Postadresse: epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2013 16. ÅRGANG

2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005

3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

Lese Bergensposten på farten?: 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 35. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 18.juni 2013 Forsiden: Det nye tuntreet ved Statsarkivet en morgen i juni

Arbeidsstokken ved Arne fabrikker i Ytre Arna. Anno 1891. utlånt av Statsarkivet i Bergen

ISSN 1501-4436 Innhold

Fra redaktøren ...... 2

Yngve Nedrebø: Nytt tuntre i Årstadveien 22 ...... 3

Gina Dahl: Krumme neser og skallete hoder—Holberg og kirkehistorien ...... 5

Kjetil Korsnes: Alliert bombing av industrielle og militære mål i Norge ...... 18

Chr. Brun Larsen: Hans Christian Knudsen – en 17 år gammel kunstner fra Bergen som takket nei til et godt tilbud fra professor I. C. Dahl ...... 31

Synøve Bringslid: Dei første kvinnene i norsk politikk …………………………...... 40

Kenneth Bratland: Ein fabrikkarbeidarfamilie i Ytre Arna ...... 46

Bergensposten 2 / 2013 1

Fra redaktøren:

Sommar står før døren, og vi antar at de fleste setter pris på at den lange og kalde vinteren endelig er over. Vi ser av besøkstallene både på lesesalen og på nett, at mange av våre brukere har funnet seg andre sysler for en periode. Det er som nor- malt i sommermånedene. Men vi sender ut årets andre utgave av Bergensposten nå i juni, og håper at den skal finne sine lesere, om ikke før så når høstmørket om ikke alt for lang tid senker seg. Også i dette nummeret skal det være et variert innhold. Vinteren var lang for oss her i Årstadveien 22, men nå i juni er sporene etter byg- gearbeidene i hagen borte. Den er ferdig stelt, plenen er sådd, og til og med det nye tuntreet plantet! Noen ord i den sakens anledning følger. Gina Dahl har skrevet om Ludvig Holberg og hans alminnelige kirkehistorie fra 1738, mens Kjetil Korsnes følger opp boken om bombingen av Laksevåg med en artikkel om prosessene bak den alliert bombing av industrielle og militære mål i Norge under andre verdenskrig. Christian Brun Larsen har til dette nummeret har hentet fram stoff om den første norske Afrikamisjonæren Hans Christian Knud- sen, som med sin kompromisløshet og sitt sterke kall skal ha vært en viktig inspi- rasjon for Henrik Ibsen’s Brand. I denne utgivelsen markerer vi også at det er hundre år siden kvinnene i Norge fikk allmenn stemmerett, Synøve Bringslid har skrevet om de første kvinnene i norsk politikk. Kenneth Bratland har hentet fram bilder og stoff om Nils og Marta Gurina Boge, en fabrikkarbeiderfamilie i Ytre Arna. Vi ønsker leserne en god sommer. Neste nummer kan ventes sist i november. Der- som noen av leserne har stoff de ønsker med i neste nummer, bør vi ha det innen utgangen av oktober. Yngve Nedrebø

2 Bergensposten 2 / 2013 Yngve Nedrebø: Nytt tuntre på plass i Årstadveien 22

På de eldste fotografiene vi har av Statsarkivet i Bergen ser vi en lun og fin uteplass, mot sør i den ”kroken” som ble skapt der kontorbygget og ”mellombygget” støter sammen. På denne uteplassen ble det tidlig på 1920- tallet plantet et kastanjetre. Vi ser treet som ganske lite på maleriet Bernt Thu- nold malte ”Fra Bjørndalen mot Statsar- kivet”. Treet må ha vært en pryd i 1940 da de tyske militære inntok Årstadveien 22, og da general Bruno Ortner (1889- 1971) i 1943 skulle få bygget et bun- kersanlegg nettopp ved den gamle ute- plassen, ble det ordnet slik at anlegget ble bygd rundt treet. Treet overlevde okkupasjonen, og stod fint i mange tiår etter, selv om uteplas- sen var borte, og erstattet av en over- bygd nedgang til bunkersanlegget. Men på 1990-tallet begynte treet å skrante, og til slutt vart alt håp om videre liv ute. Det var dødt og måtte tas ned. Da var vi i gang med planer om utvidel- ser av bygningsmassen, og slik sett var det bra at vi slapp å måtte fjerne et le- vende klenodium. Utbyggingen kom i gang sommeren 2010. Konserveringsbygget ble revet, og det ble laget en stor byggegrop mot sørenden av tomten. Nybygget kom på plass, og det gamle bygget ble rehabili- tert og pusset opp.

Bergensposten 2 / 2013 3 Ved den offisiel- le overtakelsen 12. desember 2012 ble vi lovet et nytt tuntre, denne gangen en rød hestekastan- je. Gaven ble mottatt med stor takk, og vi har gledet oss til å få det nye treet på plass. Vinteren ble både lang og hard, og det var først torsdag 6. juni 2013 kastanjetreet kom på plass. Det er plantet rett sør for den gamle kontorbygningen, med god avstand til bygget, og på et sted der det skal være godt synlig for besøkende og alle som passerer Årstadveien 22. Med stor forventning ventet vi på den første blomstringen. Og blomstene er kom- met, men røde er de ikke! Treet er av typen ”Aesculus pavia discolor” . Det er en hollandsk dvergkastanje som ikke blir stort over fire mneter høy, og som utmerker seg med bronserøde blader om høsten, og rosa og gule blomster.

4 Bergensposten 2 / 2013 Gina Dahl KRUMME NESER OG SKALLETE HODER-

HOLBERG OG KIRKEHISTORIEN

INNLEDNING utgangspunkt er det klart at Holberg ikke dyrket teologiske spissfindigheter. Ludvig Holberg (1684-1754) skrev sin I stedet rettet han fokuset mot gode Almindelig Kirkehistoire (1738) som moralske handlinger som var med på å del av et stort forfatterskap. Mest kjent opprettholde et samfunn. Flere forfatte- er han i dag for sine mange skuespill, re har påpekt Holbergs hang til å mora- deriblant Jeppe på bjerget. Disse lisere: Søren Holm (1954:7) hevder at skjønnlitterære bøkene var dog del av dette moraliserende trekket lå til grunn et stort historisk forfatterskap som fav- for hele Holbergs forfatterskap. net vidt og bredt: Holberg er kjent både for sin bergenshistorie så vel som sin Vi kan tenke oss at opplysningsman- jødiske historie, en fortelling om jøde- nen Holberg hadde en litt kinkig opp- ne opp gjenom historien. I det store og gave foran seg når han satte seg ned for hele flettet Holberg inn religiøse be- å skrive sin kirkehistorie: I Kirkehistoi- traktninger i flere av bøkene sine:1) ren skulle han hevde at lutheranismen Religiøs historie gis stor plass i verker var den beste kristne religionen, samti- som Danmarks og Norges Beskrivelse dig som han ønsket å mane til samle- og Synopsis. ven. Hvordan løste han dette proble- met? Svaret ligger delvis i den formen Selv om Holberg som de fleste lærde han valgte å skrive kirkehistorien i, på sin tid var teologisk skolert, har han nemlig innenfor rammen av antikkens ikke blitt sett på som veldig religiøs, i dydelære. alle fall ikke i den forstand at han som mange teologer i samtiden polemiserte heftig mot andre religiøse retninger KIRKEHISTORIESKRIVING enn den lutherske, og dømte syndere til evig fortapelse. I stedet har Holberg Etter reformasjonen ble kirkehisto- blitt sett på som en opplysningsmann rieskriving en viktig del av lutheraner- som fremmet toleranse. En måte å opp- nes kamp for å hevde at nettopp deres nå dette på var gjennom moderasjon, kristendomsform var den ekte. Mens også på det religiøse felt: Troen burde katolikkene kunne vise tilbake til en sentreres rundt et par kjernepunkter over tusenårig kirketradisjon, måtte som alle kunne enes om, slik at for- lutheranerne ty til andre midler: All skjellige religiøse retninger kunne leve den tid de faktisk brøt med den katols- side om side i respekt. Med et slikt ke kirke, måtte de finne sine røtter an-

Bergensposten 2 / 2013 5 Tittelbladet til Ludvig Holbergs Almindelig Kirke-Historie fra 1738. Bildet er brukt med løyve fra Spesi- alsamlingene, UiB.

alle senere tildragel- ser. Da Holberg skrev sin 1000-siders mursten av en kirke- histoire, var han helt på linje med andre forfattere av kristen- dommens historie: Han hevdet at den aller tidligste apos- toliske tid var kris- tendommens gullal- der, og at kristen- dommen etter de aller første hundreår bare hadde gått en vei, nemlig nedover. Han beskrev som så mange andre kris- nensteds hen. Mange forfattere av pro- tendommens utvikling i stadier. De tre testantiske kirkehistorier tydde tilbake første hundreårene var kristendom- til Jesu liv og levnet og den første mens beste periode, men deretter gikk apostoliske tid for å finne sin kilde: det dårligere. Lavmålet var 1300- og Denne perioden var gullalderen, tiden 1400-tallet, rett før Luther kom med for den enkleste og sanneste formen for sitt frigjørende budskap. kristendom, og det var denne luthera- nerne nå hadde funnet tilbake til etter Holberg var selvfølgelig klar over at hundreår med katolsk tilsløring i form verken Luther som person eller luthe- av sitt kirkekorpus og sine ritualer. ranismen som den utviklet seg etter Underforstått var kristendommens opp- reformasjonen var feilfrie. Dette hev- start gullalderen, og deretter gikk det det han heller ikke. I stedet ønsket han bare nedover helt til Luther kom og å vise at kristendommen i sin kjerne gjenskapte den sanne kristentro fri for hadde en ekthet- og enkelhet- som Lu-

6 Bergensposten 2 / 2013 ther ville gripe tilbake til. Holberg poengte- rer at den troen som Jesus prekte var en- kel: Den var sentrert rundt noen enkle punkter som de fleste kunne enes om. Den- ne troen ble dessuten levd ut gjennom en dydig vandel som både Jesus selv og apostlene sto som representanter for. Det var nettopp disse dydige egenskapene og handlingene og deres motpol lastene, han ønsket å legge frem for leseren i sin Kirkehistoire.

DYDELÆRE

Dydelæren hadde røtter tilbake til an- derverdige. Viktige i starten var de fire tikken, og baserte seg på ideen om klassiske kardinaldydene, nemlig vis- mennesket som oppdelt i en rasjonell, dom (også kalt klokhet, prudentia), fornuftig del og en irrasjonell. Det bes- rettferdighet, mot og måtehold. De tre te var å følge middelveien. Det avba- spesifikt kristne dydene som Paulus lanserte (les: dydige) menesket var det nevner i sitt Første Korinterbrev, nem- som ved sin fornuft klarte å kontrollere lig tro, håp og kjærlighet, skjøv etter begjæret, eller det irrasjonelle, og leve hvert de klassiske kardinaldydene mot den gyldne middelvei. Tanken om dy- sidelinjen. Spesielt viktig i denne pro- den var også koblet til samfunnet som sessen var Augustin, som satte troen og organisme: Ekte dyd var alltid all- kjærligheten over fornuften (Johansen mennnyttig, hvilket vil si at dyd var det og Vetlesen 1996: 56). Innenfor kirke- samme som ”nytte” (Runefelt 2005: 19 kunsten ble disse spesifikke dydene -20). hyppig avbildet: Tro og kjærlighet av- Noen handlinger ble sett på som spesi- bildes blant annet på Mariakirkens elt dydige, og andre som spesielt klan- prekestol i Bergen, og det samme gjør

Bergensposten 2 / 2013 7 sannheten, botferdigheten, kyskheten modighed, Kierlighed og Medlidenhed, og tålmodigheten (Lidén 2000: 31-32). hvorudi han ogsaa ved sit Exempel Andre dyder var barmhjertighet, flittig- fornemmeligen har foregaaet het, velvilje og ydmykhet. Som garant os” (Holberg 1738: 20). Kjærligheten, for klokheten lå gudsfrykten. Lastene den ypperste kristne dyden, refereres var naturligvis tett koblet til dødssyn- også til som en hjertets tilstand som dene, som ble spesielt utmeislet i løpet behager Gud. Blant annet hevder Hol- av middelalderen. Disse var hovmot berg ”(…) at Gud sage ikke saa meget (gjerne regnet som syndens rot), mis- efter Lovens Ceremonier, som efter unnelse, vrede, griskhet, lede, grådig- Hierternes reenhed” (ibid. s. 12). het og vellyst (Rasmussen og Thomas- Apostlene er også, om enn ikke til sen 2000: 229). samme fulkommenhet, bærere av sam- me opphøyde moral. Holberg sier blant I tekst ble dyder og laster vist frem for annet: ”Thi intet kunde meere betage leseren gjennom det vi kaller exempla, saadan Mistanke, end at høre nogle nemlig moralske fortellinger til etter- usle og ukyndige Fiskere at føre saadan ligning. Slike exempla er naturlig nok høy Lærdom, og at forplante et Morale, kontrastfulle; lastene er onde, mens hvilken ingen hidindtil skreven Philo- dydene er gode. Ofte ble det også knyt- sophie kunde lignes ved i Fuldkom- tet fysiske attributter til dyder og laster: menhet” (ibid. s. 13). Disse tolv apost- Dyden var gjerne vakker, mens lasten lene overgår altså alle andre i ypperlig- var frastøtende og stygg (Savin 2008: het, og deres reneste lære består av 242). Flere kirkehistorikere brukte dy- ”ekte” kristne verdier. delæren nettopp for å poengtere skillet mellom det gode og det onde, hvor De første kristne i den såkalte ”den andre” naturlig nok var den laste- ”gullalderen” står også for gode, krist- fulle. Holberg, derimot, klarte gjennom ne verdier. Holberg beskriver dette sine belærende eksempler av dyder og slik: ”Den [gullalderen] er ikke mindre laster å finne en viss balansegang; alle opbyggelig, saasom Apostlernes og de er vi både gode og onde om hverandre, første Christnes Bestandighed, Taal- men det er enkelhet og de gode dyder modighed og store Dyder vise os Vey vi må bestrebe. til den rette Christendom, som bestaaer udi Ydmyghed, KIerlighed, Foragt for

verden og i at efterfølge Christi DE GODE DYDER Fodspor” (Holberg 1738: 11, i forta- len). Disse første, ekte kristne preges For Holberg er de ypperste dydene de da også av en ”.. simpel, hellig og tæk- kristne kjernedyder: Disse blir renest kelig Omgiængelse…” (Holberg 1738: uttrykt hos Jesus, samt hos apostlene 11, i fortalen). og de første kristne. Holberg omtaler blant annet Jesus slik: ”…. At han paa Det er altså de enkle kristne dydene ingen Dyder drev mer, end paa Sagt- ydmykhet, kjærlighet og saktmodighet

8 Bergensposten 2 / 2013 Prekestolen i Mariakirken i Bergen hvor dydene er avbildet. Kilde: Mariakirken i Bergen, Hans-Emil Lidén, Bergen, Mangschou 2000, s. 30. Fotograf: Egil Korsnes. Bildet er brukt med løyve fra Mangschou forlag. som utgjør kjernen i den aller første, og gen i Meenigheden,… (Holberg reneste, tro. Holberg oppsummerer 1738: 101). denne ”renheten” slik: Som vanlig innenfor dydelæren peker De første Christne Lærere beflitte- Holberg på at middelveien den yppers- de sig meere paa at følge Christi te dyd: Dette gjelder både lærdom og Fodsporre udi Levnet og Vandel, holdninger, og denne middelveien fan- end i at disputere: Man havde da tes i den aller første kristendomsperio- ingen Formularier af Troens Be- de: ”Saadan var Tilstanden i den første kiendelse, og var det nok, at en Periodo, hvorudi Lærdommen var soli- erklærede sig at troe paa Christum, de, pur, simpel og uden udvortes Pry- og at bevise sin Troe ved Ydmyg- delse, og som Lærernes Levnet i alle hed, Kierlighed, Sagtmodighed og Maader svarede til” (Holberg 1738: 10 Christelige Dyder for at blive anta- -11, i fortalen). Videre sier Holberg at:

