DOCSLIB.ORG

PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanforslag for Skjeviga

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanforslag for Skjeviga PLANBESKRIVELSE Reguleringsplanforslag for Skjeviga nord Grimstad kommune ¨ Ortofoto av deler av planområdet. https://kart.1881.no/ TILTAKSHAVERE: JAN HARALD JOHANSEN PLANLEGGER: STÆRK & CO AS Dato: 23.09.19 Side 1 av 72 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn s. 3 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s. 3 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer s. 4 3.1 Nasjonale mål, lover, forskrifter og retningslinjer s. 4 3.1.1 Nasjonale mål s. 4 3.1.2 Lover s. 5 3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning s. 5 3.2 Regionale planer og føringer s. 5 3.2.1 Regionplan Agder s. 5 3.3 Kommuneplan og kommunedelplaner s. 6 3.3.1 Kommuneplan s. 6 3.3.2 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv s. 7 3.3.3. Kommunedelplan for E-18 s. 7 3.4 Reguleringsplaner s. 8 4. Planprosess og medvirkning s. 9 4.1 Oppstartsmøte s. 9 4.2 Varsel om oppstart av planarbeid s. 9 4.3 Innkomne merknader s. 9 4.4 Medvirkning s.10 4.5 Politisk behandling s.10 5. Planforslaget s.11 5.1 Generelt s.11 5.2 Planavgrensning s.11 5.3 Arealbruk s.12 5.4 Plangrepet og nærmere beskrivelse av de ulike arealformål i planen s.13 5.4.1 Bebyggelse og anlegg s.14 5.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur s.30 5.4.3 Grønnstruktur s.36 5.4.4 Hensynssoner i reguleringsplan s.38 5.4.5 Bestemmelser i reguleringsplan s.38 6. Konsekvenser av planforslaget s.39 6.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og folkehelse s.39 6.1.1 Nærmiljø s.39 6.1.2 Barn og unges interesser s.40 6.1.3 Friluftsliv og folkehelse s.41 6.1.4 Universell utforming s.41 6.2 Kulturminner og kulturmiljø s.41 6.3 Landskapsbilde s.44 6.4 Naturmiljø – biologisk mangfold s.46 6.5 Naturressurser s.49 6.6 Trafikk; trafikksikkerhet og trafikkavvikling s.50 6.7 Tekniske anlegg s.53 6.8 Bærekraftig planlegging, klima og energivurdering s.55 6.9 Støy s.56 6.10 ROS-analyse s.58 7. Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen s.65 8. Forslagsstillers vurdering av planforslaget s.65 9. Vedlegg s.67 Side 2 av 72 1. Bakgrunn Planområdet har tidligere vært omfattet av en langvarig planprosess for Skjeviga-området som startet i 1999. Utover på 2000-tallet var et planforslag for hele Skjeviga-området oppe til politisk behandling i flere runder, før området etter hvert ble delt i to. Reguleringsplan for Skjeviga syd, med ny hovedadkomst fra Fv 420, ble vedtatt i 2013. Reguleringsplanforslag for Skjeviga nord var siste gang på offentlig ettersyn i 2011, men ble ikke vedtatt da bl.a. adkomstvei ikke lot seg løse. Planarbeidet har etter dette ligget i bero frem til 2015, da noen av grunneierne innenfor reguleringsplanforslag for Skjeviga nord tok kontakt med Grimstad kommune for å videreføre et planarbeidet for disse arealene. En av hovedutfordringene for reguleringsplanforslag for Skjeviga nord har vært veiadkomst til området, der bl.a. noen grunneiere har vært imot at adkomstvei skulle føres over deres eiendommer. I løpet av 2016-2017 var det en prosess med dialog mellom grunneierne som ønsket å regulere sine eiendommer innenfor Skjeviga nord område, og Grimstad kommune. I møte i Grimstad kommunestyre 02.05.2017 ble det fattet et vedtak om prinsippavklaring vedrørende hovedadkomst til Skjeviga nord, der kommunestyret anbefalte adkomstvei via kryss/avkjørsel fra Skjeviga syd. Etter dette ble det jobbet videre med å sette i gang en reguleringsplanprosess igjen. Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt 19.03.2018. Et prinsippvedtak i forhold til planavgrensning ble behandlet i teknisk utvalg (TU) 27.11.2018. Deretter ble planarbeidet kunngjort igangsatt 19.02.2019, med formål å tilrettelegge for boligformål i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av Jan Harald Johansen. 