Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: 24.09.2019 2019/2589

Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad ved styrets leder

TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø

Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad

Org.nr. 985923051

Postadresse: Telefon: E-post: Postboks 9359 Grønland, +47 23 30 12 00 [email protected] 0135 OSLO Org.nr: Internett: NO 970 018 131 www.udir.no Side 2 av 31

Sammendrag

Temaet for dette tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolen handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Alle som jobber på skolen har en plikt til å følge med, gripe inn og varsle hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, og skolen har en plikt til å undersøke og sette inn egnede tiltak som sørger for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevene har rett til å bli hørt og til å uttale seg om sin egen situasjon.

Vi besøkte skolen 14. og 15. mai 2019, og snakket med elever, foreldre, ansatte og daglig leder (rektor). I tillegg har skolen gjennomført en egenvurdering og sendt inn øvrig dokumentasjon til oss.

Med utgangspunkt i den informasjonen vi har mottatt gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å følge med på om elevene har det trygt og godt, gripe inn overfor krenkelser og undersøke saken hvis det kommer et varsel om at en elev ikke har det trygt og godt. Skolen og de som jobber der har også kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har det trygt og godt eller ikke.

Vi har derimot konkludert med at rektor ikke på en tilstrekkelig måte sikrer at alle de som jobber på skolen alltid varsler ham, og alltid varsler så raskt som saken tilsier, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolens skolemiljøplan inneholder ulike beskrivelser av rutinen for å varsle, og vi har fått informasjon om at saker kan bli diskutert på teamnivå først og på den måten bli varslet om senere enn de skulle blitt, eller i verste fall stoppe opp.

Når det gjelder den skjerpende aktivitetsplikten som inntrer når det er mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen krenker en elev, har vi konkludert med at skolen har en praksis for å varsle om og undersøke slike saker straks.

Skolen setter inn tiltak i en aktivitetsplan når det er gjort undersøkelser i en sak, og det er klart at en elev ikke har det trygt og godt. De som jobber på skolen gjør en innsats for å velge tiltak som er gode og egnede gjennom samarbeid både internt og eksternt. Derimot har ikke skolen en tilfredsstillende praksis for å involvere eleven i innholdet i aktivitetsplanen og i valg av tiltak. Tiltakene er derfor ikke alltid basert på elevens behov og elevens beste.

Aktivitetsplanene som skolen har laget oppfyller ikke alltid kravet til innholdet i en aktivitetsplan. Flere aktivitetsplaner mangler informasjon om når tiltakene skal evalueres, og det er noen planer som også mangler ett av de øvrige punktene som en aktivitetsplan som et minimum skal inneholde.

Vi har konkludert med at skolen gjennomfører de tiltakene de har nedsatt i aktivitetsplanene. Derimot har vi konkludert med at skolen ikke har en tilfredsstillende praksis når det gjelder evaluering og tilpassing av tiltak. De som jobber på skolen evaluerer og tilpasser tiltak i interne møter, men informasjonen vi har fått tilsier at skolen ikke alltid involverer elevene og foreldrene godt nok i denne fasen.

Dersom en elev eller forelder ikke er fornøyd med skolens håndtering av en skolemiljøsak, kan de ta saken videre til fylkesmannen. Skolen har informert elever og foreldre om dette både gjennom skolemiljøplanen, hjemmesiden og foreldremøter.

Dette er et vedtak med en rettefrist. Innen fristen må styret sende inn en erklæring om retting til oss, med en redegjørelse for hvordan skolen har rettet bruddene på regelverket.

Side 3 av 31

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ...... 4 1.1 Kort om Hesnes Montessoriskole ...... 4 1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hesnes Montessoriskole ...... 4 1.3 Om tilsynsrapporten ...... 5 2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø ...... 6 2.1 Rettslige krav ...... 6 2.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 8 3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever ...... 20 3.1 Rettslige krav ...... 20 3.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 21 4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak ...... 23 4.1 Rettslige krav ...... 23 4.2 Våre observasjoner og vurderinger ...... 24 5 Våre reaksjoner ...... 29 5.1 Pålegg om retting ...... 29 5.2 Oppfølging av tilsynsresultatene ...... 30 6 Dere har rett til å klage ...... 30

Side 4 av 31

1 Innledning

Vi fører tilsyn med skoler som er godkjent etter lov om frittstående skoler (friskoleloven), jf. § 7-2 første ledd.

I tilsyn kontrollerer vi om skolene oppfyller

 friskoleloven med forskrifter,  forutsetninger i skolens godkjenning, og  annet regelverk som friskoleloven med forskrifter eller skolens godkjenning viser til.

Dersom skolen ikke følger regelverket, kan vi benytte reaksjoner mot skolen. Vi kan pålegge retting, holde tilbake statstilskudd, kreve tilbakebetaling av statstilskudd eller trekke tilbake skolens godkjenning, jf. friskoleloven § 7-2 a. Vi kan i særlig alvorlige tilfeller pålegge karantene rettet mot skolen eller den ansvarlige personen, jf. friskoleloven § 7-2 b.

Styret er skolens øverste organ, jf. friskoleloven § 5-2. Styret er derfor ansvarlig for at skolen følger opp eventuelle reaksjoner og retter brudd på regelverket.

Våre tilsyn med friskoler er offentlig myndighetsutøvelse, noe som innebærer at tilsynet skal gjennomføres i samsvar med reglene i forvaltningsretten og offentlighetsloven. I tilsynet vil vi måtte behandle personopplysninger. Les mer om vår behandling av personopplysninger på www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/.

1.1 Kort om Hesnes Montessoriskole

Hesnes Montessoriskole ligger i Grimstad kommune, i Aust-Agder fylke.

Skolen er godkjent etter friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav b, anerkjent pedagogisk retning. Skolen startet opp høsten 2003, og er godkjent for 100 elever på 1. til 7. trinn.

Ved elevtellingen høsten 2018, var det registrert 56 elever ved skolen, fordelt på alle de sju trinnene. For høsten 2019 får skolen nesten 3,9 millioner kroner i elevtilskudd for til sammen 60 elever.

I 2015 gjennomførte vi et tilsyn med skolen på temaet "gjennomføring av Elevundersøkelsen". Hvert år gjennomfører vi en kontroll med skolens årsregnskap.

1.2 Om gjennomføring av tilsynet med Hesnes Montessoriskole

Vi åpnet tilsyn med Hesnes skole Montessoriskolen i Grimstad i brev av 14. februar 2019. Dere ble pålagt å levere dokumentasjon til oss. Vi har fått dokumentasjon for å gjennomføre tilsynet.

Temaet for tilsynet er skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Vi har kontrollert følgende undertemaer:

 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd

Side 5 av 31

 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever, jf. opplæringsloven § 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd  Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak, jf. opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd

Formålet med dette tilsynet er å kontrollere om styret oppfyller kravene i regelverket når det gjelder skolens aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø.

Vi har ikke sett på hvordan dere oppfyller andre krav i regelverket.

Vi sendte foreløpig tilsynsrapport til dere 26. august 2019. I den presenterte vi våre foreløpige vurderinger og konklusjoner. Dere har kommentert innholdet i den foreløpige rapporten innen fristen 9. september 2019. Vi har behandlet kommentarene fra dere under hvert av de aktuelle temaene.

1.3 Om tilsynsrapporten

Våre vurderinger i denne rapporten baserer seg i hovedsak på opplysninger som kommer frem i:

1. dokumentasjonen dere har sendt inn (se oversikt i vedlegg) 2. informasjonen fra våre egne systemer og offentlige registre 3. informasjonen på skolens nettsted 4. intervjuer med elever, foreldre, lærere, assistenter og rektor 14. og 15. mai 2019. 5. styrets uttalelse til foreløpig tilsynsrapport

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket etter forvaltningslovens regler. Se mer om klagemulighet nedenfor.

Tilsynsrapportene er et offentlig dokument. Vi publiserer våre tilsynsrapporter på tilsynsrapporter.udir.no.

Side 6 av 31

2 Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

2.1 Rettslige krav

Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Plikten til å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø

Alle som jobber på skolen, skal være oppmerksomme på forhold eller oppførsel som kan tyde på at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere skal følge spesielt godt med på ekstra sårbare elever. Dere må skaffe dere informasjon fra elevene om hvordan de opplever skolemiljøet. Det er elevenes egne subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende. Dere skal dokumentere hvordan dere følger med. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal følge med, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig

Plikten til å gripe inn handler om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en slåsskamp eller stanse en utfrysningssituasjon. Alle som jobber på skolen, skal ha nulltoleranse for krenkelser som for eksempel utestenging, isolering, baksnakking, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Dere skal dokumentere hvordan dere griper inn. Daglig leder skal sørge for at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser.

Plikten til å varsle daglig leder

Plikten til å varsle daglig leder gjelder all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Tilsvarende gjelder tilfeller der en elev sier ifra om at han eller hun ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.

Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. De som jobber på skolen, skal gi eleven beskjed om at de kommer til å varsle daglig leder om saken, med mindre dette hindrer at de kan varsle daglig leder raskt nok. Saken bestemmer hvor raskt daglig leder må få varsel.

Daglig leder skal varsle skoleeieren om alvorlige tilfeller. Dette kan gjelde saker der krenkelsene er særlig voldelige eller integritetskrenkende, eller der skolen over noe tid ikke har klart å løse en sak. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort.

Dere skal dokumentere det dere gjør for å varsle.

Side 7 av 31

Plikten til å undersøke alle saker

Dere skal undersøke saken nærmere så snart som mulig etter at daglig leder har fått varsel.

En elev som er involvert i saken, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte eller få dem til å uttale seg på sine vegne.

Undersøkelsene skal få frem fakta om situasjonen, bakgrunnen for elevens opplevelse og hva i elevens omgivelser som påvirker hvordan eleven opplever skolemiljøet. Dere må innhente nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd, og om én eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å sette inn tiltak

Plikten til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.

Dere skal velge tiltak ut fra faglige vurderinger av hva som er egnede tiltak. Vurderingene skal basere seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøer. Dere må tilpasse tiltakene til saken og elevens helhetlige behov.

