DOCSLIB.ORG

23285 St Nr 40 Møte

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
23285 St Nr 40 Møte 2011 16. juni – Dagsorden 4873 Møte torsdag den 16. juni 2011 kl. 9 12. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans President: L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Rop- D a g s o r d e n (nr. 105): stad om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i 1. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen 2010 Norge (Innst. 434 S (2010–2011), jf. Meld. St. 3 (2010– (Innst. 406 S (2010–2011), jf. Dokument 8:95 S 2011)) (2010–2011)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av 13. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Statens pensjonsfond i 2010 representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon (Innst. 436 S (2010–2011), jf. Meld. St. 15 (2010– Jæger Gåsvatn, Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos, 2011)) Bente Thorsen og Gjermund Hagesæter om å sikre økt 3. Innstilling fra finanskomiteen om finansmarknads- lønn i lavlønnsyrker med hovedfokus på utdannings- meldinga 2010 gruppene i offentlig sektor (Innst. 439 S (2010–2011), jf. Meld. St. 21 (2010– (Innst. 432 S (2010–2011), jf. Dokument 8:116 S 2011)) (2010–2011)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om rapport fra Norges 14. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Banks representantskap for 2010 representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond (Innst. 435 S (2010–2011), jf. Dokument 17 S (2010– Helleland, Ingjerd Schou, Arve Kambe, Torbjørn Røe 2011)) Isaksen, Michael Tetzschner og Erna Solberg om 5. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god- styrking av personvernet kjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 120/2010 (Innst. 369 S (2010–2011), jf. Dokument 8:56 S av 10. november 2010 om innlemmelse i EØS-avta- (2010–2011)) len av direktiv 2009/65/EF av 13. juli 2009 om inves- 15. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om teringsforetak og av direktiv 2009/110/EF av 16. sep- lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariff- tember 2009 om adgangen til å starte opp og utøve området 2011 mv. virksomhet som utsteder av elektroniske penger og om (Innst. 408 S (2010–2011), jf. Prop. 121 S (2010– tilsyn med slik virksomhet 2011)) (Innst. 438 S (2010–2011), jf. Prop. 87 S (2010–2011)) 16. Innstilling fra næringskomiteen om jordbruksoppgjø- 6. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette ret 2011 – endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. i kraft en skatteavtale mellom Norge og Makedonia (Innst. 444 S (2010–2011), jf. Prop. 126 S (2010– (Innst. 416 S (2010–2011), jf. Prop. 109 S (2010– 2011)) 2011)) 17. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 7. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og virksomheten i tiden 1. januar–31. desember 2010 Macaos Spesielle Administrative Region i Folkerepub- (Innst. 381 S (2010–2011), jf. Dokument 5 (2010– likken Kina om opplysninger i skattesaker 2011)) (Innst. 415 S (2010–2011), jf. Prop. 122 S (2010– 18. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 2011)) statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. de- 8. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette sember 2010 i kraft en skatteavtale mellom Norge og Portugal (Innst. 443 S (2010–2011)) (Innst. 414 S (2010–2011), jf. Prop. 123 S (2010– 19. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om end- 2011)) ringar i «Regulativ for tillegg mv. til utskrivne verne- 9. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om pliktige mannskap» kommuneproposisjonen 2012 (Innst. 442 S (2010–2011), jf. Prop. 127 S (2010– (Innst. 429 S (2010–2011), jf. Prop. 115 S (2010– 2011)) 2011)) 20. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om re- 10. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om presentantforslag fra stortingsrepresentantene Peter N. representantforslag fra stortingsrepresentantene Gjer- Myhre, Harald T. Nesvik, Ivar Kristiansen og Svein mund Hagesæter, Per-Willy Amundsen og Åge Star- Flåtten om snarlig deployering av norsk militært bidrag heim om å avvikle fylkeskommunen som selvstendig til Adenbukta forvaltningsnivå (Innst. 