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdet ligger ved Skjeviga, sør for fv 420 ved krysset til Vikkilen. Planavgrensningen følger de ytre eiendomsgrensene til eiendommene gnr./bnr. 13/4, 16/36, 70 og 72, og 18/31, 39, 73 og 84, og senterlinjen til Fv 420 i vest. Planavgrensning er i hovedsak iht. vedtak i TU i møte 27.11.18, men der en har utvidet planavgrensningen mot fylkesveien, ved å legge den i senterlinjen. Fem av eiendommene innenfor området er bebygd med boliger. På tre av eiendommene er det Sefrak-registrerte bygninger, mens det er nyere eneboliger på de andre eiendommene. Det er dyrka mark på tre av eiendommene, sørvest i planområdet. Mot øst er det et grøntdrag, og en kolle som stiger opp til ca kote 60. Fra kollen har en fritt utsyn over Vikkilen og mot Hesnes. I vest ligger planavgrensningen i senterlinje til Fv 420, og grenser til påkjøring til dagens E-18, og kryss til Fv 420, J.M. Uglandsvei, mot Vikkilen, og kryss fra E-18 og Arendalsveien, mot Grimstad sentrum. På utsiden av planområdet mot syd ligger det noen eneboliger. Disse grenser igjen til reguleringsplanen for Skjeviga syd, der det er regulert inn boligutbygging med høy utnyttelse. Planområdet har grenser ikke til sjøen, og har ingen direkte kontakt med Vikkilen, utover utsikt til sjøen fra toppen av kollen. Pga. at kollen stuper svært bratt ned til Skjeviga på østsiden, er det ikke mulig å ta seg ned til sjøen i dette området. Ferdsel til sjøen er via kjøreveien til Skjeviga, på utsiden av planområdet mot nord, eller via vei og sti sør for planområdet. Side 3 av 72 Under vises oversiktskart over Grimstad, med Skjeviga og Vikkilen. Planområdet er grovt markert med rød sirkel. Fig. 1 Kartutsnitt over Skjeviga nord, med omkringliggende områder. https://kart.1881.no/ 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer 3.1 Nasjonale mål, lover, forskrifter og retningslinjer 3.1.1 Nasjonale Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, muligheter for friluftsliv for alle, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv. Side 4 av 72 3.1.2 Lover I tillegg til plan- og bygningsloven (pbl) vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (f. eks. naturvernloven og kulturminneloven) som har bestemmelser om disponering av arealer og naturressurser. Planforslaget er vurdert i henhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. 3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning Området som tas opp til detaljregulering er avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel. Planarbeidet er i samsvar med overordnet plan. Planarbeidet utløser dermed ikke krav om KU iht. forskriftens kap. 2, § 6, «Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding.» Formålet med detaljplanen er å regulere et boligområde, som er avsatt til dette formål i kommuneplanens arealdel. En vil ikke definere området som et «utviklingsprosjekt for by- og tettstedsområder…», jf. KU-forskriftens vedlegg II, punkt 10. a. På denne bakgrunn vurderer en heller ikke planarbeidet til å utløse krav om KU iht. forskriftens kap 2, § 8, «Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.» På bakgrunn av vurderingene over, er det sammen med administrasjonen i Grimstad kommune, konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning. 3.2 Regionale planer og føringer 3.2.1 Regionplan Agder Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i Aust-Agder fylkesting i juni 2010. Ett av de overordnede temaene i regionplanen er kommunikasjon, der kollektivtrafikk og ATP-planlegging (Areal- og transportplanlegging) er ett av undertemaene. I juni 2016 ble også regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 vedtatt i de to fylkestingene. Her vises det til flere regionale planer for bl.a. samferdsel og kollektiv. 3.2.2. ATP/Regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen Den regionale planen er utarbeidet i partnerskap mellom 4 kommuner, Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune. Målet med arbeidet er å begrense veksten i personbiltrafikken, og få mer over på kollektiv, gange og sykkel. Videre jobbes det for et utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet. Dette innebærer satsing på utvikling av by- og kommunesentra samt prioriterte bydels-sentra og tettsteder. Planen skal gi rammer for langsiktige arealstrategier, og prioritere tiltak som bl.a. foreslås finansiert i en bypakke for regionen. Bymiljøpakken er dermed en handlingsdel av den overordnede ATP planen for Arendalsregionen, som omhandler gange, sykkel, kollektiv, vei, trafikksikkerhet og miljø i by og tettsted. I planforslaget for ATP-planen ligger planområdet for Skjeviga nord rett nord for