AlumniUMBAlumni er foreningsmagasinet for Alumniforeningen ved Universitetet for miljø-UMB og biovitenskap (UMB). Målsetningen er å skape et kontaktforum mellom UMB og tidligere studenter. AlumniUMB skal være et sted hvor tidligere kandidater kan holde seg oppdatert om utviklingen av fag og utdanning på UMB. Universitetet miljø- og for biovitenskap (UMB) AlumniUMB Nr 2 2006

Forskning etter Tsjernobyl Bioenergi U-hjelpspionér jubilerer Forskere som har jobbet med kon- – Gi forsking på fornybar energi to Noragric har blitt en viktig brikke i sekvensene av Tsjernobylulykken prosent av oljefondet, og vi løser norsk utviklingsarbeid. I juni feirer frykter at kompetansen er i ferd Norges energiproblemer, sier de 20-årsjubileum. med å forvitre. Petter H. Heyerdahl ved IMT. Fra staudehagen ved UMB. Foto: Knut Werner Alsén

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Resultatene teller

Uttrykket gjelder på de fleste områder av livet. Vi har brukt det aller meste av de resirkulerte Redaktør for Alumni UMB I vår sektor har vi fått kjenne ”resultat”-medisi- midlene på stillinger – både vitenskaplige og ad- Elin Judit Straumsvåg nen sterkere og sterkere etterhvert som høyere ministrative - og styrket ressursbruken innefor [email protected] utdanning er blitt et gode som mer enn halvpar- undervisningen. Markedsføringsbudsjettet har ten av ungdommen benytter seg av. økt kraftig. Driftsmidlene til forskningen har Design: Knut Werner Alsén derimot ikke økt. Forskerne er minst like aktivt Framsidefoto: Gro Vang Amdam Da jeg begynte på NLH som førsteamanuensis opptatt med å søke penger i forskningsråd, EU Korrektur: Toril Søberg ved Institutt for husdyrernæring i 1978 hadde vi og andre finansieringskilder i dag som for fem en forventning om at det fulgte forskningsres- år siden. Magasinet du holder i surser med alle stillinger over statsbudsjettet. hendene er gratis. Professorer og dosenter hadde en egen bevilg- Når vi til styremøtet i juni oppsummerer omstil- Du får Alumni UMB tilsendt ning, det såkalte annum, som muliggjorde lingsarbeidet kan vi konstatere at omforde- gratis i posten hvis du er faglig aktivitet uten ressurser utenfra. Denne lingen av midlene har gitt bedre forhold for medlem i alumniforeningen ordningen forsvant gradvis, og nå er vi på UMB studentene, samtidig som vi har økt student- og har lagt inn postadresse i en situasjon der alle må bidra til å tjene inn til søkningen til UMB betydelig. I dag studerer ca i databasen: www.umb. lønn og forskningsressurser gjennom våre re- 500 flere studenter ved UMB enn i 2000. Våren no/alumni. Andre som vil ha Alumni UMB Magasi- sultater. I dag rapporterer vi antall vitenskaplige 2006 var vi i Norgestoppen med en økning i net tilsendt i posten, kan publikasjoner og antall studiepoeng som våre første prioritetssøkere på 32 prosent i forhold sende e-post til elin.judit. studenter avlegger til Kunnskapsdepartementet. til 2005. Dette er gledelige resultater. Samtidig [email protected] Statsbevilgningen har en resultatkomponent ser vi at ungdommen i liten grad søker mot en som utgjør 40 prosent av UMBs bevilgning. del av de tradisjonelle NLH-fagene. Kravene til ISSN: 1504-4319 Forskningskomponenten er en omfordelings- realfaglig fordypning fra videregående skole har modell: vi må ”løpe” like raskt som gjennom- også begrenset søkningen til sentrale studie- Last ned Magasinet som PDF: snittet av universitetssektoren, ellers taper vi retninger som matvitenskap, naturforvaltning www.umb.no/alumni bevilgning! og plantevitenskap. Derfor kan vi ikke hvile på resultatene fra 2006. Fra å gjennomføre et For å oppnå resultater må vi ha ressurser i skippertak i 2000 – 2005 må omstillingen bli en All forespørsler om Alumni- tillegg til lønn og lokaliteter. Ressursene følger kontinuerlig prosess, som frigjør ressurser, og foreningen ved UMB og i dag studentene. Ingen kan opprettholde stor som kan gi oss de nye resultatene vi skal leve av databasen rettes til: aktivitet på områder studentene ikke interesse- i 2009 og 2010. For det er Jan Reiling, [email protected] rer seg for. Studentsøkningen er dermed blitt en resultatene som teller… nøkkel til suksess for universiteter og høyskoler. I 2000 la NLH opp til et ambisiøst omstillings- Med ønske om en god program der vi gjennom å trekke inn 20 prosent og ”resultatrik” sommer av budsjettet fra alle enheter i løpet av en fem- gleder vi oss til å ønske de års periode, og benytte disse til strategisk viktige nye studentene velkom- tiltak, skulle frigjøre driftsmidler for forskerne men til UMB i august! og igangsette tiltak for å øke studentrekrutterin- gen. Hva ble resultatene?

  Bildemanipulering: Knut Werner Alsén

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

I slutten av april var det 20 år siden Tsjernobylu- lykken, en hendelse som endret hverdagen til flere enn dem som var direkte berørt. Professor Brit Salbu til venstre. Professor Deborah Oughton øverst Eira og Sivert fra Dysterlia til høyre. Professor II John og Sagalund barnehage Brittain under til høyre får etterkvart kosa seg med to dagar gamle Foto: Håkon Sparre og kjuklingar. INA Tobeinte og firbeinte Årvisst får ungane i Ås og omegn komma til Universitetet for miljø- og biovitskap. Arrangementet heiter Dyras dag, men det kunne gjerne vore kalla Barnas dag. kjernekraft, sier hun. Det er stor stas å - I 1986 var det få fagfolk med kompetanse Norges innsats få halda ein kjukling. på radioaktivt nedfall i Norge, og dette bør vi - Selv om norske myndigheter heller ikke tok Desse ungane frå selvsagt lære av. inn over seg alvoret rett etter ulykken, var de Dysterlia og Sagalund relativt raske til å innrømme mangelen på barnehage kosar seg Sparebluss kunnskap. Noe som førte til at Forskningsrådet med to dagar gamle - Gjennom Forskningsrådets radioaktivitetspro- etablerte et eget program på feltet. kjuklingar. Seinare på gram ble beredskapskompetansen gjenoppbyg- - Norge var også blant de første som tok dagen sto mellom anna get utover 1990 årene, med meget god interna- intitiativ til et bilateralt samarbeid med det som grisar, kje og lambesøk sjonal evaluering. da het Sovjetunionen, sier professor Deborah på timeplana. - Fra slutten av 1990-årene har imidlertid Oughton ved UMB og Universitetet i Oslo. Veret synte seg Forskning etter Tsjernobyl radioaktivitetsforskningen i Norges forsknings- - Norge gjorde en meget god innsats de ikkje frå godsida og råd gått på sparebluss, og det er bare noen få første fem til ti årene etter Tsjernobyl, istemmer ungane fikk bryna tol- fagmiljøer som opprettholder virksomheten. Brittain. Forskere som har jobbet med konsekvensene av Tsjernobylulykken frykter at modet sitt. I laaaange - Vår kompetanse er videreutviklet særlig - Det at vi fikk inn økosystemtenkning i et og mange minutt, gjennom EUs forskningsprogrammer. Det er felt som var tidligere preget av fysikk og til dels kompetansen er i ferd med å forvitre. - Norge må ikke havne i samme situa- regnvåte og kalde slike, fremdeles en rekke potensielle forurensning- kjemi, har vært positivt. Forskningsaktiviteten sto ungane og venta kilder i våre nærområder, og det er viktig at den er nå adskillig mindre i de flest europeiske land, sjon som for 20 år siden, sier professor Brit Salbu. på å få treffa og halda nasjonale kompetansen opprettholdes gjennom inkludert Norge, sier han. kjuklingane. Aase Vallevik Hjukse nye forskningsprogram, fortsetter Salbu. - Det er en fare for at kunnskapen og ek-

