Språkfriksjon I NRK

Masarykova univerzita

Filozofická fakulta

Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky

Nórsky jazyk a literatúra

Martin Suško

Språkfriksjon i NRK

Et forsøk på å beskrive språksituasjon i Norsk Rikskringkasting

Bakalárska diplomová práca

Vedúci práce: Thor Henrik Svevad

2011

Vyhlasujem, že som túto prácu vypracoval samostatne,

s využitím uvedených prameňov a literatúry.

______

Podpis autora práce

Tusen takk til Thor Henrik Svevad for hans veiledning under hele prosessen, og Miluše Juříč- ková for nyttige kritiske bemerkninger. Jeg vil også takke de som har hjulpet meg med å sam- le stoffet, enten ved å la seg intervjue, eller anbefale kilder, eller begge: Olav Vesaas, Ottar Grepstad, Henrik Grue Bastiansen, Christopher Hals Gylseth, Charlotte Berrefjord Bergloff. Takk til alle fra NRK som var villige til å svare på spørreskjemaet og tilføye kommentarer om temaet. Uten deres hjelp ville det neppe vært mulig å innse situasjonen tilstrekkelig for å kunne skrive denne avhandlingen. Takk til alle andre som var med – listen hadde vært veldig lang.

Innhold

1. Innledning...... 5 1.1 Inndeling...... 6 2. Teori – hva regelverket har å si...... 6 2.1 Lover om språk og språkbruk – henvisning...... 6 2.2 Interne regler i NRK...... 7 2.2.1 NRK-plakaten...... 7 2.2.2 Språkhåndboka...... 8 3. Praksis – hvem, hvor, hvordan...... 10 3.1 NRKs historie – en kort oversikt...... 10 3.2 Kringkastingssjefen...... 13 3.3 Språkkonsulent...... 18 3.4 Språkrådet – posisjon og gjeldende regelverk...... 21 3.5 Samnorsk...... 22 4. Problematisering – hva folk mener om alt dette...... 23 4.1 Om å få budskapet fram...... 24 4.2 Å forstå vs. å like...... 24 4.3 Spørreskjemaet – svar fra ansatte...... 26 4.4 Situasjonen i dag – et essay...... 29 5. Konklusjon og evaluering...... 34 6. Kilder...... 35 6.1 Primære kilder...... 35 6.2 Sekundære kilder...... 35

1. Innledning

Noe av det som gjør Norge spesielt innenfor det europeiske kulturmiljøet er språksitu- asjonen i landet. Norge har to offisielle språkvarianter, bokmål og nynorsk. Disse er gjensidig forståelige, alle nordmenn lærer begge to på skolen. Den ene studeres som hovedmål, den andre som sidemål. Takket være dette systemet kan alle nordmenn både nynorsk og bokmål. Noen må bruke begge to aktivt, f eks folk i offentlig tjeneste, men de aller fleste bruker enten nynorsk eller bokmål som skriftspråk. Antall meninger om dette er sannsynligvis ganske likt antall mennesker i landet. Radikale uttalelser hører man fra begge lag. Fra et nært forhold, gjennom en nøytral og tollerant innstilling, til en personlig hat mot den ene eller den andre målformen – alt dette og mye annet får man høre fra nordmenn, når språket er tema.

I avhandlingen min skal jeg ta opp noen aspekter av det norske tospråklighet, nærmere bestemt de som er mest synlige gjennom den statlige kringkastingen. Grunnen til at jeg har valgt dette emnet er et sterkt behov for å bedre forstå språksituasjon i landet hvis språk jeg studerer. Spenningen mellom nynorsk- og bokmålbrukere finnes på flere nivåer. Her prøver jeg å beskrive situasjonen som kan observeres i rikskringkastingen. Det er her man finner en mengde nyhetsprogrammer, og det er disse programmene som best viser de nåværende ten- densene i språket. Teksten min handler hovedsakelig om språkbruk i nyheter.

Det er et begrenset område med flere særegenheter innenfor NRKs språkbruk som sådan. Et stort krav blir stilt på nyhetspråket, og det går ut på at det skal være korrekt. Dette er ikke noe lettvint. Det viser seg at å bruke et korrekt språk er temmelig vanskelig hvis man ikke har definert hva det egentlig er. Norsk har gått gjennom en rekke språkreformer. Sam- men med geografiske og demografiske forhold i landet skaper det en komplisert situasjon. Denne situasjonen må NRK både gjenspeile og styre. Selv blant de involverte finner vi mange forskjellige meninger om hvordan dette skal utføres.

Jeg skal ikke prøve å løse problemene som underveis oppstår i NRK. Formålet mitt er å beskrive dagens situasjon så godt jeg kan ut fra de kildene jeg har fått tak i. Samtidig blir det viktig å forankre min oppfatning i en historisk kontekst, slik at det blir mulig å se den nåværende tilstand fra forskjellige perspektiver. Mer om historie og personer i kringkastingen skriver jeg om i enkelte kapitlene. Disse får nokså mye plass i teksten, for å gi den historiske bakgrunnen for selve språkpolitikken.

1.1 Om oppgavens inndeling:

Kjernen i avhandlingen er inndelt i tre hoveddeler. Den teoretiske delen består av forskjellige lover og regler og skal gi en oversikt over legislativen og regelverk bak kringkastingens språkpolitikk og språkbruk. Det er også en beskrivelse av de viktigste dokumentene som NRK bruker for å beholde et visst språknivå.

Den andre delen blir praktisk siktet. Regler og lover må gjenspeiles i virkeligheten. Hvordan det går i Norge forteller jeg om her. Jeg har samlet meninger av forskjellige mennesker i kringkastingen, både via personlige samtaler og et spørreskjema. En oversikt over viktige personer og NRKs historie finnes i denne delen. Jeg har snakket med nynorskviteren Ottar Grepstad, historikeren Henrik G. Bastiansen og flere folk fra NRK – språkkontakter, konsulenter osv. Opplysninger fra forskjellige bøker og vevsider er inkludert.

Den tredje delen kaller jeg „problematisering―. Den beskriver spenningen mellom den teoretiske og praktiske delen, nærmere bestemt mellom det som står bak de delene. Det er her spørsmål om politikken og filosofien bak språkstyring i NRK blir besvart. Det viktigste spørsmålet i denne delen er nok spenningen mellom disse to: språkbruken som et uttrykk av egen identitet i motsetning til en effektiv formidling av informasjon.

2. TEORI – HVA REGELVERKET HAR Å SI

2.1 Lover om språk

Dette kapitlet skal gi en oversikt over lovene som gjelder språket i Norge. Mesteparten er innhentet fra Språkrådet sine vevsider. Her finnes det en liste over alle lovene som har med språket å gjøre i Norge. Siden ble sist oppdatert den 21. mars 2011, dvs den er etter all sannsynlighet tilstrekkelig ny for oppgavens formål. Det ville ikke vært særlig viktig for oppgaven å omskrive lovene her, og heller ikke trygt. Det går an å omskrive en regel eller et råd, med loven er situasjonen annerledes. For å unngå feilsitering og eventuell misforståelse, nøyer jeg meg med henvisninger til loven selv, dersom det skulle være nødvendig. Listen over lovene er tilgjengelig på lenken nedenfor1. Der kan man bli redirektert til vevsiden www.lovdata.no.

1 http://www.sprakrad.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Lov_og_rett/

Mer om nettstedet:

Lovdatas nettsted på Internett inneholder de primære rettskildene som regulerer bor- gernes rettigheter og plikter. Denne informasjonen er gratis og omfatter lover, sentrale og lo- kale forskrifter, nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser.2

Kringkastingen sine oppgaver blir definert i Kringkastingsloven fra 19923. Dette gjelder hovedsakelig ikke språk, men er viktig å kjenne til dersom man skal forstå hva som Kringkastingen egentlig skal gjøre.

2.2 Interne regler i NRK

2.2.1 NRK-plakaten

NRK-plakaten er en del av NRKs vedtekter. Sluttversjonen av plakaten ble vedtatt den 13. mars 2009. Formålet er å fastsette de grunnleggende prinsippene for NRKs filosofi og politikk . Plakaten ble formulert i seks ulike punkt. De reflekterer NRKs holdninger til systemet i landet, norsk identitet og kultur, osv. I oversikten som følger skriver jeg om de enkelte punktene.

1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet

NRK står for høy etisk standard og demokratiske prinsipper. Den vil oppfylle kulturel- le og sosiale behov i det norske sammfunnet. Som en uavhengig kilde skal NRK presentere innholdet saklig, korrekt og nøytralt, uten økonomiske eller ideologiske formål.

2. NRK skal være allment tilgjengelig

Radio og fjernsyn formidlet av NRK skal være tilgjengelige for hele befolkningen, gratis for lisensbetalere og tilgjengelige for funskjonshemmede, ved f eks tekstning av alle fjernsynsprogrammer osv.

3. NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur

I forhold til oppgaven er dette punktet det viktigste. Bl a definerer det NRKs forhold til språk og språkbruk. Noen ting blir fastsatt som plikt: bruk av 25% nynorsk, bruk av både

2 http://www.lovdata.no/info/fakta.html 3 http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19921204- 127.html&emne=kringkastingslov*&

7 norsk og samisk og ikke minst, sending av programmer både om og laget i distrikter. Det er bl a her dialektene kommer på scenen og dette blir tatt opp senere i avhandlingen. Resten av det tredje punktet handler om formidling av norsk kultur, kunst, musikk og sport på en allment tilgjengelig måte.

4. NRK skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping

NRK setter en høy standard for programmer av alle slags. Programmene i NRK skal variere og det må være tilbud for alle, både på alders-, interesse- og språknivå. Tilbudets kvalitet skal i det minste tilsvare tilbudet av kommersielle selskap. Opplysninger formidlet av NRK skal bidra til å øke kunnskap om en bred skala av emner.

5. NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt

Punkt fem handler om NRKs holdning til finansiering og trekker en tydelig grense mellom kommersielle og ikke-kommersielle aktiviteter av NRK. Det definerer måten på hvilken NRK tjener og bruker penger.

6. NRK skal ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv mv.

Her står det prinsipper for NRKs tilbud som ikke gjelder fjernsyn og radio. Bruk av Internett for NRKs behov blir fastsatt.

2.2.2 Språkhåndboka

Akkurat som det står i undertittelen, er dette dokumentet en hjelp for redaktørene til å håndheve språkreglene i NRK. Klart og fint språk er et flott ideal, men ofte er det ikke så lett å oppnå det. Språkhåndboka er et av midlene som hjelper til å unngå feil språkbruk og øke språkstandarden i både radio og fjernsyn og på nettet. Den siste versjonen av språkhåndboka kom i bruk i november 2010.Håndboka er skrevet og inndelt slik at viktige opplysninger kan fort bli funnet og brukt.

Inndelingen er slik:

Språkregler i NRK; Hva er nytt i språkreglene? Gjeldende språkregler for NRK kommer først. I denne delen defineres det korrekt språkbruk, samt prinsipper som gjelder både nynorsk, bokmål og dialekter. En liste over ting man burde passe på er også inkludert. Siden språkhåndboka blir oppdatert, forteller den første delen også om det som er nytt i forhold til de forrige utgavene.

Utdypning av retningslinjer og råd De enkelte punktene fra første delen blir tatt opp mer spesifikt og forklart med eksempler.

Slik kan redaktøren få språkhjelp Dette er mer eller mindre en liste over personer og nettsteder man kan vende seg til om man skulle trenge professionell hjelp på språknivå. Listen inneholder spesifisering av de enkelte personenes oppgaver. En god del nettsteder med bl a forskjellige ordbøker følger. Det finnes også lenker til noen språkprogrammer og nettrubrikker her.

Slik kan redaktøren organisere språkarbeidet; Ni ting redaktøren kan gjøre Denne delen gir praktiske råd til redaktørene. Det er nemlig de som må sette de teoretiske reglene i bruk. Delen gir en strukturert oversikt over tingene redaktøren burde gjøre for å unngå feil, samt måtene på å få vekk de feilene som allerede ble gjort, f eks i nettartikler. Anvisning til en slags oppdragelse av ansatte blir gitt her. Det vites hvordan språket skal dyrkes i kringkastingen og på NRKs nettsteder; denne delen av språkhåndboka hjelper å formidle denne kunnskapen.

Ti råd for å unngå kildespråk Dette punktet inneholder råd for en effektiv, attraktiv og moderne språkbruk samt eksempler. Radio- og fjernsynspråk har regler, som holder det oppdatert og brukbart. Siden språket i NRK sikter langt høyere enn mot bare selve brukbarheten, må disse reglene være strenge, men samtidig praktiske og lette å iverksette.

Kommaregler En lett tilgjengelig og forståelig oversikt over de norske kommareglene. Komma blir ofte plassert feil i en tekst, og det kan føre til misforståelser. I NRK må dette absolutt unngås, derfor finnes det en slik oversikt. Her kan man finne regler for å bruke komma riktig samt eksempler.

Disse oppslagsverkene bør finnes i redaksjonen En rekke bøker som gjør det lettere å holde språket korrekt og høyt må naturligvis være tilgjengelig i enhver ansvarlig styrt redaksjon.

3. PRAKSIS – HVEM, HVOR, HVORDAN

3.1 NRKs historie

Hovedrollen i denne avandlingen spilles av Norsk rikskringkasting. I dette kapitlet skal jeg skrive om NRKs historie – opprettelse, viktige personer i bakgrunn (kringastingsjefer, språkkonsulenter o l) og den generelle utviklingen av NRK som et kringastingselskap. Kapittelet skal tjene som et historisk bakgrunn og orientasjon for de andre tekstene. Det blir orientert på språket, men i mindre grad enn de andre tekstene – her skal jeg først og fremst gi et slags skjelett.

En del av dette kapitlet handler om de enkelte kanalene NRK har. Her skal jeg veldig kort skrive om hva slags programmer disse kanalene sender, for å illustrere NRKs virksomhet. En oversikt over distriktkontorer følger – det er der dialektbruken er mest aktuell.

Begynnelsen Før det i det hele tatt fantes noe lignende rikskringastingen, var det fire private radiostasjoner – i Oslo, Bergen, Ålesund og Tromso. Deres største fokus var på musikk og værvarsler. Som tiden gikk, oppsto det et krav til å gjøre kringastingen til en offentlig oppgave. Gjennom lov om kringasting ble NRK opprettet som en statsbedrift i 1933. Som det var vanlig på den tiden, skulle NRK være et monopol. Monopolet varte helt til 1981. Etter at kringkastingen ble til en statlig monopol, kunne den organiseres bedre, og dette medførte stor vekst og popularitet.4

Annen verdenskrig Jeg skal ikke komme inn på krigstiden i større grad, men det bør nevnes at radioen ble sterkt nazifisert og den frie sendingen foregikk fra England, hvor noen av ansatte har flyktet.

4 http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6512029

I høsten 1941 måtte folk levere sine radioer til myndighetene – øvrighet ville formidle bare de informasjonene som ville hjelpe propagandaen og alt annet kunne være farlig.

På nytt Etter krigen ble det frie NRK gjennopprettet i Norge. Radioen opplevde sin gullalder – med 1 000 000 og stadig flere lisenser. Teknisk vekst medførte at selve radiomottakeren ble lett tilgjengelig. Mengde programmer økte og flere områder ble omfattet – sport, kultur, barneprogrammer.

Vekst Sendingen ble fortsatt sentralisert, men i 1970-tallet kom det distriktontorene og dermed lokalsendinger. Dette henger sammen med forandret språkbruk og blir tatt opp senere (jf. kpt. Problematisering).

Den store veksten førte til at kringkastingsmonopolet ble brutt i 1981. Folk krevde flere programmer og større variasjon. 1984 kommer P2 på lufta i Trondheim. Utviklingen fortsetter og i 1994 kommer det kommersiell Radio Hele Norge P4 som ikke faller under NRK. Selve NRK bygger på en såkalt trekanal-strategi. Det fortsettes med tre profilerte NRK kanaler – P1 som en kanal for alle med lokalsendinger, P2 som en kulturkanal og P3 som en kanal orientert på ungdom- og musikkprogrammer.

I dag Ved digitalisering av radioen får NRK enda bredere programmtilbud. Å høre på radio blir lettere tilgjengelig enn noen gang før.

NRKs radiotilbud i dag Som nevnt ovenfor, NRK har blitt stor på mange forskjellige nivåer. For å kunne overleve i den konkurransen den ble satt i ved opphevning av monopolet måtte NRKs tilbud bli mye rikere. Jeg kan trygt si at dette ble utført på en ansvarlig vis. Her skriver jeg kort om de enkelte kanalene NRK har nå. Siden det er flere kanaler som ikke henger tett sammen med emnet mitt, er liste organisert tematisk med det viktigste først. Jeg bruker bl a opplysninger fra NRKs egne nettsider.

Tilbud:

Nyheter – P1, P2, Alltid Nyheter (med sending fra BBC om natten)

Værmelding – NRK Båtvær

Kultur, musikk – P3, P2, Alltid Folkemusikk, Alltid Klassisk, NRK Jazz, Pyro, National Rap Show, P3 Urørt, NRK mP3, NRK Gull,

Barnetilbud – NRK Super

Sport – NRK Sport

Sendingen for den samiske befolkningen foregår på kanalen NRK Sámi Radio.

