Info-guide
2016-2017
Innhold
Montessori – en alternativ pedagogikk
Skolerute
Elevenes timeplan
Gruppeliste
Skolens ansatte
Kontaktinformasjon
Våre rettigheter og trivsels- og ordensregler
Konsekvenser for brudd på trivsels- og ordensregler
Skolemelkavtale
Skolefruktordningen
Leksehjelp
Opplysninger om barnet
Avtale om medisinbruk i skolen
Avtale om dugnadsarbeid
Avtale om fadderbarnordning
Info om buss og taxi
Informasjon om skolefritidsordningen (SFO)
Skolehelsetjenesten
Rett til spesialundervisning
Nye lovbestemmelser om fritak fra aktiviteter og faget RLE
Montessori – en alternativ pedagogikk
Høsten 2005 ble montessoriskolene i Norge pålagt av Kunnskapsdepartementet å revidere sine fagplaner i tråd med den nye offentlige skolereformen Kunnskapsløftet. Norsk Montessoriforbund satte i gang arbeidet med å lage et nytt helhetlig læreplanverk for montessoriskolene i Norge. Den nye montessorilæreplanens idé og innhold ble drøftet på en nasjonal samling for montessoriskolene i Norge november 2005. Oppdraget med å skrive lærerplanen gikk til Norsk Montessoriforbunds faglige råd. Montessorilærerplanen viser hvordan grunnlaget for montessoriskolen legges i Barnas hus, den beskriver viktige grunnpilarer i pedagogikkens metode og inneholder komplette fagplaner for 1.-10. trinn. Norsk Montessoriforbund og montessoriskolene arbeider med kontinuerlig skoleutvikling. Med Læreplan for montessoriskolen er en svært viktig milepæl nådd.
Vårt forhold til Kunnskapsløftet Private grunnskoler i Norge er forpliktet til å gjøre seg kjent med og følge innholdet i Generell del i Kunnskapsløftet. Den generelle delen utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring i Norge. For å tydeliggjøre at montessoriskolene i Norge er forpliktet til å følge Generell del fra Kunnskapsløftet, er denne derfor tatt med i sin helhet i Læreplanen for montessoriskolen. Der Kunnskapsløftet legger opp til metodefrihet, forplikter imidlertid en montessoriskole seg til å følge montessorimetoden. Montessoripedagogikken bygger på barnets utviklingstrinn og skiller derfor sterkt mellom metodene benyttet for barnehagebarnet, barneskoleeleven og ungdomsskoleeleven. Selv om de grunnleggende elementene er til stede i hvert utviklingstrinn, er det vesentlige forskjeller i utformingen av disse på de ulike trinnene.
Maria Montessoris pedagogiske idé Montessoripedagogikken så dagens lys ved åpningen av Casa dei Bambini (Barnas hus) i Roma 1907. Maria Montessori gjennomførte her sine pedagogiske ideer, og observerte hvordan barna reagerte på dem. Maria Montessori er kjent som legen som ble en pedagogisk reformator, og ble kjent over hele verden gjennom det vi nå kaller montessoripedagogikk. Hun er hovedsakelig kjent for læringsmateriellet som hun utviklet for barnehage og skole, for der er den mest synlige forskjellen fra den tradisjonelle barnehagen og skolen. Utgangspunkt for Maria Montessoris arbeid lå i hennes kunnskap om biologi, psykiatri og antropologi. Gjennom sine mange reiser og det internasjonale samarbeidet med andre lærere, kunne hun observere barn overalt i verden, og dermed danne grunnlaget for en pedagogikk basert på universelle menneskelige utviklingslover. Det er i dag 8000 montessoriskoler og –barnehager fordelt over 6 kontinenter i verden. Det finnes mange nasjonale og regionale foreninger og forbund som jobber for å fremme og kvalitetssikre montessoripedagogikken i sitt område/land. Norsk Montessoriforbund (NMF) ble etablert i 1979, og har som formål å arbeide for å gi montessoriskolene og montessoribarnehagene i Norge gode rammevilkår og bidra til økt interesse og kunnskap om montessoripedagogikk. NMF arbeider også med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av medlemsskoler og –barnehager.
