DOCSLIB.ORG

A040950-2015-01 Forurenset Sjøbunn I Puddefjorden- Risikovurdering

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
A040950-2015-01 Forurenset Sjøbunn I Puddefjorden- Risikovurdering 02 2015 BERGEN KOMMUNE A040950-2015-01 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING 02 2015 BERGEN KOMMUNE ADRESSE COWI AS Postboks 2422 Solheimsviken 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no A040950-2015-001 FORURENSET SJØBUNN I PUDDEFJORDEN- RISIKOVURDERING OPPDRAGSNR. A040950 DOKUMENTNR. A040950-2015-01 VERSJON 2015-001 UTGIVELSESDATO 23.02.15 UTARBEIDET Bjørn Christian Kvisvik KONTROLLERT Arve Misund GODKJENT Oddmund Soldal Dokumentinformasjon Tittel A040950-2015-01 Forurenset sjøbunn i Puddefjorden- Risikovurdering Prosjektnummer A040950 Oppdragsgiver Bergen Kommune Kontaktperson hos oppdragsgiver Per Vikse Konsulentreferanse og rapportnummer A040950-2015-01 Dato 23.02.2015 Versjon 001 Totalt antall sider 109 Antall vedlegg 10 Sammendrag: Sjøbunnen i Puddefjorden i Bergen havn er forurenset av metaller og flere organiske miljøgifter. Det ble utført en supplerende sedimentundersøkelse i 2014 for å oppnå tilfredsstillende prøvetetthet og møte krav i risikoveilederen for forurensede sedimenter, TA2802/2011. Det ble utført en risikovurdering basert på alle, gamle og nye, sedimentdata fra Puddefjorden hvor det ble beregnet risiko for spredning av forurenset sediment, samt risko for human helse og økologisk skade. Forurensningen har vært kartlagt tidligere, blant annet i forkant av Tiltaksplan for Bergen havn Fase 2, i 2005. Det ble ved den anledning også utført en risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden og resten av Bergen havn. Den gjeldende veilederen for risikovurdering for forurenset sediment, TA2802/2011, setter krav om prøvetetthet og analyser som ikke er dekket av tidligere prøver. En supplerende sedimentundersøkelse i Puddefjorden ble utført av COWI AS i mai/juni 2014. 102 stasjoner ble prøvetatt og analysert for metaller (kvikksølv, bly, sink, nikkel, kobber, arsen, kadmium, krom), organisk innhold (TOC), kornfordelingsanalyse og organiske miljøgifter (PAH16, PCB7 og TBT). Det ble utført toksisitetstester med DR CALUX, Skeletonema costatum, Tisbe battagliai, Crassostrea gigas og helsedimenttest med Corophium volutator med sedimenter fra de 10 delområder i Puddefjorden. I tillegg ble det analysert på bunndyr funnet i grabbprøvene (metaller (n=9), PCB (n=7), PAH (n=6), fett (n=1), NIVA har utført bioakkumuleringstester med nettsnegl (Hinia reticulata) og børstemark (Hediste diversicolor) med sedimenter fra delområdene (n=7). Resultatene fra sedimentundersøkelsen viste at alle områdene fortsatt har miljøgifter klassifisert i tilstandsklasse V (TA2229/2007). Gjennomsnittet av alle prøvene viser at kvikksølv, PAH16, og TBT er i tilstandsklasse V, bly og kobber i tilstandsklasse IV, mens PCB7 i snitt er i tilstandsklasse III. På bakgrunn av gamle- og nye data ble det utført en risikovurdering etter TA2802/2011. Trinn 1 av risikovurderingen går hovedsakelig ut på å sammenligne konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentet med fastsatte grenseverdier for økologiske effekter i henhold til veileder TA-2802/2011, og grenseverdiene samsvarer med grense mellom tilstandsklasse II og III i Miljødirektoratets system for miljøkvalitetsklassifisering av marine sedimenter TA-2229/2007. Trinn 1 ble overskredet for alle områder og Trinn 2 av risikovurderingen ble iverksatt. Det ble påvist risiko for spredning av forurenset sediment særlig i de indre og vestlige delene av Puddefjorden, som