PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplanforslag for Skjeviga nord

Grimstad kommune

¨

Ortofoto av deler av planområdet. https://kart.1881.no/

TILTAKSHAVERE: JAN HARALD JOHANSEN PLANLEGGER: STÆRK & CO AS

Dato: 23.09.19

Side 1 av 72

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn s. 3 2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet s. 3 3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer s. 4 3.1 Nasjonale mål, lover, forskrifter og retningslinjer s. 4 3.1.1 Nasjonale mål s. 4 3.1.2 Lover s. 5 3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning s. 5 3.2 Regionale planer og føringer s. 5 3.2.1 Regionplan Agder s. 5 3.3 Kommuneplan og kommunedelplaner s. 6 3.3.1 Kommuneplan s. 6 3.3.2 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv s. 7 3.3.3. Kommunedelplan for E-18 s. 7 3.4 Reguleringsplaner s. 8 4. Planprosess og medvirkning s. 9 4.1 Oppstartsmøte s. 9 4.2 Varsel om oppstart av planarbeid s. 9 4.3 Innkomne merknader s. 9 4.4 Medvirkning s.10 4.5 Politisk behandling s.10 5. Planforslaget s.11 5.1 Generelt s.11 5.2 Planavgrensning s.11 5.3 Arealbruk s.12 5.4 Plangrepet og nærmere beskrivelse av de ulike arealformål i planen s.13 5.4.1 Bebyggelse og anlegg s.14 5.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur s.30 5.4.3 Grønnstruktur s.36 5.4.4 Hensynssoner i reguleringsplan s.38 5.4.5 Bestemmelser i reguleringsplan s.38 6. Konsekvenser av planforslaget s.39 6.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og folkehelse s.39 6.1.1 Nærmiljø s.39 6.1.2 Barn og unges interesser s.40 6.1.3 Friluftsliv og folkehelse s.41 6.1.4 Universell utforming s.41 6.2 Kulturminner og kulturmiljø s.41 6.3 Landskapsbilde s.44 6.4 Naturmiljø – biologisk mangfold s.46 6.5 Naturressurser s.49 6.6 Trafikk; trafikksikkerhet og trafikkavvikling s.50 6.7 Tekniske anlegg s.53 6.8 Bærekraftig planlegging, klima og energivurdering s.55 6.9 Støy s.56 6.10 ROS-analyse s.58 7. Gjennomføring av plan – økonomiske konsekvenser for kommunen s.65 8. Forslagsstillers vurdering av planforslaget s.65 9. Vedlegg s.67

Side 2 av 72 1. Bakgrunn

Planområdet har tidligere vært omfattet av en langvarig planprosess for Skjeviga-området som startet i 1999. Utover på 2000-tallet var et planforslag for hele Skjeviga-området oppe til politisk behandling i flere runder, før området etter hvert ble delt i to. Reguleringsplan for Skjeviga syd, med ny hovedadkomst fra Fv 420, ble vedtatt i 2013. Reguleringsplanforslag for Skjeviga nord var siste gang på offentlig ettersyn i 2011, men ble ikke vedtatt da bl.a. adkomstvei ikke lot seg løse.

Planarbeidet har etter dette ligget i bero frem til 2015, da noen av grunneierne innenfor reguleringsplanforslag for Skjeviga nord tok kontakt med Grimstad kommune for å videreføre et planarbeidet for disse arealene. En av hovedutfordringene for reguleringsplanforslag for Skjeviga nord har vært veiadkomst til området, der bl.a. noen grunneiere har vært imot at adkomstvei skulle føres over deres eiendommer. I løpet av 2016-2017 var det en prosess med dialog mellom grunneierne som ønsket å regulere sine eiendommer innenfor Skjeviga nord område, og Grimstad kommune. I møte i Grimstad kommunestyre 02.05.2017 ble det fattet et vedtak om prinsippavklaring vedrørende hovedadkomst til Skjeviga nord, der kommunestyret anbefalte adkomstvei via kryss/avkjørsel fra Skjeviga syd. Etter dette ble det jobbet videre med å sette i gang en reguleringsplanprosess igjen.

Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt 19.03.2018. Et prinsippvedtak i forhold til planavgrensning ble behandlet i teknisk utvalg (TU) 27.11.2018. Deretter ble planarbeidet kunngjort igangsatt 19.02.2019, med formål å tilrettelegge for boligformål i samsvar med kommuneplanens arealdel.

Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & Co as som fremmer planforslaget på vegne av Jan Harald Johansen.

2. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet

Planområdet ligger ved Skjeviga, sør for fv 420 ved krysset til Vikkilen. Planavgrensningen følger de ytre eiendomsgrensene til eiendommene gnr./bnr. 13/4, 16/36, 70 og 72, og 18/31, 39, 73 og 84, og senterlinjen til Fv 420 i vest. Planavgrensning er i hovedsak iht. vedtak i TU i møte 27.11.18, men der en har utvidet planavgrensningen mot fylkesveien, ved å legge den i senterlinjen.

Fem av eiendommene innenfor området er bebygd med boliger. På tre av eiendommene er det Sefrak-registrerte bygninger, mens det er nyere eneboliger på de andre eiendommene. Det er dyrka mark på tre av eiendommene, sørvest i planområdet. Mot øst er det et grøntdrag, og en kolle som stiger opp til ca kote 60. Fra kollen har en fritt utsyn over Vikkilen og mot Hesnes.

I vest ligger planavgrensningen i senterlinje til Fv 420, og grenser til påkjøring til dagens E-18, og kryss til Fv 420, J.M. Uglandsvei, mot Vikkilen, og kryss fra E-18 og Arendalsveien, mot Grimstad sentrum.

På utsiden av planområdet mot syd ligger det noen eneboliger. Disse grenser igjen til reguleringsplanen for Skjeviga syd, der det er regulert inn boligutbygging med høy utnyttelse.

Planområdet har grenser ikke til sjøen, og har ingen direkte kontakt med Vikkilen, utover utsikt til sjøen fra toppen av kollen. Pga. at kollen stuper svært bratt ned til Skjeviga på østsiden, er det ikke mulig å ta seg ned til sjøen i dette området. Ferdsel til sjøen er via kjøreveien til Skjeviga, på utsiden av planområdet mot nord, eller via vei og sti sør for planområdet.

Side 3 av 72 Under vises oversiktskart over Grimstad, med Skjeviga og Vikkilen. Planområdet er grovt markert med rød sirkel.

Fig. 1 Kartutsnitt over Skjeviga nord, med omkringliggende områder. https://kart.1881.no/

3. Gjeldende planstatus og overordnede føringer

3.1 Nasjonale mål, lover, forskrifter og retningslinjer

3.1.1 Nasjonale Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, muligheter for friluftsliv for alle, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv.

Side 4 av 72 3.1.2 Lover I tillegg til plan- og bygningsloven (pbl) vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (f. eks. naturvernloven og kulturminneloven) som har bestemmelser om disponering av arealer og naturressurser. Planforslaget er vurdert i henhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12.

3.1.3 Forskrift om konsekvensutredning Området som tas opp til detaljregulering er avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel. Planarbeidet er i samsvar med overordnet plan. Planarbeidet utløser dermed ikke krav om KU iht. forskriftens kap. 2, § 6, «Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding.»

Formålet med detaljplanen er å regulere et boligområde, som er avsatt til dette formål i kommuneplanens arealdel. En vil ikke definere området som et «utviklingsprosjekt for by- og tettstedsområder…», jf. KU-forskriftens vedlegg II, punkt 10. a. På denne bakgrunn vurderer en heller ikke planarbeidet til å utløse krav om KU iht. forskriftens kap 2, § 8, «Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.»

På bakgrunn av vurderingene over, er det sammen med administrasjonen i Grimstad kommune, konkludert med at planarbeidet ikke utløser krav om konsekvensutredning.

3.2 Regionale planer og føringer

3.2.1 Regionplan Agder Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i Aust-Agder fylkesting i juni 2010. Ett av de overordnede temaene i regionplanen er kommunikasjon, der kollektivtrafikk og ATP-planlegging (Areal- og transportplanlegging) er ett av undertemaene.

I juni 2016 ble også regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 vedtatt i de to fylkestingene. Her vises det til flere regionale planer for bl.a. samferdsel og kollektiv.

3.2.2. ATP/Regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen Den regionale planen er utarbeidet i partnerskap mellom 4 kommuner, Statens vegvesen og Aust-Agder fylkeskommune. Målet med arbeidet er å begrense veksten i personbiltrafikken, og få mer over på kollektiv, gange og sykkel. Videre jobbes det for et utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet. Dette innebærer satsing på utvikling av by- og kommunesentra samt prioriterte bydels-sentra og tettsteder.

Planen skal gi rammer for langsiktige arealstrategier, og prioritere tiltak som bl.a. foreslås finansiert i en bypakke for regionen. Bymiljøpakken er dermed en handlingsdel av den overordnede ATP planen for Arendalsregionen, som omhandler gange, sykkel, kollektiv, vei, trafikksikkerhet og miljø i by og tettsted.

I planforslaget for ATP-planen ligger planområdet for Skjeviga nord rett nord for avgrensningen av kommunesenteret for Grimstad. Det fremkommer at avgrensingene av lokalitetene ikke er eksakte, men krever presisering i kommuneplanene. Administrasjonen i kommunen har vært tydelig på at de ønsker en høy utnyttelse av boligformålet i reguleringsplanen for Skjeviga nord, og ser dette i sammenheng med ATP-planen.

ATP-planen ble behandlet i kommunestyret i Grimstad 27.05.2019, og ble vedtatt i fylkestinget i Aust-Agder fylkeskommune i møte i juni 2019.

Side 5 av 72 3.3 Kommuneplan og kommunedelplaner

3.3.1 Kommuneplan Kommuneplanen for perioden 2015-2027 ble vedtatt i kommunestyret i Grimstad kommune, 31.08.15. Planområdet er avsatt til framtidig boligbebyggelse, område B01, på gjeldende kommuneplan. Innenfor planområdet er flere områder markert med hensynssoner: Hensynssone sikringssone byggeforbud samferdselsobjekt ligger i tilknytning til korridor for fremtidig E-18. Aktsomhetsområde for marine avsetninger er markert med blåstripete skravur. I tillegg er det avsatt et område med hensynssone- faresone ras og skred på østsiden av kollen mot Skjeviga. Vurderinger knyttet til de ulike hensynssonene blir omtalt i kapittelet om konsekvenser av planforslaget, herunder ROS-analysen.

Fig. 2 Utsnitt av kommuneplanens arealdel, for 2015-2027. Planområdet er vist med lilla skravur. https://karttjenester.ikt-agder.no

Kommuneplanens arealdel er under revisjon, og var på høring frem til 31.05.2019. På forslag til kommuneplanens arealdel, er området avsatt som fremtidig boligområde, B27. Hovedformålet er dermed foreslått videreført i nytt forslag til kommuneplanens areadel.

Fig. 3 Utsnitt av forslag til kommuneplanens arealdel, for 2019-2031. Område B27 omfatter Skjeviga nord. Kart: Grimstad kommune.

Side 6 av 72 3.3.2 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, 2015-2027 Grimstad kommune har en vedtatt kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv for perioden 2015-2027. Planen avsetter viktige områder for grønnstruktur og friluftsliv, hvor det vises stier, turløyper, beinveier m.m.

I nærheten av områdene som tas opp til regulering, viser plankartet for kommunedelplanen kyststien, som er planlagt på utsiden av planavgrensningen for Skjeviga nord. I Skjeviga er det også vist områder for eksisterende, og fremtidig småbåthavn. Planarbeidet berører ikke, eller vil ikke, bli direkte berørt av innholdet i kommunedelplanen for grønnstruktur og friluftsliv.

Fig. 4 Utsnitt av plankartet for kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv, i områdene rundt Skjeviga. Planområdet er grovt markert med rød sirkel. Kart: Plankart for kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv i Grimstad kommune.

3.3.3 Kommunedelplan for E-18

Kommunedelplan for E-18 Dørdal-Grimstad var på høring til 28.05.2019. Det ble fremmet flere innsigelser til kommunedelplanen, deriblant forslag til ny E-18 forbi Grimstad sentrum, der Nye Veier anbefalte en løsning med bro. Innsigelsene var knyttet til bl.a. mangelfull utredning av en løsning med bytunnel gjennom Grimstad. For å imøtekomme denne innsigelsen er det blitt foretatt blant annet nye seismiske undersøkelser og supplerende grunnboringer, og deretter utredet nærmer et alternativ med tunnel. Konklusjonen er at det er dokumentert at tunnel er mulig å gjennomføre, og at dette blir løsningen som blir anbefalt i det endelig forslaget til kommunedelplan. Kommunedelplanen skal vedtas i alle de 8 kommunene i løpet av september/oktober. I Grimstad innebærer dette at sittende kommunestyre skal vedtaksbehandle kommunedelplanen. I neste fase skal det utarbeides reguleringsplan for strekningene.

Løsningen i Grimstad kommune blir dermed at E-18 i hovedsak bygges ut i den foreslåtte korridoren langs dagens E-18, med unntak av strekningen forbi Grimstad sentrum, der det legges opp til en tunnel på ca 2 km.. Dagens E-18 forbi byen skal beholdes som lokal hovedvei og omkjøringsvei for ny E-18, til erstatning for dagens omkjøringsvei som er fv 420 gjennom sentrum. Kryss i øst med avkjørsel til Grimstad blir ved Vik. Dagens E-18 frem til Bie-tunnelen

Side 7 av 72 blir da adkomstvei til Grimstad fra øst. Forbi planområdet vil ny E-18 ligge nord for dagens E- 18.

Under vises utsnitt av plankart for kommunedelplan for E-18 gjennom Grimstad. Denne kartskissen ble lagt frem i møte i det interkommunale plansamarbeidet, 12.09.19. Planområdet er grovt markert med rød sirkel.

Fig. 5 Utsnitt av plankartet for kommunedelplan for E-18 Dørdal – Grimstad, strekning 23 – kartutsnitt 6. Kart: Nye Veier, datert 11.04.19, sist rev. 04.09.19. Planområdet grovt markert med rød sirkel.

Det båndlagte område for korridor for E-18 er sterkt redusert i det siste forslaget til kommunedelplan, og ligger ikke inn over areal som er omfattet av reguleringsplanforslaget for Skjeviga nord. Dette innebærer også at «hensynssone sikringssone byggeforbud samferdselsobjekt» i kommuneplanens arealdel er redusert, og ligger ikke inn over planlagt boligområde i Skjeviga nord. En videre detaljregulering av Skjeviga nord blir dermed ikke påvirket av videre detaljplanlegging for ny E-18.

Det ligger ikke an til at det blir endringer på fv 420 i området forbi Skjeviga nord. J.M.Uglandsvei mot Vik, og Arendalsveien mot Grimstad sentrum vil trolig ikke endres. Usikkerhetsmomentet i tilknytning til planprosessen for Skjeviga nord er hva som skal legges til grunn for støyutredningen. Beregning av vegtrafikkstøy er gjennomført, og blir redegjort for i kap. 6.9 senere i planbeskrivelsen. Det er også tatt inn rekkefølgebestemmelser om at videre støyberegninger må gjøres ifbm. videre detaljprosjektering, og byggesøknader.

3.4 Reguleringsplaner Planområdet er uregulert, men området har vært under regulering tidligere ifbm regulering av Skjeviga området. Deler av denne reguleringsplanen ble vedtatt i 2013, Skjeviga syd. Forslag til planavgrensning grenser inn til adkomstvei i vedtatt reguleringsplan for Skjeviga syd, da det forslås som adkomst til Skjeviga nord. Reguleringsplan for Skjeviga syd legger også til rette

Side 8 av 72 for boligutbygging, i hovedsak med høy utnyttelse i form av blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse.

Nord for planområdet, og nord for Skjeviga-veien, er hele de indre delene av Vikkilen regulert, gjennom ulike bebyggelsesplaner for Vikkilen som er vedtatt på 2000-tallet. Planområdet for Skjeviga nord, gnr./bnr. 16/36 og 72 grenser ikke direkte inntil denne planen.

Det er også vedtatt en reguleringsplan for deler av J.M.Uglandsvei tilbake i 1999; Bie-Vik, GSV.

Under vises utsnitt av reguleringsplanstatus i området fra kommunens kartløsning.

Fig. 6. Utsnitt av reguleringsplanstatus for området. Planområdet er grovt markert med rød sirkel. Kart: https://karttjenester.ikt-agder.no

4. Planprosess og medvirkning

4.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt med administrasjonen 19.03.2018. Det ble skrevet referat fra oppstartsmøte av administrasjonen. På vegne av tiltakshaver ble det gitt et tilsvar til referatet, pr. brev av 13.04.18, pga. uenighet om deler av innholdet i referatet, og administrasjonens forslag til planavgrensning. På bakgrunn av uenighet om planavgrensning ble det lagt frem en prinsippsak for Teknisk utvalg (TU) i møte 27.11.2018, der TU vedtok den avgrensningen som tiltakshaver og plankonsulent hadde foreslått. Etter dette vedtaket ble det avholdt møte med administrasjonen 25.01.2019, der en kom frem til en omforent forståelse i tilknytning til oppstartsmøte og politiske behandlinger, knyttet til hovedadkomst og planavgrensning.

Side 9 av 72 4.2 Varsel om oppstart av planarbeid Planarbeidet ble varslet igangsatt ved brev av 03.02.2017, til berørte parter/grunneiere, offentlige instanser og grupper/organisasjoner, i tillegg til annonse i Grimstad Adressetidende. Varsel om planarbeid ble også kunngjort på hjemmesidene til Stærk & Co og Grimstad kommune. Frist for merknader ble satt til 19.03.2019.

4.3 Innkomne merknader Ved kunngjøring om oppstart av planarbeid kom det inn totalt 9 merknader innen kunngjøringsfristen. Det kom inn 6 uttalelser fra offentlige instanser og 3 uttalelser fra naboer/private parter. Alle uttalelsene er vedlagt planforslaget, og det vises i sin helhet til uttalelsene. Sammendrag av alle merknader med kommentarer fra plankonsulent ligger som eget vedlegg til planforslaget.

4.4 Medvirkning Det har ikke vært avholdt egne informasjonsmøter i forbindelse med kunngjøringen. Dersom kommunen ønsker å avholde informasjonsmøte i forbindelse med det offentlige ettersynet, stiller tiltakshaver og plankonsulent seg positive til det.

Plankonsulent stiller seg også positiv til å delta på møter i kommunen, og på regionalt planforum i forbindelse med det offentlig ettersyn.

Det har vært avholdt 2 møter mellom plankonsulent og grunneiere på eiendommene gnr./bnr. 18/31, 18/84 og 18/73. Tiltakshaverne har vært i muntlig dialog med noen av de andre grunneierne i området.

4.5 Politisk behandling Planområdet har tidligere vært omfattet av planprosessen for Skjeviga. Siste politiske behandling av Skjeviga nord området var i 2011, da det var et planforslag ute til offentlig ettersyn. Planforslaget ble ikke vedtatt.

I 2015 ble det igjen igangsatt planarbeid. I møte i Grimstad kommunestyre 02.05.2017 ble det fattet et vedtak om prinsippavklaring knyttet til hovedadkomst til Skjeviga nord. Følgende vedtak ble enstemmig fattet, i sak 17/54:

«Kommunestyret mener at Alternativ 1 er det klart foretrukne alternativet for å etablere adkomstvei til utbyggingsområdene i «Skjeviga nord».

