DOCSLIB.ORG

Buch Neues Layout 19.04.11 16:36 Seite 71

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Buch Neues Layout 19.04.11 16:36 Seite 71 www.ssoar.info Ancient sea marks: a social history from a North European perspective Westerdahl, Christer Veröffentlichungsversion / Published Version Zeitschriftenartikel / journal article Empfohlene Zitierung / Suggested Citation: Westerdahl, C. (2010). Ancient sea marks: a social history from a North European perspective. Deutsches Schiffahrtsarchiv, 33, 71-155. https://nbn-resolving.org/urn:nbn:de:0168-ssoar-65969-1 Nutzungsbedingungen: Terms of use: Dieser Text wird unter einer Deposit-Lizenz (Keine This document is made available under Deposit Licence (No Weiterverbreitung - keine Bearbeitung) zur Verfügung gestellt. Redistribution - no modifications). We grant a non-exclusive, non- Gewährt wird ein nicht exklusives, nicht übertragbares, transferable, individual and limited right to using this document. persönliches und beschränktes Recht auf Nutzung dieses This document is solely intended for your personal, non- Dokuments. Dieses Dokument ist ausschließlich für commercial use. All of the copies of this documents must retain den persönlichen, nicht-kommerziellen Gebrauch bestimmt. all copyright information and other information regarding legal Auf sämtlichen Kopien dieses Dokuments müssen alle protection. You are not allowed to alter this document in any Urheberrechtshinweise und sonstigen Hinweise auf gesetzlichen way, to copy it for public or commercial purposes, to exhibit the Schutz beibehalten werden. Sie dürfen dieses Dokument document in public, to perform, distribute or otherwise use the nicht in irgendeiner Weise abändern, noch dürfen Sie document in public. dieses Dokument für öffentliche oder kommerzielle Zwecke By using this particular document, you accept the above-stated vervielfältigen, öffentlich ausstellen, aufführen, vertreiben oder conditions of use. anderweitig nutzen. Mit der Verwendung dieses Dokuments erkennen Sie die Nutzungsbedingungen an. Westerdahl_Buch neues Layout 19.04.11 16:36 Seite 71 SOZIALGESCHICHTE DER SCHIFFFAHRT ̈ CHRISTER WESTERDAHL Ancient Sea Marks A Social History from a North European Perspective He glimpsed a strand of foggy streak It was not the flying skies he saw It was mountains with crags and gorges But high over all the ridges lay The Saddle of Imenes broad and blue Then he felt where he was.1 Introduction The background of this study is mainly my field work in Norrland, Sweden 1975–82 and in Vest-Agder, South Norway 2003–05.2 Already at the start sea marks were considered an impor- tant part of the maritime cultural landscape, especially if this was defined mostly as a “network of routes and harbours.”3 My purpose in researching Norrland was above all to sketch a picture of medieval conditions, where place names had an important role.4 I made no systematic doc u - mentation of the existing sea marks, however. In Vest-Agder documentation was my main goal, although only on a tiny stretch of coast. To some extent then it may be said that these two field works complemented each other.5 It appears that there are in history such striking cultural simi- larities between the Nordic countries, that any study on maritime matters must take into account the whole area. This is at least partly due to similar natural conditions in Sweden, Norway and Finland in terms of navigation in archipelagos and indented coastlines.6 In Denmark natural conditions are different and more similar to those of the continent. This may show to some extent in the practicalities of the sea. But Denmark has been decisive, often as a prototype, in creating a general Nordic cultural identity, which is far more important. As we shall see later the main impetus for marking the routes and approaches to harbours came to the entire area from the outside. If the coasts faced the Baltic this originated in Germany, if they faced the North Sea, in Holland. The British Isles should not be forgotten, but their sea mark system was slightly different, and came a little later.7 Most studies, however, even though seldom treating only sea marks, have used a largely straightforward, evolutionary and functionalist perspective, which partly obscures social and cognitive considerations. Other questions, such as those of cognition, symbols, power and dominance, have largely been neglected. Most authors who have written about the history of sea mark systems seem also to underestimate the discontinuities apparent over time. Apart from the Westerdahl_Buch neues Layout 19.04.11 16:36 Seite 72 72 Fig.1The inventories in South Norway and in Norrland, Sweden consisted partly of interviews with local people. A glimpse of field work in Vest- Agder. (Photo: Christer Westerdahl, 2004) obvious motive, to aid in navigation, why were sea marks erected? What was their position in society? Was the