SWOT-Analyse Vår 2020.Pdf

SAMMENDRAG Respondentene mener Laksevåg sine sterkeste sider er nærheten til sentrum, sjø og fjell, og har godt kollektivtilbud. Kulturhistorien er identitetsmarkør, og et svært aktivt organisasjonsliv kjennetegner Laksevåg. Rusproblemer, både som innbyggerutfordring og besøkende til MO-senteret er et utrygghetselement. Også trafikkbelastninger og manglende tilrettelegging for myke trafikanter, manglende tverrforbindelser, grønne lunger og steder med tilgang til sjø framstår som svake sider ved Laksevåg. Det er lite nytt byggeland. Balansen mellom boliger og arbeidsplasser er i dag lite bærekraftig. Største utviklingspotensialet gir strandpromenaden, men også gang-/sykkelbro til Dokken, og planlegging av bybane er viktige muligheter. Tverrforbindelser mellom sjø og fjell må økes/sikres, og Damsgårdsveien bli mer attraktiv både for mobilitet og for å skape uteområder/byrom. Sykkelrute gjennom Laksevåg er viktig, og potensiale for økt gange/sykkelbruk er framhevet. Det å utvikle både bosted- og næring samtidig, med en funkjonsmix som bærekraftig element er en viktig mulighet. En transformasjon som handler både om noe fortetting, men også gjenbruke industrilokaler som en arkitektonisk og kulturhistorisk identitetsmarkør. Flere peker på faren for at store byggehøyder kan bli et hinder for tilgang og utsikt til sjøen, og at utrygghet knyttet til besøkende ved MO-senteret er hindrende. Videre vil en dårlig balanse mellom offentlige interesser og markedsstyrt OMRÅDEPLAN FOR INDRE LAKSEVÅG utvikling være negativt. Det pekes på stagnasjon og manglende vilje og evne til helhetlig planlegging og gjennomføring. Manglende byggeland er også SWOT-analyse, våren 2020 nevnt som hinder for utvikling.

Byplanavdelingen, Bergen kommune

Innhold INNLEDNING ...... 2 BAKGRUNN ...... 3 HENSIKT ...... 3 METODE...... 3 VISJON OG MÅL FOR INDRE LAKSEVÅG ...... 5 OMRÅDESATSING ...... 5 BÆREKRAFTIG UTVIKLING ...... 6 PLANGRENSE ...... 6 RESPONDENTENES SVAR: ...... 7 OPPSUMMERING, SAMLET FOR ALLE KATEGORIER ...... 7 STERKE SIDER: ...... 8 Oppsummering av sterke sider: ...... 8 SVAKE SIDER: ...... 12 Oppsummering av svake sider: ...... 12 MULIGHETER/POTENSIALE: ...... 15 Oppsummering av muligheter/potensiale: ...... 15 HINDRINGER/TRUSLER: ...... 19 Oppsummering av hindringer/trusler: ...... 19 ANNET: ...... 22 AVSLUTNING ...... 24

INNLEDNING Som ledd i arbeidet med planoppstart for en områderegulering i den mest sentrumsnære delen av Indre Laksevåg er en rekke interessenter invitert til å bidra i en SWOT-analyse, som denne rapporten gjør rede for.

Bakgrunnen for planarbeidet og rammene for analysen er forankret i et bystyrevedtak. Metoden (SWOT) er en strategisk tilnærming, men som er gjennomført på en utradisjonell måte grunnet restriksjoner for fysiske møter knyttet til Covid-19-situasjonen våren 2020.

Rapporten gjør først rede for bakgrunn og metode. Den har en samlet oppsummering, i tillegg til oppsummeringer for hvert av de fire analyseområdene; svakheter, styrker, muligheter/potensiale og hinder/trusler/farer. Respondentenes svar er også gjengitt, og til slutt i rapporten er sluttkommentarer og endringer etter at respondentens tilbakemeldinger.

Sterke sider Svake sider Sentrumsnært Rus – innbyggerutfordring/utrygghet Godt kollektivtilbud Trafikkbelastning Kulturhistorie som identitetsmarkør Manglende tverrforbindelse Aktivt organisasjonsliv Manglende tilgang til sjø Hoper og våger Manglende møteplasser Kort avstand sjø – fjell Dårlig balanse mellom boliger og arbeidsplasser Lite areal til nytt byggeland

Muligheter Utfordringer/hindringer/farer Strandpromenade – tilgang til sjø For store byggehøyder GS-bro til Dokken Hindringer for tilgang og utsikt til sjø Økt sykkelandel Besøkende til MO-senteret Damsgårdsveien som gate (mobilitet og skape byrom) Dårlig balanse offentlighet – markedsstyring Gjenbruk av industrilokaler Stagnasjon Balanse bolig/ næring Manglende evne til helhetlig planlegging og Åpne Munsterbekken gjennomføring Tverrforbindelse sjø - fjell Manglende sikring av flomveier

Tabell 1 Oppsummering SWOT-analyse, "kulepunkt"

BAKGRUNN Bystyret vedtok i møte 19.06.2019 i sak 212/19 og 213/19 å ikke vedta to private reguleringsplanforslag i Indre Laksevåg (Damsgårdsveien kontorer og Damsgårdsveien næringsbygg, BEBY sak nr. 213/19 og 212/19). Bystyret ber byrådet initiere arbeidet med en felles plan for del av Indre Laksevåg. Grunnlaget for avvisningen omhandler blant annet følgende: «Byrådet mener området på Indre Laksevåg må ses i et helhetsperspektiv. De kommende overordnete føringene for området er transformasjon, og det er behov for å vurdere dette i et større perspektiv enn for den enkelte tomt. Forslag til ny KPA 2018, Strategisk planprogram for Laksevåg og Sjøfrontstrategien gir nye føringer i området, som det er nødvendig å se til.»

HENSIKT Hensikten med å gjennomføre denne SWOT-analysen før formelt vedtak om planoppstart er å klargjøre planoppgaven, samt engasjere og involvere ulike interessenter i en tidlig planfase. Det har ikke vært mulig å invitere til et åpent møte på grunn av restriksjoner knyttet til Covid-19. Det er derfor invitert til en digital variant, der respondentene er invitert til å gi en skriftlig tilbakemelding.

METODE Dette er en type analyse som gjerne brukes til strategisk planlegging. Den tar utgangspunkt i eksisterende situasjon for å få fram potensialet for endring/forbedring.

• S - Styrker (Strengths) • W - Svakheter (Weaknesses) • O - Muligheter (Opportunities) • T - Trusler (Threats)

Det første analyseområdet, styrker, handler om å bli kjent med hvilke styrker og fordeler området har i dag. Hva er unikt? Hva er tiltalende? Hva er solid? Hva er lett? Osv….. Det andre analyseområdet, svakheter, blir da motsatt. Hva er de mindre gode sidene og/eller utfordringene i området? Det tredje analyseområdet, muligheter, handler om å se kvalitetene i området i ett eller flere fremtidsbilder. Hva slags muligheter ligger i markedet? Trender? Samfunnsendringer? Ny teknologi? Hva og hvor er det størst potensial for forbedring? Det fjerde analyseområdet, trusler, handler om hva som er til hinder for at en positiv utvikling i området kan skje.

I tillegg til disse fire analyseområdene har respondentene hatt en åpen mulighet til å komme med annen informasjon de måtte ønske å formidle til Byplanavdelingen.

For å få fram ulike syn og bredest mulig involvering ble det invitert respondenter fra ulike interessegrupper:

• Områdesatsingen med undergrupper • MO-Gyldenpris • Vel-foreninger, sameier • Næringsinteresser i området, Bergen næringsråd og BOB • Bergen kommune; Byantikvaren, Byarkitekten, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten • Damsgård skole og FAU • Initiativ Laksevåg

Det er 21 ulike respondenter som er invitert til å delta, og det er 15 som har svart. Disse ble oppringt på forhånd, før de fikk tilsendt informasjon og svar- lenke.

Denne informasjonen gjorde kort rede for analysen, og med «visjon og mål for indre Laksevåg» som ramme.

