3 Plikten Til Å Straks Varsle, Undersøke Og Sette Inn Tiltak Dersom En Som Jobber På Skolen Krenker En Eller Flere Elever

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

3 Plikten Til Å Straks Varsle, Undersøke Og Sette Inn Tiltak Dersom En Som Jobber På Skolen Krenker En Eller Flere Elever Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 24.09.2019 2019/2589 Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad ved styrets leder TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad Org.nr. 985923051 Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 OSLO Org.nr: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 31 Sammendrag Temaet for dette tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, og skolen har en plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å bli hørt og til å uttale seg om sin egen situasjon. Vi besøkte skolen 14. og 15. mai 2019, og snakket med elever, foreldre, ansatte og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn øvrig dokumentasjon til oss. Med utgangspunkt i den informasjonen vi har mottatt gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å følge med på om elevene har det trygt og godt, gripe inn overfor krenkelser og undersøke saken hvis det kommer et varsel om at en elev ikke har det trygt og godt. Skolen og de som jobber der har også kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har det trygt og godt eller ikke. Vi har derimot konkludert med at rektor ikke på en tilstrekkelig måte sikrer at alle de som jobber på skolen alltid varsler ham, og alltid varsler så raskt som saken tilsier, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolens skolemiljøplan inneholder ulike beskrivelser av rutinen for å varsle, og vi har fått informasjon om at saker kan bli diskutert på teamnivå først og på den måten bli varslet om senere enn de skulle blitt, eller i verste fall stoppe opp. Når det gjelder den skjerpende aktivitetsplikten som inntrer når det er mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å varsle om og undersøke slike saker straks. Skolen setter inn tiltak i en aktivitetsplan når det er gjort undersøkelser i en sak, og det er klart at en elev ikke har det trygt og godt. De som jobber på skolen gjør en innsats for å velge tiltak som er gode og egnede gjennom samarbeid både internt og eksternt. Derimot har ikke skolen en tilfredsstillende praksis for å involvere eleven i innholdet i aktivitetsplanen og i valg av tiltak. Tiltakene er derfor ikke alltid basert på elevens behov og elevens beste. Aktivitetsplanene som skolen har laget oppfyller ikke alltid kravet til innholdet i en aktivitetsplan. Flere aktivitetsplaner mangler informasjon om når tiltakene skal evalueres, og det er noen planer som også mangler ett av de øvrige punktene som en aktivitetsplan som et minimum skal inneholde. Vi har konkludert med at skolen gjennomfører de tiltakene de har nedsatt i aktivitetsplanene. Derimot har vi konkludert med at skolen ikke har en tilfredsstillende praksis når det gjelder evaluering og tilpassing av tiltak. De som jobber på skolen evaluerer og tilpasser tiltak i interne møter, men informasjonen vi har fått tilsier at skolen ikke alltid involverer elevene og foreldrene godt nok i denne fasen. Dersom en elev eller forelder ikke er fornøyd med skolens håndtering av en skolemiljøsak, kan de ta saken videre til fylkesmannen. Skolen har informert elever og foreldre om dette både gjennom skolemiljøplanen, hjemmesiden og foreldremøter. Dette er et vedtak med en rettefrist. Innen fristen må styret sende inn en erklæring om retting til oss, med en redegjørelse for hvordan skolen har rettet bruddene på regelverket. Side 3 av 31 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................4 1.1 Kort om Hesnes Montessoriskole ..............................................................4 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hesnes Montessoriskole .........................4 1.3 Om tilsynsrapporten ...............................................................................5 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø ........6 2.1 Rettslige krav ........................................................................................6 2.2 Våre observasjoner og vurderinger ...........................................................8 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever ..................................................................20 3.1 Rettslige krav ......................................................................................20 3.2 Våre observasjoner og vurderinger .........................................................21 4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak .....................................23 4.1 Rettslige krav ......................................................................................23 4.2 Våre observasjoner og vurderinger .........................................................24 5 Våre reaksjoner ......................................................................................29 5.1 Pålegg om retting .................................................................................29 5.2 Oppfølging av tilsynsresultatene .............................................................30 6 Dere har rett til å klage ............................................................................30 Side 4 av 31 1 Innledning Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd. I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller friskoleloven med forskrifter, forutsetninger i skolens godkjenning, og annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til. Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b. Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket. Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. I tilsynet vil vi måtte behandle personopplysninger. Les mer om vår behandling av personopplysninger på www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/. 1.1 Kort om Hesnes Montessoriskole Hesnes Montessoriskole ligger i Grimstad kommune, i Aust-Agder fylke. Skolen er godkjent etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b, anerkjent pedagogisk retning. Skolen startet opp høsten 2003, og er godkjent for 100 elever på 1. til 7. trinn. Ved elevtellingen høsten 2018, var det registrert 56 elever ved skolen, fordelt på alle de sju trinnene. For høsten 2019 får skolen nesten 3,9 millioner kroner i elevtilskudd for til sammen 60 elever. I 2015 gjennomførte vi et tilsyn med skolen på temaet "gjennomføring av Elevundersøkelsen". Hvert år gjennomfører vi en kontroll med skolens årsregnskap. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hesnes Montessoriskole Vi åpnet tilsyn med Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad i brev av 14. februar 2019. Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet. Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer: Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd Side 5 av 31 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever, jf. opplæringsloven § 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd Formålet med dette tilsynet er å kontrollere om styret oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket. Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 26. august 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 9. september 2019. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene. 1.3 Om tilsynsrapporten Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i: 1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen
Recommended publications
  • Efsetterretninger for SJØFARENDE ETTERRETNINGER
    2002 ETTERRETNINGEREfETTERRETNINGER FORFOR SJØFARENDESJØSJØFARENDEs FARENDE Notices to Mariners STATENS KARTVERK Nr 13 SJØ Årgang 133 L.nr. 535 - 593 - Stavanger 15 juli 2002 13/02 342 UTGITT AV SJØKARTVERKET. «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) utkommer to ganger månedlig og gir opplysninger om forskjellige forhold som kan være av interesse for sjøfarende. Årlig abonnement koster kr. 500,- og kan bestilles gjennom: Statens kartverk Sjø. Postboks 60, 4001 Stavanger. Telefon 51 85 87 00. Telefax 51 85 87 01. Telefax kartsalget 51 85 87 03 E-post (E-mail): [email protected] Redaksjon Efs: E-post (E-mail): [email protected] Internett: http://www.statkart.no/efs Telefax: 51 85 87 06 Tegning av årlig abonnement etter kalenderårets begynnelse gir rett til å få tilsendt tidligere i året utkomne nummer. Etterretninger for sjøfarende (Efs) i digital form er av Sjøfartsdirektoratet godkjent på lik linje som den analoge Efs og kan nå overføres via E-post (E-mail) som PDF file (Acrobat Reader). Den digitale Efs vil være tilgjengelig for abonnenten ca. 5 dager før papirutgaven foreligger. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) is also available in digital format as a PDF file sent via e-mail. —————————————————————————————————— Efs /Kartrettelser på Internett. Etterretninger for sjøfarende samt kartrettelser for hvert enkelt kart og båtsportkart serie A - T er tilgjengelig på Internett: http://www.statkart.no/efs/meldingmain.html Internett versjonen av Efs er bare et supplement til den offisielle utgaven. Efs/Chart Correction on Internet. The «Etterretninger for sjøfarende» (Efs) and Chart Correction for each chart (sorted by chart number) and Small Craft Charts Series A - T are available on Internet: http://www.statkart.no/efs/gbindex.html Please note! «Etterretninger for sjøfarende» versions available on Internet cannot replace the officially approved version.
    [Show full text]
  • THE COLLECTED POEMS of HENRIK IBSEN Translated by John Northam
    1 THE COLLECTED POEMS OF HENRIK IBSEN Translated by John Northam 2 PREFACE With the exception of a relatively small number of pieces, Ibsen’s copious output as a poet has been little regarded, even in Norway. The English-reading public has been denied access to the whole corpus. That is regrettable, because in it can be traced interesting developments, in style, material and ideas related to the later prose works, and there are several poems, witty, moving, thought provoking, that are attractive in their own right. The earliest poems, written in Grimstad, where Ibsen worked as an assistant to the local apothecary, are what one would expect of a novice. Resignation, Doubt and Hope, Moonlight Voyage on the Sea are, as their titles suggest, exercises in the conventional, introverted melancholy of the unrecognised young poet. Moonlight Mood, To the Star express a yearning for the typically ethereal, unattainable beloved. In The Giant Oak and To Hungary Ibsen exhorts Norway and Hungary to resist the actual and immediate threat of Prussian aggression, but does so in the entirely conventional imagery of the heroic Viking past. From early on, however, signs begin to appear of a more personal and immediate engagement with real life. There is, for instance, a telling juxtaposition of two poems, each of them inspired by a female visitation. It is Over is undeviatingly an exercise in romantic glamour: the poet, wandering by moonlight mid the ruins of a great palace, is visited by the wraith of the noble lady once its occupant; whereupon the ruins are restored to their old splendour.
