disse aktivitetene det foreligger et budsjett og en finansieringsplan for.

I tillegg har vi skissert et opplegg for en eventuell videreføring av prosjektet over ytterligere 24 måneder fra 3. kvartal 2019. Disse aktivitetene, som ikke er budsjettert, er markert med gul farge:

År 2017 År 2018 År 2019 År 2020 Beskrivelse K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 K1 K2 K3 K4 WP1 Overordnet prosjektkoordinering 1.1 Utvikling av Prosjektplan 1.2 Prosjektadministrasjon WP2 Leverandørutvikling Barents 2.1 Tidlig fase leverandørutvikling 2.2 Mellomfase, leverandørutvikling (mulig viderefør.) 2.3 Klyngeutvikling (mulig videreføring) 2.4 Prekvalifisering (mulig videreføring) WP3 Kompetanse og utdanning Barentshav Øst 3.1 Kommunikasjon med studenter og ungdom 3.2 Utdanningstilbud iht. industriens behov (mulig vf.) 3.3 Kommunikasjon m studenter og ungdom (mulig vf.) WP4 Kommunikasjon og samhandling 4.1 Informasjon og kommunikasjon 4.2 Regional Samhandlingsarena 2018 WP5 Oppfølgingsplan og sluttseminar 5.1 Evaluering og sluttrapportering

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 23

6 BUDSJETT

6.1 Kostnader

Beskrivelse Timer Utlegg Sum WP1 Prosjektledelse 265 000 65 000 330 000 1.1 Utvikling av Prosjektplan 65 000 25 000 1.2 Prosjektadministrasjon 200 000 40 000 WP2 Leverandørutvikling Barents 980 000 320 000 1 300 000 2.1 Tidlig fase leverandørutvikling 980 000 320 000 WP3 Kompetanse og utdanning Barentshav Øst 462 000 38 000 500 000 3.1 Kommunikasjon med studenter og ungdom 462 000 38 000 WP4 Kommunikasjon og samhandling 652 000 548 000 1 200 000 4.1 Informasjon og kommunikasjon 370 000 80 000 4.2 Regional Samhandlingsarena 2018 282 000 468 000 WP5 Oppfølgingsplan og sluttseminar 210 000 60 000 270 000 5.1 Evaluering og sluttrapportering 210 000 60 000 SUM 2 569 000 1 031 000 3 600 000

6.2 Finansiering

Beskrivelse Operatør IN FFK Kommune Annen Bedrift Sum WP1 Prosjektledelse 240 000 60 000 30 000 330 000 WP2 Leverandørutvikling 330 000 520 000 450 000 1 300 000 WP3 Kompetanse og utdanning 340 000 100 000 60 000 500 000 WP4 Kommunikasjon og samhandling 336 000 389 000 100 000 375 000 1 200 000 WP5 Oppfølgingsplan og sluttseminar 90 000 54 000 91 000 35 000 270 000 SUM 1 000 000 520 000 490 000 600 000 165 000 825 000 3 600 000 28 % 14 % 14 % 17 % 5 % 23 % 100 %

Operatører er sammensatt slik: AkerBP ASA kr. 500 000 Statoil ASA kr. 500 000 Sum kr. 1 000 000

Kommuner er sammensatt slik: Sør-Varanger Kommune kr. 100 000 Vadsø Kommune kr. 100 000 Vardø Kommune kr. 100 000 Båtsfjord Kommune kr. 100 000 Berlevåg Kommune kr. 100 000 Gamvik Kommune kr. 100 000 Sum kr. 600 000

449 Petro Øst-Del2, v6-r0 Side 24

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no

SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling

Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: 09.04.2018 Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf. 78 97 74 93 Arkivsak: Saksordfører: Wikan, Kurt

Utvalg Saksnummer Dato

Fondsstyret 009/18 18.04.2018

BEHANDLING AV SØKNAD FRA NORWAY SHRIMP AS OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET TIL PROSJEKT LINEBRUK

Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK

Dokumenter i saken:

2018002298 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET

Kort sammendrag:

Norway Shrimp AS søker om kroner 300 000,- i tilskudd til prosjekt «Linebruk» på Bugøynes.

Faktiske opplysninger:

Norway Shrimp AS (NOS) søker om kroner 300 000,- i tilskudd til prosjekt «Linebruk» på Bugøynes, som innebærer at NOS kjøper inn 225 linestamper som stilles til disposisjon for fiskere som leverer til NOS på Bugøynes.

Selskapet eies av Norway King Crab Holding AS, og hadde i 2016 vel 5 millioner i driftsinntekter og et negativt ordinært resultat på minus 192 000,-. NOS skriver om seg selv:

Norway Shrimp (NOS) er et selskap i Norway King Crab gruppen. Gruppen er mest kjent som en ledende aktør på levende kongekrabbe. Fra starten i 2008 har NKC gått i spissen for en prosess der norsk kongekrabbe i dag er på full fart vekk fra frosset comodityprodukt, og inn i høyprissegmentet levende kongekrabbe. Selskapets flaggskip er merkevaren Norway King Crab.

Norway King Crab har også produktet og merkevaren Norway Shrimp, som innbefatter både kokte reker, og en sped begynnelse på levende reker basert på teinefangst.

NOS hadde inntil høsten 2017 et passivt forhold til fisk. Selskapet tok imot fisk som en ”service” for sine krabbefiskere. Fra høsten 2017 ble fisk et strategisk satsingsområde for selskapet. Fra å være en passiv mottaker av fisk, der fisken gikk til industribedrifter i Finnmark og Danmark, besluttet selskapet å følge kjente spor fra krabbe og reke, også for fisk.

Norway King Crab leverer krabbe og reker til topp restauranter og kunder over hele verden. Dette segmentet ønsker også fisk. For å få fisken inn her må viktige forutsetninger oppfylles. De viktigste forutsetningene er regularitet, kvalitet, merkevare, måten fisken er fanget på (passive fiskeredskaper, ikke garn eller trål), måten fisken er pakket på (papp, ikke isopor), samt er genuint ønske om spesialprodukter som melke, svømmeblære, øyne, ike-jime slaktet osv.

NOS startet derfor høsten 2017 en prosess med å posisjonere seg for dette segmentet. De første grep som ble gjort var sløying på land og etablering av egnesentral. Hovedmålet med dette var å trekke til seg fisk og fiskere, spesielt linefiskere. Dette for å sikre de to viktigste premissene for å kunne satse mot toppsegmentet av kunder – regularitet og kvalitet. Ett år etter vi startet viser denne satsingen svært gode resultater. Det har i løpet av siste 10 år ikke vært levert mer enn 400 tonn fisk i Bugøynes. I 2016 var tallet 216 tonn. I 2017 er tallet 571 tonn. For 2018 kan dette tallet gå mot mer enn 1.000 tonn fisk.

Denne positive utviklinger setter oss i stand til å satse videre på fisk på en helt

annen måte enn tidligere.

Utviklingen har hatt store ringvirkninger for Bugøynessamfunnet. I tillegg til at arbeidsstokken med faste ansatte ikke har hatt permitteringer, har det vært ansatt folk på timer tilsvarende 7-8 årsverk. Det har flyttet to nye familier til Bugøynes med 2 barn til skolen og 2 barn til barnehagen.

