DOCSLIB.ORG

A Lumniumb Nr 2 2006 Universitetet for M Iljø- O G Bio Viten Skap (UMB)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
A Lumniumb Nr 2 2006 Universitetet for M Iljø- O G Bio Viten Skap (UMB) AlumniUMBAlumni er foreningsmagasinet for Alumniforeningen ved Universitetet for miljø-UMB og biovitenskap (UMB). Målsetningen er å skape et kontaktforum mellom UMB og tidligere studenter. AlumniUMB skal være et sted hvor tidligere kandidater kan holde seg oppdatert om utviklingen av fag og utdanning på UMB. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) forbiovitenskap og miljø- Universitetet Nr 2 2006 AlumniUMB Forskning etter Tsjernobyl Bioenergi U-hjelpspionér jubilerer Forskere som har jobbet med kon- – Gi forsking på fornybar energi to Noragric har blitt en viktig brikke i sekvensene av Tsjernobylulykken prosent av oljefondet, og vi løser norsk utviklingsarbeid. I juni feirer frykter at kompetansen er i ferd Norges energiproblemer, sier de 20-årsjubileum. med å forvitre. Petter H. Heyerdahl ved IMT. Fra staudehagen ved UMB. Foto: Knut Werner Alsén Alsén Werner Knut Foto: UMB. ved staudehagen Fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Resultatene teller Uttrykket gjelder på de fleste områder av livet. Vi har brukt det aller meste av de resirkulerte Redaktør for Alumni UMB I vår sektor har vi fått kjenne ”resultat”-medisi- midlene på stillinger – både vitenskaplige og ad- Elin Judit Straumsvåg nen sterkere og sterkere etterhvert som høyere ministrative - og styrket ressursbruken innefor [email protected] utdanning er blitt et gode som mer enn halvpar- undervisningen. Markedsføringsbudsjettet har ten av ungdommen benytter seg av. økt kraftig. Driftsmidlene til forskningen har Design: Knut Werner Alsén derimot ikke økt. Forskerne er minst like aktivt Framsidefoto: Gro Vang Amdam Da jeg begynte på NLH som førsteamanuensis opptatt med å søke penger i forskningsråd, EU Korrektur: Toril Søberg ved Institutt for husdyrernæring i 1978 hadde vi og andre finansieringskilder i dag som for fem en forventning om at det fulgte forskningsres- år siden. Magasinet du holder i surser med alle stillinger over statsbudsjettet. hendene er gratis. Professorer og dosenter hadde en egen bevilg- Når vi til styremøtet i juni oppsummerer omstil- Du får Alumni UMB tilsendt ning, det såkalte annum, som muliggjorde lingsarbeidet kan vi konstatere at omforde- gratis i posten hvis du er faglig aktivitet uten ressurser utenfra. Denne lingen av midlene har gitt bedre forhold for medlem i alumniforeningen ordningen forsvant gradvis, og nå er vi på UMB studentene, samtidig som vi har økt student- og har lagt inn postadresse i en situasjon der alle må bidra til å tjene inn til søkningen til UMB betydelig. I dag studerer ca i databasen: www.umb. lønn og forskningsressurser gjennom våre re- 500 flere studenter ved UMB enn i 2000. Våren no/alumni. Andre som vil ha Alumni UMB Magasi- sultater. I dag rapporterer vi antall vitenskaplige 2006 var vi i Norgestoppen med en økning i net tilsendt i posten, kan publikasjoner og antall studiepoeng som våre første prioritetssøkere på 32 prosent i forhold sende e-post til elin.judit. studenter avlegger til Kunnskapsdepartementet. til 2005. Dette er gledelige resultater. Samtidig [email protected] Statsbevilgningen har en resultatkomponent ser vi at ungdommen i liten grad søker mot en som utgjør 40 prosent av UMBs bevilgning. del av de tradisjonelle NLH-fagene. Kravene til ISSN: 1504-4319 Forskningskomponenten er