Dere må ta stilling til hva som er elevens beste i saken. Da må dere vurdere elevens syn på hva som bør være innholdet i aktivitetsplanen, elevens identitet og karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhet eller sårbare situasjoner, elevens rett til liv og utvikling, elevens fysiske og psykiske helse og elevens rett til utdanning. Det skal sterke hensyn til for at dere kan sette elevens beste til side. Dere må ta stilling til hvor stor vekt elevens beste skal ha.

Samlet sett skal dere gjennomføre de tiltakene som med rimelighet kan forventes av dere i den enkelte saken. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort.

Side 8 av 31

2.2 Våre observasjoner og vurderinger

Skolens organisering

Skolen er organisert slik at elevene er delt inn i tre grupper; Primo (1. og 2. trinn), Medio (3. og 4. trinn) og Ultimo (5., 6. og 7. trinn). Alle gruppene har en eller flere kontaktlærere, faglærere og assistenter tilknyttet seg, og hver gruppe har en teamleder.

Skolens ledelse består av rektor og en inspektør. Rektor har det pedagogiske, økonomiske og administrative ansvaret på skolen og har også personalansvaret. Inspektøren har et særlig ansvar for det spesialpedagogiske arbeidet, og deltar i ressursteam og samarbeid med PPT sammen med rektor. Inspektøren har ikke fått delegert noe særskilt ansvar for arbeidet med skolemiljøet, men deltar i arbeidet med aktivitetsplaner. Skolen skal delta i pulje 4 i inkluderende barnehage og skolemiljø- satsingen (IBSM) fra og med høsten 2019. Det er rektor og inspektøren som i første omgang skal ta ansvar for denne deltakelsen.

Ifølge skolemiljøplanens kapittel 5 om "plan for involvering og forebygging" har rektor et overordnet ansvar for at skolen har en plan mot mobbing, og at alle voksne på skolen til enhver tid er oppdatert på denne planen.

Faste møter

Hver mandag har dere et felles personalmøte der alt pedagogisk personale deltar. Dette inkluderer også assistenter. Hver dag har dere morgenmøter for de ulike teamene, med unntak av fredag da dere har felles morgenmøte for alle. Dere har også ukentlige teammøter som kommer i tillegg til morgenmøtene. Annenhver uke har dere teamledermøte der rektor og teamlederne møtes. Rektor og inspektør har ingen faste møter.

Dere skriver referat fra teammøtene hver uke, men ikke fra de daglige morgenmøtene. Rektor deltar ikke på teammøtene, men leser som regel referater fra møtene. Han deltar derimot på ett til tre morgenmøter hver dag ved at han enten blir invitert eller at han selv "stikker innom". I løpet av en uke har han på den måten vært innom hvert av teamenes morgenmøter cirka to-tre ganger.

På de ukentlige personalmøtene er temaet faglig utvikling og refleksjoner. Praktiske ting og annen informasjon tas på morgenmøtene, der det også er det satt av tid til å prate om det som skjer. Skolemiljø diskuteres nesten hver dag, og det er satt av tid til spes.ped.-saker. Noen ganger benytter dere morgenmøtet til å planlegge skolemiljøtiltak, og rektor deltar hvis det er noe som skal tas tak i fra ledelsen.

På teammøtene bruker dere gjerne tiden til å fordype dere i de sakene og problemstillingene som er dukket opp på morgenmøtene.

I teamledermøtene har dere en statusgjennomgang for hver av gruppene, og kommer da inn på skolemiljøsaker i den forbindelse. Dere snakker ikke direkte om aktivitetsplaner i teamledermøtet, men kan diskutere enkeltsaker hvis problemstillingene er aktuelle på tvers av gruppene. Forøvrig er teamledermøtene hovedsakelig et styringsmøte for drift og veien videre, for eksempel planlegging av planleggingsdager.

Side 9 av 31

Elevens subjektive opplevelse

Våre observasjoner

I egenvurderingene som er fylt ut av skoleledelsen og de ansatte fremkommer det at dere alltid lytter til elevens subjektive forklaring, at dere må se saken fra elevens side og at det er elevens opplevelser og følelser som skal være utgangspunktet. Dere skriver at dere ikke skal avvise en elevs opplevelse utfra egne observasjoner. I redegjørelsene viser dere til kapittel 7 i skolemiljøplanen deres, og til malen for aktivitetsplan.

I skolemiljøplanens kapittel 7 er det en beskrivelse av hvordan dere skaffer dere informasjon om elevenes opplevelse av skolemiljøet. Dette kapittelet inneholder en kulepunktliste, som eksempelvis angir elevundersøkelser, elevsamtaler og observasjoner i timer og friminutt.

I skolens nåværende mal for aktivitetsplan er det et felt der man skal ta stilling til om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er brutt, og der står det i parentes at "det er elevens subjektive opplevelse av situasjonen som skal legges til grunn". Vi har mottatt tilsammen 20 aktivitetsplaner som er utarbeidet for de siste to skoleårene. Vi ser at 15 av dem er skrevet etter en noe eldre mal, mens de 5 nyeste er skrevet etter dagens mal.

Både elevene og de som jobber på skolen, har sagt i intervjuene at dere er opptatt av at elevene skal blir hørt og trodd på når de forteller at de ikke har det trygt og godt. Dere sa at det er elevens egen opplevelse som avgjør om eleven har det trygt og godt, og hvis eleven uttrykker at han eller hun ikke har det trygt og godt, så er det slik det er.

Våre vurderinger

I skolemiljøplanens kapittel 7 er det listet opp en rekke momenter for å skaffe informasjon om elevenes opplevelse av skolemiljøet. Vår vurdering er at punktene i hovedsak sier noe om hvordan dere følger med på elevene. Skolemiljøplanen sier dermed ikke direkte noe om at det er elevens subjektive opplevelse som skal være avgjørende for om en elev har det trygt og godt på skolen.

Skolens tidligere mal for aktivitetsplan inneholder ikke setningen som ordrett sier at det er elevens subjektive opplevelse om avgjør, men også denne malen inneholder en rubrikk for hvordan eleven selv beskriver situasjonen. Dette vil kunne ivareta at det er elevens opplevelse som er avgjørende for om den har det trygt og godt, på samme måte som den nåværende malen. Mer avgjørende enn en setning i malen for aktivitetsplan, er at de som jobber på skolen virker å ha en felles forståelse for at det er elevens opplevelse som skal legges til grunn. Det som kom frem i intervjuene med både elevene og de som jobber på skolen, bekrefter at dette er en innarbeidet holdning og praksis på skolen.

Konklusjon

Alle som jobber på skolen har kunnskap om at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om eleven har et trygt og godt skolemiljø. Dette er i samsvar med regelverket.

Side 10 av 31

Plikten til å følge med

Våre observasjoner

I egenvurderingene redegjør dere for at dere gjennomfører samtaler med elevene, og at dere har undersøkelser om trivsel. I personalet gjennomgår dere mobbeplaner, skolemiljøplanen og rutiner, og reflekterer rundt hvor og i hvilke situasjoner barna er mest utsatt for krenkelser og mobbing. Personalet har vært delaktig i arbeidet med utformingen av skolemiljøplanen og de definisjonene som er gjort i den. Dere skriver at alle som jobber på skolen, blant annet gjennom dette arbeidet, vet at de har et selvstendig ansvar for å melde fra om de mener at en elev er utsatt for krenkelser eller ikke har et godt og trygt skolemiljø. Videre i egenvurderingen skriver dere at det å være særskilt sårbar har vært et tema på personalmøter og i gruppearbeid, og dere viser til et eget kapittel i skolemiljøplanen som omhandler dette. Personalet skal være kjent med at elever kan være i sårbare situasjoner eller livshendelser, og elevene har tett relasjon med minst én av de voksne som jobber på skolen.

Kontaktlærerne har ifølge redegjørelsen i egenvurderingen et særskilt ansvar for å ha en daglig samtale med eleven for å høre hvordan han/hun har det. For å følge med på elevene i utetiden, har dere redegjort for at dere har vaktplaner for friminuttene, samt bussvakter. Dersom det er elever som er særlig utsatte, formidles dette til hele personalet, slik at alle er ekstra på vakt overfor den det gjelder. Teamene lager egne notater på enkeltelever når det er behov for det. Ved daglige samtaler gjør kontaktlærerne notater dersom det oppleves avvik eller det er mistanke om dårlig skolemiljø. Forøvrig dokumenterer dere arbeidet gjennom notater fra elevsamtaler og utviklingssamtaler.

I skolemiljøplanen heter det i forordet at skolen skal være et sted der alle, både barn og voksne, skal ha det trygt og godt i rene og pene omgivelser, og at barna skal føle seg trygge og inkludert både blant medelever og de voksne ved skolen. For å kunne oppnå dette, har dere sett det som viktig å ha en egen plan for hvordan dette skal oppnås og opprettholdes. Dere har derfor laget skolemiljøplanen, som skal være et levende redskap i tiltak mot mobbing, alvorlige krenkelser og hendelser. Dere skriver i planen at "Hesnes Montessoriskole forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing (inklusiv utestengning), vold, diskriminering eller rasisme på skolen eller på skoleveien".

Skolemiljøplanen har et eget kapittel som gjengir opplæringsloven kapittel 9 A. I planen fremgår derfor kravet til at alle som arbeider på skolen skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø. Videre inneholder planen kapitler om definisjoner på krenkende ord og handlinger, plan for involvering og forebygging, beskrivelse av hvordan skolen skaffer informasjon om elevenes opplevelse av skolemiljøet, sårbare elever og situasjoner som kan gjøre at elever er spesielt utsatt for en dårlig eller nedsatt opplevelse av skolemiljøet, hvordan dere behandler informasjon og henstillinger om skolemiljøet, skolens antimobbeplan, hvordan dere dokumenterer arbeidet, og hvilke rutiner dere har for blant annet varsling og oppfølging. Det fremgår av planen at de ansatte plikter å sette seg inn i skolemiljøplanen før skolestart hver høst, og at det er rektor som har et overordnet ansvar for at alle de voksne til enhver tid er oppdatert på denne planen.

Dere har sendt inn eksempler på en kartlegging av skolemiljøet, der både elevene på skolen og de som jobber der har besvart noen refleksjonsspørsmål rundt hvor og når mobbing og krenkelser kan skje. Dette har dere brukt for å kartlegge hvor dere følger godt med og hvor svakhetene ligger.