    [Show full text]
  • Info-Guide 2016-2017
    Info-guide 2016-2017 Innhold Montessori – en alternativ pedagogikk Skolerute Elevenes timeplan Gruppeliste Skolens ansatte Kontaktinformasjon Våre rettigheter og trivsels- og ordensregler Konsekvenser for brudd på trivsels- og ordensregler Skolemelkavtale Skolefruktordningen Leksehjelp Opplysninger om barnet Avtale om medisinbruk i skolen Avtale om dugnadsarbeid Avtale om fadderbarnordning Info om buss og taxi Informasjon om skolefritidsordningen (SFO) Skolehelsetjenesten Rett til spesialundervisning Nye lovbestemmelser om fritak fra aktiviteter og faget RLE Montessori – en alternativ pedagogikk Høsten 2005 ble montessoriskolene i Norge pålagt av Kunnskapsdepartementet å revidere sine fagplaner i tråd med den nye offentlige skolereformen Kunnskapsløftet. Norsk Montessoriforbund satte i gang arbeidet med å lage et nytt helhetlig læreplanverk for montessoriskolene i Norge. Den nye montessorilæreplanens idé og innhold ble drøftet på en nasjonal samling for montessoriskolene i Norge november 2005. Oppdraget med å skrive lærerplanen gikk til Norsk Montessoriforbunds faglige råd. Montessorilærerplanen viser hvordan grunnlaget for montessoriskolen legges i Barnas hus, den beskriver viktige grunnpilarer i pedagogikkens metode og inneholder komplette fagplaner for 1.-10. trinn. Norsk Montessoriforbund og montessoriskolene arbeider med kontinuerlig skoleutvikling. Med Læreplan for montessoriskolen er en svært viktig milepæl nådd. Vårt forhold til Kunnskapsløftet Private grunnskoler i Norge er forpliktet til å gjøre seg kjent med og følge innholdet i Generell del i Kunnskapsløftet. Den generelle delen utdyper formålsparagrafen i Opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen, og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring i Norge. For å tydeliggjøre at montessoriskolene i Norge er forpliktet til å følge Generell del fra Kunnskapsløftet, er denne derfor tatt med i sin helhet i Læreplanen for montessoriskolen.
    [Show full text]
  • Kildegjennomgang
    KILDEGJENNOMGANG Middelalderske kirkesteder i Aust-Agder fylke Fjære kirke. Foto: Riksantikvaren Februar 2016 INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................... 4 GJERSTAD KOMMUNE ....................................................................................................... 5 Gjerstad ................................................................................................................................. 5 RISØR KOMMUNE ................................................................................................................ 7 Søndeled. ............................................................................................................................... 7 VEGÅRDSHEI KOMMUNE .................................................................................................. 8 Moland (Vegårshei) .............................................................................................................. 8 TVEDESTRAND KOMMUNE .............................................................................................. 9 Holt (hovedkirke). ................................................................................................................ 9 Dypvåg. ................................................................................................................................ 10 ARENDAL KOMMUNE ....................................................................................................... 11 Tromøy.
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2012
    1 INNHOLD INNHOLD ............................................................................................................. 2 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................ 4 Årsmøtet i Norges Bondelag 2012 ........................................................................ 4 AUST- AGDER BONDELAG ............................................................................. 4 Æresmedlemmer: ................................................................................................... 4 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2012/2013 .................................................. 5 Representasjon og verv ......................................................................................... 6 Fylkeskontoret ....................................................................................................... 7 Fylkeskontorets nettsider ....................................................................................... 8 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2012 ................................................................. 9 ORGANISASJONSARBEIDET ......................................................................... 10 Arbeidet i styret 2012 .......................................................................................... 10 ARBEIDSPLAN (03.12 - 03.13) ........................................................................ 12 Jordbruksforhandlingene 2012 / brudd og aksjoner! .......................................... 14 Andre styresaker .................................................................................................