avgrensningen av kommunesenteret for Grimstad. Det fremkommer at avgrensingene av lokalitetene ikke er eksakte, men krever presisering i kommuneplanene. Administrasjonen i kommunen har vært tydelig på at de ønsker en høy utnyttelse av boligformålet i reguleringsplanen for Skjeviga nord, og ser dette i sammenheng med ATP-planen. ATP-planen ble behandlet i kommunestyret i Grimstad 27.05.2019, og ble vedtatt i fylkestinget i Aust-Agder fylkeskommune i møte i juni 2019. Side 5 av 72 3.3 Kommuneplan og kommunedelplaner 3.3.1 Kommuneplan Kommuneplanen for perioden 2015-2027 ble vedtatt i kommunestyret i Grimstad kommune, 31.08.15. Planområdet er avsatt til framtidig boligbebyggelse, område B01, på gjeldende kommuneplan. Innenfor planområdet er flere områder markert med hensynssoner: Hensynssone sikringssone byggeforbud samferdselsobjekt ligger i tilknytning til korridor for fremtidig E-18. Aktsomhetsområde for marine avsetninger er markert med blåstripete skravur. I tillegg er det avsatt et område med hensynssone- faresone ras og skred på østsiden av kollen mot Skjeviga. Vurderinger knyttet til de ulike hensynssonene blir omtalt i kapittelet om konsekvenser av planforslaget, herunder ROS-analysen.
Load more

Recommended publications
  • Efsetterretninger for SJØFARENDE ETTERRETNINGER
    2002 ETTERRETNINGEREfETTERRETNINGER FORFOR SJØFARENDESJØSJØFARENDEs FARENDE Notices to Mariners STATENS KARTVERK Nr 13 SJØ Årgang 133 L.nr. 535 - 593 - Stavanger 15 juli 2002 13/02 342 UTGITT AV SJØKARTVERKET. «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) utkommer to ganger månedlig og gir opplysninger om forskjellige forhold som kan være av interesse for sjøfarende. Årlig abonnement koster kr. 500,- og kan bestilles gjennom: Statens kartverk Sjø. Postboks 60, 4001 Stavanger. Telefon 51 85 87 00. Telefax 51 85 87 01. Telefax kartsalget 51 85 87 03 E-post (E-mail): [email protected] Redaksjon Efs: E-post (E-mail): [email protected] Internett: http://www.statkart.no/efs Telefax: 51 85 87 06 Tegning av årlig abonnement etter kalenderårets begynnelse gir rett til å få tilsendt tidligere i året utkomne nummer. Etterretninger for sjøfarende (Efs) i digital form er av Sjøfartsdirektoratet godkjent på lik linje som den analoge Efs og kan nå overføres via E-post (E-mail) som PDF file (Acrobat Reader). Den digitale Efs vil være tilgjengelig for abonnenten ca. 5 dager før papirutgaven foreligger. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) is also available in digital format as a PDF file sent via e-mail. —————————————————————————————————— Efs /Kartrettelser på Internett. Etterretninger for sjøfarende samt kartrettelser for hvert enkelt kart og båtsportkart serie A - T er tilgjengelig på Internett: http://www.statkart.no/efs/meldingmain.html Internett versjonen av Efs er bare et supplement til den offisielle utgaven. Efs/Chart Correction on Internet. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) and Chart Correction for each chart (sorted by chart number) and Small Craft Charts Series A - T are available on Internet: http://www.statkart.no/efs/gbindex.html Please note! «Etterretninger for sjøfarende» versions available on Internet cannot replace the officially approved version.
    [Show full text]
  • 3 Plikten Til Å Straks Varsle, Undersøke Og Sette Inn Tiltak Dersom En Som Jobber På Skolen Krenker En Eller Flere Elever
    Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 24.09.2019 2019/2589 Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad Org.nr. 985923051 Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 OSLO Org.nr: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 31 Sammendrag Temaet for dette tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, og skolen har en plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å bli hørt og til å uttale seg om sin egen situasjon. Vi besøkte skolen 14. og 15. mai 2019, og snakket med elever, foreldre, ansatte og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn øvrig dokumentasjon til oss. Med utgangspunkt i den informasjonen vi har mottatt gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å følge med på om elevene har det trygt og godt, gripe inn overfor krenkelser og undersøke saken hvis det kommer et varsel om at en elev ikke har det trygt og godt.