Gjennom intervjuene fikk vi høre at de som jobber på skolen opplever at det for elevene er kort vei til en voksen dersom det er noe de vil prate om. Det kommer frem at dere er

Side 11 av 31

opptatt av å ha gode relasjoner til elevene og snakke med dem. Dere snakker mye om dette, og det å følge med og observere elevene er en viktig del av montessoripedagogikken. Dere hilser på elevene i døra når de kommer om morgenen, spiser lunsj sammen med dem hver dag og er ute sammen med dem i friminuttene. Dere har rutiner på overgangssituasjonene, for eksempel i garderobene. Videre kom det frem gjennom intervjuene at dere er oppmerksomme på de elevene som kan være særlig sårbare, enten om det handler om å ikke føle seg som en del av fellesskapet, sykdom, familiesituasjoner, mobbehistorikk, skolebytte eller om å ha særlige behov. Dette har dere snakket om på personalmøter med alle til stede. Rektor sa at han stadig gir påminnelser til de som jobber på skolen om "å være på, ikke bare være".

Dere har ikke et fast system for loggføring av alle elever som et eget tiltak for å følge med på hvordan elevene har det. Men det kom frem gjennom intervjuene at dersom det skjer spesielle hendelser, eller dere har en magefølelse av at noe ikke er som det skal, så oppretter dere gjerne en logg for den eleven det gjelder. Informasjon om hvem man skal følge ekstra med på og føre logg på, formidler dere på morgenmøtene.

I intervjuer med elevene gir de uttrykk for at de tror at de voksne følger med, at de voksne pleier å være "på" for å unngå at det skjer noe i skolegården og at de snakker med elever som de ser går alene. Elevene sa også at de voksne går inn på for eksempel doene for å se at noe ikke skjer der, og at de ser mye av det som skjer i skolegården, men at det likevel kan skje noe enkelte steder. For eksempel kan noen barn gå opp på heia, der de egentlig ikke får lov til å være, og det kan av og til gå litt voldsomt for seg inne i gangen eller i ballbingen i form av "straff" for dem som taper, uten at de voksne alltid ser det med en gang. Vi fikk også høre at det i perioder har vært en del kommentarer på , uten at de som jobber på skolen har fanget opp omfanget av det.

Våre vurderinger

Skolen har en skolemiljøplan som gjengir kravet om å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og som gir en beskrivelse av hvilke rutiner og fremgangsmåter skolen har for å faktisk følge med på elevene. Planen inneholder videre en egen oversikt over momenter som kan være med på å gjøre elever ekstra sårbare. Alle vi snakket med på skolen var klar over den plikten dere har til å følge med på elevene, og kjente til skolemiljøplanen og hva den inneholder. Dere var også oppmerksomme på elever som av ulike årsaker kunne være særlig sårbare, og at dere skulle følge ekstra med på dem. Dette tilsier at rektor følger opp det kravet som er satt til ham selv i skolemiljøplanen, nemlig å sørge for at alle de voksne er oppdatert på planen.

Skolemiljøet er et tema som tas opp på de fleste av skolens faste møter. Dere har jobbet sammen med å utarbeide skolemiljøplanen, noe som medfører at alle som jobber på skolen får et større eierforhold til innholdet i den, sammenlignet med en plan som blir innført uten medvirkning av de ansatte. Dette er et godt utgangspunkt for å innarbeide en felles praksis for arbeidet med å følge med på elevene.

De voksne på skolen er i stor grad til stede for, og blant elevene, til enhver tid, og dere har lagt opp til en voksentetthet og en praksis der det skal være lett å følge med på elevene, og fange opp dem som eventuelt ikke har det bra. Dere har selv sett at det kan være noen blindsoner både inne på skolen og i skolegården, der dere ikke alltid like lett klarer å fange opp alt som skjer mellom elevene. Dere har derfor gjort noen grep selv, og har for eksempel kartlagt hvilke områder og i hvilke situasjoner dere bør være enda mer oppmerksomme på elevene. Det er positivt at dere allerede har gjort endringer i praksisen deres som følge av denne kartleggingen. Vi legger til grunn at dere også ønsker å bli bedre på de områdene der det fortsatt kan være et forbedringspotensial når det gjelder å fange opp ting enda tidligere, for eksempel det som fremkommer under våre observasjoner om forholdet mellom .

Side 12 av 31

Rektor deltar på morgenmøter hver dag og personalmøter hver uke, og er ellers til stede i fellesarealene og uteområdene i løpet av skoledagen. Gjennom denne tilstedeværelsen har rektor mulighet til å sikre at de som jobber på skolen oppfyller plikten sin til å følge med på elevene, og han har mulighet til fange opp dersom det må gjøres justeringer i skolens praksis på dette området. Arbeidet med å følge med på elevene dokumenteres blant annet gjennom skolemiljøplanen, referater fra møter, notater fra elevsamtaler og logger i aktuelle tilfeller, noe som vil være et egnet utgangspunkt for å se tendenser til en eventuell negativ utvikling i trivselen til elevene.

Vi vurderer det derfor slik at praksisen deres er egnet til å oppfylle kravet om å følge med på om elevene har det trygt og godt på skolen.

Konklusjon

Rektor sikrer at alle som jobber på skolen, følger med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og at de følger spesielt godt med på elever som kan være særskilt sårbare. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å gripe inn

Våre observasjoner

Dere skriver i egenvurderingene at dere på personalmøter stadig snakker om dette med å gripe inn, og at dere har omtalt dette i kapittel 11 i skolemiljøplanen. Utover dette henviser dere til varslingsrutinen dere har, noe som innebærer å bruke mobbeknappen på skolens hjemmeside.

I skolemiljøplanens kapittel 11, "Skolens antimobbeplan", gjengis skolens handlingsplikt. Ett av punktene sier at den ansatte skal gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Punktet har ingen nærmere beskrivelse av hva det innebærer at det er nødvendig og mulig å gripe inn, eller noen beskrivelse av hvordan man skal gripe inn. I planens kapittel 17, "Personalets handlingsplikt skal være gjort kjent for personalet", heter det: "Rutine for hvordan skolen skal agere ved egen observasjon av elever som blir utsatt for krenkende atferd - personalets handlingsplikt - skal gjennomgås med personalet hver høst. Dette må drøftes regelmessig for å sikre en likeverdig behandling av elevene. Det vil si at man har en felles oppfatning av for eksempel når en må gripe inn, og når skoleledelsen skal varsles og ikke.". Ansvarlig for dette punktet er rektor.

Gjennom intervjuene fremkom det at dere følger med på det som skjer blant og mellom elevene, og hvis det skjer noe som er uønsket så griper dere inn. Dere prøver å gå inn i situasjonene, og løse dem på best mulig måte. Det er den som er i nærheten som griper inn, og alle skal gjøre det hvis de ser noe. Dere har snakket om dette på møter på skolen, blant annet om hvilken terskel det er for inngripen. De som jobber på skolen er av den oppfatning at alle griper inn i hendelser, og at dere har samme forståelse for når dere skal gripe inn, men at alle kanskje ikke griper inn på samme måte.

Ifølge rektor er det hverdagslig med mindre uønskede hendelser, og ganske ofte små konflikter mellom elevene. Rektor har sagt til de som jobber på skolen at det er riktig å gripe inn i slike situasjoner, og han har tro på at de voksne gjør dette. Tilbake i tid har det vært hendelser som har blitt ignorert, og da har dere snakket om at dette ikke er greit. Dere har ikke direkte snakket om, eller fått noen føringer for, hvordan dere skal gripe inn i alle tenkelige situasjoner, men har blant annet snakket noe om hvordan dere eventuelt skal holde for at elevene skal føle seg trygge, dersom det er nødvendig. Rektor er klar på at dersom en inngripen føles ubehagelig for en elev, så skal han varsles med en gang. Han kjenner ikke til at det er situasjoner som tilsier at det skal være brukt makt og tvang.

Side 13 av 31

Dere svarer i egenvurderingene at dere dokumenterer hvordan dere griper inn gjennom varslingsskjemaet, via mobbeknappen, på nettsiden. Dette skal dere bruke når dere griper inn i krenkelser som utestengning, isolering, baksnakking, vold, mobbing og trakassering. Personalet bruker en egen logg for å beskrive sin opplevelse. Det fremgår av egenvurderingen at det kan være mindre alvorlige situasjoner som det gripes inn i, uten at dette blir dokumentert direkte. Dere skriver at dette ikke vil være tilfellet der dere har grepet inn når en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø er brutt, for da vil dere alltid fylle ut varslingsskjemaet.

Våre vurderinger

Dere har en skolemiljøplan som omtaler det å gripe inn, og en rutine for at dette punktet skal bli gått gjennom hver høst med tanke på å skape en felles oppfatning av når en skal gripe inn overfor krenkelser. Det fremkom av intervjuene at alle kjenner til skolemiljøplanen, og at dette er noe alle kjenner til at skal gjøres. Det fremkom også at dette med inngripen er noe rektor har fremhevet for de som jobber på skolen og noe dere har snakket om i ulike møter. Selv om det kan være noen mindre ulikheter i hva den enkelte ser på som en krenkelse, og hvordan man griper inn, så er vår vurdering at alle som jobber på skolen griper inn i situasjoner der en elev er utsatt for krenkelser. Vi vurderer også at dere har en innarbeidet praksis for å dokumentere inngripen mot krenkelser gjennom bruk av varslingsskjemaer og logger.

Konklusjon

Rektor sørger for at alle som jobber på skolen griper inn mot krenkelser, dersom det er mulig. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å varsle

Våre observasjoner

I egenvurderingene skriver dere at når det gjelder varsling så er prosedyren klar på hva personalet skal gjøre; dette skal gjøres via mobbeknappen på hjemmesiden. Dere viser til kapittel 11 i skolemiljøplanen som omtaler skolens handlingsplikt, og punktet om varsling i dette kapittelet. Dere redegjør for at varsling er et tema som har vært oppe i personalmøter, og at dere har en overordnet holdning om at alle heller skal varsle en gang for mye enn en gang for lite, og at varsling skal skje umiddelbart når en har mistanke om at elev ikke har et tilfredsstillende skolemiljø. På dette punktet viser dere til kapittel 18 i skolemiljøplanen.