Kommunestyret vil derfor anbefale tiltakshaverne for reguleringsplan av Skjeviga nord å fortsette reguleringsarbeidet med å legge alternativ 1 til grunn for videre planlegging.

Se også punkt 4.1. vedr. behandling av planavgrensning i teknisk utvalg.

Side 10 av 72 5. Planforslaget

5.1 Generelt Reguleringsplanforslaget er utarbeidet som en detaljert reguleringsplan, jf plan- og bygningsloven (pbl) § 12-3 av 2008. Arealformål er angitt iht § 12-5, og hensynssoner i iht § 12-6. Bestemmelser er utarbeidet iht § 12-7. Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht pbl § 4- 2.

Planforslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektordata) i Euref koordinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Focus Arealplan 2018 og er konvertibelt med sosi-format, versjon 4.3.

5.2 Planavgrensning Planområdet ligger ved Skjeviga, sør for Fv 420 ved avkjørsel til Vikkilen. Planavgrensningen følger de ytre eiendomsgrensene til eiendommene gnr./bnr. 13/4, 16/36, 70 og 72, og 18/31, 39, 73 og 84, og senterlinjen til fylkesveien i vest. Følgende planavgrensning ble kunngjort:

Fig. 7 Kunngjøringskart datert 19.02.2019

Side 11 av 72 5.3 Arealbruk Planområdet er på ca. 65 daa. Under vises forslag til reguleringsplankart, datert 23.09.2019.

Fig. 8. Reguleringsplanforslag datert 23.09.2019.

Nedenunder følger en arealoversikt for de ulike arealformålene: Areal Arealformål Symbol (m2) Boligbebyggelse - frittliggende BFS1-BFS4 8760 Boligbebyggelse - konsentrert BKS1-BKS4 10061 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse BBB1-BBB3 10100 Øvrige kommunaltekniske anlegg-renovasjon o_BRE1-o_BRE2 108 o_BUT1, f_BUT2- 4985 Uteoppholdsareal f_BUT5, o_BUT6 o_SKV1-o_SKV4, 5927 Kjøreveg f_SKV5 Gatetun f_SGT1 1767 Gang- og sykkelveg o_SG1-o_SG3 1119 o_SVT1-o_SVT13, 5198 Annen veggrunn – tekniske anlegg f_SVT14 Annen veggrunn – grøntareal o_SVG1-o_SVG4 161 Parkeringsanlegg (vertikalnivå 1) SPH1 2631 Grønnstruktur o_G1, G2-G5 16325 Turveg o_GT1-o_GT4 893 Sum 65.401

Side 12 av 72 5.4 Plangrepet og nærmere beskrivelse av de ulike arealformålene i planen

Overordnet plangrep Hovedformålet i planforslaget er boligbebyggelse, med hovedvekt på høy utnytting. Det er laget en 3D-modell på bakgrunn av planforslaget, og bilder fra 3D modellen er vedlagt. Modellen viser en mulig utbygging av området, der området er tilnærmet maksimalt utnyttet i forhold til hva planforslaget hjemler. Det er også vist løsninger som i all hovedsak imøtekommer reguleringsbestemmelsenes krav om maks møne-/gesimskoter, avtrappende bebyggelse for to av områdene for leilighetsbygg m.m. I 3D illustrasjonene er byggene vist med detaljer som ulike fasadematerialer, vinduer, veranda, dører m.m. Byggene er likevel kun en illustrasjon, i hovedsak for å visualisere volum og beliggenhet i området, og ikke tegninger av de konkrete byggene som kan komme i planområdet.

Planområdet består grovt sett av fire hovedområder. Det første området er lokalisert mot fv 420, hvor er det en sone med seks eiendommer, med eldre og nyere frittliggende eneboligbebyggelse. Det er dyrka mark på tre av eiendommene. To av eiendommene, gnr./bnr. 13/4, og deler av eiendommen gnr./bnr. 16/72, er foreslått regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Her er det eksisterende forhold som er regulert inn. Resterende deler av eiendommen gnr./bnr. 16/72 er regulert til et boligområde med konsentrert småhusbebyggelse, område BKS2. For eiendommene gnr./bnr. 18/31,73 og 84, er det foreslått regulert inn en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse, noe som innebærer at ved full utbygging av disse eiendommene må eksisterende bebyggelse rives.

Helt nordvest i planområdet ligger det andre området, som omfatter gnr./bnr. 18/39. Bygningsmassen med tilhørende areal er regulert til frittliggende småhusbebyggelse. I tillegg har en regulert inn både hensynssone for bevaring av kulturmiljø og hensynssone naturmiljø, på deler av eiendommen.

Det tredje hovedområdet er arealene oppover mot kollen øst i planområdet. Her har en foreslått tre byggeområder; ett med konsentrert småhusbebyggelse og to områder med blokkbebyggelse. Det er tatt inn reguleringsbestemmelser om at områdene for blokkbebyggelse skal være avtrappende, for å videreføre avtrapping av eksisterende terreng på vestsiden av kollen.

Det siste hovedområdet er kollen helt i øst. Store deler av kollen forslås regulert til uteoppholdsareal og grønnstrukturformål, med offentlig eierform. Dette innebærer at områdene skal overdras til kommunen.

Fig. 9. Utsnitt fra 3D-modell. Området sett i fugleperspektiv fra nord mot sør. 3D: Stærk & Co as.

Side 13 av 72 Videre gis en nærmere beskrivelse av hvert enkelt reguleringsformål.

5.4.1 Bebyggelse og anlegg

Boligbebyggelse – frittliggende, BFS1-BFS4 Det er regulert inn fire områder for frittliggende småhusbebyggelse, områdene BFS1-BFS4.

Område BFS1 omfatter eiendommen gnr./bnr. 13/4, Arendalsveien 170. På eiendommen er det oppført et bolighus, en driftsbygning og en garasje.

Fig. 10 Utsnitt av reguleringsplankartet, for område BFS1. Fig. 11 Orofoto av eiendommen gnr./bnr.13/4

Deler av eiendommen er opparbeidet med plen, hekk og større trær. Fire av trærne er registrert ifbm fagnotatet for naturmangfold. To lindetrær og en hul eik er foreslått regulert inn med symbolet «eksisterende tre som skal bevares», på plankartet. En hestekastanje som er registrert som lokalt viktig, C, må fjernes som følge av fremføring av planlagt adkomstvei, o_SKV1, inn til planområdet. På den nordlige delen av eiendommen er det dyrka mark.

I planforslaget har en regulert inn eiendommen med formålet frittliggende småhusbebyggelse, BFS1. %BYA=30% for eiendommen. Eiendommen vil bli berørt ved at ny adkomstvei inn til Skjeviga nord er planlagt lagt over eiendommen. Adkomstveien går rundt 10-11 m inn på eiendommen, inkludert annen veggrunn. Det er regulert inn byggegrense mot ny adkomstvei, o_SKV1. Byggegrensen er 6 m fra formålet annen veggrunn, o_SVT9.

Område BFS2 omfatter deler av eiendommen gnr./bnr. 18/39. På eiendommen er det 3 sefrak- registrerte bygninger; hovedhuset, en driftsbygning/uthus og et stabbur. Rundt bygningene er det en flott anlagt hage/parkanlegg og flere gamle trær.

Kulturminnevernseksjonen hos Aust-Agder fylkeskommune har anbefalt at hele bebyggelsen og den anlagte hagen bør avsettes med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Den del av eiendommen som er foreslått regulert inn med formålet boligbebyggelse, er derfor også avsatt med hensynssone kulturmiljø, H570_1. Det er foreslått egne reguleringsbestemmelser til bevaringssonen jf. § 4.3 Intensjonen med hensynssonen er å følge opp merknaden fra kulturminnevernseksjonen, om å bevare anlegget med både bygninger og hage/parkanlegg.

I fagnotatet fra Heggland naturmiljø, datert 29.04.19, er parklandskapet registrert, i tillegg til fem hule eiker. En har regulert inn trærne med symbol «eksisterende trær som skal bevares». Parklandskapet er regulert inn med hensynssone bevaring av naturmiljø H_560_2, og går over både område foreslått regulert til boligformål, og resterende del av eiendommen som er foreslått regulert til grønnstruktur. Hensynssonene innebærer at det i utgangspunktet ikke er lagt opp til ny bebyggelse på eiendommen.

Side 14 av 72 Det er regulert inn byggegrense mot fv 420. Byggegrensen er 6 m fra formålet annen veggrunn langsmed fv 420. Adkomst til eiendommen er opprettholdt der den er i dag. Det er regulert inn avkjørselspil fra fv 420, og videre inn til eiendommen.

Fig. 12 Utsnitt av reguleringsplankartet, for område BFS2.

Område BFS3 omfatter deler av eiendommen gnr./bnr. 16/72, Arendalsveien 190. Eiendommen er bebygd med nyere boligbebyggelse, i form av enebolig og garasjebygg. Den del av eiendommen som er utbygd, ønskes videreført med formålet frittliggende småhus-bebyggelse, BFS3. Dette omfatter et areal på ca. 2,3 daa. Resterende del av eiendommen som er ubebygd, er foreslått regulert til formålet konsentrert småhusbebyggelse. Det er regulert inn byggegrense på 4 m rundt område for frittliggende småhus- bebyggelse, BFS3. I tillegg er det regulert inn %BYA=40%.

Det er plan- og bygningslovens generelle høyde-bestemmelser som vil gjelde for eiendommen, ifbm. søknad om påbygg/nybygg på eiendommen. Fig. 13 Utsnitt av reguleringsplankartet, for område BFS3.

Side 15 av 72 Område BFS4 er et mindre areal på 162 m2, som ligger helt syd i planområdet. Grunneier på gnr./bnr. 13/267 har ønske om å kjøpe dette arealet for å oppføre et garasjebygg her. Det er derfor foreslått å regulere inn dette arealet i direkte tilknytning til denne eiendommen for å hjemle et slikt tiltak. Det er tatt inn en %BYA=50, og regulert inn en byggegrense.

Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse, BKS1-BKS4 Det er regulert inn fire områder med konsentrert småhusbebyggelse, BKS1-BKS4. Områdene kan bygges ut med rekke- eller kjedehus, og det er vist ulike løsninger for de ulike områdene. Det er ikke låst fast i bestemmelsene hvilken type konsentrert småhusbebyggelse som skal oppføres innenfor de ulike områdene.

Område BKS1 ligger sentralt i planområdet, rett syd for eiendommen gnr./bnr. 16/72, med planeringshøyde ca 3-3,5 m over eksisterende eneboligbebyggelse på denne eiendommen. I området har en planlagt en utbygging med kjedehus, med garasje/carport mellom. På illustrasjonsplanen er det illustrert seks boenheter i kjede. Disse er planlagt lagt på ca kote +39-39,5 moh.

Fig. 14. Utsnitt av reguleringsplankartet, for område BKS1, konsentrert småhusbebyggelse.

Det er tatt inn en maks møne-/gesimskote på + 46,5 moh, og en maks bygningshøyde på 7 m. %BYA=60 %. Formålet hjemler også en annen type løsning utbygging av området, så lenge det er i samsvar med formålet om konsentrert småhusbebyggelse, og holder seg innenfor de ytre rammene mht. byggegrense, høyder, avkjørsler m.m..

Side 16 av 72

Fig. 15. Utsnitt fra 3D-modell. Mulig utbygging av område BKS1. 3D: Stærk & Co as.

Område BKS2 omfatter deler av eiendommen gnr./16/72, og ligger øst for eksisterende eneboligbebyggelse på denne eiendommen. I dette området har en lagt til grunn en utbygging med en 4-mannsbolig, og en 6-mannsbolig, med henholdsvis 2 og 3 boenheter i 1. etg, og tilsvarende i 2. etg. Mellom disse to byggene har en regulert inn et felles uteoppholdsareal/lekeplass på 200 m2. Parkeringsplass er planlagt med avkjørsel fra vendehammer i adkomstvei o_SKV2.

Illustrasjonsplanen viser en løsning med gjennomgående boenheter, som vil få fasader både mot øst mot Vik/Vikkilen og mot vest. Området vil ligge godt skjermet mot Fv 420, bak den lille kollen med hagelandskap på eiendommen gnr./bnr. 18/39. Området planlegges planert på kote 34-34,5 moh. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at bebyggelsen kan oppføres med en maks møne-/gesimskote på 43,5 moh, og en maks bygningshøyde på 9,0 m.

Fig. 16. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Konsentrert småhusbebyggelse, 4-manns og 6-mannsbolig, i område BKS2.

Side 17 av 72 Område BKS3 og BKS4 ligger på deler av eiendommene gnr.18, bnr. 31/73/84. På disse eiendommene er det også regulert inn et område for blokkbebyggelse, BBB1. Under vises et 3D utsnitt, der løsningen for alle disse eiendommene fremkommer fremst i bildet.

Fig. 17. Utsnitt fra 3D-modell. Mulig utbygging av områdene BBB1 og BKS3-BKS4. 3D: Stærk & Co as.

Det har vært avholdt to felles møter med grunneierne av disse eiendommene i løpet av planprosessen, siden de ikke er tiltakshavere av reguleringsplanforslaget. Grunneierne i dette området har ingen umiddelbare planer om å bygge ut sine eiendommer, men ser at dette kan bli aktuelt i fremtiden. Med den høye utnyttelsen det legges opp til totalt sett innenfor planområdet, vurderer de det også som aktuelt at alt av deres eiendommer blir regulert med høy utnyttelse, når de først skal reguleres til boligformål. Dette innebærer at eksisterende bebyggelse på eiendommene må rives, ved full utbygging iht. reguleringsplanforslaget.

Da området ble avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel var forutsetningen fra landbruksmyndighetene at siden en tok i bruk dyrka mark til byggeområde, skulle det være høy utnytting av den boligbebyggelsen som kom på dyrka mark. Disse signalene er fulgt opp av administrasjonen i oppstartsmøte, og i senere møte med saksbehandler.

I et planforslag som ble sendt inn til kommunen for 1. gangsbehandling 31.05.2019 ble hele området foreslått regulert til blokkbebyggelse. Etter skifte av saksbehandler, og gjennomgang av dette planforslaget i møter med administrasjonen i august/september 2019, ble det gitt tilbakemelding om at en ønsket en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse langsmed ny adkomstvei, o_SKV1, og mulighet for blokkbebyggelse i bakkant. Begrunnelsen for dette var bl.a. en mykere overgang fra eksisterende eneboligbebyggelse som grenser inntil planområdet i sør, i tillegg til muligheten for at en bebyggelse nærmere adkomstveien vil fungere som en støyskjerm, slik at en kan få et uteområde og lekeplass mot øst som er mer skjermet fra veitrafikkstøy. En har derfor nå foreslått en ny løsning som imøtekommer disse signalene fra administrasjonen.

En har tidlig i prosessen også vurdert en alternativ løsning for utbygging av området, med en lavere utnytting i form av kun konsentrert småhusbebyggelse. I den løsningen hadde en ikke lagt opp til at eksisterende bebyggelse på eiendommene gnr. 18, bnr. 31 og 73 skulle rives, noe som planforslaget nå innebærer. Løsningen ville innebære kun 16 boenheter, dvs. en del færre boenheter enn det nå legges opp til. På bakgrunn av tidligere innspill fra landbruksmyndighetene, fra administrasjonen i kommunen og fra grunneierne, gikk en bort fra denne løsningen, selv om dette ville ha vært en mer tilpasset utbygging i forhold til eneboligbebyggelsen som er i dette området, og i områdene mot syd, på utsiden av planområdet.

Løsningen som nå foreslås er dermed en kombinasjon av de alternativene som er beskrevet foran, nemlig en kombinasjon av konsentrert småhusbebyggelse, og blokkbebyggelse. Utbygging av området iht. planforslaget og illustrasjonsplanen innebærer at den eksisterende bygningsmassen på eiendommene gnr.18, bnr. 31/73/84 må rives.

Mot syd har en regulert inn et mindre område for konsentrert småhusbebyggelse, BKS3. I illustrasjonsplanen har en vist en løsning med en firemanns-bolig i dette området. Avkjørsel vil bli fra offentlig kjøreveg o_SKV4. Som for de andre områdene med konsentrert småhusbebyggelse har en tatt inn i bestemmelsene en maks møne-/gesimskote, og en maks bygningshøyde = 9,0 m. Under vises mulig utbygging av området som vist i illustrasjonsplanen.

Side 18 av 72

Fig. 18. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Konsentrert småhusbebyggelse, i område BKS3

Område BKS4 er lokalisert rett øst for ny hovedadkomstvei inn i område o_SKV1. Det vil være ulike måter å løse utbygging av dette området på også. En utfordring er at fasadene mot vest ligger i foreløpig beregnet gul støysone. Byggegrensen for deler av bebyggelsen lengst i sør er på bakgrunn av støyberegning trukket lenger mot øst, da fasadene i dette området kunne havnet i rød støysone. Støyberegningen viser likevel at en oppnår stille side på fasaden mot øst, slik at krav om minimum 1 soverom mot stille side kan ivaretas. Støyberegningen er gjennomført på bakgrunn av mulig foreslått løsning i illustrasjonsplanen. Denne viser tre 4- mannsboliger, med carport imellom, dvs. totalt 12 boenheter Det er tatt inn bestemmelser at det skal være gjennomgående tette fasader i øst i 1. etg. Dette for å sikre gode støyforhold både på fasadene til boligbebyggelse i øst, og uteoppholdsareal og lekeplass. For dette området er det også tatt inn bestemmelser om maks møne-/gesimskote, og en maks bygningshøyde = 9,0 m. Avkjørsel til området er fra kjøreveg o_SKV1. Under vises utsnitt av illustrasjonsplan med beskrevet løsning, med tre 4-mannsboliger, med saltak, og carport/garasjer i en 1 etg. mellom rekkehusene. Det er ikke tatt inn bestemmelser som låser fast hvor boligene, og carportene kan komme, da det kan bli justering av dette ved detaljprosjektering av områdene.

Side 19 av 72

Fig. 19. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Konsentrert småhusbebyggelse, i område BKS4.

Det siste byggeområdet på disse eiendommene, område for blokkbebyggelse, BBB1 blir beskrevet i neste kapittel.

Boligbebyggelse – blokkbebyggelse, BB1-BB3 Det er regulert inn 3 områder for blokkbebyggelse, BBB1-BBB3, innenfor planområdet. Det har vært vurdert mange alternative løsninger, både i forhold til plassering, type leilighetsbygg, høyder m.m. i løpet av planprosessen. Pga. at planområdet delvis er svært kupert i øst, har fremføring av adkomstvei i dette området vært medvirkende for å avklare mulige byggeområder innenfor planforslaget. I tillegg har det vært et premiss at store deler av kollen i øst skulle bevares, og ikke reguleres som byggeområde.

Side 20 av 72 Illustrasjonene viser kun volumstudier av mulige utbyggingsløsninger innenfor området. I tillegg er det lagt inn en del føringer gjennom plankartet og reguleringsbestemmelsene. Den endelige løsningen, og utforming av leilighetsbyggene vil først avklares når en utbygger er valgt, og arkitekt blir benyttet til å tegne de konkrete leilighetsbyggene.