I søknaden skriver NOS videre at utviklingen har gjort at anlegget på Bugøynes må utvides på kapasitet for å oppnå bedre lønnsomhet, og det må gjøres grep som høyner kvaliteten og bedrer effektiviteten. Derfor planlegges det omfattende investeringer i år 2018 i blant annet sjøvannsforsyning, ismaskin, sløyekapasitet, hodekapper, flytebrygge, fasiliteter til å håndtere spesialprodukter som melke, rogn, lever, svømmeblærer, øyne, ike-jime rensing – og linebruk.

Totale investeringer i 2018 er budsjettert til 3,5 millioner. Av dette søker Norway Shrimp AS om kroner 300 000,- (60 %) i tilskudd fra næringsfondet i Sør-Varanger til prosjekt «Linebruk». Prosjekt «Linebruk»s overordnet målsetning er å styrke Finnmark som leverandør av sjømat av høy kvalitet til eksklusive markedsnisjer. Prosjektmålet er å øke mottatt volum av sjømat på Bugøynes ved at bedriften investerer i stamper og linebruk for trekke til seg nye fiskere, spesielt nyetablerte fiskere i lokalsamfunnet. Resultatmålene er:

· økt verdiskaping av eksport av sjømat fra Bugøynes · etablering av flere nye arbeidsplasser på Bugøynes · økt omsetning i selskapet med økt lønnsomhet.

Konkret vil NOS kjøpe inn 225 komplette linestamper og tilby dem til lokale fiskere. Pris pr stamp er kroner 2 220,70 , og totalkostnaden er kroner 499 658,-. Påfølgende forbruksmateriell er ikke tatt med i kostnadsoverslaget, og anses som løpende driftsmateriell og dekkes utenom prosjektet.

Søker skriver at prosjektet vil medføre 2 – 3 nye direkte arbeidsplasser med egning i tillegg til rekruttering av nye, unge fiskere med leveranser og bosetting i Bugøynes og økt volum av fisk som landes med tilhørende ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Norway Shrimp AS fikk i 2016 kroner 200 000,- i støtte fra næringsfondet til pakke- og sløyelinje (fondssak 020/16), mens Norway King Crab Production AS samme år fikk kroner 300 000,- i støtte til lineegnesentral (fondssak 018/16).

Rådmannens vurdering:

Rådmannen tror prosjektet vil styrke veksten fiskerinæringa knytta til Bugøynes opplever, og er positiv til at søker prioriterer investeringer som i tillegg til effektivisering, også bidrar til produkter av høyere kvalitet som kan nå høykvalitetsmarkeder med større betalingsvillighet.

Omsøkt tiltak er i tråd med vedtatt kommuneplan (levedyktige primærnæringer), omstillingsplan (Barentshavet som ressurs) og fondets formål (bærekraftig bruk av sjøbaserte ressurser).

Etter rådmannens vurdering, sorterer tiltaket under vedtektenes virkeområde 2a Bedriftsutvikling; og da i grensesnittet produksjonsmessige fellestiltak og maskiner og utsyr ved utvidelse av virksomhet. Mens det er NOS som gjør investeringen, vil stampene være tilgjengelig og også til nytte for ulike fiskerne, og tiltaket blir dermed også en form for fellesprosjekt med flere aktører.

NOS søker om 60% tilskudd. Det fremgår av fondets retningslinjer at normal støttesats for bedriftsrettede tiltak er 30%, men der primærmarkedet som her er utenfor kommunen, kan satsen økes til 50%. Ved nyetableringer og for tiltak som har særlig betydning for sysselsetting av kvinner og ungdom, kan støttesatsen økes til inntil 75%. Øvre støttesats kan fravikes om tiltaket vurderes å ha særlig stor samfunns- og/eller sysselsettingsmessig effekt.

Tilskuddsandelen ville vært lavere om den ble beregnes av totalinvesteringen, men da vil prosjektet klart overstige øvre grense for samlet kapitalbehov i et prosjekt, som er 500 000,-. Også her åpner retningslinjene for at øvre grense kan fravikes i prosjekt som har særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen.

NOS søker om kroner 300 000,-, mens retningslinjene sier at tilskudd til utstyrsinvesteringer maksimalt kan være 125 000,-. Også her åpner retningslinjene for at øvre grense kan fravikes i prosjekt som har særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen.

Vurderingen av om prosjektet har særlig stor betydning for næringsutviklingen i kommunen vil være avgjørende for tilskuddsutmålingen. Sist et tiltak ble vurdert å ha særlig stor betydning, var Sydvarangers søknad i 2017. Rådmannen er usikker på i hvor stor grad omsøkte tiltak har særlig stor betydning for næringslivsutviklingen generelt i kommunen. På den annen side, vil betydningen være stor for utviklingen av fiskeriene i Sør-Varanger, også fordi mange fiskere vil bli direkte berørt i form av lavere terskel for å begynne med linefiske. Om en ser på næringsutvikling på Bugøynes, vil tiltaket ,sammen med de øvrige tiltakene, trolig ha særlig stor betydning.

I tråd med § 5 i vedtekten skal søknadene også vurderes med hensyn til kapasitet, utnyttelsesgrad og mulig konkurransevridning i eksisterende lokalt næringsliv. Når det gjelder lokalt næringsliv, er det ikke flere mottak i kommunen. Samtidig vil fiskere som får tilgang til omsøkte stamper, kunne få en fordel i konkurranse med andre fiskere. Men også andre fiskere kan oppnå støtte til kjøp av utsyr, og rådmannen mener en eventuell konkurransefordel vil være marginal.

Om en vurderer konkurransevridning i et internasjonalt perspektiv, som siste avsnitt i vedtektenes § 4 legger opp til, skriver søker selv at i prinsippet er alle norske og internasjonale produsenter av fersk og levende sjømat (er) selskapets konkurrenter. Det store flertallet av disse betjener markedssegmenter som har lavere krav til kvalitet og levering, mens det finnes et knippe norske og internasjonale konkurrenter som leverer til selskapets markedsområder. Her er rådmannens vurdering at etterspørselen i dette markedet fortsatt er større enn tilbudet, og en eventuell konkurransefordel vil være marginal.

Konklusjon

Omsøkt tiltak er i tråd med vedtatt kommuneplan (levedyktige primærnæringer), omstillingsplan (Barentshavet som ressurs) og fondets formål (bærekraftig bruk av sjøbaserte ressurser), og kan etter rådmannens vurdering støttes.

Rådmannens innstilling tar utgangspunkt i at tiltaket sorterer under § 2a Bedriftsutvikling, der normal støttesats vil være 50 % og tilskuddet begrenset til maksimalt 125 000,-. Rådmannen har under alternative løsninger også formulert en alternativ innstilling som åpner for å bruke retningslinjenes unntaksbestemmelser om fondsstyret vurderer å øke prosentsatsen utover 50 % og tilsagnsbeløpet utover 125 000,-.

Næringsutvikling: Tiltaket vil bidra til økt verdiskaping i fiskeriene, samtidig som det vil understøtte satsinga på Bugøynes som aktivt fiskevær.

Infrastruktur:

Barn og ungdom: Folkehelse: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov:

Alternative løsninger:

Alternativt forslag til vedtak 1:

Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond gir Norway Shrimp AS tilsagn om inntil kroner ______i tilskudd til prosjekt «Linebruk» som beskrevet i søknad av 05.02.2018. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre ____ % av godkjente kostnader.