sea mark system initiated on a local, regional or “state” community level? The overwhelming majority of present-day sea marks dates from the most recent centuries. Why do we find so few remains of ancient sea marks? Why do we sometimes find only place names in - dicating sea marks? I will attempt to answer some of these major questions in this text. What is the definition of a sea mark? I quote: “As a purely visual aid, a sea mark is defined in the International Dictionary of Aids to Marine Navigation as ‘an artificial or natural object of easily recognizable shape or colour or both, situated in such a position that it may be identified on a chart or related to a known navigational instruction.’”8 But during the centuries under study there were few charts or formal navigational instructions. The definition should here rather read, as is further expressed in the quoted passage, “identified by a person familiar with the coast and having past navigational experience.” In any case, the remainder of the definition applies as in the past not only to constructed sea marks: an exceedingly important point. The definition can be broad. Here I will introduce not only the exceedingly important natural but also the more neglected verbal or cognitive sea marks. Sea marks are of two types: those which warn sailors of shoals and banks near the coastline and those which show the sailors where they are on that coast. The latter would mean that the sailors are aided by them to find the direction to sail and also to know how far they have come. In recent times sea marks have been expected to be placed so densely that your exact position can be estimated correctly even in a dense fog or if you have temporarily lost your way. This presupposes a coherent international system of form, size and colour, and of course, access to charts, compasses etc., none of which was possible in former days however: most sailors even did without a compass. Sailors were met with the same dangers as they are today. This means that the reference to fog and difficult sighting is particularly relevant in judging the need for sea marks in general. In order to navigate in a fog that only covers the lower parts of the coast you have to align to the tops of hills and mountains protruding above the mist. Certain of these areas may have been given a recognizable cairn or beacon visible from a great distance (Norweg. overlandsmerker). Another possibility is that other constructions or buildings, such as windmills, towers and Westerdahl_Buch neues Layout 19.04.11 16:36 Seite 73 73 churches (below), may serve the same function. But you have to know how to distinguish between them. If there are very few this may not be a problem at all, but if there are many you have to be familiar with each one to use them with success. The fog may be covering the tops, but the lower coast may be visible. In that case the need arises for sea marks recognizable in the same way on islands, spits of land, or in the water beside the safest route, etc. (Norweg. underlandsmerker). Fogs and mists are typical of the North, but extremely rare in the Mediterranean. This is an important difference with implications for the need, occurrence and location of constructed sea marks. We have now so far thought of how to approach the coast, to find a harbour, but the same needs and possibilities are found sailing along the coast or between coasts. If the coast is only a contour at the horizon no visible sea marks exist, and you are bound to navigate according to your memory of the contours that you have seen before. This may all appear elementary but we must emphasize two consequences for the further treatment of this subject. Local experienced people had little need of constructed sea marks. They navigated according to memory. The sea marks fulfilled an obvious need only to foreigners. But even then strangers needed supplementary guidance while using them, because there was no standard established in the past defining what the sea marks actually meant. Were you supposed to pass this or that cairn or barrel to port or to starboard? What was marked, the route to a harbour or just the way to an inner route in the archipelago? In fact, it seems that even with a developed system of sea marks there was and is an inevitable need of pilots. And with reliable and experienced pilots there may be no need for sea marks at all. Thus there appears to be either a connection or an opposition between sea marks and pilotage, quite apart from the fact that the pilots usually in later times were responsible for the upkeep of sea marks. This connection might have meant that in certain areas they eliminated each other: if there were a lot of pilots few sea marks, if many sea marks few pilots. Such considerations are more or less theoretical, but they have to be borne in mind when assessing the emergence of sea marks in the distant past.