331 S (2010–2011), jf. Dokument 8:96 S (Innst. 425 S (2010–2011), jf. Dokument 8:132 S (2010–2011)) (2010–2011)) 21. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om inves- 11. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om teringar i Forsvaret søknad fra Hans Tranekjer Andresen om å bli natura- (Innst. 441 S (2010–2011), jf. Prop. 110 S (2010– lisert norsk borger 2011)) (Innst. 412 S (2010–2011)) 22. Referat 4874 16. juni – Statsrekneskapen 2010 2011 Presidenten: Representanten Bent Høie vil framsette alt Stortinget diskuterer, men desto viktigere. Så jeg vil et representantforslag. bare, på vegne av komiteen, si noen ord. For å ta det første først: Statsregnskapet er regnskapet Bent Høie (H) [09:00:24]: På vegne av representan- som avlegges årlig over statens inntekter og utgifter i fore- tene Sonja Irene Sjøli, Michael Tetzschner og undertegne- gående år. Regnskapet består av to deler, bevilgningsregn- de vil jeg framsette et representantforslag om å styrke pasi- skap og kapitalregnskap. entenes rettigheter ved fastsettelse av frist for behandling Bevilgningsregnskapet omfatter de poster som bevilges og ved brudd på behandlingsfristen. over statsbudsjettet. Det gir grunnlag for kontroll med at Stortingets bevilgningsvedtak her i salen blir fulgt opp av Presidenten: Representanten Olemic Thommessen vil statsadministrasjonen. Kapitalregnskapet gir en oversikt framsette to representantforslag. over statens fordringer, gjeld og kontantbeholdning. Det er liten tvil om at statsregnskapet for 2010 er en Olemic Thommessen (H) [09:00:59]: På vegne av omfattende framstilling, slik det er hvert år. Materialet representantene Ib Thomsen, Øyvind Håbrekke, Trine er definitivt ikke lett tilgjengelig, og kan oppleves som Skei Grande og meg selv vil jeg fremsette et forslag om ganske detaljert og teknisk. Det er likevel, heldigvis, en digital formidling fra teater- og musikkinstitusjoner. enstemmig komité som stiller seg bak innstillingen til Dessuten vil jeg på vegne av representanten Svein Flåt- meldingen. Jeg skal derfor bare komme med noen korte ten og meg selv fremsette et forslag om utredning av hjem- tilleggskommentarer. mel for klarering av opphavsrettigheter fra andre land, Det oljekorrigerte underskuddet i statsregnskapet for tverrterritorial klarering. 2010 ble 104,1 mrd. kr. Det er 5,3 mrd. kr lavere enn i nysaldert budsjett, vedtatt i desember 2010. Skatte- og av- Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil giftsinntektene ble omtrent 4 mrd. kr høyere enn i nysal- framsette et representantforslag. dert budsjett. Medregnet annen økning i inntektene ble de samlede inntektene 7,4 mrd. kr høyere, mens utgiftene ble Anders Anundsen (FrP) [09:01:41]: Det er en used- 2,1 mrd. kr høyere enn i nysaldert budsjett. vanlig stor glede og ære å fremme et representantforslag på Går vi videre til pengene vi har på bok, ser vi at vegne av representantene Martin Kolberg, Per Olaf Lund- den bokførte verdien av Statens pensjonsfond utland økte teigen, Per-Kristian Foss, Hans Olav Syversen, Hallgeir med nesten utrolige 439 mrd. kr, fra 2 642 mrd. kr ved H. Langeland, Trine Skei Grande og meg selv om opp- utgangen av 2009 til nesten 3 081 mrd. kr ved utgan- hevelse av § 7 annet ledd i lov om Stortingets ombuds- gen av 2010. Overskuddet økte verdien av fondet med mann for forvaltningen for å sikre Sivilombudsmannen ad- 252 mrd. kr, mens netto kursgevinst økte fondet med drøyt gang til forvaltningens saksdokumenter samt enkelte andre 166 mrd. kr. Tilført kapital ved avviklingen av Statens pet- rettinger. roleumsforsikringsfond økte kapitalen i fondet med nesten 20 mrd. kr. Det er ganske ufattelige størrelser vi håndterer Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil gjennom Statens pensjonsfond utland, som skal behandles framsette et representantforslag. i egen sak rett etter at vi er ferdig med statsregnskapet i salen. Robert Eriksson (FrP) [09:02:25]: Jeg har gleden av, Men det er ikke bare SPU som gjør det godt. Også på vegne av representantene Laila Marie Reiertsen, Vig- SPN – altså innenlandsdelen av pensjonsfondet – har fått dis Giltun, Tord Lien og meg selv, å fremsette et repre- økte inntekter. Fra utgangen av 2009 til utgangen av 2010 sentantforslag om endring i forskrift om arbeidsmarkeds- økte kapitalen i Statens pensjonsfond Norge med nesten tiltak – fjerning av individstønad. 