Bergensposten 2 / 2013 9 ”…det er just i en hellig Simpli- citet som den Christelige Troes Herlighed bestaar” (Holberg 1738: 110). Denne simplisiteten var også gjengs for handlingsmønsteret til de første kristne: Thi man seer, at Fædrene have udi een og anden Speculation differeret fra hinanden, og dog levet i Communion sammen. Det har været dem nok at være eenige med hinanden i Hoved- Poster, udi Dyrkelsen i seg selv og et hellig Levnet, saa at det synes, at de have relegeret de mange Subtiliteter, som siden bleve giorte til Troes- Artikle, og bleve som Feltskrig for hver Faction, til metaphy- siske og Christi Lærdom uved- kommende Disputer (Holberg 1738: 10, i fortalen). Moderasjonen viser seg også i datidens kirkestruktur, som var flat i stedet for hierarkisk, og hvor ingen sto over noen annen. ”Håpet”, en av dydene på prekestolen i Maria- Det nevnes blant annet at Cypria- kirken i Bergen. Kilde: Mariakirken i Bergen, Hans- nus sier til den romerske biskop Emil Lidén, Bergen, Mangschou 2000, s. 30. Stephanus at ingen har rett til å Fotograf: Egil Korsnes. Bildet er brukt med løyve gjøre seg til bispenes biskop og fra Mangschou forlag. tyrannisere over sine kollegaer (Holberg 1738: 156). Holberg beskri- (ibid. s. 47). Også kirkebyggene var ver også i negative ordelag hvordan enkle og uten rikdom og ornamenter biskopene av Aleksandria, Roma og (ibid. s. 172), og der var få kirkelige Antiokia tilegnet seg fortrinn, og hvor- seremonier og fester (ibid. s. 127). Na- dan den romerske biskop ville ha en turlig nok nevnes også moderasjon slags overinspeksjon over de andre som en personlig dyd. Holberg sier (ibid. s. 170). Heller ingen av apostlene blant annet om keiser Trajan, at da han tilegnet seg myndighet over en annen

10 Bergensposten 2 / 2013 Holbergs omtale av Luther i Kirke-Historien, side 18 i fortalen, hvor hans laster så vel som dyder skisseres. Bildet er brukt med løyve fra Spesialsamlingene, UiB.

Bergensposten 2 / 2013 11 merket at ”…de Christne vare ikke ningenes, men de alleene have be- saadanne skadelige Folk, som man væbnet sig med Taalmodighed, og havde forestillet ham, faldt han til Mo- ladet sig nøye med Forsvars- deration, som ellers var hans naturlige Skrifter for at beskytte deres Lær- Dyd” (ibid. s. 109). dom, og at igiendrive de falske Be- skyldninger, som derimod giortes Holberg hevder også at dyd er det sam- (Holberg ibid. s. 119). me som lykke, og til det beste for sam- funnet. Den kristne læren er naturligvis Den (ekte) kristne lære er også sam- den rette til bringe et samfunn ”til funnsgavnlig fordi den var pasifistisk: flor”. Blant annet hevder Holberg at: ”Den almindelige Lærdom var da og- saa at ingen maatte forfølges for Reli- Ingen Lærdom har været bekræff- gionen” (ibid. s. 126). ted med saa mange og store Mi- racler, skiønt ingen Lærdom behø- vede mindre Jærtegn, og det i hen- DE ONDE LASTER seende til dens Ypperlighed: thi alt hvad Jesus lærede paa Jorden, sig- Hva er da så lastene? Maktsyke er ek- ter allene til det Menneskelige sempelvis et negativt trekk, noe som Kiøns Lyksalighed, og seer man at blant annet nevnes når det gjelder pave dets Morale har hafft saadan Virk- Gregor VIII: ning, at Barbariske Lande endog- saa paa de Tider, da Lærdommen Jeg derimod siger, at Gregorius ved Menneskelige Paafund var ble- var en Mand af en overvettes stor Ambition, men derhos ikke mindre ven fordunklet, deraf have faaet en fiin og politisk, af Tidernes Tilstand anden Skikkelse (Holberg 1738: gav ham Anledning til at spille 31). Konger og Førster deres Regalier Også Kristus og apostlene siktet alle ”.. af Hænder, og, saasom Keyser til Troens Bestyrkelse, og det Mennes- Henrich og Kong Philippus af kelige Kiøn til Nytte..” (Holberg 1738: Frankrig dreve offentlig Kiøbmand- 54). skab med geistlige Beneficier, grundede han alle sine Manifester Andre ekte (i.e. kristne) dyder gavnlige paa saadanne Beskyldninger, ja for samfunnet trekkes frem av Holberg, saasom han selv var activ, flittig og blant annet uviljen mot å opponere mot meere regulier i sit Levnet end de herskermakten: fleeste af hans Formænd, troede Men man seer dog aldrig, at de mange, at det var af pur Nidkier- første Christne, stolende paa deres hed, han saaledes declamerede Mængde, nogen Tiid have giort saavel imod den Verdslige Øvrig- ringste Bevægelse imod Regie- hed, som Gestlighedens u- ringen, end ogsaa længe derefter, ordentlige Opførsel, saa at man da deres tall var større end Hed- mærkede ikke, uden alt for silde, at

12 Bergensposten 2 / 2013 kirkens menn, og ikke minst i tiden før reformasjonen, hvor ”Paverne, som skulde være Kirkens Hoveder, havde intet for Øynene uden Høyhed og Ind- komsteres Formeerelse. […..] Bispe agerede Generaler, Amiraler, Politie- Mestere, kunde de læse og skrive, var det got, hvis ikke, vare de lige gode Bispe derfore” (Holberg 1738: 16, i fortalen). Også falskhet dadles. Apollonius Tya- neus, for eksempel, hevdes å ha vært en falsk lærer: Apollonius ”… synes den onde Aand at have bragt til Verden for at sætte ham imod Christi Person, og efter-abe hans Mirakler” (Holberg 1738: 37). Også andre steder nevnes spesielt hykleri og falske beskyldning- er som lastverdig (ibid. s. 149, 157). Å være selvklok, å tro at man selv vet den hele og fulle sannheten, ses også på som en last. Holberg sier blant an- net: ”…ingen ere mindre skikkede til at blive Christi Disciple, end de Selvklo- ge…” (ibid. s. 49). En ekte religion (i.e. den kristne) leg- ger også alltid vekten på det indre. Den hedenske religionen, for eksempel, var falsk på grunn av sitt fokus på det ytre: ”Gudsdyrkelsen bestod alleene udi Offringer, Fæst-Dage og Spectacler uden Devotion, saa at ingen Religion Statuen av Ludvig Holberg på Vågsalmen- kunde være kaldere og tillige u- ningen i Bergen. Foto: Nina Aldin Thune. rimeligere” (ibid. s. 1). Også Montanus blir dadlet for en slik dreining mot det utvortes i stedet for et fokus på det Høyhed og Regiere-Syge var det indre: ”Han [Montanus] indtog strax Hiul som drev alting (Holberg mange af de Troende ved udvortes 1738: 15, i fortalen). Dyder og en affectered Poenitentze, saa at han passerede for en Mand, der Maktsyke er en last som gis mange av

Bergensposten 2 / 2013 13 var begaven med Miraclers og Prophetiers Naade; …” (ibid. s. 120). En av de lastene Holberg flittigst beskriver er nid- kjærhet- dette er en eksess som vanligvis ikke karak- teriseres som noe godt. En annen og alvorlig last som Holberg trekker frem er vellystighet. Blant annet skisseres Korint som en spesielt lastefull by: ”Korinth var nedsiunken udi Vellyst og alle slags grove Laster. Men St. Po- vel ved sine fyndige Prædi- kener udrøddede ikke alle- ene disse store Laster, men bragte mange af Indbyg- gerne til at øve Dyder udi høyeste Fuldkommen- hed” (ibid. s. 52). Også keiser Nero skisseres som en ”hofmodig og vellystig Mand…” (ibid. s. 66), og Ludvig Holberg som professor i historie ved Universitetet i det samme var keiser Gal- Køvenhavn lienus, som ”slog sig til Vellyst og Overdaad..” (ibid. s. 59). En annen last som nevnes er stivsinn, Også Paulus av Samosata får en slik eller et hardt hjerte. Blant annet jødene dom: ”Udi samme Brev opregnes tilli- beskrives som å ha denne lasten: ”Man ge med hans falske Lærdom hans u- seer at regiere blant dem en Haardnak- ordentlige Levnet, blant andet at han kenhed, Forblindelse, U-eenighed og indviklede sig i verdslige Sager, og alle de Feil, som findes hos et Folk, vilde heller føre Titul af en Ducenario, som Gud har besluttet at ødelegge, saa det er : en Betienter af Finantzerne, end at deres egne Ødeleggere, Romerne af en Biskop, at han gav Audience sid- selv ansaae sig som Instrumenter, der dende paa en Throne, at han havde af Himmelen vare beskikkede til at Omgiængelse med adskillige løse exterminere saadant et vanartigt Qvinder” (ibid. s. 162). Folk” (ibid. s. 80). Holberg kaller også

14 Bergensposten 2 / 2013 jødene for ”Steen-hiertede Mennes- Feyl” (Holberg 1738: 14, i fortalen). ker” (ibid. s. 83). Også ondskap og Både kirkefedre og keisere blir frem- andre misgjerninger ses på som laster. stilt som blandinger av godt og ondt: Keiser Vespasian, som for eksempel

eide både ”Dyd og Fromhed”, åpnet DET GODE OG DET ONDE OM likevel for at kristendommens fiender HVERANDRE fikk mer spillerom (Holberg 1738: 81). Også keiser Trajan, som eide en uover- Om nå dyden er god, lastene onde og truffen rettferdighet og moderasjon, middelveien det beste, hvordan unngår startet av politiske årsaker forfølgelser Holberg å skape en alt for stor polari- av de kristne (ibid. s. 107). sering? Nettopp gjennom å vise leseren at med unntak av de fremste kristne Av kirkens menn, nevnes det at kirke- skikkelsene i gullalderen, er de fleste faderen Tertullian også var preget av mennesker både gode og onde. Den denne dobbeltheten (ibid. s. 129-131), lastefulle er heller ikke bare stygg, og og om Cyprianus sies det at han med dyden kun vakker. Kjetteren Apollo- sine store dyder dog ikke var uten feil nius Tyaneus, for eksempel, beskrives (ibid. s. 158). Denne dobbeltheten gjel- som å ha ”stor naturlig Forstand, for- der også Qvintilian, som eide både underlig Ihukommelse og saadan herlig dyder og laster: ”Qvintilian var ellers Legems Skikkelse, at alles Øyne vare en ypperlig Regent, der ved sin Hurtig- henvendte til ham” (Holberg 1738: 37- hed og Fliid satt det forfaldne Keyser- 38). Derimot var apostelen Paulus, en dom i Stand igien, men formedelst sin av gullalderens fremste representanter, Haardhed blev han omsider forhadt og ikke direkte vakker: ”Hvad Legemets ihielslagen,….” (ibid. s. 163). Skikkelse anggaer, da beskrives han at Kun i en periode tar de negative karak- have havt en liden Taille, og en krum teristikkene helt overhånd, nemlig i Næse, og at have været skaldet, hvoru- perioden før Luther skinner gjennom dover han spottviis hos Lucianum kal- med sitt klare lys. I denne perioden er des den skaldede” (ibid. s. 71). forderveligheten på topp, og Holberg Når mennesker ikke nødvendigvis bare sukker: er gode eller onde, men alltid en blan- Gud give, at de Tiders Kirke- ding av begge, blir det gode og det Historier vare saadanne, at man onde konstanter på verdens scene. Hol- deraf kunde forestille en Blanding berg uttrykker dette klart i fortalen: ”At af Ont og God! Paa den Ager, hvor jeg efter endeel andres Maade ikke giør intet er at finde uden Klinte, høstes alle Kiettere til Fandens Lemmer, og intet uden Klinte. Fordærvelighe- alle Kirke-Fædre til Helgene uden Ly- den udi Christendommen var for der, skeer alleene deraf, at man hos de reformationen saa stor, at det er første og kand finde nogle Dyder, og vanskeligt at fatte, hvi saa mange hos disse sidste ogsaa nogle Laster og saa stor U-videnhed kun-

Bergensposten 2 / 2013 15 de tage overhaand blant Mennes- Sagtmodighed, Forsigtighed, Betænk- ker, end sige Christne (Holberg somhed og andre Qvaliteter, som ge- 1738: 16, i fortalen). meenligen recommenderes i Moralske Bøger, havde maa skee ladet sig nøye Men selv en mann som Luther hevdes med Kalkens Tilladelse i Nadveren, å være en blanding av godt og ondt. men i det øvrige blevet under det forri- Han har selvføglelig mange ”sinnets ge Aag” (Holberg 1738: 19, i fortalen). gaver”, eksempelvis lystighet, opprik- tighet, åpengjertighet og veltalenhet, samtidig som det fremheves at han også har flere laster. Men, når det gjel- OPPSUMMERING der Luther, fremhever Holberg også Holberg skrev en på mange måter klas- den nytten visse laster kan ha. Dette vil sisk protestantisk kirkehistorie: Den si at en last ikke er en last i seg selv- fremhever lutheranismens overlegenhet den kan bli et gode dersom den tjener sammenlignet med katolisismen, og en god sak. Slik sett må vi også viser at den ”ekte” kristendommen var ”admirere” Luthers feil: å finne i kristendommens gullalder, dens aller tidligste oppstart. Den Berømmelse, som jeg tillægger Luthero, skulde vel af nogle holdes Selve rammen for teksten er den klas- for outrered, helst efterdi samme siske dydelæren, nemlig belærende store Mand ikke var uden Feyl, sær eksempler hvor dyder og laster utgjør i Henseende til hans skarpe og fri tekstens viktigste komponenter. Hol- Skrive-Maade. Men man kand sige, berg er i dette henseende en moralist til at hvis Lutherus i alle Ting ikke fingerspissene. Men hva er så de dyde- havde været saaledes dannet, havde ne som Holberg skisserer? I all hoved- maa skee Reformatio-nen bleven sak er dette de kristne kjernedydene, qvalt i dens Fødsel. Hans Fri- nemlig tro og kjærlighet, om enn et postighed, som nogle kale Fremfu- vell av andre, som for eksempel vis- senhed og Grovhed, havde underti- dom, medlidenhet og gode retoriske den den herligste Virkning. Den ever, også karakteriseres som dyder. Dristighed han lod see udi offentli- Dydene er tidløse, som historiens ex- gen at brænde den Canoniske Rett, empla ofte er, og de er til det beste for blev af mange anseet, som en samfunnet. I tråd med den klassiske Inspriation […] (Holberg 1738: 18, dydelæren postulerer også Holberg at i fortalen). middelveien er viktig. Dette gjelder også det doktrinelle: For Holberg er Både dyder og laster behøves altså på kristendommens kjerne enkel, og alle verdensscenen, og ofte er de såkalte former for fanatisme skys til fordel for ”lastene” de som kan få endringer i den gyldne middelvei. Lastene der- gang. Som Holberg uttrykker det: imot, er onde, og blant dem finnes vel- ”Kort at sige, hvis Lutherus havde be- lyst, hovmod og falskhet. siddet alle Melanchthonis Dyder, hans