Load more

Recommended publications
  • Erkebiskopene Som Fredsskapere
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Erkebiskopene som fredsskapere i det norske samfunnet fra 1202 til 1263 Tore Sævrås Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo Høsten 2010 1 Forord Nå som jeg endelig er ferdig med min masteroppgave vil jeg rette en stor takk til min veileder Jon Vidar Sigurdsson, blant annet for gode råd, spørsmål og innspill som har gjort at jeg har greid å levere denne oppgaven innenfor nomerert tid. Særlig er jeg takknemelig for den tiden du satte av de siste ukene til gjennomlesning av kapittelutkastene til denne oppgaven, og at jeg når tid som helst kunne ringe deg dersom det var et eller annet jeg slet med i oppgaven min. Jeg har selv lært mye med å skrive denne oppgaven, og selv om det til tider har vært et slit, må jeg også innrømme at det har vært veldig morsomt å jobbe med denne oppgaven det siste semesteret da jeg begynte å se hvordan oppgaven kom til å se ut. Jeg vil også rette en takk til familie og venner for den forståelse og tålmodighet de har vist meg i de siste månedene, når jeg har arbeidet med å få ferdig denne oppgaven i tide. 2 Innholdsfortegnelse Innledning s. 4 Historiografi s. 5 Kilder s.10 1: Erkebiskopenes fredsskaperrolle i de store politiske konfliktene s.14 Initiativtakeren - erkebiskopen s.15 Initiativtakeren - de stridende partene s.17 Erkebiskopene som meglere s.23 Erkebiskopenes formidlerrolle s.27 Erkebiskopen som dommer s.33 Avslutning
    [Show full text]
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Havforskningsinstituttet Årsmelding 2008
    Årsmelding 2008 1 Årsmelding 2008 Havforskingsinstituttet – Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon Redaktør: Kari Østervold Toft Grafisk design: Harald E. Tørresen 1 Innhald 3 Visjon 4 Melding frå styret 6 Organisasjon 8 Året i glimt 15 Nøkkeltal 16 Økonomi 17 Tokt 18 Tilsette 20 Publisering 20 Samarbeid 21 Fagleg verksemd 22 Rådgivingsprogramma 36 Forskingsgrupper 39 Fiskerifagleg senter for utviklingssamarbeid 41 Infrastruktur 42 Avdeling for teknisk infrastruktur 44 Reiarlag og fartøy 44 Administrasjon 47 Arbeidsstokken 49 Publikasjonar 2008 Bileta er frå Havforskingsinstituttet sitt tokt i Sørishavet i byrjinga av 2008. Dei viser forskarar, aktivitetar, stadar og noko av det livet i havet ein studerte på ekspedisjonen som starta i Montevideo, Uruguay og enda opp i Walvis Bay, Namibia nærare tre månader seinare. Føremålet med dette polarårstoktet var mellom anna å studera krill og mesopelagiske fiskeslag Fotograf: Kjartan Mæstad og Einar Kristen Ljoshamn (s. 3, 15 og 31). VisjonKunnskap og råd for rike og reine hav- og kystområde AmbisjonVi skal vere internasjonalt leiande innan marin forsking og rådgiving VerdiarAlt vårt arbeid skal byggje på integritet, skaparglede, samspel og respekt Melding frå styret 4 Styret ved Havforskingsinstituttet vert opp- var store. Auka bunkersutgifter på grunn av av desse vart utførte av våre sjøfolk. Dei vit- nemnt av eigaren, Fiskeri- og kystdepartemen- høge oljeprisar og høge prisar på nødvendige skapleg tilsette som inkluderer stipendiatar, tet. Dette styret hadde sitt første år arbeidsår vedlikehaldsoppgåver på fartøya våre gjorde postdoktorar og forskingssjef II-stillingar, i 2008 og det vart eit år utfordrande år for det naudsynt med sterkt fokus på styring av leverte i overkant av 225 årsverk.