18 mrd. kr, fra 117 mrd. til 135 mrd. kr. Endringen kom- mer av netto renteinntekter og utbytte på 4,4 mrd. kr og Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- en samlet kursgevinst på aksje- og renteplasseringer på mentsmessig måte. 13,4 mrd. kr. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil Det var tallene. Det er store størrelser vi håndterer, og presidenten informere om at møtet fortsetter utover kl. 16 tallene viser oss vel først og fremst hvor fantastisk privi- til dagens kart er ferdigbehandlet. legerte vi er ved å være innbyggere i et land som har slike statsfinanser. Sammen med vårt samlede arbeid er det den store rikdommen fra olje og gass som har gjort oss i stand til å være i en helt annen stilling, og å ha en helt annen S a k n r . 1 [09:03:02] utvikling i velstanden enn mange andre land. Når etterdønningene etter finanskrisen og konsekven- Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen sene av rekordhøy statsgjeld i mange land i tillegg fortsatt 2010 (Innst. 434 S (2010–2011), jf. Meld. St. 3 (2010– rammer disse landene svært hardt, er det bare å konstatere 2011)) at vi nok en gang er i en situasjonen vi skal være glade for her hjemme, og vi skal være takknemlige for det. Takket Torgeir Micaelsen (A) [09:03:26] (komiteens leder og være både oljepengene og det at vi er svært flinke til å stå ordfører for saken): Dette er jo ikke det mest lystelige av på og arbeide – mange står på og gjør en fantastisk jobb 2011 16. juni – Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 4875 hver dag, og mange er i jobb – får vi betydelige inntekter, oljefondet, passerte i oktober 2010 for første gang som regnskapet her viser kommer fellesskapet til gode.
Load more

Recommended publications
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!
    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • Koalisjonskontroll Fra Regjeringene Lyng Til Solberg
    Koalisjonskontroll fra regjeringene Lyng til Solberg Bendik Rød Karlsson Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Mai 2017 Antall ord: 32 895 2 KOALISJONSKONTROLL FRA REGJERINGENE LYNG TIL SOLBERG 3 © Bendik Rød Karlsson 2017 Koalisjonskontroll fra regjeringene Lyng til Solberg Bendik Rød Karlsson http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Sammendrag Oppgaven studerer forekomsten og bruken av det litteraturen skisserer som tre sentrale kontrollmekanismer fra de norske koalisjonsregjeringene Lyng til Solberg. Det teoretiske utgangspunktet er prinsipal-agent-teori og koalisjonskontrollitteraturen. Partier som inngår i koalisjonsregjeringer antas å stå overfor en rekke interessekonflikter. De bør samarbeide godt for at koalisjonen skal fremstå som et styringsdyktig alternativ, men samtidig er partiene også konkurrenter frem mot neste valg. I tillegg har man statsråder fra hvert enkelt parti som kan være drevet av andre hensyn enn koalisjonens beste. I sum antas dette å føre til en tillitssvikt mellom partiene. De må derfor benytte seg av ulike kontrollmekanismer for å overvåke og eventuelt korrigere de andre koalisjonspartiene. De antatte kontrollmekanismene denne oppgaven studerer er regjeringsavtaler, statssekretærer fra et annet koalisjonsparti enn statsråden og parlamentariske komitéledere fra et annet koalisjonsparti enn statsråden i det korresponderende departementet. Gjennom å undersøke hvordan disse mekanismene har blitt brukt i alle norske koalisjonsregjeringer siden 1963, finner oppgaven at det har vært en solid økning over tid i regjeringsavtalenes omfang og i bruken av statssekretærmekanismen. Gjennom intervjuer med tre tidligere statsråder og partiledere finner oppgaven at regjeringsavtaler og statssekretærmekanismen brukes som kontrollmekanismer i Norge, mens komitéledermekanismen ikke synes å være en relevant kontrollmekanisme i norsk kontekst.