16 Bergensposten 2 / 2013 Selv om Holberg poengterer viktighe- Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan ten av den gylde middelvei, og vet å Vetlesen 1996: Etikk- i historie og skille mellom gode og onde handling- samtid. Oslo: Universitetsforlaget. er, virker hans bruk av dydelæren på Lidén, Hans-Emil 2000: Mariakirken i mange måter anti-polariserende: Når Bergen. Bergen: Mangschou. alle individer på verdensscenen er både gode og onde, dydige og lastefulle, Rasmussen, Tarald og Einar Thomas- mister polariteten sin egg. I stedet un- sen, 2000: Kristendommen. En histo- derstrekes det at gode mennesker fin- risk innføring. Oslo: Universitetsforla- nes i alle leire og til andre tider, og at get. frelsen er Guds alene. Gjennom sitt Runefelt, Leif 2005: Dygden som fokus på enkle trossetninger, fravær av valståndetg grund. Dygd, nytta och fanatisme og en allmenmenneskelig egennytta i frihetstidens ekonomiska natur som er både god og ond, fremstår Holberg nettopp som han ønsker, nem- tankande. Stockhom Studies in Eco- lig som en representant for datidens nomic History, 43. Stockholms univer- sitet: Acta universitatis stockholmien- opplysningsbevegelse og en tilhenger sis. av religiøs toleranse. Savin, Kristiina 2008: ”Anekdoter om LITTERATUR dygd. Värdenas retorik i Johannes Aarseth, Asbjørn 2005: ”Narrativitet Schefferus bok om det svenska folkets og moral i Holbergs historiografi”. I: minnesvärda exempel (1671)”. I: Ma- Eivind Tjønneland (red.), Den mang- rie Lindstedt Cronberg & Catharina foldige Holberg. Oslo: Aschehoug, s. Stenqvist (red.), Førmoderna livshåll- 261-276. ningar. Dygder, värden och kunskapsvägar från antiken til upplys- Bull, Francis 1913: Ludvig Holberg ningen. Lund: Nordic Academic Press, som historiker. Kristiania: H. Asche- s. 234-258. houg & co. (W. Nygaard). Selmer, Ludvig 1914: ”Ludvig Hol- Holberg, Ludvig 1738: Almindelig bergs stilling i det 18de aarhundredes Kirke-Historie : Fra Christendommens religiøse aandsliv”. Norsk Teologisk første Begyndelse Til Lutheri Reforma- Tidsskrift, vol. 5/15, s. 1-193. tion : Med nogle Anmærkninger Over de udi Historien omtalte Cyclis og Aars-Beregninger. Kiøbenhavn: Trykt udi Hans Kongel. Majestæts og Uni- Noter versitets Bogtrykkerie, af Johann 1) Se; Selmer 1914, Bull 1913, Holm Georg Høpffner. 1954 og Aarseth 2005. Holm, Søren 1954: Holberg og religio- nen. København: H. Hirschsprungs Forlag.

Bergensposten 2 / 2013 17 Kjetil Korsnes: Alliert bombing av industrielle og militære mål i Norge

Natten mellom 28. og 29. oktober 1944 50 bygninger var truffet, der noen var angrep 244 britiske bombefly ubåtbun- av svært høy kulturhistorisk verdi. Det keren på Laksevåg. Grunnet dårlig vær var ingen mål av militær verdi her, og over Bergen slapp kun et fåtall av flye- avstanden til nærmeste målområde var ne sin bombelast, men ett av flyene over en kilometer. Videre påpekte Lie slapp sine bomber over sentrum av Ber- at det var dårlig sikt under angrepet, der gen. Noe som resulterte i mange sivile et stort antall bombefly unnlot å slippe omkomne og flere ødelagte kulturhisto- sin bombelast. Dette anså han som det riske bygninger.1) eneste riktige å gjøre, ettersom det var nærmest umulig å oppnå hensikten når Det er fremkommet nytt kildemateriale målet ikke kunne plukkes ut med nøy- som belyser den norske reaksjonen, som aktighet. De fly som likevel slapp sin kom som en protest mot gjennomfø- last hadde derfor denne uheldige konse- ringen av bombeangrepet og de sivile kvens. Han påpekte også at norske tap og materielle ødeleggelser det med- myndigheter visste at den norske be- førte. Det er interessant å se hvordan folkningen var klar og villig til å lide norske myndigheter, gjennom Utenriks- tap ved militære aksjoner av dette slag, departementet (UD) og Forsvarets men at han nå forstod at befolkningen Overkommando (FO), prøvde å for- hadde reagert kraftig mot de sivile tap hindre sivile tap og skjerme befolkning- og materielle ødeleggelse som var på- en for unødig alliert bombing av indust- ført. Det var ingen rimelig forklaring rielle og militære mål i Norge under eller tilknytning som tilsa at angrepet Andre Verdenskrig. hadde militær verdi eller viktighet. Der- I desember 1944 sendte Utenriksminis- for bad Lie at denne saken måtte få opp- ter Trygve Lie et brev til Storbritannia merksomhet av britiske militære myn- sin ambassadør i Norge, Laurence Col- digheter, der bombeskvadronene måtte lier, der han tok opp bombingen utført få klar instruks om å unngå slike uheldi- mot Bergen.2) Det ble påpekt at en for- ge feilgrep ved fremtidige angrep mot holdsvis stor bombeflystyrke fra RAF Norge. Bomber Command hadde angrepet mål På dette tidspunktet var verken norske natten mellom 28. og 29. oktober 1944. eller britiske myndigheter klar over De samme målene var også angrepet 4. årsaken til det skjebnesvangre bom- oktober, tilsynelatende med godt resul- beregnet, der ett bombefly slapp sine tat, men ved siste angrep var sentrale bomber helt tilfeldig før det styrtet. Det deler av byen Bergen rammet. Mer en

18 Bergensposten 2 / 2013 Air Chief Marshal Sir Arthur_Harris (1892-1984) kjent i pressen som "Bomber" Harris , og i egne rekker enkelte ganger som "Butcher" Harris. (AOC-in-C) of RAF Bomber Command (from early 1943 holding the rank of Air Chief Marshal)[3] during the latter half of World War II.

viktig for den norske befolk- ningen. Det samme var til- fellet ved bombingen av Hydros gjødselfabrikk på Herøya i juli samme år, som kun rammet den norske be- folkningen og i liten grad tyskerne. Generelt var nors- ke myndigheter opptatt av å unngå slike hendelser for fremtiden, og ønsket derfor å samarbeide med allierte myndigheter og deres tek- var heller ikke første gang norske myn- niske personell for å oppnå best mulige digheter var i dialog med britene om resultater. Derfor ble britene bedt om å bombemål i Norge. For å forstå den bidra til å opprette en avtale som sikret norske reaksjonen er det naturlig først slikt samarbeid for fremtiden. å se på hvordan norske myndigheter Norske myndigheter bad i realiteten forholdt seg til britene, og hvilken inn- om direkte involvering for å peke ut og flytelse nordmennene hadde for valg prioritere bombemål. Tidligere hadde og prioritering av bombemål i Norge. de på eget initiativ utarbeidet egn liste Allerede i november 1943 sendte UD over mål i Norge som var ansett å være et notat til britene om ”The bombing of militært viktige. Det var også laget industrial targets in Norway”. Bak- liste over mål som ikke burde angripes grunnen var amerikansk bombing av ut fra liten militær men høy sivil verdi. Norsk Hydro sitt gjødselanlegg på Rju- Disse oversiktene var så overlevert Air kan, utført 16. november 1943.3) I no- Ministry sin Target Committee, som tatet var den norske reaksjonen krass, var den arena de allierte diskuterte der det ble påpekt at dette anlegget bombemål frem til april 1944.4) Den ikke hadde noen stor betydning for den norske holdningen til angrep mot slike tyske krigsevnen. Tvert i mot var den mål var bruk av teppebombing når det

Bergensposten 2 / 2013 19 lå isolert og langt fra bebyggelse, pre- rikk ble bombet.7) Det norske notatet sisjonsbombing om målet lå nær be- ble så sirkulert internt hos britene for byggelse og fortrinnsvis sabotasje om kommentarer fra flere instanser, som målet lå i tett befolkede områder.5) Ministry of Economic Warfare som var Derfor var det irritasjon da amerikaner- tungt involvert i utvelgelse av bombe- ne bombet Herøya uten å konsultere mål. Prosessen med å få på plass en norske myndigheter på forhånd. Det form for ordning med nordmennene forelå planer om sabotasje, som ville var i gang, men det skulle ta nesten ett være mer en mer skånsom metode. år å få den på plass. Det grunnleggende problemet for britene var å få til en Britene var gjennom hele krigen inn- ordning som ikke ville medføre at stilt på å ha et godt forhold til de nors- norske myndigheter kunne overprøve ke myndighetene, og det er tydelig at allierte beslutninger om å bombe mål nordmennene hadde stor innflytelse. ansett som militært viktige i Norge. Likevel skapte de gjentatte protestene Derfor hadde britene ikke hastverk og krav om informasjon og deltagelse i med å få på plass en ordning etterspurt beslutninger hodebry og til tider irrita- av nordmennene. sjon hos britene. Da det norske notatet ble overlevert til britene, var reaksjo- Amerikanske United States Army Air nen noe blandet. Ambassadør Collier Force (USAAF) som hadde bombet skrev et internt brev der han oppsum- Hydroanlegget på Rjukan i november merte den norske holdningen, blant fikk en formell protest fra norske myn- annet at bombingen var gjort utenfor digheter via britiske Foreign Office, og avtaleverket med Air Ministry svarte i slutten av desember.8) De ame- (ansvarlig for flyvåpenet), hadde skapt rikanske bombeflyene hadde Knaben politiske problemer både innenfor og gruver og Kjeller som hovedmål, med utenfor Norge og at de britiske Air sekundært mål kraftstasjonen på Ve- Marshals alltid prøvde å heve seg over mork (like ved Rjukan) om været ikke loven.6) Han hadde møtt Trygve Lie og tillot bombing av hovedmålet. Angre- diskutert saken, og videreformidlet den pet mot Knaben gikk som planlagt, norske holdningen til Eden i Foreign men over Kjeller var været så dårlig at Office (britisk UD). Det var tydelig at flyene gikk mot det sekundære målet. det ble lagt sterkt norsk politisk press Gjødselfabrikken til Hydro på Rjukan for å få mer innflytelse og beslutnings- ble forvekslet med kraftstasjonen på myndighet for bombeangrep mot Nor- Vemork, ettersom de lå svært nær ge. Air Ministry ble forelagt det norske hverandre. Begge anleggene så ut til å notatet og var ikke særlig nådig i sine ha fått skader etter angrepet. Det var kommentarer; det var tydelig at norske altså snakk om en bona fide bombing, myndigheter ville ha en ordning der de der amerikanerne poengterte at det var skulle ha rett til å konsulteres før slike svært krevende å navigere nøyaktig i mål ble angrepet, samt bad om infor- fjellandskap med dårlig sikt. Derfor masjon om hvorfor Rjukan gjødselfab- kunne slike feil skje selv med godt

20 Bergensposten 2 / 2013 trente og erfarne flymannskaper. Amerikanerne var heller ikke enig at angrepet mot Her- øya i juli var unød- vendig, ettersom det var aluminium- og magnesiumsde- len av anlegget som var det pri- mære målet, og ikke nitrat (gjødsel). Det norske forslaget om å bli innlem- met i beslutnings- prosessen for bom- bemål ble heller ikke tatt nådig opp, og USAAF konk- ludert at det på operasjonell basis ikke var mulig å få dette til. Det var heller ikke aktuelt å ha en form for ad hoc løsning der norske myndighe- ter skulle konsulte- res før beslutning- Bombemål s/n 102 Bergen er om bombing av mål i Norge, eller at en skulle få ende- av bombemål i Norge fikk ikke gehør lig godkjenning fra nordmennene om hos verken britene eller amerikanerne. et passende mål skulle bombes eller Det er lett å forstå når en ser på hvor utsettes for sabotasje. Det var mange kompleks beslutningsprosessen for faktorer som spilte inn i valg av bom- gjennomføringen av den allierte bom- bemål, og noen av disse kunne ikke beoffensiven mot Tyskland var. Det kommuniseres til norske myndigheter. var mange aktører som ønsket innfly- telse, og det var rivalisering mellom Det norske forsøket på å oppnå større ulike våpengrener om å få bruke bom- innflytelse på utvelgelse og prioritering

Bergensposten 2 / 2013 21 beflyene. Det siste de allierte ville ha ville informere om hvilke prioriteringer var enda en ny instans skulle komme som ble gitt ut fra listen. Videre ble det inn å overprøve eller dreie prioritering- påpekt at en slik liste ikke ville være en ut fra egen agenda. I realiteten ville statisk, men endre seg ut fra ulike om- Air Ministry ha færre aktører enn flere stendigheter og at det ville kreve en for å oppnå en mer effektiv prioritering form for samarbeid mellom myndighe- av bombemål ut fra gjeldene direkti- tene. Det var derfor opp til britene å ver.9) I januar 1944 fikk Lie og norske angi hvordan dette skulle foregå. Av- myndigheter svar fra britene på sitt slutningsvis ble det opplyst at norske notat.10) FO tidligere hadde diskutert med Air Ministry om listen for mål i Norge, Britene var slett ikke enige i den nors- men at dette ikke hadde resultert i en ke oppfatningen rundt de bombeangre- endelig form for samarbeid.12) pene som hadde vært utført, men gav en forklaring på hva som hadde skjedd Norske myndigheter hadde nå manøv- 16. november. De påpekte også at dette rert seg inn i en god posisjon til å få til allerede var kommunisert til den nors- en mer forpliktende liste med oversikt ke forbindelsesoffiseren ved hoved- over mulige bombemål i Norge. Tidli- kvarteret til USAAF rett etter angrepet. gere var dette gjort på eget initiativ og I et forsøk på å møte nordmennene oversendt Air Ministry med forventing foreslo britene at det skulle utarbeides om at den ble brukt gjennom konsulte- liste over mulig bombemål, som kunne ring med norske myndigheter. Det diskuteres i felleskap. Det kom ikke på amerikanske bombeangrepet i juli 1943 tale å involvere nordmennene direkte viste at det slett ikke var en selvfølge- slik Lie hadde foreslått i sitt notat. Bri- lighet. Den norske holdningen var mo- tenes forslag til kompromiss ville for- tivert av ønsket om å skjerme befolk- malisere listen over bombemål og der- ningen, samt at industri som ikke var med gi økt innflytelse for norske myn- av stor militær verdi skulle spares med digheter. Slik sett ble den amerikanske tanke på bruk etter krigen. Men det feilbombingen 16. november brukt skulle vise seg vanskelig å hindre bom- politisk til å oppnå større påvirk- bing som gikk ut over sivilbefolkingen ningskraft enn tidligere. i Norge. Det norske svaret kom i slutten av ja- Det britiske svaret kom i slutten av nuar 1944.12) Her ble listen over bom- mars.13) Her ble det opplyst at en om- bemål ønsket velkommen, og samtidig fattende liste over bombemål var under ble anmodningen om å få være med å utarbeidelse i samarbeid med Minsitry avgjøre hvorvidt et mål var egnet for of Economic Warfare. Videre ble det bombing eller sabotasje gjentatt. Der- påpekt at norske myndigheter ikke for ble det forutsatt av anbefalinger fra ville få noen informasjon om den rela- norske myndigheter ville bli akseptert tive (interne) prioriteringen i listen, av britiske myndigheter, og at britene men at mål som ikke stod på listen ikke

