Bilde Fra 1964 Av Solheimsviken I Bergen Med Puddefjorden Og Pudde- Fjordsbroen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bilde fra 1964 av Solheimsviken i Bergen med Puddefjorden og Pudde- fjordsbroen. Innerst i havnebassenget ligger AS Bergens Mekaniske Verksteders skipsbyggeri og motorfabrikk. I det ytre havneområdet øverst til venstre ser vi BMVs reparasjonsverksted. Knut GroVe, JAn HeIret oG HAnS-JakoB ÅGotneS Konsernbedriften som transnasjonal møteplass Arbeid og inkludering ved Laksevåg verft Siden 1970-årene har vi sett en økende innvandring fra den såkalte tredje verden, og i det siste tiåret har arbeidsvandringer i europa fått et stort omfang. Arbeidsinnvandring har da også blitt et viktig tema i både arbeidslivsforskningen og innvandringsforskningen. Vi vet etter hvert mye om hvordan innvandringen har endret sammensettingen av arbeids- markedet, og om problemene mange innvandrere har med å komme inn i arbeidslivet.1 Vi har dessuten fått innsikt i de arbeidslivspolitiske utfor- dringene knyttet til et åpnere arbeidsmarked og farene for sosial dumping.2 Men de politiske debattene, og den etter hvert omfattende forskningen om et «inkluderende arbeidsliv», har i hovedsak dreid seg om å avdekke mekanismer for utstøting og deltakelse i arbeidslivet. Det tas ofte for gitt at både innvandrere og nordmenn blir inkludert i sosiale og kulturelle fellesskap, dersom de bare kommer i arbeid.3 Derfor vet vi lite om, og hvordan, innvandrere blir inkludert i slike fellesskap på arbeidsplassene. når det gjelder forskningen om «den norske modellen» og «det norske systemet av arbeidslivsrelasjoner» har den vært konsentrert om institu- sjonelle ordninger, gjerne på nasjonalt nivå.4 Men også betydningen av transnasjonale konsernstrukturer, der både produksjonskjeder og kapi- talstrømmer beveger seg over landegrensene, har blitt studert.5 Samtidig har sosialhistorisk forskning gitt oss innsikt i sosiale relasjoner mellom arbeidstakere i ulike bransjer og sektorer.6 Vi mangler imidlertid kunn- skap om relasjoner mellom arbeidstakere som har kulturelle referanse- rammer fra flere land.7 53 ArBeiderhistorIe 2010 I denne artikkelen vil vi undersøke hva slike transnasjonale relasjoner har betydd på én enkelt arbeidsplass. utgangspunktet er verftet på Laksevåg i Bergen, til daglig kalt «Verkstedet», som tidligere var en del av BMV-konsernet og som på 2000-tallet ble innlemmet i Bergen Group, et konsern som kom til å samle en betydelig del av norsk verftsindustri. Vi mener at en studie av Verkstedet synliggjør utviklingstrekk som arbeidstakere og fagorganisasjoner på stadig flere «norske» arbeids- plasser har møtt de siste tiårene: Selv om verftet fysisk og Spørsmålet er om geografisk ligger in orge, inngår det i transnasjonale konsern- inkluderings- og strukturer, der også arbeidsstokken har fått en stadig sterkere eksklusjonsmekanis- transnasjonal karakter. Det har lenge vært en arbeidsplass for mer fra tidligere innvandrere, og er i dag også preget av de siste årenes euro- perioder i Verkstedets peiske arbeidsvandring. historie er sammen- Vi spør for det første hva denne transnasjonale virkelig- heten har gjort med de institusjonelle rammene for fagorga- liknbare med dagens, nisasjon og medbestemmelse på arbeidsplassnivå. For det eller om innvandrin- andre spør vi om graden av fellesskap i arbeidsstokken har gen har skapt endret seg. Hvilke integrasjonsmekanismer finnes på Verk- problemer av en ny stedet i dag? Blir nye arbeidere inkludert, og i tilfelle hvordan? type. For å etablere et perspektiv på dette vil vi benytte oss av noen historiske sammenlikninger. Arbeidsstokken har også tidligere vært preget av ulikheter mellom folk med forskjellig fagbakgrunn, mellom by- og bygdefolk, unge og eldre. Vår hypotese er at integrering av indi- vider i en arbeidsstokk alltid vil stå på spill. Spørsmålet er om inklude- rings- og eksklusjonsmekanismer fra tidligere perioder i Verkstedets historie er sammenliknbare med dagens, eller om innvandringen har skapt problemer av en ny type. Denne artikkelen er et forsøk på å kombinere innsiktene fra den mer tradisjonelle arbeidslivsforskingen, med sitt fokus på institusjonelle ordninger, med en kulturanalytisk forståelse. Vi benytter derfor to ulike innganger til problemstillingen. Først ser vi arbeidsplassen som en kompleks organisasjon bestående av institusjonaliserte relasjoner. Beslutningsstrukturene og måten arbeidet er organisert på, stiller for eksempel arbeidstakerne overfor oppgaver som må løses på bestemte måter. Denne organisasjonen er innvevd i videre sammenhenger, som det nasjonale lov- og avtaleverket og transnasjonale konserndannelser. I andre del av artikkelen betrakter vi arbeidsplassen ut fra relasjonene mellom individene som arbeider der. Slike relasjoner blir skapt og vedli- keholdt gjennom den daglige omgangen mellom arbeidstakere, og