Definisjoner Det absorberende sinn: Barnet er i stand til å tilegne seg kunnskap og viten raskt, og uten synlig innsats. Maria Montessori sa at barnet mellom 0-6 år har et absorberende sinn. Det resonnerende sinn: Barnet mellom 6-12 år har et resonnerende sinn som gjør det mulig og nødvendig for dem å forstå årsak og virkning, og å kunne se ting i sammenheng. Barn i denne aldersgruppen er interessert i å forstå helheten, kosmos, og å tilegne seg mest mulig kunnskap om den. Arbeid: Hvis man ser på barndom i et utviklingsperspektiv, gjennomgår mennesket denne lange perioden for å lære og eksperimentere i et miljø fritt for ytre påtrykk. Som oftest betegnes denne frie eksperimenteringen som lek, men Montessori foretrakk betegnelsen arbeid. Barn forholder seg med stort engasjement til aktiviteter som møter deres utviklingsbehov. Hvis barna gis tid og anledning, så vil de velge meningsfulle aktiviteter fremfor uforpliktende liksom-aktiviteter. Barnas hus: Maria Montessori valgte navnet Casa dei Bambini (Barnas hus) på den første barnehagen hun åpnet. Navnet viser til at dette er et sted skapt for barn, der alt er tilpasset barns størrelse, og hvor det legges til rette for at barna skal kunne mestre sitt miljø på en selvstendig måte. Menneskelige tendenser/ urkrefter: En sentral tese i Maria Montessoris filosofi er at mennesker er disponert for utforskning, orientering, orden, abstraksjon, arbeid, et åndelig liv, kommunikasjon og å perfeksjonere seg selv. Disse tendensene, eller urkreftene, er universelle for alle mennesker uansett tid, kultur og rase – de har eksistert siden menneskene ble til, og henger nøye sammen med vår evolusjon. Målrettet: Hvert materiell har ett eller flere klare aktivitets- eller læringsmål. Målet gir barnet et fokus på bevegelser, aktivitet og konsentrasjon. Presentasjoner: Montessorilæreren presenterer et arbeid for barnet etter en konsekvent måte, som er beskrevet i referansealbumene fra montessorilærerutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. Selvstendighet: Barnet har et uttrykt ønske i seg om å være selvstendig, og å kunne gjennomføre de fleste aktiviteter på egenhånd. Å være uavhengig øker selvfølelsen og styrker barnets personlighetsutvikling. Fritt valgt arbeid: Barnet presenteres for materiellet etter den voksnes observasjoner og plan. Deres arbeid med fritt valgt arbeid fører til utvikling og læring. Det å ta egne valg og stå for konsekvensene styrker viljen. Sensitive perioder/ følsomheter: Under oppveksten går barnet gjennom kortvarige perioder, der de er spesielt mottagelige for visse typer stimuli som de oppsøker aktivt og på eget initiativ. Når barn mellom 0-6 år befinner seg i en sensitiv periode, vil det spontant konsentrere seg om et arbeid som tilfredsstiller denne følsomheten. Et barn som for eksempel er i den sensitive perioden for orden, vil vise stor interesse for aktiviteter der orden er en viktig faktor. Man kan observere hvordan barnet foretrekker dette arbeidet, og fordyper seg med den største konsentrasjon. Når barnet er i skolealder kan man også observere at det er spesielt følsomt for og interessert i kunnskap innen enkelte områder, som for eksempel beundringen av helteskikkelser. Følsomhetene er i denne alderen imidlertid ikke like tydelige som de sensitive periodene i småbarnsalderen. Tre-stegs-metoden: Tre-stegs-metoden er en spesiell teknikk som brukes når begreper eller spesiell kunnskap skal læres. Det hjelper eleven med å fokusere på den viktige delen av arbeidet og hyppig gjentagelse gjør at innlæringen som regel går fort. Vi bruker bare et lite utvalg av materiellet vi jobber med, for eksempel tre bokstaver, tall eller lignende. Stegene er følgende: 1.Presentasjon: Begrepene presenteres for eleven. 2.Repetisjon: Læreren gjentar begrepene, mens eleven jobber aktivt med materiellet, for eksempel å peke på det eller flytte på det. Dette er den lengste fasen. 3.Gjenkjennelse: Læreren ber eleven om å identifisere og navngi begrepene selv. Her ser læreren om barnet har tilegnet seg kunnskapen eller om man må gå tilbake til andre fase. Utviklingstrinn: Montessori delte menneskets utvikling inn i ulike trinn, som følger en seksårssyklus. Hvert trinn har sine spesielle karakteristikker som en pedagogisk metode må bygge på for at barnet skal kunne utvikle sitt fulle potensiale. Hvert utviklingstrinn er delt inn i to avsnitt på 3 år, der det første avsnittet er en periode hvor barnet hovedsakelig tilegner seg ny lærdom, mens det i det andre hovedsakelig bearbeider den nye kunnskapen og fordyper seg. 1. utviklingstrinn (0-6 år) – Det absorberende sinn, 2. utviklingstrinn (6-12 år) – Det resonnerende sinn, 3. utviklingstrinn (12-18 år) – Erdkinder.
Frihet og ansvar: Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov.