22 Bergensposten 2 / 2013 Den endelige avtalen om bom- bemål i Norge som kom i stand 28. november 1944. Fra AIR 2/8002.

Bergensposten 2 / 2013 23 ville bli angrepet med mindre det var spesielle og akutte for- hold som tilsa det. Britene forsikret også det ikke ville bli gjort angrep på noen mål i Norge uten at det var rettfer- diggjort ut fra strategiske hen- syn og prioriteringer. Avslut- ningsvis ble en påpekt at det allerede eksisterte nær kontakt mellom norske og britiske myndigheter, slik at det ikke var behov for ytterligere sam- arbeidsformer. Norske myn- digheter ville bli holdt infor- mert gjennom eksisterende kanaler om det ble gjort noen endringer på listen det var enighet rundt. Dette, mente britene, ville være tilstrekkelig for å ha et godt og nyttig sam- arbeid. Rammene for hvordan en skul- le samarbeide rundt priorite- ring av bombemål i Norge var dermed satt. I april kom brite- Sir Laurence Collier (1890-1976), fotografi fra febru- ar 1945. Collier var britisk ambassadør i Norge fra ne med det første utkastet til 1939 til 1950. liste, inndelt i A) Industrial, B) Naval og C) G.A.F. (German Airforce – Luftwaffe).14) Hvert bombemål hadde en egen unik kode kalt Station Number (SN), gitt til samtlige mål for den strategiske flystyrken for å unngå for- vekslinger. Britenes forslag lagt frem i april 1944 så slik ut: A. Industrial Knaben Molybdengruber (SN. 50). Priority 1 Falconbridge Nikkelverk, Kristiansand (SN. 109). Priority 2 Raffineringsverket, Evje (SN. 70). Priority 2 ”Nordag” Saudasjøen (SN. 155). Priority 2 Orkla Gruber & Smelteverk Thamshavn (SN. 47). Priority 2 Sulitjelma Gruber, Fauske (SN. 168). Priority 3 Fiskaa Verk, Kristiansand (SN. 71). Priority 3 B. Naval

24 Bergensposten 2 / 2013 Brev fra ambassadør Laurence Collier til Foreign Office om den norske protesten mot bombingen av Bergen 29. oktober 1944. Fra AIR 2/8002

Bergensposten 2 / 2013 25 Trondheim (SN. 140). Bergen (SN. 102). Horten, Oslofjord (SN. 160 (port area) and SN. 16 (seaplane base)). Akers Mek. Verksted, Oslo (SN. 63A). Nylands Mek. Verksted, Oslo (SN. 64A). C. G.A.F. (German Air Force) Sjursøya, Oslo (SN. 60). Kjeller Airfield, Oslo (SN. 23).

Denne oversikten inneholdt også be- verkstedene i Bergen, Trondheim og grunnelse for hvorfor disse målene var Horten, men hadde innsigelser mot at inkludert på listen, ut fra prioriteringen Akers og Nylands Mek. var på listen. gjort i det gjeldende bombedirektiv De to sistnevnte var viktige for å sikre som styrte bruken av den strategiske at transportrutene etter krigen ikke ble bombeflystyrken.15) Med listen på bor- for skadelidende, og følgelig burde de det var diskusjonen i gang mellom spares. I tillegg var det forholdsvis norske og britiske myndigheter, og den liten aktivitet grunnet mangel på mate- norske responsen kom i slutten av rialer (senere ble det lagt til at presi- mai.16) sjonsbombing var helt nødvendig om angrep ble utført). FO hadde heller Forsvarets Overkommando hadde flere ingen innvendinger mot G.A.F. mål innsigelser til listen. Blant annet mot at angitt på listen. verkene i Kristiansand (Falconbrigde) og Evje var på lden. Disse var ansett å I den påfølgende meningsutvekslingen ha liten militær verdi, og mest viktige fikk norske myndigheter etter hvert var å ha gruvene for nikkel som høyes- gjennomslag for at flere industrimål te prioritet. FO mente også at ble tatt bort fra listen, og til slutt satt en ”Nordag” i Saudasjøen ikke burde igjen med kun gruvene i Knaben og være på listen siden det Sulitjelma. Imidlertid ble samtlige mi- litære mål angitt beholdt som opprin- ikke foregikk noen aluminiumsproduk- nelig skissert. En endelig avtale ble sjon der, samt at det forelå konkrete sirkulert i slutten av november 1944.17) planer om sabotasje. Når det gjaldt I tillegg til målene som stod på listen, Orkla Gruber og Thamshavn var FO tok britene forbehold om å kunne an- sin oppfatning at gruven var viktigst, gripe ved akutte tilfeller alle mål knyt- mens verket i Thamshavn burde være tet til transport (transportation targets), et sekundært mål. Også Fiskaa Verk den tyske hær (German army targets) burde revurderes, ettersom det ikke og tyske marine (German naval tar- ville medføre noe annet enn at produk- gets), inkluder de som allerede stod på sjon hurtig ville bli flyttet til andre listen.18) Britene hadde manøvrert seg steder, og derfor burde dette være et frem til en ganske vid avtale som sikret sekundært mål. FO hadde ingen kom- tilstrekkelig rom for angrep på militært mentarer til ubåtbasene og reparasjons- viktige mål uten vetorett fra norske

26 Bergensposten 2 / 2013 Norge, men denne gangen kom det fra uventet hold.19) Britiske fly som opererte ut fra hangarskip langs nors- kekysten hadde 18. mai angrepet fiskeindustri på Vestlandet. Blant annet var fiskeoljefabrikker ved Stadt angrepet av fly fra Fleet Air Arm (FAA) un- der kontroll av Admiralty. Det var utstedt et kommu- niké samme dag som an- grepet fra Admiralty, der det ble opplyst at skip og industri i Norge var suk- sessfullt angrepet av fly fra FAA om bord på hangar- skipet HMS Royalist. Norske myndigheter rea- gerte svært negativt på denne hendelsen, ettersom fiskeindustri ikke stod på listen over bombemål i Norge. I tillegg hadde bri- tene i april forsikret at mål Trygve Lie (1896-1968) var norsk utenriksminister fra som ikke stod på listen 1940 til 1946,. Han ble i 1946 valgt til FN’s første gene- ikke ville bli angrepet uten ralsekretær . at det var spesiell grunn til det. Dette var slett ikke myndigheter. Da avtalen ble inngått første gang fly fra hangarskip hadde hadde RAF Bomber Command allere- angrepet mål på land i Norge, til stor de gjort to angrep på ubåtbasen i Ber- irritasjon for norske myndigheter. UD gen med katastrofale følger for befolk- poengterte at fiskeoljeproduksjonen ningen på Laksevåg og Bergen, samt gikk til den norske sivilbefolkningen, avbrutt et angrep mot Trondheim 22. og var den viktigste kilden til fett. I november. Men det var også andre tillegg kunne ikke dette angrepet be- aktører som hadde en agenda i Norge. traktes som ”a special and very urgent case” eller som et militært mål. Derfor I juni 1944 sendte UD og Utenriksmi- var det tydelig at retningslinjene skis- nister Trygve Lie ny protest til britene sert av britene i listen fra april ikke var mot bombeangrep utført mot industri i

Bergensposten 2 / 2013 27 fulgt opp i denne saken. Derfor bad Det er også verd å merke seg at det norske myndigheter at nødvendige ikke kom noen protest mot bombingen tiltak ble fattet for å unngå slike hen- av Laksevåg 4. oktober, som påførte delser for fremtiden. For britene og Air befolkningen større tap i liv og eien- Ministry må dette ha vært pinlig, men dom enn 29. oktober. Den britiske re- det demonstrerer samtidig hvordan sponsen var rask, dagen etter at protes- ulike instanser opererte ut fra en egen ten var fremmet ble den sendt videre agenda. Admiralty hadde ansvaret for av ambassadør Collier ved den britiske krigføringen til sjøs, og hadde egne ambassade i Norge til Foreign Office flyskvadroner i FAA og Coastal Com- og Eden.23) Det som er interessant med mand under sin kommando. Air Mi- Colliers brev er henvisningen til at nistry måtte erkjenne at dette var en Kronprins Olav som øverst-kom- uforutsett hendelse og responderte på manderende for de norske styrkene den norske protesten med å sende lis- hadde tatt initiativ til å undersøke sa- ten over bombemål i Norge til Admi- ken, samt at det kommer frem det store ralty med anmodning om å holde seg antallet skolebarn som omkom ved til de retningslinjer som var lagt der.20) Holen skole (angitt til mellom 40 og Det burde ikke vært en overraskelse, 50). Collier antyder her at han hadde ettersom FAA hadde angrepet industri fått informasjon om effekten av bom- langs kysten av Norge helt siden 1941. beangrepet 4. oktober fra andre kilder. Men, disse angrepene forårsaket liten Det viser at britene, på høyt politisk eller begrenset skade og skapte irrita- hold, var klar over hvilke konsekvenser sjon når fiskeindustrien ble utsatt for bombingen hadde på sivilbefolkningen bombing. Admiralty svarte i oktober i Bergen. Både norske og britiske myn- med å si seg enig i å holde seg til den digheter ser ut til å være mest opptatt endelige listen, men forbeholdt seg av å unngå lignede effekter av bom- likevel retten til å tilføye andre mål bing for fremtiden. Det er kanskje ikke gjennom egen avtale med norske myn- så merkelig, ettersom bombeangrepene digheter.21) Admiralty var også opptatt mot Laksevåg og Bergen er blant de av å ha rom for gjennomføre de angrep meste dramatiske i Norge. Rundt 0,35 som var ansett som viktige, noe de % av sivilbefolkningen i Norge om- også gjorde. Blant annet ble Esso sine kom under krigen, mens tallet for Lak- drivstofflagre på Vallø ved Tønsberg sevågs befolkning var 2,6 %.24) bombet så sent som 25. april 1945,22) et Foreign Office svarte den norske pro- angrep som kostet 53 sivile nordmenn testen 11. januar 1945, dagen før det livet. siste bombeangrepet mot ubåtbunkeren I desember 1944 kom så enda en norsk på Laksevåg. Air Ministry var fore- protest, denne gang mot bombingen av spurt om årsaksforholdene, og konklu- Bergen 29. oktober. Det var ikke målet sjonen var at Bergen stod på listen og som var problemet, for det var på lis- dermed var et legitimt mål å bombe. I ten, men måten det var gjennomført på. tillegg var værforholdene av en slik

28 Bergensposten 2 / 2013 karakter at Master Bomber (han som gen. Til sammenligning ble det i Norge ledet bombeflyene og gav ordre om sluppet vel 3000 tonn bomber de siste hvordan det skulle bombes) hadde be- to krigsårene (som ledd i den strategis- ordret flyene til en svært lav høyde for ke bombeoffensiven). Hovedfokuset til å kunne identifisere markørene som britene og amerikanerne i gjennomfø- viste hvor målet (ubåtbunkeren) lå. 55 ringen av bombeoffensiven lå naturlig av flyene fant markørene og gjennom- nok et helt annet sted enn i Norge. førte angrepet, mens de resterende fly- ene (189 i tallet) slapp ikke sin bombe- last. Her kan det tilføyes at Bomber Command mente selv at angrepet var utført helt etter retningslinjene. Britene beklaget at det hadde medført tap av Noter liv og kulturhistoriske bygninger i Ber- gen, men påpekte også at nøyaktighe- 1) Hele gjennomføringen av nattangrepet er ten av bombingen ville variere ut fra en gjennomgått i detalj av Halvor Sperbund i rekke operasjonelle faktorer, uavheng- Nedrebø og Sedal (redaktører) 2012: Bom- ig av værforhold. Eden og Foreign bemål S/N 102 Bergen – De allierte bom- Office mente derfor at flystyrken had- beangrepene på Laksevåg 1944-1945, Spar- tacus Forlag. Her kommer det frem at det de forholdt seg til de retningslinjer som var et enslig Lancaster bombefly som styr- styrte denne type operasjoner over ok- tet i Store Lungegårdsvann som slapp bom- kuperte områder, samt at alle forholds- belasten sin over sentrum av Bergen. Det regler var tatt for å beskytte sivilbe- var 244 bombefly som deltok, men grunnet folkningen. Derfor var det heller ingen dårlig vær slapp kun rundt 55 sin last. Må- grunn til å utstede nye retningslinjer let var ubåtbunkeren på Laksevåg. som følge av dette angrepet.25) Norske 2) AIR 2/8002. Air attacks on targets in myndigheter hadde med andre ord ing- Norway. Brev datert 13. desember 1944. en grunn til å protestere mot hvordan 3) Ibid. Aide-memoire er udatert, men Col- lier ved den britiske ambassade i Norge bombingen var gjennomført. omtaler det i brev datert 26. november og Først lenge etter krigen ble omstendig- 2. desember 1943. hetene rundt bombeangrepet 29. okto- 4) Target Committee var opprettet i 1940, ber kjent i detalj. Årsakene som ledet og fungerte som diskusjonsarena for ulike instanser som påvirket bombemål. Komite- frem til bombeangrepene er nå også 26) en ble oppløst i april 1944 i forbindelse grundig redegjort for, men det er en med invasjonen på det Europeiske konti- annen historie og knyttet opp mot be- nentet der Eisenhower fikk kommando over kjempelsen av de tyske ubåtene. Selv bombeflystyrken, og til slutt erstattet med om Norge ble utsatt for mange bombe- Combined Strategic Target Commitee angrep under Andre Verdenskrig, var (CSTC) i oktober 1944. det en svært begrenset aktivitet. Allier- 5) Norsk Hjemmefront Museums arkiv. te bombefly slapp vel 2,7 millioner Rapport om Forsvarets Overkommando tonn bomber mot Tyskland under kri- virksomhet utenfor Norge - Del V: Alliert

