«Norge, Vokn Op!»

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

«Norge, Vokn Op!» «Norge, vokn op!» Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945 Martin Aasbø Ringdal Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 II «Norge, vokn op!» Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945 Martin Aasbø Ringdal IV Copyright Martin Aasbø Ringdal Våren 2018 «Norge vokn op!»: Syv norske aktørers fortolkning og bruk av «Sions vises protokoller» 1920-1945 Martin Aasbø Ringdal http://www.duo.uio.no Trykk: Webergs Printshop, Oslo VI Sammendrag Den antisemittiske forfalskningen kjent som «Sions vises protokoller» ble utgitt for første gang i Norge i 1920. Frem til Andre verdenskrigs slutt i 1945 ble teksten utgitt en rekke ganger i landet, både som selvstendige publikasjoner og som føljetonger i aviser og tidsskrifter. Oppgaven undersøker hvordan syv norske aktører forholdt seg til teksten i løpet av denne perioden. Her redegjøres det for Protokollenes tilblivelse og internasjonale spredning, deres innhold og fortolkningsmuligheter samt deres innførsel og generelle omtale i Norge. Deretter presenteres aktørene (Eivind Saxlund, Mikal Sylten, Albert Hiorth, Marta Steinsvik, Eugen Nielsen, Halldis Neegård Østbye og Ørnulf Myklestad), deres bruk og fortolkning av teksten. Hvordan ble Protokollene og konspirasjonsmyten inkorporerte i deres verdenbilde? Avslutningsvis drøfter jeg hvordan moderne religionssosiologiske begreper, som «kultisk miljø» og «konspiritualitet», kan være nyttige teoretiske redskaper for å forstå mekanismene bak mellomkrigstidens konspirasjonsteoretiske antisemittisme. Utgjorde enkeltaktørene i realiteten et nettverk? Og forfektet de også andre former for alternativ virkelighetsoppfatning? VIII Forord Under arbeidet med et slikt prosjekt kan det tidvis føltes som om en blir motarbeidet av «skjulte krefter». Heldigvis finnes det aktører som vil en vel, og disse fortjener takk. I den sammenheng vil jeg først og fremst rette en stor takk til min tålmodige veileder Terje Emberland, for engasjert og god veiledning gjennom hele perioden. Mange hyggelige, spennende og ikke minst lærerike veiledningstimer er tilbakelagt, der anekdotiske digresjoner også er blitt høyt verdsatt. Øystein Sørensen takkes for sin veiledning under en tidlig fase av prosjektet. Takk til forskere og andre tilknyttet HL-senteret for fast leseplass, et hyggelig arbeidsmiljø og faglige innspill. En særlig stor takk må i den sammenhengen rettes til bibliotekarene, representert ved Ewa Mork, for utsøkt faglitterær veiledning og hjelp. Lars Lien og Kjetil Braut Simonsen skal takkes for litteratur- og kildetips, samt den generelle interessen de har vist prosjektet. En takk rettes også til Asbjørn Dyrendal ved NTNU som tok seg bryet med å lese to av mine kapittelutkast. Takk til studiekamerater på Blindern for et godt sosialt miljø i periodene jeg oppholdt meg der, samt i en rekke trivelige lag også utenfor Niels Treschows hus. Mine gode venner Thor Stian Sæther og Espen Smith-Meyer skal takkes, både for forfriskende lufte- og løpeturer og sporadiske oversettelser av hundre år gamle russiske tekster. Ellers vil jeg takke øvrige venner og familie som har stilt opp og vist interesse. Sist, men ikke minst, er jeg enormt takknemlig overfor min fantastiske kjæreste og samboer Kjersti, hvis hjelp og støtte har vært avgjørende! I tillegg til interessante funn innenfor oppgavens tema, har jeg også kartlagt omfanget av mulige feilstavinger av ordet «Protokollene». «Protkollene» er den klart vanligste varianten, mens «Prokollene» er den mest lumske, da den ikke oppdages av stavekontrollen. Feil av denne sorten, men også andre, er selvfølgelig kun mine egne og ingen andre kan klandres for dem. Oslo, mai 2018. X Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Problemstillinger ................................................................................................................... 1 1.2 Oppgavens struktur og avgrensninger ............................................................................ 2 1.3 Tidligere forskning ................................................................................................................ 3 1.4 Kilder, teori og metodologiske betraktninger ............................................................... 5 1.5 Begrepsavklaringer ............................................................................................................... 6 2 Protokollenes tilblivelse og spredning ...................................................................... 10 2.1 Konsirasjonsmytens opphav............................................................................................. 10 2.2 Protokollenes litterære opphav....................................................................................... 14 2.3 Sergej Nilus og de russiske protokollene ...................................................................... 15 2.4 Russisk revolusjonen og borgerkrig ............................................................................... 17 2.5 Internasjonal spredning..................................................................................................... 18 2.6 Avsløringen ............................................................................................................................ 23 2.7 Nyere bidrag til forskningen om Protokollene ............................................................ 23 2.8 Oppsummering ..................................................................................................................... 