inkluderer Solheimsviken, Damsgård og Sørevågen. Risiko for human helse er relatert til inntak av fisk og oralt inntak av sedimenter. Beregnet risiko for inntak av fisk er lik for hele Puddefjorden, i områder med planlagte eller eksisterende boliger er det også noe risiko knyttet til inntak av sediment. Det er påvist risiko for økologisk effekt i hele Puddefjorden, men særlig ved Hurtigrute-Nøstekai- Dikkedokken, Solheimsviken, Damsgård, indre Puddefjord, Sørevågen og den vestlige delen av ytre Puddefjord. Det er funnet en sammenheng mellom innhold av TBT og PCB i sedimentene og opptak i organismer for alle delområder, men det ble ikke registrert opptak av kvikksølv i organismer eksponert for sedimenter fra noen av delområdene. Signifikant opptak av bly og kobber i børstemark ble registrert i Sørevågen, indre Puddefjord øst og de ytre delene av Puddefjorden. Det ble identifisert flere områder med særlig høy forurensning av PCB7, PAH16 og kvikksølv utenfor Sørevågen og Kirkebukten, i Jekteviken og i Dikkedokken/Nøstekai området. Den beregnede risikoen er ifølge TA2802/2011 ikke akseptabel og en må enten utføre en ytterligere bedre lokalt forankret risikovurdering eller det må gjennomføres en tiltaksvurdering. Det anbefales at det planlegges og utføres tiltak for å begrense spredning av forurensning ved å gjøre tiltak ved hotspottene og i de grunne områdene i de indre delene av Puddefjorden. Det bør vurderes tiltak for å stanse tilførsel av potensielle landkilder. Emneord: Risikovurdering, sedimentundersøkelse, Puddefjorden, PCB7, PAH16, kvikksølv Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikring Oddmund Soldal Bjørn Christian Kvisvik Arve Misund RAP_A040950-2015-01-RISIKOVURDERING PUDDEFJORDEN 5 INNHOLD 1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Oppdrag 7 2 Områdebeskrivelse Puddefjorden 8 2.1 Områdebeskrivelse 9 2.2 Forurensning 13 2.3 Kulturminner 13 2.4 Miljømål 14 3 Sedimentundersøkelse 2014 16 3.1 Prøvetaking 17 3.2 Miljøgifter i sediment 18 3.3 Solheimsviken 18 3.4 Damsgård 22 3.5 Indre Puddefjord vest 25 3.6 Indre Puddefjord øst 28 3.7 Sørevågen 31 3.8 Hurtigrute-Nøstekai-Dikkedokken 34 3.9 Puddefjord sentralt 37 3.10 Ytre Puddefjord grunt 39 3.11 Ytre Puddefjord vest 42 3.12 Ytre Puddefjord øst 46 3.13 Organisk innhold og kornstørrelse 48 3.14 Redoks-potensiale (Eh) og pH 49 3.15 Metallsulfider (SEM/AVS) 50 3.16 Metylkvikksølv (meHg) 51 3.17 Toksisitetstester 53 3.18 Bioakkumuleringstest / biotaprøver 55 4 Vurdering av sedimentundersøkelsen 59 5 Risikovurderingsmetode 62 6 Risikovurdering Trinn 1 65 6.1 Solheimsviken 65 6.2 Damsgård 67 http://projects.cowiportal.com/ps/A040950/Documents/3 Prosjektdokumenter/Puddefjorden/RAP_A040950-2015-01_Risikovurdering_Puddefjorden.docx RAP_A040950-2015-01-RISIKOVURDERING PUDDEFJORDEN 6 6.3 Indre Puddefjord vest 69 6.4 Indre Puddefjord øst 71 6.5 Sørevågen 73 6.6 Hurtigrute-Nøstekai-Dikkedokken 75 6.7 Puddefjord sentralt 77 6.8 Ytre Puddefjord vest 79 6.9 Ytre Puddefjord øst 81 6.10 Puddefjorden – samlet vurdering trinn 1 83 7 Risikovurdering Trinn 2 86 7.1 Risiko for spredning av forurensning 88 7.2 Risiko for human helse 92 7.3 Risiko for økologiske effekt 95 8 Diskusjon 98 8.1 Usikkerheter, metodens følsomhet 98 8.2 Samlet risikovurdering Trinn 1 og 2 100 8.3 Risiko i forhold til miljømål 101 9 Konklusjoner og anbefalinger 102 Referanser 104 Vedlegg 105 http://projects.cowiportal.com/ps/A040950/Documents/3 Prosjektdokumenter/Puddefjorden/RAP_A040950-2015-01_Risikovurdering_Puddefjorden.docx RAP_A040950-2015-01-RISIKOVURDERING PUDDEFJORDEN 7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Puddefjorden