Språkfriksjon I NRK

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Språkfriksjon I NRK Masarykova univerzita Filozofická fakulta Ústav germanistiky, nordistiky a nederlandistiky Nórsky jazyk a literatúra Martin Suško Språkfriksjon i NRK Et forsøk på å beskrive språksituasjon i Norsk Rikskringkasting Bakalárska diplomová práca Vedúci práce: Thor Henrik Svevad 2011 Vyhlasujem, že som túto prácu vypracoval samostatne, s využitím uvedených prameňov a literatúry. ______________________ Podpis autora práce 2 Tusen takk til Thor Henrik Svevad for hans veiledning under hele prosessen, og Miluše Juříč- ková for nyttige kritiske bemerkninger. Jeg vil også takke de som har hjulpet meg med å sam- le stoffet, enten ved å la seg intervjue, eller anbefale kilder, eller begge: Olav Vesaas, Ottar Grepstad, Henrik Grue Bastiansen, Christopher Hals Gylseth, Charlotte Berrefjord Bergloff. Takk til alle fra NRK som var villige til å svare på spørreskjemaet og tilføye kommentarer om temaet. Uten deres hjelp ville det neppe vært mulig å innse situasjonen tilstrekkelig for å kun- ne skrive denne avhandlingen. Takk til alle andre som var med – listen hadde vært veldig lang. 3 Innhold 1. Innledning......................................................................................................................5 1.1 Inndeling.............................................................................................................6 2. Teori – hva regelverket har å si...................................................................................6 2.1 Lover om språk og språkbruk – henvisning........................................................6 2.2 Interne regler i NRK............................................................................................7 2.2.1 NRK-plakaten..........................................................................................7 2.2.2 Språkhåndboka........................................................................................8 3. Praksis – hvem, hvor, hvordan..................................................................................10 3.1 NRKs historie – en kort oversikt.......................................................................10 3.2 Kringkastingssjefen...........................................................................................13 3.3 Språkkonsulent..................................................................................................18 3.4 Språkrådet – posisjon og gjeldende regelverk...................................................21 3.5 Samnorsk...........................................................................................................22 4. Problematisering – hva folk mener om alt dette......................................................23 4.1 Om å få budskapet fram.....................................................................................24 4.2 Å forstå vs. å like...............................................................................................24 4.3 Spørreskjemaet – svar fra ansatte......................................................................26 4.4 Situasjonen i dag – et essay...............................................................................29 5. Konklusjon og evaluering...........................................................................................34 6. Kilder............................................................................................................................35 6.1 Primære kilder...................................................................................................35 6.2 Sekundære kilder...............................................................................................35 4 1. Innledning Noe av det som gjør Norge spesielt innenfor det europeiske kulturmiljøet er språksitu- asjonen i landet. Norge har to offisielle språkvarianter, bokmål og nynorsk. Disse er gjensidig forståelige, alle nordmenn lærer begge to på skolen. Den ene studeres som hovedmål, den andre som sidemål. Takket være dette systemet kan alle nordmenn både nynorsk og bokmål. Noen må bruke begge to aktivt, f eks folk i offentlig tjeneste, men de aller fleste bruker enten nynorsk eller bokmål som skriftspråk. Antall meninger om dette er sannsynligvis ganske likt antall mennesker i landet. Radikale uttalelser hører man fra begge lag. Fra et nært forhold, gjennom en nøytral og tollerant innstilling, til en personlig hat mot den ene eller den andre målformen – alt dette og mye annet får man høre fra nordmenn, når språket er tema. I avhandlingen min skal jeg ta