spertise forsvinner, slik at man risikerer å være Tekst of foto: Elin Judit Tok feil i den samme situasjon som i 1986, fortsetter Straumsvåg - Rett etter ulykken forsikret myndighetene pu- Brittain. slutten av april var det 20 år siden Tsjernobylulykken, en Lite kompetanse i 1986 blikum, både her i Norge og ellers i Europa, om hendelse som endret hverdagen til flere enn dem som Professor Brit Salbu, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap at alt var under kontroll, sier John Brittain. Han Forsket i mange år var direkte berørt. Behovet for kunnskap, både om kon- (UMB) i Ås, har lenge vært aktiv innen strålevernforskning. Den er ansatt ved Naturhistorisk muesum, Universi- De tre forskerne har lang erfaring med dette sekvensene av nedfall og mottiltak, gjorde at forskings- 26. april deltok hun, som eneste norske foredragsholder, ved en tetet i Oslo og Norges vassdrags- og energidirek- fagfeltet. miljøene engasjerte seg. minnemarkering i Ukraina. torat, og har en professor II-stilling ved UMB. - Mitt forskningbidrag har pågått over Norge gjorde en meget god innsats de første fem til tiårene Hun frykter at kompetansen nå er i ferd med å forvitre, og I - Det var ingen grunn til bekymring, man mange år, både i samarbeid med Ukraina, Hvi- etter Tsjernobyl, men forskningsaktiviteten er nå atskillig min- framholder at Norge ikke må havne i samme situasjon som for forventet heller ikke at landbruksproduksjonen terussland og Russland om Tsjernobylulykken, dre. 20 år siden. skulle bli skadelidende. sier Salbu. Det er en fare for at kunnskapen og ekspertise forsvinner, - Norge hadde faktisk høy kompetanse på radioaktivitet - Da man etter hvert fant høyt innhold av - Jeg har samarbeidet med Russland slik at man risikerer å være i den samme situasjon som i 1986, i 1960 og 1970-årene grunnet atomprøvesprengningene. Et- radioaktivitet i næringsmidler, måtte myndighe- om dumping i Karahavet, atomanlegg i Ural, mener forskere som har jobbet mye med konsekvensene av ter prøvestansavtalen avtok det radioaktive nedfallet, og den tene innrømme at de tok feil og det ble innført elvetransport av nuklider langs Ob og Jenisej og Tsjernobylulykken. nasjonale kompetansen ble redusert fordi Norge ikke skulle ha mottiltak i landbruket. anlegg på Kola.   Foto: Øystein Holand

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Et kjent eksempel fra Norge er at man hevet tiltaksgrensen i reins- dyrkjøtt, nettopp for å kunne opprettholde reindriften (bilde på side 6) på omtrent samme nivå som før. Foto: Øystein Universitetenes topp- Holand). ledelse møtes på UMB Mandag 22. mai var For professor Bjørn Olav rektorer og direktører fra Rosseland (til venstre) og de norske universitetene Brit Salbu har fokuset i samlet på UMB. - De nor- den senere tid vært sær- ske universitetene har lig rettet mot effekten felles interesser og mange av stråling sammen med felles utfordringer, sier andre miljøgifter, det vi rektor Knut Hove. kaller multiple stressfak- Møtet startet med torer. Foto: Knut Werner temaet “Studiepoengpro- Alsén duksjon og finansiering, studieplasskutt og lukking av studier”, med UMB som innleder. UMB hadde også innlederansvaret for den siste saken på agendaen - kvalitetssikring av fors- Forurenset ørret kningen. Binding og uskadeliggjøring av En av de mange an- stoffer fra radioaktive nedfall tar dre viktige sakene var fi- lang tid, spesielt i utmark. nanisering av den praktisk John Brittain er en av dem pedagogiske utdanningen som har forsket på dokumenta- (PPU). Her håpet Hove at rektorene kan enes om sjon av spredning og opptak av en felles henvendelse til radionuklider i innsjøer og elver, Kunnskapsdepartementet. Sosiale og etiske konsekvenser - Videre har jeg samarbeidet med Det internasjonale atom- også implementert i et EU-direktiv. og da spesielt på høyfjellet. - De norske energibyrået (IAEA) om utarmet uran fra Kosovo og Kuwait, og - For min del er fokuset nå særlig rettet mot effekten av - Etter hvert har forskningen utvidet seg til å om- - Gjennom å følge utviklingen av radiocesium universitetene har felles gjort studier av utslipp fra europeiske anlegg som Sellafield i stråling sammen med andre miljøgifter, det vi kaller multiple fatte sosiale og etiske konsekvenser av ulykken, og i fisk, særlig ørret, fra 1986 fram til i dag, vet vi interesser og mange felles England og La Hague i Frankrike. stressfaktorer. Vi forsker nå på forurensning fra uran fra gru- de tiltak som ble satt i verk. I Ukraina og Russland mer om hvilke faktorer som har betydning med utfordringer. Derfor har vi vedrift i Sentral-Asia. Dette er rester fra den kalde krigen, hvor er det faktisk slik at de sosiale og økonomiske kon- hensyn til opptak av forurensning i fisk. stor nytte av å diskutere Partikkelforskningen viktigst områder med tusenvis av kvadratkilometer er sterkt forurenset. sekvensene for befolkningen er langt større enn de - Etter hvert har vi utviklet modeller som kan universitetspolitikk og - Forskningen har særlig fokusert på nedfallets sammensetning - Dette berører millioner av mennesker. direkte, negative helseeffektene av strålingen. forutsi konsentrasjoner av radionuklider i vann og konkrete saker, sa rektor Knut Hove. og studier av hete partikler. De første målingene av radioaktive Forskningsprogrammet pågår i samarbeid med NATO, - Mange har mistet levebrødet og blir nær- fisk ved radioaktive nedfall. partikler i nedbør ble foretatt allerede under nedfallet i april OSCE, UNDP og de berørte landene. mest behandlet som “spedalske” i de samfunnene de har måttet flytte til. Over en halv million hektar Tekst Arnstein Bruaset 1986. Transport av radioaktivitet i næringskjeder, konsekvens- I dag vet vi atskillig mer Foto: Håkon Sparre vurderinger og tiltak har vært andre viktige forskningsfelt. Kom til Norge som følge av Tsjernobyl forurenset jord er tatt ut av landbrukproduksjonen - Vi har samarbeidet med Det internasjonale - Partikkelforskningen har kanskje vært det det viktigste - Ulykken skjedde da jeg holdt på med doktorgraden hjemme i i Ukraina. Atomenergibyrået (IAEA), og gjennom EU-pro- fra min side, i og med at konsekvensene av partikkelnedfall kan England, sier professor Deborah Oughton, som også har forsket - Et kjent eksempel fra Norge er at man hevet sjekter har vi utviklet og testet ut et databasert være langt mer alvorlige enn tidligere antatt. Partikler var ikke mye på konsekvenser av hendelsen. tiltaksgrensen i reinsdyrkjøtt, nettopp for å kunne beslutningsverktøy for å bistå forvaltningen ved inkludert i våre gamle konsekvensmodeller, eller tatt høyde for - Tsjernobyl var foranledningen til at jeg endret forsknings- opprettholde reindriften på omtrent samme nivå eventuelle radioaktive nedfall. innen beredskap. fokus fra å studere radioaktiv forurensning ved Sellafield, til å se som før. - I dag vet vi adskillig mer om transport og - Atomenergibyrået (IAEA) har nå satt i gang et koordinert på følgene av radioaktive nedfall i økosystemet, og konsekvenser - Det etiske aspektet ved miljørisiko, og sam- opptak av radionuklider i ferskvannsøkosystemer. forskningsprogram om radioaktive partikler fra ulike atomulyk- for sauebønder i Cumbria. menhengen mellom de vitenskapelige og etiske Vi har lange og gode dataserier som danner grunn- ker og prøvesprengninger, hvor Tsjernobylulykken bare er en av - Vi utførte eksperimentell forskning på tiltak for å redu- aspektene i beredskapssammenheng, har nå blitt lag for utvikling av modeller knyttet til radioaktivt mange partikkelkilder, sier Salbu, som leder programmet. sere opptak av radionuklider og redusere skader i husdyrholdet. et hovedfokus for meg. nedfall. Jeg kom hit til Norge gjennom et post-doc stipend for å forske - Et annet forskningsfelt er effektene av - Dette gjør oss i stand til å utvikle beslut- Berører millioner på atomforurensing i Norge. Dette ble siden fulgt opp med radioaktiv stråling på ikke-menneskelige arter. ningsverktøy for forvaltningen, og til å sette i verk Tiltaksforskningen, hvor Knut Hove sto sentralt, har vært vik- lignende studier i den tidligere Sovjetunionen. For tiden er jeg involvert i EU-prosjekter på begge effektive mottiltak, sier Brittain. tigst for berørte folkegrupper. Den utviklede Cesiumbinderen er forskningsfeltene.   Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Forskerne vet mer om hvor sårbar utmarka er, og at binding og uskade- liggjøring av stoffer fra radioaktive nedfall tar lang tid i naturen, og særlig i utmarka (Foto til venstre: Knut Werner Alsén). - Vi kan gjøre noe for å sikre at forskningsmiljøene kan bidra med nødvendig kunnskap i krisesituasjoner, sier professor Knut Hove. Foto: Håkon Sparre

