Bernhof Ribsskog (1883-1963)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RAPPORT Bernhof Ribsskog (1883-1963) Et forarbeid til en biografi John H. Stamnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport nr 82 Steinkjer 2012 Bernhof Ribsskog (1883-1963) Et forarbeid til en biografi John H. Stamnes Høgskolen i Nord -Trøndelag Rapport nr 82 ISBN 978-82-7456-657-6 ISSN 1504-7172 Steinkjer 2012 Høgskolen i Nord-Trøndelag utgir følgende publikasjonsserier: Rapport, Utredning, Arbeidsnotat og Kompendium HiNT-Rapport forbeholdes publisering av forskningsarbeider som utgår fra HiNTs fagmiljøer. Rapportene skal fagfellevurderes på faglig og formelt grunnlag før publisering. Se: http://www.hint.no/hint/fagportal/bibliotek/hint_publikasjoner Rettighetshaver Høgskolen i Nord-Trøndelag Tilgjengelighet Åpen Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Redaksjon Hovedbibliotekar Kvalitetssikret av Rolf Grankvist, historiker, seniorforsker ved Program for lærerutdanning ved NTNU (ekstern) Odd Asbjørn Mediås, dr. philos.(ekstern) Nøkkelord: Bernhof Ribsskog, skolehistorie, pedagogikk, Norge Key words: Opplysninger om publikasjonsserien fås ved henvendelse HiNT: Biblioteket Steinkjer, Postboks 2501, 7729 Steinkjer, tlf. 74 11 20 65 eller epost: [email protected] eller [email protected] Bernhof Ribsskog (1883-1963) Et forarbeid Forord Forordet er ofte det siste som skrives, slik også i dette tilfelle. Imidlertid settes det med dette sluttstrek for en omfattende og langvarig arbeidsprosess. For å sitere overlærer Sverre S. Amundsen i Arbeiderbladet 21. januar 1958, så er starten denne gang vanskelig. Mange velklingende, men også velbrukte og lettvinte ordklisjeer melder seg – og blir ubønnhørlig vraket. Bernhof Ribsskog hadde så mange jern i ilden at det lett blir urettferdig å nevne noen i mangel av plass til alle. Selv om det settes sluttstrek er jeg samtidig klar over at med slikt arbeid blir man aldri ferdig. Arbeidets art er i sin natur en fortsatt undersøkelsesprosess. Fullkommenhet blir dermed en illusjon. Jeg er nok en av mange som på hobbybasis har brukt mye fritid på å grave fram historisk materiale. I dette tilfelle har jeg først og fremst brukt tid og ressurser på å søke spor etter Bernhof Ribsskog, men også etter hans søsken. Helt siden tidlig i folkeskolen har jeg hatt en orientering mot fortiden med et ønske om å forstå hvordan folk levde og tenkte. Det startet nok med fortellingen om Moses, hans seilas på Nilen, møtet med faraoens datter og hans flukt til Midjan. Det er ikke så enkelt å være klar på hvem dette arbeidet er rettet mot. Som med alt slikt arbeid endres en del under prosessen. Boken er skrevet for en historisk interessert allmenhet, og det er videre mitt håp at arbeidet kan være nyttig for pedagogiske studenter og personell, skolehistorikere og de som føler en viss tilknytning til Flatanger og Namdalen. Få vet for eksempel i Flatanger i dag om Bernhof Ribsskog og hans betydning for norsk skole. Ved at man gjennom slikt arbeid skal gjengi et liv, er jeg smertelig klar over at man på mange måter kan komme til kort, men jeg har valgt å gjøre et forsøk på å fullføre og formidle mitt bidrag. Med et slikt utsagn føler jeg at jeg har påtatt meg en slags selvpålagt ambassadørstatus for Ribsskog, nettopp ved at jeg forsøker å formidle noe om et levd liv. Hans Børli (1918- 1989) skrev i diktet ”Siste dikt” i 1991 om det umulige ved det å skrive dikt. Det var som å prøve å følge sporet etter en fugl i lufta, eller sette vinger på en stein. Jeg tror det også gjelder biografien. Arbeidet er utført i dyp beundring og respekt for det arbeidet Bernhof Ribsskog utførte uten at jeg har forsøkt å tegne et glansbilde av han. Jeg ønsker å utvise en spesiell takk til Asbjørn Ryen som alltid har stilt opp for samtale. Han har vært en viktig inspirator og ivret for at dette arbeidet skulle bli ferdig. Han forsøkte selv for noen år siden å nedtegne noen biografiske momenter om Bernhof Ribsskog, men kreftene strakk ikke til. Takk til Ribsskogs nieser Aslaug Ribsskog, Gudlaug Elden og Gudrun Lein og Ribsskogs svigerinne Gunnvor Nansen for alltid å stille opp når jeg hadde behov. Gunnvor Nansen og Gudlaug Elden fikk ikke oppleve at dette arbeidet ble ferdig. Gunnvor døde i 2005, og Gudlaug like før jul i 2009. Jeg står i takknemlighetsgjeld til Odd Asbjørn Mediås for gjennomlesning av deler av arbeidet og for nyttige kommentarer, og til Turid Greiff og staben ved biblioteket ved Høgskolen i Namsos for velvillighet og god hjelp. De har stått på i årevis med å yte god service. Jeg vil også takke ansatte ved de arkiver som jeg har brukt. Britt Haukø og Randi Gudtvedt har lest gjennom manuset helt eller delvis, og kommet med språklige kommentarer. Tusen takk også til dem. Historikeren Ingar Kaldal fra Namdalseid sier at den som vil leve av historie, bør velge seg et emne som noen vil betale for. Dette arbeidet er i alle fall ikke kommet til under slike betingelser.I I Kaldal, I. (2006) Historisk forsking, forståing og forteljing, s. 22. Oslo: Det Norske Samlaget. Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1. Kilder ........................................................................................................................... 6 2 Studiens bakgrunn og problemstillinger ............................................................................ 7 3 En livsverksbiografi- noen betraktninger ......................................................................... 13 3.1 Innledning .................................................................................................................. 13 3.2 Biografien som noe eget eller historie. ...................................................................... 14 3.3 Vitenskapelig forankring ........................................................................................... 17 3.4 Metodiske utfordringer .............................................................................................. 20 3.5 Egen forforståelse ...................................................................................................... 21 3.6 Varhet ........................................................................................................................ 22 4 Det startet i Flatanger ....................................................................................................... 29 4.1 Hva skjedde i Trøndelag og her til lands i siste halvdel av 1800- tallet? .................. 29 4.2 Johannes og Marthas bakgrunn og skolegang ........................................................... 31 4.2.1 Omgangsskolen ........................................................................................................................... 33 4.3 Bureisingsår i Ribsskogen ......................................................................................... 35 4.4 Dagliglivet i Ribsskogen ........................................................................................... 37 4.5 De måtte tro på seg selv ............................................................................................. 40 4.1 Heimen som arbeidsplass .......................................................................................... 41 4.2 Bernhof Ribsskog blir født ........................................................................................ 47 4.3 Alle måtte ta et tak ..................................................................................................... 49 4.4 Foreldre / barn ........................................................................................................... 52 4.5 Skolegang på Lauvsnes og Hilstad ............................................................................ 53 4.6 Konfirmasjon ............................................................................................................. 57 4.7 Hva var det typiske kvinne og mannssynet? ............................................................. 57 4.8 Helsetilstanden i Flatanger i siste halvdel av det 19. århundre.................................. 60 4.9 Foreldrene dør ............................................................................................................ 61 4.10 Religiøse vekkelser. ............................................................................................... 62 4.11 Personlighet ............................................................................................................ 63 4.11.1 Teorier om personlighetsdannelse. ............................................................................................. 64 4.11.2 Eysencks personlighetsteori ........................................................................................................ 65 4.11.3 Self efficacy ................................................................................................................................. 66 4.11.4 Dette var også med på å forme Bernhof Ribsskog ...................................................................... 66 4.12 Ungdomstid ............................................................................................................ 70 5 Lærerskole på Levanger ................................................................................................... 79 5.1 Hva møtte Ribsskog på Levanger, og hva var folket der opptatt av? ........................ 82 5.2 Overflyttingen til Levanger ....................................................................................... 85 5.3 Lærerne og skoledag ved Levanger seminar som møtte Bernhof Ribsskog ............. 88 5.4 Ribsskog