opp noen aspekter av det norske tospråklighet, nærmere bestemt de som er mest synlige gjennom den statlige kringkastingen. Grunnen til at jeg har valgt dette emnet er et sterkt behov for å bedre forstå språksituasjon i landet hvis språk jeg studerer. Spenningen mellom nynorsk- og bokmålbrukere finnes på flere nivåer. Her prøver jeg å beskrive situasjonen som kan observeres i rikskringkastingen. Det er her man finner en mengde nyhetsprogrammer, og det er disse programmene som best viser de nåværende ten- densene i språket. Teksten min handler hovedsakelig om språkbruk i nyheter. Det er et begrenset område med flere særegenheter innenfor NRKs språkbruk som sådan. Et stort krav blir stilt på nyhetspråket, og det går ut på at det skal være korrekt. Dette er ikke noe lettvint. Det viser seg at å bruke et korrekt språk er temmelig vanskelig hvis man ikke har definert hva det egentlig er. Norsk har gått gjennom en rekke språkreformer. Sam- men med geografiske og demografiske forhold i landet skaper det en komplisert situasjon. Denne situasjonen må NRK både gjenspeile og styre. Selv blant de involverte finner vi mange forskjellige meninger om hvordan dette skal utføres. Jeg skal ikke prøve å løse problemene som underveis oppstår i NRK. Formålet mitt er å beskrive dagens situasjon så godt jeg kan ut fra de kildene jeg har fått tak i. Samtidig blir det viktig å forankre min oppfatning i en historisk kontekst, slik at det blir mulig å se den nåværende tilstand fra forskjellige perspektiver. Mer om historie og personer i kringkastingen skriver jeg om i enkelte kapitlene. Disse får nokså mye plass i teksten, for å gi den historiske bakgrunnen for selve språkpolitikken. 5 1.1 Om oppgavens inndeling: Kjernen i avhandlingen er inndelt i tre hoveddeler. Den teoretiske delen består av for- skjellige lover og regler og skal gi en oversikt over legislativen og regelverk bak kringkastin- gens språkpolitikk og språkbruk. Det er også en beskrivelse av de viktigste dokumentene som NRK bruker for å beholde et visst språknivå. Den andre delen blir praktisk siktet. Regler og lover må gjenspeiles i virkeligheten. Hvordan det går i Norge forteller jeg om her. Jeg har samlet meninger av forskjellige men- nesker i kringkastingen, både via personlige samtaler og et spørreskjema. En oversikt over viktige personer og NRKs historie finnes i denne delen. Jeg har snakket med nynorskviteren Ottar Grepstad, historikeren Henrik G. Bastiansen og flere folk fra NRK – språkkontakter, konsulenter osv. Opplysninger fra forskjellige bøker og vevsider er inkludert. Den tredje delen kaller jeg „problematisering―. Den beskriver spenningen mellom den teoretiske og praktiske delen, nærmere bestemt mellom det som står bak de delene. Det er her spørsmål om politikken og filosofien bak språkstyring i NRK blir besvart. Det viktigste spørsmålet i denne delen er nok spenningen mellom disse to: språkbruken som et uttrykk av egen identitet i motsetning til en effektiv formidling av informasjon. 2. TEORI – HVA REGELVERKET HAR Å SI 2.1 Lover om språk Dette kapitlet skal gi en oversikt over lovene som gjelder språket i Norge. Mesteparten er innhentet fra Språkrådet sine vevsider. Her finnes det en liste over alle lovene som har med språket å gjøre i Norge. Siden ble sist oppdatert den 21. mars 2011, dvs den er etter all sannsynlighet tilstrekkelig ny for oppgavens formål. Det ville ikke vært særlig viktig for oppgaven å omskrive lovene her, og heller ikke trygt. Det går an å omskrive en regel eller et råd, med loven er situasjonen annerledes. For å unngå feilsitering og eventuell misforståelse, nøyer jeg meg med henvisninger til loven selv, dersom det skulle være nødvendig. Listen over lovene er tilgjengelig på lenken nedenfor1. Der kan man bli redirektert til vevsiden www.lovdata.no. 1 http://www.sprakrad.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Lov_og_rett/ 6 Mer om nettstedet: Lovdatas nettsted på Internett inneholder de primære rettskildene som regulerer bor- gernes rettigheter og plikter. Denne informasjonen er gratis og omfatter lover, sentrale og lo- kale forskrifter, nye høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser.2 Kringkastingen sine oppgaver blir definert i Kringkastingsloven fra 19923. Dette gjelder hovedsakelig ikke språk, men er viktig å kjenne til dersom man skal forstå hva som Kringkastingen egentlig skal gjøre. 2.2 Interne regler i NRK 2.2.1 NRK-plakaten NRK-plakaten er en del av NRKs vedtekter. Sluttversjonen av plakaten ble vedtatt den 13. mars 2009. Formålet er å fastsette de grunnleggende prinsippene for NRKs filosofi og politikk . Plakaten ble formulert i seks ulike punkt. De reflekterer NRKs holdninger til systemet i landet, norsk identitet og kultur, osv. I oversikten som følger skriver jeg om de enkelte punktene. 1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet NRK står for høy etisk standard og demokratiske prinsipper. Den vil oppfylle kulturel- le og sosiale behov i det norske sammfunnet. Som en uavhengig kilde skal NRK presentere innholdet saklig, korrekt og nøytralt, uten økonomiske eller ideologiske formål. 2. NRK skal være allment tilgjengelig