Svarene ble innhentet gjennom den digitale plattformen Forms, som gir anonyme respondenter. For noen fungerte ikke bruk av Forms, og svarene ble sendt med vanlig mail.

Svarene er oppsummert for hver kategori i S-W-O-T, der temaene flest omtaler havner først. Tema som er nevnt få ganger har ikke fått plass i sammendragene. Dette kan likevel være tema som er viktige for planarbeidet. Rapporten har derfor med alle mottatte svar.

Oppsummeringen av svarene ble deretter sendt til respondentene for tilbakemelding, og fire valgte å svare. Dette, sammen med endringene det har medført er gjort rede for i siste kapittel i rapporten.

VISJON OG MÅL FOR INDRE LAKSEVÅG Strategisk planprogram for Laksevåg er utviklet som grunnlag for utviklingen av Laksevåg. Sammen med KPA for Bergen er dette dokumenter som setter mål og visjon for utvikling av området. Overordnet skal utviklingen gå i retning av å skape en mer attraktiv og aktiv by. Som ledd i områdesatsingen på Laksevåg har lokalbefolkningen formulert visjon for Indre Laksevåg:

Levende lokalsamfunn med mangfold og trivsel

Med utgangspunkt i denne visjonen og Laksevåg sin identitet og naturgitte kvaliteter ønsker Bergen kommune å bidra til å skape et funksjonelt byområde med miljøkvaliteter og et godt utviklet service-, nærings- og kultur- og fritidstilbud. Det må skapes kvaliteter som knytter Laksevåg til naboområdene og Bergen sentrum. Indre Laksevågs fortrinn som er sentralitet med gode kommunikasjoner må ivaretas og utnyttes bedre. På denne bakgrunn legger strategisk planprogram følgende hovedmål til grunn for utviklingen på Laksevåg:

Utviklingen på Laksevåg skal være bærekraftig, identitetsskapende og gi bedre levekår

Som del av et utvidet Bergen sentrum og en industri i endring legges det til grunn en transformasjon i de gamle industriområdene og en utvikling som forutsetter til dels sterk vekst. Det vil derfor være et ekstra fokus på Indre Laksevåg, der disse industriområdene der transformasjonen og veksten skal skje ligger. OMRÅDESATSING I rapporter/oversikt om levekår og helde i Bergen gjennomført i 2011 kom Laksevåg dårlig ut, og det ble i 2012 startet et områdesatsingsprogram. Nye rapporter om dette i 2016 viste bedring eller uendret status siden 2011, og områdesatsingen er vedtatt videreført. Her finner du mer informasjon: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/omradesatsing

Områdesatsingen har som mål at arbeidet skal:

• Bidra til at flere opplever at området har gode og tilgjengelige møteplasser • Bidra til at flere opplever at området er et trygt sted å vokse opp • Bidra til å styrke fritids- og aktivitetstilbud.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING Siden 2005 har det vært gjort mye planarbeid i området. En områdeplan må ivareta de langsiktige offentlige interessene og tilrettelegge for transformasjon av området i tråd med overordnede strategiske planer og privat investeringsvilje.

Utviklingen skal være i tråd med mål skildret i FNs bærekraftmatrise. Bruk gjerne denne som inspirasjon når du skriver.

PLANGRENSE

Fra byrådssaken er det foreslått en planavgrensning vist med grønn farge. I SWOT-analysen utfordrer vi dette.

Forbindelsene mellom Laksevåg og sentrum er vesentlige, og krysningspunkt på Laksevågsiden for en framtidig gang-/sykkelbru bør/må sikres. Men det er ikke endelig bestemt hvor den skal komme. Vi ønsker også å teste hvorvidt det er ønskelig å inkludere sjøfronten fram til Kirkebukten, markert med blå oval. Å avklare utviklingsforutsetninger kan være grunnlag for å få realisert framtidige private planinitiativ.

Har du synspunkt på dette, eller andre tanker du vil dele er det rom for dette i siste punkt i svarskjemaet.

RESPONDENTENES SVAR:

Oppsummeringene er bygd opp av respondentenes svar, og er en kartlegging av hvilke styrker, svakheter, muligheter/potensiale og hindringer som respondentene mener er viktige for Laksevåg. Oppsummeringene er gjort ved å slå sammen synspunkt og tema, for å få fram de som flest respondenter nevner. Det er ikke alle respondentene som har svart på alt. Derfor er det ikke nødvendigvis like mange svar til hvert av kartleggingstemaene.

OPPSUMMERING, SAMLET FOR ALLE KATEGORIER

Respondentene mener Laksevåg har mange gode kvaliteter. Det er sentrumsnært, har godt kollektivtilbud, nærhet til sjø og fjell. Kulturhistorien er identitetsmarkør, og et svært aktivt organisasjonsliv kjennetegner Laksevåg.

Men også rusproblemer, både som innbyggerutfordring og besøkende til MO-senteret er et utrygghetselement. Også trafikkbelastninger og manglende tilrettelegging for myke trafikanter, manglende tverrforbindelser, grønne lunger og steder med tilgang til sjø framstår som svake sider ved Laksevåg. Det er lite nytt byggeland. Balansen mellom boliger og arbeidsplasser er i dag lite bærekraftig.

Største utviklingspotensialet gir strandpromenaden, men også gang-/sykkelbru til Dokken, og planlegging av bybane er viktige muligheter. Tverrforbindelser mellom sjø og fjell må økes/sikres, og Damsgårdsveien bli mer attraktiv både for mobilitet og for å skape uteområder/byrom. Sykkelrute gjennom Laksevåg er viktig, og potensiale for økt gange/sykkelbruk er framhevet. Det å utvikle både bosted- og næring samtidig, med en funkjonsmix som er bærekraftig er en viktig mulighet. En transformasjon som handler både om noe fortetting, men også gjenbruke industrilokaler som en arkitektonisk, kulturhistorisk identitetsmarkør.

Flere peker på faren for at store byggehøyder kan bli et hinder for tilgang og utsikt til sjøen, og at utrygghet knytt til besøkende ved MO-senteret er hindrende. Videre vil en dårlig balanse mellom offentlige interesser og markedsstyrt utvikling være negativt. Det pekes på stagnasjon, manglende vilje og evne til helhetlig planlegging og gjennomføring, og manglende byggeland som hinder, som de største truslene for utviklingen.

Byplanavdelingen: I tillegg til respondentenes svar tillater vi oss å inkludere temaene overvannshåndtering og flom, både som en mulighet og en utfordring/fare.

STERKE SIDER:

Oppsummering av sterke sider: Alle respondentene har pekt på den sentrumsnære beliggenheten. Relativt kort gang-/sykkelavstand blir framhevet, men også et godt kollektivtilbud er viktig. Videre er det nærheten til sjø og fjell, den synlige kulturhistorien, kulturminner, den sterke identiteten og et svært aktivt organisasjonsliv som kjennetegner beboerne på Laksevåg. De blågrønne strukturene og forbindelsene er viktige som landskapskvaliteter, opplevelser, og ramme for attraktive bomiljø. Håsteinarparken, Løvstien, Karensfryd og Kirkebukten nevnes spesielt, men også sjøfronten og «vågene» og opplevelser langs Damsgårdsveien. Det er investeringslyst hos utviklere.

Svarene fra respondentene:

Nr. SWOT-analyse: Innspill til sterke sider 1 Byrom: Laksevåg sentrum har en fin gate- og bebyggelsesstruktur, som må ivaretas og bygges videre på. Blågrønne forhold: Indre Laksevåg har flott beliggenhet mellom byfjord og byfjell. Den grønne parkaksen fra sjøen i Kirkebukten og opp forbi Damsgård Hovedgård har stor verdi, både visuelt og bruksmessig. Åpning av bekk/elv gjennom Håsteinarparken har også gitt denne parkaksen et blått tema. Trafikk: Gang – og sykkelavstand til sentrum, gangavstand til fjord og fjell. Fine områder langs deler av Damsgårdsveien gir opplevelser for gående og syklende.