Skolerute 2016-2017
MÅNED MERKNADER ANT SKOLE- DAGER
August Skolestart torsdag 18. august 10
September 22
Oktober Høstferie uke 40 - mandag 3. til og med fredag 7. oktober 15 Planleggingsdag fredag 21. oktober - Sørlandsk lærerstevne FN-café mandag 24. oktober kl 16:30-18:30 November 22
Desember Juleavslutning mandag 19. desember kl 17:00 -18:30 14 Siste skoledag før jul tirsdag 20. desember - elevene slutter kl 11:30 Skoledager 83 høsten 2016
Januar Skolestart tirsdag 3. januar 21
Februar Vinterferie uke 8, mandag 20. til og med fredag 24. februar 15
Mars 23
April Påskeferie uke 15, mandag 10. til og med mandag 17. april 14
Mai Fri mandag 1. mai 19 Fri onsdag 17. mai Fri torsdag 25. mai (Kristi Himmelfartsdag) Fri fredag 26. mai (inneklemt dag) Juni Fri mandag 5. juni (2. pinsedag) 15 Sommeravslutning for elever onsdag 21. juni kl 16:30-18:30 Siste skoledag torsdag 22. juni (elevene slutter kl 12) Skoledager 107 våren 2017
Sum skoledager 190 2016-2017
Pr 04.08.2016 – med forbehold om endringer
14:00 13:00 12:30 12:00 11:45 10:45 09:45 08:45 14:00 13:00 12:30 12:00 11:45 10:45 09:45 08:45
Fra Fra 15:00 14:00 13:00 12:30 12:00 11:45 10:45 09:45 15:00 14:00 13:00 12:30 12:00 11:45 10:45 09:45 Til Til PRIMO 1 1. TRINN 1. TRINN PRIMO PRIMO 2 2. TRINN 2. TRINN 3. OG 4. TRINN 3. OG 4. TRINN MANDAG MEDIO MEDIO TORSDAG 5. TRINN 5. TRINN 6. TRINN T I M E P L A N 2016-2017 6. TRINN ULTIMO ULTIMO 7. TRINN 7. TRINN PRIMO 1 PRIMO 1 1. TRINN 1. TRINN PRIMO 2 PRIMO 2 2. TRINN 2. TRINN FREDAG LEKSEHJELP 3. OG 4. TRINN 3. OG 4. TRINN TIRSDAG MEDIO MEDIO 5. TRINN 5.-7. TRINN ULTIMO 6. TRINN ULTIMO 7. TRINN
PRIMO 1 1. TRINN PRIMO 2 2. TRINN Det Det er mitt valg/gruppens time Kunst & håndverk / sløyd Fysisk aktivitet ONSDAG Mat og helse Arbeidsøkt Leksehjelp Svømming 3. OG 4. TRINN Uteskole Engelsk Musikk Utetid Lunsj Gym MEDIO 5. TRINN 6. TRINN ULTIMO 7. TRINN Gruppeliste primo 1 og 2
1. Sakura Viola Salvesen
1. Georg Lerbo
1. Benjamin Bergan Knutsen 1. Samuel Bergan Knutsen
1. Julie Håkedal Larsson
1. Mathilda Mitchell Olsen
1. Vilde Øvland 1. Aleksander Spikkeland Holtebekk
1. Patricia Lidia Neag
1. Malin Angela Tobiassen
1. Daniel André Dahl Johansen 1. Vetle André Wilhelmsen
2. Adrian Juliussen
2. Leonor Beatriz Amundsen 2. Linn Kristín Dahl Johansen
2. Fredrik Bergan Felldal
2. Maria Malingam Andersen 2. Malin Malingam Andersen
2. Sebastian Koteng
2. Benjamin Fosseli Bye
2. Isabella Lundevold Dahle 2. Andres Kartmann
Gruppeliste medio
3. Andreas Fjellstad 3. Lukas Emil Cederquist Wilhelmsen 3 Maia Simone Bergan Knutsen 3. Emilie Håkedal Larsson 3. Emica Malingam Andersen 3. Elisabet Raen 3. Sara Abigail Neag 3. John Kevin Johnsen
4. Elena Rebeca Rusu 4. Tobias Lauvland 4. Samuel Kartmann 4. Natalee Uldal 4. Leah Urstad 4. Filip Fabricius Knutsen 4. Ludvig Koteng 4. Alina Aaberg 4. Lukas Leonard Nilsen 4. Andreas Keim Svendsen
Gruppeliste ultimo
5. Thea Sofie Bergan Knutsen 5. Jenny Hesnes Jarnes 5. Julie Lundevold Dahle 5. Målfrid Spikkeland Holtebekk 5. Sondre Mathias Sunnarvik Aanonsen 5. Ole Kristian Nygård 5. Daniel Valborgland Lindås 5. Mathias Olsen 5. Cecilia Kihle Holmquist 5. Philip Tobiassen
6. Tengel Osa Michalsen 6. Jonas Lauvland 6. Benn Beisland Terjesen
7. Nathalie Aanby Confesor 7. Vebjørn Erlandsen 7. Rebecka Haaland 7. Hans Jacob Rogn Nilsen 7. Felicia Fabricius Knutsen 7. Eline Bergill Haugeto 7. Hannah Furre Thorsen 7. Pernille Bergan Felldal 7. Jennie Marie Bringsverd 7. Alexander Fosseli Bye 7. Elias Hesnes Jarnes 7. Ida Marie Svela 7. David Tobiassen Bø