Kanaler i NRK er inndelt i to grupper. Hovedkanalene (P1, P2, P3) er tilgjengelige på alle platformene som NRK har, dvs FM, DAB (forkortelse Digital Audio Broadcasting), via mobiltelefon og som nettradio. Den andre gruppen, supplerende kanaler sendes på bare noen av platformer – mye finnes kun på nettet. De er mer fokusert med tilsvarende mindre variasjon i tibudet.

Kort om NRK TV NRKs TV-sendingen begynte i 1954 med prøvesendinger og i 1960 ble den offisielt satt i gang. Siden har NRK fulgt med aktuelle trender og er blitt til ―et førstevalg hos norske mediebrukere‖5. Dagens TV-tilbud består av tre kanaler.

NRK1 er den mest generelle kanalen med bredeste tilbud. NRK2 forestiller en fordypningskanal. Den siste, NRK Super tilbyr barneprogrammene om dagen og på tidlig kveldstid. Om kvelden skifter den navnet til NRK 3 og sender programmer for unge voksne. Som nevnt tidligere, er NRK TV i stadig utvikling. Mesteparten av TV-tilbud kan man derfor finne på nettet, eller sjekke på mobiltelefonen. Med sine nyhetsendinger er NRK1 og NRK2 de viktigste kanalene for denne avhandlingen, siden det hovedsakelig er snakk om nyhetspråk her.

5 http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6511989

3.2 Kringkastingssjefen

Uten tvil er kringkastingssjef oppfattet som en maktposisjon i Norge. Med ett untak ble kringkastingssjefer alltid personer med en politisk fortid.6

Stillingen blir definert i Norske lover – lov om kringkastingen kap.6

§ 6-3. Kringkastingssjefen

Kringkastingssjefen er administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS og har ansvaret for den løpende programvirksomhet.

Kringkastingssjefen deltar i drøftingene i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjefen kan også delta i drøftingene i distriktsprogramrådene.

Endret ved lov 2 feb 1996 nr. 6 (ikr. 30 apr 1996 – se dens II).

Sjefene

Her skal jeg skrive om de enkelte sjefene i NRK. Den første sjefen begynte i stillingen i året 1934. Listen min blir i en kronologisk rekkefølge og begynner med den første sjefen, Olav Midttun. Listen inneholder opplysninger om hver av sjefene sin fortid og arbeid i NRK. Om sjefenes virksomhet hadde påvirkning på språkpolitikken, blir dette skrevet i fet skrift. Årstall ved navn begrenser årene i posisjonen.

Olav Midttun7 1934-1947

Først og fremst bør det nevnes at Midttun var en aktiv målmann og folkeminneg- ransker. Før han tok stillingen i NRK hadde han vært formann i Noregs Ungdomslag og etterpå i Noregs Mållag, samt noen andre språkorienterte grupper. Han arbeidet som

6 http://www.nrk.no/informasjon/organisasjonen/1.6512091 7 http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Midttun

13 redaktør i magasinet Syn og Segn mellom 1908-1960, og hans aktivitet der hjalp til å vise at nynorsken er brukbart på mange ulike fagområder. Han hørte til i Venstrepartiet.

Et av det første han gjorde etter å ha blitt sjefen (riksprogramsjefen, som det het på den tid) var at han begynte å få fram nynorsk i kringastingen. Dette foregikk gjennom værmeldinger, dagsnytt o l. Etter en storm lytterprotester fra Østlandet måtte Stortinget legge seg inn, og Midttun begynte med ting som syntes mindre kontroversielle på den tid. Resultatet ble mer norsk kultur formidlet av kringkastingen og mer fokus på det norske språket.8

Under krigen mistet Midttun sin posisjon og ble gjenninsatt i 1945, men gikk av to år senere. I de følgende år ga han ut flere bøker om det norske språket. Den siste boka hans, Livsminne, var en selvbiografi.9

Kaare Fostervoll10 1948-1962

Som en annen målmann i lederstilling i NRK fortsatte Fostervoll med folkeopplysningen Midttun hadde startet. Han var en utdannet filolog og medlem i Arbeiderparti. Bortsett fra stillingen i NRK var han aktiv i Noregs Mållag og tidligere i ungdomsbevegelsen innen Norges sosialdemokratiske arbeiderparti. Han var en av de fremste nynorsk-forkjemperne innenfor arbeiderbevegelse.

Han var den første som kaltes ―kringkastingssjefen‖(som nevnt ovenfor, stillingen til Midttun ble kalt ―riksprogramsjefen‖). Det var under hans styre fjernsynet ble innført i NRK. Ikke minst, radioen opplevde en stor vokst på den tiden han var sjefen. Når det gjelder språk, var Fostervoll en aktiv deltaker i den såkalte språkstriden.11Hans største bidrag ligger fortsatt i utbredelsen av kringkastingens virksomhet.

Hans Jacob Ustvedt 1962-1971

8 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_Midttun/utdypning 9 http://www.nrk.no/informasjon/organisasjonen/1.6512091 10 http://no.wikipedia.org/wiki/Kaare_Fostervoll 11 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Kaare_Fostervoll/utdypning

Den andre kringastingsjefen kom til NRK uten en politisk bakgrunn, men ble regnet som arbeiderpartimann. Han var først og fremst lege, orientert på tuberkulose. Med medisin drev han på flere forskjellige steder som både professor og overlege. I 1962 forlot han dette området og ble kringkastingssjef.12

På hans tid var NRK en sterkt ekspanderende selskap13. Fjernsynet ble stadig sterkere som et medium. Ustvedts oppgave ble da å omdefinere kringkastingens oppgave i samfunnet, siden programmer på fjernsynet medførte diskusjoner om hva som kan sendes og hva som ikke kan sendes. Han forsvarte sending av kontroversielle programmer som f eks „Åpen post“. Dette gjenspeilet hans egen filosofi – at folk skulle få høre på forskjellige meninger og debatter. Politikken hans var veldig siktet på innholdet i sendingen. Poenget var uten overdrivelse et tenkende, dermed et friere samfunn.

Torolf Elster14 1972-1981

Kom fra en litterær familie og var en aktiv forfatter. Under studietiden var han medlem i gruppen Mot Dag. Da krigen kom, måtte han rømme til Sverige. Der var han redaktør i en ellegal avis Håndslag. Avisen ble sendt over grensen til Norge og hemmelig distribuert. Etter krigen kom han tilbake til Norge og var en aktiv politisk kommentator og spaltist. I 1936 ble han radioredaktør. Hans politisk bakgrunn var Arbeiderpartiet.

Hans tid i NRK (til sammen atten år) kjennetegnes ved en voksende frihet i sendingene og mening-pluralitet. Elster støttet aktive og spontane medarbeidere. Hans filosofi var at folk måtte få nøytrale og uavhengige opplysninger for å kunne skape seg en selvstendig mening. NRK under Elsters styre ble større og sterkere. Fjernsynsendingen kom i full fart, og dette medførte enorm økonomisk vekst. Samt modernisering av radioen sto El- ster bak utbygging av distriktskontorene – på denne måten spredde NRK seg over hele Norge. Som et forbilde for kringastingen hadde Elster det britiske kringkastingselskapet BBC. Han

12 http://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Jacob_Ustvedt 13 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hans_Jacob_Ustvedt/utdypning 14 http://no.wikipedia.org/wiki/Torolf_Elster

15 fikk en del kritikk for at NRK ble venstre-orientert i sine programmer. Da han sluttet som kringkastinsjefen i 1981, lot han bak seg et fungerende og sterkt kringkastingsselskap.15

Bjartmar Gjerde 1981-1988

Nok en kringkastingssjef med Arbeiderpartiet-bakgrunn. Måten han ble kjent i Norge er uten overdrivelse morsom – da han gjorde sin militærtjeneste, skrev han om en julefeiring som offiserene var med på. Festen utviklet seg til en fyllefest og avsløringen i norske aviser likte offiserene dårlig. Gjerde havnet i fengsel i fjorten dager, og da saken ble tatt opp i Stortinget, var veien til berømmelse åpen for den unge Gjerde. Senere arbeidet han som mi- nister i flere departementer og viste seg å være en praktisk og dyktig politiker. Som oljeminis- ter bidro han til økonomisk vekst i Norge16.

Da Gjerde var kringkastingssjef, sluttet NRK som monopol i Norge17. Det var en vesentlig forandring, siden de nykommede private fjernsynsendingene begynte å konkurrere med NRK.Under Gjerde begynte NRK P2 i Trondheim. NRKs styre ble stadig oftere konfron- tert med regjeringens ønsker. I 1989 tok han en annen stilling i NRK, arbeidsdirektør. Som nevnt tidligere, kjentegnes hans tid i NRK med en prinsipiell forandring – fra en statlig monopol til et selskap som må regne med konkurranse. NRK måtte nå ta hensyn til seerkvoter og forandre sin profil ifølge dem.

