Logikker I Strid Kulturrådets Virkemidler På Litteraturfeltet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Logikker i strid Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet Lars J. Halvorsen, Anemari Neple og Paul Bjerke (red.) Logikker i strid Logikker i strid Kulturrådets virkemidler Lars J. Halvorsen, Anemari Neple på litteraturfeltet og Paul Bjerke (red.) Copyright © 2020 by Norsk kulturråd / Arts Council Norway All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-3492-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sideombrekking: Bøk AS Design og omslag: William Stormdal / Bleed Design Studio Forsidebilde: Sidsel Palmstrøm, Slynge © Sidsel Palmstrøm / BONO 2020 Foto: Thomas Tveter Utgitt i samarbeid med Norsk kulturråd. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Redaksjonsråd for Kulturrådets bokserie: Kulturrådets forsknings- og utviklingsutvalg. Innhold 07 Forord 08 Kapittel 1 Strid mellom logikker Av Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen 39 Kapittel 2 Innkjøpsordningens (suksess)historie Av Paul Bjerke 72 Kapittel 3 Det litterære felt i 2020 Av Lars J. Halvorsen 110 Kapittel 4 Kvalitet i litteraturen: Paradokser, dilemmaer og praktiske løsninger Av Anemari Neple 127 Kapittel 5 Godt nok for innkjøp? Kvalitet i vurderingsutvalgene og i det litterære feltet Av Anemari Neple 150 Kapittel 6 Skjønnlitteratur for voksne: Forutsigbarhet og få avslag Av Paul Bjerke og Anemari Neple 188 Kapittel 7 Skjønnlitteratur for barn og unge: Mange avslag og frustrasjon Av Paul Bjerke og Anemari Neple 05 216 Kapittel 8 Sakprosaens gjennombrudd og innkjøpsordningen Av Bjarne Riiser Gundersen 264 Kapittel 9 To kretsløp i oversatt litteratur Av Paul Bjerke, Anemari Neple og Lars J. Halvorsen 302 Kapittel 10 Vilkår for visuell litteratur Av Lars J. Halvorsen og Irene Hillestad 330 Kapittel 11 Vurdering av visuell litteratur Av Irene Hillestad og Lars J. Halvorsen 359 Kapittel 12 Digitalisering: Disrupsjon eller flau vind? Av Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen 385 Kapittel 13 Kulturfondbøkene i biblioteka Av Lars J. Halvorsen og Bente Gunn Lien 420 Kapittel 14 Tilskuddsordning for litteraturformidling og den litterære offentligheten Av Synnøve Lindtner og Janne Bjørgan 463 Kapittel 15 Sterk legitimitet under eksternt press Av Lars J. Halvorsen, Paul Bjerke og Anemari Neple 479 Forfatterne 06 Forord Denne boka er sluttresultatet av et oppdrag fra Norsk kulturråd om å utrede og vurdere Kulturrådets tilskuddsordninger for litteratur. Vi vil takke Kulturrådet for et utfordrende og svært interessant oppdrag. Bak boka står ni fagpersoner. I tillegg til de åtte kapittelforfatterne har biblioteksjef Mona Iren Auganæs vært medlem av prosjektgruppa. Hun har gitt viktige råd og kommentarer underveis i undersøkelsen av norske folkebibliotek. Gjennom prosjektet har vi behandlet store mengder registerdata. Overingeniør Jørn Harald Persson ved Høgsku- len i Volda har gitt god hjelp under tilretteleggingen av dette materialet for analyse. Vi vil rette en stor takk til begge! Vi vil også takke alle andre kollegaer ved Høgskulen i Volda som har bidratt med gode råd og inn- spill underveis i arbeidet. Helt avgjørende for resultatet er de rundt 120 informantene fra littera- turfeltets mange områder som har stilt opp til ett eller flere intervjuer og delt sine erfaringer og vurderinger med oss. Vi har hatt samtaler med blant andre forfattere, forleggere, forlagsredaktører, bibliotekarer, illustratører, tegneserieskapere, oversettere, festivalarrangører, organisasjonsrepre- sentanter, kritikere og akademikere, som alle har brukt av sin tid for å sette oss inn i hvordan Kulturrådets tilskuddsordninger virker for dem og på deres felt. Mange kunne vært nevnt med navn, men vi har valgt å anony- misere de aller fleste av informantene. Tre personer knyttet til Kulturrådet har vært spesielt viktige for oss: Lederen for Faglig utvalg for litteratur Anne Oterholm, seniorrådgiver Hege Langballe Andersen og prosjektleder Øyvind Prytz har gjennom hele det langvarige prosjektet vist stor interesse og med kritisk velvilje bidratt vesentlig til resultatet – som naturligvis helt og fullt står for forfat- ternes regning. Vi vil også takke øvrige ansatte i Kulturrådet for svært god hjelp til å sette oss inn i de ulike tilskuddsordningene, skaffe til veie nødvendig informasjon, og for løsningsorientering. Til slutt en takk til to anonyme fagfeller som kom med viktige og kon- struktive innspill til teksten. Redaktørene 07 Kapittel 1 Strid mellom logikker Av Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen Kulturrådet har etablert flere tilskuddsordninger for litteratur. I denne boka vil vi presentere, evaluere, drøfte og vurdere åtte