er sammen med Vågen og Nordrevågen/Ubåtbunkeren på Laksevåg prioriterte deler av tiltaksområdet for opprydding av forurenset sjøbunn i Bergen havn (1; 2). På vegne av Bergen kommune har COWI AS gjennomført en miljøundersøkelse i Puddefjorden med formål å gi komplementerende informasjon om forurensningssituasjonen. Feltarbeidet fant sted i regi av COWI i mai/juni 2014 og denne rapporten består av to deler hvor del 1 (kapittel 2, 3 og 4) summerer opp resultatene fra sedimentundersøkelsen mens del 2 (kapittel 5, 6, 7, 8 og 9) utgjør risikovurdering av forurenset sjøbunn (3). I Tiltaksfase II for Bergen havn (2005) ble det utført en risikovurdering for Puddefjorden basert på konsentrasjonen i et utvalg miljøgifter i sedimentene (2). Siden den gang har risikoveilederen blitt oppdatert, og antall prøver og analyser utført i Puddefjorden tilfredsstilte ikke lenger kravene i gjeldende veileder. Det ble derfor laget en prøvetakingsplan som i hovedtrekk dekker kravene i TA2802/2011 (3). Planen ble presentert for Miljødirektoratet og samarbeidsgruppen for Bergen havn før feltarbeidet tok til. Resultatene fra sedimentundersøkelsen utført i 2014 sammen med resultater fra tidligere undersøkelser utgjør grunnlaget for "Risikovurdering av forurenset sediment for Puddefjorden". Tidligere undersøkelser (1; 2) har påvist at Puddefjorden i Bergen havn er forurenset tilsvarende tilstandsklasse III til V for metaller og organiske miljøgifter (4). 1.2 Oppdrag COWI AS har på oppdrag fra Bergen kommune utført en supplerende sedimentundersøkelse i Puddefjorden. Resultatene fra undersøkelsen gir sammen med data fra tidligere undersøkelser grunnlaget for å utføre "Risikovurdering av forurenset sediment" i Puddefjorden (3). Vurderinger av risiko forbundet med spredning av forurensning, risiko for human helse og risiko for økologisk effekt er utført. Trinn 1 omhandler kun økologisk risiko, mens Trinn 2 dekker både human helse, økologisk risiko og spredningsvurderinger. I Trinn 2 bedømmes risikoen sedimentene utgjør i forhold til miljømål og tilhørende akseptkriterier for området. Gjeldende miljømål for Bergen havn er beskrevet i Tiltaksplan Fase I (1) hvor det står: «Målsettingen med tiltakene er å sørge for at havnesedimentene ikke overskrider tilstandsklasse II («god») med hensyn til innhold av miljøgifter (spesielt kvikksølv og PCB) og at dette vil bidra til opphevelse av kostholdsråd og omsetningsforbud i området på lengre sikt». Miljømålene for Bergen havn er nå under revisjon. Risikovurderingen er gjennomført i samsvar med gjeldende veileder risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011 og tilhørende regnearkverktøy versjon 6, sist revidert
Load more

Recommended publications
  • Rapport: Framtidig Bybanenett I Bergensområdet
    Framtidig bybanenett i Bergensområdet 18. desember 2009 ISBN 978-82-7827-047-9 1 2 Forord Bybane mellom Bergen sentrum og Nesttun åpner sommeren 2010, og forlengelse til Rådal er vedtatt. Ved behandling av kollektivstrategi for Bergen, vedtok bystyret i Bergen i 2007 at planleggingen av videre utvikling av et helhetlig bybanenett må forseres. Dette er også uttrykt i tiltredelseserklæringen til Byrådet. Fylkestinget i Hordaland gjorde i 2006 tilsvarende vedtak ved behandling av transportplan for Vestlandet 2007-2019. På denne bakgrunn har Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen region vest fått utarbeidet en analyse om videre bybaneutbygging. Analysen tar utgangs- punkt i at bybanenettet skal utvides, og viser aktuell utstrekning av dette nettet fram til 2040 med en anbefaling om