Styret har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med kommuneplan (levedyktige primærnæringer), omstillingsplan (Barentshavet som ressurs) og fondets formål (bærekraftig bruk av sjøbaserte ressurser) og vil ha særlig stor betydning for næringsutviklingen. Styret har videre lagt vekt på at tiltaket er særlig viktig for utviklingen av fiskeriene i Sør-Varanger generelt og Bugøynes spesielt.

Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes næringsfond.

Alternativt forslag til vedtak 2:

Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond avslår søknad fra Norway Shrimp AS datert 05.02.2018 om tilskudd fra næringsfondet.

Fondsstyrets begrunnelse: Åpen

Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes næringsfond.

Forslag til innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond gir Norway Shrimp AS tilsagn om inntil kroner ______i tilskudd til prosjekt «Linebruk» som beskrevet i søknad av 05.02.2018. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre ____ % av godkjente kostnader.

Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes næringsfond.

Nina Bordi Øvergaard rådmann

- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

PROSJEKTPLAN

ØKT VERDISKAPING MED LINEEGNING

Forstudie  Forprosjekt  Hovedprosjekt 

Kunde: NORWAY SHRIMP AS Kundens representant: Svein Ruud

Forfatter: Svein Ruud

Bistand fra: Frode Stålsett, Kirkenes Næringshage AS

Prosjektnummer. 312 Rev. 1 FRIGITT Dato 2018.02.05 Godkjent av SVEIN RUUD Antall sider 12 Rapport Vedlegg SATSING PÅ HVITFISK OG SJØMAT I BUGØYNES

Prosjektplan fra: Kirkenes Næringshage AS Kielland Torkildsens gate 1 9900 Kirkenes www.knh.no

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INFORMASJON OM SØKEREN ...... 3 1.1 SØKER ...... 3 1.2 KONTAKTPERSON...... 3 2. PROSJEKTOPPLYSNINGER ...... 3 2.1 SØKNADSBELØP I HELE NOK ...... 3 2.2 PROSJEKTBESKRIVELSE ...... 3 2.3 INNOVASJONSNIVÅ ...... 6 2.4 PROSJEKTETS LOKALISERING OG NÆRINGSKODE ...... 6 2.5 PROSJEKTDELTAKERE ...... 6 2.6 FREMDRIFTSPLAN ...... 6 3. KOSTNADS- OG FINANSIERINGSPLAN ...... 7 3.1 KOSTNADS- OG FINANSIERINGSPLAN ...... 7 4. PROSJEKTETS LØNNSOMHET ...... 8 4.1 PROSJEKTETS LØNNSOMHET OG NYTTEVERDI ...... 8 5. SØKERS VIRKSOMHET...... 8 5.1 SØKERS VIRKSOMHET ...... 8 5.2 EIERFORHOLD ...... 9 6. INTERNE FORHOLD ...... 9 6.1 NØKKELRESSURSER ...... 9 6.2 KJERNEAKTIVITETER ...... 10 6.4 BÆREKRAFT ...... 10 7. EKSTERNE FORHOLD ...... 10 7.1 KUNDESEGMENTER ...... 10 7.2 KUNDERELASJONER ...... 10 7.3 KOMMUNIKASJONS OG DISTRIBUSJONSKANALER ...... 10 7.4 KONKURRANSE ...... 11 9. ØKONOMISK STRUKTUR ...... 11 8.1 INNTEKTSSTRØMMER ...... 11 8.2 KOSTNADSSTRUKTUR ...... 11 9. ØKONOMISK UTVIKLING ...... 12 9.1 REGNSKAP OG BUDSJETT ...... 12 9.2 DE VIKTIGSTE FORUTSETNINGER FOR LØNNSOMHET ...... 12 10. GODKJENNING ...... 12

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 2 /12

1. INFORMASJON OM SØKEREN

1.1 Søker Organisasjonsnummer 976270746 Foretakets navn Norway Shrimp AS Gateadresse Postboks 35 Postnummer /-sted 9935 Bugøynes Kommunekode 2030 Antall ansatte 12 Antall ansatte menn 7 Antall ansatte kvinner 5

1.2 Kontaktperson Navn Svein Ruud Telefonnummer 905 93 104 Email [email protected]

2. PROSJEKTOPPLYSNINGER

2.1 Søknadsbeløp i hele NOK

Søknadsbeløp NOK X Lån 300.000 Tilskudd Garantier

Prosjekttittel ØKT VERDISKAPING MED LINEEGNING

2.2 Prosjektbeskrivelse

2.2.1 Bakgrunn Norway Shrimp (NOS) er et selskap i Norway King Crab gruppen. Gruppen er mest kjent som en ledende aktør på levende kongekrabbe. Fra starten i 2008 har NKC gått i spissen for en prosess der norsk kongekrabbe i dag er på full fart vekk fra frosset comodity produkt, og inn i høyprissegmentet levende kongekrabbe. Selskapets flaggskip er merkevaren Norway King Crab.

Norway King Crab har også produktet og merkevaren Norway Shrimp, som innbefatter både kokte reker, og en sped begynnelse på levende reker basert på teinefangst.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 3 /12

Fisk, NOS, kilo 120000

100000

80000

60000

40000

20000

2018 2017 2016 2015

Denne positive utviklinger setter oss i stand til å satse videre på fisk på en helt annen måte enn tidligere.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 4 /12

Utviklingen har gjort at anlegget vårt må utvides på kapasitet, samt at vi foretar grep som høyner kvaliteten og bedrer effektiviteten. Derfor planlegges det omfattende investeringer i år 2018. Oversikten er slik:

Investering Prosjektbeskrivelse Søkes finansiert via SVK Linebruk: Investere i stamper og linebruk for trekke til oss nye fiskere, spesielt nyetablerte fiskere i lokalsamfunnet. Ja

Sjøvann: Sjøvann til produksjon har to formål – gi bedre kvalitet på fisk og spare kostnader til ferskvann.

Ismaskin: Ismaskin skaffes av to grunner. Volumet fisk er større enn dagens kapasitet på produksjon av is. Dagens is er god is til fisker som trenger is til kjøling av fisk fra fiskefelt og inn til anlegg. Men dagens is er ikke optimal for pakking av fisk. Til det trenger vi is av type ”flake ice”. Det vil derfor bil investert i ny maskin av denne type.

Sløyekapasitet: Dagens sløyekapasitet er for lav. Linjer må forlenges, og kapasitet dobles. Dette gir bedre og billigere produksjon, samt at fisken bruker kortere tid gjennom anlegget, noe som sikrer bedre kvalitet og bedre service for fisker.

Hodekapper: Investering i hodekapper skal medvirke til at vi får mulighet til å produsere fisk uten hode, noe som er nødvendig for å tilfredsstille enkelte kunder, bl.a. på Skrei segmentet.

Diverse: I montasje av anlegget ligger også fasiliteter til å håndtere spesialprodukter som melke, rogn, lever, svømmeblærer, øyne, ike-jime rensing m.m.

Flytebrygge: Flytebrygge trenger vi ut fra det faktum at vi har fått mange flere båter å forholde oss til, spesielt fremmedflåte.

Investeringsomfanget for år 2018 er i størrelse 3,5 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til FoU prosjekter i størrelser på nesten tilsvarende beløp.