    [Show full text]
  • Over Grensa Til Norge – På Jakt Etter Arbeid Svensk Innvandring Til Grimstad-Området På 1800-Tallet
    Over grensa til Norge – på jakt etter arbeid Svensk innvandring til Grimstad-området på 1800-tallet Roald Hanssen En dag utpå ettervinteren 1888 kom en ung svenske gående Utsnitt av fotografi av familien over Naudenes på vei mot Roresanden. Det var August Bengtson med barna, ca. 1923. Bengtson fra Båstad i Skåne. Hjemmefra hadde han fått rei- sepenger til Gøteborg, ca. 15 mil lenger nord. Herfra måtte 18-åringen klare seg sjøl. Målet var Aust-Agder og arbeid, kanskje Amerika etter hvert. Jeg forestiller meg at han på turen fra Grimstad oppover den fine Rore-chausseen hadde følge med broren Emil. Han var 24 år gam- mel, sjømann, og var ved folketellinga tre år tidligere bosatt i Stor- gata i Grimstad. Jeg tenker meg også at det var Emil som hadde ord- na jobb for lillebroren hos Bendiks Imenes på Resvik, som trengte gårdsgutt. De to var sønner av en nybrottsbonde og vant til gårdsar- beid. Da de kom helt ned til det svære, snødekte Rorevannet, og Emil sa at nå var de framme, skotta August litt oppgitt utover den svære snøflata og utbrøt: Her blir det mycket at pløja til våren! Han trodde åpenbart at det islagte Rorevannet var innmarka til Resvik-gården. Kaptein August Bengtson. Den samme August var min mors far, og jeg vil også bruke et par andre episoder fra livet hans for å prøve å gi den svenske innvandre- ren et ansikt. En bølge av svensker August var ikke alene. Å si at det rant svensker til distriktet i strie strøm- mer, er nok å ta hardt i.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Planinitiativ for Utbygging Av Båtplasser I Osterkilen
    NOTAT Oppdragsgiver: Anders Topland Oppdrag: 618384-01 – Osterkilen Regulering Dato: 05.07.2018 Skrevet av: Tonje Terkelsen Revidert sist: 10.09.18 (nye kapitler 5 - 7)/skrevet av Roar Melsom PLANINITIATIV FOR UTBYGGING AV BÅTPLASSER I OSTERKILEN INNHOLD Forslagsstiller ................................................................................................................. 1 Hensikt ........................................................................................................................... 1 Dagens situasjon ............................................................................................................ 2 Tiltaket ........................................................................................................................... 3 Krav om konsekvensutredning ....................................................................................... 3 varsel om planoppstart ................................................................................................... 8 Prosess .......................................................................................................................... 8 FORSLAGSSTILLER Asplan Viak AS skal utarbeide forslag til detaljregulering for bryggeanlegg i Osterkilen i Grimstad Kommune, på oppdrag for de berørte grunneierne, representert av Anders Topland. Anders Topland har følgende kontaktopplysninger: Adresse: Hesnesveien 205 Telefon: 909 80 959 E-post: [email protected] HENSIKT Hensikten med reguleringen er å legge til rette for etablering av til sammen ca.
    [Show full text]
  • Norwegian Shipping in the 20Th Century Norway's Successful Navigation of the World's Most Global Industry
    PALGRAVE STUDIES IN MARITIME ECONOMICS Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Palgrave Studies in Maritime Economics Series Editors Hercules Haralambides Erasmus School of Economics Erasmus University Rotterdam Rotterdam, The Netherlands Elias Karakitsos EN Aviation & Shipping Research Ltd Athens, Greece Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics is a new, original and timely interdisciplinary series that seeks to be pivotal in nature and improve our understanding of the role of the maritime sector within port economics and global supply chain management, shipping finance, and maritime business and economic history. The maritime industry plays an increas- ingly important role in the changing world economy, and this new series offers an outlet for reviewing trends and developments over time as well as analysing how such changes are affecting trade, transport, the environ- ment and financial markets. Each title in the series will communicate key research findings, shaping new approaches to maritime economics. The core audience will be academic, as well as policymakers, regulators and international maritime authorities and organisations. Individual titles will often be theoretically informed but will always be firmly evidence- based, seeking to link theory to policy outcomes and changing practices. More information about this series at http://www.palgrave.com/gp/series/15187 Stig Tenold Norwegian Shipping in the 20th Century Norway’s Successful Navigation of the World’s Most Global Industry Stig Tenold Department of Economics NHH – Norwegian School of Economics Bergen, Norway Palgrave Studies in Maritime Economics ISBN 978-3-319-95638-1 ISBN 978-3-319-95639-8 (eBook) https://doi.org/10.1007/978-3-319-95639-8 Library of Congress Control Number: 2018952928 © The Editor(s) (if applicable) and The Author(s) 2019.