hvordan bybanenettet kan bygges ut i etapper. Arbeidet er ledet av Bergen kommune med Kirsti Arnesen som leder av prosjektgruppen. Utredningsarbeidet er utført av Norconsult med Hans Petter Duun som oppdragsleder og ansvarlig for rapportering, sammen med følgende fagansvarlige i arbeidet: - Frode Voldmo, potensial for reiseetterspørsel - Lars Petter Nesvåg, kostnader - Solveig Mathiesen, eksempel på traseer innen korridorene - Axel Kühn, internasjonale erfaringer og benchmarking Underveis i utredningsarbeidet har det vært arrangert to fagseminar med deltagelse fra aktuelle kommuner, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Transportøkonomisk Institutt og International Research Institute of Stavanger (IRIS) har bidratt med forberedte inn-
    [Show full text]
  • Puddefjorden Sandviken Mulen Skansemyren Nordnes Sandviken Møhlenpris Jekteviken Gyldenpris Laksevåg Fløyfjellet
    200 . 175 Blaauwsv 150 Star Odont. Preklinisk Håmanen Inst. inst. vei Alrek Stoltzekleiven 125 gens W Ole Ir Br n Munkebotn Fløyfjellet Fløyen i e n eidabli l e F jellve n v e n e i i e l l . e d g e WC i e sv kk a S n gen FLØYFJELLSTUNNELEN Ka v e j al ALSVEIEN ba t n and Hoffm in mv m F d e kkv s viksl a Ka eien e b r kka ie ien n Øvr Christine- v e lv VED b e e n s r 320m 300 Ka u . Å r s e e rd le N b lv s ve l o am KAL s Sandviksfjellets l Sudmann i v Heien går u N G d je e l den M Mulen i befestningsanlegg i T h F Heien Beiteveien 585 Fløenbakken n i u p G lie Skram Ama s v Form Christinegård eistølen p ei n ei an Br e v e n i s v t s l ei Ballbane u Skansemyren en r M e a ø SAN A K Per ingene Idrettsplass Irg l f l l e n DV m se v ysv Fløibanen n a d IK a Uren ir nb Flø yre K Fløen a SV ke ute ak e em v re l EI li ga G nb ke kans Ø s E e t e i S le v eien N Lærerakademiet e rg n rdre O i e n e sv n Mulelvsm.. s e Hest e b e r gvei e n o l f a r l t i ik S P ve n N K a e e v Sandviksboder k ra i g n n d 585 ram i .
    [Show full text]
  • Kvh-Bergen-Strandsiden.Pdf
    KULTURHISTORISK VEGBOK. RUTEDEL RV. 555 BERGEN TEMA: Bergen – bysamfunnet T66, Byen og strilelandet T71 KART: K436, K437 Strandsiden I løpet av 1300-tallet endret MUNKELIV STRANDSIDEN seg fra et landlig OG JONSKLOSTERET klosterlandskap til et pulserende handelssentrum med sjøboder, MUNKELIV kloster lå på Nordnes, på sjøhus og hoper. plas sen som nå heter KLOSTERET. Det var et benediktinerkloster som ble grunn - lagt av kong ØYSTEIN MAGNUSSON (1103-23). I 1426 ble klosteret overtatt av birgittinerne. I 1455 ble det herjet av tyskerne, som satte fyr på både kirken og klosterbyg ningene da de drepte OLAV NILSSON, den norske høvedsmannen på Bergenhus som hadde flyktet inn i kirken. «Muren» fra 1561, slik den ble seende ut Kirken ble gjen reist og fungerte i kort tid etter brannen i 1702. Xylografi ca. 1860. som byens dom kirke, før fransiskaner - kirken i Vågs botn ble domkirke i 1536. RIK ROSENKRANTZ arvet en gård Kirken ble anta kelig påbegynt allerede i på Stranden gjennom sitt slekts - Øystein Magnussons tid (før 1123) og må Eskap med Losneslekten. Etter en ha vært en av de stase ligste kirkebyg - brann i 1561 bygde han her en «grund- ninger i Bergen. muret Vaaning» tvers over Strandgaten, og han hentet byggestein fra det nær - JONSKLOSTERET lå ovenfor Strand - gaten, i området mellom Strandgaten og liggende Munkeliv kloster. «De Rosen- plas sen foran Tinghuset. Det var et augus- krantzers Mur» og «Rosenkrantz Almin- tiner kloster, an takelig grunnlagt i andre ding» er idag kjent som MUREN og MUR- halvdel av 1100-årene. Ingen rester av ALMENNING. klosterbyg nin gen er bevart (K436).