2 Nærhet til sjøen er veldig positivt. Museumsområdet med Håsteinar-parken og hele bålplassen med tilhørende fasiliteter er supre områder. Nærhet til byen er en styrke. Til tross for at det er nærme byen er det ikke så hyblifisert som i sentrum. Patriotismen lever enda her. Stor bredde av lag og foreninger. Bysyklene er et positivt tilskudd. Fri gateparkering er positivt for folk som besøker Laksevåg. Damsgårdsdagene, Laksevåg Bueskyttere, Gnisten, osv.

Sterk identitet Unge og gamle organisasjoner, godt utbygget organisasjonsliv og muligheter for samarbeid med beboerne på Laksevåg Svært sentrumsnært Sjøkontakt, naturnært område Mangfold av ulike sosiale grupper Karensfryd er en styrke ved området Fine eldre bygningsmiljøer Deler av området har attraktive bomiljøer

3 - sterk identitet - unge og gamle organisasjoner, godt utbygget organisasjonsliv og muligheter for samarbeid med beboerne på Laksevåg - svært sentrumsnært - sjøkontakt, naturnært område - bydelen har flotte landskapskvaliteter og fin beliggenhet mellom fjell og fjord - mangfold av ulike sosiale grupper - Karensfryd er en styrke ved området nær forslaget til avgrensning av områdeplan - fine eldre bygningsmiljøer - deler av området har attraktive bomiljøer

4 - Nærhet til sjø - Nærhet til sentrum - Nærhet til Dokken (transformasjonsområde) - Godt kollektivtilbud (buss) - Deler av nærliggende område og eksisterende område er allerede transformert - Damsgårdsveien 111 (buehallene) er rehabilitert og ivaretar industrihistorien for området. - Området er utenfor “giftlokket” - Historisk identitet som kan bygges videre på. - Meget godt skoletilbud i nærområdet- Nye Damsgård Skole og Nye Holen Skole (under bygging)

• Industripreget kan være identitetsskapende for Laksevåg. Referanser til denne historien kan brukes får å skape en kontinuitet gjennom området. F.eks. Den gule kranen står som et monument for den tidligere industrien. De karakteristiske buktene og vågene kan tas inn i planleggingen av området, ved at sjøen trekkes inn i byrommene, og referere til industrien. • Gode utgangspunkt for å etablere gode blå/grønne offentlige akser. Tomten ligger rett ved grøntareal og Puddefjorden. På denne måten kan folk trekkes inn i tomten for å aktivisere byrommene. • Sterk og aktiv velforening • Det er etablert noen utadrettete virksomheter langs damsgårdsvegen med som er med på å aktivisere dette nedre området av Laksevåg. • Tett med busstopp langs Damsgårdsvegen rett ved Puddefjorden. En utvikling langs strandlinja lett kan da få en god infrastruktur med tilknytning til offentlige fasiliteter og rekreasjon langs Puddefjorden. Dette kombinert med sentrale bu og arbeidsfasiliteter vil bidra til en bærekraftig byutvikling. 5 - Nærhet til sjø - Nærhet til sentrum - Nærhet til Dokken (transformasjonsområde) - Godt kollektivtilbud (buss) - Deler av nærliggende område og eksisterende område er allerede transformert - Damsgårdsveien 111 (buehallene) er rehabilitert og ivaretar industrihistorien for området. - Området er utenfor “giftlokket” - Historisk identitet som kan bygges videre på. - Meget godt skoletilbud i nærområdet- Nye Damsgård Skole og Nye Holen Skole (under bygging) 6 Engasjerte lokale krefter, nærhet til Bergen sentrum, nærhet til Byfjorden, viktig kulturhistorie, innehar investorinteressenter, greit grunnlag og potensiale for tverrforbindelser mellom fjord og fjell, potensial for transformasjon og byutvikling samtidig som man kan beholde noe lettindustri m.m. 7 Indre Laksevåg har en variert boligstruktur, rikt organisasjonsliv og engasjerte innbyggere, tilgang og kort vei til byfjell og sjø, grønn akse fra Kirkebukten til Damsgård hovedgård, sentrumsnært, Løvstien, oppgraderte lekeplasser, flotte tur- og parkområder og områdets historie og særpreg.

8 Kort avstand til Bergen sentrum. Kort vei til Småpudden og Løvstien. Nær sjø - utsikt til vann. Tradisjonsrik næringsaktivitet. Nær hovedveitrafikk.

9 Veldig sentrumsnært. God kollektivdekning. Kulturminner som bidrar til å gi stedet sin identitet. Stor interesse fra grunneiere for utvikling av området.

10 En god bydel å bo og ferdes i er betinget av at de kulturhistoriske verdier bevares og innlemmes som ressurs i stedsutviklingen. Dagens bebyggelse i Laksevåg vitner om ulike historiske epoker i utviklingen fra strandsted til industristed, hvor verftsindustri og sjøfart har vært den viktigste næringsvei. Kulturmiljøet med lystgårder, et eldre urbant trehusmiljø, ulike typer arbeiderboliger, villaområder, krigsminner og et teknisk- industrielle kulturmiljø langs strandlinjen, er godt bevart og har gjennomgående høy verneverdi. Stedets historiske forløp kan oppleves gjennom bebyggelsen og Laksevågbeboernes identitet og særpreg er sterkt knyttet til kulturminneverdiene. Det er kort vei til sjø, fjell og gåavstand Bergen sentrum og kulturtilbudene og arbeidsplassene der. Busstilbudet er også bra. Det har vært en gledelig og virkningsfull opprusting av lekeplasser i regi av kommunen de siste årene.

11 mangfoldighet, sentrumsnært, nærhet til sjø, yrende organisasjonsliv, fine grøntområder, fine turområder, nærhet til fjell, kirkebukten og Laksevågparken

12 Gamle Laksevåg som historisk og nåtidig senter er en styrke, et allerede etablert senter med unik identitet og historisk særpreg. Viktig å bygge oppunder og løfte denne identiteten når man endrer og/eller tilføyer noe nytt. Damsgårdsveien er en historisk ferdselsåre som knyttet Bergen til Laksevåg. Denne gamle strandveien er viktig å ivareta som tosidig vei, fremtidig gate, med tilstøtende fasader og gjennomgående «allmenninger» og gløtt/utsyn mot fjorden. Den gamle bebyggelsen langs Damsgårdsveien er sjelden og enestående som gjenværende bygningsmasse med stor tidsdybde, gir området historisk dybde og identitet. En viktig styrke og karakter for Laksevåg er også strandlinjen, den naturlige formasjonen rundt de tre "Vågene" Utfra disse vågene/topografien og denne strandlinjen oppsto og utviklet Laksevåg sin struktur (bebyggelse, anlegg og ferdsel) Laksevågs identitet er knyttet opp til denne strukturen.

13 Samhold og stolthet. Fantastisk bilde av en arbeiderkultur. En fantastisk sjøfront!

14 Nærhet til sjø. Nærhet til sentrum. Nærhet til Dokken. Godt kollektivtilbud. Historisk identitet som kan bygges videre på. Godt skoletilbud.

15 Nærhet til sjø og fjell, historiske og identitetssterke byomgivelser med flere historiske lag, nærhet til attraktive nabolag som Mølhenpris/Nygårdsparken og Damsgårdsundet, gangavstand til sentrum, engasjert nabolag, relativt billig å bo.

SVAKE SIDER:

Oppsummering av svake sider: De fleste respondentene peker på rusproblemer. Dette gjelder både besøkende til MO-sentetet, og levekår/sosiale utfordringer for innbyggere. Deretter er det trafikk, der Kringsjåveien, Damsgårdsveien og Puddefjordsbroen har utfordringer og dårlige forhold for gående/syklende. Lite grøntareal, møteplasser og manglende tverrforbindelser nevnes. Mange er opptatt av at sjøfronten i stor grad er sperret for offentligheten, og at det er manglende balanse mellom bosted og arbeidsplasser. Det er lite nytt byggeland.