NB! Telefonliste til elevens gruppe fås fra skolen på forespørsel. Skolens ansatte 2015-2016
Kontaktlærer 1. trinn: Åse B. F. Krey
Kontaktlærer 2. trinn: Wenche B. Felldal
Kontaktlærere 3. og 4. trinn: Elise Ulekleiv Drøsdal og Iris Dal
Kontaktlærer 5.-7. trinn: Siri Eriksen
Andre lærere: Helga T Raknes – engelsk 3.- 7. trinn, lesekurs og spes.ped. Leif Aronsen –spes.ped. Odd Øyvind Johansen – medlærer Ultimo og svømming Mirjam Igland – kunst & håndverk 2. trinn og spes.ped. Maria de Jong Lien – musikk 1. trinn og spes.ped. Kaia Olesdatter Pettersen – kunst & håndverk Medio og Ultimo, og uteskole Primo 1 og 2 Miljøarbeidere/assistenter: Nina Abrahamsen Solveig Laurendz Beate Juliussen Helene Rose Arntsen Victoria Neag Anette Nygård Larsson Karin Lykke Paulsen Kristiina Thorsen Administrasjon: Ragnhild Ness (rektor) Wenche Felldal (inspektør 25 %) Odd Øyvind Johansen (IT-ansvarlig 10 %)
Kontaktinformasjon ansatte
Navn Mobil Beate Juliussen 97 17 08 16 [email protected]
Elise Ulekleiv Drøsdal 47 41 83 55 [email protected]
Kristiina Thorsen 47 37 75 83 [email protected]
Helga Tungesvik Raknes 95 16 58 26 [email protected]
Iris Dal 94 26 16 49 [email protected]
Leif A. Aronsen 92 45 84 93 [email protected]
Nina S. Abrahamsen 91 52 78 57 [email protected]
Odd Øyvind Johansen 97 69 95 67 [email protected]
Ragnhild Ness 91 18 91 14 [email protected]
Siri Richardsen Eriksen 97 18 74 23 [email protected]
Solveig Laurendz 99 29 14 27 [email protected]
Wenche Bergan Felldal 99 27 94 86 [email protected]
Åse B. Flaten Krey 97 63 99 32 [email protected]
Mirjam Igland 95 93 61 34 [email protected]
Helene Rose Arntsen 97 67 53 64 [email protected]
Anette Nygård Larsson 91 81 23 09 [email protected]
Maria De Jong Lien 99 72 24 20 [email protected]
Kaia Olesdatter Pettersen 48 45 30 67 [email protected]
Karin Lykke Paulsen 97 77 42 07 [email protected]
Victoria Neag 46 55 18 49 [email protected]
MED SKOLEFRUKT KAN ELEVENE FÅ FRISK FRUKT UTLEVERT PÅ SKOLEN
Som du sikkert vet allerede er frukt og grønt gode kilder til vitaminer, fiber og andre stoffer vi trenger. Det er viktig for folk i alle aldre, men kanskje aller mest for skoleelever som fortsatt vokser og skal etablere gode matvaner for resten av livet.
For å hjelpe deg som forelder, som ganske sikkert ikke trenger enda en ting å holde orden på i en travel hverdag, tilbyr Skolefrukt en abonnements-ordning på skolen. For bare kr 15,- i uken får eleven frisk frukt og grønnsaker hver dag.
Les mer og bestill på http://www.skolefrukt.no eller ring 815 20 123 på hverdager mellom 08.00- 17.00.
Med vennlig hilsen
Skolemelk
Vi har skolemelkordning - det vil si at de elevene som melder seg på får levert melk på skolen. Det er en ordning som foreldrene administrerer selv, og dersom dere er interessert kan dere få mer informasjon ved å gå inn på http://www.skolemelk.no.
Mobilskole
Vi bruker et SMS-system for å kunne kommunisere raskere og mer effektivt med hjemmet. Ordningen erstatter ikke annen kommunikasjon og e-post, men er et godt alternativ for hastemeldinger.
◦Send melding når barnet ditt er sykt ◦Motta viktige påminnelser og endringer fra skolen ◦Skolen sender varslings-SMS ved uforutsette hendelser
Send SMS til kontaktlærer Send SMS til 03686, og start meldingen med HESNES KODEORD, f.eks. HESNES PRIMO.
Foresatte kan rapportere direkte om fravær av sitt barn til læreren. Dette foregår på følgende måte:
For å melde fra om sykt barn, sender foresatte en SMS med teksten HESNES KODEORD [tekst] til 03686.
Eksempel: Hvis du har elev på PRIMO, sender du SMS slik: «HESNES PRIMO Per er syk i dag. Hilsen Lise.» til 03686.