    [Show full text]
  • FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler
    Saksbehandler : FLEKKEFJORD KOMMUNE Petter Rappe Arkivsaksnr : 08/351 Saksfremlegg Arkiv : L12 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 30.06.2009 109/09 PRA Formannskapet 28.04.2011 067/11 PRA Utvalg for samfunn 26.06.2012 068/12 PRA Bystyret 27.09.2012 052/12 PRA Reguleringsplan Fylkesveg K-908 - Kongshavn, Kirkehavn Saksdokumenter: 1. Plankart datert 25.4.2007, revidert 3.9.2009 2. Reguleringsbestemmelser 3. Illustrasjon breddeutvidelser BYS-052/12 Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 (1985) vedtas reguleringsplan Fylkesveg K-908 – Kongshavn, Kirkehavn, datert 25.4.2007 og sist revidert 3.9.2009 med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtatt med følgende endringer. 1. Felles avkjørsel FA2 tas ut av planforslaget. Ny vendehammer legges ut på kirkebrygga og reguleres til offentlig trafikkområde. Gnr. 14 bnr. 27 og utfylt område øst for kirkebrygga reguleres til privat parkering. 2. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må utarbeides detaljplan som forelegges Statens vegvesen til uttalelse før opparbeiding av parkeringsplasser kan godkjennes. 3. Ny rekkefølgebestemmelse: Detaljerte byggeplaner må godkjennes av Statens vegvesen før tiltak på fylkesvegen kan iverksettes. 4. Ny rekkefølgebestemmelse: Det må søkes om unntak i forhold til forurensingsforskriften før det kan foretas utfylling i sjø. 5. Begrepet ”ny vegtrasé” erstattes med ”regulert vegutvidelse” i § 3.02. 6. Begrepet ”vegskulder” i § 4.02 erstattes med ”fyllinger og skjæringer”. 7. Når det gjelder gnr. 14 bnr. 17 revideres plankartet slik at vegutvidelsen skjer mot sjøen. Eksisterende naust flyttes mot vest, eventuelt erstattet med nytt tilsvarende. Tapt bryggeareal erstattes med tilsvarende areal. PSS2 justeres slik at det kan etableres en båtplass for 14/12 uten å komme i konflikt med tilflott til gnr.
    [Show full text]
  • Experience the Wadden Sea World Heritage in Schleswig-Holstein
    ITINERARY 7 Experience the Denmark Wadden Sea World 5 Heritage in The Germany 4 3 Netherlands Schleswig-Holstein 2 The largest National Park within the Wadden Sea 2 World Heritage harbours endless beaches, varied islands, unique ‘Halligen’ and a varied coastline rich in 1 birds and wildlife stretching as far as the eye can see. DAY 1 The green marshlands of the Eiderstedt peninsula DAYS 5+6 Dithmarschen have attracted and inspired many painters. Open Islands artists’ studios and small galleries can be found all over Discover fertile marshland and vast polders behind the the place. All along the Schleswig-Holstein Wadden Wide beaches, scenic dune belts, colourful cliffs and green dikes and salt marshes along the Dithmarschen Sea coast there are thatched-roof Frisian houses, green marshes – the islands of Sylt, Amrum, Föhr coast north of the Elbe estuary. historical harbours and picturesque lighthouses, the and Pellworm each offer characteristic sights of one in Westerhever being the most popular. different fascinating landscapes. Visit them to discover The salt marshes seawards of the dikes attract large a dynamic nature, an extensive ecosystem and a lively flocks of waders, geese and ducks. The European local culture. sea eagle puts in the occasional appearance, but can be spotted for much of the year in the polder area DAY 3 Explore the ‘Kniepsand’ of Amrum: 12 km of glorious Dithmarscher Speicherkoog. Nordfriesland and Husum Bay fine, white sand. Follow nature trails through the dunes with information signboards starting in Norddorf and Visit the NABU-National Park-House Wattwurm: Meet marine animals in their natural habitat! Wittdün on Amrum.