Svarene fra respondentene:

Nr. SWOT-analyse: Innspill til svake sider 1 Byrom: Manglende byliv. Laksevåg sentrum mangler handel, næring og service som kan generere byliv. Mye er lagt til kjøpesenteret Laksevåg senter, men her er det ikke lagt til rette for offentlige byrom. Solforholdene er varierende og må tas hensyn til ved all ny utvikling, slik at ny utvikling ikke gir dårligere forhold. Blågrønne forhold: Startpunkt til turstier til Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet og Løvstakken er utydelige. Kan være vanskelige å finne, uklar offentlig/privat karakter. Planområdet: Lite eller ingen eksisterende verdier knyttet til biologisk mangfold. Svært lite vegetasjon innenfor planområdet. Dårlig tilkomst til sjø for allmennheten. Trafikk: Manglende tverrforbindelser/snarveier internt i området: Enkelte områder er planlagt og utbygd, uten å sikre tverrforbindelser/snarveier. I bratt terreng blir bilveiene lange og uten alternative snarveier, gir dette økt bilbruk. • Langstrakt og høydeforskjeller, vanskelig å få til UU. • Fortauet langs Damsgårdsveien er oppstykket og smalt. Mye overflateparkering. • Sykkeltraséen i Kringsjåveien/Carl Konows gate/Michael Krohns gate er dårlig med lite mulighet for forbedring. • Industri gir en del tungtrafikk, behov for arealkrevende kryss. • Mange utkjørsler langs Damsgårdsveien i dag, disse bør samordnes. • Varierende vegbredde på Damsgårdsveien. Vi må ha minst 5,5 meter eff. vegbredde + skulder, fortau, sykkeltilbud. Damsgårdsveien skal både gi fremkommelighet og tilgjengelighet • Håsteins gate er viktig i dag.

2 • Svak kontakt med sentrum akkurat i det foreslått planområde • Konsentrasjon av mennesker med rusproblemer i området • Damsgårdsveien lite attraktiv for gående og syklende

• Omdømme fremstår noe svakt utad • Mange sykkeltyverier utført av personer som bruker narkotika. • Det kunne vært enda flere møteplasser. • Jeg savner faktisk biblioteket som var i Kommunehuset som min eldste datter og jeg besøkte flittig i sin tid.

3 - Svak kontakt med sentrum akkurat i det foreslåtte planområde - Konsentrasjon av mennesker med rusproblemer i området - Damsgårdsveien lite attraktiv for gående og syklende - Omdømme fremstår noe svakt blant deler av Bergens befolkning for øvrig

4 - Manglende autonomi i bydelen. Altfor stor pendling inn og ut. - Trenger flere gode byrom som er solfylt og vindskjermet - MO senter Gyldenpris har negativ påvirkning på området som allerede har lav score på levevilkårsundersøkelse - Mange grunneiere på et relativt lite område, som gir økt behov koordinering - Lite areal med god transformasjonsøkonomi - Krevende logistikk for næring og beboere

• Lite tilgjengelig kontakt med Puddefjorden i dag. Større havner og parkeringsplasser fungerer som en barriere. • Lite offentlige fasiliteter langs damsgårdsvegen. Dette gjør at området blir en plass man kun drar forbi. Bør strategisk etablereres plasser og fasiliteter langs strekket. • Infrastruktur og bygg har dårlig standard. Hele området trenger rehabilitering. • Mange opplever utrygghet i nærmiljøet, grunna rus og kriminalitet. • Grønn akse fra hovedgård er ikke tilstrekkelig tydelig/programmert for bruk • Damsgårdsvegen er trafikkert og fungerer som barriere for myke trafikanter.

5 - MO senter Gyldenpris har negativ påvirkning på området som allerede har lav score på levevilkårsundersøkelse - Mange grunneiere på et relativt lite område, som gir økt behov koordinering - Lite areal med god transformasjonsøkonomi - Krevende logistikk for næring og beboere - Der er en del tungtrafikk i området i tilknytning til industrivirksomhet.

6 Sosialt tidvis neglisjert, noe belastet med mye utleieboliger og fremmedarbeidere / lite fastboende, manglende forbindelser mellom fjord og fjell, for dårlig kobling til Bergen sentrum ift hva som er nødvendig og mulig

7 Russituasjonen i området og opplevelsen av utrygghet (jfr. innbyggerundersøkelsen 2014 og Husbankens Samfunnsøkonomiske analyse 2016)

8 Puddefjordsbroen skaper støy og forurensning. Ligger på skyggesiden. MO-senteret og aktivitetene her oppfattes som en belastning for miljøet

9 Støy i områdene nær broen. Varierende solforhold. Utfordrende levekår. Infrastrukturproblematikk. Uryddig/smal vei (Damsgårdsveien). Dårlig/ingen(?) tilgang til sjøfronten for allmennheten i dag. Lite grøntareal og byrom.

10 Deler av Laksevåg preges av dårlige levekår og stedet har sosiale utfordringer. Dårlig tilgang til sjølinjen, til dels stor trafikk (Kringsjåveien og næringstrafikk på Laksevågsneset og Nygård), det er mye fremmedparkering. Deler av bebyggelsen er undersolt. En annen svakhet er det at deler av industribebyggelsen som kom opp langs strandlinjen fra Puddefjordsbroen til Kirkebukten etter krigen sperrer sikt og tilgang fra boligbebyggelsen.

11 deler av området fremstår som en trafikkmaskin, MO-gyldenpris og LAR, mye vegarbeid og stengte veier, farlig å være fotgjenger/syklist

12 Det historiske bygningsmiljøene er vokst fram fra de historiske ferdselsårene, Damsgårdsveien (Strandsiden) og Fyllingsveien (mot Melkeplassen) Den "nye" hovedåren, Kringsjå/Carl Konow, deler området og bryter sammenhengene i områdene. Tverrforbindelsene må vektlegges, og få tilbake sin funksjon, og de nye områdene/bebyggelse må få fasader mot C.k/Kringsjåveien slik at denne får sitt bymessige gatepreg og Laksvågs historiske urbanitet blir styrket.

13 Rykte for svake levekår, historisk (senere år) en fortetting av sosiale utfordringer.

14 Manglende autonomi i bydelen. Ubalanse mellom boliger og arbeidsplasser. Mangel på gode byrom for felles opplevelser. MO senter Gyldenpris har negativ påvirkning på et område som fra før sliter med levekårsutfordringer. Mange grunneiere på et relativt lite område. Svak involvering og dialog med disse. Tungtrafikk knyttet til industriaktivitet.

15 Trafikk, støy og dårlig miljø ved Puddefjordsbroen, lite attraktive gang- og sykkelforbindelser til sentrum og andre nabolag, lite liv i gatene/aktivitet i første etasjene, dårlig kobling til sjøfront, mange bygg og byrom med dårlig arkitektoniske kvaliteter. "The missing link" mellom Damsgårdsundet og Kirkebukten.

MULIGHETER/POTENSIALE:

Oppsummering av muligheter/potensiale: Flest peker på en strandpromenade, men også gang-/sykkelbru til Dokken, og bybane er viktige muligheter. Tverrforbindelser mellom sjø og fjell må økes/sikres (inkludert Munsterbekken), og Damsgårdsveien bli mer attraktiv både for mobilitet og for å skape uteområder/byrom. Sykkelrute gjennom Laksevåg er viktig, og potensiale for økt gange-/sykkelbruk er framhevet. Mange peker på muligheten for å utvikle både bosted- og næring samtidig, med en funkjonsmix som er bærekraftig. En transformasjon som handler både om noe fortetting, men også gjenbruke industrilokaler som en arkitektonisk, kulturhistorisk identitetsmarkør.

Andre konkrete forslag er gang/sykkel-forbindelse mellom Johan Berentsensvei og Damsgårdsveien, boligutvikling på verftsområdet (BMV), tilrettelegging for bading i Kirkebukten, bibliotek, kiosk mm. i Laksevåg sentrum, videreutvikle Håsteinarparken og utvikle fjellstiene.