en omfordelings- realfaglig fordypning fra videregående skole har modell: vi må ”løpe” like raskt som gjennom- også begrenset søkningen til sentrale studie- Last ned Magasinet som PDF: snittet av universitetssektoren, ellers taper vi retninger som matvitenskap, naturforvaltning www.umb.no/alumni bevilgning! og plantevitenskap. Derfor kan vi ikke hvile på resultatene fra 2006. Fra å gjennomføre et For å oppnå resultater må vi ha ressurser i skippertak i 2000 – 2005 må omstillingen bli en All forespørsler om Alumni- tillegg til lønn og lokaliteter. Ressursene følger kontinuerlig prosess, som frigjør ressurser, og foreningen ved UMB og i dag studentene. Ingen kan opprettholde stor som kan gi oss de nye resultatene vi skal leve av databasen rettes til: aktivitet på områder studentene ikke interesse- i 2009 og 2010. For det er Jan Reiling, [email protected] rer seg for. Studentsøkningen er dermed blitt en resultatene som teller… nøkkel til suksess for universiteter og høyskoler. I 2000 la NLH opp til et ambisiøst omstillings- Med ønske om en god program der vi gjennom å trekke inn 20 prosent og ”resultatrik” sommer av budsjettet fra alle enheter i løpet av en fem- gleder vi oss til å ønske de års periode, og benytte disse til strategisk viktige nye studentene velkom- tiltak, skulle frigjøre driftsmidler for forskerne men til UMB i august! og igangsette tiltak for å øke studentrekrutterin- gen. Hva ble resultatene? 2 3 Bildemanipulering: Knut Werner Alsén Werner Knut Bildemanipulering: Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 I slutten av april var det 20 år siden Tsjernobylu- lykken, en hendelse som endret hverdagen til flere enn dem som var direkte berørt. Professor Brit Salbu til venstre. Professor Deborah Oughton øverst Eira og Sivert fra Dysterlia til høyre. Professor II John og Sagalund barnehage Brittain under til høyre får etterkvart kosa seg med to dagar gamle Foto: Håkon Sparre og kjuklingar. INA Tobeinte og firbeinte Årvisst får ungane i Ås og omegn komma til Universitetet for miljø- og biovitskap. Arrangementet heiter Dyras dag, men det kunne gjerne vore kalla Barnas dag. kjernekraft, sier hun. Det er stor stas å - I 1986 var det få fagfolk med kompetanse Norges innsats få halda ein kjukling. på radioaktivt nedfall i Norge, og dette bør vi - Selv om norske myndigheter heller ikke tok Desse ungane frå selvsagt lære av. inn over seg alvoret rett etter ulykken, var de Dysterlia og Sagalund relativt raske til å innrømme mangelen på barnehage kosar seg Sparebluss kunnskap. Noe som førte til at Forskningsrådet med to dagar gamle - Gjennom Forskningsrådets radioaktivitetspro- etablerte et eget program på feltet. kjuklingar. Seinare på gram ble beredskapskompetansen gjenoppbyg- - Norge var også blant de første som tok dagen sto mellom anna get utover 1990 årene, med meget god interna- intitiativ til et bilateralt samarbeid med det som grisar, kje og lambesøk sjonal evaluering. da het Sovjetunionen, sier professor Deborah på timeplana. - Fra slutten av 1990-årene har imidlertid Oughton ved UMB og Universitetet i Oslo. Veret synte seg Forskning etter Tsjernobyl radioaktivitetsforskningen i Norges forsknings- - Norge gjorde en meget god innsats de ikkje frå godsida og råd gått på sparebluss, og det er bare noen få første fem til ti årene etter Tsjernobyl, istemmer ungane fikk bryna tol- fagmiljøer som opprettholder virksomheten. Brittain. Forskere som har jobbet med konsekvensene av Tsjernobylulykken frykter at modet sitt. I laaaange - Vår kompetanse er videreutviklet særlig - Det at vi fikk inn økosystemtenkning i et og mange minutt, gjennom EUs forskningsprogrammer. Det er felt som var tidligere preget av fysikk og til dels kompetansen er i ferd med å forvitre. - Norge må ikke havne i samme situa- regnvåte og kalde slike, fremdeles en rekke potensielle forurensning- kjemi, har vært positivt. Forskningsaktiviteten sto ungane og venta kilder i våre nærområder, og det er viktig at den er nå adskillig mindre i de flest europeiske land, sjon som for 20 år siden, sier professor Brit Salbu. på å få treffa og halda nasjonale kompetansen opprettholdes gjennom inkludert Norge, sier han. kjuklingane. Aase Vallevik Hjukse nye forskningsprogram, fortsetter Salbu. - Det er en fare for at kunnskapen og ek- spertise forsvinner, slik at man risikerer å være Tekst of foto: Elin Judit Tok feil i den samme situasjon som i 1986, fortsetter Straumsvåg - Rett etter ulykken forsikret myndighetene pu- Brittain. slutten av april var det 20 år siden Tsjernobylulykken, en Lite kompetanse i 1986 blikum, både her i Norge og ellers i Europa, om hendelse som endret hverdagen til flere enn dem som Professor Brit Salbu, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap at alt var under kontroll, sier John Brittain. Han Forsket i mange år var direkte berørt. Behovet for kunnskap, både om kon- (UMB) i Ås, har lenge vært aktiv innen strålevernforskning. Den er ansatt ved Naturhistorisk muesum, Universi- De tre forskerne har lang erfaring med dette sekvensene av nedfall og mottiltak, gjorde at forskings- 26. april deltok hun, som eneste norske foredragsholder, ved en tetet i Oslo og Norges vassdrags- og energidirek- fagfeltet. miljøene engasjerte seg. minnemarkering i Ukraina. torat, og har en professor II-stilling ved UMB. - Mitt forskningbidrag har pågått over Norge gjorde en meget god innsats de første fem til tiårene Hun frykter at kompetansen nå er i ferd med å forvitre, og I - Det var ingen grunn til bekymring, man mange år, både i samarbeid med Ukraina, Hvi- etter Tsjernobyl, men forskningsaktiviteten er nå atskillig min- framholder at Norge ikke må havne i samme situasjon som for forventet heller ikke at landbruksproduksjonen terussland og Russland om Tsjernobylulykken, dre. 20 år siden. skulle bli skadelidende. sier Salbu. Det er en fare for at kunnskapen og ekspertise forsvinner, - Norge hadde faktisk høy kompetanse på radioaktivitet - Da man etter hvert fant høyt innhold av - Jeg har samarbeidet med Russland slik at man risikerer å være i den samme situasjon som i 1986, i 1960 og 1970-årene grunnet atomprøvesprengningene. Et- radioaktivitet i næringsmidler, måtte myndighe- om dumping i Karahavet, atomanlegg i Ural, mener forskere som har jobbet mye med konsekvensene av ter prøvestansavtalen avtok det radioaktive nedfallet, og den tene innrømme at de tok feil og det ble innført elvetransport av nuklider langs Ob og Jenisej og Tsjernobylulykken. nasjonale kompetansen ble redusert fordi Norge ikke skulle ha mottiltak i landbruket. anlegg på Kola. 4 5 Foto: Øystein Holand Øystein Foto: Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Et kjent eksempel fra Norge er at man hevet tiltaksgrensen i reins- dyrkjøtt, nettopp for å kunne opprettholde reindriften (bilde på side 6) på omtrent samme nivå som før. Foto: Øystein Universitetenes topp- Holand). ledelse møtes på UMB Mandag 22.
Load more

Recommended publications
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 År Med Oljevirksomhet!
    NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2014 50 år med oljevirksomhet! 1965 vil for alltid stå som et merkeår i norsk petroleumshistorie. Forhandlinger med Storbritannia og Danmark hadde resultert i en deling av Nordsjøen – og den norske staten hadde fått etablert et regelverk for «utforsking og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på den norske delen av kontinentalsokkelen». Med dette som utgangspunkt kunne Industridepartementet 13. april 1965 lyse ut 278 blokker sør for 62. bred- degrad – den største konsesjonsrunden i norsk oljehistorie til dags dato. Da søknadsfristen utløp 15. juni hadde det kommet inn 11 søknader. Forspillet til utlysningen hadde imidlertid inneholdt både tro og tvil i spørsmålet om det fantes olje og gass under havbunnen ute i Nordsjøen. På forespørsel fra Utenriksdepartementet hadde Norges geologiske under- søkelser allerede i 1958 kommet med erklæringen om at «Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinen- talsokkelen langs den norske kyst.» Men funnet av store gassmengder i Groningen utenfor Nederland i 1959 gjorde at Nordsjøen likevel pekte seg ut som et mulig område for leting etter petroleum. I 1962 søkte Phillips Petroleum Company i 1962 om enerett til å lete etter olje og gass i den delen av Nordsjøen som kom til å ligge under norsk myndighet. Da startet norske myndigheter for alvor arbeidet med å av- klare rettighetsforhold og grenselinjer – og i 1963 erklærte regjeringen Gerhardsen råderett over mineralressursene under havbunnen utenfor kysten. Dette ble gjort ved et lovforslag som omfattet «utforskning og- ut nyttelse av naturressurser på havbunnen eller dens undergrunn, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene..
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1969. Hefte I
    OGES OSIEE SAISIKK A 08 SOIN GSAG E 6 EE I SOIG EECIOS 1 6 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 FORDO donne publikas yjnnen egge Statistisk Sentralbyrå fram eaee esuae oe ag deltaking og oeig a semmee ee ai e Soigsage , og 8. seeme 6, Sonars vil Byrået si ut yeigee o ee i ikyig i Soigsage 6. ee IX vil inneholde resultatene fro' en tnteivjuundeske1se, mens innholdet i hefte III vil vere hentet a o saisisk eeeig a e akY0see manntallslistene brukt ved dette valget, FOrstosekreterone Birgit Skaanes of; Halvard Skiri bar stått for utarbeidingen av denne Puhlikasj (men. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12 oeme 6 Pettò Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication c9ntains detailed data on poll and distribution. of votes by party at the Storting elections 7 and 8 September 1969. Later on, a second volume of the Storting elections will be published, presenting the results from an interview sample survey. A i oume wi coai saisics ase o aa om e oig registers. This publication has been prepared by ms. igi Skaaes a M. Halyard Skiri. Cea ueau o Saisics, Oso, 2 * November 1969 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke 'MOLD Side prinstpper og definisjoner ......... 8 Prinsipper og definisjoner pi engelsk .0 • 4 oo Tsbellregister ......... sO440.0, I 0 Oees 04.,..4, 00 • 99 10 Vedleg g 51 1. Manaetfordelingen otter fYlke og parti 0...., 4044., ..000 • O 'PP 2. De offisielle valglistene i 1969 ..,.,.. .04 . 57 TidligereutkOmmet .......... 04 , 81 4, Pubtikasjoner sendt ut trot Stati5ti8k 804tra1byrA siden 1. juli 1.968 .