    [Show full text]
  • Efsetterretninger for SJØFARENDE ETTERRETNINGER
    2002 ETTERRETNINGEREfETTERRETNINGER FORFOR SJØFARENDESJØSJØFARENDEs FARENDE Notices to Mariners STATENS KARTVERK Nr 13 SJØ Årgang 133 L.nr. 535 - 593 - Stavanger 15 juli 2002 13/02 342 UTGITT AV SJØKARTVERKET. «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) utkommer to ganger månedlig og gir opplysninger om forskjellige forhold som kan være av interesse for sjøfarende. Årlig abonnement koster kr. 500,- og kan bestilles gjennom: Statens kartverk Sjø. Postboks 60, 4001 Stavanger. Telefon 51 85 87 00. Telefax 51 85 87 01. Telefax kartsalget 51 85 87 03 E-post (E-mail): [email protected] Redaksjon Efs: E-post (E-mail): [email protected] Internett: http://www.statkart.no/efs Telefax: 51 85 87 06 Tegning av årlig abonnement etter kalenderårets begynnelse gir rett til å få tilsendt tidligere i året utkomne nummer. Etterretninger for sjøfarende (Efs) i digital form er av Sjøfartsdirektoratet godkjent på lik linje som den analoge Efs og kan nå overføres via E-post (E-mail) som PDF file (Acrobat Reader). Den digitale Efs vil være tilgjengelig for abonnenten ca. 5 dager før papirutgaven foreligger. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) is also available in digital format as a PDF file sent via e-mail. —————————————————————————————————— Efs /Kartrettelser på Internett. Etterretninger for sjøfarende samt kartrettelser for hvert enkelt kart og båtsportkart serie A - T er tilgjengelig på Internett: http://www.statkart.no/efs/meldingmain.html Internett versjonen av Efs er bare et supplement til den offisielle utgaven. Efs/Chart Correction on Internet. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) and Chart Correction for each chart (sorted by chart number) and Small Craft Charts Series A - T are available on Internet: http://www.statkart.no/efs/gbindex.html Please note! «Etterretninger for sjøfarende» versions available on Internet cannot replace the officially approved version.
    [Show full text]
  • Syltekkehard Klatt · Holger Widera
    INSELN VON OBEN SYLTEkkehard Klatt · Holger Widera Edition Maritim Inhalt Vorwort . 6 Insel in Sicht! Der Königshafen umrahmt vom Ellenbogen . 8 Röm Die größte dänische Nordseeinsel . 18 List Fährhafen, Austernzucht und Wattenmeerforschung . 22 Wanderdünen, eine Vogelkoje und Klappholttal . 28 Rotes Kliff und der Nobelort Kampen Wo sich nicht nur die Prominenz wohlfühlt . 38 Wenningstedt-Braderup Das Familienbad . 50 Nordseeheilbad Westerland Das älteste Seebad der Insel . 58 Die Rantum-Hörnumer Nehrung Eine Halbinsel aus Dünen, Heide und Sandstrand . 72 Seehundbänke vor Sylt . 80 Hörnum Einsame Schönheit am Südzipfel der Insel . 84 Der Hindenburgdamm und das Bunte Kliff . 92 Morsum Friesisches Brauchtum und ein Hafen für das Eisboot . 100 Archsum Ein historischer Ort und seine Burg . 110 Keitum Das Kapitänsdorf am Grünen Kliff. 114 Rantum und das Rantumbecken Von den Dünen vertrieben . 120 Tinnum Sitz der Landvögte und Ort der Inselregierung . 132 Munkmarsch Der alte Fährhafen zum Festland . 138 Ortsregister . 144 5 Vorwort ylt, die größte deutsche Nordseeinsel, Rømø nach List, mit der Bahn fährt man von S vereint auf 99 km2 Fläche eine Zahl an Osten aus über den Hindenburgdamm gut 8 km Naturschönheiten, unterschiedlichste Ortschaf- durchs Wattenmeer, und von Süden kann jeder, ten und kontrastreiche Landschaftsformen der auf ein Auto verzichtet, mit den Schiffen der in sich. Das Nordseeheilbad Westerland lockt Insel- und Halligreederei die Insel von Hörnum mit kilometerlangem Sandstrand, Spielkasino, aus erkunden. Gäste, die von Ferne anreisen, ent- Strandpromenade und Kurkonzerten; in List, scheiden sich immer häufiger für die schnellste Rantum und Hörnum begeistern ausgedehnte Anreisemöglichkeit: das Flugzeug. Dünenlandschaften, einsame Strände und das je Gründe, sich für einen Sylturlaub zu ent- nach Tages- und Jahreszeit variierende Bild der scheiden, gibt es sehr viele.