Svarene fra respondentene:

Nr. SWOT-analyse: Innspill til muligheter/potensiale 1 Byrom: Laksevåg trenger en ny «motor» som kan få start på sentrum. En strategisk plassert gang og sykkelbru i et byrom med publikumsrettet bebyggelse, kan være en slik motor. Verftsområdet lenger ut kan bli et helt egenartet sted som Bergen ikke har fra før. Blågrønne forhold: En havnepromenade vil gi folk mulighet til å bevege seg langs sjøfronten og aktivisere et område som ikke blir benyttet. Planområdet Kommer ned en bekk midt i planområdet som er lukket siste del mot sjø. Bekken kan gjenåpnes og brukes som et ledd i å skape en blågrønn kobling mellom sjø og byfjell. Må ses i sammenheng med gangakser, byrom, overvannshåndtering mm.

Grønne tak på nye bygg kan gi mer vegetasjon. Få på plass en bedre blågrønn infrastruktur. Hekkeområder for fugl (konfliktfylt i forhold til boliger) Trafikk Relativt sentrumsnært, gode muligheter for å øke g/s-andelen. Damsgårdsveien, Carl Konows gate, Tverrveien og nedre del av Fyllingsveien er del av sykkelnettet. Må ivaretas ved planlegging i området. Muligheter for å få til en attraktiv gangtrase langs sjøfronten. G/s-bru til Dokken. Ved utbygging av verftsområdet, kan det integreres en sykkelforbindelse (bro?) mellom Johan Berentsensveg og Damsgårdsvegen (uten å måtte bruke Kringsjåveien). En sykkelforbindelse her vil være mer attraktivt og koble seg til flere målpunkt og attraksjoner. Samtidig som det er ønskelig å få folk til å ferdes i Damsgårdsveien hvis en skal lykkes med en sentrumsutvikling i Indre Laksevåg.

Kan sette av tilstrekkelig areal til gode trafikale løsninger. Varelevering og annen tilgjengelighet for boliger og off. funksjoner kan planlegges tidlig.

2 Gangbro/sykkelbru som Lillepudden hadde vært fantastisk. Da hadde man syklet eller gått til byen raskere enn å kjøre bil eller å ta bussen. Det hadde vært miljøvennlig, kostnadsbesparende og ikke minst vært en flott tur om man skulle på jobb, kino, trening, superlørdag, osv. Mulighetene med mange boliger på gamle BMV på Laksevåg er spennende. Byutviklingspotensialet i Indre Laksevåg forutsetter et svært potent kollektivtilbud. Det gir grunnlag for etablering av bybane Indre Laksevåg. Fremdeles mulig å få til en god kontakt mot sjøen. Gode tverrforbindelser Fremkommelighet langs strandlinjen mulig Bedre kollektivtransport vil gjøre området mer attraktivt for flere Gamle Laksevåg rommer store muligheter for bymessig utvikling, biblioteket kan bli en trekkraft. Bygningene etter SABB, buehaller og Slippen utgjør karakteristiske elementer som kan brukes i planområdet skissert Åpning av Münsterbekken på nedsiden av Carl Konows gate kan danne et fint blågrønt element i området. Mulig å tilrettelegge Puddefjordsbroen bedre med støyskjerming og for syklende og gående?

3 fremdeles mulig å få til en god kontakt mot sjøen. Gode tverrforbindelser fremkommelighet langs strandlinjen mulig bedre kollektivtransport vil gjøre området mer attraktivt for flere Gamle Laksevåg rommer store muligheter for bymessig utvikling, biblioteket kan bli en trekkraft. bygningene etter SABB, buehaller og Slippen utgjør karakteristiske elementer som kan brukes i planområdet skissert Åpning av Münsterbekken på nedsiden av Carl Konows gate kan danne et fint blågrønt element i området. Mulig å tilrettelegge Puddefjordsbroen bedre med støyskjerming og for syklende og gående?

4 Laksevåg bydel har et stort behov for et bymessig løft. Stor potensiale for økt autonomi ved de riktige planmessige grep i fht mobilitet og funksjonsmiks. Stort potensiale for økt utnyttelse rundt viktige strategiske kollektivpunkt. Stopp for Blå bybane på gamle Laksevåg fergekai Videreføre transformeringen av Damsgårdssundet Kombinere næring og bolig med attraktiv sjøfront og uteområder Gangbro mot Dokken vil gi god forbindelse mellom bydelene som legger til rette for 10 minutters byen Etablere attraktive byrom på strategiske punkt med gode klimatiske forhold (vind og sol) Bedre tilrettelegging for gående og syklister i Damsgårdsveien Samspill med grunneiere

Bidra til bedre og hevet bomiljø og levekår i bydelen Utfylling i sjø for å skape mer byggeland, gode byrom og økt mobilitet

Muligheten i en omprogrammering av området til boliger og næring. Det er da en mulighet i gjenbruk av industrilokaler. Dette bidrar til en bærekraftig byutvikling. Gode muligheter til kollektiv transport langs Carl Konows gate og Damsgårdsveien, som kan takle økt aktivitet i området. Eksisterende bygg fra forskjellige tidsepoker. Dette kombinert med moderne utbygging, legger opp til et rikt arkitektonisk uttrykk, så lenge disse blir bevart. Historiske bygg, kan få offentlige fasiliteter som refererer til historien, som et identitetsskapende tiltak.

5 - Videreføre transformeringen av Damsgårdssundet - Kombinere næring og bolig med attraktiv sjøfront og uteområder - Gangbro mot Dokken vil gi god forbindelse mellom bydelene som legger til rette for 10 minutters byen - Etablere attraktive byrom på strategiske punkt med gode klimatiske forhold (vind og sol) - Bedre tilrettelegging for gående og syklister i Damsgårdsveien - Samspill med grunneiere - Bidra til bedre og hevet bomiljø og levekår i bydelen

6 Transformasjon og byutvikling i retning en mer levende bydel, tverrforbindelser mellom fjord og fjell, potensial for sykkel- og gange, mulig kobling med bybane fra sentrum via Dokken.

7 Bevare områdets særpreg, tilgang til sjøfronten (friluftsliv), styrke tverrforbindelser til fjell og Løvstien, ny fjellvei langs Damsgårdsfjellet (Den Laksevågske fjellvei/Holenstien), gjennomføre trinn tre av Håsteinarparken, tilrettelegge for bading i Kirkebukten, bybane, fornuftig fortetting som i stor nok grad ivaretar dagens bebyggelse, gang- og sykkelbru mellom Indre Laksevåg og Dokken, videreføre strukturen som er på andre siden av Puddefjordsbroen med sjøpromenade.

8 Stort potensiale for næringsutvikling ved transformasjon med sentrumsnær beliggenhet og nær hovedvei/ kommunikasjonsårer og god kollektivdekning. Etablering av en sammenhengende strandpromenade kan bli en ny kvalitet i området som ikke er der fra før. De karakteristiske fergehallene og Damsgårdsstuene er historiske bygninger som kan tilføre område tilknytning til det gamle Laksevåg og identitet som gammelt og stolt arbeidersamfunn.

9 Opparbeiding av sjøfront og offentlig tilgang til den. Tilknyttet til sentrum med gangbro, blå bybane (?), bybane. Endring i etterspørselen etter industri/næring. Muligheter for bolig. Synergier med Dokken. Flere større planarbeid pågår/kommer på Laksevåg, sammenhengen med disse vil være viktig. "Riktig" formål i KPA gir mange muligheter. Mulighet for utfylling i sjø?

10 Laksevåg kan bidra til utviklingen av Bergen som gåby. Bergen sentrum kan lett nås til fots eller med sykkel og bydelen har også et velfungerende nett av historiske gangforbindelser i bebyggelsen som kan utvikles og forsterkes. Bebyggelsen er nært knyttet til sjølinjen og ved å transformere historisk havne- og industribebyggelse kan strandlinjen tilgjengeliggjøres for allmenheten. Bebyggelsen i Laksevåg er stedvis tett, og det finnes et historisk sentrum med høy miljø- og verneverdi. Det finnes en sterk identitet og historisk tradisjon i Laksevåg som en kan trekke veksler i arbeidet med å utvikle et bærekraftig lokalsamfunn hvor funksjoner og arbeidsplasser ligger nært der en bor.