Usannsynlige katastrofer forskningsinnsatsen, poenget må være å ha slakting med ikke-forurenset fôr - og bruk til radiokjemi, radioøkologi og strålevern, en beredskap også etter at temaet er ute av av cesiumbinderen berlinerblått, er fortsatt både til kjernekraftindustrien og forvaltning mediebildet, sier Hove. nødvendig 20 år etter ulykken. I visse områ- i Europa. Reaktorbrannen ved Tsjernobyl spredte der vil det trolig måtte brukes i 20 år til! - Det er viktig at også Norge satser sys- inntreffer! i løpet av en drøy uke cirka 500 g radioaktiv tematisk på utvikling av nukleær kompetan- Cesium over Norge. Positive effekter av norsk forskning se, av flere grunner. Vi er fremdeles omgitt Engelske forskere gikk raskt ut og sa Statens strålevern var en sentral aktør og ko- av mange potensielle forurensningskilder. at virkningene på matproduksjonen ville ordinator for norsk forskning etter Tsjerno- Atomhandlingsplanen i nord bidrar lite til Norske sauer får fortsatt berlinerblått og spesialfôr før de slaktes, som en forta seg i løpet av noen uker, eller måneder. byl, der Universitetet for miljø- og bioviten- forskning og kunnskapsutvikling. Reindriften ble i første rekke utpekt som ho- skap, Norges veterinærhøgskole (NVH) og - Det er også en forutsetning for vekst følge av radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken for 20 år siden. I visse om- vedproblemområde. Det viste seg imidlertid Norsk Insitutt for naturforvaltning (NINA) innen olje, fisk og gass i Nordområdene at at alle utmarksnæringer i Norge ble sterkt også deltok aktivt. atomsikkerheten er på plass. Området har råder vil de måtte fortsette med det 20 år til. Men hva har vi lært av Tsjerno- påvirket. Husdyrproduksjonen viste seg å bli En positiv effekt av innsatsen har blitt imidlertid vært nedprioritert i Norge siden byl? negativ påvirket av strålingen. en internasjonaliering av norsk strålevern- slutten av 90-tallet. forskning. Norske forebyggingsresultater er Aase Vallevik Hjukse Hva lærte vi? tatt opp i Det internasjonale atomenergiby- Forskerne kan bidra Forskningsmessig førte Tsjernobylulykken rået (IAEA) og EU. - Tsjernobylulykken viste at den grunnleg- til økt kunnskap om radioaktivt nedfall. Vi Det ble utviklet et nærmere samarbeid gende kunnskapen som finnes ved uni- vet mer om hvor sårbar utmarka er, og at mellom norske og russiske fagmiljøer som versiteter og forskningsinstitusjoner kan lle kriser er forskjellige og krever dermed ny Katastrofene har mange ansikter binding og uskadeliggjøring av stoffer fra bidro til atomsamarbeid om opprydding på mobiliseres effektivt i krisesituasjoner. kunnskap. Derfor er det umulig å være godt nok Jevnlig blir vi konfrontert med katastrofer av ulike slag; naturka- radioaktive nedfall tar lang tid i naturen, og Kola, tokt til dumpingstedene for reaktorer - Forutsetningen for at forskningsmil- beredt når de inntreffer, likevel kan vi gjøre noe for tastrofer slik som jordskjelv, flom og tsunamier er en kategori, særlig i utmarka. ved Novaja Zemlja og felles miljøunder- jøene kan bidra er at vi har både generisk og å sikre at forskningsmiljøene kan bidra med nød- videre har vi oljeforurensing fra tankskip og oljeutvinning, Kartlegging av risikoforhold knyttet til søkelser ved atomanleggene i Majak og spesialisert kunnskap. Levende forskning- vendig kunnskap i krisesituasjoner, sier professor industrielle katastrofer fra kjemisk industri, nukleær industri og økologi, landbrukspraksis, befolkningens Krasnojarsk og rundt elvetransporten av miljøer med en bevilgningssituasjon som AKnut Hove, rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. næringsmiddelindustri. vaner og kosthold er andre tema hvor det ble nuklider til Barentshavet. tillater fristilling av folk og ressurser i en Det som er helt sikkert er at samfunnet har en stor ressurs Krig og terrorisme er et annet av katastrofenes mange utviklet ny kunnskap. Det ble også etablert krisesituasjon er en annen forutsetning, i i grunnforskningen. Men denne ressursen er ikke tilgjengelig ansikter. systemer for å følge utviklingen av innholdet Ny æra for atomenergi? tillegg til gode internasjonale nettverk som uten at samfunnet er villig til å satse på den. Epidemier og pandemier slik som munn- og klovsykeut- av radioaktivitet i levende dyr og produkter Kjernekraftinteressen øker, det foregår pleies gjennom langsiktig faglig samarbeid, Forskningsmiljøene må ha en minste kritisk masse innen bruddet i Europa, fugleinfluensa, bakterielle matbårne infeksjo- som er påvirket av radioaktivt nedfall. nybygging av atomkraftverk både i og avslutter Hove. fagområdene og langsiktig finansiering for å kunne være en god ner som Salmonella og E. coli-varianter er en annen kategori. Mottiltakene i husdyrproduksjonene, utenfor Europa. OECD og EU er bekymret kunnskapsbase i beredskapssammenheng. - Katastrofene fører ofte til tidsavgrensede dreininger i særlig nedfôring - altså forberedelser for for manglende kompetanse og rekruttering   Ingram Image library

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

I samarbeid med Norsk institutt for vannfors- kning (NIVA) og Norsk institutt for naturforvalt- ning (NINA) har UMB vist at dersom enkelte laks får påført alumi- nium på gjellene før de drar til havs, fører det til redusert tilbakekomst til vassdraget. Professor Brit Salbu (til venstre), profes- Beste skogbruks- sor Deborah Oughton (Foto Elin Judit Straums- student på Ås våg) og professor Bjørn Fredrik Fossum Sunde Olav Rosseland mener at fra Magnor har fått dersom utslippet av to prisen som beste miljøgifter samlet sett gir skogbruksstudent i en betydelig mer negativ avgangsklassen 2005 effekt enn om man ser ved Universitetet for på effekten av dem miljø- og biovitenskap enkeltvis, kan det bety at på Ås. Prisen består av man må skjerpe kravene diplom og et penge- til forurenserne. Foto: Knut Werner Alsén beløp fra Hartmann Bollerøds legat. Den unge prisvin- med den biologiske responsen. Det er nødven- fekter på hele populasjonen. neren (26) er master i dig for å forstå grunnleggende mekanismer ”Skog, miljø og indus- som både bidrar til stress og til overlevelse av Mer treffsikker miljøforvaltning tri” med studieretning organismer, sier forskerne. - Vi er opptatt av å finne ut hvorfor noen treteknologi, men organismer reagerer mer enn andre, i hvilket har også hovedfag- Økosystemtenkning livsstadium skadene får størst negativ effekt på semner i skogskjøtsel, - Studier av kilder, transport, akkumulering og organismene, og om reproduksjonsevnen blir ressursøkonomi og tidligeffekter av forurensninger i næringskjede- redusert, sier Deborah Oughton. planlegging. Temaet Når to pluss to er fem for masteroppgaven ne vil også kunne belyse grunnleggende forhold - Det er nødvendig å få mer kunnskap rundt økosystemenes funksjon og tålegrenser, om når og hvordan disse ulike mekanismene var styrkeegenskaper Vi vet en del om hvordan miljøgifter virker enkeltvis, men lite om hvordan de sier Salbu. virker, spesielt for å kunne utvikle en bedre hos gran. - Vi må derfor koble tidligeffekter på tilpasset miljøforvaltning. Dersom utslippet av Fredrik jobber nå virker sammen i økosystemet. Kunnskapen om hvordan naturen takler slike enkeltindivid til effekter på populasjonsnivå, for to miljøgifter samlet sett gir en betydelig mer som landbruksveileder eksempel reproduksjonsevne. negativ effekt enn om man ser på effekten av på det interkommunale multiple stressfaktorer er nødvendig for å utvikle en effektiv miljøforvaltning. - En kobling mellom multiple stressfak- dem enkeltvis, kan det bety at man må skjerpe landbrukskontoret torer og biologisk respons på populasjon og kravene til forurenserne, fortsetter hun. for Kongsvinger og Aase Vallevik Hjukse økosystemnivå, vil dessuten gi et bedre grunn- Eidskog med allsidige lag for å vurdere konsekvenser og risiki, vurdere Nytt forskningsfelt oppgaver, bl.a. delings- tålegrenser og iverksette tiltak, sier Rosseland. Effekter av multiple stressfaktorer er et og konsesjonssaker. orurensning fra tungmetaller, radionuklider og - Andre ganger ser vi det motsatte, at negative effekter - Vi har gjort eksperimenter, blant annet i forholdsvis nytt forskningsfelt, men har stor Skogbruket i regionen ulike typer organiske forbindelser påvirker naturen. reduseres dersom stoffene virker sammen, slik at to pluss to er samarbeid med Canada, som viser at fisk som internasjonal oppmerksomhet. og fylket har i dag stor Alle levende organismer utsettes for mange slike lik tre. utsettes for lave doser av miljøgifter og stråling - I vår kompliserte verden, med så mange fokus på økt verdiskap- miljøgifter samtidig, men vi vet lite om hvordan - Eller vi får en additiv effekt, dvs. at effekten av to miljøgif- samtidig, får langt mer alvorlige, negative ef- forurensningskilder, er vi nødt til å vite mer om ing i næringen. denne miljøgift-blandingen virker i et økosystem, ter blir like stor som om organismer ble utsatt for dobbel dose fekter enn når de utsettes for stressfaktorene hvordan denne miksen av miljøgifter påvirker sier professor Brit Salbu ved Universitetet for miljø- og bioviten- av ett av stoffene, dvs to pluss to blir fire. enkeltvis. økosystemet, sier forskerne. Tekst: Arnestein Bruaset F Foto: Elin Soldal skap (UMB). - Men vi vet ikke i dag nok om når og hvorfor vi får de - I samarbeid med Norsk institutt for - Dette var grunnen til at vi søkte å om ulike effektene, fortsetter hun. vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for etablere et Senter for fremragende forskning Når to pluss to blir fem Sammen med kollegene Deborah Oughton og Bjørn Olav naturforvaltning (NINA) har vi vist at dersom (SFF), sier forskerne. - Av og til kan to stoffer virke synergistisk, hvilket betyr at de Rosseland, som begge er professorer ved UMB, har hun dannet enkelte laks får påført aluminium på gjellene før - ”Centre of ecotoxicological risk from sammen gir en sterkere negativ effekt enn de hadde gjort hver en tverrfaglig forskergruppe som fokuserer nettopp på multiple de drar til havs, fører det til redusert tilbake- multiple stressors” kom ikke videre i den knall- for seg. Med andre ord, noen ganger er det slik at to pluss to er stressfaktorer. komst til vassdraget. harde konkurransen om å få tittelen SFF, men lik fem. - Vi må se eksponering av miljøgifter i nær sammenheng - Påført stress på individnivå gir altså ef- forskningen pågår for fullt likevel, sier Salbu. 10 11 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Bildet til venstre viser det største bioenergianlegget i Saint Paul i Minnesota.