    [Show full text]
  • Fh 2000 13.Pdf (1.525Mb)
    PROSJEKTRAPPORT /lDistribu,jon: A ISSN 007 1-5638 HI-prosjektnr.: O 12603 Oppdragsgiver(e): MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgaten 50 Postboks 1870 5817 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Faks: 55 23 85 31 Oppdragsgivers referanse: Forskningsstasjonen Austevoll Matre Fl~devigen havbruksstasjon havbruksstasjon 4817 His 5392 Storeb~ 5984 Matredal Tlf.: 37 05 90 00 Tlf.: 56 18 03 42 Tlf.: 56 36 60 40 Faks: 37 05 90 01 Faks: 56 18 03 98 Faks: 56 36 61 43 Rapport: FISKEN OG HAVET NR. 13 - 2000 Tittel: Senter: KARTLEGGING AV GYTEPLASSER OG SONDERENDEOKSYGENMÅLINGER I UTVALGTE FJORDER I RISØR, TVEDESTRAND OG LILLESAND KOMMUNE I I Flødevigen I Antall sider, vedlegg inkl.: Jan Atle Knutsen, Odd Aksel Bergstad, Jakob GjØsæter, Svein Erik Enersen og Lena Ornli 12.12.00 Sammendrag: Gyteplasser for torsk, og andre kommersielle fiskeslag i utvalgte fjorder og kystnære farvann i Risør, Tvedestrand og Lillesand kommune er kartlagt ut i fra opplysninger innhentet i intervjuer med eldre kystfiskere. Intervjuundersøkelsen viser at eldre kystfiskere har god kunnskap om gyteplasser for torsk, men også i noen tilfelle for lyr og enkelte andre fiskeslag. Flere har selv deltatt i vinterfiske etter gytemoden torsk, et fiske som fremdeles pågår. Kartleggingen er ikke fullstendig, men en del gyteområder er likevel klart og konsist lokalisert. Selv om det foreløpig ikke er utført rettede fiskeforsøk som kunne gi uavhengig informasjon, er de muntlig overleverte opplysningene verdifulle både for forskning og forvaltning. Informasjonen som her legges frem bør tas med i den fj4keskornrnunale og kommunale planleggingen, dvs inngå i kommunenes kystsoneplaner, @lkesdelplaner for kystsonen mv. Kildepersonene vurderer dagens gytebestanden av kysttorsk i fjordene som langt svakere enn tidligere, men mener dog at mange områder fremdeles har gode gytebestander.