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig
    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Literaturverzeichnis
    Literaturverzeichnis Die Literaturliste folgt der deutschen Alphabetisierung, d.h.: aa und a, werden an den Beginn und nicht an das Ende des Alphabetes gestellt, die Umlaute ce und 0 als ä und ö behandelt. Examensarbeiten, hovedoppgaver, die nicht über den Buchhandel erhältlich sind, sondern nur in Universitäts- und Institutsbibliotheken bzw. dem Archiv der Arbeiterbewegung eingesehen werden können, sind mit * gekennzeichnet, während die publizierten Ex­ amensarbeiten mit -+ versehen sind. -+ Knut Aagesen, Fagopposisjonen av 1940 [Die Gewerkschaftsopposition von 1940], in: 1940 - Fra n0ytral ti1 okkupert [1940 - von neutral bis okkupiert], Oslo 1969 * 0yvind Aasmul, Bruddet i Bergens arbeiderparti i 1923 [Die Spaltung in der Arbeiterpartei in Bergen 1923], Universität Bergen 1977 * Ame Alnces, So1kjerringer og fiskbcerere. Om arbeideme pä klippfiskbcergan i Kristiansund pä 1930-tallet [Sonnenweiber und Fischträger. Über die Arbeiter auf den Trockenfisch­ klippen in Kristiansund in den 1930er Jahren], Universität Trondheim 1982 Hans Amundsen, Christofer Homsrud, Oslo 1939 Ders., Trygve Lie - gutten fra Grorud som ble generalsekretcer i FN [Trygve Lie-der Junge aus Grorud, der UNO-Generalsekretär wurde], Oslo 1946 * Trond Amundsen, Fiskerkommunismen i nord: Vilkarene for kommunistenes oppslutning pä kysten av 0st-Finnmark i perioden 1930-1940 [Fischereikommunismus im Norden: Bedingungen für die Zustimmung für die Kommunisten in den Küstengebieten von Ost-Finnmark in der Periode 1930-1940], Universität Troms0 1991 Haakon With Andersen, Kapitalisme med menneskelig ansikt ? Fra akkord ti1 fast 10nn ved Akers Mek. Verksted i 1957 [Kapitalismus mit menschlichem Gesicht ? Von Akkord zu festem Gehalt in Akers Mechanischen Werkstätten im Jahre 1957], in: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 2 ( 1981) Roy Andersen, Sin egen fiende. Et portrett av Asbj0rn Bryhn [Sein eigener Feind.
    [Show full text]
  • Jensen.Pdf (1.240Mb)
    Ida Sandli Jensen ________________________________ Ankerkvinnen – anheng eller autoritet? En kvantitativ og kvalitativ studie av kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i NRK og TV 2 Kandidatnummer: 104 Masteroppgave 2018 Master i journalistikk OsloMet – storbyuniversitetet, Institutt for journalistikk og mediefag Sammendrag Denne masteroppgaven omhandler hovedsakelig kvinnelige nyhets- og sportsankere samt reportere i TV-kanalene NRK og TV 2. Formålet er å undersøke om det er forskjell på blant annet forekomst av kjønn, alder, utseende og kroppsspråk mellom TV-journalister i en statlig, lisensfinansiert kanal som NRK og en privat, reklamefinansiert kanal som TV 2. Med bakgrunn i teori om sammenfallende tematikk har jeg utforsket om det er mulig å identifisere noen endring i kvinnelige ankeres arbeidssituasjon og eventuell likestilling sammenlignet med eldre studier for rundt 15–20 år siden. Jeg har tatt i bruk en kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse og utført kvalitative intervjuer med kvinnelige ankere og ledere i NRK og TV 2. Undersøkelsens hovedfunn viser blant annet at NRKs ankerkvinner er i gjennomsnitt eldre og har et annet type utseende og klesstil enn TV 2s kvinner. TV 2s ankerkvinner er i gjennomsnitt 14 år yngre enn deres mannlige kolleger. Resultatene viser også at ankerkvinnenes stilling i redaksjonen har utviklet og forbedret seg sammenlignet med eldre studier for to tiår siden. I tilknytning til kjønnsfordeling har TV 2 en klar overvekt av mannlige nyhetsankere sammenlignet med NRK hvor kjønnsfordelingen er helt balansert. Abstract This master thesis deals primarily with female news and sports anchors including reporters in the TV channels NRK and TV 2. The aim of this study is to examine whether there are any differences in occurrences of the sexes, age, appearance and body language between TV journalists in a public service broadcaster such as NRK and a commercial broadcaster such as TV 2.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • KA Kat 1-313