Område BBB1 Område BBB1 ligger på deler av eiendommene gnr.18, bnr. 31 og 73. Området er totalt på ca 3,1 daa. Det er regulert inn en ytre byggegrense rundt området, og satt en %BYA=30%. I reguleringsbestemmelsene er det regulert inn en maks møne-/gesimskote på 43,0 m, og en maks bygningshøyde, uten parkeringskjeller, på 10,0 m. Dette innebærer et leilighetsbygg på maks 3 etg. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at faste parkeringsplasser skal etableres i parkeringsanlegg innomhus. Adkomst til området er via offentlig kjørevei o_SKV4. Under vises utsnitt fra illustrasjonsplanen, der det er vist et leilighetsbygg med 4 leiligheter i hver etg., som innebærer totalt 12 leiligheter innenfor området. Det vil være mulig med mange andre utforminger av leilighetsbygget innenfor de ytre rammene på plankartet og i reguleringsbestemmelsene.

Fig. 20. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Blokkbebyggelse, område BBB1.

Side 21 av 72 Område for blokkbebyggelse, BBB2, ligger under kollen øst i planområdet. I dette området er det lagt opp til den høyeste utnyttelsen av blokkbebyggelse. En har vurdert mange ulike typer utbygging i dette området, og en ser at det er flere mulige utbyggingsløsninger for området. Plankartet og reguleringsbestemmelser styrer på den andre siden de ytre rammene for utbygging av dette området, da det er det høyestliggende området, og eksponert fra fv 420, og fra tilgrensede områder.

Hele området er på ca 3,9 m2. Det er satt en %BYA=80%, da mesteparten av området vil bli utbygd. Det er regulert inn en ytre byggegrense, som i hovedsak ligger i formålsgrensen, med unntak av mot nord. I dette området viser illustrasjonsplanen en mulighet for å tilrettelegge for noen gjesteparkeringsplasser. Området planlegges sprengt ned til ca kote 41,5, slik at alle leilighetsbyggene blir liggende på den samme flaten med 1.etg. Det er tatt inn bestemmelser om maks møne-/gesimskote = + 55,5 moh. Det er avklart med administrasjonen at dette er maks kotehøyde for bebyggelse innenfor planområdet, da høyeste punktet for kollen i øst ligger på kote + 58,8 moh. Det er også tatt inn en maks bygningshøyde for området, på 14,0 m. Det er videre tatt inn bestemmelser om at fasaden mot nord/nordvest skal være avtrappende for hver etasje, og at bebyggelsen skal deles opp slik at den fremstår med minimum 3 leilighetsbygg. Parkeringsanlegg og svalganger kan være sammenhengende.

For alle områdene med blokkbebyggelse er det også tatt inn en bestemmelse om at fasadene skal brytes opp ved bruk av ulike materialer og/eller farger, for å unngå monotoni og skape variasjon. I tillegg er det tatt inn bestemmelse om at minst 1/3 av fasadene over 2 etg. skal utføres med fasader som fremstår med dempet farge, i form av materialbruk eller fargebruk.

Det er regulert inn parkeringsanlegg i vertikalnivå 1, under byggeområdet for leilighetsbygg. Planforslaget styrer dermed den ytre avgrensningen av byggeområde, og utforming av leilighetsbyggene i området ganske detaljert, samtidig som det er en viss fleksibilitet for en arkitekt til å finne gode løsninger, innenfor disse ytre rammene. Under vises en 3D-illustrasjon, av en mulig utbygging av området i tråd med plankart og reguleringsbestemmelser.

Fig. 21. 3D-illustrasjon, av mulig utbygging av område for blokkbebyggelse, område BBB2. 3D: Stærk & Co as.

Illustrasjonsplanen viser en løsning med leilighetsbygg på 4 etasjer, med avtrappende fasader mot nordvest. Bebyggelsen er delt opp i 5 leilighetsbygg, og et sammenhengende parkeringsanlegg under alle byggene, med direkte adkomst til leilighetene via heis. Parkeringsanlegget vil delvis ligge under terreng.

Det er vist en løsning med inngangsparti på østsiden, ut til gatetunet, f_SGT1, og en mulig svalgangsløsning mot denne siden, for å redusere antall heiser. På denne løsningen er leilighetene gjennomgående i retning nord-sør i de 4 øverste etasjene. I første etasje er det tenkt 2 leilighete. Dette innebærer 7 leiligheter i hvert leilighetsbygg, og 35 leiligheter totalt innenfor planområdet. Alle leilighetene vil bli liggende med hovedfasade mot vest/nordvest, og vil ha gunstige solforhold på ettermiddag/kveld. Leilighetene med takterrasse vil få svært gode uteplasser, og gode muligheter for at disse blir betydelig større enn minimumskravet på 8 m2.

Side 22 av 72

Fig. 22. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Blokkbebyggelse, område BBB2.

Område BBB3 Blokkbebyggelsen i område BBB3 ligger i nordøstlig del av planområdet. Her er det planlagt to leilighetsbygg som skal følge avtrappingen av kollen videre mot nord. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at området minimum skal inneholde to leilighetsbygg, og at bebyggelsen skal ha avtrappende fasader mot nord. Området er på ca 3 daa, og er delt opp i to byggegrensesoner. Dette er gjort for å sikre avtrappingen av de to leilighetsbyggene, med ulike maks møne-/gesimskoter i de to byggegrensesonene. Maks møne-/gesimskote i byggegrensesone I er + 56,0 moh, og maks 54 moh i byggegrensesone II. Planeringshøyde i sone II er på ca kote 40,0 moh, og ca kote 42,0 moh i byggegrensesone I. Det tillates maks 14,0 m bygningshøyde på de planlagte leilighetsbyggene. Slik som leilighetsbyggene er illustrert på illustrasjonsplanen er de på 4 etg. hver, og med gjennomgående leiligheter i hver

Side 23 av 72 etasje. Det vil da være mulig med 10 leiligheter i hvert bygg, og 20 leiligheter til sammen innenfor området.

Fig. 23. Utsnitt av illustrasjonsplanen. Blokkbebyggelse, område BBB3.

Parkering for leilighetene i dette området er planlagt løst i parkeringsanlegget, SPH1, som er regulert inn under leilighetsbyggene i område BBB2. En må dermed gå fra dette parkeringsanlegget og ut, for å komme til leilighetene i område BBB3. Det kan være mulig å legge til rette for parkeringsanlegg også i byggeområde BBB2, men dette må da holde seg innenfor byggegrensen og maks bygningshøyde for området. Dette vil da igjen kunne medføre et mindre antall leiligheter i området.

Under vises en 3D-illustrsjon av mulig utbygging av to leilighetsbygg i område BBB3.

Fig. 24. 3D-illustrasjon, av mulig utbygging av område for blokkbebyggelse, område BBB3. 3D: Stærk & Co as.

Side 24 av 72 Øvrige kommunaltekniske anlegg – renovasjon, o_BRE1-o_BRE2 Det er regulert inn 2 renovasjonsområder i reguleringsplanen, med nedgravd renovasjonsløsning. Områdene er planlagt med utgangspunkt i «Forskrift om husholdningsavfall», vedtatt i Grimstad kommunestyre 07.11.16, og tilhørende «Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall».

Områdene er vises med oransje farge på utsnitt av plankartet under.

Fig. 25. Utsnitt av plankartet, som viser de tre områdene for renovasjon. De er også markert med rød sirkel.

Område o_BRE1 er regulert inn med offentlig eierform, da dette er planlagt med nedgravd renovasjonsløsning. Området ligger ved området konsentrert småhusbebyggelse, BKS4, rett ved offentlig kjøreveg o_SKV1. Renovasjonsbil må stå i kjørevegen når containerne skal tømmes. Området er beregnet til å dekke renovasjon for byggeområdene BBB1, BKS 2-4. Det blir mer enn 150 m å gå fra område BKS2 til nedgravde renovasjonsbeholdere i område o_BRE1. Avstanden kan forsvares med at område o_BRE1 ligger langs med adkomstvei der en vil gå, og kjøre ut av området.

Område o_BRE2 er også regulert inn med offentlig eierform, da dette også er planlagt med nedgravd renovasjonsløsning. Området ligger sentralt i forhold til boligformålene for blokkbebyggelse BBB2-BBB3, og område for konsentrert småhusbebyggelse, BKS1. Område o_BRE2 skal dekke renovasjonsløsning for boenheter i disse områdene. Illustrasjonsplanen viser en løsning med ca 60 boenheter i disse tre boligområdene. For 60-119 boenheter viser renovasjonsforskriften en løsning med 9 nedgravde containere. Innregulert areal tar høyde for et slikt antall containere. Området ligger rett ved offentlig kjøreveg o_SKV1. Renovasjonsbil må stå i kjørevegen når containerne skal tømmes. Det vil være mulighet å snu for renovasjonsbil i innregulert vendehammer.

Uteoppholdsareal, o_BUT1, f_BUT2-f_BUT5, o_BUT6 Det er regulert inn 6 områder for uteoppholdsareal innenfor planområdet; to offentlige områder, og fire fellesområder. Alle fellesområdene skal benyttes av beboerne til lek, møteplasser og oppholdsareal. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene hvilke boligområder fellesområdene er felles for. Det er ikke regulert inn egne formål kun for lek, da tanken er at uteoppholdsområdene skal opparbeides og møbleres slik at de kan bli attraktive møteplasser for både barn, ungdom og voksne. Dette betyr at utstyr og lekeapparat for mindre barn skal

Side 25 av 72 etableres innenfor områder der en også kan ha bord og benker, og aktiviteter for større barn og voksne. De offentlige uteoppholdsarealene vil også være tilgjengelig for allmennheten, da de er foreslått regulert inn med offentlig eierform, noe som innebærer at kommunen skal overta arealene. Det ligger et større offentlig uteoppholdsareal midt i planområdet, og et større naturpreget området i tilknytning til kollen øst i planområdet, der resterende områder er foreslått regulert til offentlig grønnstruktur. Dette innebærer at hele kollen blir tilgjengelig for allmennheten.

I arealdelen til gjeldende kommuneplan for perioden 2015-2027 er det følgende arealkrav til uteoppholdsareal for boligprosjekter:

For lekeplasser gjelder følgende areal- og avstandskrav:

I kommuneplanens arealdel, for perioden 2019-2031, som er på høring, er det foreslått følgende retningslinjer for felles uteopphold og lek:

På illustrasjonsplanen er det vist en utbyggingsløsning med 28 boenheter i den vestlige delen av planområdet innenfor område for blokkbebyggelse, BBB1 og område for konsentrert småhusbebyggelse, BKS3-BKS4. I den østlige delen av planområdet, innenfor områdene for blokkbebyggelse BBB2-BB3, og område for konsentrert småhusbebyggelse BKS1-BKS2 er det vist en utbyggingsløsning med 71 boenheter. Totalt viser illustrasjonsplanen dermed en løsning med 99 boenheter. Kravet til lek og felles uteoppholdsareal er i henhold til retningslinjene, 40 m2. Dersom en legger til grunn 100 boenheter, vil dette medfører et krav om totalt 4000 m2 til lek og uteoppholdsareal. For å oppfylle arealkravet er det i planforslaget regulert inn et større offentlig uteoppholdsareal på ca 2300 m2 på kollen. I tillegg er det regulert

Side 26 av 72 inn et større offentlig uteoppholdsareal, o_BUT1, midt i planområdet på 1265 m2, og 4 felles uteoppholdsareal. på 1420 m2. Areal regulert til formålet uteoppholdsareal er dermed totalt på 4985 m2. En vurderer dermed at arealkravet er ivaretatt, da det er avklart med administrasjonen tidlig i planprosessen at området på kollen kan regnes med i arealkravet. Det er også tatt inn rekkefølgebestemmelser knyttet til opparbeiding av hvert enkelt uteoppholdsareal. Under vises plankartet, der alle uteoppholdsarealene fremgår med mørkegrønt reguleringsformål.

Fig. 26. Utsnitt av reguleringsplankartet, der alle innregulerte uteoppholdsareal fremkommer.

Det er også laget en illustrasjonsplan for hvert enkelt område, som viser forslag til utstyr og aktiviteter på hvert område. Illustrasjonsplan for på lekeplassene vises under, og vedlegges planforslaget.

Fig. 27. Illustrasjonsplan som viser forslag til utstyr og aktiviteter på lekeplassene. Videre gis en beskrivelse av hvert enkelt område for uteoppholdsareal.

Side 27 av 72 Område for offentlig uteoppholdsareal, o_BUT1, ligger helt vest i planområdet. Uteoppholdsarealet er totalt på 1264 m2. Mellom 800-900 m2, kan etableres på en flate, mens områdene i øst kan opparbeides med f.eks. akebakke, sklie i terreng el. Området vil være det store felles møte- og lekeplassområdet for alle beboerne innenfor planområdet. Uteoppholdsarealet vil bli liggende godt skjermet for veitrafikkstøy, lokalisert på østsiden av den konsentrerte småhusbebyggelsen i område BKS4. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at området skal etableres med områder for lek og aktiviteter for mindre og større barn. Det er tatt inn krav om benker og bord, lekeutstyr for mindre barn, og minimum 3 ulike typer utstyr for lek/aktivitet for større barn. Illustrasjonsplanen viser et forslag med bl.a. ballplass, sandkasse, balansestokk, hoppesopp, fugleredehuske, vippe og bord/benker. Det skal også etableres en gangforbindelse fra området, frem til område for felles uteoppholdsareal, f_BUT3. Under vises lokalisering av område o_BUT1

Fig. 28. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal f_BUT1 vises.

Område for uteoppholdsareal f_BUT2 ligger i tilknytning til boligområde for konsentrert småhusbebyggelse BKS2, øst i planområdet. Uteoppholdsarealet er på 200 m2 , og er felles for alle boenhetene i område BKS2 (totalt 10 boenheter). Området ligger mellom de to planlagte byggene. Uteoppholdsarealet skal fungere både som lekeplass og møteplass for beboerne i dette området. Illustrasjonsplanen viser at området kan inneholde en løsning med sandkasse, vippedyr, balansestokk, spinner, vippe og bord/benk.

Side 28 av 72

Fig. 29. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal f_BUT2 vises.

Område f_BUT3 er felles uteoppholdsareal for alle beboerne innenfor område for konsentrert småhusbebyggelse, BKS1, og områdene for blokkbebyggelse, BBB2-BBB3. Området er planlagt som «nærlekeplassen» for beboerne i disse områdene. Området ligger sentralt plassert på et nivå over adkomstveien, o_SKV1, og noe lavere enn blokkbebyggelsen i område BBB2. Veien forbi området ligger ca på kote +38 moh, mens lekeplassen er planlagt lagt ca på kote + 39 moh. 1. etg. for blokkbebyggelsen i område BBB2, er planlagt på ca kote 41,5 moh. Adkomst til området vil være via offentlig turveg o_GT1 som går øst for uteoppholdsarealet. Området er på 590 m2. Illustrasjonsplanen viser en løsning for dette området med ballplass, sitteplasser, klatrestativ, spinner, balansestokker og hoppesopp

Fig. 30. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal f_BUT3 vises.

Side 29 av 72 Område f_BUT4 er et felles uteoppholdsareal på 263 m2, og er felles for alle beboerne i område for blokkbebyggelse BBB2. Området ligger rett vest for bebyggelsen i område BBB2, og er tenkt som kombinert møteplass for beboerne i leilighetsbygget, og som lekeplass for mindre barn. Det er tatt inn krav i reguleringsbestemmelsene at området minimum skal opparbeides med en sandlekeplass, med benker og bord, vippe, huske og sandkasse.

Fig. 31. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal f_BUT4 vises.

Område f_BUT5 er plassert vest for blokkbebyggelsen i område BBB3, og øst for gatetunet i område f_SGT1. Uteoppholdsarealet er felles for boenhetene i område for blokkbebyggelse BBB3. I område BBB3 er det på illustrasjonsplanen vist en løsning med 20 boenheter. Område for uteoppholdsareal er på 368 m2. Illustrasjonsplanen viser en løsning med hoppesopper, balansestokk, klatrestativ, fugleredehuske, vippe og bord/benk.

Fig. 32. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal f_BUT5 vises.

Side 30 av 72 Område o_BUT6 er regulert til offentlig uteoppholdsareal, som innebærer at kommunen skal overta området. Dette er etter innspill fra administrasjonen i kommunen. Grunneier har ingen motforestillinger til dette. Området er omkranset av grønnstrukturområde o_G1. Uteoppholdsarealet o_BUT6 på 2300 m2. Området ligger på kollen i den sørøstlige delen av planområdet, og omfatter de mest flate partiene av kollen.

Fig. 33. Utsnitt av reguleringsplan, der uteoppholdsareal o_BUT6 vises.

En ser for seg at området skal fungere som en møte- og lekeplass, der en skal ha begrenset opparbeiding, og der området i all hovedsak skal bestå med det terrenget og naturpreget det har i dag. Her er det en del vegetasjon i form av store trær, men også mer åpne partier med litt lyng og gress. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det minimum skal etableres sitteplasser for barn og voksne i området. Området kan også inneholde og opparbeides med andre innretninger/utstyr og aktiviteter som er tilpasset området.

Området grenser inntil en del av kollen med bart fjell, som er foreslått regulert til offentlig grønnstruktur og der en har en flott utsikt over Vikkilen. Området vil kunne være et attraktivt område for hele familien, og både for små og større barn. I tillegg vil det kunne fungere som en samlingsplass for alle beboerne i området, i tillegg til at det blir tilgjengelig for allmennheten.

På neste side vises formålsgrensene fra reguleringsplanen på ortofoto. En får da et lite inntrykk av lokalisering av området, med offentlig uteoppholdsareal o_BUT6 og offentlig grønnstruktur o_G1.

Side 31 av 72 o_BUT6

o_G1

Fig. 34. Ortofoto med formålsgrenser. Område for offentlig uteoppholdsareal, o_BUT6, og offentlig grønnstruktur, o_G1 er markert.

Adkomst til området vil være via turveg o_GT1, som går fra offentlig kjøreveg o_SVK1 og deretter fortsetter adkomsten via offentlig turvei o_GT2. Kommunen vil derfor overta både kjøreveien, turvegene, uteoppholdsarealet o_BUT6 og område for grønnstruktur o_G1. Turveien/stien i område o_GT2 vil ikke kunne opparbeides med universell utforming.

De 6 uteoppholdsarealene som er innregulert i planområdet vurderer en til å imøtekomme både arealkrav og funksjonskrav fra kommuneplanens bestemmelser. Det er lek og møteplasser for alle fremtidige beboere innenfor området, både barn i ulike aldre, og voksne. I tillegg tilrettelegger en for allmennheten innenfor området. Uteoppholdsarealene er variert, med ulike innhold av lekeapparater og aktiviteter. I tillegg har en det store naturpregede området på kollen. Alle uteoppholdsarealene, med unntak av området på o_BUT6 på kollen, vil være universelt tilgjengelige inn til områdene.

5.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Kjøreveg o_SKV1-o_SKV4, f_SKV5 Det er regulert inn fire offentlige kjøreveger innenfor planområdet, o_SKV1-o_SKV4.

Kjøreveg o_SKV1 er ny offentlig hovedadkomstveg inn til Skjeviga nord. Kjørevegen er regulert inn som en fortsettelse av ny planlagt offentlig adkomstveg i reguleringsplan for Skjeviga syd. Adkomstveien er dermed lagt iht. tidligere omtalte vedtak om prinsippavklaring vedrørende hovedadkomst til Skjeviga nord, i møte i Grimstad kommunestyre 02.05.2017, sak 17/54.