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 1. mars 1973 kl. 9 [164] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 1. mars 1973 kl. 9. Møtet ble ledet av formannen, H e l g e S e i p . Til stede var: Per Borten, Arne Nilsen (for Trygve Bratteli), Kjell Magne Fredheim, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Asbjørn Haugstvedt, Otto Lyng, Margith Munkebye, Tor Oftedal, Erling Petersen, Helge Seip, Kåre Willoch, Johan Østby, Leif Granli, Bernt Ingvaldsen, Gunnar Alf Larsen, Ingvar Bakken, Karl J. Brommeland, Rolf Fjeldvær, Gunnar Garbo, Arnt Hagen, Aase Lionæs, Sverre Nybø, Paul Thyness (for Svenn Stray), Ingvald Ulveseth og Johan A. Vikan. Av Regjeringens medlemmer var til stede: Statsminister Lars Korvald, utenriksminister Dagfinn Vårvik, statsråd Hallvard Eika, Departementet for handel og skipsfart, statsråd Ola Skjåk Bræk, Industridepartementet, statsråd Einar Moxnes, Landbruksdepartementet, og statsråd Trygve Olsen, Fiskeridepartementet. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: Fra Statsministerens kontor: Statssekretær Harald Synnes. Fra Utenriksdepartementet: Ambassadør Jens Evensen, statssekretær Tormod P. Svennevig og underdirektør Martin Huslid. Fra Departementet for handel og skipsfart: Statssekretær Kåre Gisvoll. Fra Fiskeridepartementet: Statssekretær Knut Vartdal. Dagsorden: Forhandlingene med EF. [165] Formannen: Komiteens medlemmer har før dette møtet fått oversendt en del dokumenter. Som innledning til møtet vil det som vanlig bli gitt orientering, og jeg gir med en gang ordet til handelsminister Eika. Statsråd Hallvard Eika: Sist vi hadde kontakt med komiteen om forhandlingane med EF, var det for å gje komiteen ei utgreiing om det forhandlingsmandatet som Regjeringa hadde gjeve forhandlingsdelegasjonen vår, og for å gje medlemene høve til å uttala seg om dette mandatet.
    [Show full text]
  • A Lumniumb Nr 2 2006 Universitetet for M Iljø- O G Bio Viten Skap (UMB)
    AlumniUMBAlumni er foreningsmagasinet for Alumniforeningen ved Universitetet for miljø-UMB og biovitenskap (UMB). Målsetningen er å skape et kontaktforum mellom UMB og tidligere studenter. AlumniUMB skal være et sted hvor tidligere kandidater kan holde seg oppdatert om utviklingen av fag og utdanning på UMB. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) forbiovitenskap og miljø- Universitetet Nr 2 2006 AlumniUMB Forskning etter Tsjernobyl Bioenergi U-hjelpspionér jubilerer Forskere som har jobbet med kon- – Gi forsking på fornybar energi to Noragric har blitt en viktig brikke i sekvensene av Tsjernobylulykken prosent av oljefondet, og vi løser norsk utviklingsarbeid. I juni feirer frykter at kompetansen er i ferd Norges energiproblemer, sier de 20-årsjubileum. med å forvitre. Petter H. Heyerdahl ved IMT. Fra staudehagen ved UMB. Foto: Knut Werner Alsén Alsén Werner Knut Foto: UMB. ved staudehagen Fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Resultatene teller Uttrykket gjelder på de fleste områder av livet. Vi har brukt det aller meste av de resirkulerte Redaktør for Alumni UMB I vår sektor har vi fått kjenne ”resultat”-medisi- midlene på stillinger – både vitenskaplige og ad- Elin Judit Straumsvåg nen sterkere og sterkere etterhvert som høyere ministrative - og styrket ressursbruken innefor [email protected] utdanning er blitt et gode som mer enn halvpar- undervisningen. Markedsføringsbudsjettet har ten av ungdommen benytter seg av. økt kraftig. Driftsmidlene til forskningen har Design: Knut Werner Alsén derimot ikke økt. Forskerne er minst like aktivt Framsidefoto: Gro Vang Amdam Da jeg begynte på NLH som førsteamanuensis opptatt med å søke penger i forskningsråd, EU Korrektur: Toril Søberg ved Institutt for husdyrernæring i 1978 hadde vi og andre finansieringskilder i dag som for fem en forventning om at det fulgte forskningsres- år siden.