bidrar til å plassere individene i forhold til hverandre. Denne delen har et utprø- vende preg. Vi bruker intervjuer som kilde til å forstå hvordan individer inkluderes i eller ekskluderes fra arbeidsmiljøet. Gjennom fortellinger om 54 hvordan folk snakker til hverandre, og om hverandre, leter vi etter verd— ArBeiderhistorIe 2010 settingsprosesser, forstått som måter arbeidstakere oppnår respekt og anerkjennelse på. Vi mener at slike prosesser gir opphav til et nett av uformelle relasjoner mellom individer som gir den enkelte en plass i helheten. Samtidig er hypotesen at slike relasjoner, som altså skapes og vedlikeholdes gjennom den daglige kommunikasjonen, påvirkes av og har betydning for relasjonene også på et mer kollektivt og institusjona- lisert nivå. Artikkelen bygger på materiale som har blitt opparbeidet gjennom en rekke prosjekter i arbeidslivsforskingsmiljøet i Bergen fra 1980-årene og fram til i dag. ut over publikasjonene fra flere av disse prosjektene har også deler av det eldre primærmaterialet (i første rekke intervjuer) blitt gått gjennom på ny. I tillegg har vi foretatt nye intervjuer for å få grep om situasjonen ved Verkstedet de siste årene. Verkstedet i dag – og for hundre år siden Verkstedet på Laksevåg inngår i dag i Bergen Group – et konsern som særlig er rettet mot å bygge og reparere spesialskip for offshorenæ- ringen. Konsernet, som samler en betydelig del av norsk verftsindustri, består av 19 selskaper med over 2000 ansatte.8 I 2009 var omsetningen på 5,1 milliarder kr, og driftsresultatet på 416 millioner kr var rekordhøyt.9 Produksjonen på verftsområdet på Laksevåg De norske arbeids- drives gjennom to datterselskap som har rundt 270 fast lederne fordeler ansatte og opp mot 200 innleide arbeidstakere10: Bergen Group arbeidsoppgavene og Laksevåg driver reparasjonsarbeid og vedlikehold, mens skal sørge for Bergen Group BMV har spesialisert seg på bygging av teknisk kommunikasjon på avanserte skip for seismiske undersøkelser på havbunnen. tvers av språkbarrie- Dette er en transnasjonal virksomhet: Da det første skipet av denne typen ble bestilt, hadde rederiet allerede avtalt utleie rene som sikrer en til et seismikkselskap, som igjen hadde et oppdrag for Statoil faglig og sikkerhets- om oljeleting i Det karibiske hav, der skipet skulle settes inn. messig forsvarlig Stålskrogene blir produsert ved et verft i Polen, som BMV har arbeidsutførelse. et formalisert samarbeid med, og deretter slept til Laksevåg for å bli innredet og utrustet med maskineri og teknisk utstyr.11 også arbeidsstokken er transnasjonal: I maskinverkstedet finner vi arbeidere med bakgrunn fra så vel norge som Afrika, Sør-Amerika og Asia. Går vi om bord i et av seismikkskipene som ligger til utrustning ved kaien, vil vi finne ukrainere, polakker, svensker og nordmenn, noen ansatte i Bergen Group, andre innleide. Arbeidslagene er organisert etter nasjonalitet eller språk, men oversikten over hva som skal gjøres av hvem sitter de norske arbeidslederne med. De fordeler arbeidsoppgavene og skal sørge for kommunikasjon på tvers av språkbarrierene som sikrer en faglig og sikkerhetsmessig forsvarlig arbeidsutførelse. 55 ArBeiderhistorIe 2010 De fast ansatte arbeiderne er stort sett alle organisert i Fellesforbundet, og også de innleide og midlertidige er i hovedsak underlagt tariffavta- lenes bestemmelser. Likevel framstår Verkstedet i dag som en arbeids- plass preget av skillelinjer særlig knyttet til ulik nasjonalitet, språk og ansettelsesforhold. Spørsmålene vi vil drøfte er for det første om disse skillelinjene er mer markante enn dem som tidligere har preget Går vi hundre år arbeidsstokken. og for det andre hvilken rolle de institusjonelle tilbake i tid, fantes det rammene, etablert av konsernstrukturer og fagorganisasjo- også klare skillelinjer i nene, har spilt i prosesser som tidligere enten har skapt ulik- arbeidsstokken ved heter eller ført til integrasjon. Verkstedet. Fagfor- Går vi hundre år tilbake i tid, fantes det også klare skille- linjer i arbeidsstokken ved Verkstedet. Fagforskjeller og kvali- skjeller og kvalifika- fikasjonsnivå ga opphav til store forskjeller i lønn og enda sjonsnivå ga opphav større autoritetsforskjeller. en plate- eller maskinarbeider som til store forskjeller i utførte de vanskeligste arbeidsoperasjonene kunne få det lønn og enda større dobbelte av gjennomsnittslønna. noen slike fagarbeidere var autoritetsforskjeller. rekruttert fra tradisjonsrike verft i Horten, Kristiania og Malmö. Videre gikk det skillelinjer mellom folk som kom fra arbeider- familier på Laksevåg, folk som bodde i Bergen og reiste til og fra og innflyttere fra landet. Ser vi på fødestedet til laksevågarbeiderne i 1900, finner vi at omtrent en av fire var født i kommunen, en noe større andel kom fra Vestlandet ellers og noen få var bergensfødte. et gjennomgå- ende trekk var at