I denne søknaden til Sør-Varanger Kommune, anmoder vi om delfinansiering av prosjektet «Linebruk» med kostnadsomfang kr. 500.000. Detaljert kostandsoppsett og finansieringsplan er gjengitt i kapittel 3.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 5 /12

2.2.2 Målsettinger Logisk oppbygging Oppnå innen Kilde til verifisering Overordnet Styrke Finnmark som leverandør av 2018 Prosjektrapport Målsetting sjømat av høy kvalitet til eksklusive markedsnisjer

Prosjekt Øke mottatt volum av sjømat på 2018 Prosjektrapport Mål Bugøynes ved at bedriften investerer i stamper og linebruk for trekke til seg nye fiskere, spesielt nyetablerte fiskere i lokalsamfunnet. Prosjektet 1. Økt verdiskaping av eksport av 2018 Prosjektrapport, gir sjømat fra Bugøynes. statistikk, følgende 2. Etablering av flere nye 2018 nøkkeltall. resultater arbeidsplasser på Bugøynes. 3. Økt omsetning i selskapet med 2018 økt lønnsomhet.

2.2.3 Rammer Prosjektet gjennomføres etter en investeringsramme stor kr. 500.000.

2.3 Innovasjonsnivå Angi prosjektets forventede innovasjonsnivå

Innovasjon på internasjonalt nivå Innovasjon på nasjonalt nivå X Innovasjon på regional nivå Innovasjon på foretaksnivå Ikke relevant

2.4 Prosjektets lokalisering og næringskode Kommune Sør-Varanger i Finnmark Næringskode 03.111 Hav- og kystfiske

2.5 Prosjektdeltakere Er det flere prosjektdeltakere i prosjektet? Ja Nei

2.6 Fremdriftsplan Er prosjektet påbegynt? Ja Nei

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 6 /12

Prosjektperiode Fra dato 2018 Mars 01 Til dato 2018 Juli 30

Fra Til Kostnad Aktivitet År Q År Q NOK Investering i linebruk 2018 1 2018 2 500 000 Tilby linebruk til fiskere 2018 2 2018 2 Sluttrapportere 2018 2 2018 2 Sum 500 000

3. KOSTNADS- OG FINANSIERINGSPLAN

3.1 Kostnads- og finansieringsplan Kostnadsbudsjett à kr Antall/stamp Sum Halvlinestamp 5,5mm 3sl 1,3/415/540 1 980,00 1,00 1 980 Kn forsyn 39971-11/0 - 1.00-90 0,58 415,00 241 Sum 2 221 Sum kostnad 225 499 658

Finansieringsplan % Kr. Tilskudd Kommunalt Næringsfond 60 % 300 000 Egenkapital 40 % 199 658 Sum finansiering 100 % 499 658

Kommentarer til kostnadsoverslag: Det er beregnet 225 komplette linestamper. Det er hentet inn pristilbud fra leverandør. Hver av stampene er har en kostand stor kr. 2.221. Påfølgende forbruksmateriell er ikke tatt med i kostnadsoverslaget, og anses som driftsmateriell som dekkes utenom prosjektet, som løpende driftskostnad.

Kommentarer til finansieringsplan Vi anmoder om at en vurderer finansieringsplanen i forhold til at investeringen i lineutstyr har stor næringsmessig nytte. Dette vil medføre flere 2 – 3 nye direkte arbeidsplasser til egning for fiskere. I tillegg forventes det at dette medfører at man får rekruttert nye unge fiskere med leveranser og bosetting i Bugøynes. Videre vil dette bidra til økt volum av fisk som landes over kai i Bugøynes, og påfølgende ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 7 /12

4. PROSJEKTETS LØNNSOMHET

4.1 Prosjektets lønnsomhet og nytteverdi Selskapets investeringsplaner er en del av en langsiktig strategi for å øke lønnsomhet og skape nye arbeidsplasser på Bugøynes. Investering i lineutstyr medfører nye arbeidsplasser til lineegning, bidrar til å trekke til seg nye unge fiskere, og bidrar til at det landes økte volum av hvitfisk i Bugøynes. En volumøkning er svært viktig.

NOS som et lite anlegg med et lavt volum av fisk pakket med fast pakkegodtgjørelse, vil være dømt til å gå med underskudd. Faste kostander på anlegget ved stillstand utgjør kr. 1.200 000. Med en produksjon på 200 tonn med pakkegodtgjørelse på kr. 1,50, medførte dette et årlig tap på ca. kr. 1 million. Faste kostander utgjorde opp mot kr. 5 per kilo.

Med økt volum vil dette bli helt annerledes. Med rundt 600 tonn i år ,er dette tallet ned på 1,70. Ved 1.000 tonn går kostnaden ned mot kr. 1,00 i faste kostnader. Videre venter vi at marginen skal øke med de grep som gjøres for bedre kvalitet, mer linefanget fisk, utvikling av merkevare og utvikling av spesialprodukter.

I følge selskapets kalkyler, skal NOS gå fra årlige underskudd til overskudd i løpet av 2 år. Videre har investeringsstrategien for år 2018 stor effekt på sysselsetting. Både tallet på faste ansatte og arbeidere på timer i sløying og egning vil stige. I tillegg ser vi at attraktiviteten på anlegget blant fiskere øker. Vi har allerede fått nye fiskere som har kjøpt båt, og flere er på gang. Enkelte vil kjøpe både hus og båt og flytte til Bugøynes. På mange måter er investeringsstrategien essensiell for hele Bugøynessamfunnet.

Bedriften har hatt en volumøkning på 216 tonn hvitfisk over kai i år 2016, til 571 tonn i år 2017. Gjennomføring av investeringsstrategien ventes å medføre en ytterligere økning til 1.000 tonn i neste hele regnskapsår, etter at investeringene er gjort.

Volumøkningen i år 2017 har medført at selskapet har snudd negativt resultat i år 2016 til et positivt resultat for år 2017. En ytterligere volumøkning som følge av investeringene er forventet å gå selskapet ytterligere lønnsomhetsøkning i år 2018 og år 2019.

Selskapet er viktig for den økonomiske utviklingen på Bugøynes. En volumøkning vil skape meromsetning for fangstleddene, og skape nye arbeidsplasser innen fangst og mottak i lokalsamfunnet.

5. SØKERS VIRKSOMHET

5.1 Søkers virksomhet Norway Shrimp AS (NOS) er lokalisert i Bugøynes i Sør-Varanger Kommune. Selskapet driver mottak av hvitfisk og reker for den lokale fiskeflåten samt økende grad også for fremmedflåte. Selskapet er en del av gruppen Norway King Crab. Strukturen er slik:

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 8 /12

NKC har også etablert eget rederi. I rederiet er det investert i 3 båter pluss kvote for til sammen 3 millioner NOK. Dette for å sikre levering, samt å rekruttere nye fiskere da dette systemet skal kunne gi opplæring til nye fiskere.

5.2 Eierforhold Norway King Crab Holding AS 20.000 aksjer tilsvarende 100 %

6. INTERNE FORHOLD

6.1 Nøkkelressurser Selskapet besitter nøkkelressurser i form av mottaksanlegg og godt samarbeide med lokale og regionale fiskere. Videre har selskapet viktige nøkkelressurser i selskapsstrukturen med salgskanaler til internasjonale markeder.