    [Show full text]
  • Peter Waage – Kjemiprofessoren Fra Hidra
    Peter Waage kjemiprofessoren fra Hidra Av Bjørn Pedersen Skolelaboratoriet – kjemi, UiO Skolelaboratoriet – kjemi UiO 2007 ISBN-13 978-82-91183-07-7 ISBN-10 82-91183-07-4 1. utgave 2. opplag med rettelser. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med lover eller avtaler. Omslag og omslagsfoto: Bjørn Pedersen Henvendelser om heftet kan rettes til forfatteren: [email protected] Trykk: Reprosentralen Forsidebilde viser øverst Frederiksgate 3 – Domus Chemica fra 1875 til 1934. Nederst til høyre et utsnitt av maleriet av Peter Waage malt av Bjarne Falk i 1907 etter fotografiet på side 61. Maleriet henger i møterom VU 24 på Kjemisk instituttet. Seglet er tatt fra Forelesningskatalogen fra vårsemesteret 1920. Figuren er av den greske guden Apollon – en mann selv om figuren ikke ser slik ut. Et slikt segl har vært i bruk som universitetets lakkstempel i så lenge universitetet het Det kongelige Frederiks universitet (Universitatis Regia Fredericiana) fra 1814 til 1938. (Tove Nielsen: Nei dessverre ... Apollon 7 (2000).) Forord Peter Waage er den mest berømte norske kjemiker på 1800-tallet. Takket være massevirkningsloven lever hans navn videre i kjemibøker over hele verden. Han kom fra Hidra - en liten øy mellom Øst- og Vestlandet som den gang, da trafikken gikk lettere til sjøs enn på land, var mer internasjonal enn Christiania. Hva slags mann var han? Hva er egentlig massevirkningsloven? Hva gjorde han ellers? Kjemien hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Da fikk kjemien sitt eget språk hvor de kjemiske symbolene for grunnstoffene var bokstavene, formlene var ordene og reaksjonsligningene var setningene. Analysemetodene ble forbedret og mange nye stoffer ble fremstilt.
    [Show full text]
  • 3 Plikten Til Å Straks Varsle, Undersøke Og Sette Inn Tiltak Dersom En Som Jobber På Skolen Krenker En Eller Flere Elever
    Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 24.09.2019 2019/2589 Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad Org.nr. 985923051 Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 OSLO Org.nr: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 31 Sammendrag Temaet for dette tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, og skolen har en plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å bli hørt og til å uttale seg om sin egen situasjon. Vi besøkte skolen 14. og 15. mai 2019, og snakket med elever, foreldre, ansatte og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn øvrig dokumentasjon til oss. Med utgangspunkt i den informasjonen vi har mottatt gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å følge med på om elevene har det trygt og godt, gripe inn overfor krenkelser og undersøke saken hvis det kommer et varsel om at en elev ikke har det trygt og godt.
    [Show full text]
  • Port of Bergen
    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
    [Show full text]
  • Timeline1800 18001600
    TIMELINE1800 18001600 Date York Date Britain Date Rest of World 8000BCE Sharpened stone heads used as axes, spears and arrows. 7000BCE Walls in Jericho built. 6100BCE North Atlantic Ocean – Tsunami. 6000BCE Dry farming developed in Mesopotamian hills. - 4000BCE Tigris-Euphrates planes colonized. - 3000BCE Farming communities spread from south-east to northwest Europe. 5000BCE 4000BCE 3900BCE 3800BCE 3760BCE Dynastic conflicts in Upper and Lower Egypt. The first metal tools commonly used in agriculture (rakes, digging blades and ploughs) used as weapons by slaves and peasant ‘infantry’ – first mass usage of expendable foot soldiers. 3700BCE 3600BCE © PastSearch2012 - T i m e l i n e Page 1 Date York Date Britain Date Rest of World 3500BCE King Menes the Fighter is victorious in Nile conflicts, establishes ruling dynasties. Blast furnace used for smelting bronze used in Bohemia. Sumerian civilization developed in south-east of Tigris-Euphrates river area, Akkadian civilization developed in north-west area – continual warfare. 3400BCE 3300BCE 3200BCE 3100BCE 3000BCE Bronze Age begins in Greece and China. Egyptian military civilization developed. Composite re-curved bows being used. In Mesopotamia, helmets made of copper-arsenic bronze with padded linings. Gilgamesh, king of Uruk, first to use iron for weapons. Sage Kings in China refine use of bamboo weaponry. 2900BCE 2800BCE Sumer city-states unite for first time. 2700BCE Palestine invaded and occupied by Egyptian infantry and cavalry after Palestinian attacks on trade caravans in Sinai. 2600BCE 2500BCE Harrapan civilization developed in Indian valley. Copper, used for mace heads, found in Mesopotamia, Syria, Palestine and Egypt. Sumerians make helmets, spearheads and axe blades from bronze.
    [Show full text]