Kodeord:
HESNES PRIMO HESNES MEDIO HESNES ULTIMO HESNES SFO HESNES UTESKOLE HESNES SVØMMING HESNES ALLE HESNES SKOLEN
Motta viktige beskjeder på SMS
Sendte SMS blir loggført med dato, tid, telefonnummer og innhold. Vi har på den måten full oversikt over all kommunikasjon som er sendt skolen via mobil og kan raskt og enkelt sjekke om meldingen fra hjem til skolen er ekte. Det er kun skolen som har tilgang på denne informasjonen og den vil ikke deles med utenforstående, etter gjeldende regler fra Datatilsynet. Dette er et gratis og frivillig tilbud fra skolen. Foresatte kan når som helst velge å ikke delta. Vi oppfordrer alle foresatte som får tilbudet til å være med, da det vil skape en direkte kommunikasjon mellom hjem og skole.
NB! Vi vil i løpet av høsten gå over til et system som heter Transponder, og dere vil i forkant få informasjon om hvordan SMS-utvekslingen da vil foregå.
Leksehjelp
Vi har ikke fast hjemmearbeid/lekser for elevene på 1.-6. trinn ved skolen, men tilbyr "leksehjelp" til alle. Det er organisert som en tid da elever som trenger/ønsker å øve ekstra på ferdigheter har anledning til det. Leksehjelpen vil ikke være organisert som en del av ordinær undervisning eller være et tillegg til denne, og vil således i hovedsak bli dekket av miljøarbeider.
Leksehjelpen er gratis, og vil bli gjennomført fredager mellom klokken 12:45 og 14:45. Elevene som benytter seg av tilbudet om leksehjelp vil ikke få skoleskyss etter endt leksehjelp, da skoleskyssen vil gå til vanlig tid fredager. Det vil si at de som skal på leksehjelp må hentes av foreldre/foresatte.
De som ønsker å benytte seg av tilbudet må sende en e-post til [email protected].
hjemmeside
Vi legger ut informasjon med jevne mellomrom. Noe av innholdet er passordbeskyttet, og for å lese dette må dere følge denne oppskriften:
1. Gå inn på www.hesnesmontessoriskole.no 2. Klikk på Velg seksjon oppe til høyre 3. Velg gruppen du ønsker å lese om 4. Klikk på Les mer under den aktuelle saken 5. Skriv inn passordet gruppe+foresatt (f.eks. primo1foresatt for Primo 1-foreldre) Artikler og informasjon som er felles for alle foresatte har passord hesnesforesatt. Det går an å abonnere på nyheter og annen informasjon som legges ut på hjemmesiden. Det vil si at man får en e-post hver gang det legges ut noe på f.eks. Primo-sidene (dersom man har markert det valget).
Info om buss og taxi
Alle elever fra Hesnes har rett på skyss til skolen på grunn av farlig skolevei, og elever på 1. trinn har rett til skyss til busstoppet dersom avstanden er mer enn 2 km fra hjemmet. Elever som ikke kommer fra Hesnes har også rett på skoleskyss.
Det er svært viktig å snakke med barna hjemme om trafikksikkerhet, slik at dere er sikre på at barna forstår hvordan de skal forholde seg i trafikken!
AKT (Agder kollektivtrafikk) organiserer skyssen og i skoleåret 2015-2016 blir den som følger:
Morgen 07:30 Grøsle-Reddal-Landvik skole-Jappa skole-Fjæreveien-Fevik skole-Hesnes skole 08:00 Vessøyneset-Haugenes-Fevik-Hausland-Vikkrysset-Fjære skole 08:15 Myråsen-Grimstad-Hesnes skole 08:05 Alsand (Støle)-Grimstad. (Elever bytter buss i byen) Ca 08:00 Kroken-Eskedal og deretter elever fra Rønnes
Ettermiddag Mandag til og med torsdag: 15:05 Hesnes skole-Grimstad (stor buss) - Elever til Myråsen må bytte buss i byen. Elever til Støle, Ronden og Birkelandveien bytter til taxi i Grimstad. 15:05 Hesnes skole-Rønnes-Vikkrysset-Hausland-Fevik-Haugens-Vessøyneset (minibuss) 15:05 Drosje til Eskedal, Fjæreveien og Kroken Fredag: 12:45 Hesnes skole-Grimstad –Myråsen-Støle-Holvika (stor buss) - Elever til Birkelandsveien og Ronden bytter til taxi i Grimstad. 12:45 Hesnes skole-Rønnes-Vikkrysset-Hausland-Fevik-Haugens-Vessøyneset (stor buss) 12:45 Drosje til Eskedal, Fjæreveien og Kroken
Nærmere informasjon om hvor og når ditt/dine barn plukkes opp, fås ved henvendelse til AKT. Informasjon om skolefritidsordningen (SFO)
Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud for brukerne. Tilbudet gjelder for barn fra 1. til og med 4. trinn, men kan i særskilte tilfeller utvides til barn fra 5. til og med 7. trinn. Skolen åpner kl 08:15, og SFO-ansatt har tilsyn frem til skolestart kl 08:45.