    [Show full text]
  • I Samarbeid / Skriftserien 52
    KNUT GETZ WOLD I SAMARBEID NORGES BANKS SKRIFTSERIE OCCASIONAL PAPERS NO. 52 Norges Banks skriftserie / Occasional Papers can be ordered by e-mail: [email protected] or from Norges Bank, Subscription Service P.O. Box 1179 Sentrum N-0107 Oslo ©Norges Bank 2017 The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to the authors and Norges Bank. Views and conclusions expressed in this paper are the responsibility of the authors alone. NORGES BANKS SKRIFTSERIE Nr. 52 I samarbeid Knut Getz Wold i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i i i i i i i i i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page ii — #2 i “˙KGWmain1href” — 2017/11/15 — 15:37 — page iii — #3 i i i i i iii Forord Denne utgaven av Norges Banks Skriftserie inneholder memoarene til Knut Getz Wold, formann i Norges Banks direksjon 1970-1985 og nestformann 1958-1970. Manuskriptet ble til i perioden fra Getz Wold fratrådte sin stilling 1. april 1985 fram til han døde 9. oktober 1987 og ble maskinskrevet av Getz Wolds sekretær gjennom mange år, Solveig Andresen. Det var opprinnelig tenkt å bli utgitt som bok, noe som ikke skjedde. Getz Wolds upubliserte memoarer har blitt brukt som kildemateriale i forbindelse med bøkene som ble utgitt til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I likhet med det øvrige materialet som har blitt produsert som bakgrunnsstoff for jubileumsbøkene, ønsker Norges Bank å gjøre memoarene offentlig tilgjengelige. Memoarene kan sees på som tidsvitneskildringer fra en person som gjennom mange tiår satt i sentrale posisjoner i statsforvaltningen.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • Koalisjonskontroll Fra Regjeringene Lyng Til Solberg
    Koalisjonskontroll fra regjeringene Lyng til Solberg Bendik Rød Karlsson Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Mai 2017 Antall ord: 32 895 2 KOALISJONSKONTROLL FRA REGJERINGENE LYNG TIL SOLBERG 3 © Bendik Rød Karlsson 2017 Koalisjonskontroll fra regjeringene Lyng til Solberg Bendik Rød Karlsson http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Sammendrag Oppgaven studerer forekomsten og bruken av det litteraturen skisserer som tre sentrale kontrollmekanismer fra de norske koalisjonsregjeringene Lyng til Solberg. Det teoretiske utgangspunktet er prinsipal-agent-teori og koalisjonskontrollitteraturen. Partier som inngår i koalisjonsregjeringer antas å stå overfor en rekke interessekonflikter. De bør samarbeide godt for at koalisjonen skal fremstå som et styringsdyktig alternativ, men samtidig er partiene også konkurrenter frem mot neste valg. I tillegg har man statsråder fra hvert enkelt parti som kan være drevet av andre hensyn enn koalisjonens beste. I sum antas dette å føre til en tillitssvikt mellom partiene. De må derfor benytte seg av ulike kontrollmekanismer for å overvåke og eventuelt korrigere de andre koalisjonspartiene. De antatte kontrollmekanismene denne oppgaven studerer er regjeringsavtaler, statssekretærer fra et annet koalisjonsparti enn statsråden og parlamentariske komitéledere fra et annet koalisjonsparti enn statsråden i det korresponderende departementet. Gjennom å undersøke hvordan disse mekanismene har blitt brukt i alle norske koalisjonsregjeringer siden 1963, finner oppgaven at det har vært en solid økning over tid i regjeringsavtalenes omfang og i bruken av statssekretærmekanismen. Gjennom intervjuer med tre tidligere statsråder og partiledere finner oppgaven at regjeringsavtaler og statssekretærmekanismen brukes som kontrollmekanismer i Norge, mens komitéledermekanismen ikke synes å være en relevant kontrollmekanisme i norsk kontekst.