25 3 Protokollenes innhold og fortolkning ....................................................................... 27 3.1 Innhold .................................................................................................................................... 27 3.1.1 Konspiratører, kollaboratører og konspirasjonens ofre ........................................................ 28 3.1.2 Målet.................................................................................................................................................................. 29 3.1.3 Metodene ........................................................................................................................................................ 30 3.2 Fortolkning ............................................................................................................................ 33 3.2.1 En politisk fortolkning ............................................................................................................................. 34 3.2.2 En religiøs-eskatologisk fortolkning ................................................................................................ 36 3.2.3 En modernitetskritisk fortolkning .................................................................................................... 38 3.3 Oppsummering ..................................................................................................................... 41 4 Protokollene i Norge 1920-1945 ................................................................................. 42 4.1 Bakgrunn (1905-1920) ...................................................................................................... 42 4.2 Protokollene kommer til Norge (1920-1921) .............................................................. 46 4.3 Protokollene re-aktualiseres (ca. 1934-1936) ............................................................ 51 4.4 Okkupasjonstid og endetid (1940-1945) ...................................................................... 54 4.5 Hvem brakte Protokollene til Norge? ............................................................................. 56 4.6 Oppsummering ..................................................................................................................... 57 5 Protokollenes norske kolportører ............................................................................. 58 5.1 Eivind Saxlund (1858-1936) ............................................................................................. 58 5.1.1 Saxlund og Protokollene ......................................................................................................................... 64 5.2 Mikal Sylten (1873-1964) .................................................................................................. 65 5.2.1 Sylten og Protokollene ............................................................................................................................. 71 5.3 Albert Hiorth (1876-1949) ................................................................................................ 72 5.3.1 Hiorth og Protokollene ............................................................................................................................ 78 5.4 Marta Steinsvik (1877-1950)............................................................................................ 81 5.4.1 Steinsvik og Protokollene ...................................................................................................................... 84 5.5 Eugen Nielsen (1884-1963) .............................................................................................. 86 5.5.1 Nielsen og Protokollene .......................................................................................................................... 91 5.6 Halldis Neegård Østbye (1898-1983)
Recommended publications
  • Jødene Som Søkte Tilflukt I Frafjord
    Jødene som søkte tilflukt i Frafjord Av: Christian F. Uhl, mai 2020 Historien om de norske jødene og deres skjebne under 2. verdenskrig er en vond historie. Heldigvis greide mange å flykte til Sverige, men for dem som ble igjen ventet det en grusom skjebne. Det som gjør denne historien ekstra vond er bevisstheten om likegyldigheten som ble jødene til del da registreringen og arrestasjonene kom – og ikke minst at det var norske politifolk og lensmenn som stod for det hele, etter ordre fra det nazistiske statspolitiet. Norge var det landet i Skandinavia som hadde færrest jøder da 2. verdenskrig brøt ut. De fleste av de tilsammen ca 2000 norske jødene hadde kommet hit fra Russland og de baltiske land rundt år 1900. De fleste drev med handelsvirksomhet, og etter hvert åpnet de butikker i de byene de slo seg ned. Da krigen brøt ut, var 22 av verdens 17 millioner jøder bosatt i Stavanger. Denne artikkelen tar for seg to familier, Fein og Reichwald, som søkte tilflukt innerst i Frafjord. Julius og Rösi Fein En av dem var Julius Fein som ble født i Klikoli i Litauen i 1885. Han kom til Norge i 1904, som en av flere søsken. Julius bodde flere steder i Norge før han flyttet til Stavanger. Han jobbet blant annet som taktekker hos broren Nathan i Arendal og drev egen manufakturforretning i Tønsberg. I 1911 solgte han denne butikken og flyttet til Stavanger der han åpnet en forretning, Berliner Bazaren A/S (senere Feins Magasin) i Østervåg 15. Han importerte og solgte mange slags varer som glass, porselen og leketøy.