11 utvikle grøntområdene enda mer, få utviklet flere turområder, sporveiskiosk eller tilsvarende i kirkebukten, bibliotek, smart utbygging på Laksevågneset

12 Laksevåg er forholdsvis spredt bebygd. Innenfor karakter og typologisk mønster i bebyggelsen er det rom for fortetting og endring i de etablerte boligområdene. Men, hovedsakelig har Laksevåg sitt potensiale innenfor de store industriområdene, der mye av bygningsmassen skal få ny bruk. Her er et unikt potensial til å bruke stedets historiske særpreg og egenart til å utvikle boliger og annen næring, samtidig som Laksevåg beholder sin identitet. Det er utrolig viktig å ha høye ambisjoner på Laksevågs vegne. De nye områdene må få attraksjoner for verden utenom og prosjektene så gode at de løfter hele området og bydelen, og ikke kun være seg selv nok og snu ryggen til det eksisterende Laksevåg. Det nye og transformerte må gi merverdier på alle plan.

13 Spille på stoltheten, kulturen og historien, samt nærheten til Bergens bykjerne. Utvikle en sammenhengende sjøpromenade.

14 Økt involvering og samspill med grunneiere Laksevåg bydel har et stort behov for et bymessig løft. Utvikle attraktive byrom, sjøfronter og uteområder, også gjennom utfylling i sjø. Strategiske kollektivknutepunkt kan utvikles og skape langt bedre mobilitet. Bedre tilrettelegging for gående og syklister i Damsgårdsveien En bedre balanse mellom bolig og næring vil bidra til styrket autonomi. Stort potensiale for økt utnyttelse rundt viktige strategiske kollektivpunkt. Infrastruktur for sjøgående «blå bybane». Videreføre transformeringen av Damsgårdssundet. Gang- og sykkelbru mot Dokken vil gi god forbindelse mellom bydelene og gangavstand til sentrum året rundt.

15 Etablere gode koblinger til sjøen og omkringliggende områder (Også ny gang/bybanebro til Dokken?), oppruste gate og byromsmiljøet, innpasse arealkrevende/produksjonsbedrifter i den kompakte byen, utvikle en by med særpreg og bærekraft ved å gjenbruke, transformere og integrere eksisterende bebyggelser med nye.

HINDRINGER/TRUSLER:

Oppsummering av hindringer/trusler: Flere peker på store byggehøyder som et hinder for tilgang og utsikt til sjøen, og at utrygghet knytt til besøkende ved MO-senteret er belastende. Videre vil en dårlig balanse mellom offentlige interesser og markedsstyrt utvikling være negativt. Det pekes på stagnasjon, manglende vilje og evne til helhetlig planlegging og gjennomføring, og manglende byggeland som hinder.

Svarene fra respondentene:

Nr. SWOT-analyse: Innspill til hindringer/trusler 1 Byrom - Verftsområdet kan med feil utvikling miste all sin egenart og bli et utbyggingsområde som kunne vært hvor som helst. - Utbyggingen langs sjøfronten kan bli for massiv. Da vil den hindre refleksjonen av lyset fra vannflaten. - Nærheten til sentrum gjør at tilbudet som etableres på Indre Laksevåg konkurrerer med sentrumstilbudet. Det stilles mao. store krav. Blågrønne forhold: Begrenset med åpen vannflate i Puddefjorden i dag og en ny større utfylling i sjø vil kunne forsterke dette ytterligere. Trafikk: Kampen om arealet. Ønsket om høy utnyttelse kan gjøre det vanskelig å få tilstrekkelig areal til alle ønskede trafikantgrupper og funksjoner. Gang- og sykkeltraseer som gir høy trygghetsfølelse krever prioritering. Dersom man ikke går tilstrekkelig langt ned i detaljene i arbeid med overordnet plan, blir det ofte mangler og arealknapphet når man kommer til gjennomføring. Gjennomføring Det som er en styrke eller en mulighet i området, kan lett bli det motsatte om en i planarbeidet ikke håndterer forholdet slik vi kan og bør. Å ha et tilstrekkelig vidt planområde ut fra de faktiske forholdene på stedet, faktisk regulere inn offentlige traséer for å sikre tvangsgrunnlag for realisering og ta stilling til opparbeidingsspørsmålene som sikrer reell gjennomføring (rekkefølgjekrav og finansieringsgrunnlag), er helt sentralt. Tilsvarende gjelder for «landingsplassen» og nye tilkomstveier til ny gang- og sykkelbru. Her må Bergen kommune ta læring av prosessene fra Småpudden. I et gjennomføringsperspektiv er det med andre ord (tvangsgrunnlag for) arealtilgang, formålstjenlige rekkefølgekrav og finansieringsforutsetninger som sikrer gjennomføring det sentrale – på Laksevåg og ellers.

2 Å bygge en gangbro vil jo kreve en del utredning i forhold til bruk av tomtene på begge sider av fjorden, skipstrafikk, osv., men ser man frem i tid er det en super tanke. Selv om bybane ligger noe lenger frem i tid er det viktig av plassering av bybanebro/trasé ses i forhold til ny gangbro og byutvikling generelt på begge sider av Puddefjorden. En aktuell plassering av bybanebro kan være i området Carl Konows gate/ Tverrveien. Det er derfor veldig viktig at dette området ikke blir bygget igjen før bybanebro-trasé og gang- og sykkelbrotrasé er endelig avklart!!

Man må ikke se seg fornøyd med resultatene, men må fortsette å skape gode resultater som Gnisten, Løvstien, Fysak, ulike oppgraderte lekeplasser, osv. Store byggehøyder utgjør et problem for bydelens kontakt med sjøen Problem at Carl Konows gate ikke behandles som en gate med to sider. Viktig å få til fasader som henvender seg mot gaten.

3 - store byggehøyder utgjør et problem for bydelens kontakt med sjøen - Problem at Carl Konows gate ikke behandles som en gate med to sider. Få til fasader som henvender seg mot gaten. - Hvordan unngå at Carl Konows gate og Kringsjåveien fortsatt blir gjennomfartsvei og ikke bygate?

4 - Manglende vilje til å flytte MO senter til mer egnet lokasjon. - Mangelfull involvering av grunneiere tidlig i planprosessen. - Lite realistisk og økonomisk gjennomførbar områdeplan pga for lite potensiale til nytt byggevolum som igangsetter ønsket transformasjon Ta inn for mange tema i planprogrammet som skal løses i en liten områderegulering. Som eksempel nevnes trafikkutfordringer i Damsgårdsveien /Kringsjåveien, bybane og hensyn på Dokken en først vet om mange år frem i tid

• Dårlig helhetlig planlegging av området, der alle utvikler individuelle tomter uten å se helheten. • Kvaliteter i eksisterende miljø forsvinner, ved at man tar vekk elementer som er identitetsskapende

5 Manglende vilje til å flytte MO senter til mer egnet lokasjon. - Mangelfull involvering av grunneiere tidlig i planprosessen. - Lite realistisk og økonomisk gjennomførbar områdeplan pga for lite potensiale til nytt byggevolum som igangsetter ønsket transformasjon - Ta inn for mange tema i planprogrammet som skal løses i en liten områderegulering. Som eksempel nevnes trafikkutfordringer i Damsgårdsveien /Kringsjåveien, bybane og hensyn på Dokken en først vet om mange år frem i tid. - Uklart når deler av planområde kan transformeres da det er usikkerhet på hvilket tidspunkt eksisterende industri innenfor planområde vil flytte.

6 Liten investerings- og gjennomføringsvilje fra kommunen sin side, det samme fra privat side.

7 Fare for hensynsløs fortetting og byggehøyder, russituasjonen og opplevelsen av utrygghet, knytte nye utbyggingsområder og etablerte områder sammen, og det å ikke se helhetlig på området

8 Manglende tilrettelegging for gående og syklende som ikke utnytter potensialet i at avstanden til sentrum og andre bydeler er så kort at sykling og gåing kan være konkurransedyktig sammenlignet med bil. For høye bygg i front vil hindre utvikling av gode nærmiljø i bakenforliggende boligområder, dersom utsikt og tilgang til sjø hindres. Manglende hensyntagen til flomsituasjoner kan skape problemer. Bratt terreng vanskeliggjør

UU med tanke på stigningskrav - om krav om UU begrunner manglende tilrettelegging for gangforbindelser fra sjø til fjell reduseres tilgjengeligheten vesentlig. Trapper er også positivt for folkehelsen.