Åpningstider Morgen-SFO: mandag til fredag kl 07:30-08:45 Ettermiddags-SFO: mandag til torsdag kl 15:00-16:30 og fredag kl 12:45-16:30
Vi har avtale med Grimstad kommune om drift av SFO og bruker kommunale satser.
Priser Under 12 timer pr uke kr 1888,- pr mnd. Fra og med 12 timer pr uke kr 2706,- pr mnd. Drop-in kr 150,- pr gang
Vi har et samarbeid med Grimstadskolene Jappa, Frivoll og Holviga om SFO i høst- og vinterferie, samt uken etter vårsemesteret og uken før høstsemesteret. Påmelding til SFO i feriene skjer via egen skole. Pris pr dag er 237,-.
Søskenmoderasjon Man kan få 20% fra barn nummer 2 og øvrige søsken. Moderasjonen gis til barna med lavest oppholdstid. Søskenmoderasjon gjelder ikke i feriene.
Skyss Barn i SFO har ikke rett til skyss til og fra SFO, da rettigheten til skyss er knyttet opp mot skolen. Dersom et barn går på SFO, vil derfor foreldre selv måtte sørge for skyss til og fra SFO.
Barn med midlertidig skade eller funksjonshemming har rett til skyss også til og fra SFO.
Påmelding til SFO gjøres ved å kontakte skolen på mailto:[email protected], eller telefon 37 04 18 44.
Skolehelsetjenesten
Helsesøster er på skolen to timer pr. uke. I løpet av skoleåret er det noen faste oppgaver som skal gjennomføres.
Ut over dette samarbeider helsesøster og lærerne om forskjellige arenaer der det er naturlig at helsesøster deltar.
Vår helsesøster heter
Johanna Alvestad Grimstad helsestasjon
Telefon: 37 25 03 00 E-post: [email protected]
Rett til spesialundervisning
Dersom skolen får en elev med behov for ekstra ressurser, sender skolen en henvisning til PPT (Pedagogisk-Psykologisk-Tjeneste). PPT kontakter deretter skolen og kartlegger barnet. Når PPT er ferdig med sine vurderinger, sender de en tilråding til kommunen som deretter fatter et enkeltvedtak. Dette vedtaket sier hvor mange timer eleven får med spesialpedagog og/eller assistent.
Det kan ta tid fra et barn blir henvist til PPT til det fattes et vedtak av kommunen, og derfor er det viktig at skolen melder om behov raskest mulig. Et tett skole/hjem-samarbeid er viktig.
Når kommunen har fattet vedtak vil foreldre/foresatte bli informert om vedtaket og om skolens organisering og tilrettelegging for eleven. Det blir også holdt minimum 2 ansvarsgruppemøter i løpet av skoleåret. Lovbestemmelser om fritak fra
Aktiviteter og faget KRLE
Hvis du som forelder eller barnet ditt mener at deler av opplæringen på skolen strider mot den religion eller det livssyn dere har, skal eleven få fritak. Dere må melde fra skriftlig om dette til skolen. Eleven kan ikke få fritak fra hele fag, men aktiviteter i fag.
Faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) er et vanlig skolefag som normalt skal samle alle elever. Faget skal gi kunnskap og forståelse, ikke være forkynnende eller gi opplæring i en bestemt religion eller et bestemt livssyn.
(Opplæringsloven §§ 2–3a og 2–4)
§ 2-4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna.
Diverse skriv til utfylling og retur til skolen
Opplysninger om eleven Dato:
Barnets navn Kontaktpersoner (foresatte) Andre kontaktpersoner /tlf Andre kontaktpersoner /tlf
Spørsmål: Ja Nei 1.Har barnet allergi mot noe? Hvis «Ja» på 1: Må vi ta spesielle hensyn i forhold til medisinering?
Hvis «Ja» på 1: Må vi ta spesielle hensyn i forhold til mat?
2. Har barnet spesielle sykdommer? Hvis «Ja» på 2: Må vi ta spesielle hensyn i forhold til medisinering?
3. Er det noe annet vi bør vite om barnet?
Samtykke Spørsmål: Ja Nei Kan deres barn delta på overnattingsturer? Kan deres barn bli fotografert/filmet til offentlig/privat bruk (f.eks. avis)? Kan deres barn sitte på i privatbiler? Kan deres barn delta på ridning? Kan deres barn bli med på sykkeltur i skoletiden (f.o.m. 5. trinn)? Kan deres barn delta på bading? Jeg/vi tillater at skolen legger ut bilder på hjemmesiden av mitt/vårt barn Jeg/vi tillater at skolen legger ut klassebilde på hjemmesiden der mitt/vårt barn er med
Underskrift av foresatt: ______Avtale om medisinbruk i skolen Skolen skal normalt ikke håndtere medisiner. Dersom det er påkrevet at eleven må bruke medisiner i den tiden eleven oppholder seg på skolen/SFO kan det inngås særskilt avtale om å få hjelp til dette. Avtale inngås mellom skolen og elevens foreldre.