Side 32 av 72 Adkomstveien o_SKV1, innebærer at en går mellom 9-11 m inn på eiendommene gnr./bnr. 13/4, 18/31 og 18/84, pga. krav til bredde på adkomstvei og annen veggrunn, jf. Grimstad kommune sin vegnorm. For eiendommen gnr./bnr. 13/4 er det ca. 785 m2, som blir regulert til samferdselsformål, og tilsvarende ca. 1240 m2 til sammen for eiendommene gnr./bnr. 18/31 og 84.

Fig. 35. Utsnitt av plankartet, der hovedadkomstveien, o_SKV1, fremkommer. Veien går gjennom hele planområdet, og avsluttes i en vendehammer helt mot nordøst.

Kjøreveg o_SKV1, fra tilkobling til vedtatt reguleringsplan for Skjeviga syd, og frem til gang- og sykkelvegforbindelse o_SGS2, er planlagt som vegtype A3 jf Grimstad kommunes vegnorm. Vegen er ikke planlagt med fortau pga. eksisterende parallell GS-veg. Den videre strekningen av o_SKV1 er planlagt som vegtype A2 (fartsgrense 30 km/t) jf Grimstad kommunes vegnorm.

Første del av kjøreveg o_SKV1, dvs. en veg utformet som vegtype A3, får en bredde på 6,0m, som omfatter 5,0m kjørefelt og 0,5m skuldre. En har lagt til grunn skuldre på 0,5m på begge sider, da en forutsetter at fortau i normalprofilen erstattes av eksisterende gang- og sykkelveg, o_SG1.

Fig. 36. Normalprofil for vegstrekning dimensjonert som A3 veg iht. Grimstad kommune sin vegnorm.

Side 33 av 72 Vegstrekningen har maks stigning ca 3%. Annen veggrunn har bredde 1,5m mot byggeområdene, og 3,0m mot område for grønnstruktur, G4. Bredden mot G4 er utvidet for å sikre areal til veganlegget. Sideareal mot byggeområdene tilpasses eksisterende forhold i midlertidig anleggsområde. Annen veggrunn mellom kjøreveg o_SKV1 og GS-vegen, o_SGS1, er hovedsakelig lagt med minimum bredde ca 3m.

Resterende del av o_SKV1, som går fra gang- og sykkelvegforbindelse o_SGS2, er planlagt som vegtype A2. Det er tatt inn bestemmelser om at det tillates maks 79 boenheter for de boligområdene (BBB2-BBB3, BKS1-BKS2 og BFS3) som skal benytte denne del av veien som adkomstvei. Det er dermed ikke krav om fortau langs denne del av veien. Den har en bredde på 6m, som omfatter areal til kjørebane og skuldre. I tillegg kommer nødvendig areal til breddeutvidelse i kurver. Vegstrekningen får maks stigning 10%. I kurver og avkjørsler har vegen maks stigning 5%. Annen veggrunn har bredde 1,5m.

Fig. 37. Normalprofil for vegstrekning dimensjonert som A2 veg iht. Grimstad kommune sin vegnorm.

Vegtype er bestemt ut ifra antall boenheter på vegstrekningene. Det er enkelte avvik i forhold til vegnormen: Første del av kjøreveg o_SKV1, som er planlagt som vegtype A3, har krav om fortau. En forutsetter at eksisterende gang- og sykkelveg erstatter kravet om fortau. Det er også avvik på veglengde på A3 veg i forhold til normen, som har maks veglengde 250m. o_SKV1 er planlagt med veglengde på ca 450m, dette inkluderer den del av o_SKV1 som er planlagt som vegtype A2.

Sikt i avkjørsler til BFS1 og BKS4 er 3mx15m. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Breddeutvidelse er ikke lagt inn for A3 og A1 vegen o_SKV2 da kurvelengdene er ganske små. Ifølge vegnormen skal A2 vegen ha min horisontalkurveradie på 30m, vegene o_SKV1 og o_SKV4 er planlagt med radie min 20m. Dette er gjort for å klare å utnytte området best mulig med tanke på stigning, utforming og terrenginngrep. Alle vegene i området er utformet etter prinsipp om maks stigning 5% i kurver, kryss og avkjørsler. Møtesikt i sving er hensyntatt i områdene for frisikt, hensynssone H140_2 – H140_4. Vendehammere er innregulert med dimensjoner som i vegnormen. Det er ikke regulert inn avkjørselspil direkte fra vendehammer til o_SKV1.

Kjøreveg o_SKV2, er regulert inn som ny offentlig kjøreveg til boligområdet for konsentrert småhusbebyggelse, BKS2. o_SKV2 er planlagt som vegtype A1 (fartsgrense 30 km/t) jf Grimstad kommunes vegnorm.

Fig. 38. Normalprofil for vegstrekning dimensjonert som A1 veg iht. Grimstad kommune sin vegnorm.

Side 34 av 72 o_SKV2 får en bredde på 5m, som omfatter areal til kjørebane og skuldre. Vegstrekningen får maks stigning ca 3%. Annen veggrunn har bredde 1,5m mot byggeområdene, og 3m mot grønnstrukturområde, G4. Bredden mot område G4 er utvidet for å sikre areal til veganlegget. Snuplass i o_SKV2 er dimensjonert for liten lastebil, iht krav til A1-veg /veg i boligområder i vegnormen. Det er regulert inn en avkjørselspil fra snuplassen.

Fig. 39. Utsnitt av plankartet, der kjøreveg o_SKV2, fremkommer.

Kjøreveg o_SKV3 er eksisterende kjøreveg, fv 420. Planavgrensningen er lagt i senterlinje til fylkesveien. Det er eksisterende forhold som er regulert inn.

Kjøreveg o_SKV4 er regulert inn som offentlig kjøreveg frem til boligområdene BKS3 og BBB1. o_SKV4 planlagt som vegtype A1, tilsvarende som kjøreveg o_SKV2. Se normalprofil i fig. 38. Snøopplagene går 5m ut fra vendehammerens armer og er noe større enn krav i vegnorm.

Fig. 40. Utsnitt av plankartet, der kjøreveg o_SKV4, fremkommer.

Side 35 av 72 Kjøreveg f_SKV5 er regulert inn som felles privat kjøreveg, som er felles for områdene BBB2- BBB3. Kjørevegen er adkomstvei og rampe for innkjøring til p-anlegg, SPH1 som er tenkt som parkeringsanlegg for boenhetene i område BBB2-BBB3. Vegen er regulert inn med en bredde på 4,5m som omfatter 4m kjørebredde og 0,25m skuldre, noe bredere enn krav i vegnorm. Vegen er utvidet i yttersving. Stigning på vegen vil være maks 5-7% forbi innregulert avkjørsel til gatetun, deretter maks 10%.

Fig. 41. Utsnitt av plankartet, der kjøreveg f_SKV5, fremkommer.

Gatetun, f_SGT1 Det er regulert inn ett område for felles gatetun, f_SGT1. Området ligger i tilknytning til områdene for blokkbebyggelse BBB2 og BBB2, og skal ivareta adkomst til disse områdene. Gatetunet har avkjørsel fra felles kjøreveg f_SKV5. Det er regulert inn kotehøyder på gatetunet. I starten stiger gatetunet med maks ca 3% forbi innregulert avkjørsel, deretter maks 10%. Under vises utsnitt av illustrasjonsplanen, der gatetunet er vist med rosa formål.

Fig. 42. Utsnitt av illustrasjonsplan som viser gatetunet med rosa formål, ved blokkbebyggelsen i område BBB2.

Side 36 av 72 Det beregnes ikke vanlig kjøring på gatetunet vest for grøntareal, men mulighet for adkomst i forbindelse med besøk, levering, utrykningskjøretøy m.m. Det vil være mulig å snu i enden av område for gatetun, da dette arealet vil være stort nok for å tilfredsstille areal for vendehammer for brannbil. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at området ikke tillates møblert, nettopp for å sikre fri kjøreadkomst. Siden det er et område som i hovedsak vil være bilfritt, vil det være et fint område å f.eks. sykle, hoppe paradis o.l.

Det vedlegges lengdeprofil av adkomstveiene o_SKV1-o_SKV4, gatetun f_SGT1 og adkomstveg f_SKV5 til parkeringsanlegg.

Gang- og sykkelveg, o_SGS1-o_SGS3 Eksisterende gang- og sykkelveg langsmed fylkesveien er regulert inn med formålet o_SGS1, med offentlig eierform. Gang- og sykkelvegen vil ligge mellom fylkesveien, og ny planlagt hovedadkomstvei, o_SKV1. Gang- og sykkelvegen vil ligge ca. på samme kotehøyde som ny hovedadkomstvei, o_SKV1. Gang- og sykkelvegen vil ivareta adkomst for myke trafikanter til området. Gang- og sykkelvegen fortsetter videre mot nordøst i retning Vikkilen langsmed J.M.Uglandsvei, og videre i retning Grimstad sentrum langsmed Arendalsveien. Det er ikke lagt opp til noe endring av gang- og sykkelvegen.

Det er regulert inn to områder for gang- og sykkelveg, o_SGS2-o_SGS3 som er forbindelse fra ny adkomstvei o_SKV1, ut til eksisterende gang-og sykkelveg o_SGS1. Det er tatt inn symbol for fysisk kjøresperre på begge disse forbindelsene, slik at det ikke skal være mulig å kjøre rett ut på gang- og sykkelveien. Det er tatt inn rekkefølgebestemmelse om etablering av disse fysiske kjøresperrene.

I dag går eksisterende avkjørsel til gnr./bnr. 16/72 over eksisterende gang- og sykkelveg. Denne vil bli stengt som følge av etablering av kjøreveg o_SKV1, og adkomst for denne eiendommen vil da bli via kjøreveg o_SKV1 og o_SKV2.

Annen veggrunn – tekniske anlegg, o_SVT1-o_SVT13, f_SVG14. Det er regulert inn 13 områder for annen veggrunn, tekniske anlegg. Områdene ligger langsmed innregulerte offentlige kjøreveger, og er dermed regulert inn med offentlig eierform.

Det er regulert inn et område for felles annen veggrunn, f_SVG14. Dette er siktsone i tilknytning til kjøreveg f_SKV5. Området er felles for alle boenhetene i områdene BBB2-BBB3.

Annen veggrunn – grøntareal, o_SVG1-o_SVG4 Det er regulert inn fire offentlige områder for annen veggrunn – grøntareal, o_SVG1-o_SVG4. Områdene ligger i enden av vendehammerne til de to offentlige kjørevegene o_SKV1 og o_SKV4. Arealene for annen veggrunn – grøntareal er i hovedsak regulert inn for å sikre areal for snøopplag.

Parkeringsanlegg, SPH1 Under leilighetsbygget i område BBB2er det planlagt et parkeringsanlegg. Det er regulert inn med formålet parkeringsanlegg, f_SPH1, på vertikalnivå 1 – under grunnen. Arealet er på 2631 m2. Det er lagt opp til 2-sidig parkering. Det er planlagt at dette parkeringsanlegget skal kunne dekke faste parkeringsplasser for alle leilighetene innenfor område for blokkbebyggelse, BBB2 og BBB3. Det vil dermed være direkte adkomst fra parkeringsanlegget via heis til leiligheter i område BBB2. For leiligheter i område BBB3 må en gå ut av parkeringsanlegget, og krysse gatetunet for å komme over til leilighetsbyggene i dette området. For blokkbebyggelsen i områdene BBB2-BBB3 er det foreslått en parkeringsdekning med maks 1,0 p-plass for boenheter mindre enn 65 m2, og maks 1,5 p-plasser for boenheter for 65 m2. Det skal også kunne tilrettelegges for sykkelparkering og sportsboder i parkeringsanlegget.

Side 37 av 72 Parkeringsanlegget er regulert inn med eget formål, da det ligger både under område for blokkbebyggelse, BBB2, og delvis under gatetunet i område f_SGT1. Parkeringsanlegget er planlagt å ligge under terreng, men der fasaden mot nordvest vil være synlig mellom leilighetsbyggene. Med den løsningen som er vist på illustrasjonsplanen, med en utbygging i område BBB2 med avtrappende leilighetsbygg, er det foreslått leiligheter på utsiden av parkeringsanlegget.

Fig. 43. Utsnitt av plankart, med p-kjeller, område SPH1, vertikalnivå 1.

Side 38 av 72 5.4.3 Grønnstruktur

Grønnstruktur, o_G1, G2-G5 Det er regulert inn 5 områder med formålet grønnstruktur. Områdene er på til sammen ca 17 daa.

Område o_G1 omfatter kollen i den østlige delen av planområdet, og er regulert inn med offentlig eierform, som innebærer at arealet skal overdras til kommunen. Området ligger rundt det offentlige uteoppholdsarealet, o_BUT6. Området vil være en grønn innramming til uteoppholdsarealet, og en buffer mot blokkbebyggelsen. Formålet grønnstruktur vil innebære at området videreføres slik som det er i dag, som et naturpreget område, delvis med vegetasjon og delvis med bart fjell. Området vil fungere primært som et nærturområde. I tillegg vil det sikre tilgjengelighet ikke bare for beboerne i planområdet, men også beboere på utsiden av planområdet, og allmennheten forøvrig. Under vises skråfoto av området, sett fra syd-mot nord, der kollen som stuper bratt ned mot Vikkilen fremkommer tydelig i forgrunnen.

Fig. 44. Ortofoto av deler av planområdet. Kollen i øst vises godt midt i bildet: Skråfoto: https://kart.1881.no

Områdene for privat grønnstruktur, G2-G3, ligger nordøst for byggeområdene BBB3 og BKS2. Dette er restområder innenfor dagens eiendomsgrenser, som er så bratte at det ikke legges opp til inngrep i disse områdene.

Område for privat grønnstruktur G4, ligger på eiendommene gnr./bnr. 18/39 og 16/70. Deler av eiendommen gnr./bnr. 18/39 er regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Deler av området som er regulert til grønnstruktur, er også avsatt til hensynssone bevaring av naturmiljø, H560_1.

Område for privat grønnstruktur G5, ligger øst for offentlig uteoppholdsareal, o_BUT1, mot kjøreveg o_SKV1.

Turveg, o_GT1-o_GT4 Det er regulert inn 4 offentlige turveger innenfor planområdet, o_GT1-o_GT4. Turvegene o_GT1-o_GT2 grenser inntil hverandre, og kan opparbeides i to etapper. Intensjonen med

Side 39 av 72 turvegene er å sikre gangadkomst til to av de felles uteoppholdsarealene, f_BUT3-f_BUT4, og til det offentlige uteoppholdsarealet, o_BUT6, og grønnstrukturområdet, o_G1 på kollen.

Offentlig turveg, o_GT1, går fra offentlig kjøreveg, o_SKV1, og forbi de to felles uteoppholdsarealene f_BUT3 og f_BUT4, og ender ved gatetun f_SGT1. Fra kjøreveg o_SKV1 opp til uteoppholdsareal f_BUT3 er turvegen planlagt med stigning på 6,67% (1:15). Videre opp til uteoppholdsarealet f_BUT4 er stigningen 12%. Fra uteoppholdsarealet f_BUT4 og opp til gatetunet er stigningen igjen 6,67% (1:15). Det er tatt inn rekkefølgebestemmelse om etablering av turvegen, slik at den blir etablert, samtidig som hvert av uteoppholdsarealene f_BUT3 og f_BUT4 blir etablert. Det er krav om at turvegen skal ha en minimumsbredde på 2,0 m.

Fig.45. Utsnitt av plankartet som viser de to offentlige turvegene o_GT1-o_GT2.

Fra der turveg o_GT1 slutter, er turvegen videre regulert inn som offentlig turveg, o_GT2. Denne turvegen går opp til det offentlige uteoppholdsarealet, o_BUT6, og resterende del av kollen som er regulert inn som offentlig grønnstruktur, o_G1. Denne turvegen vil ikke kunne ha universell utforming pga. høydeforskjellen på ca 10 m. Turvegen/stien fra gatetunet og opp til uteoppholdsareal o_BUT6 har stigning på ca 20%, stigningen vil avhenge av terrengtilpasning. Område o_GT2 er regulert inn med en bredde på ca. 5m, slik at detaljplanlegging har rom for justeringer jf normal for utomhusanlegg. I tidlige møter med administrasjonen ble det gitt tilbakemelding om at det var ønskelig at turvegen ikke bare skulle opparbeides som en sti, men at den skulle opparbeides som en turveg der det bl.a. kunne trilles barnevogn. De siste tilbakemeldingene fra administrasjonen er at en nå mer ser for seg å opparbeide dette området som en sti, slik at det ikke blir så store terrenginngrep i dette området. Det er ikke tatt inn detaljerte krav om hvordan turveien/stien skal opparbeides.

En har også vurdert mulighet for sti/turveg fra kollen og ned til sjøen/kyststien. Dette på bakgrunn av innspill om dette fra administrasjonen. En har vurdert at dette ikke er mulig da terrenget ligger med helling brattere enn ca 1:2. Andre utfordringer med snarveier mot omkringliggende områder er bl.a. private eiendomsforhold og bebygde eiendommer, fine grøntområder og kupert terreng.

De to andre offentlige turvegene, o_GT3-o_GT4, fører frem til offentlig uteoppholdsareal, o_BUT1, fra henholdsvis offentlig kjøreveg, o_SKV4 og o_SKV1.

Side 40 av 72 5.4.4. Hensynssoner i reguleringsplan

Sikringssone frisikt, H140_1-H140_5 Det er regulert inn 5 områder med hensynssone – sikringssone frisikt, H140_1-H140_5. Det er tatt inn en reguleringsbestemmelse om at innenfor hensynssonene skal terrenget og beplantning ikke rage høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegers nivå.

Frisiktsonen H140_1 er regulert inn ved starten av kjøreveg o_SVG1, helt syd i planområdet. Frisiktsonen skal ivareta frisikt knyttet til felles kjøreveg som ligger rett på utsiden av planområdet.

Frisiktsonene H140_5 er regulert inn i innerkurve til kjøreveg o_SKV4, for å hensynta møtesikt.

Frisiktsonene H140_5 er regulert inn langsmed kjøreveg o_SVG1 i de områdene en har kurvatur, for å hensynta møtesikt.

Bevaring naturmiljø, H560_1- H560_2 Det er regulert inn to hensynssoner for bevaring av naturmiljø, H560_1-H560_2. Dette er områder som er regulert inn som bevaring av naturmiljø på bakgrunn av «Fagnotat om naturmangfold», fra Heggland naturmiljø, datert 29.04.2019. Hensynssone H560_1 omfatter et mindre område helt syd i planområdet. Hensynssonen ligger i området som er regulert med formålet offentlig grønnstruktur o_G1. Lokalitetene SN2009_01-SN2009_03 er beskrevet i notatet «Skjeviga. Reguleringsplan, notat biologisk mangfold» datert 24.11.2009. Innenfor denne lokaliteten, men utenfor planområdet for Skjeviga nord, står bl.a. «Skjeviga-eika». Pga. at mindre deler av avgrensningene av lokaliteten går inn over planavgrensingen, har en valgt å avsette disse områdene med hensynssone bevaring av naturmiljø, H560_1.