    [Show full text]
  • MUNICIPAL SUB-PLAN Blue-Green Infrastructure in Bergen
    MUNICIPAL SUB-PLAN Blue-green infrastructure in Bergen Green Environment Plan 2012-2020 summary The municipal sub-plan for blue-green infrastructure in Bergen (2012–2020) (the «Green Environment Plan») concerns blue-green infrastructure within the municipal borders, and is both a compilation and a continuation of previous planning documents and reports relating to green infrastructure. Blue-green structures can be described as a network of blue and green spaces between and outside built-up areas. Chapter 2 of the plan provides an overview of governing documents and other guide- lines for the planning work. A review of programme-based facilitation measures for outdoor recreation for the period 2005–2009 is presented in Chapter 3. Many facilities have been built during the period, while we must acknowledge that we have not come as far as we expected. An overall status description of the content, values and challenges that lie in the man- agement of blue-green structures is presented in Chapter 4. Excerpts from a national analysis of the population’s access to play and recreation areas and nearby nature ter- rain are presented in the chapter introduction. In this context, Bergen scores on a par with or slightly higher than the national average, but it is worrying that access to such areas has decreased during the period 1999–2009. The wealth of arenas, types of facilities and opportunities for activities and experi- ences that blue-green structures in Bergen represent are briefly described in this chapter. Here, reference is also made to relevant reference documents. Challenges in different areas are highlighted.
    [Show full text]
  • Turkort Padling Puddefjorden Og Storelungeren.Indd
    Byfjorden TURKORT Foto: BOF/Trond J. Hansen Puddefjorden og Storelungeren 10 km Eidsvågsbukten og Storelungeren er et fint utgangs- punkt for en kort tur, eller når været er litt ruskete. På stille dager er det spennende å padle langs Sandviken mot sentrum. Underveis er det mye å se av Bergens kultur og maritime historie. Når du padler Byfjorden, må du være obs på båttrafikken, og at det kan være en del strøm og stedvis rotete sjø. Anbefalt ferdighet blå rute: Kan gjennomføre god padle og redningsteknikk i rolige omgivelser. Behersker elementær tolkning av vær og vind, strømforhold og annen båttrafikk. Har kartkunnskap og kan enkel navigering på sjøen. Offentlig parkering i Bygarasjen eller i Solheimsviken. ⁄ æ Det er god bussforbindelse til Bystasjonen. Gradering kajakk, Classification kayak, Schwierigkeitsgrad kajaks Lett Middels Krevende Ekspert Easy Average Challenging Expert Leicht Mittel Anspruchsvoll Experte Symbolene angir hvor krevende turene er. Sorte symboler på hvit bunn er generelle, dvs. ikke graderte. Mer info om gradering på merkehandboka.no. Ved ulykker ring 112 eller 113 • Call 112 or 113 in emergency situations • Bei Notfällen 112 oder 113 anrufen Mjåtveit Langeland Hordvik- hamnen Hordvik 119 Nedre 58 Hordvik Tuft Tellvik 105 Varnappen Dalstø 198 Hylkje Frekhaug E39 Mjåtveitstøi Slettebakken 64 Elvavika Falkanger Nordre Salhus kai Bjørndalen RuskafjelletGrense friluftslivsområder / outdoor areas Tuft Grense naturvernområde / conservation areas Søre Galteneset Tellevika- 486 Grense artsfredning / species conservation
    [Show full text]
  • A3 Orientering.Pdf
    A3 Orientering Ved prissetting av de spesifiserte poster i tilbudet skal alle forhold nevnt i etterfølgende punkter være tatt hensyn til. 1.1 Prosjektets art og omfang Kontrakten omfatter tildekking av forurenset sjøbunn i Puddefjorden, Bergen kommune, og tildekking av forurenset sjøbunn i Kollevågen, Askøy kommune, samt arbeider på land for å heve dagens terrengnivå med ca. 0,5 m, og arbeider i strandsonen for å bedre erosjonssikringen i bølgesonen i Kollevågen. 1.1.1 Puddefjorden Prosjektet Renere Puddefjord skal dekke til ca. 400 000 m² forurenset sjøbunn ned til ca. 25 m dyp (sjøkartnull eller "Lowest Average Tide" (LAT)). En risikovurdering av forurenset sjøbunn i Puddefjorden fra februar 2015 (COWI, 2015), viste at det er uakseptabel risiko knyttet til spredning av miljøgifter til omgivelsene, risiko ved opptak av forurensning i biota og risiko for human helse. En overordnet tiltaksplan for Puddefjorden ble laget i mai 2015 (COWI, 2015). TBM-masser fra bygging av dobbeltspor gjennom Ulriken skal legges over de forurensede sedimentene i fjorden for å isolere forurensningen og gi ny, ren sjøbunn. I områder som er særlig utsatt for propellstrøm skal det også legges ut erosjonssikring. Tykkelsen på erosjonssikring vil variere mellom 20 og 30 cm. Det er nødvendig med mudring før tildekking i enkelte mindre områder med særlig høy forurensningsgrad og der det er krav om å opprettholde tilstrekkelig selingsdyp. I tiltaksområdet er det installasjoner på sjøbunnen som sjøledninger, kabler, moringer til småbåthavner, samt mye skrot som dekk, sykler, jernskrot og lignende. BOH har stor aktivitet ved sine kaianlegg gjennom hele året. BOHs kontaktpersoner vil være med i planlegging av entreprenørs fremdriftsplaner for i størst mulig grad unngå konflikter med havneaktivitetene.