Elevens navn: ………………………………………… Trinn/gruppe: …….. Medisintype og dose: …………………………………………………… …………………………………………………… …………………………………………………… Hvordan skal medisinen gis: …………………………………………………… (tabletter, mikstur, øyendråper, inhalator, stikkpille o.a.) Ved hvilke tidspunkt: …………………………………………………… …………………………………………………… I hvilke situasjoner: …………………………………………………… (Dersom eleven er i behov av anfallsbehandling eller annen komplisert behandling, leverer foreldre skriftlig beskrivelse til skolen om fremgangsmåte, og skolens personell må få nødvendig praktisk opplæring av foreldre og/eller behandlende lege.)
For hvilken periode: fra dato ……………….. til dato ……………………… fast medisin gis ved anfall/ved behov (beskrives om nødvendig i skriftlig vedlegg)
De ansatte som skal gi barnet medisiner er: ……………………………………. ……………………………… ………………………………
Oppbevaring: Eleven har selv med seg medisinen Medisinen oppbevares på skolen
Skolen gir umiddelbart foreldrene beskjed om alle forhold som kan være av betydning i forhold til elevens medisinbruk. Foreldre/foresatte tar ansvar for å informere skolen om alle forhold som er relevant for medisinbruken, og gir umiddelbart beskjed dersom det forekommer endringer. Foreldre/foresatte sørger for at skolen til enhver tid har tilstrekkelig medisin tilgjengelig. Dersom skolen har spørsmål vedrørende barnets helse og medisinbruk kontaktes: Foreldre: ………………………………… tlf jobb: ……….………. privat: …………………… mobil: ………………… Fastlege: ………………………………. Tlf ………………… Sted: ………………… … … dato: …………………
______(foresatt) (foresatt) (rektor/kontaktlærer) Våre rettigheter og trivsels- og ordensregler
Jfr. Privatskolelova § 3-9 Vi ønsker at Hesnes Montessoriskole skal være et sted der alle, både barn og voksne, skal ha det trygt og godt i pene og rene omgivelser. Etter at FNs barnekonvensjon ble en del av norsk lovgivning i 2003, står den nå over norsk lov. Denne konvensjonen gir barn en del grunnleggende rettigheter vi anser det viktig å være bevisst på. Samtidig er det viktig at Montessoris menneskesyn må være det bærende element. Derfor er disse punktene utgangspunktet for våre trivselsregler.
Alle har rett til: trygghet, beskyttelse og omsorg respekt å bli hørt å lære å delta helse fri lek
For at vi sammen skal klare å gi hverandre disse rettighetene er vi nødt til å ha noen trivselsregler. Disse reglene er: 1. Vi viser respekt overfor alle og alt rundt oss (f.eks. behandle materiell pent, overholde tidspunkter, ikke slenge søppel i naturen og lignende). 2. Vi er høflige mot hverandre. 3. Vi lar de som arbeider få konsentrere seg uten å bli forstyrret. 4. Vi lytter til den som har ordet, i fellessamling og ellers, uten å avbryte. 5. Vi gjør ikke noe som plager andre eller setter noen i fare. Det er de voksne, ev. i samråd med barna, som bestemmer hva som er for voldsomt/farlig. 6. Vi går rolig i gang, trapp og klasserom. 7. Vi følger beskjeder og instrukser med én gang de blir gitt. 8. Vi forlater skolens område bare med tillatelse fra voksne. 9. Vi arbeider for fysisk aktive barn og for et sunt kosthold.
På vår arbeidsplass ønsker vi å jobbe med et positivt fortegn. De voksne må hele tiden jobbe med ansvarliggjøring og forebygging som mål. Hvis eleven har en adferd som gjør at de voksne må gripe inn, må eleven vite på forhånd hva slags konsekvenser som kan bli utfallet av ens væremåte.
En overordnet regel er at elever som forstyrrer eller ødelegger for andre tas bort fra situasjonen. Hvis det er negative trender på gang i et klassemiljø, må disse brytes så raskt som mulig. I dette arbeidet er det nødvendig med et godt samarbeid mellom skole og hjem.
Skolens hovedoppgave er å forberede elevene på deres fremtidige rolle som ansvarlige og selvstendige samfunnsborgere, arbeidstakere og foreldre. Tiden på skolen er en del av den helhetlige oppdragelsen av barnet. Hovedansvaret ligger hos foreldrene. Skal vi lykkes med vår pedagogikk, er det viktig at hovedlinjene i barnets oppdragelse har samme utgangspunkt på skolen og hjemme. Det er spesielt viktig på en skole som vår at foreldrene følger opp tankemåten i hjemmene. Derfor er det en forutsetning at foreldrene også deltar på temamøter, slik at man får en forståelse for vår tankegang. Vi håper at barnet gjennom våre trivselsregler på et tidlig tidspunkt i livet lærer at alt vi gjør i livet får konsekvenser for både oss selv, andre rundt oss og naturen. Dette kan være både positive og negative konsekvenser. Konsekvenser for brudd på trivsels- og ordensregler:
Dersom elever viser orden og oppførsel som strider mot skolens trivselsregler, kan følgende reaksjonsformer benyttes: Tilsnakk – ev. avklaring av situasjonen/muntlig advarsel Episoden kan noteres, eleven vises ev. bort fra de andre Kontaktlærer snakker med eleven og melding til hjemmet sendes om nødvendig Møte mellom kontaktlærer, elev og hjemmet. Avhengig av sakens natur deltar også rektor Utelukkelse fra ekskursjoner, leirskoleopphold og lignende Elever som alvorlig eller flere ganger bryter reglene kan vises bort fra undervisningen for enkelt-timer, eller for resten av dagen
Uavhengig av reaksjon, skal eleven få uttale seg før reaksjon besluttes.