Bergensposten 2 / 2013 29 bombing av industrielle mål i Norge. Datert Chiefs of Staff (CCS) i Washington og 20. oktober 1945. sirkulert til RAF og USAAF. Disse direkti- 6) AIR 2/8002. Brev datert 26. november vene ble jevnlig revidert ut fra hvordan den 1943 fra Laurence Collier ved den britiske strategiske situasjonen endret seg gjennom ambassaden i Norge. Han hadde vært i krigen. samtaler med Utenriksminister Lie rundt 16) AIR 2/8002. Norwegian High Com- den norske holdningen til bombeangrep mand’s comments on priority targets in mot Norge. Spesielt utsagnet om Air Mars- Norway. Udatert, men oversendt britene hals som tar loven i egne hender er markert 31. mai 1944. ut, som tyder på at britene tok seg nær av 17) Ibid. Deputy Chief of Air Staff brevs den nedlatende holdningen. Det bærer også datert 28. November 1944. Avtale om bom- andre notater preg av. bemål i Norge ble distribuert til RAF, 7) Ibid. Brev datert 6. desember 1943 fra USAAF og Eisenhower som sjef for allierte Under-Secretary of State for Air, Air Min- invasjonsstyrker på kontinentet. istry. 18) Ibid. Avtale datert 28. november 1944 8) Ibid. General Eaker i US Army Air og signert Air Marshal og D.C.A.S. Force (USAAF) i Storbritannia svarte For- (Deputy Chiefs of Air Staff) Bottomley. eign Office i brev datert 23. desember 19) Ibid. Brev fra UD datert 30. juni 1944, 1943. og signert Utenriksminister Trygve Lie. 9) Et eksempel på slik rivalisering er Admi- 20) Ibid. Brev fra Air Ministry datert 28. raltys forsøk på å bli innlemmet i CSTC juli 1944. mot slutten av 1944, for å kunne ha bedre 21) Ibid. Brev fra Admiralty datert 6. okto- innflytelse for å prioritere angrep mot tyske ber 1944. ubåtmål. Dette er gjengitt i detalj i Nedrebø 22) AIR 8/8008. Combined Strategic Tar- og Sedal (redaktører) 2012: Bombemål S/N get Committee: Attack of naval targets. 102 Bergen – de allierte bombeangrepene NAVTAR liste utstedt 16. april 1945. Ad- mot Laksevåg 1944-1945, Spartacus For- miralty anså tankanlegget som viktig for de lag. tyske ubåtene og satte den på listen over 10) AIR 2/8002. Brev fra Foreign Office bombemål. datert 2. januar 1944. 23) Ibid. Brev fra britiske ambassade i 11) Ibid. Brev fra Utenriksdepartementet Norge til Foreign Office datert 14. desem- datert 29. januar 1944. ber 1944. 12) FO hadde utarbeidet liste som var over- 24) Tall fra Statsarkivet i Bergen. levert Air Ministry og Target Committee 25) AIR 2/8002. Brev fra Foreign Office som veiledning. Det var denne amerikaner- datert 11. januar 1945 og signert Sgd. M.J. ne brukte da de angrep Hydro sitt anlegg på Dean. Herøya 24. juli 1943. 26) Se Nedrebø og Sedal (redaktører) 2012: 13) AIR 2/8002. Brev fra Foreign Office Bombemål S/N 102 Bergen – De allierte datert 31. mars 1944. bombeangrepene på Laksevåg 1944-1945. 14) Ibid. Listen ble sendt til norske myn- Spartacus forlag. digheter 20. april 1944. 15) Bombedirektivene ble utformet som rettesnor for hvordan bombeflyene skulle . brukes og hvilke mål som skulle prioriteres. Dette var gjort i samarbeid mellom britene og amerikanerne og utstedt av Combined

30 Bergensposten 2 / 2013 Chr. Brun Larsen: Hans Christian Knudsen – en 17 år gammel kunstner fra Bergen som takket nei til et godt tilbud fra professor I. C. Dahl

Hans Christian Knudsen (1816-1863) mann var født i Bergen 18. mars, og ble ”han brygget eddik og øl, brændte hjemmedøpt 15. april, i 1816. Om brændevin og byttet i bondevarer Knudsen er det sagt og reiste på fisket med slike saker ”Han er med rette både av fødsel og bad om vor Herres velsignelse. og oppdragelse bergenser. Han har Havnet saa derefter som tidenes da alle bergenseres umiskjendelige første avholdsprædikant og reiste egenskaper: sterke stemninger, over store strøk av det søn- kunstnerisk temperament, national denfjeldske Norge for at stifte fore- selvfølelse og munterhet.” ninger. Knudsens far Fredrik Tobias Knudsen Original var han ogsaa da han (1785-1870) kom til Bergen i året arbeidet paa perpetuum mobile 1809, og giftet seg med Asseline Jo- med over 50 messinghjul, dreiet hanne Marie Lie. (1784-1829) De fikk cylindre og akselledninger, fik stift- åtte barn i sitt ekteskap, tre gutter og samtmand Christie, Kaptein Foss fem jenter. Den eldste sønnen døde og Lyder Sagen til at overvære den tidlig. høitidelige akt med igangsættelsen, og senere hadde forstand nok til at Fredrik T. Knudsen var egentlig farver erkjende sit nederlag og kaste det av profesjon, men han hadde vært bor- hele.” te i andre virksomheter. Det er fortalt om ham at I 1845 fik Fredrik stiftet den første maateholdsforening i Kristiania. – ”Større original end denne Fredrik Der ble det holdt foredrag om det Knudsen er neppe kommet til Ber- giftige brændevin og de berusende gen, denne paa originalitet og sær- drikke. Stiftsprost Munk hadde un- preg dog saa rike by. Original og dertegnet maateholdsløftet, men fik selvstændig i sit livssyn: fri ligeo- skrupler og sendte bud efter Fred- verfor den officielle kirke og lære, rik Knudsen og bad ham stryke sit skeptisk like overfor haugianerne, navn. Man klistret da en lap over glødende missionsbegeistret i en tid navnet, og foreslog følgende tekst: da missionen knapt var kjendt.” ”Herunder hviler Stiftsprosten.”” Han var også original som forretnings- I en alder av 81 år fortalte Fredrik

Bergensposten 2 / 2013 31 og Udførelsen vandt Professorens Bifald. I en siden oprettet Tegneskole vandt han første Vinter Skolens 2den Præmie, et stort mathematisk Bestik. Da det ikke gikk an at faa Præmie i to paa hinanden følgende Aar, opnaaede han først den 3die Vinter første Præmie, en stor Tar- velade. Imidlertid tegnede han Fløifjeldet, som var hans første Landskabsstykke og hvorpaa han anvendte meget Flid. Han tegnede ogsaa Bergens By, hvilket Stykke han forærede mig. Om Tegneskolen har W. M. Schjelde- rup fortalt: Blandt Skolens første Lærere, der heller ikke tog Betaling, kan næv- Hans Chr. Knudsen malt av Gørbitz nes den udmerkede Kunstner, Ma- leren Gørbitz, der i sit Hjem ugent- lig gav Undervisning i Bygnings– Knudsen om sin sønn Hans Chr. føl- og Frihaandstegning; den bekjend- gende: te Tegnemester Dreyer, som under- Fra hans barndom af var Lydighed, viste i Fri haandstegning, og Gjest- Gudsfrygt og Tegning hans kjæres- vang i Figurtegning, ogsaa den te Syssel. Naar han en sjelden senere berømte Prof. Dahl var en Gabg forsøgte at lege med andre kort Tid Lærer. Børn paa Gaden, kom han stedse Denne Skole ophørte formentlig i forskrækket ind og klagede over 1824, da det oprettedes en Tegne- deres Ugudelighed. skole efter Indbydelse af det nyttige Da han var syv Aar gammel vandt Selskabs Oplysningskomite, der den hans Examenstykke i Tegning Be- gang bestod af Overlærer Bohr, undring. Jeg tog ham med til Artillerikaptein Hermann Foss og Landskabsmaler Professor Dahl, Overlærer Lyder Sagen. som paa den Tid opholdt sig i Ber- gen, for at spørge ham om Drengen Fredrik Knudsen fortalte videre om burde blive Maler. Dahl bad ham sønnen: da om prøve at tegne hans Søster, Fra sit 12te Aar af følte han

32 Bergensposten 2 / 2013 Gudskald i sit Hjerte til at vorde Missionær. Han bad mig ofte om at skrive til et Selskab derom; men sa jeg vilde give ham Tid til at prøve sig i sit Kald, opfatte jeg altid der- med, skjønt jeg ofte havde bedet Gud om, at nogen af mine Børn maatte blive udsendte som Missio- nærer. Jeg var ikke endnu hjerte- strek nok til at sende ham til Basel, fordi man da sendte sine Missionæ- rer til Guinea-Kysten, hvor de paa den Tid kunde leve en eller flere Dage, Uger eller Aar, men ikke længer end 6 Aar. Han vedblev derfor i flere Aar at arbeide som Litograf. I flere Aar var han Litograf i Kaptein Prahls Stentrykkeri, han blev meget avholdt af Prahl. Og blev snart hans fornemste Tegner, saavel paa Papiret som paa Stenen hvorpaa Trykkingen Professor I. C. Dahl, malt av Grolig, lito- foregaar. Det første Litografi var av grafert av Prahl i Bergen og stukket på steintavle av H. C. Knudsen Gjest Baardsen! Prahls tegnere var Losting, Bucher, Walters og Knudsen m.fl. Livet i den arbeide forelaa, var baade lærere litografiske anstalt var meget livlig. og arbeidere—maatte alle være ved Om dette er følgende fortalt: Arbeide 6.30 hver morgen, og for at alle skulde være præcis, var Det gikk som man tænke sig ofte Prahl selv tilsyede ved det store muntert til blant denne flokk av Bord som vi kalte det: dette var unge mennesker hvor del de eldste: placert midt i Trykkeriet. Prahl som Knudsen og Walters ikke var mer ikke selv kunde utføre noget Arbei- end 18-20 Aar gamle. Prahl var de i Tegnebranchen blev imidlertid efter nuværende Tids Forhold en kjed av sit tvungne Inspektionsar- ren Tyran. beid og forsvandt næsten hver Mor- Men da han selv var livsfreidg saa gen efter en halv eller en hel Times hen gjennom Fingrene med vore Ophold. Spilopper. Vi—og jeg antar vi to Dette var tegnet til at vi sprang opf eldste med, som naar intet andet fra vore Pladse for at skaffe os no-

Bergensposten 2 / 2013 33 get spiselig i Smør- kringler, Plommer, Rosiner etc. saasnart vi var sikre paa at vi had- de ham i tilbørlig Av- stand. Vi opkvikket os paa denne Maate efter bedste Evne. Enkelte Gange hændte det at Prahl overrasket os i en saadan Situasjon, og da fik vi to ”gamle” vor skjære Skrubb for daarlig opretholdt Or- den. Prahl brukte Stokken flittig, men var hans Vrede over foreslog han gjerne en Sang like efterpaa.. Skuespilleren Johannes Lyder Sagens hus var møteplassen for kunstnerne i Bergen. Brun var ogsaa en tid Tegningen er av Thorvald Olsen. lærling hos Prahl. Han forstod udmerlet at spille Chefen. I genske borgere. Stykket ”Hos Kapteinen” skal han ha lagt ind adskillig av Prahls På det litografiske fargetrykket i kan- Eiendommeligheder”. ten til venstre står det ”Forlagt og trykt ved Prahl i Bergen. På dem andre siden Hos Prahl fikk H. C. Knudsen flere ”Tegnet på sten av H. C. Knudsen.” betydelige arbeider, og man finner hans merke på flere reproduksjoner. Andreas Aubert har fortalt at det var i Han har stukket Grolings portrett av Lyder Sagens hus professor Dahl holdt professor Dahl, og bildene av stortings- til og det eiendommelige kunstnersam- president Christie og Lyder Sagen funnet utviklet seg. m..fl. Sagens hus lå oppunder Fløifjellet om- Men det var hans litografering av I. C. gitt av en underskjønn hage, som Dahl Dahls prospekt av Bergen som gjorde selv hadde meget ære av, da han sendte Dahl så begeistret for ham. Originalen fruen utvalg av de mest sjeldne frøsor- ble gitt prins Oscar som gave fra ber- ter, som han kom over i Tyskland.

34 Bergensposten 2 / 2013 Bergensmotiv av I. C. Dahl, litografert av H. C. Knudsen

Aubert fortalte videre: Groliger, som ogsaa paa Dahls opfordring uytførte et portræt av Det har sikkert ikke gjort Sagen Lyder Sagen. mindre lykkelig at se Dahl midt i en krets av elever: Schultz, Knud G. Sjelden har vel en ung kunstner i 18- Bull, siden også Groliger, dessuten årsalderen fått et så godt tilbud som Rasch og enm attenårig bergenser Knudsen. med utprægede kunstneriske evner, Han fortalte i et brev til sitt misjonssty- Hans Christian Knudsen, som teg- re et tiår senere net og litograferte for Prahl. Dahl fikk en subskription i gang for ham Ja, saa hjertens gjerne gir jeg Gud foir at hjælpe ham til at fortsætte æren for hva der maatte være utret- sin utvikling i utlandet. Men Knud- tet til missionens fremme under min sen vilde ikke, han hadde faat lyst reise. Og min tegnekunst, hvor fat- til at bli missionær. tig den end var i og for sig skapte mig dog et navn i mit fædreland for Et minde om dette kunstneremne i 9 aar siden. Men at menneskene let 1834 i Bergen er hans vellykkede kan glemme Skaperen for skab- litografi etter Dahls portræt ved

Bergensposten 2 / 2013 35 ningen har jeg tidlig lært. Jeg for- staar derfor nu dette, at det er en saare liten ting for mig at bli holdt for stor av mennesker. Men derfor frygter jeg ogsaa mindre baade de- res hat og deres gunst.” Han tegnet og malte hele livet, og flere av hans etterlatte arbeider bærer preg av den lovende kunstnerbegavelsen som i ungdommen skaffet ham en så hjertelig mottagelse hos kunstsakkyndige. Knudsen har fortalt hans skoletid var kort, «og faldt i alderen 9-12 aar”. Ved å tegne for en student fikk han ukentlige timer i norsk og tysk. Faren Fredrik Knudsen fortalte videre: «Jeg var den gang allerede flyttet til farsund, og fik nu der et Brev fra ham i den Anledning, med den alvor- ligste Bøn om at søge Plads for ham i en Missions-Anstalt. «Thi”, skrev Over og under: Tegninger av H. C. Knud- han, «jeg kan dog aldrig tage feil sen fra hans Afrikatid deri, at det er bedre at tjene Heren, end at blive en stor Mand i Verden. Med Anbefaling fra vore bedste Ven- ner, Pastor Gab- riel K. Kjælland paa Findø og de øvrige Bestyrere for Stavanger Missions- Forening, sendte vi derfor en An- søgning til det rhinske Mis- sionsselskab om hans Optagelse der, og modtok snarlig det guns-

36 Bergensposten 2 / 2013 tige Svar, at man strax vilde modta- sterk ætsing. Trykkingen falt for ge ham som Aspirant. Han kom til dyr, og reproduktionen av bilder Barmen i 1834 blev snart optagen, ble oppgitt. og bestod sin Examen i 1839. Da Men saa ble han satt til å tegne portret- Udsendelsen først var bestemt til ter. Aaret 1840, saa fik han Lov til at besøge Norge og sine Slægtninger Han gjorde alt hva han kunne for å der, og være Vinteren over. komme inn som elev i på misjonssko- len og vant seg en venn i bestyrelsen Min Søns Bestemmelse blev meget som talte hans sak. Den 15. februar dadlet i Bergen, fordi man hadde 1836 ble han offisielt antatt. troet, at han som Maler vilde blive en Prydelse for Fædrenelandet og I 1848 fikk Knudsen høre at misjons- til Hjælp i Fremtiden for mig og selskapet ville sende ham en hustru, alle mine, hvilket heller ikke var fordi de mente det var best formisjonæ- urimelig; men Hedningernes Salig- rene å være gift ved utreisen. Knudsen gjørelse var for os mere end alt sendte dem et brev der han tok avstand Andet. Dersom hans Moder havde fra opplegget, og reiste umiddelbart til levet da, saa havde hun ikke kunnet Bergen der han 3. mai 1848 giftet seg i afsee ham til dette Brug, endskjønt Mariakirken i Bergen med Petronelle vi Begge vare enige i at opdrage Hermandine Caroline Elisabeth vore Børn til Gudsfrygt. (“Elise”) Christiansen (4.3.1820– 25.3.1859), datter av sogneprest Peter Til min og hans Søskendes store Christiansen (1773–1830) og Anne Glæde kom han hjem til os i Chris- Rebekka Mohn f. Gørbitz (1784– tiania den 29de Sept. 1839.» 1875). På Misjonsskolen ventet H. C. Knud- C. H. Røstvig har fortalt: sen en stor skuffelse. Han fikk ikke bo på skolen sopm elev, og ble utnyttet i «Der er fra Afrikaopholdet bevart trykkeriet som litograf og farvetrykker. en del tegninger av hottentottyper Om dette sa han selv: og landskapsstudier, samt et utkast til en stort anlagt figurkomposition: «Saa kjært dette opdrag end var, Namaqua – som sikkerlig er tænkt tænkte jeg dog med bedrævet hjerte som en malerisk symfoni en paa, at jeg ved dette arbeide vilde apotheose til Afrikanaturen. bli holdt borte endnu to aar fra det virkelige missionsstudium for hvis I 1854 avsluttes hans virksomhet i skyld jeg hadde forlatt tegning, Afrika, efterat det er kommet til fædreland og venner. At jeg tigget aapent brudd med hans overordne- vor Herre om snarlig utfrielse maa de i Barmen. Imidlertid er hans ikke legge mig til last.» hustru blitt sindssyk og som en til døden skuffet mand vender han Den første steen slo feil ved for

