Info-Guide 2016-2017
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Info-guide 2016-2017 Innhold Montessori – en alternativ pedagogikk Skolerute Elevenes timeplan Gruppeliste Skolens ansatte Kontaktinformasjon Våre rettigheter og trivsels- og ordensregler Konsekvenser for brudd på trivsels- og ordensregler Skolemelkavtale Skolefruktordningen Leksehjelp Opplysninger om barnet Avtale om medisinbruk i skolen Avtale om dugnadsarbeid Avtale om fadderbarnordning Info om buss og taxi Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) Skolehelsetjenesten Rett til spesialundervisning Nye lovbestemmelser om fritak fra aktiviteter og faget RLE Montessori – en alternativ pedagogikk Høsten 2005 ble montessoriskolene i Norge pålagt av Kunnskapsdepartementet å revidere sine fagplaner i tråd med den nye offentlige skolereformen Kunnskapsløftet. Norsk Montessoriforbund satte i gang arbeidet med å lage et nytt helhetlig læreplanverk for montessoriskolene i Norge. Den nye montessorilæreplanens idé og innhold ble drøftet på en nasjonal samling for montessoriskolene i Norge november 2005. Oppdraget med å skrive lærerplanen gikk til Norsk Montessoriforbunds faglige råd. Montessorilærerplanen viser hvordan grunnlaget for montessoriskolen legges i Barnas hus, den beskriver viktige grunnpilarer i pedagogikkens metode og inneholder komplette fagplaner for 1.-10. trinn. Norsk Montessoriforbund og montessoriskolene arbeider med kontinuerlig skoleutvikling. Med Læreplan for montessoriskolen er en svært viktig milepæl nådd. Vårt forhold til Kunnskapsløftet Private grunnskoler i Norge er forpliktet til å gjøre seg kjent med og følge innholdet i Generell del i Kunnskapsløftet. Den generelle delen utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring i Norge. For å tydeliggjøre at montessoriskolene i Norge er forpliktet til å følge Generell del fra Kunnskapsløftet, er denne derfor tatt med i sin helhet i Læreplanen for montessoriskolen. Der Kunnskapsløftet legger opp til metodefrihet, forplikter imidlertid en montessoriskole seg til å følge montessorimetoden. Montessoripedagogikken bygger på barnets utviklingstrinn og skiller derfor sterkt mellom metodene benyttet for barnehagebarnet, barneskoleeleven og ungdomsskoleeleven. Selv om de grunnleggende elementene er til stede i hvert utviklingstrinn, er det vesentlige forskjeller i utformingen av disse på de ulike trinnene. Maria Montessoris pedagogiske idé Montessoripedagogikken så dagens lys ved åpningen av Casa dei Bambini (Barnas hus) i Roma 1907. Maria Montessori gjennomførte her sine pedagogiske ideer, og observerte hvordan barna reagerte på dem. Maria Montessori er kjent som legen som ble en pedagogisk reformator, og ble kjent over hele verden gjennom det vi nå kaller montessoripedagogikk. Hun er hovedsakelig kjent for læringsmateriellet som hun utviklet for barnehage og skole, for der er den mest synlige forskjellen fra den tradisjonelle barnehagen og skolen. Utgangspunkt for Maria Montessoris arbeid lå i hennes kunnskap om biologi, psykiatri og antropologi. Gjennom sine mange reiser og det internasjonale samarbeidet med andre lærere, kunne hun observere barn overalt i verden, og dermed danne grunnlaget for en pedagogikk basert på universelle menneskelige utviklingslover. Det er i dag 8000 montessoriskoler og –barnehager fordelt over 6 kontinenter i verden. Det finnes mange nasjonale og regionale foreninger og forbund som jobber for å fremme og kvalitetssikre montessoripedagogikken i sitt område/land. Norsk Montessoriforbund (NMF) ble etablert i 1979, og har som formål å arbeide for å gi montessoriskolene og montessoribarnehagene i Norge gode rammevilkår og bidra til økt interesse og kunnskap om montessoripedagogikk. NMF arbeider også med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av medlemsskoler og –barnehager. Definisjoner Det absorberende sinn: Barnet er i stand til å tilegne seg kunnskap og viten raskt, og uten synlig innsats. Maria Montessori sa at barnet mellom 0-6 år har et absorberende sinn. Det resonnerende sinn: Barnet mellom 6-12 år har et resonnerende sinn som gjør det mulig og nødvendig for dem å forstå årsak og virkning, og å kunne se ting i sammenheng. Barn i denne aldersgruppen er interessert i å forstå helheten, kosmos, og å tilegne seg mest mulig kunnskap om den. Arbeid: Hvis man ser på barndom i et utviklingsperspektiv, gjennomgår mennesket denne lange perioden for å lære og eksperimentere i et miljø fritt for ytre påtrykk. Som oftest betegnes denne frie eksperimenteringen som lek, men Montessori foretrakk betegnelsen arbeid. Barn forholder seg med stort engasjement til aktiviteter som møter deres utviklingsbehov. Hvis barna gis tid og anledning, så vil de velge meningsfulle aktiviteter fremfor uforpliktende