    [Show full text]
  • Møte for Lukkede Dører I Stortinget
    Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 1. mars 1973 kl. 9 [164] Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Møte torsdag den 1. mars 1973 kl. 9. Møtet ble ledet av formannen, H e l g e S e i p . Til stede var: Per Borten, Arne Nilsen (for Trygve Bratteli), Kjell Magne Fredheim, Knut Frydenlund, Guttorm Hansen, Asbjørn Haugstvedt, Otto Lyng, Margith Munkebye, Tor Oftedal, Erling Petersen, Helge Seip, Kåre Willoch, Johan Østby, Leif Granli, Bernt Ingvaldsen, Gunnar Alf Larsen, Ingvar Bakken, Karl J. Brommeland, Rolf Fjeldvær, Gunnar Garbo, Arnt Hagen, Aase Lionæs, Sverre Nybø, Paul Thyness (for Svenn Stray), Ingvald Ulveseth og Johan A. Vikan. Av Regjeringens medlemmer var til stede: Statsminister Lars Korvald, utenriksminister Dagfinn Vårvik, statsråd Hallvard Eika, Departementet for handel og skipsfart, statsråd Ola Skjåk Bræk, Industridepartementet, statsråd Einar Moxnes, Landbruksdepartementet, og statsråd Trygve Olsen, Fiskeridepartementet. Følgende embetsmenn ble gitt adgang til møtet: Fra Statsministerens kontor: Statssekretær Harald Synnes. Fra Utenriksdepartementet: Ambassadør Jens Evensen, statssekretær Tormod P. Svennevig og underdirektør Martin Huslid. Fra Departementet for handel og skipsfart: Statssekretær Kåre Gisvoll. Fra Fiskeridepartementet: Statssekretær Knut Vartdal. Dagsorden: Forhandlingene med EF. [165] Formannen: Komiteens medlemmer har før dette møtet fått oversendt en del dokumenter. Som innledning til møtet vil det som vanlig bli gitt orientering, og jeg gir med en gang ordet til handelsminister Eika. Statsråd Hallvard Eika: Sist vi hadde kontakt med komiteen om forhandlingane med EF, var det for å gje komiteen ei utgreiing om det forhandlingsmandatet som Regjeringa hadde gjeve forhandlingsdelegasjonen vår, og for å gje medlemene høve til å uttala seg om dette mandatet.
    [Show full text]
  • 4. Jon Ola Norbom: Økonom, Politiker Og Forvaltningsmann
    4. Jon Ola Norbom: Økonom, politiker og forvaltningsmann 1923–1966: Unge år Jon Ola Hauger Norbom ble født i det han som politiker omtalte som Norges største landkommune, Bærum, den 15. desember 1923. Hans foreldre var assuransemegler Harold Ragnar Bruun Norbom (1893–1960) (født i San Fransisco) og husmor Ragna Sophie Rustad Hauger (1895–1950). Han hadde en eldre søster, Annelise (Pran) (1919–2013). De første årene bodde han på Stabekk, men så flyttet familien til Oslo, og Jon Ola Norbom vokste opp som Oslo-gutt. Han gikk på Uranienborg skole, siden på Halling, hvor han tok middelskolen. Artium tok han på ”studentfabrikken” Grimeland privatskole. Jon Ola Norbom fikk to fornavn fordi hans mor ønsket det slik. Men det var ikke vanlig å ha to fornavn i hans barndom, så på skolen ble han bare kalt Jon. Selv skrev han navnet sitt Jon O. Norbom. Hans senere svoger kom derfor til undertiden å more seg med å omtale ham som Jon ”Null” Norbom. Det var først da han ble rikspolitiker i regjeringen Borten at dagbladjournalistene, som han hadde et godt forhold til, begynte å omtale ham som Jon Ola Norbom. Slik ble han utad i økende grad hetende det. Ola ble, av østlendinger og trøndere, ham selv medregnet, uttalt med tykk L. Etternavnet uttaler han for øvrig med enstavelses tonelag (fonem én), men mange, brukte og bruker tostavelses tonelag (fornem to).571 Det gjaldt også noen av hans nære medarbeidere i departementet. Norbom vokste opp i tyve- og tredveårene, men hadde, som han selv sier, en ”beskyttet barndom”. Denne barndommen, eller oppveksten, tok brått slutt morgenen den 15.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1973 Hefte I