    [Show full text]
  • SAM 6-2017.Pdf (5.630Mb)
    SAM e-rapport nr: 06-2017 Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016 Sammendragsrapport 2011-2016 Miljø SAM-Marin P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen ISSN nr: ISSN-1890-5153 SAM e-rapport: 06-2017 Prosjektnummer: 810502 Tittel: Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2016, Sammendragsrapport 2011-2016 Dato: 14.09.2017 Forfatter: Stian Ervik Kvalø, Jon Thomassen Hestetun, Einar Bye-Ingebrigtsen Geografisk område: Bergen, Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund kommune. Oppdragsgiver: Bergen kommune Antall sider: 33 Emneord: Marin, resipient, hydrografi, næringssalter, bakterier, benthos, sediment, miljøgifter, litoral, sammendrag Side 1 av 33 P.nr.: 810502 Resipientovervåking 2011-2016 Forord Denne rapporten er en samlerapport for resultatene i miljøovervåkningsprogrammet “Resipientovervåking av fjordsystemene rundt Bergen” i perioden 2011-2016. I forhold til tidligere Byfjordsundersøkelser, som bare omfattet Bergen kommune, er undersøkelsesområdet utvidet og har vært et samarbeid mellom kommunene Askøy, Bergen, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Prøveprogrammet gir en mulighet til å se på mesteparten av fjordsystemene helt fra Bjørnafjorden i sør til Fensfjorden i nord, noe som representerer godt og vel halvparten av de ytre fjordsystemene i Hordaland. Målet med overvåkingsprogrammet for kommunene er å dokumentere miljøtilstanden i fjordsystemene og å eventuelt påvise grad av påvirkning av utslipp fra avløp og annen menneskelig aktivitet. Dette skal være et hjelpemiddel ved vurderingen av planlagte utslippssteder for avløpsvann og i vurderingen av effekter av tiltak fra kommunens side å sikre krav i utslippstillatelsen fra kommuner og Fylkesmannen vedrørende ulike typer resipientundersøkelser, s a m t å sikre kontinuitet i forhold til tidligere undersøkelser.
    [Show full text]
  • BERGEN NASJONALE VETERANSKIPSHAVN Med Fortiden Inn I Fremtiden
    BERGEN KOMMUNALE KYSTKULTURSENTER BERGEN NASJONALE VETERANSKIPSHAVN Med fortiden inn i fremtiden RAPPORT 2019 BERGEN NASJONALE VETERANSKIPSHAVN Med fortiden inn i fremtiden Bergen Nasjonale Veteranskipshavn (BNV) skal være en overbygning for en nasjonal havn for veteranskip i Bergen og regionen rundt. Den skal være lokalt forankret i det sentrale havneområdet i Bergen, med regional betydning for Hordaland, dels Sogn og Fjordane, og i enkelte henseende også Vestlandet. BNV skal også påta seg nasjonale oppgaver innen feltet. Bilder: s. 42: Ørjan Andreassen, s. 26 og «Solundir» s. 87: Harald Sætre Øvrige bilder: Egil Sunde / Bergen kommunale kystkultursenters arkiv Kart: Egil Sunde / Bergen kommunale kystkultursenter Utarbeidet av: Bergen kommunale kystkultursenter Copyright: Bergen kommunale kystkultursenter ME JØ RKE IL T M 2 4 9 Bodoni AS 1 9 Grafisk produksjon: 6 Trykksak 2 INNHOLD INNLEDNING 1 Å skape et kraftsenter for flytende kulturminner .................................................................... 5 2 En havnehistorisk reise .................................................................................................................................... 9 En meget gammel havn .....................................................................................................................................................9 Kyst-Norges store trafikk-knutepunkt ......................................................................................................................... 11 En særegen havnestruktur: Skute- og
    [Show full text]
  • Christensen Liz.Pdf (14.86Mb)