Petter Heyerdahl ser et stort energipotensial i sektoren. Ved hjelp av det nye mikrobølge- pyrolyse-anlegget på UMB har Heyerdahl lagt forholdene til rette for ny forskning, i tillegg til un- dervisningen på den nye mastergraden i fornybar energi, som han leder.

Foto: Knut Werner Alsén

finnes ikke noe rom for å bruke fossilt til prosjektstøtte totalt. Ifølge Renergis ring av allerede eksisterende vannkraft- brennstoff; det brukes jo opp. programkoordinator går 26,5 millioner verk, varmepumper og bioenergi – vil Løsning: 30 milliarder Men i en videre forstand kan – 18 prosent – til fornybar energiproduk- kunne forsyne Norge med mellom 100 bærekraft bety å forplikte seg til å bruke sjon. og 200 terawattimer (TWh) i året. I tillegg overskuddet fra utnyttelse av ikke-forny- – Bruke 30 milliarder kroner på kommer redusert energiforbruk ved ener- – Gi forsking på fornybar energi to prosent av oljefondet, og vi løser Norges bare energikilder til å utvikle vedvarende forskning. Hva kommer økonomene, de giøkonomisering og lavenergiboliger. energiproblemer, sier Petter H. Heyerdahl ved Universitetet for miljø- og biovi- energikilder. I stedet for å etterlate selve som styrer landet, til å si til noe slikt? ressursen for fremtiden, så må vi etterlate – Ikke se på beløpets størrelse, men 30 gasskraftverk tenskap. muligheten til å oppnå det samme som hvor stor del det er av de fossile pengene. Til sammenligning brukte norske hus- ressursen i dag anvendes til. Dette kalles Oljefondet kalles pensjonsfondet, altså stander 45 TWh i 2004, ifølge Statistisk Svein Egil Hatlevik, frilansjournalist i Morgenbladet. Artikkelen er første gang publisert i Morgenbladet. en kritisk lockiansk betingelse, etter filo- en sikring av oss selv. Nå må vi løfte blik- sentralbyrå. En økning med 100 TWh sofen John Locke (1632–1704). ket og si: Vi har plikt til å levere Norge ville innebære en dobling av Norges årlige Den praktiske anvendelsen av dette videre til våre barn i bedre stand enn da strømproduksjon, og ifølge Heyerdahl prinsippet blir som følger: Å forplikte seg vi overtok. Et viktig grep vi kan gjøre er å tilsvare omtrent 30 gasskraftverk. m du ikke har noe imot det, vil jeg gjerne få Oljeproduksjon til å bruke i hvert fall deler av oljefondet sikre produksjon av vedvarende energi. – Legg merke til at jeg ikke har bruke et bilde. Dette er ikke første gang vi hører ordene “Norge”, “olje” og “av- til å finne alternative løsninger. To prosent av fondet er ikke en stor andel, nevnt hydrogen med ett ord. Vi må huske Mannen som sier dette heter Petter H. Heyer- hengighet” i samme åndedrett. Og det er nok heller ikke siste. men det kan bli mye god forskning og få på at hydrogen ikke er en energikilde, dahl, og er førsteamanuensis ved Universitetet I 2005 ble det daglig pumpet opp 2,6 millioner fat olje fra 30 milliarder frem vedvarende energiløsninger. Dette men en energibærer. Hydrogen er ikke for miljø- og biovitenskap på Ås. Nordsjøen, og Norge er rangert som den tredje største oljeek- Oljefondets omfang passerte nylig 1500 sparer miljøet, gjør oss mindre sårbare, noe strakstiltak. Hydrogen krever utvik- O– Vær så god. sportøren i verden, etter Saudi-Arabia og Russland. Vi er dessu- milliarder kroner. To prosent av dette er etablerer ny industri og blir lønnsomt. ling av ny teknologi for produksjon, trans- – Lille julaften 1969, da de første oljedråpene kom opp ten den syvende største oljeprodusenten. 30 milliarder. I statsbudsjettet for 2006 Dette er praktisk nestekjærlighet som alle port, lagring og bruk. Det vil ta mange år, av Nordsjøen, og vi oppdaget rikdommene – det var som en – Hvis du skal snakke om begrepet bærekraftig oljeutvin- bevilget regjeringen 368 millioner kroner partier burde kunne slutte seg til, sier sier Heyerdahl. 14-åring som finner nøkkelen til pappas barskap. Og vi vet jo ning, og det gjør blant andre Statoil, så ville en måte å forsøke til forskning innenfor petroleumssekto- Heyerdahl. Dessuten, hvor skal vi ta energien hva som skjer da: Guttungen går skikkelig på fylla. Nå har tiden og gi dette begrepet mening på, være å bruke to prosent av olje- ren. Forskning på andre energikilder får Heyerdahl forsker på fornybar fra som skal produsere hydrogenet? Jo, gått og 14-åringens drikkegilde har gått over i alkoholisme, i ren fondet på forskning innenfor fornybar energi, sier Heyerdahl. 203 millioner – av dette går 55 millioner energi, og ser et stort energipotensial i det er de fornybare kildene vi nettopp avhengighet. Det var jo dette Kåre Willoch advarte mot på 1980- til programmet Climit, som forsker på sektoren. Han anslår at fornybare energi- snakket om. tallet, denne grådigheten. Og som kjent, alkoholikeren får ikke Bærekraftig oljeutvinning miljøvennlig gasskraft. Størstedelen av kilder – vi nevner dem i fleng: vindkraft, – Bygger vi det planlagte fossil- korken på før flaska er tom. Hva betyr så bærekraftig oljeutvinning? Vi ønsker moralfilosofe- potten går til programmet Renergi, som i tidevannskraft, bølgekraft, havstrømmer, gassrøret over til Østlandet, ja, da fanger ne velkommen: I en streng fortolkning av begrepet “bærekraft” år har et budsjett på 145 millioner kroner saltkraft, mikrovannkraftverk, oppgrade- bordet. Har vi først laget en infrastruktur 12 13 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Åslaug Borgan

Strategisk EU-konferanse (COST)