Einar Førde 1989-2001

Før han tok stillingen kringastingjef, var han politiker i Arbeiderpartiet. Som represen- tant for Oslo ble han det yngste medlemet i Stortinget18. Hans politiske kariere var veldig rik, men det skal jeg ikke komme inn på her i større grad.

Som sjefen i NRK var han veldig virksom. De reformene av fjernsynets avdeling struktur som Gjerde hadde planlagt ble nå satt i gang. Kommersiell TV2 begynte sin virksom-

15 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Torolf_Elster/utdypning 16 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Bjartmar_Gjerde/utdypning 17 Dejiny Norska, Hroch, Kadeckova, Bakke 18 http://www.snl.no/.nbl_biografi/Einar_F%C3%B8rde/utdypning

16 het under Førde. NRK fikk egne radiokanaler for nyheter, klassisk musikk og andre tjenes- ter19. Tilpassing til den nye situasjonen, altså NRK i en konkurranse med private selskap, var i gang. Førdes politisk erfaring viste seg nyttig på kringkastingfeltet. Under hans styre ble NRK omgjort til en selvstendigere aksjeselskap med bredere fokus, med andre ord et selskap som kunne klare seg i kampen over lyttere og seere20.

Førde var en viktig figur for nynorsk i NRK. Det var under hans styre det ble fastsatt at minst 25% programmer i NRK må være på nynorsk. Dette er et sentralt punkt i kringkastings historie, siden den andre målformen endelig har fått sitt fastslått rom.

John G. Bernander 2001-2007

Etter en lang rekke forgjengerne med bakgrunnen i Arbeiderpartier kom det en sjef med stor fortid i partiet Høyre. Han hadde erfaring fra å være jurist og næringslivsleder.21

Hans virksomhet i NRK angikk først og fremst økonomi. Han takket for seg den 19. mars 2007. Dette var ikke helt uten kontroversjon. Ved sin avskjed sa han at han „aldri har jobbet med en så vanskelig masse i en organisasjon―. Han forklarte ved at ansatte hørte som regel ikke på noe av det han sa, men oppførte seg ifølge det han „kunne ha sagt―22. Ifølge Kari Werner Øfsti fikk Bernander orden på økonomien, bidro til at fjernsynet ble digitalisert, til at store deler av NRKs arkiver ble overført dil en digital form, at Internett har blitt et masseme- dium hos NRK osv. Ikke alle var like enige med Bernanders politikk, men han var uten tvil en viktig person for kringkastingen. Øfsti mener at Bernander klarte å utføre den vårpussen NRK-skipet trengte.

19 http://www.nrk.no/informasjon/organisasjonen/1.6512091 20 http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=96&id=554 21 http://www.snl.no/John_G._Bernander 22 http://www.aftenposten.no/kul_und/article1697858.ece

Hans-Tore Bjerkaas23 2007-?

Utnevning av den nåværende sjefen i NRK var et brudd på tradisjonen med å ha sjefer med politisk bakgrunn. Hans-Tore Bjerkaas har derimot en lang og aktiv fortid i selve kringkastingen. Han begynte på feltet i 1977 som radio- og fjernsynjournalist i NRK Troms24. Fra 1986 har han hatt forskjellige lederstillinger. Bjerkaas ble med i en strategigruppe oppnevnt av Norsk språkråd „som skal utrede utfordringer, mål og strategier for den nasjonale språkpolitikken.‖ Mer om dette ligger på nettstedet nevnt nede. Han er en av dem som har bidratt til å skape det moderne NRK.

Som han selv uttrykker i en nettartikkel fra 2007, er hans virksomhet i NRK mer innhold-orientert. Han har erfaringer fra redaksjonsarbeid fra før, og dette skal være til nyte i kringastingen. Med så mye artikler på nettet er det ekstremt viktig at innholdet presenteres både effektivt og korrekt. Dette ser han en stor utfordring i.

Bjerkaas har uttrykket en viss bekymring over dagens språksituasjon i NRK. Han mener at selve reglene er gode, men at de ikke blir til nyte i praksis, i hvert fall ikke i så stor grad som det hadde vært ønskelig. Ifølge Bjerkaas er en annen framgan- gsmåte nødvendig – mindre sentralisering og mer aktivitet i de enkelte redaksjonene. Framtiden viser hvordan hans idéer kommer i praksis.

Som kildene og min tekst om NRK/sjefene viser, har det alltid vært mye som en kringkastingssjef må ta seg av. Dette kapitlet tjener som en oversikt over sjefenes virksomhet. De viktigste opplysningene om kringkastingssjefens posisjon ligger her. Gjennom sjefenes virksomhet tilbyr denne delen også en rikere oversikt over NRKs historie.

3.3 Språkkonsulent

Fra ca. 1970-tallet av har NRK hatt sine språkkonsulenter. Deres oppgave antydes av stillingens navn. Det var nettopp å passe på at norsk språk brukes korrekt i NRK. Her skal jeg skrive om noen av dem – deres funksjon i NRK blir det mest fokus på. Språkkonsulentenes

23 http://www.snl.no/Hans-Tore_Bjerkaas 24 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.1697962

18 historie i NRK er uten overdrivelse et spennende emne – de jeg skriver om har veldig forskjellige synsvinkler og meninger om hvordan språket skal styres i kringkastingen. I de ankelte avsnittene skriver jeg om deres faglig bakgrunn, virksomhet i rikskringkasting og meninger om språket. Årstall begrenser deres tid som språkkonsulent i NRK, navnet på målform viser deres fokus.

Først skal jeg presentere selve posisjonen. Jeg går ut fra en kort tekst jeg fant på www.studenttorget.no25 Dette er et nettsted som formidler bl a karrierestart for studenter. Teksten gir en enkel og oversiktlig beskrivelse av det en språkkonsulent driver med. Oppgavene til språkkonsulenten i NRK blir stortsett de samme.

En språkkonsulent forestiller en språkautoritet i redaksjonen. Han/hun er ansvarlig for at språket brukes korrekt – dvs at skrivefeil og grammatiske feil ikke slippes i teksten. Som en fagmann på språkfeltet hjelper språkkonsulenten med valg av riktige formulasjoner og ordvalg. Språkkonsulentens oppgave er å passe på at tekstene blir publiseringsklare før de kommer ut fra redaksjonen. Bortsett fra dette driver en språkkonsulent med oppdragelse av ansatte, språklig sett. Via diskusjoner og kommentarer hjelper språkkonsulenten å forbedre språkbruk i redakjson.

Finn-Erik Vinje 1971-1992, bokmål

Vinje kommer fra Oslo. I Norge er han mest kjent for å være en aktiv språkforsker og forfatter. Han er forfatter av de kjente 10 Språkvettregler26. De uttrykker hans forestilling om en god og verdig språkbruk i medier.

Han jobbet i NRK som språkkonsulent for bokmål. Han har alltid vært konservativ, når det gjelder språk i kringkastingen. I mange språklige områder prøvde han å trekke retningslinjer – uttale, grammatikk og stilistikk. Ifølge det han sier på bloggen sin (der han forstatt er veldig aktiv selv om han ble pensjonist for noen år siden), er den nåværende regimen i NRK blitt til kaos og anarki.27 Under de forrige sjefene, mener han, ble språket styrt mer konsekvent. Bjerkaas er altfor liberal i dette, mener Vinje.

25 http://www.studenttorget.no/index.php?show=5192&expand=4631,5192&yrkesid=309 26 http://www.hinesna.no/node/3980 27 http://www.finnerikvinje.no/blog/?page_id=9160

Han har gitt ut en rekke bøker om språk, og i denne avhandlingen bruker jeg hans artikkel ―Talemålsnormering – …‖ som ble publisert i boka ―Standardspråk og dialekt: seminarer i Oslo 1991 og 1992―

Sylfest Lomheim 1980 – 1994, nynorsk

Utdannet filolog og aktiv forfatter. Han kommer fra Sogn og Fjordane.28 Han har samarbeidet med NRK siden 1969. Involvert i politikk, hovedsakelig gjennom Arbeiderpartiet. Lomheim har skrevet en rekke bøker om språk, og noen av dem blir fokusert på nynorsk. I Nynorsk i NRK skriver han, ikke overraskende, om nynorskens situasjon i norsk rikskringkasting. Selv om det ikke henger sammen med avhandlingen, bør det nevnes en sitat av ham, der han uttaler sin mening om Internettet. Den lyder slik:

Difor er Internett ein utru tenar. Ikkje berre er der så uhorveleg med data. Likt og ulikt er å finna. Det lumske er at ingen står som garantist for tilbodet - gehalten varierer frå fagleg soliditet til rein humbug. Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er Internett prinsipielt ubru- keleg som kjelde for påliteleg kunnskap29.