Selskapsstrukturen er sterkt innovativ, med store aktiviteter innen FoU på marked, produktutvikling og teknologi. En gjennomfører flere prosjekter innen Forskningsrådets programmer med samarbeid med nasjonale og internasjonale FoU partnere.

Selskapsstrukturen besitter egen forskerkompetanse med doktorgradsstudent.

En har utført et solid arbeid med merkevarebygging rundt Norway King Crab, og planlegger tilsvarende merkevarebygging for Norway Shrimp.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 9 /12

6.2 Kjerneaktiviteter De viktigste aktivitetene for å levere varer og tjenester er å ha tilstrekkelige fasiliteter og utstyr for å motta og levere sjømat fra lokale og regionale fiskere. Råstoffet bearbeides med hensyn på høy kvalitet, ferskhet, og rask leveranse til markeder. Leveranser til sushi, sashimi og ike-jime innebærer at selskapet treffer er kvalitetsbevisst nisje langt over hva som er normalt for et produksjonsselskap i vår region.

6.4 Bærekraft Hverken selskapet eller sentrale personer i selskapet eller beslektede selskapsstrukturer er under etterforskning, tiltale eller tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet. Selskapet satser på bærekraftig høsting og produksjon av sine produkter.

7. EKSTERNE FORHOLD

7.1 Kundesegmenter Virksomheten og selskapsstrukturene rundt betjener internasjonale markeder over hele verden som ønsker høy kvalitet på råvarer og rask leveranse. Man har en sterk posisjon i high end markedet, og man har sterke posisjoner i asiatiske, europeiske og amerikanske markedsnisjer. Det er flere fellesnevnere hvor en leverer levende produkter direkte til eksklusive restauranter. Kundene er villige til å betale høy pris for høy kvalitet, og rask og sikker leveranse.

7.2 Kunderelasjoner Kundesegmentene pleies med oppsøkende virksomhet i en til en relasjoner. Kunderelasjonene er utviklet over lang tid. Kundene er lojale. En stadig stigende økning i volum bekrefter dette. Kundene besøker også selskapet jevnlig, og bare i år har Noma, Maaemo og andre restauranter vært på besøk med sine ledere og team. Selskapet har over tid utviklet et svært godt rennomme. En klar varemerkestrategi er viktig i denne sammenhengen.

7.3 Kommunikasjons og distribusjonskanaler Kommunikasjonskanaler: Selskapet var tidlig ute med å benytte digitale verktøy som kommunikasjonskanaler. Her er oppdaterte hjemmesider, og QR merking av produktene viktig. Sluttbruker kan bruke QR merking til å lese historien bak leveransen, hvem som er fisker, og når produktet er fanget. Denne strategien vil også bli benyttet på fisk og spesialprodukter.

Selskapet har en klar strategi på bruk av media, og har en rekke oppslag i TV og aviser i forhold til en personifisering av selskapet og selskapets produkter.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 10 /12

Distribusjonskanaler: En har brukt betydelige ressurser på å sette opp egne logistikkløsninger, spesielt for levende sjømat. Her er gruppens transporthub ved Gardermoen svært viktig, samt innleid fast transportløsning.

7.4 Konkurranse I prinsippet er alle norske og internasjonale produsenter av fersk og levende sjømat er selskapets konkurrenter. Det store flertallet av disse betjener markedssegmenter som har lavere krav til kvalitet og levering. Det finnes et knippe norske og internasjonale konkurrenter som leverer til selskapets markedsområder. Noen er supplerende, andre er direkte konkurrenter. Disse er kjente.

Konkurrentene overvåkes ved at man følger deres bevegelser, og ved at man benytter tilbakemelding fra de viktigste aktørene i selskapets kundesegmenter.

En søker å være annerledes og mer attraktiv enn konkurrentene ved å tilby stabile volum, tilpassede volum til kunde, frakt av levende sjømat, høy kvalitet, god logistikk, og konkurransedyktig pris.

9. ØKONOMISK STRUKTUR

8.1 Inntektsstrømmer Kjernevirksomheten generer inntekter fra mottak, lagring, bearbeiding, merking og salg av fersk og levende sjømat. En er utsatt for sesongsvingninger, som kompenseres ved å stimulere fangstleddene til å strekke sesongene og ha fokus på leveranse av kvalitet, fremfor kvalitet. Dette er lønnsomt for fangstledd og selskapet. Selskapet er i stand til å betale høy pris for råvarer, og oppnå høy pris fra sine kunder.

Nye inntekter skapes ved at man driver kontinuerlig innovasjon og forskning.

Man legger til rette for nyrekruttering i mottaksleddet. Tiltakene er kompetanseutvikling, satsning på unge fiskere, tilby utstyr, og bidra med finansiering for ungdom som vil inn i fangstleddet. NKC gruppen er i ferd med å etablere eget rederi hvor man sammen med fiskere investerer i fartøy og kvoter.

8.2 Kostnadsstruktur En har en tradisjonell kostnadsstruktur for et mottaks- og bearbeidingsledd for sjømat. Varekostnader og lønnskostnader er de største kostnadsbærerne. En har ikke tradisjon for permitteringer. Selskapet har rask vei fra mottak til salg, og har lite kapitalbinding å råvare- og ferdigvarelagre.

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 11 /12

9. ØKONOMISK UTVIKLING

9.1 Regnskap og budsjett Selskapet er datterselskap av Norway King Crab Holding AS. Morselskapet er solid, med god soliditet og lønnsomhet. Emisjon i mor i november 2017 har styrket morselskapets soliditet og likviditet betydelig, og gir finansielle muskler for videreutvikling av NOS. Regnskapstall for 2017 er ikke ferdigstilte pr. dags dato. Vi gjengir tall pr. oktober 2017:

Pr. oktober 2017 omsetter konsernet for kr. 74.391’. Resultat før skatt er kr. 775’. Aktivering av FoU kostnader skjer pr. 31.12.2017. Dersom denne hadde vært foretatt nå, ville konsernresultatet vært fra 1.775’ til kr.2.225’.

Pr. oktober 2017 omsetter NOS for kr. 10.022. Resultat før skatt er kr. 228’. Aktivering av FoU kostnader skjer pr. 31.12.2017. Dersom denne hadde vært foretatt nå, ville konsernresultatet vært fra 200´ til 250’ bedre.

Endringene er betydelige i forhold til regnskapsåret 2016. Pr. 31.12.2016 omsatte NOS for kr. 5.027. Resultat før skatt var kr. -192’.

9.2 De viktigste forutsetninger for lønnsomhet De viktigste eksterne forutsetninger for lønnsomhet er regularitet, volum, og marked. De interne forutsetningene som vi tar høyde for å løse gjennom prosjektet er lønnsom drift gjennom kontroll på drift samt økt margin gjennom kvalitet, produktutvikling, merkevare og logistikk.

Månedlig nullpunktomsetning for hvitfisk er beregnet til 50 tonn. Multiplisert med 12 måneder, gir dette 600 tonn. Årsvolumet for år 2017 er beregnet til mellom 550 til 600 tonn. I tillegg kommer volum på andre arter som gir økt lønnsomhet. Her er kongekrabbe den viktigste.

Bedriftens plan om investeringer antas å gi et årsvolum på 1.000 hvitfisk. Dette er 400 tonn over beregnet årlig nullpunktomsetning.