I samarbeid med COST (European Cooperation in the field of Scientific and Technical Research) arrangerer UMB en internasjonal konferanse innen forny- bar energi. Formålet er å synliggjøre kunnskapshull og vise et veikart for EUs Petter Heyerdahl viser le- for gass, må vi også benytte oss av den, og da gode søknader som vi ikke kunne bevilge penger 7. rammeprogram innen forskningen på fornybar energi. delsen ved Universitetet i bruker vi gassen til mer enn vi bør. Fossilgas- til. Minnesota noen resultater sen bør brukes til produkter der vi ikke har gode Hustad mener det er et stort problem i Norge Knut Werner Alsén gjort i det nye mikro- alternative råstoff, først og fremst plastprodukter at for lite penger brukes til langsiktig forskning. bølgepyrolyse-anlegget og drivstoff. Senere muligens også til mat. Gass til – Vi plasserer oljepengene i internasjonale på UMB. Heyerdahl har stasjonær energiproduksjon, derimot, er sløsing fond, som investerer i internasjonale bedrifter. samarbeid med forsker- onferansenes hovedbudskap og strategi er å synlig- lende til ERA-NET og EU-kommisjonens planer og aktiviteter kolleger, samt studentut- med et praktfullt råstoff samtidig som det fortren- Men hvorfor kan vi ikke lage ny industri i Norge? ger andre bærekraftige og CO2-nøytrale kilder Vi må jo øke vår innsats innen kunnskapsindustri gjøre og anbefale hvilke forskningsfelt som det innen bioenergi. veksling med Universitetet i fremtiden bør satses på i Europa, for å kunne - Gjennom denne konferansen som er åpen for alle, skal i Minnesota. som bioenergi og solvarme. Slippes gassen løs til i fremtiden, og hva vil vel komme til å bli sikrere optimalisere og oppskalere produksjon, distribu- en gruppe inviterte forsker fra hele verden gi viktige bidrag til Foto: Knut Werner Alsén boligoppvarming i Grenland vil de bærekraftige al- enn et marked for miljøvennlig energi? ternativene gasses i hjel. Altså: Gass til Grenland? Den internasjonale solcelleindustrien vokser årlig sjon og utnyttelse av biomasse til biodrivstoff og blant annet EUs 7. rammeprogram sine satsinger innen bio- Ja, men ikke til stasjonær energiproduksjon, sier med om lag 40 prosent, er Hustads anslag. Innen- Kkraft, samt forvaltning av landområder til bruk i samme formål, energi, sier Skjelhaugen. Heyerdahl. for vindkraft er veksten 30 prosent. Han trekker forteller forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen. I tillegg til å danne nye forskningsnettverk er det også vik- frem Scanwafer, et norsk firma som har fått et tig for oss å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom UMB Utgangpunkt for workshopen: Kraftig vekst stort marked i utlandet, og er blitt en av verdens og Universitetet i Minnesota. En direkte oppfølging av COST- Johan Hustad er leder for Senter for fornybar største produsenter av silisiumbrikker for solcel- I EU-kommisjonenens forslag til det 7. rammeprogram priorite- konferansen er å følge opp med en næringslivskonferanse i energi, et samarbeid mellom NTNU, SINTEF og lepaneler, som et vellykket eksempel på en norsk rer forskning på biomasse knyttet til energiformål, og hovedsat- Minnesota for norsk og amerikansk næringsliv til neste vår. Institutt for energiteknikk, og har selv sittet i styret bedrift som har gjort det godt innenfor fornybar singen er foreslått til å gjelde ”Biomasse for drivstoff, elektrisi- Målgrupper i EMBA, som var forløperen til Renergi. Han har energi. tet, oppvarming og kjøling”. et mer beskjedent estimat. – Her har Norge store muligheter både innen Konferansen er lagt til rette for forskningspolitiske beslutnings- Målsetting – Da jeg satt i programstyret i EMBA, prøvde materialer og nye prosesser. Eksportverdien innen takere i EU-systemet og COST-nettverkene, nasjonale og inter- vi oss mot politikerne. Vi sa at budsjettet burde silisium for solceller og vindkraft i 2004 var på om Hovedformålet med dette ”Strategisk Internasjonal bioenergi- nasjonale FoU-virksomheter, norske politikere og myndigheter, være på 250 millioner kroner, og ikke 150. Vi så lag 1,4 milliarder og dette er et marked som har seminaret som skal arrangeres i Ås 13. og 14. september er å næringsliv innen landbruk, skogbruk, energivirksomheter, det på de søknadene som kom: Det kom en masse vokst frem over få år, sier Hustad. synliggjøre hvordan potensialet med ulike forskningsaktiviteter rådgivere, miljøbevegelsen og journalister og redaktører. som kan knyttes til COST-nettverket og som også kan bli utfyl- 14 15 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Gro Vang Amdam

I januar 2006 publiserte Formidable søkertall Amdam og kolleger ved Antall førsteprioritets- Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og søkere til Universitetet Arizona State University en for miljø- og bioviten- oppsiktsvekkende artikkel i skap økte med 31%. tidsskriftet Nature. Det viser tall fra sam- ordna opptak. et er ikke så rart at Gro Vang for en spesiell adferd. Til forskjell fra de Amdam har latt seg fascinere av Forskerne mener dette støtter hypotesen om andre universitetene bier. Dette er for eksempel verdens at den sosiale arbeidsdelingen blant dagens nektar- i Norge opplever Uni- eneste virvelløse dyr som kan kom- og pollenbier ikke er en ny oppfinnelse, men en versitetet for miljø- og munisere om abstrakte fenomener, gjenbruk av gamle atferdsmønstre. De nålevende biovitenskap (UMB) en Di den forstand at de kan komme hjem til kuben og biene har rett og slett arvet ulike «talenter», altså formidabel økning i fortelle de andre biene om både retning, avstand for henholdsvis pollen- og nektarsanking, fra en antall førsteprioritets- og verdi til et område med pollen eller nektar. urbie. søkere. NTNU har en Dessuten bor de i en boks hvor det er lett å studere økning på 5,4%, mens dem! Aldring skyldes sosial rolle de andre universitetene I januar 2006 publiserte Amdam og kolleger Det norsk-amerikanske forskningssamarbeidet om opplever en nedgang i ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) bieforskning begynte da UMB inviterte profes- sine søkertall. og Arizona State University en oppsiktsvekkende sor Robert Page fra Arizona som opponent til artikkel i tidsskriftet Nature. – Det har vært vanlig Amdams disputas i 2003. Page ble imponert og ”Alle” vil til Ås å tro at sosial atferd er en forholdsvis ny «oppfin- inviterte Amdam til USA. Der tok det omtrent 48 - Vi begynner nå for nelse» i evolusjonen. Men våre forsøk tyder på timer før hun forsto at betingelsene for å drive alvor å se effekten av det motsatte. Det er isteden snakk om et fenomen forskning «over there» var utrolig gode. – Det tok universitetsstatusen, som går helt tilbake til en tid da biene ikke var så lang tid fordi jeg hadde jet lag, smiler hun i dag. tror studiedirektør Siri sosiale, og det er mer enn 60 millioner år siden, Resultatet ble at Universitetet i Arizona tilbød Margrethe Løksa. mener Amdam. Amdam en professorstilling som gjorde det mulig Det er biotekno- Det antas at dagens bier stammer fra en å beholde en forskergruppe ved UMB, hvor hun logi, utviklingssstudier, urbie som hadde et rikt sett av atferder: Den spiste nå er førsteamanuensis på deltid. – Nå jobber vi landskapsingeniør, for eksempel helst nektar selv, men begynte å med å kartlegge hvordan bienes sosiale atferd industriell økonomi og samle pollen som et matlager til larvene sine når reguleres på det molekylære og genetiske nivået, ettårig grunnstudium tiden var inne for å legge egg. – Det som ser ut til forteller hun. som har størst økning å ha skjedd, er at denne sekvensen av atferder er – Det er et fantastisk potensial i norsk blant de nye søkerne. blitt delt, og at søsterbier i en kube nå spesialiserer forskning, og i løpet av de siste årene er det Ettårig grunnstudium seg på én atferd, forteller Amdam. introdusert gode virkemidler som legger økt kvalifiserer studentene Nature publiserte artikkelen fordi Amdam og vekt på kvalitet i forskningen. Men det er langt til videre realfagsstu- kollegene var først ute med å gjennomføre et ek- igjen dersom norske forskere skal få de samme dier. speriment som kunne belyse grunnlaget for sosial mulighetene som i USA. Her stilles det knallharde - Vi regner med at Talenter i 60 millioner år atferd. – Vi satte opp et slags kappløp mellom to krav til resultater, men til gjengjeld stilles det også mange av studentene selekterte bielinjer. Den ene linjen samlet nesten ressurser til rådighet, forteller hun. ved ettårig grunnstu- Noen bier har mest talent for å sanke pollen, andre har talent for å hente bare nektar, og den andre linjen samlet nesten dium vil søke overgang bare pollen. Deretter tok vi vekk dronningen fra Oppdatering: (red. kommentar:) til videre studier ved nektar, og atter andre forsvarer kuben. Denne sosiale arbeidsdelingen er begge kubene, for vi vet at det stimulerer arbei- I skrivende stund fikk Gro Vang Amdam og UMB etter at studiet er derbiene til å begynne og legge egg. Da viste det biegruppa ved UMB sju millioner fra FUGE. Fors- omme, sier Løksa. minst 60 millioner år gammel. seg at de biene som i utgangspunktet helst hentet kningsrådet går også inn med økonomisk støtte. pollen, både utviklet ovarier og la egg mye raskere Biegruppa ble sammen med 17 andre søknader Tekst: Gro Elden Bjarne Røsjø, frilansjournalist i Bladet Forskning. Artikkelen ble første gang publisert i Bladet Forskning. enn nektar-biene, forteller Amdam. Resultatet ble trukket ut av 126 totalt på landsbasis. Foto: Knut Werner bekreftet i vanlige bielinjer som ikke var selektert Alsén 16 17 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Håkon Sparre Forskningsgruppen har blant annet som mål å bidra til å bekjempe sykdomsutbrudd, øke matvaresikkerhet og bedre menneskers helse gjennom forskning på bakterier og deres inter- aksjon med menneske- Norges forskningsråd lige celler. har iverksatt en ordn- Teamet består blant ing med betegnelsen annet av leder professor Sentre for fremragende Ingolf Nes (venstre), pro- forskning (SFF). Ordnin- fessorene Vincent Eijsink gen skal stimulere nor- og Leiv Sigve Håvarstein ske forskningsmiljøer (under) til å etablere sentre viet langsiktig, grunnleg-