liksom-aktiviteter. Barnas hus: Maria Montessori valgte navnet Casa dei Bambini (Barnas hus) på den første barnehagen hun åpnet. Navnet viser til at dette er et sted skapt for barn, der alt er tilpasset barns størrelse, og hvor det legges til rette for at barna skal kunne mestre sitt miljø på en selvstendig måte. Menneskelige tendenser/ urkrefter: En sentral tese i Maria Montessoris filosofi er at mennesker er disponert for utforskning, orientering, orden, abstraksjon, arbeid, et åndelig liv, kommunikasjon og å perfeksjonere seg selv. Disse tendensene, eller urkreftene, er universelle for alle mennesker uansett tid, kultur og rase – de har eksistert siden menneskene ble til, og henger nøye sammen med vår evolusjon. Målrettet: Hvert materiell har ett eller flere klare aktivitets- eller læringsmål. Målet gir barnet et fokus på bevegelser, aktivitet og konsentrasjon. Presentasjoner: Montessorilæreren presenterer et arbeid for barnet etter en konsekvent måte, som er beskrevet i referansealbumene fra montessorilærerutdanningen. Presentasjonene skal være tydelige og vises i sin helhet, slik at barnet senere kan gjenta arbeidet på en selvstendig måte. Selvstendighet: Barnet har et uttrykt ønske i seg om å være selvstendig, og å kunne gjennomføre de fleste aktiviteter på egenhånd. Å være uavhengig øker selvfølelsen og styrker barnets personlighetsutvikling. Fritt valgt arbeid: Barnet presenteres for materiellet etter den voksnes observasjoner og plan. Deres arbeid med fritt valgt arbeid fører til utvikling og læring. Det å ta egne valg og stå for konsekvensene styrker viljen. Sensitive perioder/ følsomheter: Under oppveksten går barnet gjennom kortvarige perioder, der de er spesielt mottagelige for visse typer stimuli som de oppsøker aktivt og på eget initiativ. Når barn mellom 0-6 år befinner seg i en sensitiv periode, vil det spontant konsentrere seg om et arbeid som tilfredsstiller denne følsomheten. Et barn som for eksempel er i den sensitive perioden for orden, vil vise stor interesse for aktiviteter der orden er en viktig faktor. Man kan observere hvordan barnet foretrekker dette arbeidet, og fordyper seg med den største konsentrasjon. Når barnet er i skolealder kan man også observere at det er spesielt følsomt for og interessert i kunnskap innen enkelte områder, som for eksempel beundringen av helteskikkelser. Følsomhetene er i denne alderen imidlertid ikke like tydelige som de sensitive periodene i småbarnsalderen. Tre-stegs-metoden: Tre-stegs-metoden er en spesiell teknikk som brukes når begreper eller spesiell kunnskap skal læres. Det hjelper eleven med å fokusere på den viktige delen av arbeidet og hyppig gjentagelse gjør at innlæringen som regel går fort. Vi bruker bare et lite utvalg av materiellet vi jobber med, for eksempel tre bokstaver, tall eller lignende. Stegene er følgende: 1.Presentasjon: Begrepene presenteres for eleven. 2.Repetisjon: Læreren gjentar begrepene, mens eleven jobber aktivt med materiellet, for eksempel å peke på det eller flytte på det. Dette er den lengste fasen. 3.Gjenkjennelse: Læreren ber eleven om å identifisere og navngi begrepene selv. Her ser læreren om barnet har tilegnet seg kunnskapen eller om man må gå tilbake til andre fase. Utviklingstrinn: Montessori delte menneskets utvikling inn i ulike trinn, som følger en seksårssyklus. Hvert trinn har sine spesielle karakteristikker som en pedagogisk metode må bygge på for at barnet skal kunne utvikle sitt fulle potensiale. Hvert utviklingstrinn er delt inn i to avsnitt på 3 år, der det første avsnittet er en periode hvor barnet hovedsakelig tilegner seg ny lærdom, mens det i det andre hovedsakelig bearbeider den nye kunnskapen og fordyper seg. 1. utviklingstrinn (0-6 år) – Det absorberende sinn, 2. utviklingstrinn (6-12 år) – Det resonnerende sinn, 3. utviklingstrinn (12-18 år) – Erdkinder. Frihet og ansvar: Barnet i et montessorilæringsmiljø har frihet til å påvirke valg av aktiviteter og tidsbruk store deler av dagen. Det kan velge å jobbe alene, i gruppe eller sammen med et annet barn. I grupperommene har barna frihet til å bevege seg etter egne behov. Denne friheten må imidlertid alltid styres av i hvor stor grad det enkelte barn er i stand til å respektere andres frihet, gruppens regler og/ eller sine egne indre behov. Skolerute 2016-2017 MÅNED MERKNADER ANT SKOLE- DAGER August Skolestart torsdag 18. august 10 September 22 Oktober Høstferie uke 40 - mandag 3. til og med fredag 7. oktober 15 Planleggingsdag fredag 21. oktober - Sørlandsk lærerstevne FN-café mandag 24. oktober kl 16:30-18:30 November 22 Desember Juleavslutning mandag 19. desember kl 17:00 -18:30 14 Siste skoledag før jul tirsdag 20. desember - elevene slutter kl 11:30 Skoledager 83 høsten 2016 Januar Skolestart tirsdag 3. januar