    Master i Byutvikling / Urban Design Det teknisk-Naturvitenskapelige Institutt Universitetet i Stavanger Liz Helen Rosenkilde Christensen 31.01.2014 «Store nye tanker, som flytter støttene langt fremover, begynner alltid med å være umulige. I politikken kaller man dem utopier, musikken fremtidsmusikk. Men over alt holder man seg for ørene. Ti således skal det gå, når støttene flyttes så langt frem, at menneskenes tunge masse roper: umulig, så langt når vi aldri, vi vil ikke engang. Men er de først satt – de fjerne merkepeler, så er det som de trekker massen til seg, og etter en forbausende kort tid, er vi der alle, forsamlet ganske usjenert omkring det umulige. Uten de store umulige krav, står alle ting stille.» Aleksander L. Kielland 1891 Liz Helen Rosenkilde Christensen 1 Master i Byutvikling / Urban Design Det teknisk-Naturvitenskapelige Institutt Universitetet i Stavanger FORORD Oppgaven har vært spennende og omfattende. Når den leveres, Tittel: Masterplan for Store Lungegårdsvannet en idéskisse har jeg ennå mange idéer og tanker om muligheter, teknologi og Engelsk tittel: Masterplan for Store Lungegårdsvannet – a utforming, men det får bli en annen oppgave. conceptual design Jeg vil takke min veileder LeRoy Tonning ved Universitetet i Stavanger for god hjelp og støtte, Jeg vil også takke min venn og Veileder: LeRoy Olaf Tonning tidligere arbeidsgiver, arkitekt Kjell Inge Egenes Torgersen, for all støtte og nyttige diskusjoner underveis. Til slutt vil jeg takke Gyda Sidetall: 117 Strømmen hos Etat for plan og geodata i Bergen kommune, for nyttig informasjon og bakgrunnsmateriale til oppgaven. Liz Helen Rosenkilde Christensen 31.01.2014 Oppgaven er åpen. Liz Helen Rosenkilde Christensen 2 sitte og nyte tilværelsen på en benk i byen.
    [Show full text]
  • Varsel Om Reguleringsendring Eller Mindre Endring Av Reguleringsplan Årstad/Bergenhus, Gnr 158 Bnr 74 M.Fl. Damsgårdssundet Sør Og Reguleringsplan Årstad
    Deres ref.: Vår ref.:ard16004 Bergen: 09.06.16 Side | 1 VARSEL OM REGULERINGSENDRING ELLER MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN ÅRSTAD/BERGENHUS, GNR 158 BNR 74 M.FL. DAMSGÅRDSSUNDET SØR OG REGULERINGSPLAN ÅRSTAD. GNR 158 BNR 77-86, 88, 89, 91 OG 92. DAMSGÅRDSVEIEN 85-97. ØNSKE OM ENDRET PARKERINGSDEKNING INNENFOR HELE PLANOMRÅDET LANGS STRANDSONEN AV PUDDEFJORDENS SØRSIDE. I samsvar med plan – og bygningsloven (pbl) §12-14, varsles det på vegne av tiltakshaver BOB Eiendomsutvikling as at det vil sendes søknad til Bergen kommune om reguleringsendring eller mindre endring, av reguleringsplanen for ÅRSTAD/ BERGENHUS, GNR 158 BNR 74 MF.L., DAMSGÅRDSSUNDET SØR med planID: 60920000, godkjent 30.05.11, og reguleringsplanen ÅRSTAD. GNR 158 BNR 77-86, 88, 89, 91 OG 92, DAMSGÅRDSVEIEN 85-97 med planID: 17150000, godkjent 15.10.07. Om plansaken blir behandlet som en reguleringsendring eller en mindre endring er avhengig av typen tilbakemeldinger som denne varslingen medfører. Endringen som er ønsket vil gjelde for begge planområdene innenfor reguleringsplanene for plan ÅRSTAD/BERGENHUS, GNR 158 BNR 74 MF.L., DAMSGÅRDSSUNDET SØR (heretter omtalt som DAMSGÅRDSSUNDET SØR), og plan for ÅRSTAD. GNR 158 BNR 77-86, 88, 89, 91 OG 92, DAMSGÅRDSVEIEN 85-97 (heretter omtalt som DAMSGÅRDSSUNDET NORD). Gjeldende plan for DAMSGÅRDSSUNDET SØR er vist i figur 1. Gjeldende plan for DAMSGÅRDSSUNDET NORD er vist i figur 2. Tiltakshaver BOB Eiendomsutvikling as ønsker å få endret/redusert parkeringsdekningen for de to reguleringsplanene. Det er gjennomført to mindre endringer på reguleringsplan DAMSGÅRDSVEIEN NORD og to mindre endringer på reguleringsplan DAMSGÅRDSSUNDET SØR. Se oversikt under fra Bergen kommune som viser gjeldende planer med endringer.