Sitatet sier ikke mye om hans holdning til språk, men understreker at Lomheim er en konservativ mann, når det først er snakk om det norske språk. Et annet sted har han latt seg høre at NRKs nyhetsspråk er den siste bastionen for det norske språket. Samtidig med å være en konservativ målmann er han en av dem som populariserer nynorsk og korrekt bruk av den. Dette viser seg i TV- og radioprogrammer om språk – Typisk norsk og Språkteigen. Progra- minnleggene og bøkene hans er (rent subjektivt sett) svært berikende når det kommer til språ- kbruk og samtidig morsomme, når det gjelder atraktivitet for lytterne og leserne.

Dag Gundersen 1991 – 1999, bokmål30

Meget virksom som både redaktør og språkkonsulent. Har skrevet en rekke bøker om språk, var med på å forberede Norsk synonym ordbok i 1964. Hans verk inneholder flere andre ordbøker og bøker om ord, f eks Bevingede ord. Nær 8000 litterære sitater, historiske ytrin-

28 http://snl.no/.nbl_biografi/Sylfest_Lomheim/utdypning 29 http://www.dagbladet.no/kultur/2005/01/11/419919.html 30 http://snl.no/.nbl_biografi/Dag_Gundersen/utdypning

20 ger, ordtak og talemåter, sentenser og fyndord fra 1967. Den skrev han sammen med Snorre Evensberget. Andre verk som kan nevnes er 1070 ord med forklaringer fra 1983, sm. m. B. Hansen og Håndbok i norsk. Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra a til å fra 1995, sm. m. R.V. Fjeld og J. Engh. Om R.V. Fjeld skriver jeg senere.

Som språkkonsulent begynte han allerede i 1973 i Dagbladet, senere i Aftenposten, fra 1977 av i Riksteateret. I NRK begynte han i 1991.

Ruth Vatvedt Fjeld bokmål

Ansatt på universitetet i Oslo. Fjeld har skrevet en lang rekke publikasjoner - 178.31 Hun var med på å skape en elektronisk bokmålsordbok. Som språkkonsulent står hun i kontrast til Vinje og Lomheim. Der de to ser kaos og slurveri, ser hun ―ikke noe problem‖. Språksituasjonen i NRK er, ifølge henne, en gjenspeiling av den språkutviklingen som natuligvis pågår i samfunnet.32 Hun mener at dersom det ikke finnes et riksgyldig talespråk i Norge, er det ikke noe å bekymre seg over. Reglene i NRKs språkbruk er ikke ugyldige – men hun innrømmer at noen av ansatte ikke nødvendigvis er opptatt av dem.

3.4 Språkrådet

Språkrådet er statens fagorgan som skal sørge for at man bruker norsk i Norge og at man bruker den korrekt.33 For tiden har det 33 ansatte. Styret utnevnes av kulturministeren. Språkrådet samarbeider med språkorienterte folk fra hele samfunnet. Noen av Språkrådets oppgaver er å gi ut retningslinjer for språkbruk på forskjellige fagfelter og godkjenne or- dbøker og ordlister som blir brukt i skoler. Det passer på at statsorganene bruker nynorsk og bokmål i samsvar med kravene. Som en langvarig oppgave tar Språkrådet for seg også bes- ktyttelse av norsk mot altfor stor påvirkning av engelsk. Det viktigste i forhold til denne avhandlingen er språkregler for NRK som står på Språkrådets vevsider. Det er nettopp disse

31 http://www.nrk.no/torget/kalender?arrangement=66087 32 http://www.aftenposten.no/kultur/tv/article3347027.ece 33 http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Om-oss/

21 reglene som skal iverksettes i NRK, når det gjelder språket. Resten av det Språkrådet er involvert i finner man på deres vevside. Den står i listen over kilder.

Reglene for NRK34 forestiller en oversikt over hvordan norsk skal brukes i kringkastingen. De ble vedtatt på direktørmøte den 19. juni 2007. Teksten består av fire deler, og her skal skrive kort om hver av dem. Hele teksten på bokmål finnes i vedlegg.

Regler

Denne delen sammenfatter generelle regler for bruk av målformer og dialekter. Den fastslår hvilken form skal brukes ved forskjellige anledninger. Unntakene blir definert her.

Retningslinjer

Her skriver man om hvordan språket skal brukes, uansett hvilken form man velger. Det legges vekt på at norske ord og uttrykk brukei størst mulig grad. Retningslinjene definerer også rom som dialekt og uvanlig uttale skal få under sendingene.

Råd

Her står det hvordan et korrekt språk ser ut i praksis. Et godt språk er et funksjonelt språk – i delen Råd får man vite, hvilke aspekter et funksjonelt språk har, og hvordan f eks nyhetsleseren skal oppnå det.

Ansvar

Hvem som har ansvar for korrekt språkbruk i NRK får man vite her.

3.5 SAMNORSK

Fortid Samnorsk var på alle måter en merkverdig idé. Det å smelte sammen de to selvstendige språkvarianter i ett var i det minste dristig. Når vi tar i betraktning at både

34 http://www.sprakrad.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/NRK/

22 nynorsk og bokmål har alltid vært representert av forskjellige grupper folk, får samnorsk- idéen en helt ny dimensjon. Selve idéen kom på lyset i 1917 takket være Halvdan Koht.35 Fra dette året av, helt til 2002, da samnorsk-idéen ble offisielt oppgitt, var den problematisk. I 1966 ble det formulert og lansert det første offisielle forslaget for så kalt ―samlenormal‖, eller ―samnorsknormal‖. Den fikk ikke noe betydelig oppmerksomhet (i hvert fall ikke den typen opmerksomhet som var ønskelig). Samnorsk hadde alltid møtt sterk motstand fra de radikale lagene innenfor riksmål og nynorsk.36 Derfor ble idéen i praksis forlatt akkurat det samme året forslaget ble lansert.

Dagens situasjon Jeg kan ikke benekte at dagens utvikling minner meg om en langsom, naturlig vei mot den samnorsk-idealet. Min oppfatning er at den tendensen som i dag er tilstede, altså ukonsekvent blanding av former og språkvarianter, kan etter hvert føre til en slags naturlig samnorsk. I dag er det imidlertid umulig å si hvilken retning dette tar. Det må imidlertid under- strekes at tilnærmingen kun gjelder visse områder i samfunnet. Åpenbart finnes det betydelig antall folk på begge sider som ikke synes det, ikke å snakke om at de skulle støtte slike tendenser.

4. PROBLEMATISERING

I denne delen går jeg ut fra både opplysninger samlet i de første to delene og mine egne observasjoner og oppfatninger. Den stiller spørsmål om filosofien bak språkbruk i NRK. Her skal jeg prøve å finne ut mer om den spenningen som alltid har vært tilstede i NRKs språkbruk.

Teksten blir i høyest mulig grad kronologisk oppstilt, men på grunn av emnets natur må jeg ofte vise fram og tilbake på tidslinjen. Nøkkelordene i teksten blir identitet, innhold, politikk, sosial status, konservativisme og liberalisme, hovedoppgaven av språket i kringkastingen, dialektbruk og språklig frislipp.

35 http://no.wikipedia.org/wiki/Samnorsk 36 http://samnorsk.no/blogg/2011/11/bokmalsrettskrivinga-%E2%80%93-ei-lita-reise-i-rettskrivingshistoria/

Noen tanker og påstander illustrerer jeg med eksempler fra NRKs praksis. Enten blir det henvisninger til visse programmer som er tilgjengelige på nettet, eller artikler fra nettaviser, blogger ol. En del konklusjoner trekker jeg fra resultater av spørreskjemaet jeg sendte til ansatte i NRK. Min oppfatning av språksituasjonen i NRK bygger jeg bl a på personlige og telefoniske samtaler med forskere på feltet og folk i NRK.

4.1 Om å få budskapet fram

Det grunnleggende prinsippet i kommunikasjon er at lytteren forstår hva taleren sier. På den måten kan en samtale utvikle seg og bringe resultater. Prinsippet handler imidlertid ikke bare om en samtale, men kan også trekkes over på kommunikasjon via massemedier. Der går det bare én vei; fra radioen/fjernsynet, videre ―eteren‖, til lytteren/seeren, videre ―mottakeren‖. Og det er der problemer oppstår.

I en vanlig samtale bruker lytteren bevisst eller ubevisst alle tilgjengelige midler for å motta informasjonen korrekt – gestikulasjon, ansiktsuttrykk, stemning ol. Disse mottar man stort sett automatisk. Ved siden av det foregår en samtale vanligvis i en viss kontekst som man kan trekke det meste ut fra. Men det viktigste er at deltakerne i en samtale kan alltid stoppe hverandre og be om forklaring, hvis det er noe de ikke forstår.

Når det er snakk om kommunikasjon mellom eteren og mottakeren, er situasjonen annerledes. Mottakeren kan ikke være aktiv på den tiden kommunikasjonen pågår, dvs man kan ikke si ifra hvis man ikke forstår det som blir sagt. Omgivelsene er forskjellige fra dem man får i en samtale.