Skolemiljøplanen omtaler varsling i kapittel 10, 11, 18 og 20, samt i kapittel 2 der opplæringsloven kapittel 9 A gjengis direkte. I kapittel 10 står det at handlingsplikten gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. Den enkelte ansatte varsler elevens kontaktlærer og rektor. I kapittel 11 heter det: "Når en elev, foresatte eller ansatte ved skolen har mistanke om, eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal dette følges opp umiddelbart. [...] Ansatte varsler rektor". Videre heter det at den ansatte varsler skolens ledelse ved hjelp av mobbeknapp på skolens hjemmeside. Varsling skal skje umiddelbart når en har mistanke om at en elev ikke har et tilfredsstillende skolemiljø.

I kapittel 18, "Rutine for varsling av rektor", heter det at "Når en ansatt får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal en snarest mulig undersøke saken og varsle rektor. Dersom personal gjennom samtaler, eller annen observasjon får mistanke om at en elev er utsatt for mistrivsel og andre

Side 14 av 31

faktorer som kan påvirke elevens skolemiljø, skal den ansatte varsle. [...] Dette skal da gjøres gjennom å benytte seg av skolens varslingsskjema. Er den ansatte i tvil om det skal varsles, har vi en felles forståelse for at det er bedre å varsle en gang for mye enn en gang for lite.". Kapittel 20 omtaler mal for varslingsskjema.

Gjennom intervjuene har vi hørt at dere tidligere hadde et papirbasert varslingsskjema som skulle brukes for å varsle om elever som ikke hadde det bra eller som ble utsatt for krenkelser. Rektor har i løpet av skoleåret 2018/2019 innført en ny rutine for dette; en mobbeknapp. Dere omtaler i enkelte tilfeller også dette som et varslingsskjema, men det er et elektronisk skjema.

Mobbeknappen fungerer på den måten at den er tilgjengelig for alle ansatte, elever og foreldre på skolens nettside. Elevene kan bruke denne hvis de vil, men kan selvfølgelig også si fra direkte til en av de som jobber på skolen hvis det er noe som ikke er greit. Elevene vi snakket med fortalte at de kjente til knappen, og at de visste at de kunne bruke den, men kjente ikke så godt til om noen elever faktisk hadde brukt den.

I intervjuene fikk vi høre at dere har snakket mye om mobbeknappen etter at den ble innført på nyåret 2019, og at det skal være lav terskel for å bruke denne. All varsling skal foregå gjennom denne, og rektor er av den oppfatning at alle vet at de kan bruke den. Han har gitt en klar føring om at det er denne som skal brukes for å varsle ham om elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor sa at de ansatte allerede bruker mobbeknappen aktivt. De som jobber på skolen svarte alle at de kjente til mobbeknappen og de visste at det var denne de skulle bruke for å varsle hvis en elev ikke har det trygt og godt. Flere bekreftet at de selv hadde brukt den. Enkelte av de vi pratet med ga uttrykk for at de i noen tilfeller ville diskutere med kontaktlærer eller med de andre på teamet, før de trykket på knappen. Noen mente at det nok var litt ulikt fra person til person, hvor fort de ville trykke selv. Fra noen fremgikk det at det ville være en trygghet å forankre det hos noen andre først. Andre av de vi snakket med var tydelige på at terskelen var ekstremt lav for å trykke, og at føringen for det var klar.

På intervjuspørsmål til rektor om hvorvidt det kan være tilfeller av mistrivsel hos en elev uten at dette varsles ham, svarte han at han ikke tror det. Men han sa at det kan være en fase der en av de som jobber på skolen undersøker om det er noe eller ikke. Er det en viss alvorlighetsgrad skal mobbeknappen brukes. Med en viss alvorlighetsgrad mener dere at det er noe som går ut over skolemiljøet og at en elev ikke har det greit. Rektor kjente ikke til saker der han ikke er blitt varslet, eller saker der han er blitt varslet senere enn han burde.

Under intervjuene fikk vi høre om , som omtalt under avsnittet "plikten til å følge med" ovenfor. En av aktivitetsplanene vi har mottatt i tilsynet handler om mistrivsel som følge av blant annet kommentarer om , og i en periode ble situasjonen opplevd såpass vanskelig for den aktuelle eleven, at det ble . Denne informasjonen skal ha blitt nevnt for elevens kontaktlærer. Rektor bekreftet at han ikke kjente til dette.

Når det gjelder å varsle styret om alvorlige tilfeller, skriver rektor i sin egenvurdering at det rapporteres til styret om alle saker, både pågående, nye, løste og uløste. I intervjuet med rektor fremgikk det at han har varslet styret om saker som gjelder enkeltelever. Som eksempler på saker han ville varslet styret om, nevnte han når det er alvorlig, fordi det er gjentakende eller fordi det preger miljøet i klassen. Rektor fortalte at han har orientert styret om en enkeltsak i et styremøte, men at han hovedsakelig har varslet til styreleder alene. Det har da vært opp til styreleder å vurdere hvorvidt resten av styret skulle bli orientert om sakene.

Side 15 av 31

Skolens tilbakemelding på den foreløpige rapporten

Som tilbakemelding på den foreløpige rapporten har dere kommentert at varslingsskjemaet som omtales i kapittel 20 i skolemiljøplanen er lenket til skolens nye skjema. I våre vurderinger i den foreløpige rapporten hadde vi lagt til grunn at det var det gamle skjemaet for varsling dere viste til i dette kapittelet.

Videre har dere kommentert på vår vurdering av en enkeltsak der informasjon om en elev stoppet opp på et lavere nivå og ikke ble brakt til ledelsen. Dere lurer på om vi med dette eksempelet viser til en eldre sak som har fulgt gamle rutiner før mobbeknappen ble etablert.

Våre vurderinger

Skolemiljøplanen omhandler varsling i flere ulike kapitler og i et noe ulikt ordelag i de forskjellige kapitlene. Totalt sett omtaler dere varsling i fem av kapitlene i skolemiljøplanen, og det varierer om informasjonen er overlappende eller om den er motstridende. Alt i alt kan dette fremstå uoversiktlig, og for dem som skal følge planen kan det oppstå tvil om hvilken omtale av varsling som er den riktige, og hvilken de skal forholde seg til. Ett sted i planen handler det for eksempel om at det skal varsles ved krenkelser, ett annet sted handler det om at det skal varsles når en elev ikke har et godt skolemiljø.

I løpet av det siste skoleåret har dere utviklet en mobbeknapp som skal ivareta alle typer varsling. Varslene dokumenteres i systemet så lenge knappen brukes. Vår vurdering er at mobbeknappen er godt informert om fra rektor til de som jobber på skolen, og at alle er klar over at den finnes og at den skal brukes. Vi vurderer også at de som jobber på skolen bruker den i mange tilfeller, og at det er få saker som rektor ikke får varsel om.

Vi har likevel hørt om et tilfelle der informasjon har stoppet opp på et lavere nivå, i form av at vesentlig informasjon om at en enkeltelev har , ikke er blitt brakt til ledelsen. Eleven hadde en aktivitetsplan og er dermed å anse som særskilt sårbar. Vi oppfattet denne situasjonen slik at den var av nyere dato, altså etter at mobbeknappen var blitt innført. Dette var en situasjon som vi spurte rektor om under tilsynsbesøket, og han bekreftet da at han ikke kjente til dette. Vi vurderer det derfor fortsatt slik at dette er et eksempel på at vesentlig informasjon ikke er blitt varslet videre, uavhengig av hvilken varslingsrutine som var gjeldende på det aktuelle tidspunktet. Det sentrale er at en ansatt alltid skal varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt. En ny varslingsløsning vil ikke automatisk sørge for at alle alltid varsler.

Vi har også hørt at enkelte av de som jobber på skolen vil gå til kontaktlærer eller teamet for å diskutere saken når de har en mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt, før de eventuelt trykker på mobbeknappen. Vår vurdering er at dette antagelig ikke skjer i mange saker, men at denne løsningen øker sannsynligheten for at ikke all mistanke og kjennskap blir varslet til rektor så raskt som saken tilsier, og for at informasjon i verste fall stopper opp på teamet eller hos kontaktlærer. Skolens praksis for varsling i alle saker er derfor ikke tilstrekkelig sikret slik den er per i dag.

Gjennom intervjuet med rektor fikk vi høre eksempler på saker der han har varslet til styret. Vi vurderer det derfor slik at rektor har en praksis for å varsle styret om vanskelige og alvorlige tilfeller.

Side 16 av 31

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at alle som jobber på skolen alltid varsler ham, og alltid varsler så raskt som saken tilsier, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Rektor varsler styret om alvorlige tilfeller. Dette er i samsvar med regelverket

Plikten til å undersøke

Våre observasjoner

I redegjørelsen i egenvurderingene skriver dere at prosedyren etter et varsel er oppfølging gjennom undersøkelse og aktivitetsplan. Dere skal starte undersøkelsen samme dag som varslingen skjer, om mulig. Er det ikke mulig, skal undersøkelsene starte påfølgende dag. Dere viser til skolemiljøplanens kapittel 10, og til malen for aktivitetsplan som har egne punkter for hvordan saken er undersøkt og hvordan elevene er blitt hørt.

I skolemiljøplanen står det i kapittel 10, i forlengelsen av at den enkelte varsler elevens kontaktlærer og rektor, at kontaktlæreren har et særlig ansvar for å følge opp all informasjon den får, for å skape et godt psykososialt miljø i klassen, og god trivsel for den enkelte elev. I kapittel 11 i planen er det et eget punkt om undersøkelsen, der det står at saken undersøkes samme dag som varsling skjer, eventuelt dagen etter om samme dag ikke er mulig.

Vi har hørt i intervjuene at når det er skjedd noe og det er blitt varslet, så starter dere undersøkelser. Dere griper tak i det samme dag. Hvis dere har tid, legger dere andre saker til side for å kunne starte en prosess med en gang. Undersøkelsen skal starte umiddelbart. Når mobbeknappen er benyttet så er rektor involvert og har det overordnede ansvaret for at saken undersøkes nærmere. Kontaktlæreren til eleven det gjelder kobles på, og dere setter dere ned sammen, avgjør hvem som gjør hva og legger en plan.

