Damsgårdssundet I Årstad Og Bergenhus Bydel
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 Forord Denne oppgaven markerer avslutningen på et to-årig masterstudium i By- og regionplanlegging ved NMBU. Oppgavens omfang er 30 studiepoeng. Veileder i arbeidet med oppgaven har vært professor Elin Børrud ved Institutt for Landskapsplanlegging. Først og fremst vil jeg takke alle informanter som har stilt til intervju. Uten deres velvilje til å dele deres kunnskap med meg, ville ikke dette prosjektet vært gjennomførbart. Tusen takk! En stor takk rettes også til veileder Elin for konstruktive og presise tilbakemeldinger. Din faglige kompetanse og innsikt i byplanlegging som forskningstema har vært til stor inspirasjon. Tusen takk til Bjørg, Øystein og pappa for korrekturlesing og språkvask. Mest av alt vil jeg takke Marius og Erle som ble med på flyttelasset slik at jeg fikk studert videre. Dere har vært så uendelig tålmodige- tusen takk! Os, Mai 2015 Mathilde Ilper Johnsen 2 Sammendrag Denne oppgaven handler om hvordan man i Bergen kommune anvender planverktøy for å styre sjøfrontutviklingen i sentrale områder. Studien består av en caseanalyse av arealene rundt Damsgårdssundet i Årstad og Bergenhus bydel. Oppgaven er basert på utviklingen av sentrale sjøfrontarealer, som på bakgrunn av avindustrialisering har blitt sanert og gjort til gjenstand for bolig- og næringsutbygging. Dette er en utvikling man har sett i havnebyer verden over de siste tiårene. Flere byteoretikere tar til orde for at man gjennom byutviklingen anvender nye politiske strategier for å skape en ny økonomi etter avindustrialiseringen. Det hevdes at det «frie markedet» har lagt press på byene til å inngå konkurranse med hverandre i den globale økonomien. Virkemidlene som tas i bruk omtales som entreprenørstrategier. Disse kjennetegnes av privat-offentlige samarbeidskoalisjoner hvor byutviklingen har som utgangspunkt å tiltrekke seg investorer, turister, tilflyttere, næringsliv og arbeidskraft. I denne sammenheng satses det på forskning, undervisning, kultur, idrett og konsumbaserte virksomheter, ikonisk arkitektur og estetiserte, ekskluderende byrom. Det er flere som vil hevde at denne tilnærmingen til byutvikling fører til standardiserte pakkeløsninger som gjenkjennes fra havn til havn. Noen teoretikere tar i bruk begrepet pakkede landskap for å forklare fenomenet. Det er dette begrepet som utgjør oppgavens utgangspunkt. Siden 80-tallet har byutviklingen endret karakter fra å være offentlig styrt, til å være preget av private prosjekter. Offentlig planlegging består i større grad av rammesetting overfor private aktører, hvor 80 % av dagens reguleringsplaner er privat initiert. Hva har dette perspektivet å si for det som i dag vokser frem langs sjøfronten av nærings- og forskninsgklynger, boliger, biblioteker og operahus? Ønsket med denne oppgaven er å undersøke den offentlige planleggingen sin rolle i utviklingen av havnefronten i Bergen, med Damsgårdssundet som case. I hvilken grad kan den offentlige planleggingen sies å ha betydning for utbredelsen av «pakkede landskap» ved områdetransformasjon langs sjøfronten? For å svare på dette spørsmålet er ulike plandokumenter tilknyttet prosessen om å transformere gamle industriområder rundt Damsgårdssundet analysert. Kommunedelplan for Puddefjorden- Damsgårdssundet er hovedobjekt for analysen. Oppgavens problemstilling er også belyst ved intervju av sentrale personer som har vært involvert i prosessen. Studien har belyst og funnet argumenter som støtter antagelser om at; Transformasjonen rundt Damsgårdssundet reflekterer de endringene man observerer i andre havnebyer i Europa og verden for øvrig. Området kan beskrives som et pakket landskap på bakgrunn av sitt formmessige og programmatiske innhold. Entreprenørstrategier har blitt anvendt i planleggingen av caseområdet. 3 Det er ulike perspektiver ved bruken av entreprenørstrategier i caseområdet som kan tilskrives den offentlige planleggingen og de private prosjektene. Det diskursive innholdet i KDP reflekterer postmoderne, entreprenørstrategiske kjennetegn til en viss grad. KDP kan ikke alene tilskrives betydning for fremveksten av et pakket landskap i caseområdet. 