Mens man hører på radio, er det klart nok bare ens egne ører en kan bruke for å få med innholdet. Dette utelukker alle de andre hjelpemidler man vanligvis har for hånden. I TV får man som regel ansiktsuttrykket og gestikulasjonen med, samt andre ting som forklarer konteksten, men mottakeren kan fortsatt ikke bli aktiv. Her skal jeg skrive om hvordan den typen kommunikasjon kan skape problemer i et samfunn med så mange språkvarianter.

4.2 Å forstå vs. å like

Man kan tenke seg folk på begge lag, altså både nynorsk- og bokmåltilhengere, som ikke har vanskeligheter med selve forstålsen, men med viljen til å forstå.

Folk er utsatt for andre språkvarianter hele tiden. Hver eneste nordmann snakker litt forskjellig, for ikke å snakke om innvandrere – deres språk er preget av mange faktører, bl a deres opphav og sosial bakgrunn. Det er klart at f eks en russer som har flyttet til Norge for fem år siden snakker annerledes enn en andregenerasjons pakistaner (slik kunne jeg fortsette, men det behøver jeg nok ikke gjøre). Kort sagt, folk må leve med at de andre ikke snakker normert bokmål, for ikke å snakke om normert nynorsk. Og folk flest gjør det – det er jo et tegn på hvilket som helst samfunn at folk lever sammen, og Norge er ikke et unntak. MEN! Dette handler i og for seg ikke om hva folk kan, men hva folk vil. Hvis man ikke vil høre på det den andre har å si, så er språket selv langt nede på listen over det som gjør forståelse mulig.

Vi må alltid tolke det vi hører – men hvor mye jobb må det forrestille? Her er det en gang til snakk om vilje. Det er for det meste viljen til å høre på den andres uttalelse, hvis man vil få med seg budskapet. Dette gjelder kommunikasjon generelt, ikke bare NRK.

At budskapet blir helt misforstått på grunn av dialektbruk er neppe mulig. Men det kan skje at den blir forstått annerledes. Jo oftere lytteren bryr seg om måten budskapet blir framført på, desto mindre innhold får han med. Uvanlig og ukonsekvent språkbruk kan virke avsporende. Som Vinje sier:

Bekken Larsens nyhetsspråk bærer preg av programmatisk eksperimentering; som lyt- ter fester man seg dermed mer ved hvordan hun snakker, enn ved hva hun meddeler. Det er meget uheldig. Språket i nyhetssendinger bør være en usynlig tjener for innholdet og ikke pukke på oppmerksomhet for sin egen del.37

37 http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=1956

4.3 Evaluering av spørreskjemaet

Som en viktig del av min avhandling bruker jeg en spørreskjema-undersøkelse. Spør- reskjemaet dreier seg om meninger av ansatte i NRK som har med språket å gjøre. Under mitt besøk i Norge i mars har jeg sendt det til flere av dem. Avleveringsdato var den 10. april 2011, og innen den hadde jeg fått 21 spørreskjemaer tilbake. Blant dem som svarte på mine spørsmål var det redaktører, programledere, redaksjonssjefer osv.

Selv om spørreskjemaet først og fremst ble formulert for ja/nei svar, har noen av de personene som svarte på dem lagt til sine personlige kommentarer. Jeg synes de sier ganske mye om hele emnet, derfor skal jeg bruke noen av de tankene i denne delen av oppgaven. Her skal jeg skrive om resultater av de enkelte spørsmålene. Det var til sammen seks spørsmål.

Svar og kommentarer

Er du fornøyd med den språklige veiledningen du får i NRK? Ja – 10 Nei – 11 Generelt oppfattes det slik at det er lite språklig veiledning i NRK til å begynne med. (Vinje 1991) Ved første blikk viser svaret ikke så mye om hva folk synes om det. Antall ansatte som er fornøyd med den språklige veiledningens situasjon er nesten det samme som antall ansatte som ikke er fornøyd. Allikevel, flere grunner til IKKE å være fornøyd kan bli trukket ut fra kommentarer som lå ved svarene. Problemet er at språket ikke får oppmerksomhet nok i de konkrete redaksjonene. Språkkontakter sender ut sine språkbrev med bemerkninger og forslag, men av praktiske grunner blir dette sjelden et større tema for diskusjon. Språkkonsulenten blir ikke spurt om hjelpen så ofte som det hadde vært ønskelig og språkveiledningen går da nedover på grunn av utilstrekkelig kommunikasjon blant folk som retter på og folk som må bli rettet på. NRK er en organisasjon som bygger bl a på språket – og flere mener at det bør vært mer fokus på språket.

Synes du reglene om ”korrekt språk” skulle ha vært håndhevet strammere? Ja – 15 Nei – 6

I motsetning til det første spørsmålet fikk jeg et ganske klart svar her. Som antydet i flere kommentarer, håndhevning av språkreglene i NRK er blitt slappere. Dette har en direkt påvirkning på språkets kvalitet. I Språkhåndboka står det bl a følgende: ―2.3 Det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelige for målgruppa.―38 I virkeligheten kommer det allikevel ofte ord som ikke er lett forståelige for alle lyttere og fjernsynseere. Den slappe tendensen viser seg i andre områder også. F eks forskjellen mellom kj- og sj-lyden ignoreres ofte i tale. ―Og‖ og ‖å‖ brukes ofte feil. Siden forskjellen mellom de to er viktig fra både grammatisk og semantisk synsvinkel, bør den absolutt ikke glemmes. Allikevel hender dette stadig oftere. Noen mener at NRK har ansvar for å forvalte det norske språket – og det kommer naturligvis at noe slik kan bli vanskelig uten regelhåndhevning som er stram til en viss grad. Mer aktivitet fra språkkontaktenes side i de enkelte redaksjonene kunne være en løsning, men det hele står åpen og krever et større rom og mer diskusjon.

Savner du mer språklig veiledning? Ja – 14 Nei – 6 Tja – 1 De fleste ville hilse mer veiledning velkommen. Ifølge de ulike svarene er det tiden som er hovedproblemet – man får ikke nok av den til å drive med selve språket intenst nok. En mer konsekvent og effektiv måte å ―vise veien‖ på i det språklige er tydeligvis ønsket. Det overrasker ikke at folk i kringkastingen ikke rekker å fange opp alle feil i tekstene sine i det hektiske radio- og fjernsyn-miljøet, ikke å snakke om nettet. Nok en gang viser det seg at et mer gjennomtenkt samarbeid mellom dem som kontrolerer og dem som blir kontrolert hadde vært nyttig.

Misliker du at noen retter på ditt talemål? Ja – 5 Nei – 15 Tja - 1 De fleste synes det er greit å bli rettet på. Men det kommer veldig an på HVA man retter på i de enkelte tilfellene. Om det er feil språkbruk i den grammatiske og stilistiske for- stand, er korrigering på plass. Det er en vanlig del av prosessen. Om dette skjer av politiske grunner eller personlige prefferanser, er situasjonen annerledes. Da går det snarere ut på valg mellom talemåtene. I motsetning til språkfeil er ens talemåte en mye dypere og personligere ting, og da kan man forvente at en som blir „rettet på― kommer til å mislike det.

38 http://www.sprakrad.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Spraakpolitikk/NRK/

Det er også bidrag av hele korrigeringen som gjelder. Folk er villigere til å motta råd og tilbakemelding når dette er konstruktivt. Ut fra noen kommentarer og samtaler kan jeg si at forskjellen mellom f eks Trondheim og Trondhjem, tjue og tyve, sju og syv ikke er det beste å begynne med. De eksemplene jeg gir her er småting som ikke har vesentlig påvirkning på forståeligheten eller budskapet, de går mer ut på fin stilistikk.

Mener du at du har rett til å bruke din dialekt i nyhetsopplesningen? Ja – 7 Nei – 14 Flertallen av negative svar blir bekreftet av personlige kommentarer som lå ved ved dette spørsmålet. De fleste synes dialektene bør unngås i nyhetsopplesningen. Det er en prag- matisk grunn til det, faktisk – dialektene blir ikke nødvendigvis forstått av lyttere og seere over hele landet. Som nevnt flere ganger i denne oppgaven, NRK bør formidle opplysninger. Hvis lytterne eller seerne blir mer opptatt av språket selv enn av det som blir sagt, går infor- masjonformidlingens kvalitet fort nedover, og det første formålet ved kringkastingen blir ikke oppnådd. Flere mener at nyhetene bør leses på et høst nøytralt språk, dvs normalisert bokmål eller nynorsk. Noen mener at normalisering bør brukes, men vei for visse dialekttilnærminger (som f eks palatelisering) bør også være åpen.