Når dere undersøker en sak forsøker dere å finne ut av hva som har skjedd, snakker med eleven og hjemmet, og eventuelt den som har krenket. Det er føringer for at slike samtaler skal gjennomføres, ifølge de vi snakket med. Det fremgikk av intervjuene at det gjerne er de ansatte som undersøker saken, og som oftest er det naturlig at det er kontaktlærer som tar ansvaret. Det ble også nevnt at når man følger malen for aktivitetsplan, så "tvinger" den frem at man må gjøre undersøkelser og høre med elevene og foreldrene, fordi det er et eget punkt for dette i malen.

Våre vurderinger

Skolemiljøplanen deres sier at dere skal undersøke varslene samme dag, eller så raskt som mulig, og at kontaktlærer har et særlig ansvar for å undersøke saken som gjelder ens elev. Utover det sier ikke planen noe mer om hvordan undersøkelsene skal gjøres, eller hva de skal gå ut på.

Vi har derimot hørt gjennom intervjuene at rektor har en praksis for å legge andre ting til side med en gang han får et varsel via mobbeknappen, og at dere så raskt som mulig - aller helst samme dag - setter dere ned for å legge en plan for hva som skal gjøres med saken, herunder hvilke undersøkelser som skal gjøres. Rektor har gitt føringer for at det alltid skal gjennomføres samtaler med involverte elever og eventuelt foreldre, for å finne ut hva saken handler om. Vår vurdering er at dette er blitt gjort i de sakene dere har blitt varslet om.

Side 17 av 31

Det blir opprettet en sak med saksnummer i systemet når mobbeknappen brukes, og dere undersøker og skriver ned hva som er gjort og hvem som har gjort det. I de sakene som ender med en aktivitetsplan, blir undersøkelsene dokumentert i planen, siden malen har et eget felt for å skrive inn hvilke undersøkelser som er gjort. At involverte elever er blitt hørt, blir også dokumentert gjennom dette punktet i aktivitetsplanene.

Konklusjon

Rektor sikrer at skolen undersøker saken snarest når han mottar et varsel fra en som jobber ved skolen, eller en elev sier fra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å sette inn tiltak

Våre observasjoner

Dere svarer i egenvurderingene at dere alltid setter inn tiltak når en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dere redegjør for at dere alltid vurderer faglig på skolen hvilke tiltak som er aktuelle, og at dere søker råd fra PPT eller andre fagmiljøer dersom dere er usikre eller har behov for å reflektere faglig sammen med noen andre. Dere mener selv at dere har god kompetanse og erfaring til å vurdere tiltak, og tilegner dere mer kunnskap gjennom kurs eller samlinger. Siden dere alltid gjør en faglig vurdering på skolen, samt sammen med eleven selv og foreldrene, mener dere at dere sikrer elevens helhetlige behov og elevens beste. Dere nevner også i egenvurderingen at tiltakene i noen tilfeller kunne blitt utarbeidet på en annen og bedre måte, dersom ressursene og omgivelsene hadde tillatt det. Når det gjelder om eleven alltid får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen, redegjør dere for at dere har samtaler med elever og foreldre og dere viser til malen for aktivitetsplan som har et eget felt for elevens beskrivelse av situasjonen.

I skolemiljøplanen omtales tiltak i kapittel 11 og 19, med korte setninger om at skoleledelsen avgjør videre tiltak i saken og lager en aktivitetsplan, og at oppfølging av den enkelte sak gjøres i et samarbeid mellom rektor, kontaktlærer og andre involverte parter, der rektor har ansvar for at aktivitetsplan lages.

Gjennom intervjuene kom det frem at når dere har undersøkt en sak og funnet ut at en elev ikke har det trygt og godt, så setter dere i gang tiltak for at det ikke skal være sånn lenger. Når det er bestemt at det skal opprettes en aktivitetsplan, så er det ofte rektor og den aktuelle kontaktlæreren som sammen vurderer hvilke tiltak dere skal sette inn. Rektor fortalte i intervjuet at alle aktivitetsplanene ligger i en elektronisk mappe som heter skolemiljø. Når han mottar et varsel, oppretter han en mappe på saken og gir tilgang til de ansatte som skal være involvert. Videre gir han beskjed om at aktivitetsplanen skal skrives. Ofte orienterer dere om aktivitetsplaner og tiltakene på teammøter eller morgenmøter, og det kan da komme innspill til tiltakene fra de andre. Flere av de som jobber på skolen bekreftet at de blir tatt med på råd når det gjelder valg av tiltak overfor de elevene som de har på gruppa eller har kjennskap til.

For å sikre at tiltakene dere setter inn er egnede, svarte dere i intervjuene at dere går sammen og at ingen velger tiltak alene. Dere tenker faglig og helhetlig, og reflekterer derfor med minst en annen ansatt om hvilke tiltak dere skal sette inn. I samtaler med elever og foreldre som har hatt en aktivitetsplan, fikk vi høre at foreldrene i noen tilfeller ønsket at skolen skulle gjort noe mer eller noe annet i valg av tiltak, men at de også synes det var vanskelig å vite hva man skal og kan gjøre.

Rektor fremhevet i intervjuet at dere involverer foreldrene i tiltakene, og at eleven også skal høres slik at barnets faktiske beskrivelse fremgår av planen. Han sa også at dere

Side 18 av 31

sjekker at eleven synes det er en ok plan og ber om elevens forslag til løsninger. Videre sa han at det skal beskrives hva eleven selv synes om planen. Andre vi snakket med sa at dere sjekker ut med foreldrene og elevene slik at de får si hva de synes om tiltakene. Som oftest er det slik at det er dere som kommer med forslagene til tiltak, og at disse drøftes med elevene. Dere nevnte også at det har hendt at eleven og foreldrene har egne forslag. Fra noen som jobber på skolen fikk vi høre at dere noterer dere hva eleven gir uttrykk for, hvordan den har det og hva slags tiltak den kan ønske, men at det kan være litt ulik involvering av eleven ut fra hvilken situasjon som skal løses. En av de som jobber på skolen sa: "Vi spør eleven, i hvert fall gjør jeg det, hva slags tiltak den ønsker", men klarte ikke komme på et konkret tilfelle der vedkommende hadde spurt en elev direkte om tiltak. En annen som jobber på skolen sa at dere nok ikke har spurt elevene direkte om hva de ønsker seg, og at dere nok kan bli flinkere til å ta elevene med når dere utformer planene. Til slutt var det en som sa at den selv ikke har så stor kjennskap til hvordan elever og foreldre blir involvert, men at den trodde at det blir gjort av noen andre.

I malen for aktivitetsplan, under tabellen for tiltak, er det et eget felt for å skrive inn elevens mening eller vurdering rundt planlagte tiltak. Det er ulike felt for den som er krenket og den som krenker. Det er videre et tilsvarende felt for å notere foreldrenes mening eller vurdering om tiltakene. Vi ser at feltet nesten alltid er fylt inn for den som er krenket, men at det i et flertall av sakene er skrevet noe hvordan eleven opplever situasjonen eller det er skrevet at eleven er informert om tiltakene. Feltet for foreldrenes mening er ikke alltid fylt ut, og når det er fylt ut er innholdet det samme som for elevene.

Vi har gjennom intervjuer fått høre om opprettelsen og oppfølgingen av noen konkrete aktivitetsplaner, og foreldrene som vi pratet med fortalte at de hadde fått beskjed om at det skulle bli opprettet en aktivitetsplan, men at de ikke hadde blitt involvert i utarbeidelsen av planen eller blitt kontaktet om innholdet i den utover å kjenne til at den fantes. En av elevene sa at de voksne hadde snakket med den da de skulle lage en plan, mens en annen elev sa at den ikke hadde blitt spurt om hva som skulle til for at den skulle få det bra på skolen.

Våre vurderinger

Gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer ser vi at dere er raske med å sette i verk tiltak dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Dere ønsker at elevene på skolen skal ha det trygt og godt, og det virker å være en innarbeidet tankegang blant alle som jobber på skolen at dersom noen ikke har det trygt og godt, så må dere gjøre noe for at det skal bli bra igjen. Dere er opptatt av å bruke hverandres kompetanse og erfaringer i valg av tiltak, og diskuterer valg av tiltak både på morgenmøter og på teammøter. Er dere i tvil eller blir stående fast, søker dere til andre instanser med annen type kompetanse enn dere selv har, for å få råd og hjelp.

Vår vurdering er at dere setter inn tiltak når en elev ikke har det trygt og godt, dokumenterer tiltakene gjennom aktivitetsplanen og gjør gjennomtenkte valg med tanke på å velge egnede tiltak. Dere prøver også ulike tiltak i sakene, og prøver flere og forskjellige tiltak sammen, slik at de er tilpasset det problemet som skal løses. Likevel ser vi at tiltakene ikke alltid er tilpasset saken på den måten at de er basert på elevens behov og elevens beste. En av forutsetningene for å velge tiltak som er egnede, i den forstand at de er basert på elevens helhetlige behov og elevens beste, vil være å involvere eleven i valg av tiltak og utarbeidelse av aktivitetsplanen.

Rektor har en formening om at alle som blir satt til å utarbeide en aktivitetsplan involverer eleven og foreldrene i den, men gjennom intervjuene har det fremkommet informasjon som tilsier at det er varierende praksis blant dem som jobber på skolen i hvilken grad eleven og foreldrene blir spurt om tiltak eller involvert i valg av tiltak. Flere

Side 19 av 31

av de som jobber på skolen involverer antagelig elevene, og ofte også foreldrene, i en eller annen form, men så lenge ikke alle alltid gjør det, så vil dette bli ulikt fra sak til sak og avhengig av hvem som holder i den. Så lenge ikke elevene og foreldrene er av den samme oppfatningen som flere på skolen, om at de er blitt spurt om tiltakene i forbindelse med opprettelsen av planen, så er det av mindre betydning at dere selv mener at dere har en praksis for å involvere dem i tiltakene.

Dere har felt i aktivitetsplanmalen som skal sørge for at man involverer eleven og foreldrene i de planlagte tiltakene. I de aktivitetsplanene vi har mottatt er det i hovedsak skrevet noe om elevens opplevelse av situasjonen på dette punktet, eller det er skrevet at eleven eller foreldre er informert om tiltakene. Elevens opplevelse av situasjonen er noe annet enn elevens mening om tiltakene, og det å være informert om tiltakene er ikke det samme som å få gi uttrykk for sin mening om tiltakene.