    [Show full text]
  • Guerra Al Nord
    Capitolo settimo Guerra al Nord Il 9 aprile del 1940 il quotidiano francese Le Petit Parisien, noto anche per l’ambizioso slogan della sotto-testata, «Il giornale più letto del mondo intero», esce nell’edizione della sera con un’anticipazione sulla concorrenza che è, nello stesso tempo, un grosso colpo giornalistico e, storicamente, un infortunio. La prima pagina appare con un titolo di apertura, su sei delle otto colonne, che suona come un grido di trionfo: «La via del ferro è sbarrata ai tedeschi». Il sottotitolo dice: «Tre campi di mine deposti dalla Marina alleata vietano l’accesso ai principali porti norvegesi; le flotte britannica e francese agiscono insieme nella sorveglianza delle acque al largo della Norvegia». Mentre sui boulevard della capitale francese, per la verità abbastanza illuminati nonostante l’oscuramento, e mentre gli eserciti di terra stanno a guardarsi tra la Maginot e la Sigfrido e la Luftwaffe di Göring stranamente non si fa vedere, i passanti si strappano dalle mani il giornale. Il mondo non sa ancora, tranne pochi ufficiali degli alti comandi, che in quello stesso 9 aprile Hitler ha effettuato con travolgente successo il più temerario colpo della sua carriera, un’impresa che, tralasciando qualsiasi giudizio morale, resterà nella storia di tutti i tempi come una delle più straordinarie operazioni militari mai compiute: la conquista simultanea della Danimarca e della Norvegia. Cinque e poi sette divisioni germaniche di fanteria, più due divisioni di cacciatori di montagna, imbarcate quasi senza panzer a bordo di una eterogenea flotta mercantile protetta da 10 tra corazzate e incrociatori, nonché 25 tra cacciatorpediniere, vedette e dragamine, appoggiata a distanza da uno schieramento nel Mare del Nord di 28 sottomarini e difesa dal cielo dagli Junkers Ju.88 e dai Dornier Do.17 della 2ª Flotta aerea di Sperrle, occupano in una perfetta guerra lampo la penisola dello Jutland, le isole danesi con la capitale Copenaghen e i cinque maggiori porti della Norvegia.
    [Show full text]
  • Marta Steinsvik
    MARTA STEINSVIK A Feminist Pioneer in the Church of Norway LILLIAN ROSA CORREA Supervisor Professor Gunnar Harald Heiene This Master’s Thesis is submitted in partial fulfilment of the requirements for the MA degree at MF Norwegian School of Theology, Spring, 2017 AVH5035: Master’s Thesis (60 ECTS) Master in Religion, Society and Global Issues 31 082 words Abstract This thesis examines the work of Norwegian feminist, author, scholar, and lecturer, Marta Steinsvik (1876-1950). In a controversial career, Steinsvik achieved notoriety for her theological views and contributions with regards to a woman’s role in the church. In detailing Steinsvik’s activities, largely from her personal archival sources, this thesis suggests that Marta Steinsvik, the first woman to preach in a Christian church in Norway, played a vital role in paving the way for women to enter the priesthood. This project aims to revisit the story of a woman whose contributions to the debate surrounding women in the priesthood have been too sparsely researched, and do not adequately portray the multiple ways she influenced her society. Thus, an important part of this research elucidates her contributions to the debate regarding the role of women as priests. Despite her insatiable hunger for knowledge and her attempts at diverse careers such as medicine, theology, and Egyptology, Steinsvik never completed any of these studies. This point serves to corroborate her contribution even more when considering the importance society places on product vs process. It adds more credibility to the stimulus of her contributions, and, thus, situates her in a unique position of influence.