    [Show full text]
  • Petrology of the Grimstad Granite Petrography, Geochemistry
    NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 265 Petrology of the Grimstad Granite II Petrography, Geochemistry, Crystallography of Alkali Feldspars and Genesis By O. H. J. Christie1), T. Falkum2), I. B. Ramberg1) and K. Thoresen*) J) Institutt for Geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. 2) .Geologisk Institut, Århus Universitet, Århus C, Denmark. 3) Mineralogisk-Geologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sars gate 1, Oslo 5, Norway. OSLO 1970 UNIVERSITETSFORLAGET Editor: MAGNE GUSTAVSON S. Hammerstads Boktrykkeri Oslo Contents. Abstract 5 Introduction 5 General geology 7 Geological setting 7 Rock types 10 Petrography 12 Description 12 The normal granite 12 Helsinkite 16 Medium grained granite 17 Fine grained granites 19 Aplite 21 Porpyritic granite 22 Porphyroblastic (quartz-)monzonite 23 Monzonite 24 Modal analyses 27 Mesonorm 32 Geochemistry 3 5 Trend surface analyses 3 5 Element correlations 41 Granitization of included rocks 42 Chemical analysis of the feldspars 45 Major elements 45 Rubidium and strontium 47 K/Rb ratios in the feldspars and bulk rock 50 Crystallography of alkali feldspars 54 Obliquity — delta values 54 Single crystal work 56 Discussion and conclusions 59 Acknowledgements 63 Appendix, sampling methods, sample preparation, analytical methods 64 Tables lI—XI 69 References 75 Abstract The Precambrian Grimstad granite, South Norway, has been studied by petro graphical, chemical and x-ray crystallographical analysis. It has a semi-circular out line and is partly rimmed by an agmatite. Eight different rock types are found within the granite, but the chemical variation trends mostly form concentric patterns. Extreme K/Rb ratios are found in some samples, that may have been derived from charnockitic rocks (arendalites).
    [Show full text]
  • Hanse Traders and Victual Brothers in Skjernesund and Other Outports of Southernmost Norway in the Early Fifteenth Century
    Pirates and merchants – Hanse traders and Victual Brothers in Skjernesund and other outports of southernmost Norway in the early fifteenth century FRANS-ARNE H. STYLEGAR, PÅL NYMOEN AND GUNNAR EIKLI Stylegar, F.-A. H., Nymoen, P., Eikli, G. 2019. Pirates and merchants – Hanse traders and Victual Brothers in Skjernesund and other outports of southernmost Norway in the early fifteenth century. AmS-Skrifter 27, 245–257, Stavanger, ISSN 0800-0816, ISBN 978-82-7760-183-0. Friend or foe? Trader or pirate? Commercial shipping along the archipelago of southern Norway in the early fifteenth century could be a risky business. Hanseatic skippers must have had detailed knowledge of sailing routes and good harbours along the route past Lindesnes towards Bergen. Among a chain of good natural harbours, Skjernesund near Mandal formed a hub, a protected inner route consisting of several good harbour areas sheltered from the exposed Skagerrak north of Skjernøya. An overview of dated shipwrecks along the coast of southern Norway is presented and their context discussed in relation to why they wrecked. It is striking that the majority of wrecks have been found in port areas. The most common interpretation of these wrecks individually is that there are natural explanations for these as losses at sea. By comparing the written sources and historical events from the main period of these shipwrecks, it is probable that in many cases the cause was piracy. Frans-Arne H. Stylegar, Multiconsult Norge, Rigedalen 15, N-4626 KRISTIANSAND, NORWAY E-mail: [email protected]
    [Show full text]
  • Hesnes Og Morholt Fyllplasser, Grimstad Kommune Oppfølgende Undersøkelser I 2004
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives RAPPORT LNR 4911-2004 Hesnes og Morholt fyllplasser, Grimstad kommune Oppfølgende undersøkelser i 2004 Foto: Jarle Håvardstun Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Hesnes og Morholt fyllplasser, Grimstad kommune 4911-2004 2004-11-17 Oppfølgende undersøkelser i 2004 Prosjektnr. Undernr. Sider 24066 24 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Iversen, Eigil Rune Miljøgifter Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA 2004 Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Grimstad kommune Sammendrag Det er gjennomført en feltundersøkelse av avrenning fra Hesnes og Morholt fyllplasser. Forurensningstransporten fra Hesnes fyllplass vurderes å være svært beskjeden. Ved Morholt er forurensningstransporten også forholdsvis beskjeden, men jerninnholdet i sigevannet setter et synlig preg på bekken som løper inn i Morvigkilen. Det er foreslått å gå videre med tiltak for å redusere belastningen av nedbrytningsprodukter på bekken. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Søppelfylling 1. Landfill 2. Avrenning 2. Run-off 3. Miljøgifter 3. Pollutants 4. Grimstad kommune 4.
    [Show full text]