Den andre hensynssonen for bevaring av naturmiljø, H560_2, omfatter parklandskapet på eiendommen gnr./bnr. 18/39. I fagnotatet blir parklandskapet bl.a. beskrevet som; «et område som omfatter både hage, fristilte tær og skogholt med varierende grad av skjøtsel. Naturtypemessig er området en mosaikk av park, rik edellauvskog, gammel fattig edellauvskog og store gamle trær». Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene til hensynssonen at naturtypene innenfor området skal hensyntas, og skjøttes iht. fagnotatet.

Bevaring kulturmiljø, H570_1 Det er regulert inn en hensynssone for kulturmiljø, H570_1, på deler av eiendommen gnr./bnr. 18/39. Hensynssonen er innregulert på bakgrunn av merknaden fra kulturminnevernseksjonen, om å bevare anlegget med både bygninger og hage/parkanlegg. Det er tatt inn følgende reguleringsbestemmelse til hensynssonen i § 4.3: «Formålet er å bevare den kulturhistoriske og antikvariske verdifulle bebyggelsen og eiendommens særpregede miljø. Eksisterende bygninger som inngår i bevaringsområdet kan istandsettes/påbygges under forutsetning av at bygningenes målestokk, takform, fasader, vindusdeling, dør- og vindusutforming og materialvalg opprettholdes eller mest mulig tilbakeføres til opprinnelig utførelse. Den bebyggelse som ved brann eller katastrofe må fjernes kan gjenoppføres i sin opprinnelige skikkelse.»

5.4.5. Bestemmelser i reguleringsplan

De er regulert inn tre bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde, #1 - #3 i planområdet. Dette er områder som ligger langsmed østsiden av planlagt hovedadkomstvei o_SVK1. Områdene vil kunne benyttes ifbm anleggsperioden, og det kan gjøres inngrep i områdene ifbm. etablering av kjøreveg o_SVK1. Ved ferdigstillelse av kjørevegen, skal områdene kunne benyttes til det hovedformålet de er regulert til, nemlig boligbebyggelse. Områdene vil fortsatt være i privat eie.

Side 41 av 72 6. Konsekvenser av planforslaget

6.1 Nærmiljø og friluftsliv, herunder hensynet til barn og unge, universell utforming og folkehelse

Temaet nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukere av det berørte området. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges interesser i planleggingen ble vedtatt i 1995, og skal legges til grunn for all planlegging. Formålet med den rikspolitiske retningslinjen er bl.a. å styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i pbl av 2008, og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2009. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i all planlegging. Universell utforming blir brukt synonymt med «design for alle» eller «tilgjengelighet for alle».

6.1.1 Nærmiljø

Situasjonsbeskrivelse Innenfor planområdet er det fem eiendommer med eneboligbebyggelse med tilhørende uthus/garasjer/driftsbygninger, av eldre og nyere dato. Syd for planområdet ligger seks eiendommer til med eneboligbebyggelse. Syd for disse igjen er det regulert et større boligområde i reguleringsplan for Skjeviga syd. Planlagt utbygging i dette området er i hovedsak blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. I et område ved fv 420 ligger det flere jorder, mens en i øst har en ubebygd, delvis skogvokst kolle, som faller bratt ned mot Skjeviga utenfor planområdet. Planområdet ligger sentralt i Grimstad, i underkant av 2 km fra Grimstad sentrum.

Fig.46.Ortofoto av planområdet og tilgrensede områder i Skjeviga. Kart: https://kart.1881.no/

Side 42 av 72 Konsekvenser Utbygging iht. planforslaget medfører store konsekvenser for nærmiljøet, og da særlig de bebygde eiendommene, og beboerne på disse eiendommene. Dette gjelder særlig de tre eiendommene gnr./bnr. 13/4 og 18/31 og 73 innenfor planområdet. I tillegg er det de bebygde eiendommene i sør, rett på utsiden av planområdet, som blir berørt. Tilsvarende vil eiendommene på nordsiden av J.M. Uglandsvei få en helt annen utsikt, og innsyn til sine eiendommer. Grunneierne på eiendommen gnr./bnr. 16/72 er med på planforslaget, og er dermed inneforstått med konsekvensene av utbyggingen. Eiendommen gnr./bnr. 18/39 ligger mer skjermet både av terreng og vegetasjon. Denne eiendommen vil dermed ikke bli så direkte berørt, hverken i form av innsyn, trafikk, eller andre tiltak. Den største konsekvensen for beboerne innenfor og rundt planområdet er at nærmiljøet endrer seg fra et miljø med spredte eneboliger, med mye grønt rundt i form av både dyrka mark og skog, til en utbygging med et stort antall boenheter, med en annen boligtype i form av blokker og flermannsboliger. Det blir en stor økning av antall beboere i området, og bruken av området vil bli helt endret. Utbyggingen innebærer mer trafikk gjennom området, og deler av eiendommene i øst må også avgi grunn til ny hovedadkomstvei inn i området. På den annen side er det et begrenset antall eiendommer og beboere som blir direkte berørt, i forhold til antall enheter som kan etableres, i et så sentrumsnært område av Grimstad. Området har også vært avsatt til boligformål i svært lang tid i kommuneplanens arealdel, og er dermed en forventet regulering for nærmiljøet. For tre av eiendommene, hjemler reguleringsplanen utbyggingsmuligheter på disse eiendommene, noe som medfører en økonomisk verdiheving av eiendommene. I forhold til de avveiningene som skal tas i forbindelse med arealpolitikken i en kommune, er det ofte særlig konsekvenser for nærmiljøet det kan bli størst konflikt med. På grunn av historikken i saken, og det begrensede antall eiendommer som blir berørt, vurderer en at planforslaget medfører akseptable konsekvenser, vurdert i forhold til ønsket arealpolitikk, med høy utnytting i sentrumsnære områder.

6.1.2 Barn og unges interesser

Situasjonsbeskrivelse Områdene som planlegges utbygd til boligformål er i mindre grad benyttet av barn- og unge i dag. Planområdet består av private boligeiendommer, dyrka mark, i tillegg til kollen i øst. Det er ikke kjent at denne i veldig stor grad er benyttet som f.eks. en 100-meters skog.

Planområdet sogner til Jappa skole. Korteste gangvei til skolen, via Kjærlighetsstien er på 1,2 km. Ved skolen er det fotballbane, og rett sør ved Levermyr stadion og Grimstad ungdomsskole er det fotballbane og ballbinge og svømmehall.

Konsekvenser Siden planområdet i svært liten grad er i bruk av barn- og unge i dag, vil ikke planforslaget medføre vesentlige konsekvenser for dagens interesser for barn- og unge i området. Det viktigste med planforslaget er dermed hvordan forslaget legger til rette for et godt boligområde, også for barn og unge. Planforslaget legger til rette for ulike boligtyper, både leiligheter og boenheter i form av boliger i kjede og flermannsboliger. Det er dermed ulike boform som kan passe for både små og større familier. I kap. 5, hvor en beskriver alle arealformålene i planforslaget, er det gjort en grundig vurdering knyttet til særlig uteoppholdsareal, og kommunens krav til lek og møteplasser for barn- og unge. Slik en vurderer planforslaget legges det til rette for mange lekeplasser som ivaretar arealkravene for lek. Det er både små og store lekeplasser, med ulike typer utstyr, slik at de kan brukes av både små og større barn. I tillegg har en det store grønne uteoppholdsarealet på kollen, som vil bli et svært attraktivt område, særlig for litt større barn og ungdom.

Med under 2 km til både barneskole og ungdomsskole, med dertil hørende baner, ligger planområdet sentralt til for barnefamilier, med gange-/sykkelavstand til både skole og fritidsaktiviteter. Skoleveg blir beskrevet nærmere under kap. 6.6 om trafikk.

Side 43 av 72

Konklusjonen er at planforslaget ivaretar barn og unges interesser innenfor planområdet på en svært god måte, og ikke kommer i konflikt med barn- og unges interesser i området i dag. Planområdet vil være attraktivt for barnefamilier.

6.1.3 Friluftsliv og folkehelse

Situasjonsbeskrivelse Planforslaget omfatter ingen områder som i særlig grad er i bruk til friluftsliv, men det er en ubebygd skogvokst kolle i den østlige delen av planområdet. Toppen av kollen er uten vegetasjon, og her er det flott utsikt ut over Vikkilen og mot Hesnes. Området er ikke omtalt i kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv. Avmerket kyststi i kommunedelplan og på kommuneplanens arealdel, ligger utenfor planområdet. Grimstad sentrum, barne- og ungdomsskole, fritidsaktiviteter, butikk mm. ligger under 2 km fra planområdet. Det går gang- og sykkelveg til Grimstad sentrum.

Konsekvenser Planforslaget får ingen konsekvenser for kyststi på utsiden av planområdet. Planforslaget regulerer inn hele kollen, til offentlig eierform, med formålene grønnstruktur og uteoppholdsareal. Det skal etableres turveg opp til kollen. Planforslaget legger dermed til rette for et svært attraktivt nærfriluftsområde for både eksisterende beboere og allmennheten, og for nye beboere i planområdet. Det er også kort vei til sjøen via kjøreveg, eller sti ned til Skjeviga. Pga. planområdets sentrale beliggenhet, er det svært gode muligheter for å gå og sykle til både skole, jobb og fritidsaktiviteter. Dette er positivt for folkehelsa. Planområdet har på bakgrunn av dette en god lokalisering i forhold til å utøve friluftsliv på land og ved sjø, og benytte gange og sykkel til viktige funksjoner. Det er også lagt opp til varierte og gode uteoppholdsarealer for beboerne innenfor planområdet. Dette igjen er positivt for å få til et godt sosialt miljø i boligområdene, som igjen er positivt for den psykiske delen av folkehelsen.

6.1.4 Universell utforming

Kjøreveier i og gjennom planområdet er i all hovedsak iht. Grimstad kommune sin veinorm. Adkomstveiene blir beskrevet nærmere i kap. 5, under beskrivelse av hvert enkelt formål. Turvegen, o_GT1, vil være universelt tilgjengelig fra offentlig kjøreveg o_SKV1 og frem til lekeplass i område f_BUT3. Tilsvarende fra gatetun f_SGT1, og ned til lekeplass i område f_BUT4. Turveg o_GT2 vil ikke være mulig å anlegg med universell tilgjengelighet frem til offentlig uteoppholdsareal i område o_BUT6 pga. terrenget.

Utforming av leilighetsbyggene og leiligheter må ivareta krav i TEK-17. Alle leilighetsbyggene vil ha heis.

6.2 Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert som områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

Situasjonsbeskrivelse Innenfor planområdet er det registrert både nyere kulturminner, i form av sefrak-registrerte bygninger, og et automatisk fredet kulturminne, jf. kart på neste side. Det automatisk fredete kulturminnet er avmerket med rune R, og sefrak-bygninger med gul og rød trekant.

Side 44 av 72

Fig. 47. Temakart fra “miljøstatus” som viser kulturminner og sefra bygninger. Kart: https://www.miljostatus.no/kart

Seksjon for kulturminnevern skriver om planområdet at «det består av et eldre jordbrukslandskap med bygninger eldre enn 1900». Det er sefrak-registrerte bygninger på 3 av eiendommene.

Det automatisk fredet kulturminne innenfor området er registrert med kulturminneID:99667. Dette er et bosetnings-aktivitetsområde fra senneolitikum – bronsealder. Det ble registert fire anlegg; tre i form av dyrkningslag/kulturlag og ett som er registrert som ildsted/kokegrop. Vernedato er 16.05.2006. Funnet ble gjort ifbm registreringene som ble gjort i tilknytning til planprosessen for hele Skjeviga området i tilknytning til planprosessen for hele området i den fasen. Det vises i den sammenheng til «Rapport fra kulturhistorisk befaring/registrering i Skjeviga», rapport utført 23.06.06 av Aust-Agder fylkeskommune. Det ble søkt om og gitt dispensasjon med vilkår om arkeologiske undersøkelser for dette kulturminnet, i forbindelse med planbehandlingen av reguleringsplan for Skjeviga nord i 2011. Siden vilkårene for dispensasjon ikke har blitt oppfylt, varsler regional kulturminneforvaltning at eventuell konflikt med dette kulturminnet, kulturminneID:99667 må avklares på nytt i forbindelse med pågående planarbeid.

Side 45 av 72 Selv om hele planområdet ble undersøkt i forhold til automatisk fredete kulturminner ved forrige planprosess, har det vært gjennomført nye arkeologiske registreringer våren 2019. Bakgrunnen for dette er at det er ny kunnskap om funn av spor fra steinalder på nivå som ligger høyere enn en tidligere trodde. Denne kunnskapen er fremkommet i forbindelse med registreringer som er gjort knyttet til utbyggingen av ny E-18 mellom Arendal og Tvedestrand. Nye registreringer ble utført 01.04 og 02.04.19 i form av 30 prøvestikk. Det ble ikke funnet nye automatiske fredete kulturminner i planområdet. En nærmere beskrivelse av registreringen, med konklusjon, fremkommer av «Rapport fra kulturhistorisk registrering» av Aust-Agder fylkeskommune. Rapporten er utført 08.-09.04.19 og 25.04.19.

Nyere kulturminner omfatter sefrak-registrerte bygninger, dvs. bygninger fra før 1900. På eiendommen gnr./bnr. 13/4 er det registrert to sefrak-bygninger. Dette er bolighuset, og uthus/driftsbygning. På eiendommen gnr./bnr. 18/31 er det bolighuset som er registrert. Alle disse byggene er merket med gul trekant, «annen SEFRAK-bygning».

På eiendommen gnr./bnr. 17/30 er bolighuset og uthuset/driftsbygningen registrert med samme avmerking, mens stabburet på eiendommen er avmerket som bygning med meldeplikt ved riving/ombygging. Kulturminnevernseksjonen påpeker i sin uttalelse til kunngjøringen, at for denne eiendommen bør det lages hensynssone bevaring H570 for hele bebyggelsen, og den anlagte hagen og litt opp i lia, for å bevare anlegget i sin helhet.

Fig. 48. Bildeutsnitt fra Google Maps, streetview, tatt fra J.M.Uglandsvei mot eiendommen gnr./bnr. 18/39. Bilde: https://www.google.no/maps

På eiendommen gnr./bnr. 18/31 er hovedhuset registrert som sefrak-bygg. Registrering i Sefrak-registeret er gjort i 1993, med revisjon/supplering i 1995 slik det fremgår av sefrak- skjemaet for eiendommen. Det er opplyst at eiendommens navn er Ugland Vestre, og at det hovedhuset som er sefrak-registrert er flyttet til eiendommen en gang i perioden mellom ca 1900-1906. Bygningen er en del av et anlegg med uthus og garasje. Tilbygg mot øst er oppført ca 1920. Det er notert på skjemaet at skipsreder Bang har uttalt at bygget skal ha stått som bank på Odden. Byggherre er opplyst å være kaptein Arnfelt Jensen.

Konsekvenser Det har vært dialog med seksjon for kulturminnevern hos Aust-Agder fylkeskommune angående det automatisk fredete kulturminnet med kulturminneID :99667. Det er avklart at

Side 46 av 72 utbygging av adkomstvei og boligområde vil medføre at det automatisk fredete kulturminnet blir berørt. Etter avklaring med kulturminnevernseksjonen er derfor kulturminnet bare vist på plankartet med registreringen det har i grunnkartet, og påført kulturminneID. Siden det ikke er regulert inn med hensynssone, eller båndleggingssone, indikerer dette at planforslaget ikke foreslår bevaring av det automatisk fredete fornminne. Ifbm med høringen vil kulturminnevernseksjonen da vurdere å søke om inngrep i kulturminnet, i form av tillatelse (dispensasjon). Slik dispensasjonssøknad blir behandlet av Riksantikvaren.

Eiendommen gnr./bnr. 13/4 er innregulert med eksisterende forhold, dvs. frittliggende småhusbebyggelse. Det er ikke avsatt hensynssone bevaring av kulturmiljø, H570, for denne eiendommen, dette med bakgrunn i at kulturvernseksjonen hos fylkeskommunen ikke har signalisert dette i sin uttalelse ved kunngjøringen.

Det er heller ikke regulert inn hensynssone kulturmiljø på bolighuset på naboeiendommen gnr./bnr. 18/31. Her har en tvert imot regulert inn hele eiendommen med formålet konsentrert småhusbebyggelse, blokkbebyggelse og samferdselsanlegg. En har også regulert inn linjer for «bebyggelse som forutsettes fjernet» for bolighuset. Slik området er foreslått regulert, må det sefrak-registrerte bygget rives ved utbygging iht. reguleringsplanen. Dette gjelder også bygningene ellers på eiendommen, og naboeiendommen i øst.

Ved vurdering av utbygging av området på og rundt eiendommen med sefrak-bygg er det ulike interesser som er veid opp mot hverandre. Det har tidligere blitt avklart i kommuneplanens arealdel, at denne eiendommen og tilstøtende eiendommer, med dyrka mark kan reguleres til boligformål. Forutsetningen var at det skulle være høy utnytting i disse områdene. Grunneierne på denne og tilstøtende eiendommer er ikke tiltakshavere på reguleringsplanen, men etter ønske fra kommunen er disse eiendommene tatt med i reguleringsplanen for Skjeviga nord. I møter med disse grunneierne har de signalisert at de da ønsker høy utnytting av sine eiendommer. Kulturminnevernseksjonen har ikke gitt konkrete tilbakemeldinger om at eiendommen bør reguleres med hensynssone bevaring av kulturmiljø, men har signalisert at de ønsker en grønn buffer mot eiendommen.

Ved vektig av de ulike interessene, har en falt ned på en løsning i området, som medfører at ved full utbygging av hele området vil eksisterende bygninger, inkludert det sefrak-registrerte bygget måtte rives. Hovedbegrunnelsen her er signalene fra landbruksmyndighetene, at ved transformasjon av jordbruksarealene til boligformål må det reguleres inn en høy utnyttelse. Dette har også administrasjonen signalisert. For å kunne legge opp til dette, med de arealer det kreves til boligformål, uteopphold-/lekeplassformål og adkomstveier, medfører det at også det sefrak-registrerte bygget på eiendommen gnr./bnr. 18/31 må rives med den løsningen som er foreslått.

Når det gjelder eiendommen gnr./bnr. 18/39, er bygningene og deler av hagen, regulert inn med hensynssone bevaring, H570_1. Pga. terrenget rundt eiendommen, i tillegg til innregulering av både formålet grønnstruktur og hensynssone bevaring av kulturmiljø og naturmiljø, vil konsekvenser av ny utbygging visuelt sett bli skjermet sett fra denne eiendommen.

6.3 Landskapsbilde

Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endrer seg som følge av et tiltak. Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene.

Side 47 av 72 Situasjonsbeskrivelse av planområdet

Landskapets hovedkarakter I henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap (NIJOS/Skog og Landskap) ligger planområdet innenfor landskapsregion 1 Skagerakkysten. Landskapets hovedform beskrives med stikkordene skjærgård, fjorder og storsund, og et variert bakland. Regionens ytterste kyst består av lave øyer, holmer og skjær, hvorav landarealene oppstykkes av utallige kiler og sund. Landskapets småformer, for den ytterste delen av landskapet, dvs. skjærgården, har knauser, lite løsmasser, og raet med morenejord. Skjærgården er smal, og deler av kyststrekningen er svært eksponert for vær og vind. Regionen er mest kjent for sin skjærgård, hvor utallige små sund og kiler skiller fastland, øyer, holmer og skjær. Det blir beskrevet at den indre skjærgården er et av landets mest utbygde rekreasjonsområde og et småbåtparadis. Større deler av området er lite tilgjengelig og veldig privatisert. (Puschmann 2005).