    [Show full text]
  • En Undersøkelse Av Boforhold På Nygårdshøyden, Sydnes Og Nedre Nygård
    En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård - resultater fra en kvantitativ spørreundersøkelse blant beboere høsten 2000 og intervjuer av representanter for ulike aktører på boligmarkedet. Husbanken Studentsamskipnaden Bergen kommune Rapportens tittel: En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård - resultater fra en kvantitativ spørreundersøkelse blant beboere og intervjuer av representanter for ulike aktører på boligmarkedet Prosjektmedarbeidere hos Norconsult: Dato: Dan Lysne, prosjektleder November 2001 Sidsel Pihl Haugen Prosjektnr : 3314800 – 01.192 Oppdragsgivere: Styringsgruppe for prosjektet: Husbanken Olav Ohnstad, Bergen kommune, (leder) Bente Bergen kommune Florelius, Bergen kommune Studentasmskipnaden i Bergen Gunnar Wisth, Husbanken Egil Pedersen, Studentsamskipnaden Prosjektleder hos oppdragsgiver: Tor Jørgen Tofte, Bergen kommune Dan Lysne, Norconsult Bergen, (sekretær) Sammendrag. Rapporten oppsummerer en undersøkelse av boligrelaterte forhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård i Bergen sentrum, før og etter årsskiftet 2000/01. Undersøkelsen ble gjennomført som en kvantitativ spørreundersøkelse hvor alle husstander i området ble invitert til å delta, og en kvalitativ intervjuundersøkelse med et utvalg personer. Formålet med undersøkelsen har vært å peke på utviklingstrekk og øke kunnskapen om sammenhenger mellom boligmarkedet, boligmiljøene og befolkningsutviklingen. Undersøkelsen viser at de fleste som bor i området trives med å bo som de gjør i dag. Nattebråk oppleves som det største problemet og den største ulempen i området, også blant studentene og ikke bare i helgene. Flertallet av studentene legger vekt på de samme trivselskapende forhold og opplever de samme ulemper og konflikter som andre beboergrupper i nabolaget. ISBN: 82-7827-022-8 Arkiv: N:/01/192/rapport Emneord: Bergen, sentrum, boforhold, levekår, urban livsform, offentlige virkemidler, boligmarked, eier/leierforhold, befolkningssammensetning, studenter.
    [Show full text]
  • Fra Vekstoptimisme Til Bærekraftig Byutvikling I Bergen
    Fra vekstoptimisme til bærekraftig byutvikling i Bergen En historie om 1960-årenes prioriterte saneringsstrøk Susanne Berge Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag MAHF-KUN Mastergradsoppgave i Kunsthistorie Vår 2019 Forord Masteroppgaven markerer slutten på noen interessante og lærerike år på Universitetet i Bergen. Det er flere som har bidratt til at jeg har klart å komme i mål med denne oppgaven. Først og fremst ville jeg takke min veileder Siri Skjold Lexau for god oppfølging og for å ha vært en inspirerende fagperson. Hennes konstruktive veiledning og positive tilbakemeldinger har vært av stor betydning. En stor takk rettes også til Ingfrid Bekken ved Bergen Byarkiv som har vært svært behjelpelig i å finne frem og gi informasjon i arkivjungelen. Jeg vil også takke min nærmeste familie som har støttet meg gjennom studiene. Susanne Berge Bergen 2019 Foto på forsiden: Fra Solheimsgaten i 1963 (Thowsens samling) 2 Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 4 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 4 1.2 Problemstilling og avgrensning................................................................................................ 5 1.3 Teori, metode og begrepsavklaringer ...................................................................................... 6 1.4 Eksisterende litteratur,
    [Show full text]