4 Summary This thesis addresses how municipal planning tools are used in dockland development in central areas of Bergen, Norway. The thesis is based on a case study of Damsgårdssundet in Årstad and Bergenhus district. The subject of the thesis is based upon waterfront redevelopment in postindustrial cities, in which decline of industrial activity has made large areas vacant for residential and business establishments. It is a common reading that new political strategies are being used in urban planning, to create a new economy as a result of the deindustrialization. It is claimed that the “free marked” has put pressure upon cities worldwide, competing with each other in the global economy. These strategies are mentioned as entrepreneurial, characterized by private- public coalitions where urban development is being used to attract investors, tourists, new residents, business and labor. In means of making the city attractive, focus is being put into research, education, culture, sports and consumer based businesses, iconic architecture and aestheticized public space. Some theorists argue that this approach to city planning leads to standardized, packaged landscapes. It is the theory of packaged landscapes that comprises this thesis. Since the 80’s, urban development has changed from being a task for the local government, to be characterized by private projects. 80 % of all zoning plans in Norway today, are initiated by private land owners. One can say that municipal planning today is characterized by organizing and dealing with private zoning plans. How does this impact the local management of dockland development? This study will examine the role of municipal planning in the transformation of Damsgårdssundet. To what extent does the municipal planning have implications to the emergence of “packaged landscapes” in dockland transformations? Central documents connected to the planning process of transforming Damsgårdssundet has been analyzed. The municipal zoning plan for Puddefjorden- Damsgårdssundet is the main object of the study. Interviews with people involved in the process, have also been conducted. The study has considered and found arguments that can support the following assumptions: The transformation around Damsgårdssundet reflect the postmodern and postindustrial changes we can observe in other port cities in Europe, and the world at large. The area can be described as a packaged landscape. Entrepreneurial strategies have been used in the planning of Damsgårdssundet. There are different perspectives on the use of entrepreneurial strategies in the case area, attributed by the public planning and private projects. 5 The discursive nature of KDP reflects postmodern, entrepreneurial strategic characteristics to some extent. KDP cannot solely be attributed significance to the emergence of a packaged landscape in the study area. 6 INNHOLD DEL I 1. INNLEDENDE..................................................................................................................................... 11 1.1 BAKGRUNN ................................................................................................................................. 11 1.1.1 Havnetransformasjoner og fortetting .................................................................................. 11 1.1.2 Pakkede landskap i den postindustrielle byøkonomien....................................................... 12 1.1.3 Havnens betydning for byen ................................................................................................ 13 1.1.4 Planen som gjeldende rett i byutvikling? ............................................................................. 14 1.2 PERSPEKTIVER OG MÅL MED ARBEIDET .................................................................................... 15 1.2.1 Avgrensing ........................................................................................................................... 16 1.2.2 Caseområdet ....................................................................................................................... 16 1.3 PROBLEMSTILLING OG OPPBYGGING AV OPPGAVEN ................................................................. 17 1.3.1 Problemformulering ............................................................................................................ 17 1.3.2 Oppgavens ulike deler ......................................................................................................... 17 2. METODISK TILNÆRMING .................................................................................................................. 19 2.1 FORSKNINGSDESIGN ................................................................................................................... 19 2.2 VALG AV CASEOMRÅDE .............................................................................................................. 20 2.3 METODER FOR DATAINNSAMLING ............................................................................................. 21 2.4 METODER FOR ANALYSE AV DATA ............................................................................................. 23 2.5 UTFORDRINGER VED BRUK AV KVALITATIV METODE ................................................................. 24 2.6 OPPSUMMERING ........................................................................................................................ 25 3. PLANLEGGING- ................................................................................................................................