Bergensposten 2 / 2013 37 Nu tar han fatt paa et forkyndermæsig vandreliv, samtidig som han tegner porttrætter, der indbringer ham en nødtørftig indtægt. En kort tid er han skolelærer, i Sta- vanger, men intet borgerlig erhverv kan længer fasthol- de denne himmel- længtende fredløs- het. Han lever desu- den i forventning og tro paa Kristi gjen- komst. Der foreligger rø- rende beretninger om hans rent aske- tiske nøisomhet og offervilje og hans mysteriøst magtful- de, men beskedne væsen. Omsider havner han oppe i Skarmo- dal i Nordland, og Minnesteinen over Hans Christian Knudsen ble reist i Hattfjell- her møter han dø- dal i 1927 den på en tragisk måte. Kan hende han som Brand har tilbake til Norge med sin syke hust- søkt iskirken og i den iskalde favn- ru og to barn. tak funnet den livsforløsende var- me, jordlivet hadde nektet ham. Vi Saa er det til at begynde forfra vet ikke utover det, at han mot igjen. Hans hustru blir anbragt paa Skarmodalsfolkets advarsler for- asyl, og deres to barn blir bortsatt i søkte å gå over fjellet til Susenda- pleie. len uten fører – og omkom. Antage-

38 Bergensposten 2 / 2013 lig er han tatt av et ras. Etter grun- I en artikkel i 1934 står at det at Knud- dig søkning fant de bare støvleskaf- sen omkom ved en skredulykke, mens tene med noen knokler i, bein og det i en artikkel i Dagen 27. august trevler av hans klær» 1929, står at han druknet i Skarmodal- selven i Hattfjelldalen. Og sannheten er Da H. C. Knudsen omkom i 1863 var nok at man slett ikke vet sikkert om Henrik Ibsen i Bergen og Christiania, hvordan det skjedde, for ingen var øy- og flere mener han kan ha funnet inspi- envitner. rasjon til deler av sitt drama Brand i livshistorien til Hans Chr. Knudsen, og Det var kommet beskjed til ham fra sluttscenen i dramaet, der iskatedralen Susendalen, om han ville komme der faller over ham, kan også oppfattes og tale. Da måtte han over et vilt og som direkte knyttet til H. C. Knudsens bratt fjellparti. Snørn lå dyp, og man død. fryktet for snøtykke. Presten Schjelde- rup, far til nåværende biskop Schjelde- Misjonærten og misjonshistorikeren rup (1929), frarådet ham på det inn- Emil Birkeli har kommentert Knudsens stendigste. Men Knudsen var ikke til å bruk av uttrykket ”livets Brand”, og rokke. Han sa at han følte en høyere mener det kan være Knudsens bruk av makt som tvang ham av sted. Her var uttrykket som gir forklaringen på den ikke rom for noe kompromiss. Den 26. eiendommelige tittelen ”Brand” på mai tok han ut på den skjebnesvangre Ibsens drama. tur. Samme dag hendte ulykken. Birkeli viser til at Knudsen i et brev til Der lød ikke noen «Han er deus carita- søsteren skriveren at han kjenner i sitt tis» i hans dødsøyeblikk. Bare bulderet bryst «livets konges brand», og han fra skredet og larmen fra elven. Det kan vel også i andre sammenhenger ha dramatiske i denne situasjon måtte brukt samme vending. virke på en kunstner som Ibsen, som i Helt til hen i mot 1860 bodde Knudsen en feig og unnfallende tid ble betatt av i Stavanger. Men etter den tid reiste det idealistiske drag i H.C. Knudsens han nordover, og dels var han privatlæ- karakter. rer, dels drev han sin forkynnervirk- somhet. I 1863 drog han fra Dønnum nord mot Vefsen, og videre mot Hattfjelldalen, til Ole Tobias Olsens rike, prest og Nordlandsbanens far. Og her i disse ville fjelltraktene, med kaldgufset fra evig is og snø fra de store, farlige fjell- viddene, endte hans merkelige og om- tumlete liv.

Bergensposten 2 / 2013 39 Synøve Bringslid: Dei første kvinnene i norsk politikk

Innleiing

I år feirar vi at det er 100 år sidan kvinner bak kravet om stemmerett. I norske kvinner fekk statsborgarleg 1898 hadde 7 forslag om kommunal stemmerett på same vilkår som menn. stemmerett for kvinner vore til Både i Noreg og i Finland greidde ein å avrøysting i Stortinget utan at det var få kravet om kvinnestemmeretten inn oppnådde fleirtal. Våren 1899 sendte som ein del av kampen for nasjonalt Landskvinnestemme-rettsforeininga sjølvstende. Dette ein petisjon til var medverkande Stortinget og kravde årsak til at begge stemmerett for land fekk innført kvinner på same statsborgarleg vilkår som menn. stemmerett for Vedlagt stemme- kvinner på same rettskravet var vilkår som menn 12 000 underskrifter som dei første frå kvinner i heile statane i Europa. landet, men kravet vart ikkje innfridd Kampen for denne gongen stemmeretten heller. I januar 1901 Ein stor del av æra kom det eit forslag for innføring av frå 10 tingmenn frå statsborgarleg Venstre om allmenn stemmerett for stemmerett for kvinner i Noreg menn, utan at må tildelast dei kvinnene var tatt aktive kvinneorga- med. Dette forslaget nisasjonane som slo ned som ein hadde dyktige bombe blant leiarar og mange kvinnene:”Skulde medlemmar. Gjennom oppbygging av nu hver eneste mann slippe innenfor landsomfattande kvinnesaksorganisa- murene og hver kvinne las i stikken,” sjonar, humanitære organisasjonar og Særleg dei som var økonomisk lærarinneforeiningar, vart det etablert sjølvstendige følte seg dårleg behandla. eit nettverk som kunne brukast Kvinnestemmerettsforeininga effektivt for å vise at det stod mange protesterte i offentlege møter og Landskvinnestemmerettsforeininga

40 Bergensposten 2 / 2013 vart det oppretta ei ”Kvinne- stemmerettsliste” med 12 kvinner og 30 menn. I tillegg til Venstre, Høgre og Arbeidarpartiet var det også liste for Fråhaldspartiet og Upolitisk liste. Rundt om i landet kunne ein finne ulike samarbeidsliste. Kvinnene hadde ingen grunn til å juble over takinga i valet og valresultat i 1901. Berre 21% av kvinnene med stemmerett deltok. På landet røysta berre 9,5 % og i byen 48 %. Til samanlikning røysta 45 % av mennene, 41% på landet og 57% i byane. I dei større byane var det godt frammøte, men i over femteparten av landkom- Julie Mohr (1856-1923) var kvinnesakskvin- munane, i alt 116, røysta ingen ne og politikar. Ho vart tidleg enke og fekk kvinner. Under valet protesterte då eineansvar for to barn og drift av eit motstandarar av kvinnestemmeretten gartneri. Kjelde: Nasjonalbibiloteket. ved å stryke kvinner på vallistene. Det Ukjent fotograf skjedde i Kristiania, Trondheim og Drammen. I Tromsø var det ei kvinne, sendte straks inn eit framlegg til kumulert på Høgre si liste, som bad om Stortinget om at kvinnene ville ha å bli stroken, fordi ho ville ikkje same rettane som menn, samtidig som risikere å bli einaste kvinne i bystyret. dei sette i gang med ny underskrifts- Frå Kristiansand vart det meldt at kampanje. mange menn nekta konene sine å røyste, og at andre prøvde å påverke Kommunal stemmerett kvinnene til å røyste på sitt parti. Trass Det første gjennombotet kom i 1901, i denne motstanden vart det vald inn då 40 % av kvinnene i Noreg fekk 100 kvinner til sitte i kommunestyra kommunal stemmerett. For å stå på rundt om i landet. valliste og å røyste ved kommunevalet i 1901 måtte ein vere 25 år. Det kravet gjaldt begge kjønn, men for kvinner Valet i Kristiania gjaldt to ekstra vilkår: dei måtte enten Det kom inn berre 6 kvinner i åleine, eller i fellesskap med ektefelle Kristiania bystyre. Eksperimentet med ha ei årleg inntekt på minst 300 kroner eiga liste for kvinnestemmerettskravet på landet, 400 kr i byen, og dei måtte falt ikkje så heldig ut. Berre dei 2 ha betalt skatt av inntekta. I Kristiania første på lista, Anna Holsen og Ragna

Bergensposten 2 / 2013 41 Nielsen kom inn i bystyret. Av 48 økonomisk status. Elise Heyerdahl, representantar for Høgre, var det vald som vart vald inn for Høgre, vart det inn 2 kvinner, Sophie Borchgrevink og første kvinnelege medlem av Elise Heyerdahl. Venstre, som i stor Formannskapet. Ho var den første grad hadde støtta kvinnestemmeretts- kvinna som kom inn i Høgre sitt kravet, fekk ikkje ein einaste sentralstyre (1909) og ho var stiftar av representant inn i Kristiania bystyre. Høgrekvinnene sin klubb. Det beste Ragna Nielsen, som vart vald inn på resultatet kvinnene oppnådde i Kvinnestemmerettslista var pedagog, Kristiania, var for Arbeidarpartiet der skulestyrar og kvinnesaksforkjem- dei fekk inn 2 av 14 representantar. Det par.Allereie som 15 åring starta ho var Margareta Strøm og Martha med å undervise for å hjelpe mora Tynæs. Martha Tynæs var sterkt økonomisk etter at foreldra vart skilt. engasjert i situasjonen for einslege Ho var aktiv i kvinnesaksorganisasjo- mødrer, og barn sine rettar. Ho var nar og starta sjølv privat jenteskule i mellom anna sakkunnig for 1885. Ho underviste i småskulen og sosialdepartementet under utarbeiding realskulen om føremiddagen og på av ”dei castbergske barnelovane.” Ho gymnas om ettermiddagen. Anna representerte Arbeidarpartiet i bystyret Holsen, som vart vald inn saman med frå 1901-1919 og frå 1908-1919 sat ho ho, var lærar, kvinnesakskvinne og også i formannsskapet. Ho var med å arbeidde for at kvinnelege lærarar stifta Arbeidarpartiets kvinneforbund i skulle få ein høgare fagleg og 1901, og var leiar av forbundet i perioden 1906-1920. I 17 år sat ho som einaste kvinne i sentralstyret for Arbeidarpartiet. Dei første kvinnelege politikarane Bergen I Bergen bystyre kom det inn 6 kvinner: Elisabeth Espenak, Anna Steineger, Signe Gullaksen, Gina Heggelund, Marie Michelsen, Julie Mohr. Dei representerte ulike politiske ståstadar, men tre var aktive

Elisabeth Espenak (1863-1949) var fødd i England men gift med ein nordmann. Ho var aktiv i fråhaldsrørsla og sekretær i Norske kvinners totalavholdselskap, Det Hvite Bånd. Ho vart vald inn i Bergen bystyre på fråhaldspartiet si liste i 1901. Kjelde: Menneskevennen. Ukjent fotograf

42 Bergensposten 2 / 2013 og då han døde 50 år gamal, fekk Julie eineansvaret for to barn og drifta av gartneriet. Gina Heggelund og Marie Michelsen vart begge to vald inn på konservative og moderate si liste. Heggelund var ugift lærar og kvinnesakskvinne medan Michelsen var enke og forretningskvinne. Marie Michelsen var gift med ein forretnings- mann som døde tidleg. Ho tok då borgarbrev som paraplymakar, og oppretta ein paraplyfabrikk med utsal. Etter 18 års drift, selde ho fabrikken og busette seg i København. Der budde ho i 20 år, før ho flytta tilbake til heimbyen på sine eldre dagar. Ho oppretta eit legat som skulle tilgodesjå kvinner i handelsstanden. Elisabeth Espenak var engelsk, men gift med ein nordmann og aktiv i fråhaldsrørsla og vart vald inn i Bergen bystyre på Fråhaldspartiet si liste. Det kom også inn ei 62 år gamal jordmor på upolitisk liste i heradstyret i Årstad: Martha Anna Steineger(1852-1914) var lærar i Falch. Ho var innflyttar frå Romsdal middelskulen i Bergen og politikar for og ho og mannen hadde tidlegare jobba Venstre. Kjelde: Nasjonalbiblioteket. Foto- graf: Meyer & Nicolaysen ved gruvene på Visnes i Sunnhordland. Ho tok jordmorutdanning i Bergen medlemmar av kvinnesakorganisasjo- etter at ho hadde fått første barnet sitt, nar. Anna Steineger var lærar i og frå 1891 praktiserte ho som jordmor middelskulen, kvinnesakskvinne og i Solheimsviken. vart vald inn for Venstre. Signe

Gullaksen var husmor og stilte til val på Arbeidarpartiet si liste. Ho hadde Partipolitisk oppslutning på arbeidarklassebakgrunn og var landsbasis oppteken av skulepolitikk. Ho vart På landsbasis stod 42 % av kvinnene også gjenvald i 1904,1907 og 1910, men då som vara. Julie Mohr var enke som var vald inn på Høgre sine lister, og stod på upolitisk liste og var med på 21% stod på Venstre. Fråhald og Upolitisk liste hadde 14% kvar. Det å stifta kvinnesaksforeininga. Ho var var overraskande at så mange kvinner gift med ein 20 år eldre handelsgartnar, vart vald inn på Høgre si liste. Kravet