    [Show full text]
  • 4. Jon Ola Norbom: Økonom, Politiker Og Forvaltningsmann
    4. Jon Ola Norbom: Økonom, politiker og forvaltningsmann 1923–1966: Unge år Jon Ola Hauger Norbom ble født i det han som politiker omtalte som Norges største landkommune, Bærum, den 15. desember 1923. Hans foreldre var assuransemegler Harold Ragnar Bruun Norbom (1893–1960) (født i San Fransisco) og husmor Ragna Sophie Rustad Hauger (1895–1950). Han hadde en eldre søster, Annelise (Pran) (1919–2013). De første årene bodde han på Stabekk, men så flyttet familien til Oslo, og Jon Ola Norbom vokste opp som Oslo-gutt. Han gikk på Uranienborg skole, siden på Halling, hvor han tok middelskolen. Artium tok han på ”studentfabrikken” Grimeland privatskole. Jon Ola Norbom fikk to fornavn fordi hans mor ønsket det slik. Men det var ikke vanlig å ha to fornavn i hans barndom, så på skolen ble han bare kalt Jon. Selv skrev han navnet sitt Jon O. Norbom. Hans senere svoger kom derfor til undertiden å more seg med å omtale ham som Jon ”Null” Norbom. Det var først da han ble rikspolitiker i regjeringen Borten at dagbladjournalistene, som han hadde et godt forhold til, begynte å omtale ham som Jon Ola Norbom. Slik ble han utad i økende grad hetende det. Ola ble, av østlendinger og trøndere, ham selv medregnet, uttalt med tykk L. Etternavnet uttaler han for øvrig med enstavelses tonelag (fonem én), men mange, brukte og bruker tostavelses tonelag (fornem to).571 Det gjaldt også noen av hans nære medarbeidere i departementet. Norbom vokste opp i tyve- og tredveårene, men hadde, som han selv sier, en ”beskyttet barndom”. Denne barndommen, eller oppveksten, tok brått slutt morgenen den 15.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1973 Hefte I
    OGES OISIEE SAISIKK A 606 SO I G SAG E 1973 EE I SOIG EECIOS 1 973 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1973 IS 82026 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltaking og fordeling av stemmene etterparti/valglisteved Stortingsvalget 9. og 10. september 1973. Publikasjo - nen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortingsvalg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart. Byrået vil senere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersøkelse i samband med stortingsvalget. Konsulent Halyard Skiri har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. november 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication contains detailed data on poll and distribution of valid votes at the Storting Elections 9 and 10 September 1973. Later on, a second volume of the Storting Elections will be published, presenting results from an interview sample survey. This publication has been prepared under supervision of Mr. Halyard Skiri. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 November 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 1. Kilde for statistikken 7 2. Stemmerett 7 3. Tallet på mandater 7 4. Landsdeler 7 5. Kommunetyper 7 6. Partier og offisielle valglister 8 7. Oppløsning av felleslister 9 8. Andre merknader til tabellene 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk 1 Figurregister 12 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylker 85 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1973 93 3.
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon : Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986. Christoffer Kleivset (Norges Bank Staff Memo 21/2011)
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Kleivset, Christoffer Research Report Inflasjon og akkomodasjon: Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Staff Memo, No. 21/2011 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Kleivset, Christoffer (2011) : Inflasjon og akkomodasjon: Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986, Staff Memo, No. 21/2011, ISBN 978-82-7553-640-0, Norges Bank, Oslo, http://hdl.handle.net/11250/2507314 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/210237 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no www.econstor.eu No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway.
    [Show full text]