Når involvering av elever og foreldre ikke er en ensartet praksis blant alle som jobber på skolen som har et ansvar for å lage aktivitetsplaner, så sikres det ikke at eleven alltid får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Hvis ikke eleven alltid høres, vil det også være en større sjanse for at de tiltakene man velger ikke er tilstrekkelig egnet til å dekke elevens behov og være til elevens beste.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at skolen alltid setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt. Rektor sikrer heller ikke at eleven alltid får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Side 20 av 31

3 Plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever

3.1 Rettslige krav

Reglene om den skjerpede aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4 og 9 A-5, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å straks varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en som jobber på skolen krenker en eller flere elever blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Plikten til å straks varsle daglig leder

Alle som jobber på skolen, skal varsle daglig leder straks, dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever. Daglig leder skal varsle skoleeieren straks. Dersom det er en ansatt i skoleledelsen som krenker elever, skal skoleeieren få varsel istedenfor daglig leder. Dere skal dokumentere hvordan dere varsler.

Hva som er å krenke, skal dere tolke vidt. Det kan være direkte krenkelser, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Hvordan elevene opplevde krenkelsen, er uten betydning for plikten til å varsle. Det er tilstrekkelig med mistanke for at plikten til å varsle inntrer. Å ha en mistanke vil si å ha en følelse av eller antagelse om at en som jobber på skolen, krenker en eller flere elever.

Dere skal gi elevene som har blitt krenket, beskjed om at dere kommer til å varsle daglig leder eller skoleeieren om saken, med mindre dette hindrer at dere kan varsle raskt nok. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal varsle, og følge opp at det blir gjort.

Plikten til å undersøke saken straks

Dere må undersøke hva som har skjedd. Dere skal dokumentere hvordan dere undersøker saken.

Hvis undersøkelsene viser at en som jobber på skolen, har krenket elever, må dere undersøke hvordan elevene opplevde dette. Hvis det er elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø som følge av krenkelsene, må dere vurdere hvilke tiltak dere skal sette inn.

En elev som krenkelsen direkte retter seg mot, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Dersom krenkelsen rettet seg mot en større gruppe elever, for eksempel en klasse, kan det være tilstrekkelig å snakke med klassen samlet eller med en del av elevene. Daglig leder skal sikre at alle som jobber på skolen vet at de skal undersøke, og følge opp at det blir gjort.

Side 21 av 31

3.2 Våre observasjoner og vurderinger

Plikten til å varsle når en ansatt krenker en elev

Våre observasjoner

Dere skriver i egenvurderingene at den skjerpede aktivitetsplikten fremkommer av skolemiljøplanen deres, og dere viser til kapittel 2, 10, 11, 18 og 21 i planen. Dere skriver at rutinen er den samme for å varsle om ansatte som krenker som for å varsle om en elev som ikke har det trygt og godt; dere skal bruke mobbeknappen på nettsiden.

I skolemiljøplanens kapittel 2 er opplæringsloven kapittel 9 A gjengitt direkte, og dermed også § 9 A-5 om den skjerpede aktivitetsplikten. I kapittel 10 heter det, som allerede omtalt i avsnittet om varsling i punkt 2.2, "Bestemmelsen om handlingsplikt gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever, og der de kommer fra personalet. Den enkelte ansatte varsler elevens kontaktlærer og rektor". I kapittel 11 er det et punkt som handler særlig om ansatte som krenker, der det står "Dersom en ansatt mistenkes å krenke eller på annen måte skader elevens psykososiale miljø, har skolen en skjerpa aktivitetsplikt. Rektor skal straks varsles. Skoleeier varsles av rektor.".

I kapittel 18, "Rutine for varsling av rektor", omtales først rutinen for bruk av varslingsskjema, som allerede omtalt i punkt 2.2 ovenfor. Videre fremkommer det at hvis skolens ledelse er direkte involvert i en sak, så skal det samme skjemaet brukes til varsling, men det skal sendes direkte til skoleeier, skolens styreformann. Dette fremkommer av varslingsskjemaet. Til slutt omtales det i kapittel 21 i skolemiljøplanen, "Rutine for å holde skolens rådsorganer orientert om saker som har betydning for elevenes arbeidsmiljø", at ved alvorlige hendelser eller krenkelser varsler rektor styreleder for orientering og videre samarbeid om løsninger og tiltak som kan iverksettes. Det heter konkret at "I saker der det mistenkes at ansatte krenker en eller flere elever skal styreleder og FAU-leder informeres.".

I varslingsskjemaet på nettsiden (via mobbeknappen) er det en funksjon for å markere at varselet gjelder en ansatt som krenker eller at det er en i skoleledelsen som krenker, hvis det er det som er tilfellet. Dersom ett av disse to valgene markeres, vil varselet bli sendt til henholdsvis rektor eller styret. Det fremkommer av skjemaet hvem varselet går til, avhengig av hvilket valg du gjør.

Dere fortalte oss i intervjuene at føringene og praksisen for å varsle om ansatte som krenker, er de samme som for varsling om elever som ikke har det trygt og godt på skolen, se avsnittene om varsling i punkt 2.2 ovenfor. Dere har snakket mye om mobbeknappen, og alle som jobber på skolen sier at de vet at det er denne som skal brukes for å varsle. Dere vet om funksjonen for å velge om varselet handler om krenkelser fra ansatte eller en i skoleledelsen, og at varselet går til styret hvis det gjelder en i skoleledelsen. Dere er oppmerksomme at slike krenkelser er alvorlige, at dere har en særlig varslingsplikt og at det skal "rett på mobbeknappen", det vil si varsles fort.

Det fremgår av egenvurderingen og intervjuet med rektor at han har varslet styret om slike saker, og at når det er personalet som krenker så varsles det alltid. Fremgangsmåten i slike saker har vært at rektor har drøftet saken med styret, og gitt en redegjørelse for hvordan saken er håndtert. Ifølge rektor har styret hatt anledning til å komme med innspill, men de har ikke gitt inntrykk av at noe burde vært gjort annerledes.

Side 22 av 31

Våre vurderinger

Vi viser til vår vurdering ovenfor, under avsnittet "Plikten til å varsle", der vi blant annet la vekt på at skolemiljøplanen omtaler varsling i fem ulike kapitler, med delvis overlappende og delvis motstridende informasjon. For eksempel kan det, ut fra ordlyden i henholdsvis kapittel 10 og 11, fremstå uklart om det er både kontaktlærer og rektor som skal varsles, eller om det kun er rektor, når det gjelder krenkelser fra ansatte.

Vi legger likevel også vekt på at det gjennom alle intervjuene kom frem at det er mobbeknappen som skal brukes i tilfeller der det er kjennskap til eller mistanke om at en ansatt krenker en elev, og alle kjente til at varsler som sendes via mobbeknappen går til rektor eller til styret, hvis det er en i skoleledelsen som krenker. Alle ga gjennom intervjuene uttrykk for at dette var noe de ville varsle om direkte, og det fremkom ikke gjennom intervjuene at dette var saker som ville blitt diskutert med kollegaer eller på et teammøte, før det ble varslet videre. Vi vurderer det derfor slik at rektors føringer for bruk av mobbeknappen i tilfeller der ansatte krenker, og praksisen blant de som jobber på skolen, på dette punktet, veier opp for at ordlyden i skolemiljøplanen er noe uklar. På samme måte som omtalt i punkt 2.2 ovenfor, blir varslene dokumentert gjennom bruken av skjemaet på nettsiden.

Når rektor har fått varsler om tilfeller der det har vært mistanke om eller kjennskap til at en ansatt har krenket en elev, har han varslet videre til styret. Vi vurderer det slik at rektor har en praksis for å varsle om slike saker, på lik linje som med varsling til styret hvis det er alvorlige tilfeller der en elev ikke har det trygt og godt på skolen, som vurdert ovenfor.

Konklusjon

Rektor sikrer at alle som jobber på skolen straks varsler til ham dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever, eller at de straks varsler direkte til styret dersom mistanken gjelder en i skoleledelsen. Rektor varsler styret straks dersom det er mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å undersøke når en ansatt krenker en elev

Våre observasjoner

Vi viser til våre observasjoner om undersøkelsene dere gjør ved varsel om at en elev ikke har det trygt og godt, omtalt i punkt 2.2 ovenfor. Det fremkommer av egenvurderingene, skolemiljøplanen og intervjuene at undersøkelsene dere gjør etter et varsel er det samme uansett hva det gjelder. Dere vil alltid respondere raskt med å samtale med dem det gjelder, for å få klarhet i hva som er saken og hva som har skjedd. Undersøkelsene dokumenterer dere i systemet og i aktivitetsplanen. Det fremkom av intervjuene at det er særlig alvorlig hvis det er mistanke om eller kjennskap til at en ansatt som krenker en elev, og at dette er noe dere ville tatt tak i med en gang.

Våre vurderinger

Vi viser til våre vurderinger i punkt 2.2 ovenfor, om de undersøkelsene dere gjør ved varsel om at en elev ikke har det trygt og godt. De samme vurderingene gjør seg gjeldende for dette punktet, altså i de tilfellene dere får et varsel om at en ansatt har krenket en eller flere elever og dere undersøker dette. I alle saker der dere får et varsel, vil dere undersøke saken raskt, og dere er klare på at mistanke om eller kjennskap til at en ansatt krenker er ekstra skjerpende, noe som tilsier at dette er saker dere vil undersøke enda raskere, om mulig. Vi vurderer det derfor slik at dere har en praksis for

Side 23 av 31

å undersøke denne typen varsler straks og dokumentere undersøkelsene, slik regelverket krever.

Konklusjon

Rektor sikrer at skolen straks undersøker saken ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen har krenket en eller flere elever. Dette er i samsvar med regelverket.

4 Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak

4.1 Rettslige krav

Aktivitetsplikten er beskrevet i opplæringsloven § 9 A-4, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Daglig leder har ansvar for at skolen jobber kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, slik at plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak blir oppfylt, jf. opplæringsloven § 9 A-3, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Plikten til å utarbeide en skriftlig plan

Dere skal lage en skriftlig plan som skal angi hvilken elev planen gjelder, hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når dere skal evaluere tiltakene.