    [Show full text]
  • The Jews – Teachers of the Nazis?
    Jan-Erik Ebbestad Hansen (Oslo) über: The Jews – Teachers of the Nazis? Anti-Semitism in Norwegian Anthroposophy Abstract This article is an investigation, from the perspective of the history of ideas, of the view that central Norwegian anthroposophists took of Jews and Judaism from the interwar period to the period shortly after the Second World War. A central element of the investigation is the demonstration that Norwegian anthroposophists had an anti- Semitic understanding of Judaism and that they considered Judaism as the negative counterpart to Germanentum and Deutschtum. An introductory contextualizing section of this paper gives an account of Rudolf Steiner’s definition of Judaism and of the decisive influence he had on the Norwegian anthroposophists. Steiner’s view of Jews is defined as assimilationist anti-Semitism. Secondly, there will be a description of the principal characteristics of the Norwegian Germanentum and anti-Semitism in this period.1 Zusammenfassung Dieser Artikel untersucht aus ideengeschichtlicher Perspektive die Sichtweise, die norwegische Anthroposophen in der Zeit zwischen den Weltkriegen bis kurz nach dem Zweiten Weltkrieg auf Juden und das Judentum hatten. Ein zentraler Punkt dieser Untersuchung ist zu zeigen, dass norwegische Anthroposophen eine antisemitische Auffassung vom Judentum hatten und Judentum als negatives Gegenstück zum Germanentum oder Deutschtum verstanden. Im einführenden Abschnitt zur Kontextualisierung wird neben Rudolf Steiners Definition von Judentum der große Einfluss geschildert, den er auf die norwegischen Anthroposophen hatte. Steiners Sicht auf Juden wird als assimilationistischer Antisemitismus definiert. Zweitens werden die grundlegenden Züge des norwegischen Germanentums und Antisemitismus dieser Zeit beschrieben. Jan-Erik Ebbestad Hansen is Professor of History of Ideas at the Department of Philosophy, Classics, History of Art and Ideas at the University of Oslo.
    [Show full text]
  • “The Catholic Danger” Anti-Catholicism and the Formation of Scandinavian National Identity 1815-1965
    “The Catholic danger” Anti-Catholicism and the formation of Scandinavian national identity 1815-1965 Anti-Catholicism is a phenomenon as old as the Protestant church. What makes it into a unique object of study, is its spread and growth during the 19th century, when it was established as a transnational frame of reference articulated all over Europe, as well as in North America. Secular liberals and conservatives, protestants and others, in both predominantly Catholic and Protestant countries all used well-established negative images of the Catholic church to position themselves politically and culturally. Tales about treacherous Jesuits and scheming popes were an important and pervasive part of European culture. The Nordic region constituted a very particular setting for such conceptions. Also here Anti- Catholic ideas and images were widespread. But why? Until the liberalisation of religious legislation in the mid-nineteenth century, it was illegal for the citizens in the Scandinavian countries to belong to other churches than the established Lutheran churches. In Finland this interdict lasted until 1922 (Werner, 2005). Thus, for a long time the Catholic minority represented a numerically insignificant group of foreign believers. If there were no Catholics, where did the conflicts come from? Whereas topics such as anti-Semitism in recent years have seen increased attention from scholars, the Scandinavian history of anti-Catholicism stands out as a neglected field of study. International research has emphasised the importance of anti-Catholicism for processes of identity formation across Europe, both within established Protestant churches and national liberal movements. The connection between anti-Catholicism and other anti-movements such as anti-Semitism, anti-feminism and anti-Communism has also been pointed to.