av dem. Boka er basert på et oppdrag fra Kulturrådet. Dette oppdraget har lagt rammene for våre undersøkelser. Vi kan derfor først og fremst redegjøre for hvordan de ulike ordningene er bygd opp – og om og hvordan de fungerer for å bidra til at god litteratur blir skapt, utgitt, distribuert og lest. Vårt hovedtema er altså å kartlegge om de mange og ulike tilskuddsord- ningene fungerer etter hensikten. For å studere dette spørsmålet har det også vært nødvendig å gå inn i og beskrive sider ved de feltene littera- turen inngår i. Men det ligger langt utenfor denne bokas formål å gi en fullverdig beskrivelse av norsk litteratur og bokbransje. Tilskuddsordningene Kulturrådets åtte tilskuddsordninger er til dels svært forskjellige. Fem er «innkjøpsordninger» for utgitte eller planlagte bøker der støtten består i at et visst antall bøker blir kjøpt inn av midler fra Norsk kulturfond og distribuert til landets biblioteker slik at de gjøres tilgjengelige over hele landet. Denne støtten skal sørge for at ny norsk skjønnlitteratur blir skapt, utgitt, spredt og lest. Det fins en innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur og to for norsk sakprosa, henholdsvis for voksne og for barn og unge. Det fins en egen innkjøpsordning for tegneserier og en for oversatt litteratur. Skjønnlitteraturordningen er «automatisk», det vil si at bøker som påmeldes ordningen, blir kjøpt inn hvis de holder et kvalitativt minimumsmål. De øvrige fire er «selektive». Det betyr at de påmeldte bøkene konkurrerer om midler fra en avgrenset bevilgning. Innkjøpsord- ningene er særnorske og skiller seg dessuten vesentlig fra Kulturrådets vanligste praksis, som er å tildele midler til planlagte prosjekter etter vurdering av søknader. 08 Strid mellom logikker I tillegg til de fem innkjøpsordningene (som er de mest kjente og omdiskuterte tiltakene) drøfter vi tre andre kulturrådstiltak: produksjons- støtte, formidlingsstøtte og prosjektstøtte til litteraturformål. Produksjonsstøtte gis til utarbeiding av bildebøker, sakprosa for barn og unge samt tegneserier. Formidlingsstøtte kan bevilges til «skriftlig, muntlig, levende (‘live’), audiovisuell og digital formidling av litteratur til et allment publikum, for eksempel gjennom enkeltarrangementer, arrange- mentsrekker, formidlingsturneer, litteraturfestivaler, seminarer» etc. Prosjektstøtte er en «oppsamlingsordning» for ulike formål, som over- settelser fra samisk til norsk, distribusjon av tilrettelagt litteratur og større utgivelsessatsinger (som for eksempel oversettelser av verk fra et spesi- fikt språkområde eller innenfor et tema – eller «edisjonsfilologisk arbeid» som det heter i Kulturrådets presentasjon av ordningen). Mens innkjøpsordningen kjøper ferdige bøker, bevilges det innenfor de andre ordningene midler basert på prosjektbeskrivelser.1 Disse tre øvrige tilskuddsordningene er selektive, på linje med normal praksis i Kulturrådet. Selv om de åtte ordningene tilsynelatende er innbyrdes svært ulike, har de et avgjørende fellestrekk. Alle handler til dels om å fordele offentlige midler for å nå politiske mål – ved hjelp av kunst. I statsbudsjettet for 2020 er dette formulert slik i omtalen av bevilgningen til Kulturfondet: Midlene til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Statens kunst- nerstipend skal forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Hva gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet, er de kollegiale organene derfor ikke underlagt departementets instruksjonsmyndig- het i sitt arbeid og kan ikke instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og stipend/garantiinntekter. (Kultur- departementet, 2019, s. 49) 1 Tilskudd til «oversatt litteratur» gis før den norske boka produseres, men er basert på at det foreligger en fremmedspråklig utgave. 09 Logikker i strid Og videre: Norsk kulturfond har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. (Kulturdeparte- mentet, 2019, s. 50) Kulturrådet har altså en viss sum midler til fordeling. Summen, hovedinn- delingene og formålet er gitt av Stortinget og departementet, mens de ti rådsmedlemmene oppnevnes av Regjeringen. Kulturrådet fordeler penger til de ordninger og enkelttiltak som det mener best oppfyller rådets formål, som overordnet sett er kulturpolitisk, men samtidig er det slått fast at råd og utvalg selv setter sine mål, og at det skal legges et kunstnerisk skjønn til grunn for de enkelte tildelinger. Innkjøpsordningen for voksen skjønnlitteratur ble vedtatt av Stortinget samtidig med at Kulturrådet ble etablert.2 Alle de øvrige ordningene er vedtatt av Kulturrådet som selv vedtar retningslinjer, utpeker fagpersoner til å vurdere søknader med mer og bevilger pengene. Rådet forvalter Kul- turfondet som i 2020 er