Eleven og foreldrene til eleven som saken gjelder, har rett til å få de delene av planen som omhandler eleven. Hvis eleven er over 18 år, har ikke foreldrene rett til å få planen.

Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltakene

Dere må gjennomføre alle tiltakene som følger av planen. Videre må dere dokumentere at dere gjennomfører tiltak i tråd med planen.

For å kunne evaluere tiltakene, må dere skaffe dere tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket. Eleven som tiltakene gjelder, har rett til å uttale seg. Dere skal tilrettelegge og ufarliggjøre samtalen. Eleven kan ha med seg foreldrene eller andre som støtte, eller få dem til å uttale seg på sine vegne. Daglig leder skal sikre at dette blir gjort.

Dere må vurdere hvordan tiltakene har virket. Dere må endre tiltakene eller sette inn nye tiltak, dersom eleven fortsatt opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Evalueringen kan også føre til at dere forlenger tiltak som virker. Dere skal fortsette med å sette inn tiltak, så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som skolen kan sette inn.

Dere skal informere elever og foreldre som mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten om at de kan melde saken sin til fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 11 og opplæringsloven § 9 A-9 første ledd, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd.

Side 24 av 31

4.2 Våre observasjoner og vurderinger

Plikten til å lage en skriftlig aktivitetsplan

Våre observasjoner

I egenvurderingene svarer dere at aktivitetsplanene viser hvilket problem tiltakene skal løse, hvilke tiltak dere har planlagt, når dere skal gjennomføre tiltakene, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen og dato for evaluering. Dere viser til malen for aktivitetsplan og de planene dere har laget. Dere skriver at elever og foreldre får informasjon om innholdet i planen, men at dere ikke har en fast praksis for å levere ut planen skriftlig til dem det gjelder.

Dere har omtale av aktivitetsplaner i skolemiljøplanens kapittel 2, 10, 11, 16, 19 og 20. I kapittel 2 gjengis lovteksten fra opplæringsloven kapittel 9 A. Det samme gjøres innledningsvis i kapittel 10, før det gjentas i en punktliste at dere har en "plikt til å sette inn tiltak/lage aktivitetsplan". I kapittel 11 skriver dere i egne punkter, under "Fase 2: Skolens handlingsplikt", at "Skoleledelsen avgjør videre tiltak i saken, og lager en aktivitetsplan.", og "Skoleledelsen informerer foreldrene underveis.". Under overskriften "Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen" heter det første kulepunktet at "Det iverksettes tiltak gjennom en aktivitetsplan for å bedre elevenes psykososiale miljø.".

I kapittel 16 i skolemiljøplanen handler det om informasjonsrutiner knyttet til tiltak og aktivitetsplan, mens i kapittel 19 heter det at rektor har ansvar for at aktivitetsplan lages. I kapittel 20 vises det til hvor dere kan finne malen for aktivitetsplan.

Dere har, som nevnt ovenfor, sendt inn 20 aktivitetsplaner til oss i forbindelse med tilsynet. Alle planene er skriftlige, og de 5 nyeste er skrevet etter dagens mal. Både den tidligere og nåværende versjonen av malen inneholder en punktliste innledningsvis der det fremgår hva aktivitetsplanen skal inneholde. Planen viser direkte til § 9 A-4, og at planen skal inneholde a) hvilket problem tiltakene skal løse, b) hvilket tiltak skolene har planlagt, c) når tiltakene skal gjennomføres, d) hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene og e) når tiltakene skal evalueres.

Videre i malen er det ett felt for å skrive hvilke(t) problem tiltakene skal løse, og det er en tabell der det skal fylles ut planlagte tiltak, tidspunkt for gjennomføring, ansvarlig for gjennomføring og tidspunkt for evaluering. Med unntak av én plan, så inneholder alle planene en beskrivelse av hvilket problem som skal løses. Alle planene inneholder videre en oversikt over hvilke tiltak som skal settes i gang. I ett tilfelle mangler planen tidspunkt for ett av tiltakene, det samme gjelder ansvarlig for tiltaket. For alle de øvrige tiltakene i planene er tidspunkt og ansvarlig fylt ut. Flere av planene mangler tidspunkt for evaluering av tiltakene.

Blant de elevene vi snakket med som hadde aktivitetsplan, hadde ingen av dem fått kopi av aktivitetsplanen sin. En av foreldrene hadde forstått på en av lærerne at de ikke skulle få den, og at planen var et internt dokument. Vi forstod det likevel slik at ingen av elevene eller foreldrene hadde bedt om en kopi av planen. Rektor sa at dere tilbyr å gjennomgå planen med dem, og kjente ikke til at noen hadde bedt om en kopi. Han sa videre at det er elevens plan, slik at det ikke er noe problem å gi den ut, men planen skrives i underveis og er dermed ikke fullstendig før saken er avsluttet.

Side 25 av 31

Våre vurderinger

Dere har en mal for aktivitetsplan som dere har brukt i alle de sakene dere har sendt inn til oss. Alle aktivitetsplaner er dermed skriftlige, slik regelverket krever.

Mange av aktivitetsplanene oppfyller kravet til å inneholde informasjon om både hvilket problem som skal løses, hvilke tiltak dere har planlagt, hvilket tidspunkt tiltaket skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for tiltaket og når tiltaket skal evalueres. Malen legger opp til å ivareta alle disse punktene, noe som er positivt og et godt skritt på veien til å kunne skrive korrekte aktivitetsplaner. Likevel ser vi at det er flere av aktivitetsplanene som ikke har utfylte felt for når tiltakene skal evalueres, og at det også er enkelte aktivitetsplaner som mangler ett av de øvrige punktene. Totalt sett vurderer vi det derfor slik at dere ikke har en praksis for å sørge for at alle aktivitetsplaner dere skriver, inneholder alle de punktene en aktivitetsplan som et minimum skal inneholde.

Det er ikke et krav at skolen må dele ut en skriftlig kopi av aktivitetsplanen til elever og foreldre i alle saker. Elever og foreldre har derimot rett til innsyn i den delen av planen som omhandler eleven, og hvis noen ytrer et ønske om å få en kopi, skal skolen tilby dette. På bakgrunn av rektors uttalelse, legger vi til grunn at elever og foreldre får en kopi av planen dersom de ber om det, selv om den fortsatt er under utarbeidelse.

Konklusjon

Skolen lager en skriftlig plan når skolen setter inn tiltak i en sak, men planen oppfyller ikke i alle tilfeller de kravene som stilles til hvilket innhold den skal ha. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Elevene og foreldrene som saken gjelder får aktivitetsplanen fra skolen dersom de ønsker det. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å gjennomføre tiltakene

Våre observasjoner

Dere skriver i egenvurderingene at dere har som mål å gjennomføre tiltakene på best mulig måte, og at dette kommer frem i hver enkelt plan gjennom evaluering og tiltak. Dere redegjør også for at det er vanskelig å forutse uforutsigbare hendelser, og at det derfor kan hende at tiltak blir påvirket i tid eller innhold.

Gjennomføring av tiltak omtaler dere i kapittel 11 i skolemiljøplanen. Der står det under punktet "Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen", at det iverksettes tiltak gjennom en aktivitetsplan og at skolen evaluerer om tiltakene i aktivitetsplanen har fungert, og om det er behov for å sette inn ytterligere tiltak.

Som oftest er det kontaktlærerne, eller noen av de andre som jobber på skolen, som følger opp at aktivitetsplanen og tiltakene blir gjennomført i praksis. I noen saker er rektor selv tettere koblet på gjennomføringen av tiltakene. Dette fremkommer av de aktuelle aktivitetsplanene, og tabellen for hvem som er ansvarlig for tiltakene. Gjennom intervjuene fremkom det fra alle vi snakket med, at dersom det ble opprettet en aktivitetsplan på en av elevene på deres gruppe, så ble planen fulgt. Rektor fortalte at han har gjort en innskjerping med tanke på å avtale dato for oppfølging av aktivitetsplanene, og avtaler møter for oppfølging. Dette har han gjort for å sikre at planene blir gjennomført og at dere etterhvert kan få avsluttet sakene.

Side 26 av 31

Våre vurderinger

Dere har vært tydelige på at aktivitetsplaner og tiltak iverksettes for en grunn, og at den grunnen er at eleven det gjelder skal få et trygt og godt skolemiljø igjen så raskt som mulig. En forutsetning for å få til dette, er å gjennomføre de tiltakene som dere har satt inn i aktivitetsplanen. Informasjonen dere har gitt oss gjennom egenvurderinger, dokumentasjon og intervjuer tilsier at dere gjennomfører tiltakene i aktivitetsplanene slik dere har tenkt. At det innimellom kan oppstå hendelser som gjør at man må gjøre tilpasninger underveis, vil være en naturlig del av en skolehverdag der det er mange hensyn å ta. Rektor følger opp en del aktivitetsplaner og tiltak selv, og for de andre aktivitetsplanene sørger han for oppfølging gjennom møter med de ansatte som er involvert, slik at tiltakene blir gjennomført som planlagt.

Konklusjon

Rektor følger opp at skolen gjennomfører tiltakene i tråd med aktivitetsplanene. Dette er i samsvar med regelverket.

Plikten til å evaluere og tilpasse tiltakene

Våre observasjoner

For å kunne evaluere og eventuelt tilpasse tiltak, svarer dere i egenvurderingene at dere innhenter informasjon om hvordan tiltakene har virket gjennom samtaler med elever og hjemmet, og at dette fremkommer av aktivitetsplanen. Det er kontaktlærer som primært følger opp dette, men rektor kan også følge opp direkte når det er nødvendig. I tillegg svarer dere at dere evaluerer tiltakene underveis, for eksempel gjennom observasjon, og at dere alltid tilpasser tiltakene hvis det er hensiktsmessig.

Når det gjelder omtale av evaluering og tilpassing av tiltak i skolemiljøplanen, viser vi til våre observasjoner under punktet "Plikten til å gjennomføre tiltakene" rett ovenfor.