    [Show full text]
  • If5900
    Tl,() , I i ,1,.1 V) I • Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 if5900 VIDf<UN QUISLING. ~ANUSKRIPTER,8HEV OG DOKumENTER. 896. QUISLINGS "7de SANS" for året 1940. med tallrike not<Jter. Daq­ boken er beskrevet utførlig av Hans Fredrik Dahl i Dagbladet for lørdag 8.mars d.a. 30.000 897. QUISLINGS "?de SANS" for året 1923. Endel notater fra reiser i Russland,vescntlig adresser,reisetider og reiseutgifter. 3.000 89B. QUISLINGS DIPLOMATPASS. Utstedt ved utnevnelsen til militær• attach~ i 5t.Petersburg,april 19l8~ ~ed visa og stempler på tysk,russisk 00 finsk. Pnrtrettet rlesverre fjernet. ~ed Quislings signatur. 4.000 8 ~ 9. fM\ SK 10J S 1< REV ET [li ArlJ US K H I fl T TI L LJ UI S LI N G5 SKRI F T "O I'l Cl t b e bod d e verrlener finnes utenOM jorden,oq betydningen derav for vår livsanskuelse". 22 sider A4,merket"Private and Confidential" og signert V.Cl. Manuskriptet har vært sendt broren Arne Quisling. Medfølger et brev fra denne,datert New York 23-4-1929. Brevet inne­ holder kommentarer til,og kritikk RV avhandlingen. Det trykte skrift Oslo 1929,20 sider,o.o.,medfølger også. 9.000 900. mANUSKRIPT I QUISLINGS HÅND. Referat i tredje person av hans åpningstale ved Nasjonal Samlings 4.RiksmØte Oslo 25.-28. juni 1936. 39 sider A4. Antagelig bestemt som referat for partipressen. 7.200 901. DIE JUDENFRAGE VOM NORWEGISCHEN STANDPUNKTE. Manuskript (på norsk) til quislings tale i Frankfurt 28.mars 1941. Trykt under tittelen "Kampen mellom arier og jødemakt". Manuskriptet består av 8 maskinskrevne sider og 11 håndskrevne sider.
    [Show full text]
  • I Lys Av Solkorset
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 Forsidebildet er hentet fra avisa Klassekampen, 1981. I lys av solkorset Historien om en fjernsynsserie: ”I solkorsets tegn”, sendt 1981 Hovedoppgave i historie av Karen-Margrethe Baltzrud Universitetet i Oslo Høsten 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning 0.0. Bakgrunn........................................................................................... 1 0.1. Emne og problemstillinger ............................................................... 2 0.2. Kilder og bakgrunnslitteratur............................................................ 3 0.3. Forskning og teorier ......................................................................... 5 0.4. Personlig ståsted .............................................................................. 6 1. Programmene 1.0. Programserien .................................................................................. 9 1.1. Program1: Parti eller sekt?................................................................ 11 1.2. Program 2: Solkors og hakekors ...................................................... 13 1.3. Program 3: Statsakt, statsmakt – siste akt ....................................... 17 1.4. Program 4: Det lange oppgjøret ...................................................... 20
    [Show full text]
  • Nyheter Fra Nome Antikvariat 2
    Bokormen (Der Bücherwurm). Maleri av Carl Spitzweg (1850). Nyheter fra Nome Antikvariat 2. desember 2015 www.nomeantikvariat.no Nyheter fra Nome Antikvariat Sist oppdatert 2. desember 2015 Her legger vi ut en liten katalog med nyheter ca. en gang i måneden. Det vil dreie seg om ca. 100 titler hver gang. Vi må som vanlig ta forbehold om at enkelte titler kan være solgt. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro på billigste måte. Porto kommer i tillegg. Noen ganger kan det være aktuelt med forhåndsbetaling eller oppkrav. God bokjakt! Å stryke i egen tekst er kanskje den viktigste egenskapen en forfatter kan tilegne seg. - Gunnar Staalesen Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider : Onsdag - fredag kl. 11 - 16, lørdag 12-15. 2 INNHOLD Nyheter desember 2015 ........................................... s. 4 Nyheter november 2015 ........................................... s. 10 Nyheter oktober 2015 ........................................... s. 17 Nyheter september 2015 ........................................... s. 25 Nyheter august 2015 ........................................... s. 33 Nyheter juli 2015 ........................................... s. 39 Nyheter juni 2015 ........................................... s. 45 Nyheter mai 2015 ........................................... s. 51 Nyheter april 2015 ........................................... s. 57 Nyheter mars 2015 ........................................... s. 64 3 NYHETER desember 2015 SKJØNNLITTERATUR - NORSK SKJØNNLITTERATUR Grønner, Erik (2014) En mann, en bro og Felicia Wang. Roman. (Juritzen, Oslo). 345 s. 8vo. Originalbind med smussomsl. Nær som ny. Nr. 003890. NOK 100. Horvei, Nils (2012) Følg meg. Roman. (Cappelen Damm, Oslo). 262 s. 8vo. Originalbind med smussomsl. Merke etter prislapp på framomsl., noen striper på bakomsl. Fin ellers. Nr. 003897.