    Bokliste Sist oppdatert 23. januar 2020 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Bokliste Oppdatert 23. januar 2020 De ordinære katalogene vår inneholder bare en brøkdel av bøkene vi har i hyllene. Men registrering tar tid. Så her er en foreløpig liste på 9113 titler som vi også har. Med få unntak er bøkene i boklisten uten tilstandsbeskrivelse, nummer og pris. Oppføringene kan være noe rufsete her og der, men forhåpentligvis forståelige. Ser dere titler her som er av interesse, så ta kontakt for nærmere beskrivelse og pris. Men enda er det flere tusen titler igjen å digitalisere. Hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene eller boklisten, så er det bare å ringe eller sende et brev, eller en e-post. Vi tar forbehold om at noen titler kan være solgt. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Bøker forandrer seg ikke. Om tusen år er de akkurat som i dag, taler det samme språk. utstråler samme varme. - Eugene Field Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Meld. St. 38 (2014–2015) Tinging Av Publikasjonar
    Meld. St. 38 (2014–2015) St. Meld. Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Meld. St. 38 Trykk: 07 Aurskog – 06/2015 (2014–2015) Melding til Stortinget ØMERK J E Open og opplyst IL T M 2 4 9 1 7 3 Trykksak Open og opplyst Allmennkringkasting og mediemangfald Forsidebilder: Partilederdebatt på TV2. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix Masterchef TV3. Foto: Roger Neumann/VG TV2s høstlansering med Ida Fladen. Foto: Hallgeir Vågenes/VG Verdensrekord i værmelding med Eli Kari Gjengedal. Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix Peter og Tomas Nortug. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Fredrik Skavland i Kringkastingsrådet. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix “The Voice” finalen på TV2. Foto: Trond Solberg/VG Lilyhammer. Foto: CapitalPictures DAB-radioer. Foto: Tore Meek/NTB scanpix Davy Wathne. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB scanpix Netflix. Foto: Øyvind Gustavsen/VG Facebook. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix Humor på TVNorge. Foto: Espen Solli/TVNorge. NTB Tema. Leo og Else Kåss Furuseth. Foto: NRK Nyhetsanker Paal R. Peterson. Foto: NRK Hurtigruta. Foto: NRK Tungtvannet. Foto: Jiri Hanzl/Filmkameratene AS Fantorangen. Foto: NRK Bildene er satt sammen av Lise Kihle Designsstudio AS Innhald 1 Bakgrunn og samandrag .......... 7 4.3 Gjeldande regulering i norsk rett .. 37 1.1 Bakgrunn ........................................ 7 4.3.1 Overordna ....................................... 37 1.1.1 Regjeringas overordna mål for 4.3.2 Nærare om NRK som lisens- mediepolitikken ............................
    [Show full text]
  • National Radio Channels PPM Measurement December 2017 Background
    National Radio Channels PPM measurement December 2017 Background • This overview describes the development of radio broadcasting at national levels with updated figures from December 2017. The Norwegian Media Authority has composed this overview based on figures received from Kantar Media. • Kantar Media is the provider of official radio figures at the national level in Norway. The PPM* measurements are conducted electronically using a national representative panel (Media Panel). The Media Panel consists of 1000 people using PPM equipment. These figures are reported weekly: http://www.tns-gallup.no/medier/radio/nasjonale-lyttertall-ppm/ (Source: Kantar Media) *PPM (Portable People Meter) – Measuring device that measures the exposure or listening to given radio channels. Definitions • Coverage: The population share who have listened to a given radio service during an average day. • Listening time: Daily time spent among listeners on a given radio service during an average day. • Market share: Share of time spent on different radio channels/radio groups. Radio channels in the PPM measurements NRK P4 Group Bauer Media The Big Five Other national NRK P1 NRK Alltid Nyheter P8 Pop NRK P2 NRK mP3 NRJ NRK P3 NRK Sport Others P4 (i.a. P9 and P10) P4 NRK Klassisk Kiss Radio Norge NRK P13 Radio Rock NRK P1+ Norsk Pop P5 Hits Radio Topp 40 P6 Rock Radio Vinyl P7 Klem Others Bauer Media(Soft and Pop Up) Coverage Coverage: Population share listening to national channels down 4,4 percentage points from 2016 Development per year from 2014 to 2017 – all national radio channels in percentage 100 90 80 69,8 68,9 70 67,6 63,2 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 2017 Source: Kantar Media/Norsk Gallup.
    [Show full text]