Finnes det etter din mening et korrekt NRK-språk som bør benyttes? Ja – 13 Nei – 7 De som har lagt til en kommentar virker enige i at det bør brukes et normalisert språk, og at standard bokmål og nynorsk bør faktisk være standard. Ofte er det slikt at dialektpreget talemåte kan påvirke forståelighet av tall, stedsnavn, navn osv. Det bør unngås for ikke å risikere forvirring. Resten kommer til en vis grad an på situasjonen. En av folkene mener at f eks de som skal ut i terrenget og ikke leser nyhetene bak desken bør ha mer frihet i talemåten sin. „Friheten― gjelder for det meste uttale og talehastighet, ting som lett blir påvirket av omgivelsene. Normering av det ovennevnte, altså stedsnavn, navn og slike, må selvfølgelig forbli aktuell. En av kommentarene viser en helt annen mening. Et NRK-språk finnes ikke – NRK skal gjenspeile hele landet i programmene sine. Det er ikke mengden språkvarianter som er problemet, men feil bruk av dem. Det er av større betydning å uttrykke seg korrekt enn å uttrykke seg på et normert og strengt språk.

Sammendrag:

I løpet av arbeidet med svarene fikk jeg en mengde nyttige opplysninger og impulser. Noen av resultatene var til og med overraskende, som f eks forholdet mellom ja- og nei-svar ved spørsmålet fem. Man ville tro at en kommer til å få sin dialekt frem uansett, men det var en for tidlig forutsetning fra min side. Resultater viser (med hensyn til den totale antall svar!) at de fleste vil holde språket nøytralt og på en måte trygt.

Jeg fikk ikke kommentarer fra alle som utfylte den „obligatoriske― ja/nei delen av spørreskjemaet. Det var som regel fire eller fem kommentarer ved hvert svar. Jeg prøvde å trekke det som var viktig for meg fra dem og formulere det til selvstendige avsnitt. Jeg bruker også mine egne tanker, men kjernen av det som sto i kommentarer ble bare omformulert, ikke prinsipielt forandret. Som oftest er innholdet av kommentarer innledet med „noen mener― o l.

4.4 Situasjonen i dag – et essay

I dag er det ikke lett å pålegge folk måten de skal snakke på, ikke engang i NRK. Men en ting gjelder fortsatt – nyhetsprogrammene på NRK skal formidle nyheter. Effektivt og interessant. Medarbeideren låner stemmen sin til dette formålet. Stemmen er et redskap i dette tilfellet og som sådan må brukes på samme måte en nyhetsprogram formidler nyheter på, dvs effektivt og interessant. Og selv om en uvanlig språkbruk helt sikkert er interessant fra en filologisk perspektiv, kan den skade effektiviteten. Om man ikke kan tilpasse seg dette, dvs om man ikke er villig til å få språket sitt på det høyeste mulig nivå, så finnes det mange andre programmer der man kan uttrykke sitt individuelle talemåte i større grad. Under nyhetsopplesning er det innholdet som er viktig; identiteten bak stemmen spiller en mindre rolle.

En ting er et korrekt normert språk, en annen en korrekt dialekt og en tredje en et slurvet språk, samme om det skal være dialekt eller normert språk. Jeg er overbevist at det kun er det tredje som er galt. Det må tas hensyn til individuelle forskjeller i uttale – hvert eneste menneske snakker på en mer eller mindre forskjellig måte. Dette kommer an på oppdragelse, det miljøet man vokste opp i, utdanning og mange andre faktorer. Men i kringkastingen er det tross alt regler som talende må tilpasse seg. Slurvet og utydelig språk er et dårlig språk for nyheter. Nyhetene, som jeg antyder ovenfor, må først og fremst være

29 klare. Ukonsekvent språkbruk er det som skaper problemer og gir folk en god grunn til å klage på NRKs språk. Jeg kommer ikke inn på mange konkrete eksempler her, men det handler stort sett om vaklende bruk av endelser, spesielle, dvs lite kjente ord, feil og utydelig uttale ol. Vinje:

Jeg lyttet på noen minutters nyhetslesning. Bekken Larsen39 brukte de sterkt stilmarke- rende verbale -a-formene : anklaga, behandla, savna, dobla, skifta, fengsla, jobba, flykta, tilknytta, innesperra, uendra, utforma (ordninga er utforma), uventa – og dertil -a i substantiver som foreninga, ordninga, regjeringa (4 ganger),evalueringa, endringa, flyk- tningskrisa, foreninga, meklinga. Man skulle etter dette vente også saka, omsorga, måla (fler- tall), strøka, men nei, her sa hun saken, omsorgen, målene, strøkene. På den annen side holdt hun seg til ei uventa pause – som om pause kan være hunkjønnsord. Tjukk l ble gjennomført i ord som flyktning, flykta, betale, plass, konflikt, meklinga,folk, dår- lig, nøler – og hun sier betart (= betalt). Man skulle etter dette kanskje vente hjælp, i morra – men nei; her holdt hun seg til det standardspråklige hjelp, i morgen. Konsekvens er ikke Bek- ken Larsens sterke side. Hun sa eksempelvis ikke sjukefravær, som man skulle vente — men sykefravær.40

I ethvert språk finnes det regler og norm, selv om den siste ikke alltid står skrevet. Og det som ikke finnes i skrift behøver ikke nødvendigvis være feil – det kan være at det ikke ennå finnes i skrift. Det samme gjelder dialekter. Det finnes en form på hver dialekt og denne formen skiller dialekten fra de andre. Normen finnes til tross for at den ikke (ennå) er blitt fastslått og kodifisert. Vinje:

Når vi snakker om rett og galt i språkveien – og det gjør vi så gjerne, da skal man hus- ke på at språkreglene ikke er naturlover; mange av reglene er ikke rettferdiggjort ved annet enn sin eksistens.

Riksspråksnormen er på rettskrivningens, ordbøyningens og orddannelsens område kodifisert i ordlister og ordbøker. Med hensyn til ordbetydninger, syntaks, fraseologi og idio- matikk hviler normen fortrinnsvis på tradisjon og (stilltiende) konvensjon.

39 Kari Bekken Larsen er en av NRKs nyhetslesere. 40 http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=1956

Den som skal gi råd i språkriktighetsspørsmål, må redegjøre for den faktiske språ- kbruken og bygge sitt råd på den. Er den faktiske språkbruk varierende, må rådgiveren opply- se hvilken variant som er den korrekte, dvs. den som en meget lesende og skrivende og derfor toneangivende gruppe av språkbrukere foretrekker og eventuelt anser for den eneste akseptab- le.41

Som sagt er et slurvet språk noe helt annet – og det kan ikke gi seg ut for verken dialekt eller personlig talemåte. Det som er problemet er at akkurat dette blir brukt som en unnskyldning for dårlig språkbruk. Det er for få av dem som kan (eller orker) passe på bra dialektbruk. Det andre er at folk bryr seg ikke så mye om korrekt språkbruk generelt. Det er en sterk generalisering, men med hjelp av Vinje har jeg nok rett til det. Det er han som sier på bloggen sin at :

―Under det nye NRK-regimet er det åpnet for at enkelte journalister som ønsker spille- rom for egen dialekt eller private språkvaner, kan gale av hjertens lyst.―42

Språket kan oppfattes som en levende og utviklende tilværelse. Å løse den problematiske situasjonen i NRK er ikke min oppgave, men i forhold til den må jeg tilføye noen tanker. Språket kan tas som uttrykk på mange ting – dette skriver jeg om tidligere i teksten. En annen aspekt av språket er at den, som nevnt, utvikles. Snarere enn reguleres kan språket konstateres, beskrives framfor at den skal foreskrives. Den utviklingen språket gjennomgår gjelder i det første rekke talespråket, så skriftspråket. Så kommer konstatering og normering. Normeringen må tilpasses den reelle utviklingen. Målet er ikke å forandre språket fra bunnen oppover, men snarere å definere det som allerede finnes i språket og så tilpasse små forskjeller. På den måten må også normering utvikles – den kan ikke komme for sent etter det fungerende språket. Ikke for tidlig heller, for den saks skyld. Normeringen står alltid litt på kanten – den må verken være for slapp eller for streng.

Det er ikke blitt borte at nyhetspråk skal framstå som det rene og korrekte. Folk mener i hvert fall at det bør være slik. Medarbeideren ved nyhetsopplesning bærer en del ansvar for språket utenfor kringkastingshuset. Vinje:

41 http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=12371 42 http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=5568

Det er ikke noe ublu forlangende at den riksdekkende nyhetstjeneste som NRK tilbyr, foregår på riksgyldig språk, dvs. i samsvar med de normer som gjelder for det vi oppfatter som korrekt norsk.

Slik har det da alltid vært — inntil nå. Under det nåværende regime i statskanalen har man laget regler der ordet ―korrekt‖ ikke forekommer; man nøyer seg med en henvisning til offisiell rettskrivning. Som om det løste noe problem.