Landskapet i planområdet og influensområdet Planområdet er en del av baklandet til skjærgården, herunder Skjeviga og Vikkilen, som ligger syd for planområdet. Selve planområdet ligger vendt bort fra kysten, der det i hovedsak ligger vest for kollen øst i planområdet. I fagnotatet for naturmangfold, utarbeidet av Heggland naturmiljø, blir det gjort en naturfaglig beskrivelse av området, som også delvis beskriver landskapsbildet. En legger bl.a. denne til grunn ved beskrivelsen av landskapet. I notatet blir området delt inn i 5 områder. I nord rundt eiendommen gnr./bnr. 18/39 finner en parklandskapet med mange gamle trær og den eldre bebyggelsen på eiendommen. Det går et lavere høydedrag øst på eiendommen, der hovedvekten av parklandskapet ligger. Her er det mange gamle større trær. Neste område innenfor planen ligger i vest mot fv 420. Her finner en dyrka mark og hager, som ligger på flater mot fylkesveien. Tilhørende gårdsbebyggelse ligger tilbaketrukket under kollen og skogen i øst. Neste område er arealene østover mot kollen. Her stiger terrenget bratt mot toppen av kollen, med noen mindre flater og småkupert terreng innimellom. Her finner en blandet skog, med dekke av blåbærmark.

Det nest siste område ligger helt i øst, og er selve kollen. Denne er det mest markante landskapselementet i planen. Kollen stuper bratt ned mot Skjeviga i øst. Her er fjellet stort sett bart, men med noe kortvokst vegetasjon i fjellsprekker og hyller. Fra toppen av kollen har man vidt utsyn mot Vikkilen, og over mot Hesnes. Det siste området er den vestlige delen av kollen, hvor det er mer skog, og noen flatere partier. I et område mot sydvest, mellom toppen av kollen og den nærmeste bebyggelsen i syd, er det et kupert terreng, med en del skog.

Fig. 49. Ortofoto av deler av planområdet, fra syd mot nord, hvor den markerte kollen tydelig fremkommer. Kart: https://kart.1881.no

Side 48 av 72

Nord for planområdet i retning Vikkilen, ligger det større jordbruksområder, før en kommer til næringsområdet inne i Vikkilen. Ved sjøen ligger der områder med småhusbebyggelse. Sør for området, som er omfattet av Skjeviga syd planen, er landskapet relativt likt som i Skjeviga nord området, med flate jordbruksarealer i vest mot fylkesveien, og et mer kupert terreng, med mindre koller, før terrenget faller ned mot sjøen.

Konsekvenser En premiss for planforslaget har vært at planlagt boligbebyggelse ikke skal rage over toppen av kollen i øst. Fra administrasjonen har en fått tilbakemelding om at maks møne-/gesimskote for bebyggelse er kote + 55,5 moh. Toppen av kollen ligger på kote 58,8 moh. Det har også vært en forutsetning at selve toppen av kollen skulle bevares som et grøntområde. Dette har en gjort ved å regulere hele kollen til offentlig grønnstruktur og uteoppholdareal, der det legges opp til at eksisterende terreng og vegetasjon i størst mulig grad skal beholdes. Det terrenginngrepet som vil bli på selve kollen er ifbm etablering av turveg o_GT2. Det er ikke stilt krav til endelig bredde og stigningsforhold for denne turvegen, men regulert inn en mulig trasé, med et reguleringsformål på 5 m på turvegen. Pga. stigningforholdene anbefales det å etablere en sti, og ikke en turveg, pga. terrenginngrepene det ville måtte medføre.

For områdene som er regulert til bebyggelse og anlegg, og samferdselsanlegg og infrastruktur, vil utbyggingen i dette området medføre større terrenginngrep i de kuperte områdene på østsiden av kollen. Utbyggingen vil medføre at det må sprenges mye masser, og at det etableres nytt terreng. Dette gjelder både bebyggelsen i seg selv, med blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse, ny hovedadkomstvei og alle private og felles uteoppholdsarealer. Landskapsinntrykket av hele området som blir utbygd vil dermed bli endret. I tillegg til de konsekvensene utbyggingen vil få for nærmiljøet, vil planforslaget få aller størst konsekvenser for temaet landskapsbilde.

Utbyggingen vil naturlig nok bli svært synlig særlig fra vest, fra avkjøring fra dagens E-18, fra fylkesveien og Bieheia. Fra landområdene og Vikkilen i nord, vil særlig blokkbebyggelsen i nordøst bli synlig. Nede fra Skjeviga og rett vest i Vikkilen vil bebyggelsen i stor grad ligge skjermet bak kollen. Fra syd vil bebyggelsen bli relativt skjermet, men når en nærmer seg området fra vest på fylkesveien, vil det bli godt synlig når en nærmer seg området. Her vil bebyggelsen likevel henge sammen med planlagt bebyggelse med høy utnyttelse i Skjeviga syd planen.

Det er laget snitt fra ulike vinkler, og tatt bilder fra 3D modellen, fra ulike standpunkt, som er vedlagt planforslaget. Det vises i sin helhet til disse vedleggene som illustrer hvordan en mulig utbygging vil fremstå fra ulike områder. Under vises hele planområdet i fugleperspektiv, tatt fra vest.

Fig. 50. 3D-illustrasjon. Fugleperspektiv av mulig utbygging av område, tatt fra vest. 3D: Stærk & Co as.

Side 49 av 72

Fig. 51. 3D-illustrasjon. Standpunkt på fylkesveien.. 3D: Stærk & Co as.

Landskapsbildet er det tema, sammen med nærmiljø, blir sterkest berørt av planforslaget. Hele planområdet vil endre karakter, og det vil medføre store terrenginngrep å bygge ut område. Slik en vurderer utbyggingen vil det likevel være akseptable løsninger i forhold til landskapet, med den avtrappende løsningen med bebyggelsen som det er lagt opp til, og med avgrensede byggeområder, maks møne-/gesimskoter, bygningshøyder og innregulering av grøntområder og uteoppholdsareal.

6.4 Naturmiljø - biologisk mangfold

Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse.

Situasjonsbeskrivelse Planområdet regulerer kun områder på land, og omfatter ingen områder i sjø, bekker, eller vann. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for hele Skjeviga området, ble det utarbeidet et notat av Heggland Naturmiljø, datert 24.11.2009. I oppstartsmøte med kommunen ble det signalisert at siden det var 10 år siden dette notatet ble utarbeidet, var det ønskelig at biologisk mangfold ble utredet på nytt, og at tidligere arbeidet ble kvalitetssikret, og behovet for nye registreringer ble vurdert. Siden 2009 har også visse naturtyper fått ekstra beskyttelse, bl.a. hule eiker, som er blitt en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Rødlista for naturtyper og arter er også revidert flere ganger. Heggland Naturmiljø ble derfor engasjert til å gjennomgå tidligere registreringer, og gjennomføre en ny kartlegging av området. Dette arbeidet ble gjort i april 2019, og «Fagnotat for naturmangfold, for reguleringsplan for Skjeviga nord», datert 29.04.2019 ble utarbeidet. Det vises i sin helhet til fagnotatet.

Videre gis et sammendrag av resultatet av kartleggingen, som er oppsummert på to kart; ett for den nordlige delen av planområdet, og ett for den sørlige delen.

Registrert naturmangfold som er verdisatt i den nordlige delen av planområdet, ligger i sin helhet på eiendommen gnr./bnr. 18/39. Her er det registrert et større parklandskap, og fem enkelttrær, som alle er hule eiker. Disse er vurdert til å ha ulike verdi, og eika rett ved fylkesveien er registrert som utvalgt naturtype i naturbasen. Fylkesmannens miljøvernavdeling ber om i sin uttalelse i kunngjøringen, at denne lokaliteten legges inn med stor nok hensynssone for å ivareta lokaliteten.

Side 50 av 72

Fig. 52. Verdikart for naturmangfold, nordlig del i Skjeviga nord. Kart: Heggland Naturmiljø, datert 29.04.19.

I den sørlige delen av planområdet er det enkelttrær på eiendommen gnr./bnr. 13/4 som har fått verdi. Her er det to hule eiker, og to lindetrær som er verdisatt. I tillegg er det registreringer på utsiden av planområdet i sørøst, bl.a. Skjeviga-eika. En mindre del av avgrensningen av disse registreringene går inn på planområdet.

Fig. 53 Verdikart for naturmangfold, sørlig del i Skjeviga nord. Kart: Heggland Naturmiljø, datert 29.04.19.

I naturbasen til Miljødirektoratet, ligger det også en registrering av arten gulspurv. Denne fuglen ble registrert på ett av jordene i 2018, av Norsk ornitologisk Forening. Gulspurven er definert som «nær trua art».

Konsekvenser I planforslaget har en avsatt hele det registrerte parklandskapet på eiendommen gnr./bnr. 18/39 med hensynssone bevaring av naturmiljø, H560_2. Alle de fem trærne som er verdisatt

Side 51 av 72 ligger innenfor hensynssonen. Disse trærne er i tillegg regulert inn med punktsymbolet «eksisterende tre som skal bevares».

Den del av registreringene helt i sydøst som ligger innenfor planområdet, er også regulert inn med hensynssone bevaring av naturmiljø, H560_1.

For de to hensynssonene for bevaring av naturmiljø, er følgende bestemmelse tatt inn i § 4.2: «Innenfor områdene skal naturtypene hensyntas, og skjøttes iht. «Fagnotat naturmangfold, Skjeviga nord, reguleringsplan», av Heggeland naturmiljø, datert 29.04.2019.»

På eiendommen gnr./bnr. 13/4 er tre av trærne som er verdisatt regulert inn med punktsymbolet «eksisterende tre som skal bevares». Det er ytterligere ett eiketreet i området (id SN2019-5), som har fått verdi C, lokalt viktig. Treet ligger innenfor formål kjøreveg, og må fjernes.

Forholdet til naturmangfoldloven (nml)

Det følger av naturmangfoldloven (nml) § 7 at prinsippene i nml §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. En gjennomgang av prinsippene følger nedenfor.

Naturmangfoldloven (nml) trådte i kraft 1.7.2009. Lovens formål «er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur».

Det følger av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i lovens §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen.

Naturmangfoldlovens § 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være godt (”bygges på vitenskapelig kunnskap”). Det er gjennomført kartlegging av naturmangfold i planområdet i 2009, og ny kartlegging og kvalitetssikring i 2019. Det vises til fagnotat for naturmangfold, utarbeidet av Heggland Naturmiljø, datert 29.04.19. På bakgrunn av kartleggingene som er gjennomført vurderes kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet som godt nok.

Når det gjelder § 9 Føre-var-prinsippet, tillegges ikke dette stor vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, jf. vurderingen over, og sannsynligheten for skade og potensielt skadeomfang vurderes som små. Den samlede belastningen på økosystemet, jf. § 10, vurderes også som lite relevante.

Prinsippet om at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse (§ 11) vurderes ikke som aktuelt på bakgrunn av vurderingene som er gjort ovenfor.

Konsekvenser Planforslaget ivaretar registrerte verdier knyttet til naturmangfold på en god måte i form av innregulering av hensynssone for bevaring av naturmiljø, og ved punktregulering av tre som skal bevares. Det er kun ett tre som har fått verdig C, lokalt viktig, som må fjernes som følge av planforslaget. Konsekvenser for temaet naturmiljø vurdere på den bakgrunn til å være små.

6.5 Naturressurser

Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser.

Side 52 av 72 Situasjonsbeskrivelse Planforslaget omfatter ikke områder i sjø eller ferskvann, og det er ingen kjente ressurser i form av berggrunn eller løsmasser innenfor planområdet.

Det temaet som er aktuelt i tilknytning til naturressurser er landbruksarealene innenfor planområdet. Innenfor området er det registrert 9,6 daa fulldyrka jordbruksareal, beliggende på eiendommene gnr./bnr. 13/4 og 18/31 og 84. Det er også registret noen mindre arealer med dyrkbar jord på deler av eiendommen gnr./bnr. 16/72, samt på gnr./bnr. 18/39. I landbruksplanen for Grimstad kommune, vedtatt i kommunestyret 24.09.06, er arealene som er registrert som fulldyrka jordbruksarealer på NIBIO sine sider, definert som «jordbruksområder allerede omdisponert». Dette gjelder også de jordbruksarealene som ligger innenfor reguleringsplanen for Skjeviga syd.

Fig. 54. Utsnitt av temakart fra NIBIO, med registrert jordbruksareal innenfor planområdet. Kart: https://kilden.nibio.no

Skogen som ligger innenfor området er blandingsskog, som er registrert med lav, middels og uproduktiv skog på kollen øst i området.

Konsekvenser Arealene med fulldyrka landbruksareal har gjennom flere tiår vært avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel. Dette er også avklart i kommunens temaplan for landbruk, der arealene er vist som områder som allerede er omdisponert. Pga. den sentrale beliggenheten til planområdet til Grimstad sentrum, har en valgt å videreføre disse områdene til byggeområder, selv om fokus på jordbruksareal er blitt styrket de siste årene. Når arealene ble omdisponert fra jordbruksarealer til byggeformål, var forutsetningen fra landbruksmyndighetene at områdene måtte bygges ut med høy utnytting. Dette er fulgt opp ved at disse arealene er regulert til blokkbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse. I tillegg vil hovedadkomstveien inn til planområdet gå over disse arealene. For å ivareta selve matjorda har en tatt inn følgende reguleringsbestemmelse i § 2.6: «Ved utbygging av områder med matjord, skal matjordlaget fjernes i samråd med landbruksmyndigheten i kommunen, og

Side 53 av 72 benyttes på jordbruksarealer i aktiv drift, eller områder som skal tilbakeføres til landbruksformål.»

Områder som skal tilbakeføres til landbruksformål, kan bl.a. være masseuttak, som skal etableres som jordbruksarealer etter uttak.

En vurderer at planforslaget ikke får konsekvenser for andre naturressurser, og det er dermed ikke lagt opp til andre avbøtende tiltak for dette tema.

6.6 Trafikk; trafikksikkerhet og trafikkavvikling

Situasjonsbeskrivelse Planområdet grenser inntil Fv 420 i vest. Plangrensen er satt i senterlinje til fv. etter ønske fra administrasjonen i kommunen. Av- og påkjøring til E-18 ved Bie ligger rett vest for planområdet. Eiendommene nord i planområdet har avkjørsel til fv. 420 over gang- og sykkelveg og ut på J.M. Uglandsvei. Eiendommene i sør har kjøreadkomst over gang- og sykkelveg og videre i kryss ut til Arendalsveien, rett nord for kryss til Bieheia på motsatt side av fv. 420.

Fig. 55. Kartutsnitt som viser Rv. 420, dagens E-18, holdeplasser og gangfelt. Kart: https://www.vegvesen.no/vegkart

I reguleringsplan for Skjeviga syd er det regulert inn nytt kryss til dette området, rett nord for dagens kryss. Dette krysset er ikke opparbeide, da utbygging av Skjeviga syd ikke er igangsatt ennå.

I 2017 ble det behandlet en sak i Grimstad kommunestyre vedr. prinsippavklaring for hovedadkomst til Skjeviga nord. Bakgrunnen for dette var at uenighet vedrørende fremføring av adkomstvei til området var en av grunnen til at tidligere reguleringsplanforslag ikke ble

Side 54 av 72 vedtatt. I det enstemmige vedtaket i kommunestyret 02.05.17, sak 17/54, ble alternativet med adkomstvei via krysset til Skjeviga syd, og videre parallelt med fylkesveien, vedtatt som det «klart foretrukne alternativet for å etablere adkomstvei til utbyggingsområdene i «Skjeviga nord». I saksfremlegget ble det vurdert 4 ulike alternativer: 1. Dagens regulerte adkomst fra Skjeviga syd. 2. Ny rundkjøring øst for Biekrysset. 3. Utvidelse av dagens adkomst til eiendom til Ove Oland og Petter A. Birkeland. 4. Avkjørsel via gammel vei til Skjeviga, og syd over Ove Oland sin eiendom.

I vedtaket var ett av punktene at ulike adkomstalternativ skulle utredes som en del av planbeskrivelsen som skulle følge planforslaget til ny 1. gangsbehandling.

Slik en vurderer mulighetene for de ulike adkomstalternativene, kan en ikke se at det er andre alternativ enn de som ble vurdert i saksfremlegget i 2017. Adkomsten må være fra fv. 420, enten via innregulert kryss til Skjeviga syd, eller i form av et nytt kryss lenger øst for dette krysset. Statens vegvesen har tidligere vært svært tydelige på, at de ikke ønsket nytt kryss fra fv. 420, da de ønsker å begrense antall kryss og avkjørsler til fylkesveien. Dette pga. at det er en viktig kollektivakse, og av hensyn til trafikksikkerhet både for bilister og gående/syklende. En erfarer at Statens vegvesen fortsatt står for et slik syn, der det heller er ønskelig å redusere avkjørsler og kryss på fylkesveier, enn å opprette nye. Vedrørende alternativ 4, over Oland sin eiendom, vurderer en dette alternativet som lite aktuelt på grunn av interesser knyttet til naturmiljø og kulturmiljø. En konkludere dermed med at adkomst via innregulert kryss i Skjeviga syd, og videre adkomstvei parallelt med fv. 420, som det eneste aktuelle alternativet til Skjeviga nord.

Kommunedelplan for ny E-18 mellom Arendal og Grimstad har vært ute på høring, og vil bli vedtatt i løpet av september/oktober 2019. Ny E-18 vil bli liggende nord for dagens E-18 forbi planområdet i Skjeviga nord. I endelig løsning i kommunedelplanen er det lagt opp til kryss til Grimstad fra øst ved Vik, og der dagens E-18 blir ny lokalvei der avkjøring- og påkjøring til denne veien trolig vil bli som i dag. Forbi Grimstad sentrum skal det etableres tunnel på ca 2 km. En forutsetter at fv. 420 vil ligge der den ligger i dag forbi planområdet.

Langsmed fv. 420 går det gang- og sykkelveg både i retning Grimstad sentrum, og mot Vikkilen. I retning Grimstad sentrum ligger det gang- og sykkelveg på begge sider av Arendalsveien, i tillegg til tosidig sykkelfelt. Gang- og sykkelveg mot Vikkilen ligger på sørsiden av fylkesveien. Det er gangfelt for kryssing av Arendalsveien ved krysset til Bieveien. Det er bussholdeplass på begge sider av fylkesveien, på hver side av krysset til Bieheia.

Planområdet sokner til Jappa barneskole, og Grimstad ungdomsskole. Disse ligger rett ved siden av hverandre. Korteste skolevei fra planområdet til barneskolen er vist på kartet på neste side fra Google maps. Skoleveien går på gang- og sykkelveg/fortau. Skolevei er vist med en avstand på 1,2 km via Kjærlighetstien. Fv 420 må krysses på gangfelt på Arendalsveien.