    OGES OISIEE SAISIKK A 606 SO I G SAG E 1973 EE I SOIG EECIOS 1 973 l I SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1973 IS 82026 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram detaljerte resultater over valgdeltaking og fordeling av stemmene etterparti/valglisteved Stortingsvalget 9. og 10. september 1973. Publikasjo - nen inneholder ellers blant annet de offisielle valglistene, oversikter over mandatfordeling, valgte representanter og vararepresentanter og oversiktstabeller med tall også fra tidligere stortingsvalg. Noen oversikter presenteres i form av tematiske kart. Byrået vil senere gi ut et hefte II med resultater fra en intervjuundersøkelse i samband med stortingsvalget. Konsulent Halyard Skiri har ledet utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. november 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke EACE This publication contains detailed data on poll and distribution of valid votes at the Storting Elections 9 and 10 September 1973. Later on, a second volume of the Storting Elections will be published, presenting results from an interview sample survey. This publication has been prepared under supervision of Mr. Halyard Skiri. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 November 1973 Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 1. Kilde for statistikken 7 2. Stemmerett 7 3. Tallet på mandater 7 4. Landsdeler 7 5. Kommunetyper 7 6. Partier og offisielle valglister 8 7. Oppløsning av felleslister 9 8. Andre merknader til tabellene 9 Prinsipper og definisjoner på engelsk 1 Figurregister 12 Tabellregister 18 Vedlegg 1. Mandatfordelingen på parti/valgliste. Fylker 85 2. Metode brukt i denne publikasjonen for oppløsning av ikke-sosialistiske felleslister ved Stortingsvalget 1973 93 3.
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon : Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986. Christoffer Kleivset (Norges Bank Staff Memo 21/2011)
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Kleivset, Christoffer Research Report Inflasjon og akkomodasjon: Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Staff Memo, No. 21/2011 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Kleivset, Christoffer (2011) : Inflasjon og akkomodasjon: Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986, Staff Memo, No. 21/2011, ISBN 978-82-7553-640-0, Norges Bank, Oslo, http://hdl.handle.net/11250/2507314 This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/210237 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no www.econstor.eu No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway.
    [Show full text]
  • Økonomisk-Politisk Kalender for Årene 1964-1999
    2005/17 Notater 2005 Wenche Drzwi (red.) Økonomisk-politisk kalender Notaterfor årene 1964-1999 Forskningsavdelingen/Gruppe for makroøkonomi Forord SSB publiserte i årene 1964 -1999 en økonomisk-politisk kalender for norsk økonomi. Kalenderen ga oversikt over viktige hendelser innenfor politikk og næringsliv av betydning for den samfunnsøkonomiske utvikling og var nyttig oppslagsverk bl.a. i analysen av makroøkonomiske tidsserier. Disse opplysningene er i dag vanskelig tilgjengelig. De var kun publisert på papir, og tildels i serier som i dag ikke lenger eksis- terer som egne serier (Konjunkturtendensene og Økonomisk utsyn). I denne publikasjonen gis det en samlet gjengivelse av kalenderne for denne 25-årsperioden, basert på en scanning av de originale publikasjonene. Et viktig formål har vært å gjøre materialet elektronisk tilgjenge- lig. Tross alle sine fordeler, er scanning av tekst fra gamle publikasjoner med varierende trykkvalitet ikke uproblematisk. Materialet er blitt korrekturlest flere ganger, men en kan fortsatt ikke se bort fra at det gjenstår feil som følge av scanningen. Lesere oppfordres derfor til å forholde seg kritisk ved bruk av mate- rialet. 1 2 Økonomisk-politisk kalender, 1964 1964 gi ca. 250 mill. kroner, resten skal gis som statssubsidier. Januar 20. Lønnsforhandlinger omfattende ca. 140 000 2. Kredittinstitusjonene gis adgang å tegne lang- statstjenestemenn innledes. siktige statslån i Norges Bank. 23. Stortingsmelding om folkepensjonen offentlig- 30. Innstillingen fra den penge- og kredittpolitiske gjøres. komité (av 1960) blir lagt fram. Mai Februar 4. Lønnsforhandlingene i Staten blir brutt. Tvung- 11. Produksjonsbegrensningen i tremasseindustrien en mekling berammes til 5. mai (se 20. april). (25-30 prosent) oppheves fra og med 1.
    [Show full text]