    [Show full text]
  • THE COLLECTED POEMS of HENRIK IBSEN Translated by John Northam
    1 THE COLLECTED POEMS OF HENRIK IBSEN Translated by John Northam 2 PREFACE With the exception of a relatively small number of pieces, Ibsen’s copious output as a poet has been little regarded, even in Norway. The English-reading public has been denied access to the whole corpus. That is regrettable, because in it can be traced interesting developments, in style, material and ideas related to the later prose works, and there are several poems, witty, moving, thought provoking, that are attractive in their own right. The earliest poems, written in Grimstad, where Ibsen worked as an assistant to the local apothecary, are what one would expect of a novice. Resignation, Doubt and Hope, Moonlight Voyage on the Sea are, as their titles suggest, exercises in the conventional, introverted melancholy of the unrecognised young poet. Moonlight Mood, To the Star express a yearning for the typically ethereal, unattainable beloved. In The Giant Oak and To Hungary Ibsen exhorts Norway and Hungary to resist the actual and immediate threat of Prussian aggression, but does so in the entirely conventional imagery of the heroic Viking past. From early on, however, signs begin to appear of a more personal and immediate engagement with real life. There is, for instance, a telling juxtaposition of two poems, each of them inspired by a female visitation. It is Over is undeviatingly an exercise in romantic glamour: the poet, wandering by moonlight mid the ruins of a great palace, is visited by the wraith of the noble lady once its occupant; whereupon the ruins are restored to their old splendour.
    [Show full text]
  • Info-Guide 2016-2017
    Info-guide 2016-2017 Innhold Montessori – en alternativ pedagogikk Skolerute Elevenes timeplan Gruppeliste Skolens ansatte Kontaktinformasjon Våre rettigheter og trivsels- og ordensregler Konsekvenser for brudd på trivsels- og ordensregler Skolemelkavtale Skolefruktordningen Leksehjelp Opplysninger om barnet Avtale om medisinbruk i skolen Avtale om dugnadsarbeid Avtale om fadderbarnordning Info om buss og taxi Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) Skolehelsetjenesten Rett til spesialundervisning Nye lovbestemmelser om fritak fra aktiviteter og faget RLE Montessori – en alternativ pedagogikk Høsten 2005 ble montessoriskolene i Norge pålagt av Kunnskapsdepartementet å revidere sine fagplaner i tråd med den nye offentlige skolereformen Kunnskapsløftet. Norsk Montessoriforbund satte i gang arbeidet med å lage et nytt helhetlig læreplanverk for montessoriskolene i Norge. Den nye montessorilæreplanens idé og innhold ble drøftet på en nasjonal samling for montessoriskolene i Norge november 2005. Oppdraget med å skrive lærerplanen gikk til Norsk Montessoriforbunds faglige råd. Montessorilærerplanen viser hvordan grunnlaget for montessoriskolen legges i Barnas hus, den beskriver viktige grunnpilarer i pedagogikkens metode og inneholder komplette fagplaner for 1.-10. trinn. Norsk Montessoriforbund og montessoriskolene arbeider med kontinuerlig skoleutvikling. Med Læreplan for montessoriskolen er en svært viktig milepæl nådd. Vårt forhold til Kunnskapsløftet Private grunnskoler i Norge er forpliktet til å gjøre seg kjent med og følge innholdet i Generell del i Kunnskapsløftet. Den generelle delen utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring i Norge. For å tydeliggjøre at montessoriskolene i Norge er forpliktet til å følge Generell del fra Kunnskapsløftet, er denne derfor tatt med i sin helhet i Læreplanen for montessoriskolen.
    [Show full text]
  • Kildegjennomgang
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder fylke Fjære kirke. Foto: Riksantikvaren Februar 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 GJERSTAD KOMMUNE ....................................................................................................... 5 Gjerstad ................................................................................................................................. 5 RISØR KOMMUNE ................................................................................................................ 7 Søndeled. ............................................................................................................................... 7 VEGÅRDSHEI KOMMUNE .................................................................................................. 8 Moland (Vegårshei) .............................................................................................................. 8 TVEDESTRAND KOMMUNE .............................................................................................. 9 Holt (hovedkirke). ................................................................................................................ 9 Dypvåg. ................................................................................................................................ 10 ARENDAL KOMMUNE ....................................................................................................... 11 Tromøy.