Side 55 av 72

Fig. 56. Kartutsnitt som viser korteste skolevei fra planområdet til Jappa skole. Kart: https://www.google.no/maps

Konsekvenser Planforslaget regulerer inn ny offentlig adkomstvei inn til planområdet iht. Grimstad kommune sin veinorm. Adkomstveien blir nærmere beskrevet i kap. 5.4.2, under samferdselsanlegg. Ny adkomstvei er regulert inn parallelt med eksisterende gang- og sykkelveg. Planlagt adkomstvei blir koblet sammen med ny planlagt adkomstvei i Skjeviga syd planen. Dette er iht. tidligere tilbakemeldinger fra Statens vegvesen, og iht. anbefalingene i vedtaket til Grimstad kommunestyre i 2017 om å legge denne løsningen til grunn for planarbeidet. Kryss til Skjevigaområdet er planlagt rett nord for dagens kryss. Innregulering av ny offentlig kjøreveg innebærer at de eksisterende eiendommene som har kjøreadkomst via gang- og sykkelvegen, ikke lenger trenger å kjøre på gang- og sykkelvegen, med den risiko det utgjør for myke trafikanter. Det er kun eiendommen gnr./bnr. 18/39 helt i nord som fortsatt vil benytte dagens avkjørsel rett ut på J.M. Uglandsvei, og som krysser over gang- og sykkelvegen.

Adkomstløsningen får konsekvenser for de eiendommene som får adkomstvei over sine eiendommer. Disse konsekvensene er beskrevet i kap. 5.4.2, der samferdselsanleggene blir redegjort for i detalj.

Endelig trasé for E-18 vil bli på nordsiden av dagens E-18. Dagens E-18 vil få status som lokalvei, når ny E-18 er bygd. Trafikkmengde på dagens E-18 vil da trolig bli redusert. En antar at det ikke blir noen endringer på trasé for dagens fv. 420 forbi planområdet.

Side 56 av 72 Eksisterende gang- og sykkelveg videreføres som i dag, og er innregulert der den ligger. Denne vil betjene myke trafikanter som tidligere, og alle nye beboere i Skjeviga syd område. Myke trafikanter vurderes som godt ivaretatt i form av eksisterende gang- og sykkelveger og sykkelfelt.

Skolevei blir som i dag. Det farligste punktet er kryssingen av Fv 420. Krysning av fylkesveien er på gangfelt. Dette gangfelt ligger på en rett og oversiktlig strekning.

Holdeplasser vil trolig også bli liggende der de ligger i dag, på hver side av kryss til Bieheia.

6.7 Tekniske anlegg

Strømnett Innenfor planområdet er det både høyspennings- og lavspennings-luftnett. I tillegg er det en nettstasjon, jf. kartet under.

Fig. 57. Kart fra Agder Energi som viser, lavspent, høyspent og nettstasjon innenfor planområdet.

Side 57 av 72 Høyspenningslinjen i luftnett må legges i kabel i bakken som følge av utbyggingen. Endelig trasé og løsning for hvor den kan legges må avklares i forbindelse med videre detaljprosjektering. Det mest aktuelle vil trolig være å legge den i offentlig kjøreveg o_SKV1, og videre i offentlig gangveg o_GT1. For å hindre utbygging før høyspent er lagt i kabel, er det tatt inn følgende rekkefølgebestemmelse i § 6.7: «Tiltak kan ikke igangsettes på areal under eksisterende høyspent i områdene BKS2 og BBB1- BBB3, før høyspent er kablet og lagt i bakken.» På bakgrunn av at det ikke kan etableres boligutbygging innenfor området der høyspentlinje går i dag, har en ikke regulert den inn med hensynssone faresone.

Behovet for ny nettstasjon må også vurderes i tilknytning til detaljprosjektering av utbygging i området. Følgende reguleringsbestemmelser for nettstasjoner er tatt inn i § 2.1: o Nettstasjoner tillates oppført utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. o Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense. Det er generelt 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. o Nettstasjoner tillates ikke plassert ved lekeplasser.

Vann, herunder brannvann Området Skjeviga nord planlegges med adkomstvei fra J.M Uglandsvei, i avkjørselen ligger det en eksisterende vannledning (225 PVC) som forsynes fra 2 sider i avgreiningen i krysset Arendalsveien/E-18 med tilførsel vannledning (280 PE) fra Arendalsveien og en vannledning (150-dukt/225PE) fra E-18/Dømmesmoen siden.

Det leggs opp til at detaljplanleggingen vil legge til grunn fremføring av ny vannledning (VL DN200 PVC) i traser som følger internveiene i feltet slik at krav om brannvann for blokkbebyggelse på 50 l/s oppfylles.

Detalj-plan for VA vil vise vannledninger og kummer iht. Grimstad kommunes VA norm for kommunal overtakelse.

Spillvann Spillvann fra Skjeviga nord planlegges med selvfallsledninger lagt i internveiene ned til eksisterende spillvannsledning SP ø160 PVC i J.M Uglandsvei og tilrenning til kommunal pumpestasjon ved Nymo. Dimensjonering av spillvann fra nytt felt og vurdering av kapasiteten på eksisterende nett utføres i detaljplanen. VA detalj plan vil etablere spillvannsledninger og kummer iht. Grimstad kommunes VA norm for kommunal overtakelse.

Overvann Området som omfattes av detaljregulering for Skjeviga nord er i dag et kupert området med mye skog og noen deler med bart fjell i den høyeste delen mot sjøen. En utbygging vil føre til mer tette flater som tak og asfalterte arealer men også opparbeide hager og grønt områder. Området generelt vil få en høyere avrenningsfaktor og behov for fordrøyning vil bli vurdert i detaljprosjektering av VVA av feltet. Området ligger med kort avstand til sjøen og har således gode muligheter for å lede økte mengder med overvann ut av området.

Slik vi ser det er det to gode alternative traser for håndtering av overvannet ut av feltet og til sjø: o OV trase 1 mot nordøst og videre i eksisterende bekkeløp til Skjeviga, denne trasen er delvis lukket i dag og en detaljprosjektering må kartlegge kapasitet på eksisterende nett og evt. ta høyde for en oppgradering. o OV trase 2 mot sydøst til eksisterende åpen bekk til Torasholla.

Side 58 av 72 Begge traser eller en kombinasjon ser ut som gode alternativer for overvannshåndtering, detaljprosjekteringen vil gi vurderinger knyttet til kapasitet, behov for fordrøyning og en avklaring mot grunneier forhold knyttet til fremføring av en løsning for overvann fra feltet.

Fig. 58 Alternative traséer for overvann. Bilde med alternative traséer inntegnet: Stærk & Co as

Foreløpige vurderinger knyttet til brann Det er gjort foreløpige vurderinger knyttet til håndtering av brann med utgangspunkt i bygningsmassen slik den fremkommer på illustrasjonsplanen. Det presiseres at bygningsmassen slik som den er vist på illustrasjonsplan, kun er en av mange mulige løsninger for å bygge ut området. Endelige løsninger knyttet til brannvesenets adkomst og innsatsmuligheter må avklares i senere detaljprosjektering.

Av vedlagte branntekniske notat fremgår det at brannvesenet med utstyr har brukbar tilgjengelighet til, og i byggverk, med den løsningen som fremgår av illustrasjonsplanen datert 23.09.2019.

6.8 Bærekraftig planlegging, klima og energi vurdering

Grimstad kommune har en energi- og klimaplan, som er sist revidert i 2013. Planen er bygd opp med målsettinger, strategier og tiltaksplan. En av visjonene for Grimstad sitt energi- og klimaarbeid er at Grimstad kommune som samfunnsutvikler skal bidra til «klimanøytral befolkningsvekst», og drive holdningsskapende arbeid. Areal- og transportplanlegging er en viktig oppgave kommunen har som samfunnsutvikler. En av strategiene er at boligutbygging skal ha fokus på nærhet og tetthet. Nærhet til kollektivakser, servicetjenester og skoler og tettbygd boligutbygging for minst 80 % av nye boenheter.

I kommuneplanen for Grimstad kommune for 2015-2027, vedtatt i kommunestyremøte 31.08.15, er klimautfordringen omtalt i et eget kapittel. Det vises til at ca 70 % av klimagassutslippene i Grimstad kommune kommer fra kategorien mobil forbrenning, der det meste kommer fra persontrafikk og tungtransport. Det blir påpekt at utfordringen er å bygge opp en samfunnsstruktur hvor transportbehovet går ned. Det vises til at kommunen kan bidra til klimavennlig infrastruktur gjennom areal- og transportplaner som legger til rette for at innbyggerne gjør klimavennlige valg; går, sykler eller bruker kollektive transportmidler fremfor personbil, der en konsentrert boligbygging i, og nær sentrum anbefales.

Side 59 av 72 Forhold som vurderes som positive mht energi- og klimavennlig utbygging for Skjeviga nord: • Planområdet ligger under 2 km fra Grimstad sentrum. • Boligområdet ligger i gangavstand til skole, barnehage, butikk, fritidsaktiviteter og friluftsområder. • Det er gang- og sykkelveg, og sykkelfelt fra planområdet i retning Grimstad sentrum. • Planforslaget legger opp til høy arealutnyttelse. • Det er tatt inn reguleringsbestemmelser om maks parkeringsdekning pr. boenhet. • Planforslaget ivaretar de viktigste registrerte verdiene for naturmangfold innenfor planområdet.

Konklusjon Planforslaget er i all hovedsak i samsvar med kommunens politikk mht energi- og klimavennlig utbygging, sett i forhold til planområdets sentrale lokalisering. Planforslaget legger også til rette for høy arealutnyttelse. Det er svært gode muligheter for å gå- og sykle til sentrale funksjoner. Utbygging av området vil derfor ha positive konsekvenser i forhold til en miljøvennlig beliggenhet i forhold til transport.

6.9 Støy

Støy defineres som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon.

Det er gjort en støyvurdering med utgangspunkt i «Retningslinjen for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442:2016)». Retningslinjen gjelder for utendørs støyforhold, og er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelse.

Det er gjennomført støyberegninger for veitrafikk for hele området for en situasjon uten bebyggelse, med trafikk fremskrevet til 2039, og med en situasjon med bebyggelse, med beregningeshøyde 4 m og 1,5 m. Det er også laget en beregning med lokale støyskjermer rundt uteoppholdsarealene, som er utsatt for støynivå over anbefalte grenser.

T-1442:2016 definerer to støysoner, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. T-1442:2016 angir følgende grenseverdier for vegtrafikk til boliger: GUL SONE RØD SONE STØYKILDE Utendørs Utendørs Utendørs Utendørs støynivå støynivå i støynivå støynivå i nattperioden nattperioden kl. 23-07 kl. 23-07 VEI Lden 55 dB L5AF 70 dB Lden 65 dB L5AF 85 dB Tab. 3 Krav i retningslinje T-1442:16 angir følgende grenseverdier for vegtrafikk til boliger.

Selve beregningen av veitrafikkstøy er utført av Sinus etter Nordisk beregningsmetode for Veitrafikkstøy, der programmet Cadna/A versjon 2019 er benyttet. Det vises i sin helhet til vedlagt støyrapport utarbeidet av Brekke-Strand, sist revisjonsdato 23.09.2019.

Dagens situasjon for veitrafikkstøy Det er gjort støyberegninger for veitrafikkstøy fra dagens E-18 og fv 420 med dagens trafikkmengde, og trafikkmengde fremskrevet med 20 år. Kommunedelplan for ny E-18 gjennom Grimstad er under arbeid, og har vært på høring til 27.05.19. Alle traséene/korridorer for ny E-18 forbi Skjeviga området ligger lenger nord enn dagens E-18. Dagens E-18 vil bli lokalvei, og vil trolig bli adkomstveien som vil bli benyttet fra nytt kryss øst for Grimstad. I

Side 60 av 72 rapporten fremkommer det at når ny E-18 kommer, forventes det at trafikkmengden reduseres på eksisterende vei. Dette er ikke lagt inn i beregningene.

Støyberegningen fra eksisterende veier, med fremskrevet trafikk til 2039, med eksisterende terreng, men uten bebyggelse, viser at store deler av planområdet ligger i gul støysone. En liten sone langsmed fv 420 ligger i rød støysone.

Fig. 59. Støysonekart med eksisterende terreng, uten bebyggelse, i 4 m beregningeshøyde. Støynivå med fremskrevet trafikk til 2039. Kart: Brekke-Strand/Sinus.

Konsekvenser for vegtrafikkstøy Vedlegg 3 viser støynivå i 4 m beregningshøyde, og vedlegg 4 viser støynivå i 1,8 m beregningshøyde.

For uteoppholdsarealene er beregningshøyden på 1,8 m, den mest aktuelle. Det fremkommer av rapporten at alle områdene i stor grad vil ligge utenfor støysonene, med enkelte gule områder der støynivå er 5 dB (marginalt over grenseverdi og lite merkbart). Konklusjonen er at med foreløpig planlagt bebyggelse anses det ikke som nødvendig med ytterligere skjermingstiltak enn skjermingseffekten som bebyggelsen gir.

Fig. 60. Støysonekart fra støyrapporten, som viser uteoppholdsområdene med beregningshøyde 1,8 m. .

Side 61 av 72 Det er også gjort beregning av støynivå på fasader, med utgangspunkt i de byggene som er vist på illustrasjonsplanen. Det gjøres oppmerksom på at dette er kun en mulig løsning av bygg i området, og at det er mulig å løse utbygging innenfor området på andre måter. I forhold til støy vil det være mulig å få luftemulighet mot «stille side» for alle leilighetene, som er anbefaling i støyretningslinjen.

Konklusjonen i støyrapporten, er at med foreløpig planlagt bebyggelse vil det være mulig å oppfylle foreslåtte anbefalinger til reguleringsbestemmelser og intensjonene i retningslinjen T- 1442. Skjermingstiltak på private uteplasser detaljeres i byggesak, men det vil trolig være behov for lokale skjermingstiltak som kan gi stille sone på fasader mot nordvest. . Dette kan bl.a. være i form av tette rekkverk på veranda og terrasser. Krav til innendørs støynivå fra utendørs kilder ivaretas av Byggteknisk forskrift (TEK17), og det er derfor ikke behov for reguleringsbestemmelser for å ivareta innendørs støynivå. For å følge opp anbefalingene i rapporten er følgende reguleringsbestemmelser tatt inn i § 2.2: o Alle boenheter skal ha privat uteareal på «stille side», eller enkel tilgang til felles uteareal hvor støygrense gitt i tabell 3 i T-1442 er tilfredsstilt. o Alle boenheter skal ha minst ett soverom, lagt mot «stille side».

Det er også tatt inn følgende rekkefølgebestemmelse i § 6.10: o Ved byggesøknad må det dokumenteres at krav til at utendørs støynivå tilfredsstilles, jf. § 2.2.

Forhold knyttet til veitrafikkstøy anses dermed som ivaretatt i reguleringsplanen.

6.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Analysen er basert på foreliggende planforslag. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Det er laget risikomatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet.

Mulige uønskede hendelser er sortert etter tema. Videre er hendelsene sortert i to hovedgrupper; de som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen ”aktuelt” og kun unntaksvis kommentert. Definisjoner av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser som er lagt til grunn ved vurdering av risiko:Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: o Svært sannsynlig/ kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig til stede i området o Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder o Sannsynlig/flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/kjenner til tilfeller med kortere varighet. o Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode o Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder

Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: o Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. o Mindre alvorlig/ en viss fare (2): Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. o Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. o Alvorlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner o Svært alvorlig/ katastrofalt (5): Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader.

Side 62 av 72 Risiko framkommer ved å multiplisere sannsynlighet og konsekvens, se Feil! Fant ikke referansekilden. nedenfor. Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/ 3. Betydelig/ 4 Alvorlig/ 5. Svært Sannsynlighet: en viss fare kritisk farlig alvorlig/ katastrofalt 5. Svært sannsynlig 5 10 15 20 25 /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ 4 8 12 16 20 periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere 3 6 9 12 15 enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ 2 4 6 8 10 kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ 1 2 3 4 5 ingen tilfeller Matrise som viser risikoen ved ulike sannsynligheter og konsekvenser. Risiko = sannsynlighet x konsekvens

De uønskede hendelsene krever ulik oppfølging alt etter hvilken risiko de har: o Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt o Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. o Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes o Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene

Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell:

Hendelse/situasjon Aktuelt Sanns. Kons. Risiko Kommentar/tiltak Kilde

Natur- og miljøforhold

Ras/skred/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for:

1. Skred fra fjell Nei Ingen registrering http://skredatlas.nve. (steinsprang, stein- og på NVE sin no fjellskred) kartløsning. 2. Jordskred Nei Ingen registrering http://skredatlas.nve. på NVE sin no kartløsning. 3. Flomskred Nei Ikke aktuelt http://skredatlas.nve. no 4. Kvikkleireskred På NVE sin http://skredatlas.nve. kartløsning står no området som kartlagt for kvikkleire. Området er ikke registrert med noe risikoklasse. Deler av E-18 forbi området, og et mindre område på Fv 420 v/ gnr./bnr. 18/39 er registrert under «SVV kvikkleireområde», som kvikkleireområde og kvikkleirepunkt.

Side 63 av 72 Hele planområdet er markert til å ligge under marin grense. Det er tatt inn rekkefølgebestemm elser om geotekniske undersøkelser før rammetillatelse av tiltak i planområdet. Det legges opp til foreløpig vurdering av fareområde, senest i løpet av det offentlige ettersynet. 5. Snøskred (løssnø-, På NVE atlas er det flak- og sørpeskred) avmerket et http://skredatlas.nve. aktsomhetsområde no for snøskred på østsiden av kollen, mot Skjeviga. Planforslaget regulerer den del av kollen innenfor planområdet til grønnstruktur. Det planlegges ingen tiltak i området. 6. Elveflom Nei 7. Radongass Ja 5 1 5 I NGUs radonkart http://geo.ngu.no/kart er planområdet vist /radon_mobil/ med delvis Radon aktsomhetsgrad aksomhetskart «moderat til lav» og delvis «høy». Det er krav om radonsperre, og konsekvens for radongass vurderes derfor som ubetydelig.

Vær, vindeksponering. Er området utsatt for:

8. Vind (lokalklimatisk) Ja 2 1 2 Planområdet ligger godt skjermet terrengmessig. 9. Nedbør (lokalklimatisk) Ja 2 2 4 Overvannsløsning er beskrevet, og lar seg løse. Overvann kan ledes til sjø. 10. Springflo Nei 11. Havnivåstigning Nei

Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på:

Side 64 av 72 12. Viktige naturtyper og Ja 2 2 4 Det er http://kart.naturbase. sårbare arter registreringer i no/ naturbasen, hul eik. Registreringen er regulert inn med hensynssone bevaring av naturmiljø, og tre som skal bevares. 13. Verneområder Nei http://kart.naturbase. no/ 14. Vassdragsområder Nei 15. Fornminner (afk) Ja 5 2 10 Ett registret automatisk fredet kulturminner. Det er tidligere gitt dispensasjon fra kulturminneloven. Vil søke på nytt. 16. Kulturminne/-miljø Ja 4 2 8 Det er ingen registrerte kulturmiljø i området, men Sefrak-bygg. Det er regulert inn hensynssone bevaring av kulturmiljø for gnr./bnr. 18/39. Ett sefrak-bygg må rives ved full utbygging.