Bergensposten 2 / 2013 43 om kvinnestemmerett hadde ofte fått kvinnelege lærarane måtte betale kursa stønad frå Venstre, og sjeldan frå sine sjølve, medan mennene fekk kursa Høgre. Valresultatet må tolkast som gratis. ein konsekvens av at det no var dei 18 av kvinnene dreiv med handel. Eit mest velståande kvinnene som hadde døme på det, er Karen Iversen, som fått stemmerett. Elles ser vi at mange vart vald inn på upolitisk liste. Ho var kvinner gav sin stønad til Fråhaldspar- ugift og dreiv moteforretning i Hemnes tiet. Rusmisbruk var eit samfunnsprob- i Nordland. Louise Engen var fotograf lem og kvinnene hadde lenge vore og vart vald inn for Venstre i Bodø. Ho aktive i fråhaldsforeiningar. hadde god utdanning i foto, frå inn- og Rusmisbruk førte ofte til vald, som utland, og var politisk og sosialt også ramma kvinner, og det var derfor engasjert. Ho sat både i formannskapet, mange kvinner som nærma seg skulestyret og soknerådet og var kvinnesaka gjennom fråhaldssaka. engasjert i kvinnesak, og vart seinare Mange var lærarar vald til å vere Bodø Kvinneråd sin utsending til Det internasjonale 62 av dei 100 kvinnelege politikarane Kvinneråd. Nokre av kvinnene som vart vald inn i kommunestyret i livnærte seg av kafé- eller hotelldrift. 1901 hadde eiga inntekt. 52 var gifte, Ei var jordmor, og nokre var 38 var ugifte, 8 var enker og 2 var gardbrukarar. Ei var til og med skilt. 34 av dei gifte kvinnene var godseigar. Vi finn også ein lege, husmødrer utan eiga inntekt. Det finst Martha M. Persen, som var vald inn på ikkje fullstendige opplysingar om alle, Høgre si liste i Stavanger. Ho var aktiv men i alle fall 14 av kvinnene som var i kristeleg-, sosialt- og fråhaldsarbeid gifte, var i lønna arbeid. Av dei hundre og var også med å stifte Stavanger kvinnene var 34 lærarar eller Kvinne- og spedbarnsheim. Ho held ei skulestyrarar. Læraryrket var eit yrke rekke foredrag om anatomi der berre som var opna for kvinner på dette kvinner kunne delta. Det vakte stor tidspunktet, dersom ein hadde ressursar interesse. Nokre av kvinnene overtok til å ta utdanning. Lærarinnene hadde mannen sitt yrke etter at dei vart enker, likevel ein kamp å kjempe fordi dei slik som Julie Mohr i Bergen som fekk mykje lågare lønn enn sine dreiv gartneri, og Anna Falk i Hemnes mannlege kollegaer. Skulelova av 1860 i Nordland, som dreiv bokhandel. gjorde at kvinner kunne arbeide i småskulen, men lønna låg vesentleg Vaksne middelklassekvinner under det dei mannlege kollegaene Fleirtalet av desse kvinnene kom frå fekk. Det blir fortalt at ei modig velståande familiar og gifta seg med lærarinne på 1890-talet bad om å få lik likesinna. Dei fleste tilhøyrde den øvre lønn med dei mannlege kollegaene. Då middelklassen eller borgarskapet. fekk ho til svar at det er forskjell på Gjennomsnittalderen på kvinnene som ”meierismør og margarin.” Dei vart vald inn i 1901, var 44 år, men dei

44 Bergensposten 2 / 2013 kunne også vere nærmare 60 år. Vi parti, men hadde også mykje felles. finn ei jordmor i Årstad ved Bergen Dei hadde alle draumar om det gode som er 62. Kvinnene er altså relativt liv, ikkje berre for seg sjølv, men dei vaksne og erfarne. Eit unntak var den ønska også å betre forholda for fattige, yngste, Oline Holtmoen frå Hamar, redusere rusbruken og førebyggje som var 27 år, men til gjengjeld kom sjukdommar. Dei var vitne til eit ho til å delta i politikken i 40 år! Dei samfunn der det var ulike rettar for fleste vart sittande i ein periode, 17 sat menn og kvinner, men dei bana veg for i to periodar, og nokre få sat lengre. at nye generasjonar av kvinner skulle få eit betre liv. Sjølv om dei hadde ein Ved neste kommuneval i 1904, kom gunstig sosial bakgrunn, forstod dei at det inn berre 3 kvinner i Kristiania det ikkje var nok. Hardt arbeid var bystyre. Det råda ei hatsk stemning naudsynt, og det var innsatsen til desse mot kvinnesakskvinnene i hovudstaden kvinnene som la grunnlaget for at etter valet i 1901, men kvinnene gav Noreg i 1913 vart den første ikkje opp. Då Stortinget vedtok at det sjølvstendige staten som gav alle skulle haldast folkeavrøysting om kvinner statsborgarleg stemmerett på oppløysing av unionen mellom Noreg lik linje med menn. og Sverige i 1905, sendte leiaren for Landskvinnestemmerettsforeininga eit Kjelder: telegram til stortingspresidenten om at De hundre første kvinnelige kommune- kvinnene måtte få delta. Då ho fekk styrerepresentantene. http:// negativt svar, vart det på nytt starta ein www.lokalhistoriewiki.no underskriftskampanje som gav 244 765 underskrifter frå kvinner i heile landet Norske Kvinners nasjonalråd 1904-1954, til stønad for unionsoppløysing. Dette Flisa 1957 var eit overveldande resultat.(Det var Bergen Bys historie b, III, Bergen 1982 368 208 menn som røysta ja til Norske Kvinner, 150 portretter, Oslo 1943 unionsoppløysing, og 184 røysta nei). Mobilisering fram mot 1905 gav Kvinnekunnskap, Oslo 1976, red. Thordis kvinnestemmerettsaka eit løft som Støren skulle føre til at kravet vart innfridd Cappelens Kvinnehistorie b. II, 1992 nokre år seinare. Anna Caspari Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie, Oslo 1937 Mot det endelege målet Elisabeth Aasen: Bergenske kvinner, pax 2006 Desse politisk aktive kvinnene frå slutten av1800-talet var velutdanna og Streiftog gjennom Bergen Venstre i 100 år markerte seg langt utover på 1900- 1883-1983, Bergen 1983 talet. Dei var sterke og dei var pionerar. Dei sokna til ulike politiske

Bergensposten 2 / 2013 45 Kenneth Bratland: Ein fabrikkarbeidarfamilie i Ytre Arna

Glimt frå historia til Nils og Marta Gurina Boge

Underteikna har i fleire år vore levande rikkelgarden Ytre Boge. Den låg i ut- interessert i historie og slektsgran- marka Ytre Boge. Her kom vesle Nils sking. Denne historia tek for seg liv og til verda 22. desember 1846. Faren til lagnad til mi mormor si familie frå Nils var Anders Knutsen Boge (1822- Ytre Arna. Hennar far var flatbrødba- 1853). Han var fødd på Haus preste- kar Oskar August Boge (1909-1969). gard 12. april 1822 av paktarforeldre Ofte var det slik på dei gamle fabrikk- Knut Olsen og Inga Andersdtr. Nokre stadene, som Ytre Arna og Salhus, at år seinare flytta Knut og Inga til Nedre dei familiane som etablerte seg der, Mjelde. Mora Brita var gardbrukardot- kunne bli verande i fleire gene- rasjonar. Slik var det også med familien til Oskar. Det var Os- kar sine besteforeldre Nils og Marta Gurina Boge som først slo seg ned i Ytre Arna i vår familie. Det er dei denne artik- kelen skal handle om. Noko av denne forteljinga er basert på intervju av Oskar si kusine Kla- ra Johanne Boge (1920-2012).

Nils Andersen Boge (1846- 1927) Dei fleste av oss har kjørt ve- gen til Voss. Ei av dei tunnela- ne ein møter på før Vaksdal er Kjenestunnelen. Det ikkje alle veit er at Kjenes opphavleg var ein husmannsplass, under mat-

Nils Andersen Boge (1846-1927) og Marta Gurina Boge, født Alver (1845-1918) Utlån: Kenneth Bratland

46 Bergensposten 2 / 2013 ter frå Ytre Boge. Ho vart født 20. juli Arne Fabrikkers skole" Postkort 1913. Her 1823 av foreldre Nils Eriksen og Brita gjekk barna til Nils og Marta Gurine på Mikkelsdtr. Foreldra til Nils kjente nok skule. Utlån: Astrid Hansen einannan frå før sidan dei var tremen- mannen Anders Knutsen Boge vart då ningar. Den 17. juni 1846 stod bryllau- registrert. Lausøyre takserte ein for i pet mellom ungkar Anders Knutsen overkant av 62 spd. Etter at gjelda var Mjelde og piken Brita Nilsdtr. Boge i trekt frå vart det i overkant av 41 riks- Bruvik kyrkje. dalar å dela mellom enka og dei to sønene Nils og Knut. I buet fanst det

mellom anna 1 messinglysestake, 1 Tragedien brystsølje, 2 sølvringar, 2 huggeøkser, nokre kister og 8 melkekoller. Enka Den vesle familien opplevde tragedien Brita arva mellom anna stovehuset som då Anders Knutsen døydde 1. desem- ein takserte til 14 spd. og ber 1853, 31 år gammal. Enka Brita ”Ladebygningen” som fekk verdien 10 fekk då aleineansvar for to små born. spd. Sonen Nils arva kua Rødside som Ho sat då i uskifta bu. Men i 1857 gifta ein meinte var verdt i overkant av 9 ho seg på ny med Mons Bessesen spd. og ein part i en anna ku. Skiftet gir Skreien (1821-1881). Ho måtte då skif- oss eit godt innblikk i husdyrhaldet på ta med borna, og 5. august 1857 vart en liten og brattlend plass. I skiftet er skifteretten sett. Eigedelane til hus-

Bergensposten 2 / 2013 47 det nemnd 2 kyr, 1 kvige og 4 geiter. Nils som tenestedreng på garden Vaks- Som dei fleste husmannsenker har nok dal. Brita vore avhengig av fattigstøtte for å klara seg. I 1865 og 1875 budde Mons Bessesen og Brita Nilsdtr. med dei Kjenes-navnet yngste borna på Kjenes. Sistnemnde år Klara Boge fortel at oldemora Brita var hadde dei 4 kyr og 10 får. I tillegg dyr- ei myndig dame. Sonen Nils fekk grei ka dei poteter. I 1883 kjøpte Thomas Johannessen Boge Kjeneset. Enka Bri- melding om at han skulle ta etternam- ta fekk då kår. Klara fortel at bestefa- net Boge, etter garden mora var født på. Han skulle ikkje kalle seg Kjenes! ren Nils var på vedaskog i 12-års- Plassnamnet tyder nok forresten neset alderen, då han fekk ein stor bjørke- der det går kje. Etter at ein annan yngre stamme over seg. Då var han heller familie tok over plassen passa Brita på ikkje god til å driva ein gard. Det kan ha vært en medverkande årsak til at borna deira. Borna som vaks opp sa- han ikkje overtok plassen etter stefaren man med Brita kalla henne bestemor. Klara fortel at far hennar Nils Martin og mora. I folketeljinga i 1865 finn me

Andrina Olina Boge med barn – ”Kjenes-Olina” Fra venstre Jan Hermansen (1900 – 1926 ), Bak - Maria Nikolina Gaupås (1895-1938), Framme - Julia Malmfrid Olina Hansen (1904-1967), Andrina Olina Boge (1878 – 1946), På fanget – Olga Karolina Nilsen (1905-1981), Johanna Kristina Birkeland (1898-1957), Petra Andrea Mjelde (1897-1981)

48 Bergensposten 2 / 2013 og onkelen Ingvald Severin var med 1845) gifta seg 7. juli 1844 i Alversund foreldra på besøk til Kjenes. Dei fekk kyrkje. Marta Gurina mista mora som då servert ei veldig god og smakfull spedbarn. Olina Madsdtr. døydde 17. suppe. Til tross for at dei valde Boge september 1845 heime på Alver. Døds- som slektsnamn, nytta ein også Kjenes- årsaka var ifølgje kyrkjeboka nervefe- namnet i familien. Eitt døme var dotte- ber. Faren Jon fekk då eit alvorleg ra til Nils og Marta Gurina Andrina problem. Kven skulle ta seg av den Olina, som til dagleg gjekk under nam- vesle dottera hans, medan han var på net Kjenes-Olina. For å skilja far og arbeid? Valet fall på svigerforeldra son Nils Boge, kalla ein Nils Andersen Mads Hansen Alver (1797-1879) og Kjenes-Nils medan sonen Nils Martin Marta Mikkelsdtr. Alver, fødd Tu- gjekk for Boge-Nils. nestveit (1796-1877). Her vaks så Mar- ta Gurina opp. Truleg både kjente og

lekte ho med Amalie Skram, født Al- Marta Gurina Alver (1845-1918) ver. Hennes far Mons var født på Alver og som barn var Amalie med til Alver Marta Gurina såg verdas lys 8. april for å besøke farsslekta. Faren Jon gifta 1845 på Alver i Alversund. Faren var seg på nytt i 1852 med Ingeborg då innerst på Alver. Foreldra hennar Knutsdtr. Ottestad. Dei flytta til Ber- Jon Rasmussen Gausareide (1821- gen kor Jon livnærte seg som bordar- 1866) og Olina Madsdtr. Alver (1820- beidsmann. Dei fikk fem born. Faren Jon døydde alt 4. mai 1866 i Bergen. Han vart gravlagd frå Domkirken 11. mai 1866. Trass i at Marta Gurina vaks opp på Alver hadde ho kontakt med halvsøskena. Ei av dei var Jørgine Be- rentine Hemlander (1861-1943). Ho reiste til Amerika som ung. Der gifta ho seg med ein finne, men dei fikk ikkje born. Som enka flytta ho tilbake til Bergen. Ho var ofte på besøk hos familien i Ytre Arna. Det var Jørgine som i 1915 kosta på det store fine bile- tet av svogeren Nils og halvsøstera Marta Gurina. Jørgine budde sine siste år på ”Enkers Aldershjem” i Kong Oscarsgate. Der døydde ho 9. septem- ber 1943.

Ingvald Severin Boge (1888-1964) og Anna Boge, født Olsnes (1889-1911). Utlån: Kenneth Bratland

Bergensposten 2 / 2013 49 re, 9 % frå Bruvik. Berre nokre få kom frå Bergen og utlandet. På fabrikksta- I teneste den Ytre Arna var det da blitt eit eige I det gamle bondesamfunnet var det ”minisamfunn”. Eller som Klara så fint vanlig å ta teneste utanfor heimen. Det seier det: ”Her hadde man det man gjorde også Marta Gurina. Ho tente på trengte: apotek, kolonial, butikkar og Havråtunet på Osterøy i 14 år. I 1865 ikkje minst eigen doktor”. Det var også var ho i teneste hos ekteparet Einar et rikt organisasjonsliv. Samstundes Johannessen og Synneva Olsdtr. Hav- var det gode kommunikasjonar, med re. At Marta Gurina fikk seg teneste på togsamband i Indre Arna (Vossabanen) Havrå hadde nok samanheng med at og damp til Bergen. Utover på 1900- tanta hennar Kristi Madsdtr. Havre, tallet betra kommunikasjonane seg fødd Alver (1832-1913) var gardbru- endå meir då ein fekk bilar og bussar. I karkone der. Tenesta vart avslutta då 1875 var Nils og Marta fabrikkarbeida- ho gifta seg med Nils Andersen Boge i rar i Ytre Arna. Begge arbeidde i ullva- Haus kyrkje 18. mai 1875. Forlovarane refabrikken. Men då teljinga vart tatt var onkelen Haldor Nilsen Havre og opp i desember 1875 viser det seg at Gullak Pedersen Havre. Nils og Marta Gurina ikkje var heime. Dei var på besøk i Alversund. Truleg har dei vore på besøk hos besteforeldra Folketeljinga 1875 hennar på Alver. I 1875 er det opplyst at Nils og Marta Gurina budde i ein Året 1875 er det første året me finn arbeidarbustad med ti hushald på til Marta Gurina og Nils i Ytre Arna. Kor saman 29 personar. Her budde det både kom så fabrikkarbeidarane frå? Akku- vaksne og born. rat som i Salhus kom dei frå nærområ- da i Nordhordland. I Ytre Arna kom 60 % frå Haus prestegjeld, 18 % frå Ham-