Foto: Knut Werner Alsén, gende forskning på Håkon Sparre og Elin høyt internasjonalt Judit Straumsvåg. nivå, og har som mål å heve kvaliteten på norsk forskning.

SFFs sekretariat er forankret i Divisjon for vitenskap i Norges amarbeidsipartnere i forsknings- God spredning forskningsråd. gruppen er Matforsk, Norges veteri- Blant de 26 søkerne som går videre er elleve nærhøgskole og Universitetet i Oslo. fra Universitetet i Oslo, fem fra Universitetet i UMB er vert for det - Dette er svært hyggelig. Vi har flere Bergen, to fra Universitetet i Tromsø samt fire eneste sentre for gode og nye ideer som vi skal føre fra NTNU. Universitetet for miljø- og bioviten- fremragende forskning Sinn i den endelige søknaden, så dette gleder skap (UMB), Norges geologiske undersøkelser innen akvakultur/hav- vi oss til, sier Nes, som også var med i finalen (NGU), Havforskningsinstituttet og Simula-sen- bruk: Aquaculture om SSF da ordningen ble etablert av Norges teret er representert med en søknad hver. Protein Centre er et forskningsråd i 2003. Da fikk 13 forskningsmil- senter for fremragende jøer denne statusen. UMB ble vertsinstitusjon 80 millioner årlig forskning som består av for Aquaculture Protein Centre (APC), som det – SFF er et virkemiddel hvor vi gjennom kon- forskere fra NVH, UMB eneste innen akvakultur. sentrert innsats kan forandre forskningsland- og Akvaforsk. UMB er skapet. Det er så langt reservert 80 millioner vertsinstitusjon. Satsing på mat og helse kroner årlig til disposisjon for de nye sentrene, UMB med i finalen - At vi går videre med mat og helse er veldig gle- som vil få penger i inntil ti år. Med slike bevilg- www.apc-coe.no delig og ekstra positivt siden UMB har lagt inn ninger over flere år kan det bygges opp sterke store ressurser i en ny helsesatsing, sier rektor forskningsgrupper med god ledelse og organi- Knut Hove. sering og med fremragende resultater. Erfarin- om nye SFF gene viser at slike sentre også gjør oss attraktive UMBs helsesatsing ble etablert i 2005. Satsin- for gode forskere fra utlandet, sier administre- gen er tverrfaglig og går på tvers av institutt- rende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén. Én søknad fra UMB har gått videre i konkurransen om å bli Senter for frem- grensene ved UMB. Hvis den endelige søknaden går gjennom Fageksperter ragende forskning (SFF). 26 av totalt 98 søkere inviteres nå til å gå videre til vil UMB bli vertskap for forskningsgruppen Hver av de 98 søknadene er vurdert av tre uten- “The Food and Health Bacteriology Centre med landske fageksperter. Deretter har en vitenska- andre søknadsrunde. En av dem er forskningsgruppen “The Food and Health Matforsk, Norges veterinærhøgskole og Univer- pelig komité, som har bestått av 11 internasjo- sitetet i Oslo som partnere. nalt høyt respekterte fageksperter, gått gjennom Bacteriology Centre” ledet av professor Ingolf Nes ved Institutt for kjemi, bio- Forskningsgruppen har blant annet som både søknadene og fagekspertuttalelsene. mål å bidra til å bekjempe sykdomsutbrudd, Til slutt har Forskningsrådets SFF-utvalg, teknologi og matvitenskap (IKBM). øke matvaresikkerhet og bedre menneskers som består av Hovedstyret og styret i Divisjon helse gjennom forskning på bakterier og deres for vitenskap, vurdert og gitt tilslutning til de Knut Werner Alsén interaksjon med menneskelige celler. anbefalingene som er gitt av fagekspertene. 18 19 Foto: Knut Werner Alsén