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2012
    1 INNHOLD INNHOLD ............................................................................................................. 2 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................ 4 Årsmøtet i Norges Bondelag 2012 ........................................................................ 4 AUST- AGDER BONDELAG ............................................................................. 4 Æresmedlemmer: ................................................................................................... 4 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2012/2013 .................................................. 5 Representasjon og verv ......................................................................................... 6 Fylkeskontoret ....................................................................................................... 7 Fylkeskontorets nettsider ....................................................................................... 8 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2012 ................................................................. 9 ORGANISASJONSARBEIDET ......................................................................... 10 Arbeidet i styret 2012 .......................................................................................... 10 ARBEIDSPLAN (03.12 - 03.13) ........................................................................ 12 Jordbruksforhandlingene 2012 / brudd og aksjoner! .......................................... 14 Andre styresaker .................................................................................................
    [Show full text]
  • Over Grensa Til Norge – På Jakt Etter Arbeid Svensk Innvandring Til Grimstad-Området På 1800-Tallet
    Over grensa til Norge – på jakt etter arbeid Svensk innvandring til Grimstad-området på 1800-tallet Roald Hanssen En dag utpå ettervinteren 1888 kom en ung svenske gående Utsnitt av fotografi av familien over Naudenes på vei mot Roresanden. Det var August Bengtson med barna, ca. 1923. Bengtson fra Båstad i Skåne. Hjemmefra hadde han fått rei- sepenger til Gøteborg, ca. 15 mil lenger nord. Herfra måtte 18-åringen klare seg sjøl. Målet var Aust-Agder og arbeid, kanskje Amerika etter hvert. Jeg forestiller meg at han på turen fra Grimstad oppover den fine Rore-chausseen hadde følge med broren Emil. Han var 24 år gam- mel, sjømann, og var ved folketellinga tre år tidligere bosatt i Stor- gata i Grimstad. Jeg tenker meg også at det var Emil som hadde ord- na jobb for lillebroren hos Bendiks Imenes på Resvik, som trengte gårdsgutt. De to var sønner av en nybrottsbonde og vant til gårdsar- beid. Da de kom helt ned til det svære, snødekte Rorevannet, og Emil sa at nå var de framme, skotta August litt oppgitt utover den svære snøflata og utbrøt: Her blir det mycket at pløja til våren! Han trodde åpenbart at det islagte Rorevannet var innmarka til Resvik-gården. Kaptein August Bengtson. Den samme August var min mors far, og jeg vil også bruke et par andre episoder fra livet hans for å prøve å gi den svenske innvandre- ren et ansikt. En bølge av svensker August var ikke alene. Å si at det rant svensker til distriktet i strie strøm- mer, er nok å ta hardt i.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Planinitiativ for Utbygging Av Båtplasser I Osterkilen
    NOTAT Oppdragsgiver: Anders Topland Oppdrag: 618384-01 – Osterkilen Regulering Dato: 05.07.2018 Skrevet av: Tonje Terkelsen Revidert sist: 10.09.18 (nye kapitler 5 - 7)/skrevet av Roar Melsom PLANINITIATIV FOR UTBYGGING AV BÅTPLASSER I OSTERKILEN INNHOLD Forslagsstiller ................................................................................................................. 1 Hensikt ........................................................................................................................... 1 Dagens situasjon ............................................................................................................ 2 Tiltaket ........................................................................................................................... 3 Krav om konsekvensutredning ....................................................................................... 3 varsel om planoppstart ................................................................................................... 8 Prosess .......................................................................................................................... 8 FORSLAGSSTILLER Asplan Viak AS skal utarbeide forslag til detaljregulering for bryggeanlegg i Osterkilen i Grimstad Kommune, på oppdrag for de berørte grunneierne, representert av Anders Topland. Anders Topland har følgende kontaktopplysninger: Adresse: Hesnesveien 205 Telefon: 909 80 959 E-post: [email protected] HENSIKT Hensikten med reguleringen er å legge til rette for etablering av til sammen ca.