Kart over Bispagarden. Utlån Tore Sundland

50 Bergensposten 2 / 2013 På bustadjakt land (1898-1957), Jan Hermansen (1900-1926), Julia Malmfrid Olina Nils og Marta Gurina budde først i eit Hansen (1904-1967) og Olga Karolina lite kvistrom på Hagen (Haugaveien). Nilsen (1905-1981). Olina døydde i Etter at borna byrja å koma trong dei Ytre Arna i 1946. I 1954 kom det brev større plass og dei flytta inn i ein av frå den norske konsulen i Duluth i bustadene i Frydenlund. I Frydenlund Minnesota. Han kunne opplysa at fekk dei kun eitt rom. Dei delte kjøk- Mons Hermansen var død, 77 år gamal. ken med dei andre leigetakarane i hu- set. Utanfor huset var det utedo og vedhus. Rommet i Frydenlund vart Dottera Bertha Boge var fødd i 1880 i etterkvart for lite for familien Boge. Ytre Arna. Ho døydde i november Det var årsaka til at dei nokre år seina- 1945. I 1899 gifta ho seg med fabrikk- re flytta til Bispagården. Her vart dei arbeidar Erik Olai Olsen Skreien (1877 buande resten av livet. Sidan det var -1953). Dei fikk borna Olav Skreien Marta Gurina som hadde ansvaret for (1900-1990) og Brita Brudvik (1903- hushaldet var det også ho som laga 1990). maten. Noko av det dei hadde på bor- det var havregrynsgraut, poteter og fisk. I 1910 budde sonen Ingvald og Det tredje barnet Johanna Boge var den vesle familien hans saman med fødd 1882 i Ytre Arna. Ho gifta seg i Nils og Marta Gurina. 1901 med fabrikkarbeidar og seinare fargerimeister Johannes Bertin Borge (1882-1962). Dei fikk borna Borghild Borna: Johanna Johannessen (1901-1969) og Eldstebarnet Andrina Olina Boge vart Johannes Johan Borge (1903-1904). fødd i 1878 i Ytre Arna. Ho gifta seg i Ho døydde alt i juni 1903 av 1895 med Mons Hermansen født 1877. ”hjertelammelse” i Ytre Arna. Sonen I 1906 reiste Mons til USA for å under- var vel ein månad då mora døydde. søka moglegheitene for betre kår for familien. Han kom aldri heim. Kona Andrina Olina, som i dagligtale berre Dottera Klara Mathilde Boge vart fødd vart kalla ”Kjenes-Olina”, for å skilja i Ytre Arna i 1885. Ho gifta seg i 1904 henne frå andre med namnet Olina i med Johan Martin Reigstad (1880- familien. Då mannen reiste til Amerika 1951). Dei budde i Nye Sandviksveien sat Olina att med seks born i alderen i Bergen. Klara Mathilde døydde 1. frå ti til eitt år. Ho flytta då saman med oktober 1912 i Sandviken. Ho etterlet foreldra som hjelpte henne med borna. seg då borna Martha Nordtvedt (1904- Borna var Maria Nikolina Gaupås 1986), Nancy Bergliot Larsen (1906- (1895-1938), Petra Andrea Mjelde 1965), Odny Jorunn Larsen (1907- (1897-1981), Johanna Kristina Birke- 1994), Ruth Valborg Kleppestø (1909-

Bergensposten 2 / 2013 51 Nils Martin Boge (1890- 1977). og kona Petra Boge, f. Lindås (1894- 1982). Utlån: Klara Boge.

2000 og Neumann Karsten Johan Maria Johannesdtr. Diverre kom sjuk- Reigstad (1911-1932). dommen til å ramma den vesle famili- en. Som så mange andre på den tida

fikk Anna tæring (tuberkulose). Ho Sonen Ingvald August Boge (1888- døydde 16. desember 1911. Same år 1964) byrja tidleg som fabrikkarbeidar. (1911) vart det gravlagt 17 kvinner i I ein mannsalder arbeidde han som Arna sokn. 5 av dei døydde av tæring. spinneriarbeidar i Ullvarefabrikken i Dei var forholdsvis unge. Oskar Au- Ytre Arna. Då han var i slutten av ten- gust mista dermed mor si då han var to åra møtte han Anna Olsnes (1889- år gammal. Da trådde bestemora Marta 1911). Ho arbeidde ved Salhus Væve- Gurina til. Ho gav den vesle guten rier, dermed reiste Ingvald August så masse kjærleik. Marta Gurina visste ofte han kunne på besøk til henne. Den godt kva det hadde å seia å bli morlaus 10. august 1909 gifta dei seg i Bruvik i ung alder. Ho hadde sjølv mista sin kyrkje på Osterøy. Mest sannsynleg mor si berre nokre veker gamal. I 1913 hadde dei bryllaupsfesten på Bruvik, gifta Ingvald seg på nytt med Berta kor Annas foreldre Johannes og Anna Andrea Johannessen Handeland (1892- Helena Olsnes budde. Den første no- 1988). Dei fikk borna Nils Boge (1913 vember same år vart sonen Oskar Au- -1914), Nancy Gavlen (1915-1951) og gust fødd. Han vart døypt andre jule- Leif Bernhard Boge f. 1930. Ingvald dag 1909 i Arna og fadrane var faren og Bertha overtok barndomsheimen Ingvald August Boge, farfaren Nils hennar i Ytre Arna. Andersen Boge, onkelen Olai Olsen

Skreien, tanta Olina Hermansen og

52 Bergensposten 2 / 2013 Det yngste barnet Nils Martin Nilsen konfirmert. Det gjaldt også borna til Boge (1890-1977) gifta seg i 1914 med Nils og Marta Gurina. At me moderne Petra Bertinsdtr. Lindås (1894-1982). menneske ofte klagar oss etter ei lang Han var spinneriformann og reparatør uke på jobb (37, 5 timar) er berre blå- ved bomullsfabrikken i Ytre Arna. bær mot arbeidstidene omkring 1900. Familien fikk fire born: Nelly Petra Då måtte ein arbeida 10-12 timars dag. Steinsland (1914-1999), Marta Fredrik- Rett nok med ein times middagspause sen (1916-1993), Neumann Boge midt på dagen. (1918-1988) og Klara Johanna Boge f.

1920. Løn og arbeidarkamp

Akkurat som i dag var bedriftseigarane Barnearbeid opptatt av profitt. Det var også famili- I dagens norske samfunn er det ikkje en Jebsen. Men det var sjølvsagt arbei- lovleg med barnearbeid. Går ein der- darane i Ytre Arna som heldt hjula i imot hundre år attende i tid var det gang. Lista over kva dei tilsette tente normalt med barnearbeid. Dette gjaldt ved Arne Fabrikker på 1870-tallet sy- både på gardane og i industrisamfunna. ner eit markant skilje mellom kvinner Klara Boge fortel at både faren Nils og menn. Ofte kunne mennene tena det Martin og onkelen Ingvald Severin dobbelte av ei kvinneløn. Ei av årsake- arbeidde i Arne Fabrikker medan dei ne var at det var mennene som var ho- gjekk på skulen. Truleg gjaldt dette vudforsørgjarar. I bygdeboka for Arna også tantene til Klara. Det at borna (bind II) blir det referert til fleire gifte arbeidde gav ei kjærkommen inntekt til kvinner i Ytre Arna som var i lønnsar- familiane. Både i Ytre Arna og i Salhus beid enn i Salhus. Hovudårsaka til det hadde dei eigne fabrikkskular som bor- må ha vært at gifte fabrikkarbeidar- na til fabrikkarbeidarane gjekk på. Fab- menn i Salhus tente så godt at ektefel- rikkskulen i Ytre Arna vart etablert i len hadde høve til å vera heime for å ta 1857. Skulelova sa at hadde ei industri- seg av barn og heim. Arbeidarforein- bedrift over 30 tilsette skulle det etab- inga i Ytre Arna vart skipa på slutten lerast ein fabrikkskule på staden. Det av 1800-tallet og gjorde seg vanlege i Ytre Arna og Salhus var at tidleg ein tok seg fast arbeid i fabrikkane etter at ein var

Mangletre som tilhørte Marta Gurina Boge, f. Alver. Utlån: Klara Boge

Bergensposten 2 / 2013 53 upopulær hos fabrikkleiinga. Ein av dei den skadde høgrehanda. Underteikna som vart oppsagt i 1908 var arbeidaren har undersøkt med Statsarkivet i Ber- Bastian Haugland. ”Brotsverket” hans gen og Bergen Byarkiv om det finst var at han kjempa for arbeidarane sine protokollar for Distriktslegen i Haus og kår. I 1909 gjekk ein til streik i Ytre Fabrikktilsynet (etablert 1893), men Arna. Arbeidarforeininga kravde ein diverre ser det ikkje slik ut. I Hamre og tariff i Ullvarefabrikken. Men dette Åsane finst tilsvarande materiale. ville ikkje fabrikkleiinga gå med på.

Dermed vart det ein langvarig streik. Fleire familiar vart påverka av streiken. Kyrkjegjengarane Det gjaldt også familien Boge. Sonen I prestearkivet for Haus og Arna på Nils Martin reiste i 1909 til Fana for å Statsarkivet i Bergen finst det ein del søka arbeid. Der fikk han jobb på triko- kommunikantprotokoller. Det er kyr- tasjefabrikken Pedek på Hop. Her møt- te han Petra Lindås som han gifta seg kjelege protokollar med namn på dei med, og i 1915 var dei attende i Ytre som melde seg til nattverd. Dei syner at Nils og Marta Gurina alt på 1870- Arna. Då var også lønene i Arna høga- tallet var ivrige kyrkjegjengarar i Arna re som ein konsekvens av streiken. og Ytre Arna kyrkje. Etter at det kom kyrkje i Ytre Arna nytta dei seg av denne. Barnebarnet Klara fortel at bes- Skaden tefaren Nils var religiøs og ofte besøkte Klara fortel at bestefaren Nils skada gudstenestene i Arna kyrkje (Indre seg på fabrikken. Det skjedde då han Arna). Han deltok også på religiøse var ute for ei ulukke og fekk høgre møter. Sonen Ingvald Severin vart sei- hand inn i ei reimskive på karderiet/ nare med i Frelsesarmeen. spinneriet i ullvarefabrikken, med det resultat at han fikk varig skade i handa og underarmen. Hadde dette skjedd i Besteforeldrene dag, ville Nils fått ei erstatning og kan- Barnebarnet Klara har høyrt at beste- skje vorten ufør. Men ikkje den gang mora Marta Gurina var bestemt, medan då det ikkje fanst gode ordningar for bestefaren Nils var godlynt og snill. helse. Nervene i neven ble også skada slik at han berre kunne bruka tomme- Klara hugsar at han på sine eldre dagar len. Nils heldt fram med å arbeida i gjekk med stokk. Ofte var han på kvelds hos sonen Nils Martin og svi- fabrikken, men måtte ha tilrettelagt gerdottera Petra. At same paret hadde arbeid. Han var nøydd til å arbeida for stort hjarte viste dei då dottera Olina å kunna brødfø seg sjølv og familien. flytta heim med seks små born, etter at Nils fikk då enklare arbeid med nup- ping, noko som også medførte redusert mannen hennar var reist til USA. Olina lønn! Då biletet av han og kona Marta høyrte aldri meir frå han. Også barne- barnet Oskar August ble godt tatt hand Gurina ble tatt i 1915 gøymer han vekk

54 Bergensposten 2 / 2013 om av besteforeldra. Han mista mora som var morlaus. Om nokon av søs- som toåring. Klara fekk aldri oppleva kenborna erta han passet ho på. Han farmora, men farfaren hugsar ho godt. fikk mellom anna lov til å leike i senga Ho fortel at ho var ”pappajente” og til besteforeldra, noko dei andre barne- dilta mykje etter faren. Dei besøkte borna ikkje fekk. ofte farfaren. Aldersspennet mellom barneborna var stort. Det eldste barne- barnet Maria Hermansen var fødd i Rokken og Manglebrettet 1895 og det yngste Leif Boge er fødd i Marta Gurina var ei driftig dame. For- 1930. utan å passa mann og born, arbeida ho i fabrikken. Som tidlegare nemnd vaks ho opp hos besteforeldra på Alver. Frå Barnebarnet Oskar dei arva ho eit manglebrett og ein rokk. Astrid Hansen, f. Boge fortel at faren Manglebrettet / mangletre er ei glatt Oskar vart morlaus som toåring. Sidan trefjøl med handtak. Manglebrettet vart faren gjekk i arbeid var det bestemora saman med en rund trestokk Marta Gurina som passa på guten. Ho (manglestokk) nytta til å glatta lintøy. var glad i alle barneborna sine, men Før manglinga måtte kleda dynkast. hadde ekstra god omtanke for Oskar Det vanlige var at ein då tok ein bjør- kekvist og skvetta vatn over tøyet. Si- dan dotrene til Marta Gurina ikkje kun- ne spinna gav ho rokken til svigerdot- tera Petra. Ho var bondedotter frå pres- tegarden på Lindås. Dermed hadde ho også lært seg å bruka rokk. Mangle- brettet som framleis er eigd av familien er merka MMDA som var initialane til Marta Gurinas mormor Marta Mikkels- dotter Alver. Ho var fødd på Tu- nestveit i Arna i desember 1796 og døypt i Haus kyrkje 1. januar (nyttårsdag) 1797. Foreldra hennar heitte Mikkel Ivarsen og Marta Hal- dorsdtr. Tunestveit.

Oskar August Boge (1909 - 1969 Utlån Astrid Hansen

Bergensposten 2 / 2013 55 Arna i Arna, Klokkerbok nr. A 5 (1911-1921), Døde og begravede 1918. Kilde: Digitalarkivet

Døden vjua den eldre generasjon før det er for seint. Klara fortel at da Marta Gurina døydde var det et fryktelig snøver. Dermed måtte dei venta litt med å gravleggja Kilder: henne på kyrkjegarden i Indre Arna. Digitalarkivet; kyrkjebøker og folketel- Klokkarboka for Arna syner at Marta jingar. Dessutan kjelder frå Bergen Gurina døydde 13. januar 1918, og at Byarkiv og Statsarkivet i Bergen. ho vart gravlagd 22. januar. Odny

Sundland (f. 1917) fortel at ho hugsar Litteratur: oldefaren Nils Boge. Den siste tida han Angell, Svein Ivar: Arna Bygdebok. levde var han sjuk. Særleg sleit han Bygd nær byen 1840-1972. Band II med armen som han hadde skada i fab- (2004) rikken. Odny kan også hugsa at han Ådna, Lars: Haus i soga og segn IV måtte eta store tablettar. Enkemannen (1967) Nils A. Boge døydde 25. november

1927 i Ytre Arna. Han vart gravlagd 3. Stor takk til: desember. Grava er framleis å finna Odny Sundland kyrkjegarden i Indre Arna. Astrid Hansen Klara Boge Tore Sundland Artikkelen kom først på trykk i soge- Statsarkivet i Bergen skriftet Mål og Miljø (2011). Det gled- Bergen Byarkiv de Klara stort at ho kunne få lesa om farsslekta, og at ho fekk gode tilbake- meldingar frå lesarane. Klara døydde etter eit lenger sjukeleie i 2012. Under- teikna er glad for at han fekk snakka med Klara om vår felles slekt. Dei munnlege kjeldene levandegjer både historia og dei nyare arkivkjeldene. Derfor må oppfordringa vera å inter-

56 Bergensposten 2 / 2013 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 35. heftet i rekken.

Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 18.juni 2013 Forsiden: Det nye tuntreet ved Statsarkivet en morgen i juni

Arbeidsstokken ved Arne fabrikker i Ytre Arna. Anno 1891. utlånt av Statsarkivet i Bergen

ISSN 1501-4436 Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2013 16. ÅRGANG

2003 2004 2/2004 1/2005 2/2005

3/2005 1/2006 2/2006 3/2006 1/2007

2/2007 3/2007 1/2008 2/2008 3/2008

1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010

3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011

Lese Bergensposten på farten?: 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013