    [Show full text]
  • Alexandra Andreevna Voronine Yourieff Papers
    http://oac.cdlib.org/findaid/ark:/13030/kt6q2nd66g No online items Inventory of the Alexandra Andreevna Voronine Yourieff Papers Finding aid prepared by Processed by Natasha Porfirenko Hoover Institution Archives 434 Galvez Mall Stanford University Stanford, CA, 94305-6010 (650) 723-3563 [email protected] © 2007 Inventory of the Alexandra 2003C45 1 Andreevna Voronine Yourieff Papers Title: Alexandra Andreevna Voronine Yourieff Papers Date (inclusive): 1910-1999 Collection Number: 2003C45 Contributing Institution: Hoover Institution Archives Language of Material: In English and Russian. Physical Description: 79 manuscript boxes, 4 oversize boxes, 1 framed painting, 1 oversize photograph, 1 motion picture film(33.4 linear feet) Abstract: Memoirs, other writings, diaries, correspondence, financial records, printed matter, and photographs, relating to Russian émigré affairs. Includes papers of W. George Yourieff, husband of Alexandra Yourieff. Also includes material relating to the earlier brief marriage of Alexandra Yourieff in the 1920s to the Norwegian relief worker (subsequently Nazi collaborator) Vidkun Quisling. Physical location: Hoover Institution Archives Creator: Yourieff, Alexandra Andreevna Voronine. Creator: Yourieff, W. George. Access The Hoover Institution Archives only allows access to copies of audiovisual items. To listen to sound recordings or to view videos or films during your visit, please contact the Archives at least two working days before your arrival. We will then advise you of the accessibility of the material you wish to see or hear. Please note that not all audiovisual material is immediately accessible. Publication Rights For copyright status, please contact the Hoover Institution Archives Preferred Citation [Identification of item], Alexandra Andreevna Voronine Yourieff papers, [Box no.], Hoover Institution Archives Acquisition Information Acquired by the Hoover Institution Archives in 2003 Accruals Materials may have been added to the collection since this finding aid was prepared.
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2015 25. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger KRIG OG FRED I STAVANGER 1940–1945 NR. 2-3 2015 INNHOLD Frode Fanebust Stavangers 9. april 6 Jan Magne Arntsen Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42 24 Bernhard Lund Historien om «De elleve» 38 Frode Sæland Tilintetgjørelsen av jødene i Stavanger 48 Arne Vestbø Hvem var Moritz Rabinowitz? 78 Atle Skarsten Sovjetiske krigsfanger i Stavanger 82 Erik Thoring Naturen og kulturen i krigsårene 98 Kåre Walvik Å være krigsbarn i Norge 104 Mygefamilien Anders Johansen: Krigskommunister i Hillevåg 106 Bernhard Lund: Brødrene Myges tunge skjebne 110 Anders Johansen: Kunsten å redde sitt liv 116 Kjersti Dybvig Tyskertøs – en konstruert historisk identitet 122 Frode Sæland Frigjøringen i Stavanger 136 Forsidebilde: Fredsfesten ved Torget i Stavanger mandag ettermiddag 7. mai 1945. Festkledde mennesker ved Domkirken med norske, amerikansk og britisk flagg. Foto: Statsarkivet i Stavanger 1 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2015 Jan Magne Arntsen, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet hovedoppgave om Norges Kom- munistiske Parti i Stavanger og en rekke lokalhistoriske artikler, og er p.t. lektor ved Randaberg videregående skole. Kjersti Dybvig, f. 1956 i Stavanger. Faghistoriker. Forfatter av «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelige letthet», utgitt på Pax forlag 2012. Frode Fanebust, f. 1968 i Stavanger. Forfatter, siviløko- nom NHH, bachelor historie og masterstudent i historie- didaktikk ved UiS. Anders Johansen, f. 1952 i Porsgrunn. Professor i sakprosa- studier ved Universitetet i Bergen.