10. GODKJENNING Prosjektplanen er godkjent.

Bugøynes, den 05.02.2018

Svein Ruud CEO/ Daglig leder Norway Shrimp AS

Arkiv: 312-NOS-Prosjektplan Linestamper SVK (L)(669468) 12 /12

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no

SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling

Saksbehandler: Stig Ulvang Dato: 09.04.2018 Enhetsleder: Stig Ulvang, tlf. 78 97 74 93 Arkivsak: Saksordfører: Magga, Mariann Wollmann

Utvalg Saksnummer Dato

Fondsstyret 010/18 18.04.2018

FINANSIERING AV INFORMASJONSSKILTER FOR REISENDE UTENFOR SENTRUM

Vedlagte dokumenter: Kirkenestavle (Hurtigrutehavna) Visit Kirkenes innspill til skilting for reisende utenfor sentrum

Dokumenter i saken:

2018006149 MØTEREFERAT - SKILTING UTENFOR SENTRUM 2018006148 INFOSKILTER UTENFOR SENTRUM

Kort sammendrag:

Rådmannen fremmer forslag om å bevilge inntil kroner 350 000,- fra næringsfondet til finansiering av informasjonsskilter for reisende utenfor sentrumsområdene.

Faktiske opplysninger:

Etter en omfattende prosess og to prosjektfaser over flere år, vedtok kommunestyret i sak 033/2015 en sektorplan for reiselivet; «Masterplan Sør-Varanger mot 2025». Det fremgår av vedtaket at planen skal være et beslutningsgrunnlag for kommunen i saker som berører reiselivet, og at Sør-Varanger kommunestyre har en intensjon om å bidra med sin andel til videre finansiering av prosjektfase 3, Fra ord til handling. Planen peker ut 7 ulike tiltaksområder.

I etterkant av vedtaket ble prosjektfase 3 «Fra ord til handling», etablert. Det toårige prosjektet er forankret i kirkenes Næringshage AS med Dag Norum som prosjektleder i halv stilling. Prosjektet er delvis finansiert med kroner 635 000,- fra den første omstillingsbevilgningen etter konkursen ved Sydvaranger Gruve AS, jfr formannskapssak 016/16. Prosjektet har en egen styringsgruppe der næringen sitter i førersetet, men kommunen er med i form av en politisk representant (Jorun Nørstebø) og en fra administrasjonen (Stig Ulvang).

Skilting er et av fokusområde i Masterplanens tiltaksdel (Tiltaksområde 1). Prosjektet «Fra ord til handling» har i samarbeid med Turlaget og med hovedfinansiering fra Finnmark fylkeskommune, fått utarbeidd 13 infoskilter som vil bli satt opp i Kirkenes sentrum våren 2018. Skiltene er i henhold til designmanual for Kirkenes, og hvert skilt inneholder et kart over Kirkenes, en tematekst relatert til stedet skiltet står, og noe generisk info om kommunen (se eksempelskilt vedlagt der også lokaliseringen av alle skiltene fremgår). Visit Kirkenes SA skriver at de opplever at samarbeidet om infoskiltene i sentrum har vært meget bra mellom kommunen og næringen igjennom Visit Kirkenes og Masterplanprosjektet.

Utenfor sentrum står fortsatt over 25 år gamle infoskilter, skilter som er nedslitte og utdaterte og som inneholder til dels feil og misvisende informasjon. Næringa ved Visit Kirkenes SA foreslår at man fjerner de gamle infoskiltene og setter opp nye skilter, og håper det kan skje i løpet av 2018. De anslår at behovet vil være minst 10 nye skilter:

Lokalitet Tema Plassering/ Kommentarer Brannsletta Om Sør-Varanger Må klareres med Nesseby og veivesenet. Nytt stativ Bugøynes sentrum Om Bugøynes På vegg Neiden Om Neiden Nytt stativ Rasteplass Munkefjord Om Sør-Varanger På eksisterende tavle Kirkenes Flyplass Om Sør-Varanger Må avklarer med Avinor Parkeringslomme før Om Sør-Varanger På eksisterende tavle Hesseng Storfjellet Om Pasvik På eksisterende tavle Svanvik Om Pasvik På vegg Rasteplass Elvenes E105 Om Sør-Varanger Nytt stativ Storskog Grensestasjon Om Sør-Varanger Nytt stativ Grense Jakobselv Om Sør-Varanger Nytt stativ

Av Masterplanens tiltaksområde 7 Ferdigstille kommunikasjons- og designløsninger, fremgår det at man skal Implementere felles profil slik at reisemålet Kirkenes framstår som en helhet.

Det legges opp til at skiltdesign og innhold vil være i henhold til designmanual for Kirkenes, og følge prinsippene fra infoskiltene i sentrum. Hvert skilt vil inneholde et kart over kommunen, en tematekst på 3-4 språk relatert til stedet skiltet står, og noen generisk info om kommunen.

Måten skiltene i sentrum ble finansiert (fylkeskommunen) og organisert (Turlaget), er ikke aktuell for eventuelle skilt utenfor sentrum. Visit Kirkenes SA har i eget innspill foreslått at skiltene i distriktene finansieres med midler fra kommunens næringsfond, og at Plan og utvikling og Kirkenes Næringshage igjennom masterplanen stiller timer til rådighet for henholdsvis prosjektledelse og gjennomføring, og at teknisk avdeling får ansvar for montering og vedlikehold. Oppdraget med å produsere skiltene konkurranseutsettes, mens selve monteringen eventuelt kan gjøres innafor eksisterende rammeavtale.

Visit Kirkenes SA har lagt frem følgende skisse til budsjett:

Grafisk bistand til utarbeidelse av skilt og Ihht tilbud 70 000 karter Stenderstativ 5 á 7000 35 000 Innkjøp av stativer 5000 á 4 stativ 20 000 Montering av stativer og skilter 120 000 Bistand tekstutvikling og oversettelse 20 000 Rettigheter til bruk av bilder og kart 30 000 Prosjektledelse eget arbeid, SVK 35 timer á 600 21 000 kr Prosjektledelse, Visit Kirkenes 50 timer á 600 30 000 kr Uforutsette kostnader 20 000 Sum kostnader 366 000 Egeninnsats SVK, VK 51 000 Søknad næringsfondet 315 000 Sum finansiering 366 000

Rådmannens vurdering:

Tiltaket er etter rådmannens vurdering i tråd med kommuneplanen (videreutvikle gode rammebetingelser for handel, tjenesteyting og reiseliv og videreutvikle en velfungerende reiselivsnæring), omstillingsplanen (opplevelsesnæringer), Masterplanen og fondets formål.

Tiltaket kan etter rådmannens vurdering falle inn under vedtektenes tiltaksområde 2b, Kommunalt tiltaksarbeid som infrastrukturelle tiltak som rammevilkår for næringsutvikling og andre prosjekter til fremme av industriproduksjon og servicenæringer. Prosjekter i kommunal regi innafor § 2b kan støttes med inntil 100 % av kostnadene(jfr § 4).

Sør-Varanger er midt i en reisemålsprosess som skal gjøre kommunen til et bedre reisemål, og kommunen, næringa og Innovasjon Norge har investert betydelige ressurser i å utvikle en felles plattform for utviklingen av Sør-Varanger som reisemål. Parallelt har næringa opplevd en stor vekst i antall besøkende, spesielt vinterstid. Denne veksten forventes å vedvare, og allerede i dag fremstår reiselivsnæringa som den kanskje viktigste næringa i Sør-Varanger med hensyn til sysselsetting i privat sektor.