9 Mange forskjellige private grunneiere, kan gi utfordringer for utviklingen. Utfordrende å sikre allmennhetens interesser. Markedsstyrt utvikling.

11 få barnefamilier og fastboende i Damsgårdssundet (mye korttidsboende og profesjonalisert utleie), ingen politikere som snakker Laksevåg sin sak, Laksevåg blir ikke prioritert, innbyggere bruker ikke nærområdet sitt, bydelen har et dårlig rykte, dårlig markedsføring av bydelen, biltrafikk i sentrum av indre Laksevåg, manglende offentlig samlingslokale/kulturhus, butikkdød i indre Laksevåg og på Laksevåg senter

12 Bygges/videreutvikles områdene for fort og uten kvaliteter, vil området risikere å ikke være attraktivt nok for nye/eksisterende brukere/boliger. Man må utvikle Laksevåg med sterke kvaliteter som bygger på de kulturhistoriske identitetsskapende verdiene i området. (og ikke bygge ned de eksisterende områdene, men løfte de med merverdier fra de nye byutviklingstiltakene.

13 Industri og kontorer i sjøkanten. (Noe som kan virke dødt og lite trivelig utenfor kontortid) Degradering av egen verdi.

14 Manglende vilje til å flytte MO senter ut av en hardt belastet bydel. Mangelfull involvering og dialog med grunneiere tidlig i planprosessen. Oppnår ikke ønsket transformasjon fordi nytt byggevolum blir for lite. For mange tema i planprogrammet.

15 Manglende investeringsvilje, avhengighet til større infrastrukturprosjekt, tilfeldighets byen,

ANNET:

Til dette punktet har respondentene fått fri anledning til hva annet de ønsker å formidle til Byplanavdelingen i denne fasen.

Plangrensen Vi har valgt å kommentere på bakgrunn av hele Indre Laksevåg og ikke bare planområdet (slik vi også opplever at det åpnes opp for). Planområdet som foreslås er lite og det må ses i en større sammenheng. Blågrønne forhold Det er som nevnt få blågrønne verdier i området i dag ut over sjøen. Naturmangfoldet under havflaten er dårlig kartlagt og bør utredes nærmere i tiden fremover. Ytterligere kommentarer til gjennomføring og kommentar til plangrense Innspelet handler om ei av styrkene til området, nærleiken til sjø, og korleis en går fram i planarbeidet for å ivareta denne styrka på en føremålstenleg måte – og i tråd med sjøfrontstrategien.

Dersom ferdselsretten skal sikres i sjøfronten, må den reguleres for å sikre tvangsgrunnlag for gjennomføring. Enig i at man bør vurdere å utvide plangrensen, og regulere inn en gangtrase – så langt det praktisk lar seg gjøre. Dette må likevel gjerne vurderes i sammenheng med transformasjon av bakenforliggende areal langs sjøfronten. Noen steder vil det være etablert virksomheter som kanskje vanskelig lar seg kombinere med ferdsel foran, for eksempel lossing av sand. I slike tilfeller vil først en gangtrase kunne la seg realisere i sammenheng med en transformasjon av området bak til for eksempel kontorer/bolig – og realiseringen av traseen vil da avhenge av private initiativ. Andre steder kan det ligge til rette for at gangtrase i sjøfronten kan realiseres uten at man må transformere områder bak. Dette må konkret vurderes for hver enkelt strekning langs Laksevåg. I tillegg bør det vurderes om det skal knyttes rekkefølgekrav til opparbeidelsen av en gangtrase langs sjøfronten. I tilfelle må det være noe byggepotensiale «å dele» utgiften på, og opparbeidelsen må være knyttet til transformasjon av arealet i bakkant. Det vil for øvrig være delvis uavklarte og kompliserte juridiske spørsmål knyttet til gjennomføringen av en gangtrase i sjøfronten ift eierskap/erstatning mv. Dette er også omtalt i sjøfrontstrategien. Gjenomføringsmessig vurdering: Sjøfrontstrategien kan bare realiseres dersom traseen reguleres, og man sikrer seg tvangsgrunnlag for gjennomføring, jf. Pbl § 16-2. Av hensyn til sjøfrontstrategien bør derfor plangrensen utvides så langt det er hensiktsmessig, men det er mange hensyn som skal avveies når man avgjør hvor «vid» plangrensen skal være.

- Angående avgrensning Indre Laksevåg: vi mener dette er hele området fra Puddefjordsbroen til Laksevåg senter PS: Ta gjerne en presentasjon ved oppstart av planen, på Lyst og Fryd!

I forkant av utarbeidelse av planprogram anmoder xxxxxx om et snarlig arbeidsmøte med kommunen. Vi ønsker å aktivt bidra til et plangrep som ivaretar både de offentlige og privates interesse i området, og lager grunnlaget for utvikling og godt samarbeid mellom aktørene både i planleggings- og i gjennomføringsfasen. Vi vil sette nødvendige interne og eksterne ressurser for å bidra til samarbeide i planprosessen. Vi anser det som svært viktig at vi blir involvert tidlig i prosessen slik at områdeplanen tilrettelegger for en bærekraftig og gjennomførbar utvikling av området. Vi ser det ikke som hensiktsmessig at kommunens planavgrensning for områderegulering spenner videre en her først foreslått. Dette fordi en da berører tema som gjør at planen vil strekke vesentlig lengre ut i tid. Som eksempel kan nevnes utfylling i sjø, bybane, relokalisering av industri m.m.

Refererer til SPP Laksevåg, samt god kommunikasjon med arbeidet med utarbeidelse av arealstrategi for Dokken.

Informasjon og samarbeid med lokalbefolkning, lag og organisasjoner og næringsliv er nyttig og viktig!

Ny GS-bro over Puddefjorden til Dokken bør inkluderes i planarbeidet. Utviding av planområdet mot nord kan vurderes, men vil kunne få en annen karakter og omfanget av planarbeidet kan fort blir ressurskrevende.

Det er et stor press fra utbyggere som vil utvikle store deler vannspeilet i Puddefjorden som byggeland. Dette er en fare for hensiktsmessig stedsutvikling da utfyllinger i fjorden vil rasere historisk strandlinje som forklarer bebyggelsen på land, fjerne viktig fellesarealer (fjordlandskapet er en viktig allmenning) og privatisere strandlinjen som er en knapp ressurs og vesentlig kvalitet. Utfyllinger vil i tillegg hindre fremtidsrettet ferdsel på sjøen og redusere rekreasjon på sjøen for befolkningen. En hensiktsmessig utvikling vil videre hindres ved at utbyggere får tillatelse til å rive den kulturhistoriske bebyggelsen – herunder industribygninger - og oppføre lik type boligbebyggelse som oppføres over alt i Bergen og ellers i Norge. I planavgrensning vist med grønn farge finnes flere industribygninger med høy verneverdi og det vil være et stort feilgrep å rive denne bebyggelsen. Lenger inne i Damsgårdsundet og Solheimsviken har så å si alt av historisk industribebyggelse langs strandlinjen blitt fjernet.

Tenk helhetlig, både de eksisterende bebygde områdene har sine kvaliteter som må ivaretas, og for de "nye områdene»: bruk kulturminnene som er en ikke-fornybar ressurs, til å fremheve og videreutvikle Laksevåg. Laksevågs identitet og særpreg er sterkt knyttet til kulturminneverdiene. Disse bør gis betydelig vekt og være drivere i den videre utvikling av bydelen.

Ønsker at Laksevåg fremstår som en inkluderende bydel, som er stolte av seg selv gjennom planarbeidet.