Menneskeskapte forhold

Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for:

17. Vei, bru, knutepunkt Ja 2 2 4 Det skal bygges ny adkomstvei, og det vil bli trafikkøkning i planlagt kryss ut til fylkesvei. Dette kan øke risikoen for trafikkulykke i dette krysset. 18. Havn, kaianlegg Nei 19. Sykehus/-hjem, kirke Nei 20. Brann/politi/sivilforsvar Ja 2 3 6 Brann kan inntreffe. Brannbil kan komme fram til, og inn i området. Planen vil ikke få konsekvenser på utsiden av planområdet. 21. Kraftforsyning Nei 22. Vannforsyning Nei 23. Forsvarsområde Nei

Side 65 av 72 24. Tilfluktsrom Nei 25. Område for idrett/lek Nei Planen regulerer inn nye områder for lek. 26. Rekreasjonsområde Ja Planen regulerer inn nye områder for lek og opphold for allmennheten, og vil dermed ha en positiv konsekvens.

Forurensningskilder. Berøres planområdet av:

27. Akutt forurensning Nei 28. Permanent Nei forurensning 29. Støv og støy; industri Nei 30. Støv og støy; trafikk Ja 5 2 10 Området er utsatt «Skjeviga nord, for vegtrafikkstøy. Vurdering av støy fra Det er utarbeidet veitrafikk» Rapport. støyberegning, og Brekke-Strand, datert tatt inn 28.05.19. bestemmelser i planen som sikrer avbøtende tiltak. 31. Støy; andre kilder Nei 32. Forurenset grunn Nei 33. Forurensning i Ja sjø/vassdrag 34. Høyspentlinje (stråling) Ja 5 1 5 Det går en høyspentlinje gjennom området. Det er krav om at denne må legges i kabel i bakken. 35. Risikofylt industri mm - Nei kjemikalier/eksplosiver 36. Avfallsbehandling Nei 37. Oljekatastrofeområde Nei

Forurensningskilder. Medfører planen/tiltaket:

38. Fare for akutt Nei forurensning 39. Støy og støv fra trafikk Ja 5 2 10 Det planlegges ca 100 nye boenheter, som vil medføre økt trafikk i området. 40. Støy og støv fra andre Nei kilder 41. Forurensning til Nei sjø/vassdrag 42. Risikofylt industri mm - Nei kjemikalier/eksplosiver

Transport. Er det risiko for:

43. Ulykke med farlig gods Nei

Side 66 av 72 44. Vær/føre begrenser Nei tilgjengelighet til området 45. Skipstrafikk Nei

Trafikksikkerhet

46. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 3 2 6 Planforslaget legger opp til utvidet bruk av nytt kryss. Det er alltid en potensiell risiko for ulykker i avkjørsler. 47. Ulykke med Ja 3 2 6 Det er alltid en gående/syklende potensiell risiko for ulykker for gående og syklende i forbindelse med biltrafikk. Planforslaget sikrer redusert kjøring på eksisterende gang- og sykkelveg, pga. innregulering av ny adkomstvei til eksisterende boliger. 48. Andre ulykkespunkter Nei

Andre forhold

49. Er tiltaket i seg selv et Nei sabotasje-/terrormål 50. Er det potensiell Nei sabotasje-/terrormål i nærheten? 51. Naturlige Ja 2 3 6 Det er en kolle i terrengformasjoner som østre del av utgjør spesiell fare (stup planområdet som etc) faller bratt ned mot Skjeviga. Ved at området blir regulert til offentlig grønnstruktur og uteopphold, vil det være flere som oppsøker dette området. 52. Gruver, åpne sjakter, Nei steintipper etc.

Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring

53. Trafikkulykke ved Ja 2 3 6 Det er alltid risiko anleggsgjennomføring for ulykker ved anleggs- gjennomføring. 54. Ulykke ved sprengning Ja 2 3 6 Det er alltid risiko for ulykker ved anleggs-

Side 67 av 72 gjennomføring. Området må sikres i henhold aktuelle lover og forskrifter.

Endelig risikovurdering: Konsekvens: 1. 2. Mindre 3. Betydelig/ 4 5. Svært Sannsynlighet: Ubetydelig alvorlig/ en viss kritisk Alvorlig/ alvorlig/ fare farlig katastrofalt 5. Svært sannsynlig 7, 34 15, 30, 39 /kontinuerlig 4. Meget 16, sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere 46, 47 enkelttilfeller 2. Mindre 8 9, 12,17 20, 51, 53, sannsynlig/ kjenner 54 tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller

Oppsummering: For hendelser i røde felt, er det nødvendig med tiltak, og hendelsene er i utgangspunktet ikke akseptable. Det er ingen hendelser knyttet til planforslaget som havner i røde felt i risikomatrisen. Det er hendelser i gule felt, der tiltak må vurderes. Disse hendelsene kommenteres nærmere under. Det er 4 hendelser i grønne felt. Det er liten risiko forbundet med disse, og de kommenteres ikke nærmere.

Vedrørende områder som ligger under marin grense, er det tatt inn en rekkefølgebestemmelse om at det skal gjennomføres geotekniske undersøkelser før rammetillatelse av tiltak i planområdet. Det legges opp til foreløpig vurdering av geotekniker av områdene under marin grense, senest i løpet av det offentlige ettersynet, for å avklare risikoen nærmere før vedtak av reguleringsplan.

Hendelser som er svært sannsynlig, men med ubetydelig konsekvens, punkt 7 og 34: Det er 2 tema som er vurdert til å være svært sannsynlig for en uønsket hendelse, men som er vurdert til å få ubetydelig konsekvens. Dette er punkt 7, radon, og punkt 34, høyspentlinje. Begge deler tilstede i planområdet i dag. Radon blir ivaretatt gjennom TEK17, som krever radonsperre. Det går høyspentlinje gjennom området i dag, men det er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene at denne skal legges i bakken før tiltak tillates.

Hendelser som er svært sannsynlig, men mindre alvorlige, punkt 15, 30 og 39: Det er tre tema som er vurdert til å være svært sannsynlig/kontinuerlig, men der konsekvensen er mindre alvorlig. Punkt 15 gjelder registrert fornminne i området. Dette er tilstede i området, men er tidligere blitt dispensasjon for frigiving og utgraving. Det har vært kontakt med kulturminnevernseksjonen i fylkeskommunen vedrørende dette fornminnet, og det er avklart at en vil søke om dispensasjon igjen. Punkt 30 gjelder støy fra veitrafikk. Det er påvist gjennom støyberegning utarbeidet av Brekke-Strand at området er utsatt for veitrafikkstøy. Støyrapporten viser at ved avbøtende tiltak kan dette ivaretas. Det er tatt inn reguleringsbestemmelser som sikrer at det må gjennomføres avbøtende tiltak knyttet til støy fra veitrafikk. Punkt 39 er også knyttet til veitrafikk. Pga. at planforslaget legger til rette for nye boenheter, vil planforslaget naturlig nok medføre økt trafikkmengde, og derigjennom veitrafikkstøy. Det er tatt inn bestemmelser om maks p-dekning for blokkbebyggelsen, og

Side 68 av 72 området ligger også sentralt til, med gode muligheter for gange og sykkel, som vil redusere trafikkmengden.

Hendelser som er meget sannsynlig, men mindre alvorlige, punkt 16: Punkt 16 omhandler kulturmiljø. Det er ingen registrerte kulturmiljø i området, men sefrak- registrerte bygninger på 3 eiendommer. Planforslaget regulerer inn deler av den ene eiendommen med 3 sefrak bygg, herunder ett som er meldepliktig ved tiltak, med hensynssone bevaring av kulturmiljø. Den andre eiendommen med to sefrak bygg blir regulert inn med eksisterende forhold. Det er ett sefrak-registrert som må rives dersom en bygger ut området i henhold til planforslaget for denne eiendommen.

Hendelser som er sannsynlig, men med mindre alvorlig konsekvens, punkt 46 og 47: Det er 2 tema som er vurdert til å være sannsynlig for en uønsket hendelse, men der konsekvensen er vurdert til å være mindre alvorlig. Punkt 46 og 47 omhandler trafikkforhold og trafikksikkerhet. Det vil alltid være risiko forbundet med trafikk og avkjørsel til et område, og risiko for myke trafikanter. Pga. at det vil være lav fart i krysset der en får en økt trafikkmengde, og der en krysser gang- og sykkelvegen er konsekvensen ved en hendelse mindre alvorlig. Planforslaget legger til rette for ny adkomstvei til området, og de eiendommene som har adkomst via eksisterende gang- og sykkelveg får da adkomst via kjørevei. Dette bedrer trafikksikkerheten på eksisterende gang- og sykkelveg.

Hendelser som er mindre sannsynlig, men med betydelig konsekvens, 20, 51, 53, 54: Det er 4 tema som er vurdert til å være mindre sannsynlig for en uønsket hendelse, men der konsekvensen er vurdert til å være alvorlig. Punkt 20 omhandler brann/politi/sivilforsvar. Det vil alltid være sannsynlighet for brann, og konsekvensene kan bli alvorlig. Det er lagt til rette for fremkommelighet for brannbil til alle bygninger i området. Punkt 51 omhandler fare forbundet med naturlige terrengformasjoner. Dette gjelder kollen øst i planområdet, som faller bratt ned mot øst. Ved økt bruk av området kan det skje ulykker i dette området, men hendelser vurderes som mindre sannsynlige. Punkt 52 og 53 omhandler forhold i anleggsperioden. Det vil alltid være risiko forbundet med anleggsperioden både når det gjelder trafikk og sprengning. Det forutsettes at området sikres i henhold til aktuelle lover og forskrifter.

7. Gjennomføring av planforslaget og økonomiske konsekvenser for kommunen

Det er regulert inn 4 nye offentlige kjøreveier, o_SKV1-o_SKV4. Veiene inkludert annen veggrunn står nærmere beskrevet i kap. 5.4.2, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. I tillegg er det vedlagt lengdeprofil for veiene.

Det er også regulert inn to områder for øvrige kommunaltekniske anlegg, renovasjon o_BRE1- o_BRE2. Dette er områder der det skal etableres nedgravd renovasjonsløsning.

I tillegg er det regulert inn områder under hovedformålet grønnstruktur og uteoppholdsareal. Dette omfatter fire områder med offentlige turveger, o_GT1-o_GT, to områder for offentlig uteoppholdsareal, o_BUT1, på 1264 m2, og o_BUT6, på 2300 m2. Det er også regulert inn et område for offentlig grønnstruktur, o_G1, på 7309 m2.

Alle disse områdene skal overdras til kommunen etter ferdigstilling.

Skolekapasitet kan få konsekvenser for kommune, ved utbygging innenfor Skjeviga nord området. Det er utarbeidet en rapport om «Skolekapasitet, skolestruktur og skolekretsgrenser i Grimstad – «Skolepakke tre», som ble godkjent i kommunestyret 03.04.2018, sak 18/38. Konklusjonen i rapporten er at totalt sett har de kommunale grunnskolene kapasitet til å ta imot ca 600 flere elever enn i dag. Befolkningsfremskrivning viser at i 2027 vil det være 300 flere grunnskolebarn enn i 2017, så samlet sett vil de ordinære grunnskolene ha tilstrekkelig elevkapasitet til å ta imot den forventede økningen på 300 elever frem til 2027. Det vil likevel

Side 69 av 72 være behov for økt elevkapasitet ved noen av skolene for å ivareta nærskoleprinsippet, og for å til passe skolekapasiteten til nye utbyggingsområder.

Skjeviga nord ligger innenfor skolekretsgrenen til Jappa barneskole, og Grimstad ungdomsskole. Jappa skole har felles skolekrets med Frivoll skole, men i praksis har elevene blitt skrevet inn på de to skolene i forhold til tidligere inndeling av disse to skolekretsene. Jappa skole har lite ledig elevkapasitet i forhold til Frivoll skole, det samme har Grimstad ungdomsskole f.eks. i forhold til Fjære ungdomsskole. Som følge av mål i areal- og transportplan for Arendalsregionen, som inkluderer Grimstad kommune, og føringer i kommuneplanen, vil det være større press på de sentrale skolene som Jappa skole og Grimstad ungdomsskole. Som skissert i rapporten vil det trolig være vurdering av skolekretsgrensene mellom Jappa skole og Frivoll skole, og Grimstad ungdomsskole og Fjære ungdomsskole, som vil være en løsning for å tilby skoleplass for elever fra bl.a. Skjeviga nord iht. etter nærskoleprinsippet.

Illustrasjonsplanen for Skjeviga nord viser en mulig løsning for utbygging av området. Det er en variasjon av boligtyper, der det er innregulert 4 områder for konsentrert småhusbebyggelse, og tre områder for blokkbebyggelse. I områdene for konsentrert småhusbebyggelse har en illustrert både eneboliger i kjede, og rekkehus i form av fire- og seksmannsboliger. Tilsvarende er det vist ulike typer boligblokker i de tre områdene som er regulert inn med dette formålet. Med den løsningen som er vist i illustrasjonsplanen er det lagt opp til 99 boenheter. Av dette er det 6 eneboliger i kjede, 26 boenheter i rekkehus, og 67 leiligheter i område for blokkbebyggelse. Det er private grunneiere som regulerer, og alle grunneierne innenfor området er ikke med som tiltakshavere. Det er derfor vanskelig å si noe om når, og hvor fort området blir bygd ut. Dette henger selvsagt sammen med markedsituasjonen også. Området kan bygges ut etappevis. Med et så stort antall boenheter, og flere grunneiere, antar en at dette vil være en sannsynlig. På denne bakgrunn er det ikke usannsynlig at det kan gå 5-10 år før området er helt utbygd.

Erfaringsmessig er det helst voksne på 50-60 år og oppover som kjøper leiligheter i de mindre sørlandsbyene som Grimstad. Dette innebærer dermed at for hovedvekten av boenhetene vil det ikke være barnefamilier som flytter inn. Det er likevel over 30 boenheter i form av rekkehus og kjedehus som er en boligtype der det vil være mer aktuelt for barnefamilier å flytte inn i. Sannsynligvis blir det ikke barnefamilier i alle disse enhetene, men dersom en la det til grunn, kan det det ved full utbygging av området bli 30-60 barn innenfor området. Sannsynligheten er trolig større for at det blir nærmere 30 barn, eller mindre, enn 60 barn. Dersom en la til grunn at området ble bygd ut de neste 5-10 årene, og alle disse barna var i skolealder, ville dette medføre at en overstiger ledig elevkapasitet på Jappa skole og Grimstad ungdomsskole. Løsningen da vil være, som skissert i rapporten om skolestruktur, at en måtte se på inndeling av skolekretsene til disse skolene.

En konkluderer med at utbygging av området kan gjennomføres i forhold til ledig elevkapasitet på grunnskolene i Grimstad kommune de nærmeste årene.

8. Forslagsstillers vurdering av planforslaget

Planområdet har vært avsatt til planlagt boligformål på kommuneplanens arealdel gjennom flere rulleringer. Det første planarbeidet for å forsøke å regulere området til boligformål var i 1999. Dette planarbeidet omfattet hele Skjeviga, men en fikk ikke en vedtatt reguleringsplan for Skjeviga nord. Området er nå redusert, og det er en forventning om at en denne gangen kan komme i mål med et planforslag, da det er et redusert antall grunneiere som er involvert.

Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt er blitt enda tydeligere de siste årene om at ønskelig boligpolitikk er å planlegge boliger med sentral beliggenhet i kommunen, og fortrinnsvis mest

Side 70 av 72 mulig sentrumsnært. Det anbefales også en lokalisering som gir mulighet for å gå- og sykle til både skole, arbeid og fritidsaktiviteter m.m. De områdene som tas i bruk til boligformål bør også ha en høy arealutnytting, men samtidig være attraktive boligområder, der det er fokus på bokvalitet og gode leke- og møteplasser i nærområdet. Planforslaget slik det foreligger vil kunne oppfylle alle disse kravene. Skjeviga nord ligger svært sentralt til i Grimstad kommune, med gang- og sykkelavstand til Grimstad sentrum. Det er lagt opp til en høy arealutnytting, med likevel mulighet for en variert utbygging, både med blokkbebyggelse og konsenteret småhusbebyggelse. Planforslaget kan anslagsvis legge til rette for ca 100 nye boenheter. Endelige løsninger kan medføre både flere og færre boenheter. Det er mulig å bygge ut området i flere etapper. Det er lagt til rette for mange, og varierte, uteoppholdsareal for lek og møteplasser for beboerne i området. I tillegg blir en større kolle i den østlige delen av området regulert til offentlig eierform, som sikrer allmenheten tilgang til området.

Ved en gjennomgang av konsekvenser av planforslaget, er det naturlig nok noen tema og interesser som blir mer berørt av utbyggingen av andre. Dette gjelder særlig temaet nærmiljø. Her blir eksisterende eiendommer innenfor planområdet, som ikke er tiltakshavere, særlig berørt pga. at de må avgi grunn til adkomstvei. For to av disse eiendommene legger planforslaget på den annen side opp til en mulig utbygging av eiendommene, noe som medfører en stor verdiøkning for disse eiendommene. Det er likevel liten tvil om at for de som bor innenfor planområdet, eller på naboeiendommene rundt planområdet, vil en utbygging iht. planforslaget medføre en svært stor endring av deres nærmiljø. Ved at områdene har vært avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel over en så lang periode, er dette likevel en forventet utvikling av området.

En utbygging av området medfører også konsekvenser for dyrka mark, og landskap. Forholdet til dyrka mark er avklart ifbm at området har vært avsatt til boligformål på kommuneplanens arealdel i lang tid. Gjennom reguleringsbestemmelsene har en sikret at matjorden skal flyttes, og gjenbrukes. Når det gjelder landskapet vil utbyggingen medføre store landskapsinngrep og et endret landskapsinntrykk. Dette vurderer en også som forventet konsekvens av en utbygging i dette området, når en skal legge til rette for en høy arealutnytting i et kupert terreng.

Når det gjelder andre tema som areal- og transportplanlegging, naturmiljø, kulturminner- og kulturmiljø, barn- og unges interesser, allmennhetens interesser m.m. vurderes disse interessene som godt ivaretatt i reguleringsplanen.

Slik en vurderer planforslaget er det i hovedsak i samsvar med målene i nylig vedtatt areal- og transportplan for Arendalsområde og gjeldende kommuneplan for Grimstad kommune, hvor det anbefales etablering av boligområder med høy utnytting, i sentrumsnære områder i kommunen.

Side 71 av 72 9. Vedlegg

Vedlegg utarbeidet av Stærk & Co as Forslag til reguleringsplankart datert 23.09.2019 Forslag til reguleringsbestemmelser « • Illustrasjonsplan « • Prinsippløsning lekeplasser « • Orthofoto med linjer fra plankart « • Ståsted bilder 3D illustrasjon « • 3D-illustrasjoner (Bilde 1-8) « • Snittplan « • Snitt (1-4) « • Sol-/skygge analyse « • Lengdeprofil « • Brannvesenets innsats, reguleringsplanforslag for Skjeviga nord, «

Eksterne rapporter: • Rapport, vurdering av støy fra veitrafikk, Brekke-Strand, sist revidert, 23.09.2019 • Fagnotat naturmangfold, Heggland naturmiljø, datert 29.04.2019 • Rapport fra kulturhistorisk registrering, rapport utført, Aust-Agder fylkeskommune. 08.-09.04.19 og 25.04.19

• Innkomne merknader til kunngjøringsfasen • Sammendrag av innkomne merknader i kunngjøringsfasen, med kommentarer

Side 72 av 72