Masterplanen legger opp til en tredelt finansiering der næringa, kommunen og Innovasjon Norge alle bidrar. Rådmannen legger til grunn at den samlede finansieringa av alle tiltak følger denne modellen, men ser at det ikke er naturlig å kreve at denne tredelinga følges i alle enkeltprosjekter. Omsøkte prosjekt innebærer nyttig, generisk informasjon for reisende som ikke kan knyttes til den enkelte næringsaktør, og er en tiltakstype der rådmannen mener det er naturlig at kommunen tar hovedansvaret for eventuell gjennomføring.

Kommunal finansiering kan som hovedregel hentes fra driftsbudsjettet eller næringsfondene, og kommunestyret har eksplisitt satt av kroner 350 000,- i budsjettet for 2018 til realisering av tiltakene i Masterplanen. Omsøkte prosjekt vil eventuelt legge beslag på hele budsjettramma.

Samtidig som dette et prosjekt som potensielt også kan kvalifisere til finansiering fra næringsfondet. Rådmannen ser både vedtatt reisemålsplanen og kommunestyrets budsjettvedtak som et uttrykk for at kommunestyret ser et stort potensial for næringsutvikling og verdiskaping i reiselivet, og tror det i en avgrenset periode vil være behov for ekstra kommunal innsats. Skiltprosjektet kan etter rådmannens vurdering kvalifisere til tilskudd fra næringsfondet, og ved å velge en slik finansiering, vil budsjettbevilgingen fortsatt være tilgjengelig for tiltak som ikke like lett lar seg finansiere av fondet eller andre kilder.

Konklusjon

Rådmannen ser både vedtatt reisemålsplanen og kommunestyrets budsjettvedtak som et uttrykk for at kommunestyret ser et stort potensial for næringsutvikling og verdiskaping i reiselivet, og at kommunen derfor er innforstått med at det i en avgrenset periode også vil være behov for ekstra kommunal innsats.

Rådmannen innstiller derfor på at de eksterne kostnadene i tiltaket kan finansieres fra næringsfondet. Kostnadsoverslaget er noe usikkert både med hensyn til antall skilt og kostnader pr skilt, og rådmannen foreslår at tilsagnet åpner for bruk av inntil 350 000,- kroner. Kommunal og privat egeninnsats i form av arbeidstimer er også usikre, men skal uansett ikke finansieres av tilskuddet.

Rådmannen mener videre at bygdelagene bør høres før endelig bestilling og plassering, men at intensjonen i Masterplanens tiltaksområde 7 om å implementere felles profil slik at reisemålet Kirkenes framstår som en helhet må være førende. Det innebærer at skiltene er i tråd med Designmanual for Kirkenes og at prinsippene for sentrumsskiltene følges.

Næringsutvikling: Tiltaket vil sikre realiseringen av tiltak i vedtatt masterplan for reisemålsutvikling i Sør- Varanger og bidra til å styrke opplevelsen av Sør-Varanger som et godt reisemål.

Økonomi: Tiltaket kan påføre kommunen noen fremtidige kostnader til vedlikehold og eventuell fjerning av skiltene.

Satsingsområdene Infrastruktur, Barn og ungdom, Folkehelse, Kompetansebygging og Universell utforming, jfr bestemmelser i plan og bygningslov vurderes som lite relevante.

Alternativt forslag til vedtak:

Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond avslår å bruke midler fra næringsfondet til informasjonsskilter for reisende i kommunens distrikter som beskrevet i foreliggende saksfremlegg.

Fondsstyret har lagt vekt på: (Formannskapets begrunnelse)

Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes næringsfond.

Forslag til innstilling: Styret for Sør-Varanger kommunes næringsfond gir tilsagn om inntil kroner 350 000,- i tilskudd i tilskudd til informasjonsskilter for reisende i distrikter som beskrevet i foreliggende saksfremlegg. Tilskuddet kan utgjøre inntil 100 % av godkjente, eksterne kostnader.

Fondsstyret har lagt vekt på at tiltaket er i tråd med kommuneplanen (videreutvikle gode rammebetingelser for handel, tjenesteyting og reiseliv og videreutvikle en velfungerende reiselivsnæring), omstillingsplanen (opplevelsesnæringer), fondets formål og tiltaksdelen av vedtatt Masterplan spesielt.

Fondsstyret forutsettes at aktuelle bygdelag høres i prosessen, men forutsetter at intensjonen i Masterplanens tiltaksområde 7 om å implementere felles profil slik at reisemålet Kirkenes framstår som en helhet må være førende. Det innebærer blant annet at skiltene skal være i tråd med Designmanual for Kirkenes og at prinsippene for sentrumsskiltene følges.

Vedtaket er gjort i medhold av vedtekter, retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for Sør- Varanger kommunes næringsfond.

Nina Bordi Øvergaard rådmann

- Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. -

1 Sør-Varanger kommune, 1/10

Thon Hotel Kirkenes Sør-Varanger kommune 6 Kirkenes er kommunesenteret i Sør-Varanger. Kommunen har drøyt 10.000 innbyggere og felles grense mot The Docks of Hurtigruta både Russland (196 km) og Finland (115 km). Sør for Kirkenes renner Pasvikelva – grenseelva mellom Norge (Norwegian Coastal Express) og Russland som strekker seg 120 km langs Pasvikdalen. Det går vei helt til Øvre Pasvik nasjonalpark, ca. 90 Kirkenes Church km sør for Kirkenes. Andre populære reisemål er Grense Jakobselv øst for Kirkenes (56 km) og det idylliske Amfi 1 4 fiskeværet Bugøynes i vest (102 km). Shopping Centre 3 4 9 Hiking trail Townsquare Soviet Liberation The municipality of Sør-Varanger 2 Monument The administrative centre of the municipality is the city of Kirkenes. The municipality has about 10,000 residents and shares its border with Russia (196 km) and Finland (115 km). South of Kirkenes runs Pasvikelva – the 120 km long border river between Norway and Russia that flows through Pasvikdalen. There is a road all the way to Upper Pasvik (Øvre Pasvik) National Park, about 90 km south of Kirkenes. Other popular destinations are Grense Jakobselv east of Kirkenes (56 km) and the idyllic fishing 7 village Bugøynes to the west (102 km).

Scandic Hotel Kirkenes Mátta-Várjjat gielda Girkonjárga lea gieldda guovddáš Mátta-Várjjat gielddas. Gielddas ásset sullii 10.000 olbmo ja 10 lea rádjá sihke Ruoššabeallai (196 km) ja Suomabeallai (115 km). Lulábeal Girkonjárgga golgá Sparkjøp Shopping Centre Báhčaveaijohka mii lea Norgga ja Ruošša rádjajohka. Geaidnu lea ráhkaduvvon gitta Bajit Báhčaveaji luonddusuodjalanguvlui, sullii 90km lulábeal Girkonjárgga. Eará 8 mátkkoštanulbmilat mat leat hui bivnnuhat leat Vuorjánjohka nuorttabeal Barentsbadet Public Swimming Pool Girkonjárgga (56 km) ja oarjjabeal fas dat fiinna guollebivdohápman Buođggák (102 km).