For det første er det et bedrøvelig faktum at offisiell rettskrivning er en meget utfly- tende og uhåndgripelig affære; valgfriheten er etter reguleringen i 2005 så enorm at nær sagt hva som helst er tillatt. Den som oppsøker alle rettskrivningens marginale former og setter dem på papiret, kan komme til å servere et så rart og annerledes språk at man ikke tror det er sant.43

Da det bare var nynorsk og bokmål som kunne brukes, var det enklere å beholde et visst nivå. Da man begynte å bruke dialekter i større grad på 1970-tallet, ble situasjonen mer komplisert*. Mer om historien finnes i kpt. NRK. Det som begynte da ble til større problemer etter hvert. Selv om desentralisering og demokratisering var klare tendenser den gangen, fikk de ikke bare positive konsekvenser.

Historisk bakgrunn

Desentraliseringen i 1970-tallet, da distriktkontorene kom, medførte økt kontakt med dialekter . Det var i samsvar med de demokratiske tendenser i samfunnet, men ikke uten reaksjon fra folk.(Intervju med Bastiansen) I 1980-tallet (1985-1986) var dialektbruk i radio ca. 11%, i TV ca. 6% (Intervju med Grepstad). Kort sagt, dialektene ble gradvis en del av språk i NRK. Det er klart at slik forandring krever en ny måte å holde språkbruken korrekt på.

Ifølge notater fra flere intervjuer i NRK, og det som jeg har trukket ut fra spørreskjemaet (mer om dette i kpt. Evaluering av spørreskjemaet), begynte språkkontrol å bli slappere. Jeg ser to hovedgrunner til dette. Den første er at det rett og slett ble for mye som måtte kontrolleres. Tendensen til desentralisering gikk ikke helt i takt med hvordan språkbruk ble passet på, dvs reglene gjaldt fortsatt, med ble iverksatt annerledes fra redaksjon til

43 http://www.finnerikvinje.no/blog/?p=1956

32 redaksjon. Og ikke engang på redaksjonsnivå har folk alltid kunnet bli enig om å bruke én norm.

Det er opplagt at hvis noe skal forbedres (i den retningen Lomheim og Vinje ville like) er det nødvendig å forsterke aktivt språklig arbeid i de enkelte redaksjonene (jf. kpt. Evaluering av spørreskjemaet). Det er ikke lenger mulig å holde en sentralisert vakt over språket, men i redaksjonene kan det gjøres mye. Det blir overdrevet å snakke om å straffe dårlig språkbruk, men uten konsekvenser er det heller ikke det ideelle. Dagens situasjon er slik at det meste kommer an på sjefen i redaksjonen. Som jeg fikk vite i NRK, noen er strammere enn andre, men praktisk talt er det ingen konsekvenser bortsett fra at vikarer ikke får fast stilling, hvis ikke de passer på språkbruken. Faste ansatte får ha dårlig samvittighet og komme på jobb neste morgen etter å ha tenkt grundig på saken. Til dette kan Ruth Vatvedt Fjeld si følgende:

Har NRK-ledelsen vært uklar når det gjelder språkregler, og overlatt ansvaret til de enkelte redaksjonene?

–Dette utspillet er helt utrolig å høre fra Lomheim. NRKs språkregler står jo på Språ- krådets nettsider! At det finnes ansatte i NRK som ikke kjenner til reglene, det skjer jo, men dette «språkvirvaret» kjenner jeg ikke til, sier Vatvedt Fjeld, som avviser at oppmykning svekker NRKs posisjon.44

Nåværende språkkonsulent for NRK, Ruth Vatvedt Fjeld (jfr kpt. Språkkonsulent), mener at alt er i orden. Ifølge henne reflekterer språksituasjon i NRK den aktuelle utviklingen. Både hennes og Vinjes synspunkter presenterer jeg i kpt. Språkkonsulent. Fjeld:

–Hvis man har et sterkt ønske om at det skal eksistere et riksgyldig standardtalemål i Norge, så er det klart man får man et problem hvis man åpner opp for større mangfold. Men er dette et problem? sier Vatvedt Fjeld.

–Vinje skriver at lytterne blir distrahert. Hvordan vet han det? Har han testet det ut? Vi har gjort holdningsundersøkelser, og der går det frem at 70 prosent synes det er greit med dialekt i nyhetssendinger, og 80 prosent synes det greit i lokalsendinger, sier språkkonsulenten.

44 http://www.aftenposten.no/kul_und/tv/article3347027.ece

Ifølge Vatvedt Fjeld er oppmykning av språkreglene et uttrykk for en trend.45

Som man kan se, er det å styre språkbruk ikke noe lett. Selv blant språkkonsulenter finnes de flere veldig forskjellige meninger. Dessuten kan språket sammenlignes med en organisme – den utvikles, forandres og på en måte lever sitt eget liv. Språkkonsulentene står foran en utfordring – samt alle som vil ha med språkstyring å gjøre. Språklig frislipp, som det blir kalt av de konservative, er på mange måter et faktum. Med dagens demografiske utvikling blir det bare mer og mer av det, og etterhvert blir det et stort spørsmål – hvordan skal man forholde seg til det?

5. KONKLUSJON

Etter å ha samlet en rekke dokumenter, bøker og notater fra samtaler prøvde jeg å skape en selvstendig og sammenhengende tekst. Avhandlingen handler om historien av NRK, hovedpersoner i denne historien, og mest fokus prøvde jeg å sette på språksituasjonen i selskapet gjennom årene. Det viste seg ikke å være en lettvint sak. Språkutvikling henger tett sammen med personene som står ved roret. Imidlertid klarte jeg ikke bevise denne sammenhengen i en så stor grad som jeg opprinnelig ønsket. Det som jeg synes gikk bedre enn jeg først trodde var å sette sammen de delene som handler om meninger i selve NRK. De sier mye om dagens situasjon og utvikling. Det er folk i NRK som danner dens bilde, og det viste seg at de har mye å si om hvordan dette skal utføres. Mer om ting de ble enige og uenige i finner leseren i kpt. Evaluering av spørreskjemaet. Med en del generalisering kan jeg si at ansatte som har med selve språket å gjøre i NRK mener at det skal brukes konsekvent og bevisst, uansett hvilken målform eller dialekt man bruker.

Språket har alltid vært et stort emne i Norge. Etter å ha vært i aktiv kontakt med norsk i flere år kan jeg bare bekrefte dette. Måten man snakker på har en stor betydning i dette landet, og det viser seg å være knyttet veldig tett til identiteten. Det er akkurat sammenhengen mellom språket og identiteten som synes å skape en del problemer jeg skriver om i avhandlingen. Alle legger litt forskjellig vekt på hvordan identitet og budskap skal ballanseres i nyhetspråk. Ulike meninger finnes både på den siden som tilbyr nyheter og den

45 http://www.aftenposten.no/kul_und/tv/article3347027.ece

34 mottakende siden (jfr. kpt. Språkkonsulent, Problematisering). Emosjoner kommer på scenen overraskende ofte.

Loven sier det ene nå, men utviklingen tyder ikke helt på det samme. Vi får se hvordan den situasjonen jeg har beskrevet kommer til å utvikle seg videre. Den minner om at det som lover og forskrifter ikke greide å gjennomføre (f eks forsøkene på å sette samnorsk i bruk), skjer nå av seg selv – språkvariantene blandes og kommer stadig nærmere hverandre. Det blir uten overdrivelse spennende å observere utviklingen.

6. KILDER

6.1 Primære kilder

Spørreskjemaet

Intervju med Henrik G. Bastiansen

Intervju med Ottar Grepstad

Intervjuer med forskjellige NRKs ansatte

6.2 Sekundær litteratur

MIROSLAV HROCH, HELENA KADEČKOVÁ, ELISABETH BAKKE Dějiny Norska, Lidové noviny, 2005

OTTAR GREPSTAD Viljen til språk, Det Norske Samlaget, 2006

HANS FREDRIK DAHL smm. HENRIK G. BASTIANSEN Over til Oslo – NRK som monopol 1945 – 1981, Cappelen, 1999

FINN-ERIK VINJE Et språk i utvikling, Aschehoug, 1978

ESKIL HANSSEN Fra norsk språkhistorie, Universitetsforlaget, 1979

EGIL BØRRE JOHNSEN Vårt eget språk, Aschehoug, 1987

BJØRN VIGELAND Dialekter i Norge: Målmerker med språkhistoriske forklaringer, Universitetsforlaget, 1981

LARS ANDERS KULBRANDSTAD Holdninger til dialekt og aksentpreget norsk, 2009

JON PEDER VESTAD Etnisitet og nynorsk, hivolda.no/fou, 2003

Standardspråk og dialekt: seminarer i Oslo 1991 og 1992, Bergens riksmålsforening, 1993

Norges lover 1687 – 2007, Gyldendal akademisk, 2008

Statistisk årbok 2010, Statistisk sentralbyrå, 2010

NRK Plakaten

Språkhåndboka 2011

Nettartikler – lenkene i notater