    [Show full text]
  • Scenekunstformidling –
    Scenekunstformidling En analyse av scenekunstprosjektet Operasjon Almenrausch Hedda Abildsnes Masteroppgave i teatervitenskap Avlagt høsten 2009 ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk Universitetet i Oslo Takk til Siren Leirvåg for berikende veiledning Takk til Tore Vagn Lid, Anne Tone Hageland og Sidsel Graffer for all hjelp Takk til alle i scenekunstprosjektet Operasjon Almenrasuch Takk til Anders for lesing og for tålmodighet Sammendrag Oppgaven er en holistisk kartlegging av scenekunstformidling i lys av scenekunstprosjektet Operasjon Almenrausch, som er produsert og formidlet gjennom Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken har potensial til å heve kvaliteten og statusen på scenekunst for barn og unge, og oppgaven har tatt form gjennom et ønske om å undersøke utfordringene og potensialene i ordningen. Ved bruk av variert teori, inkludert Willmar Sauters teorier om en teatral event og Hans-Thies Lehmanns teorier om det postdramatiske teater, har jeg undersøkt scenekunstprosjektets formidlingsprosesser og formidlingsstrategier gjennom en kontekstanalyse, en prosjektanalyse, en forestillingsanalyse og en resepsjonsanalyse. Scenekunstformidling for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken innebærer et dilemma mellom kunst og skole, eller kunstopplevelse og kunstopplysning. Dette dilemmaet vises i samtlige ledd i scenekunstformidlingen. I den sammenheng trengs det en nyorientering, som blant annet innebærer at barns kompetanse til å vurdere estetiske opplevelser taes på alvor. I forbindelse med Den kulturelle skolesekken hviler mye av dette ansvaret på lærerne, de bør i større grad bevisstgjøres sin rolle som kulturbærer overfor elevene. Det viser seg at kunstfaglige og barnefaglige profesjoner kan ha stort utbytte av hverandre for å utvikle ordningen. Dagens postdramatiske scenekunst, slik Operasjon Almenrausch er et eksempel på, har på mange måter vokst ut av de tradisjonelle rammene de forsatt forstås ut fra, både i skoleverk og fylkeskommune.
    [Show full text]
  • Dissertation
    DISSERTATION Titel der Dissertation „Vom Schtetl zum Polarkreis. Juden und Judentum in der norwegischen Literatur“ Verfasserin Mag.phil. Dr.phil. Gertraud Rothlauf angestrebter akademischer Grad Doktorin der Philosophie (Dr.phil.) Wien, 2009 Studienkennzahl lt. Studienblatt: A 092 394 Dissertationsgebiet lt. Studienblatt: Skandinavistik Betreuer: Univ.-Prof. Dr. Sven Hakon Rossel Danksagung Alle Menschen, die mich in Österreich, Deutschland und Norwegen bei den Recherchen und der Literaturbeschaffung für diese Dissertation unterstützt haben, hier namentlich aufzuführen, ist nicht möglich. Ich danke hiermit allen für ihre Hilfe. Mein besonderer Dank gilt Herrn Professor Sven Hakon Rossel für die hervorragende Betreuung während des gesamten Arbeitsprozesses. Seine wertvollen Anregungen und seine konstruktive Kritik waren für mich sehr hilfreich. Meiner Freundin Hildegard Truxa, die mir beim Korrekturlesen und bei der Übersetzung ins Englische eine unentbehrliche Hilfe war, und meiner Kommilitonin Melanie Gertheinrich, die das Korrekturlesen des norwegischen Abstracts übernahm, danke ich ebenfalls. Inhaltsverzeichnis 1 Einleitung ........................................................................................................................ 1 2 Vorgehensweise und Methodik .................................................................................. 7 3 Definitionen .................................................................................................................. 13 3.1 Literarische Begriffe ...............................................................................................
    [Show full text]