Sør-Varanger Gemeinde Kirkenes ist das Gemeindezentrum in Sør-Varanger. Die Gemeinde hat ungefähr 10.200 Einwohner und eine gemeinsame Grenze mit Russland (196 km) und Finnland (115 km). Su d̈ lich von Kirkenes fließt der Pasvik-Fluss. Der Grenzfluss zwischen Norwegen und Russland erstreckt sich 120 km durch das Pasviktal. Es gibt eine Straße bis zum Øvre-Pasvik-Nationalpark, ca. 90 km su ̈dlich von Kirkenes. Andere populäre Reiseziele sind Grense Jakobselv, 56 km östlich von Kirkenes, und der idyllische Fischerort Bugøynes 102 km westlich von Kirkenes.

Her er du nå / You are here / 1 Don leat dás / Du bist hier 1 - 10 Informasjonstavler / Information boards / Kirkenes Diehtojuohkintávval / Informationstafeln Turtavler / Trail boards / Shopping Centre 4 1 - Máđii távval / Tour tafeln Gang- og sykkelvei / Walking and cycling / Sihkkel ja vánddardeaddji / Fahrrad – am Fuß 2 Hiking trail Turløype / Trail / Bálggis / Weg Lysløype / Lighted / Čuovgaláhttu / Mit Licht Severdighet / Sight / Oaidnámuš / Sehenswürdigkeit 1 Hiking trail Museum / Museum / Musea / Museum Hurtigruta / Ferry / Fearga / Fähre Kirke / Church / Kirku / Kirche Hotell / Hotel / Hotealla / Hotel Kafeteria / Cafeteria / Gáffadat / Cafeteria Sør-Varanger Museum Hiking trail 3 Butikk / Shops / (Borderland Museum) Rámbuvra / Geschäfte Svømmehall / Swimming pools / 5 Vuojadanhálla / Schwimmhalle Bålplass / Campfire / Dollasadji / Lagerfeuerplatz Gapahuk / Shelter / Goavdi / Biwak Hiking, biking 0100 200m Utsiktspunkt / Viewing point / and skiing trail Várdu / Aussichtspunkt

Symbolene angir Govat čájehit Die Symbole zeigen an, The paths have Vær oppmerksom Várrehus Warnung Caution Ansvarli g/Ovddasvástideaddji t /Verantwortlich/ Responsible part hvor krevende turene er. vázzinbálgá lossodaga. wie anspruchsvolle Reisen sind. diﬀerent degrees of diﬃculty. All ferdsel er på eget Buot vánddardeapmi lea Das Wandeln geschieht All passage is at your Sør-Varanger kommune Generell Enkel Middels Krevende Ekspert Sorte symboler på hvit Čáhppes govat vilges Schwarze Symbole auf einem Black symbol on white ansvar. Ved ulykker iežat ovddas vástádus. auf eigene Gefahr. own risk. Call 112 or 113 Obbalaččat Álkis Gaskamuddosaš Lossat Hárjánan bunn er gene relle, vuođus eai čájet weißen Hintergrund ist allgemein, background indicates that ring 112 eller 113 . Jus deaivida lihkohisvuohta Bei notfällen 112 oder 113 in emergency situations. General Leicht Mittelschwerig Anspruchsvoll Experte dvs. ikke graderte. lossodaga. die nicht benotet wird. the trail is not graded. riŋge 112 dahje 113 . anrufen . www.visitkirkenes.info General Easy Medium Challenging Expert

Design, kartografi og grafisk produksjon: Grafika AS · 468 11 000 · grafika.no Kartgrunnlag: Kirkenes kommune Foto: Bernt Nilsen

Dag Norum, Prosjektleder Kirkenes Næringshage: Kielland Torkildsens gate 1 Postboks 159, 9915 Kirkenes e-post: [email protected] mobil: 951 52 945

Emne: Nye skilter, utenfor Kirkenes sentrum Tid 13.03.2018 Til Stig Ulvang, Kjersti Møllebakken, Håvard Lund, Dag Norum

Skiltplan Sør-Varanger Utenfor Kirkenes sentrum

Bakgrunn.

Sør-Varanger er midt i en reisemålsprosess som skal gjøre kommunen til et bedre reisemål. I 2017startet realiseringen av Masterplan for Sør-Varanger som både kommune og næringsliv har gitt sin tilslutning til. I masterplan er oppgradering av strategiske punkter i og utenfor sentrum en av 7 tiltaksområder som skal realiseres.

Skilting er en av disse tiltaksområdene og i 2017 ble det laget 13 infoskilter som blir satt opp i Kirkenes sentrum våren 2018. Utenfor sentrum står fortsatt over 25 år gamle infoskilter som er nedslitte og udaterte og inneholder til dels feil og misvisende informasjon. Det er et behov for å få fjernet de gamle infoskiltene og satt opp nye skilter.

Behov.

Behovet vil være 10 infoskilter

Nr Lokalitet Tema Plassering/ Kommentarer 1. Brannsletta Om Sør-Varanger Ikke SVK, må klareres med Nesseby og veivesenet. I veikrysset eller rasteplass 1 km vest for krysset. Nytt stativ 2. Bugøynes sentrum Om Bugøynes På vegg. 3. Neiden Om Neiden Nytt stativ 4. Rasteplass Munkefjord Om Sør-Varanger På eksisterende tavle 5. Kirkenes Flyplass Om Sør-Varanger Må avklarer med Avinor 6. Parkeringslomme før Hesseng Om Sør-Varanger På eksisterende tavle 7. Storfjellet Om Pasvik På eksisterende tavle 8. Svanvik (på Butikken) Om Pasvik På vegg 9. Rasteplass Elvenes E105 Om Sør-Varanger Nytt stativ 10. Storskog Grensestasjon Om Sør-Varanger Nytt stativ 11. Grense Jakobselv Om Sør-Varanger Nytt stativ

Design/Innhold.

Innhold og design vil være i henhold til designmanual for Kirkenes, og følge prinsippene fra infoskiltene i sentrum. Hvert skilt vil inneholde en kart over kommunen, en tematekst relatert til stedet skiltet står, og noen generisk info om kommunen. Tekst på 3-4 språk

Organisering.

SVK ved Plan og utvikling står som prosjektleder, med prosjektleder for Masterplan som fagansvarlig og bistår med utarbeidelse og innhold.

Finansiering Vi foreslår at tiltaket søkes finansiert igjennom Kommunalt næringsfond, og at Plan og Utvikling og Kirkenes Næringshage igjennom masterplanen stiller timer til rådighet for prosjektledelse og gjennomføring. Teknisk avdeling får ansvar for montering og vedlikehold.

Budsjett.

Grafisk bistand til utarbeidelse av skilt og Ihht tilbud grafika 70 000 karter Stenderstativ 5 á 7000, Ihht tilbud grafika 35 000 Innkjøp av stativer 4000 á 4 stativ, Ihht tilbud grafika 20 000 Montering av stativer og skilter Teknisk etat 120 000 Bistand tekstutvikling og oversettelse 20 000 Rettigheter til bruk av bilder og kart 30 000 Prosjektledelse eget arbeid, SVK 35 timer á 600 kr 21 000 Prosjektledelse, Visit Kirkenes 50 timer á 600 kr 30 000 Uforutsette kostnader 20 000 Sum kostnader 366 000 Egeninnsats SVK, VK 51 000 Søknad næringsfondet 315 000 Sum finansiering 366 000

Referent: Dag