I intervjuene med de som jobber på skolen, fortalte en av dem at dere snakker med elever og foreldre per telefon om hvordan det går, og dere prøver å ha jevnlige samtaler med eleven om dette. Fra en annen fikk vi høre at vedkommende ikke hadde vært med på evalueringsprosessen, men at den trodde at man må snakke med alle involverte og forsikre seg om at tiltakene har fungert. Vedkommende sa også at man må observere, slik at man vet at man kan lukke aktivitetsplanen. Vi fikk også høre fra en som jobber på skolen at dere prater mer om hvordan tiltakene fungerer enn det som fremkommer av evalueringen i planene. Når dere evaluerer, noterer dere inn i planen at det er blitt evaluert. Den samme personen sa at hvis dere ser at eleven fortsatt ikke har det bra, så lager dere nye tiltak.

Møtene for oppfølging som rektor omtalte i sitt intervju, jf. avsnittet "Plikten til å gjennomføre tiltakene" ovenfor, handler ikke bare om oppfølging av tiltakene i praksis, men også om evaluering av tiltakene. Vi fikk ikke informasjon om at elever eller foreldre deltok i slike møter. En av dem vi snakket med sa at vedkommende hadde kjent litt på at "evalueringen kan bli litt glemt, hovedsakelig det å skriftliggjøre den, ikke nødvendigvis det å gjøre selve evalueringen". Det ble i den forbindelse nevnt at rektor hadde gjort en innskjerping i systemet, slik at det nå kom påminnelser om å følge opp og evaluere aktivitetsplanene.

Elevene og foreldrene med aktivitetsplan, som vi snakket med, fortalte oss at de ikke hadde blitt kontaktet av skolen for å delta i evaluering av aktivitetsplanen.

Side 27 av 31

I tabellen for tiltak i aktivitetsplanene er det en egen kolonne som heter "Konklusjon etter evaluering". Det er flere av aktivitetsplanene som ikke er fylt ut på dette punktet. I de aktivitetsplanene der evalueringsfeltene er fylt ut, finner vi to-tre saker der innholdet sier noe om hva eleven tenker om virkningen av tiltakene, og tilsvarende antall saker der det fremgår hva foreldrene eller hjemmet tenker.

Våre vurderinger

Dere har selv innsett at dere tidligere hadde en svakhet i systemet når gjaldt å sørge for evaluering av tiltakene på de tidspunktene dere hadde bestemt. Dette har dere nå ivaretatt gjennom å legge inn evalueringsdatoer i systemet, slik at dere får påminnelser. Vi ser med dette at dere gjennomfører møter internt for å gå gjennom tiltak og gjøre vurderinger rundt hvordan de har fungert.

Vi viser videre til punkt 2.2 ovenfor, avsnittet "Plikten til å sette inn tiltak", og våre vurderinger der når det gjelder involvering av elever og foreldre i utarbeidelsen av tiltakene. Også når det gjelder evaluering av tiltak og eventuelle tilpasninger av tiltak, vurderer vi det slik rektor har en tro på at elever og foreldre blir involvert i vurderingen om hvordan tiltakene virker, men at det er ulik praksis blant dem som jobber på skolen i hvilken grad de involverer elevene og foreldrene i denne prosessen. Elever og foreldre som vi snakket med direkte, bekreftet at de ikke var blitt invitert til noen evaluering. Slik oppfølgings- og evalueringsmøtene ble omtalt, fremsto også disse som interne møter mellom rektor og enkelte av dem som jobber på skolen, og ikke en møtearena der elever og foreldre deltok eller på annen måte var involvert. Aktivitetsplanene er heller ikke tilstrekkelig utfylt på punktet "Konklusjon etter evaluering", og viser kun i et fåtall tilfeller til at eleven og foreldrene har fått delta i evalueringen.

Dersom ikke elever og foreldre alltid får tilbud om å delta i evalueringene av tiltakene, vil de heller ikke kunne få uttrykt sitt syn på hvordan tiltakene har virket, hvilke endringer de ønsker og hvilke tilpasninger det eventuelt er behov for. Slik vi vurderer det har ikke skolen en praksis som sikrer at dette skjer i alle saker.

Konklusjon

Rektor sikrer ikke at skolen alltid innhenter tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. Rektor sørger heller ikke for at skolen alltid tilpasser tiltakene basert på informasjonen om hvordan tiltakene har virket og elevens syn. Dette er ikke i samsvar med regelverket.

Plikten til å informere om håndhevingsordningen hos fylkesmannen

Våre observasjoner

I egenvurderingene skriver dere at foreldre er godt informert om muligheten til å ta saken videre til fylkesmannen, gjennom skolemiljøplanen og hjemmesidene. Dere redegjør videre for at dette også er noe dere informerer om på foreldremøter og på utviklingssamtaler. Dette gjentar dere også i intervjuene.

I skolemiljøplanen er dette omtalt i kapittel 2, der § 9 A-6 "Fylkesmannen sin handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker" er gjengitt ordrett. I kapittel 5 "Plan for involvering og forebygging" er det et punkt som sier at "Foreldre og elever får informasjon om sine rettigheter i forbindelse med det psykososiale miljøet via skolens hjemmeside".

På skolens hjemmeside er det en egen, og godt synlig, boks for skolemiljø. Trykker man på denne boksen får man opp en artikkel om skolemiljøet, der det i tredje avsnitt er en

Side 28 av 31

lenke man kan følge for å lese mer om rettigheter og plikter. Lenken sender leseren videre til udir.no og en side med informasjon til elever og foreldre om skolemiljø. Her vil man kunne lese om at man kan ta saken videre til fylkesmannen.

Rektor sa i intervju at dere i enkeltsaker ikke informerer om at de kan klage til fylkesmannen, men enkelte andre vi snakket med mente at de hadde orientert foreldrene om dette.

I dokumentasjonen dere har sendt inn ligger det et referat fra foreldremøtet som ble avholdt i mars 2019. I referatet fremkommer det at det under punkt 3 om hjemmesiden, ble informert om at foreldre som ikke opplever at skolen tar en skolemiljøsak på alvor, har mulighet til å gå direkte til fylkesmannen.

Våre vurderinger

Skolemiljøplanen inneholder informasjon om håndhevingsordningen hos fylkesmannen. Vi ser videre at dere har en lenke til informasjon på nettsidene deres, der elever og foreldre kan lese om sine rettigheter, inkludert retten til å gå til fylkesmannen dersom de er misfornøyd med hvordan skolen har håndtert saken. Vi ser også av referatet fra sist foreldremøte at dette ble tatt opp og orientert om der. Totalt sett vurderer vi det derfor slik at skolen har gitt elever og foreldre informasjon om at denne rettigheten finnes.

Konklusjon

Skolen informerer elever og foreldre om at de kan melde saken sin til fylkesmannen dersom de mener at skolen ikke oppfyller aktivitetsplikten. Dette er i samsvar med regelverket.

Side 29 av 31

5 Våre reaksjoner

5.1 Pålegg om retting

I kapitlene ovenfor har vi konstatert at dere ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger dere å rette opp følgende, jf. friskoleloven § 7-2a første ledd:

Plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

1. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å følge med og gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven §§ 9 A-2, 9 A-3 og 9 A-4.

Pålegget innebærer følgende: a. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. b. Daglig leder må sikre at alle som jobber på skolen, varsler daglig leder så raskt som saken tilsier. c. Daglig leder må sikre at eleven får uttale seg om hva som skal være innholdet i aktivitetsplanen. d. Daglig leder må sikre at skolen setter inn egnede tiltak dersom en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø ikke er oppfylt.

Plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak

2. Styret må sørge for at skolen oppfyller plikten til å gjennomføre, evaluere og tilpasse tiltak for å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø, jf. friskoleloven § 2-4 andre ledd, jf. opplæringsloven §§ 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-9 og forvaltningsloven § 11.

Pålegget innebærer følgende: a. Skolen må lage en skriftlig plan i tråd med kravene i § 9 A-4 sjette ledd når skolen skal sette inn tiltak i en sak. b. Daglig leder må sikre at skolen innhenter tilstrekkelig informasjon om hvordan tiltakene har virket, inkludert elevens syn på hvordan tiltakene har virket, og hvilke endringer eleven ønsker. c. Daglig leder må sørge for at skolen tilpasser tiltakene basert på informasjonen om hvordan tiltakene har virket og elevens syn.

Side 30 av 31

5.2 Oppfølging av tilsynsresultatene

Dere skal iverksette tiltak for å rette brudd på regelverket umiddelbart.

Når påleggene er rettet, skal styret ved Hesnes Montessoriskole erklære at rettingen er gjennomført og redegjøre for hvordan dere har rettet. Bruk tavla.udir.no for å sende inn erklæringen.

Frist for innsending er 29. november 2019. Vi vil ikke avslutte tilsynet før skolen gjennom erklæringen og redegjørelsen har vist at påleggene er rettet.

Når vi avslutter tilsynet, vil vi utarbeide et informasjonsskriv for elever og foreldre som oppsummerer tilsynet og skolens tiltak.

Hvis senere tilsyn avdekker at pålegg ikke er rettet, vil vi vurdere strengere reaksjoner.

6 Dere har rett til å klage

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. Dere kan klage på enkeltvedtaket.

Hvis dere klager, må dere gjøre det innen tre uker. Fristen gjelder fra beskjed om brevet har kommet frem til dere, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. Dere sender klagen til oss. Vi har muligheten til å omgjøre vedtaket. Hvis vi ikke er enig med dere, sender vi klagen til Kunnskapsdepartementet som avgjør saken.

I forvaltningsloven § 32 kan dere se hvordan dere skal utforme klagen.

Dere kan be om at vi ikke setter i verk vedtaket før klagefristen er ute, eller klagen er endelig avgjort av departementet, jf. forvaltningsloven § 42.

Dere er part i saken og har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 18.

Med hilsen

Idun Klette Låhne Rannveig Dahlen Wesnes avdelingsdirektør seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent.

Side 31 av 31

Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen

 Egenvurderinger  Skolemiljøplan  Infoguide for skoleåret 2018/2019  Møtereferater og andre interne dokumenter og notater knyttet til arbeidet med skolemiljøet  Maler for aktivitetsplan og elevsamtaler  Årshjul for styret  Oversikt over ansatte ved skolen  Klasselister  Aktivitetsplaner for skoleårene 2017/2018 og 2018/2019  Redegjørelse for organisering og oversikter over faste møter og inspeksjoner