Læreren tar avgjørelsen om utvisning fra timen og utetiden. Når det gjelder resten av skoledagen, skjer dette etter avgjørelse av skolens ledelse.
Skolens ledelse gjør vedtak om bortvisning etter å ha rådført seg med aktuelle lærere (ref. Opplæringsloven § 2-10). Foreldrene blir varslet dersom eleven blir vist bort for resten av skoledagen. Vedtak om bortvisning er et enkeltvedtak. Klageinstans er Fylkesmannen i Aust-Agder. Forsømt arbeid grunnet uro, bråk eller lignende avbrytelser må tas igjen hjemme hvis læreren ser det som nødvendig. Imidlertid er det viktig å jobbe med ansvarliggjøring i forhold eget arbeid og respekt for alt rundt en. Elevene må også hjemme få hjelp til å forstå nødvendigheten av et regelverk som ivaretar et best mulig læringsmiljø i lys av montessorimetoden. Dersom elever eller foresatte ikke viser lojalitet overfor skolens pedagogiske prinsipper, kan eleven miste retten til skoleplass.
Erstatning 1. Dersom en gjenstand som er skolens eiendom blir ødelagt, forsettlig eller uaktsomt, må dette erstattes i henhold til skadeerstatningsloven. Skader som vurderes som uhell erstattes ikke. 2. Skolen har ikke erstatningsansvar for private gjenstander som tas med på skolen.
For at dere skal være bevisste på skolens trivselsregler, ønsker vi at dere beholder dette eksemplaret hjemme.
Gå igjennom selve reglene og konsekvensene med barnet ditt/barna dine. Skriv under og returner slippen til skolen innen én uke.
------
TRIVSELSREGLER
VI HAR LEST OG DISKUTERT SKOLENS REGLEMENT OG FORPLIKTER OSS TIL Å FØLGE DET.
Dato:
------Elevens signatur Foresattes signatur
Vedtatt i Skolestyret 30.11.2005
Avtale om dugnadsarbeid
Barnets navn: ______
Partene Denne avtalen inngås mellom foreldrene/foresatte
______/______og Hesnes Montessoriskole.
Omfang Foreldrene/foresatte står disponible for å utføre dugnadsarbeid ved Hesnes Montessoriskole og SFO med inntil 7 timer pr skoleår. Oppdraget utføres etter forespørsel hver enkelt gang.
Avtalens varighet Avtalen varer så lenge foreldrene/foresatte har barn på Hesnes Montessoriskole.
Pris Arbeidet utføres vederlagsfritt.
Denne avtalen finnes i 2 eksemplarer; ett til hver av partene.
Sted / dato: Sted / dato:
for Hesnes Montessoriskole
______
______
______
Avtale om fadderbarnordning
Vi fortsetter ordningen med at Hesnes Montessoriskole har fadderbarn i Kenya. Vi gir penger til disse hver måned. Pengene sendes til Per Bergan som driver Kenya Gatebarnmisjon. Kenya Gatebarnmisjon driver et barnehjem der det bor ca 30 gutter. I tillegg støtter de flere fattige familier, og da først og fremst familier der mor er eneforsørger. Fadderbarna våre er tvillingguttene Per og Morris, samt Erik Mwenda. Disse barna kommer fra familier der mor er alene om omsorgen. Pengene gjør at guttene kan gå på skole, og at familien har penger til mat.
Vi har en ordning der elevene har med seg 10 kroner i begynnelsen av hver måned. Dersom eleven har med seg et større beløp må det presiseres om dette skal gjelde for én mnd eller fordeles på flere mnd framover (noen ønsker av og til å gi en ekstragave).
Fyll ut svarslippen under, og leverer den til skolen. NB! Gjelder kun de som ikke er med på ordningen fra før.
Klipp
Fadderbarn i Kenya
Elevens navn: ______
Ja, mitt barn ønsker å gi 10,- pr mnd til fadderbarna Nei, mitt barn blir ikke med på fadderordningen
Foresattes signatur: ______
Vi håper på et godt
samarbeid I
Skoleåret 2016/2017!
Hilsen alle oss på
Hesnes Montessoriskole