    [Show full text]
  • Norwegian Shipping in the 20Th Century Norway's Successful Navigation of the World's Most Global Industry
    PALGRAVE STUDIES IN MARITIME ECONOMICS Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Palgrave Studies in Maritime Economics Series Editors Hercules Haralambides Erasmus School of Economics Erasmus University Rotterdam Rotterdam, The Netherlands Elias Karakitsos EN Aviation & Shipping Research Ltd Athens, Greece Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics is a new, original and timely interdisciplinary series that seeks to be pivotal in nature and improve our understanding of the role of the maritime sector within port economics and global supply chain management, shipping finance, and maritime business and economic history. The maritime industry plays an increas- ingly important role in the changing world economy, and this new series offers an outlet for reviewing trends and developments over time as well as analysing how such changes are affecting trade, transport, the environ- ment and financial markets. Each title in the series will communicate key research findings, shaping new approaches to maritime economics. The core audience will be academic, as well as policymakers, regulators and international maritime authorities and organisations. Individual titles will often be theoretically informed but will always be firmly evidence- based, seeking to link theory to policy outcomes and changing practices. More information about this series at http://www.palgrave.com/gp/series/15187 Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics ISBN 978-3-319-95638-1 ISBN 978-3-319-95639-8 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-95639-8 Library of Congress Control Number: 2018952928 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2019.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite Petrography, Geochemistry
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 265 Petrology of the Grimstad Granite II Petrography, Geochemistry, Crystallography of Alkali Feldspars and Genesis By O. H. J. Christie1), T. Falkum2), I. B. Ramberg1) and K. Thoresen*) J) Institutt for Geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. 2) .Geologisk Institut, Århus Universitet, Århus C, Denmark. 3) Mineralogisk-Geologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sars gate 1, Oslo 5, Norway. OSLO 1970 UNIVERSITETSFORLAGET Editor: MAGNE GUSTAVSON S. Hammerstads Boktrykkeri Oslo Contents. Abstract 5 Introduction 5 General geology 7 Geological setting 7 Rock types 10 Petrography 12 Description 12 The normal granite 12 Helsinkite 16 Medium grained granite 17 Fine grained granites 19 Aplite 21 Porpyritic granite 22 Porphyroblastic (quartz-)monzonite 23 Monzonite 24 Modal analyses 27 Mesonorm 32 Geochemistry 3 5 Trend surface analyses 3 5 Element correlations 41 Granitization of included rocks 42 Chemical analysis of the feldspars 45 Major elements 45 Rubidium and strontium 47 K/Rb ratios in the feldspars and bulk rock 50 Crystallography of alkali feldspars 54 Obliquity — delta values 54 Single crystal work 56 Discussion and conclusions 59 Acknowledgements 63 Appendix, sampling methods, sample preparation, analytical methods 64 Tables lI—XI 69 References 75 Abstract The Precambrian Grimstad granite, South Norway, has been studied by petro graphical, chemical and x-ray crystallographical analysis. It has a semi-circular out line and is partly rimmed by an agmatite. Eight different rock types are found within the granite, but the chemical variation trends mostly form concentric patterns. Extreme K/Rb ratios are found in some samples, that may have been derived from charnockitic rocks (arendalites).
    [Show full text]
  • Hanse Traders and Victual Brothers in Skjernesund and Other Outports of Southernmost Norway in the Early Fifteenth Century
    Pirates and merchants – Hanse traders and Victual Brothers in Skjernesund and other outports of southernmost Norway in the early fifteenth century FRANS-ARNE H. STYLEGAR, PÅL NYMOEN AND GUNNAR EIKLI Stylegar, F.-A. H., Nymoen, P., Eikli, G. 2019. Pirates and merchants – Hanse traders and Victual Brothers in Skjernesund and other outports of southernmost Norway in the early fifteenth century. AmS-Skrifter 27, 245–257, Stavanger, ISSN 0800-0816, ISBN 978-82-7760-183-0. Friend or foe? Trader or pirate? Commercial shipping along the archipelago of southern Norway in the early fifteenth century could be a risky business. Hanseatic skippers must have had detailed knowledge of sailing routes and good harbours along the route past Lindesnes towards Bergen. Among a chain of good natural harbours, Skjernesund near Mandal formed a hub, a protected inner route consisting of several good harbour areas sheltered from the exposed Skagerrak north of Skjernøya. An overview of dated shipwrecks along the coast of southern Norway is presented and their context discussed in relation to why they wrecked. It is striking that the majority of wrecks have been found in port areas. The most common interpretation of these wrecks individually is that there are natural explanations for these as losses at sea. By comparing the written sources and historical events from the main period of these shipwrecks, it is probable that in many cases the cause was piracy. Frans-Arne H. Stylegar, Multiconsult Norge, Rigedalen 15, N-4626 KRISTIANSAND, NORWAY E-mail: [email protected]
    [Show full text]