AVSLUTNING Denne kartleggingen har ikke nådd alle interessenter og utviklere, men ved å invitere bredt er håpet å lykkes med å nå en bredde av innbyggere, investorer og fagpersoner. Det er noen klare fellesnevnere som kommer fram i oppsummeringen. Andre tema kan det være bare noen få er opptatt av, eller bare en gruppe sier noe om. Selv om dette ikke kommer fram av oppsummeringen, kan disse temaene også bli viktig i deler av planarbeidet, og slik sett viktig å kjenne til.

En SWOT-analyse blir vanligvis gjennomført som en idédugnad, der alle deltakerne hele tiden får kjennskap til de andres innspill og meninger, som igjen er grunnlag for egne tankerekker.

Et utkast til oppsummering ble sendt til respondentene for å få en tilbakemelding, med følgende spørsmål:

• Hva tenker du om denne rapporten? • Syns du oppsummeringene gjenspeiler svarene som er kommet? • Syns du svarene som er kommet er dekkende, eller mangler noe? • Har du noe mer du ønsker å tilføye? • Hvordan kan rapporten brukes?

Til dette fikk vi fire svar:

• Syns du oppsummeringene gjenspeiler svarene som er kommet? Bymiljøetaten ser at innspillene våre er tatt med, men at de gjennomføringsmessige forholdene er noe mangelfullt tatt med i oppsummeringen. Følgende setning kunne f.eks. vært tatt med: I et gjennomføringsperspektiv er det tvangsgrunnlag for arealtilgang, formålstjenlige rekkefølgekrav og finansieringsforutsetninger som sikrer gjennomføring det sentrale.

• Har du noe mer du ønsker å tilføye?

- Sammenhengen med Dokken kan bli veldig viktig for utviklingen av planområdet og de to områdene bør trekke veksler på hverandre og skape synergieffekter. - Det er postitivt at PBE har involvert bydelens organisasjoner og utviklere, og brukermedvirkningen bør fortsette videre i planarbeidet.

• Hvordan kan rapporten brukes? Rapporten bør benyttes til å gi de planansvarlige et kunnskapsgrunnlag om området og ikke minst som en sjekkliste underveis i planarbeidet. Innspillene bør gi et grunnlag for å sette en hensiktsmessig plangrense.

Svar fra Byplanavdelingen: Arealtilgang, rekkefølgekrav og eventuelt utbyggingsavtaler er nevnt i planprogrammet, og vil være relevant å utrede i planprosessen. Planområdet er justert, og strekker seg nå over til Dokken. Respondentene til analysen er naturlig å spille på som del av en medvirkningsplattform. Rapporten med analysen vil være vedlegg til fagnotat til byrådssaken med oppstart og høringsutkast planprogram.

I forhold til våre innspill, så ønsker vi å presisere at vi er 2 parter, Skjøndal Eiendom og Frydenbø Eiendom. Slik at våre samlede innspill blir tatt med som 2 respondenter og ikke bare 1, når en teller opp hvor mange som ev. kommer med innspill på de enkelte problemstillinger.

Vi har noen ytterligere kommentarer:

➢ For å sikre at sjøpromenaden er attraktiv nok til å tiltrekke seg beboere og etablering bør kailinjen stedvis ha en mer variert formgivning enn den rette linjen og de mellomrom med noe manglende kvalitet for opphold en ser lengre inn langs Puddefjordens vestside. Dette kan oppnås på mange vis, for eksempel gjennom utkraging i fjorden for å oppnå bedre sol og utsiktsforhold.

➢ For å sikre gjennomførbarhet i planen er det kritisk at byggehøyden er god nok. Dette vil muliggjøre et mindre fotavtrykk på bakkeplan, som frigjør areal på bakkeplan til mobilitet for gående og syklende, samt varierte og attraktive uterom i god kvalitet.

➢ For å unngå for stor kompleksitet i en liten områderegulering, ber vi om at plangrense ikke utvides. Dersom planprosessen tar for lang tid, blir det i realitet et bygge- og deleforbud for et område som har behov for oppgradering og transformasjon. Frydenbø Eiendom eier Damsgårdsveien 135, 139 og 143, som utgjør en stor del av det blå arealet som er skissert i mulig utvidelse av planområdet. Disse eiendommen ble ferdig utviklet for ca 10 år siden og det foreligger ingen plan om ytterligere utbygging eller transformering.

➢ Ber om et møte i juni, slik at der sikres at nødvendige tema og problemstillinger er med i planprogrammet før det legges ut på høring.

Svar fra Byplanavdelingen: Svarene er nå oppdelt i to respondenter, og ved finlesning kan en se at deler av svaret kommer likt eller nesten likt to ganger. Utforming av sjøpromenaden og byrom vil være en viktig del av planarbeidet. Både KPS, KPA, sjøfrontstrategien og byrådsutredningen med vedtak har føringer som er viktige her. Alternativvurderinger med byggehøyder, form og plassering vil også være viktig. Graden av bevaring, gjenbruk og nytt likeså. I det kommende planprogrammet til høring foreslår vi en utviding av planområdet i nordvest. Dette vil gi noe mer rom rundt startpunktet for framtidig GS-bro til Dokken. Vi forstår det slik at reguleringsplan «Karensfryd» er realisert. Områdeplanen trenger ikke endre arealformål, men sett i lys av framtidig GS-bro og planlegging av bybane og bybanestopp ved Laksevåg sentrum kan det være en fordel for både kommunen og investorer å ha muligheter til å se på arealstrukturen i et framtidsperspektiv. Planutvidelsen er begrenset og medfører ikke flere parter. Ja, vi er innstilt på et møte så snart møtesituasjonen vår lettes etter covid-19 restriksjoner.

Ut fra det som har kommet inn er vi kjent med det som er beskrevet. Her er noen innspill til oppsummeringen: • Strax-huset har skiftet navn til MO Gyldenpris (ser det blir brukt litt om hverandre) • På side 5 om områdesatsing – områdesatsing er ikke prosjekt, men et program (Her finner du mer informasjon: https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/omradesatsing). Det er ikke levekårsundersøkelser men rapporter/oversikt om levekår og helse i Bergen som er gjennomført i 2011, 2016 og 2019. • Hvordan kan rapporten brukes? Da det står beskrevet at hensikten med å gjennomføre SWOT-analysen er å klargjøre planoppgaven, engasjere og involvere ulike interessenter i en tidlig planfase, så ser vi på det som viktig at rapporten brukes slik den er ment til å brukes.

Svar fra Byplanavdelingen: Takk, alle påpekte moment er innarbeidd.

Mye spennende du har fått fram her! Kjenner igjen det meste fra SPP Laksevåg. Savner den korte avstanden fra sjø til fjell som en styrke i oppsummeringen – det ble sett på som den sterkeste naturgitte styrken i SPP Laksevåg – og her er den særlig kort. Du har god tilgang til BÅDE sjø og fjell. Få (eller ingen?) har nevnt overvann som en potensiell fare. (har VA-etaten bidratt?) – dette bør med som utfordring. Litt bearbeiding av rapporten – få inn en liten innledning, beskriv metode (i stedet for gjennomføring?) og spisse de viktigste funnene i en SWOT-matrise, så har du en selvstendig rapport som kan inngå som kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet – og gi grunnlag for en mer rasjonell planprosess, og et vedlegg til det ferdige planmaterialet.

Svar fra Byplanavdelingen: Takk, strukturendringene er tatt inn i dokumentet

Byplanavdelingen takker alle respondentene for konstruktive tilbakemeldinger og gode råd til oss i denne fasen før oppstartsvedtak og planprogram som kommer til høring. Innspillene har vært brukt både til å forme innholdet i planprogrammet, og til å planlegge videre prosess og medvirkning. Det planlegges nå for en åpen plan- og designkonkurranse for å sette lys på mulighetsrommet for utforming av samspillet mellom nye og eksisterende form og struktur. Prosessen har i etterkant gitt oss flere interessenter innen planområdet, som ønsker en dialog om mulige formålsendringer. Vi håper hver og en av dere har anledning til å engasjere dere i oppfølgende planprosesser.