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Øverst: Instituttleder Ruth Institutt for inter- Haug, tidligere utviklingsmi- nasjonale miljø- og nister Hilde Frafjord Johnson og tidligere prorektor Anne utviklingsstudier Marte Tronsmo i 2004 under (Noragric) lanserte av Bondevik-regje- Vision: Noragric aims ringens handlingsplan for to contribute towards landbruksutvikling. equitable development, (Foto: Knut W. Alsén) sustained well-being of Nobelspris vinner og æres- women and men, and doktor ved UMB Wangari sound environmental Maathai (øverst til høyre) practices through col- besøkte UMB i 2005. (Foto: Håkon Sparre). laborative activities that generate and exchange Nederst i midten: Utviklings- knowledge and provide minister Erik Solheim på education in the area besøk på UMB i forbindelse med Noragrics jublileum. of agricultural devel- (Foto: Håkon Sparre) opment, livelihood security and natural Nederst til venste: Tabasum resource management. Noorjamal (Pakistan) til høyre og Osman Ali Osman El Makki (Sudan) til venstre Research areas: 1. Tabasum og Osman har i to Agricultural develop- år studert ved Noragric. ment and livelihood (Foto: Håkon Sparre) security. 2. Biodiversity and natural resource sier daglig leder Arvid Solheim i Utviklingsfon- for fagfeltet internasjonale miljø- og utviklings- management. 3. det. studier. Rights, conflicts and - Ved tusenårskiftet kom FNs milleniums- resources Med fra start mål som befestet målsettingen om å halvere Landbruk har vært en viktig del av den norske fattigdommen og sulten i verden, fortsetter hun. International Institutional utviklingshjelpen helt siden den startet opp for cooperation Kamp mot fattigdommen over 50 år siden. Universitetet for miljø- og bio- The university and vitenskap har da også hele tiden engasjert seg i Utgangspunktet for Noragrics arbeid innen Noragric is engaged in utviklingen av norsk bistand innen matvaresik- forskning, undervisning og prosjektoppdrag, institutional coopera- kerhet og landsbygdutvikling. særlig i u-land, har vært et ønske om å bidra til tion with universities U-hjelpspionér jubilerer UMBs utviklingsaktiviteter har gått igjen- en bedre verden. and other research and nom ulike faser. I starten var innsatsen preget development organisa- Noragric har blitt en viktig brikke i norsk utviklingsarbeid. 15. og 16. juni fei- av den grønne revolusjonen og produksjonsøk- En annen viktig drivkraft har vært troen på at tions in Africa, Asia ningstenkning. landbruk og naturressurser spiller en viktig rolle and South Eastern ret de 20-årsjubileum med en egen jubileumskonferanse om veien videre for De tradisjonelle landbruksfagene skog- i arbeidet med å redusere fattigdom. Europe. Institutional bruk, jordfag, plantefag og husdyrfag dominerte Med mer enn 40 års samarbeid mellom cooperation is aimed miljø- og utviklingsstudier. innsatsen. Noragric, eller Institutt for inter- UMB og akademiske såvel som andre institu- to generate and share nasjonale miljø- og utviklingsstudier, ble oppret- sjoner i Afrika, Asia, Øst-Europa og Sør-Øst-Eu- knowledge and pro- tet i 1986 som et senter. ropa, har Noragric etablert et bredt nettverk av Gro Elden mote capacity building kontakter verden over. for equitable develop- Fokus på FNs milleniumsmål Noragric samarbeider med en rekke orga- ment with a focus - På 1980-tallet og utover var det miljøspørsmål nisasjoner og universiteter både nasjonalt og on natural resources, oragric, eller Institutt for internasjonale miljø- og fagbase for NORADs arbeid med fattigdomsreduksjon, land- som stod i fokus, i tillegg til landbruksfagene, internasjonalt. Blant internasjonale samarbeids- rights and livelihoods. utviklingsstudier, er en del av Universitetet for bruks- og naturressursforvaltning gjennom mange år, sier Ivar forteller instituttleder ved Noragric, Ruth Haug. partnere finnes Verdensbanken, ulike FN-orga- The major activities are miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. De har vært Jørgensen, leder for næringsutvikling og handel i NORAD. - Brundtland-kommisjonens tenkning nisasjoner, samt universiteter i Europa, Sør-Øst joint research, educa- med på å prege norsk utviklingssamarbeid i 20 - I NORADs nye strategi er det lagt opp til et aktivt sam- rundt bærekraftig utvikling og sammenhengen Europa og flere u-land. tion and staff and år. arbeid med de eksterne fagmiljøene. Dette betyr at det ligger mellom fattigdom og miljø påvirket UMBs U- I forbindelse med 20-årsjubileet holdt student exchange. til rette for et aktivt faglig samarbeid også i framtida, fortsetter N hjelpsaktiviteter. Bærekraftig bruk av naturres- Noragric konferanse den 15. og 16. juni, hvor Viktig fagbase han. sursene sto i sentrum utviklingsminister Erik Solheim åpnet med et Nasjonalt har blant annet NORAD, CMI, Utviklingsfondet og - Noragric har vært en nær og god samarbeidspartner, og - På 1990-tallet gjorde fattigdomsfokuset foredrag om fred og utvikling. Norsk Folkehjelp vært viktige samarbeidspartnere. er en av våre viktigste kilder til faglig og vitenskapelig informa- sitt inntog for fullt sammen med rettighetstenk- - Noragric og UMB-miljøet har spilt en stor rolle som sjon innen våre interessefelt og de landene vi har prosjekter i, ningen. Noragric fikk det akademiske ansvaret 20 21 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Trond Solem Andre side: - Målet var å skape et billig og effektivt kjøretøy. GTen kan repareres med skrapjern – brukte komponenter fra landeveis- kjøretøy - og det er et viktig poeng at den kan gjenbruke hele enheter, sier oppfinner- ne Svein Olaf Lie og Herman Qvam som har funnet opp en ny traktor. ’Vårslepp’ på UMB Foto: Trond Solem Vi kaller det vårens vakreste eventyr når de nye kandidatene på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har avslutningsfest. I år var det totalt 483 nye kandidater fra UMB, fordelt på åtte institut- ter. De kommer fra hele landet, og når de 2500 prosjekter, og vant med det 150.000 dollar. Lie og Qvam har tatt sikte på to GT-versjo- kler seg i sin landsdels Oppfinnerne er knyttet til Universitetet for ner. For bruk i I-land kan traktoren knyttes på festdrakt, bunaden, blir miljø- og biovitenskap ved Institutt for mate- høyteknologi. Brannslukking i vanskelig terreng det både en fargerik og matiske realfag og teknologi. Oppfinnerne har kan være et bruksområde. U-landsversjonen er kulturell opplevelse. brukt instituttets verksted, samt gode råd fra gjort så enkel som mulig, samtidig som donin- Bildet viser noen kolleger, til utviklingen av det prisvinnende gen måtte oppfylle noen kriterier for Verdens- av studentene fra kjøretøyet. Etter at Svein Olaf Lie unnfanget bank-konkurransen. Institutt for plante- ideen har traktoren vært underveis i åtte år med Ikke bare går den på biodrivstoff - kald- og miljøvitenskap forskjellige prototyper. presset ren planteolje som landsbyene selv kan med studieprogram Film og 3D-presentasjon under kon- produsere - den produserer også strøm, pumper plantevitenskap, miljø- kurransen i Washington ble tatt hånd om av vann og maler korn! og naturressurser og masterstudent Ezzeddin Belhaj, som en del av - Målet var å skape et billig og effektivt agroøkologi, som tok hans masteroppgave. Belhaj har også signert en kjøretøy. GTen kan repareres med skrapjern mastergraden i 2006: trinnløs mekanisk girkasse til traktoren, som – brukte komponenter fra landeveiskjøretøy - og Fra venstre: Trygve San- han har tilpasset med sine veiledere, førstea- det er et viktig poeng at den kan gjenbruke hele da, Borgheim i Vestfold manuensis Jan Kåre Bøe og professor Herman enheter . Brukerne er dermed mindre avhengig * Heidi Aamot, Skjåk Qvam. av forhandlere, sier Svein Olaf Lie. i Gudbrandsdalen* Traktorvidunder vant pris Mari Kjos, Brandbu Knock out på Mercedes Leter etter produsent * Eirin Pettersen, At oppfinnerne var inne på noe skjønte de Det er “tunge” folk som har stilt seg bak pro- Falköping, Sverige * Oppfinnerne Svein Olaf Lie og Herman Qvam ved Universitetet for miljø- og kanskje da traktoren tidligere ble målt mot sjektet til Lie og Qvam som forslagsstillere i Marthine Søyland, Mercedes´ populære universalkjøretøy Unimog, konkurransen. Seniorøkonom Boris E. Utria er Ramnes i Vestfold * biovitenskap ville finne opp et kjøretøy som ikke melder pass om veier, reser- for jobben med å sprøyte for gresshopper i Mau- én, en annen heter Vijay Modi og er en svært re- Petra Bakewell-Stone, vedeler eller drivstoff mangler. 1.pris foran 2500 prosjekter i Verdensbankens retania. Det viste seg at den norske GT kom seg nommert professor ved University of Colombia Oxon, England * dit den ville og var overlegen i terrenget, som i i USA. Helene Mørk, Ski * konkurranse tyder på at de klarte det.. dette tilfellet var dominert av løs sand. Vijay har fulgt prosjektet et par års tid og Linn Nystad, Nordland ønsker ytterligere to stk. GT til et annet prosjekt * Kari Janson Stefan- Trond Solem Planteolje og skrapjern i Senegal. ska, Bergen * Kjersti Én GT er levert til Mauretania mens fem andre Oppfinnerne leter allikvel etter en produ- Wike, Våle i Vestfold * skal til Senegal. Der vil fem landsbyer med til sent som er villig til å se markedet i I-land og Ida Marie F. Gjersem, sammen 2600 innbyggere nå få nye muligheter. U-land i sammenheng. Prispengene fra Ver- Gjerdrum, Akershus * ppfinnerne Svein Olaf Lie og Herman Qvam Den kan ikke fly og den går ikke på vannet. Bortsett fra Mer enn femti prosent av Senegals landsbyer densbanken går i sin helhet til å kvalitetssikre Jan Grønsberg, Voss ved UMB ville finne opp et kjøretøy som ikke det er oppfinnelsen til sivilingeniør Svein Olaf Lie og professor har begrenset eller ingen tilgang til transport el- leveransen til Senegal, forteller Svein Olaf Lie. melder pass om veier, reservedeler eller drivstoff Herman Qvam et ekstraordinært anvendelig kjøretøy. ler moderne energi, og dermed har innbyggerne Tekst og foto: Even mangler. 1.pris foran 2500 prosjekter i Verdens- I Verdensbankens årlige konkurranse i å løse U-landspro- få muligheter til å frakte varer til markedet eller Bratberg bankens konkurranse tyder på at de klarte det. blematikk ble ”Getting There” best i kategorien Energi blant ta arbeid andre steder. 22 O 23 Foto: Image State

Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

slutten av april var vedlikeholdssjefer for en rekke nor- også få store skader som følge av mikrobiell vekst, sier Rolf diske oljerelaterte firma på seminar ved Universitetet Arnt Olsen, professor ved Universitetet for miljø- og bioviten- for miljø- og biovitenskap. Hensikten var å lære mer skap. om hvordan mikroorganismer kan utvikle seg i olje, og Sammen med sin kollega, Førsteamanuensis Jon Fredrik hvordan dette kan forebygges. Hanssen, har han forsket på hvordan mikroorganismer virker I i hydraulikk- og smøreoljesystemer. Biologisk problem Vi kan ikke hindre at det vokser sopp og bakterier i olje. Egen- Giftstoffer ikke lenger tillatt Bakterier florerer skaper ved oljen, for eksempel at den inneholder noe vann, - Tidligere tilsatte man stoffer i oljen som reduserte vekst- gjør at mikroorganismer finner ”mat” og utviklingsmuligheter mulighetene til mikroorganismer, i dag er ikke disse stoffene slik at de trives og blir flere. lenger tillatt av miljøhensyn. Men det er viktig å kunne påvise når det er snakk om et - Når man i dag samtidig bruker tilsetningsstoffer i oljen i maskinoljen biologisk problem, det vil si at oljen inneholder bakterier og som faktisk kan bidra til økt mikrobiell vekst, fører dette til sopp som kan bryte ned oljer og eventuelt danne biofilm på at man har fått et mikrobielt problem. Et problem som kan Økende forekomst av bakterier og sopp i hydraulikk- og smøre- overflaten av maskindeler. utgjøre mange millioner i skader og redusert oljekvalitet hvert - Dersom vi vet at det dreier seg om et biologisk problem, år, sier Jon Fredrik Hanssen oljesystemer er et problem. Kvaliteten på oljen reduseres er det lettere å sette i verk hensiktsmessige tiltak. Det er noe av bakgrunnen for at vi avholder seminar for vedlikeholdssje- Biofilm er syndebukken samtidig som maskineriet kan bli ødelagt. Dette fører til store fene. Det som skjer ved mikrobiell vekst er at det utvikles en Men det er ikke bare fraktbåter og tankskip som har biofilm, det vil si et slimlag av varierende tykkelse dannet av kostnader, blant annet for rederiene. dette problemet, hydrauliske systemer ved vannkraftverk kan mikroorgansimer, oftest bakterier, på overflater av metall, Aase Vallevik Hjukse

24 25 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Økende forekomst av bakterier og sopp i hydraulikk- og smø- reoljesystemer er et problem. Kvaliteten på oljen reduseres samtidig som maskineriet kan bli ødelagt. Dette fører til store kostnader, blant annet for rederiene, sier forskerne Jon Fredrik Hanssen (øverst) og Rolf Arnt Olsen.

Foto: Ingram Image Library og Kristine Victo- ria Magnus. President Robert H. Bruininks ved Universitetet i Minnesota (UMN) under sitt foredrag samme dag som universitetene undertegnet avtalen om kunnskapssamarbeid. Over: Alumnisenteret ved UMN er bygget opp og drives av en aktiv alumni- forening. Foto: Knut Werner Alsén

treverk, stein, tenner og andre faste materialer. kondensasjon finner sted. Etter en tid vil det være tilført så mye Omfattende USA-samarbeid Når forholdene ligger til rette vil biter av denne biofilmen vann i oljen at det som pumpes gjennom maskineriet er blitt til rives løs fra overflaten den er festet til, følge med oljestrømmen en blanding av olje og vann. og tette igjen dyser og andre små åpninger i maskineriet. Under optimale vekstbetingelser kan mikroorganismene i løpet av kort Hva kan gjøres? - Dette er en stor dag for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og tid bryte ned oljens bestanddeler, slik at oljens egenskaper blir Vekst av bakterier og sopp i hydraulikk- og smøreoljesystemer ødelagt og det utvikles korrosjon på metalloverflater, sier Olsen. har vært kjent i mange år, men har blitt et stadig økende pro- for kunnskapssamarbeidet over Atlanteren, sa rektor Knut Hove da han og blem. Så hva kan gjøres for å hindre dette? president Robert H. Bruininks ved University of Minnesota (UMN) nylig under- Hva skal til? - Det finnes mange prosedyrer på hvordan man kan hindre Mikroorganismer finnes overalt, i jord, vann, nedbør, på mikrobiell vekst, alle konkluderer med at dersom man klarer å tegnet en omfattende samarbeidsavtale. støvpartikler, hud, redskaper og maskiner, samt i nyproduserte forhindre at oljen blir forurenset av vann, unngår man proble- oljeprodukter. met. Arnstein Bruaset For at mikroorgansimer skal bli et problem i hydraulikk- - Som nevnt er det praktisk talt umulig å forhindre at olje og smøreoljesystemer må imidlertid noen forutsetninger for kommer i kontakt med fuktig luft og vekslende temperatur. mikrobiell vekst være til stede, slik som vann, biotilgjengelig- Men finnes det mikroorganismer i oljesystemet kan man tilsette het av oljen, innhold av essensielle uorganiske næringsstoffer, et biocid, et stoff som dreper mikroorganismer, og la dette e siste årene har UMB utviklet et tett kunn- etablert seks konkrete samarbeidsprosjekter, med stor aktivitet oksydasjon-/reduksjonsforhold samt temperatur. sirkulere med oljen for å drepe organismene. Deretter kan man skapssamarbeid med Universitetet i Minnesota. og fokus på blant annet utveksling av forskere og studenter. skylle ut forurenset olje med biocidet og tilsette ny, sier Olsen. Samarbeidsavtalen som ble undertegnet da Landbruks- og matdepartementet med departementsråd Vann Robert H. Bruniniks besøkte Ås i spissen for en Per Harald Grue i spissen, har vært en viktig faglig og økono- Det er ikke mye vann som skal til før bakteriene trives, så lite ”Kronisk” infeksjon stor delegasjon fra Minnesota, er en oppfølging misk pådriver i samarbeidet. Norges forskningsråd er også en som 0,5 ml vann pr liter olje er tilstrekkelig for vekst. Vann kan - Det er likevel praktisk talt umulig å drepe 100 prosent av bakte- Dav den bilaterale forsknings- og teknologiavtalen mellom USA viktig bidragsyter. bli tilført olje på forskjellig vis, og over tid er det svært vanskelig riene. Et lite antall vil alltid overleve uansett biocidbehandling. og Norge som ble signert i 2005. å unngå tilførsel av vann, selv om oljen er i en lukket beholder. - Et slikt system kan på mange måter sammenliknes med Felles fond på 10 millioner Både hydraulikk- og smøreolje vil ta opp vann ved kontakt et menneske som har fått en kronisk infeksjon, sier Hanssen. Største samarbeidsprogram Samarbeidsavtalen som ble undetegnet i Ås innebærer at det med fuktig luft. Dersom fuktig luft kommer inn i et oljereservo- - Man kan holde den i sjakk, men aldri bli helt kvitt pro- - Samarbeidet med Universitetet i Minnesota er det største sam- etableres et felles fond på 10 millioner norske kroner. Avkast- ar vil det skje en kondensasjon av vann på innsiden av reservo- blemet. Derfor er det viktig å holde systemet under observasjon arbeidsprogrammet vi har med noe utenlandsk universitet, sier ningen av fondet skal brukes til å finansiere en felles chair-ord- arveggen, dvs vannet samler seg i bitte små dråper på veggen. for å sjekke at vanninnhold og mikroorganismer er under de forskningsdirektør Odd Jarle Skjelhaugen. ning som skal fremme forsker- og studentmobilitet og fors- Vannet som har samlet seg på veggen i oljereservoaret kritiske grenseverdiene. Prosjektene i programmet representerer kjerneforskning kningssamarbeid mellom de to universitetene. blir etter hvert vasket bort fra veggen og inn i oljen, hvor en ny ved begge universitetene. Det gir langsiktighet i samarbeidet Fra begge sider er samarbeidet også en del av markeringen som foreløpig omfatter bioenergi, mat og helse. Her er det av 100-års jubileet for Norges selvstendighet. 26 27 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

Til venstre: Utferden til Fulufjällets nasjonalpark gir studentene et innblikk i moderne nasjonalpark- forvaltning etter Nord- amerikansk modell.

Til høyre: - Jeg skal få Nesseby til å blomstre, sier Silje Randby Trane (26), som er først ute med ny reiselivsutdan- nelse fra UMB. Foto: Stian Steinsland

blant studentene. Da ”REIS200 Reiseliv forskjellige bakgrunner gir et godt miljø Reiselivsforskning ved INA som fenomen og næring” gikk første og gode diskusjoner i forelesninger og på Det satses nå også på forskning innen gang våren 2005 tok 67 studenter eksa- utferder. utmarksturisme ved Institutt for Ny reiselivsutdannelse men, og våren 2006 er det nå 73 studen- naturforvaltning på UMB. Fra Norges ter som følger kurset. Hovedkurset ”REIS Gir jobbmuligheter Forskningsråd er det gitt støtte til 2 Med det nye masterprogrammet Utmarksbasert næringsutvikling er reiseliv 300 Naturbasert reiseliv” ble fulgt av 22 Silje Randby Trane ble ferdig med mas- doktorgradsstipendiater innen prosjektet studenter sist høst og fikk gode skussmål tergraden i januar i år og ble med det den ”Næringsutvikling basert på utmarksres- endelig inne som fagfelt ved UMB. Studentene har strømmet til reiselivskur- fra studentene. I tillegg er det etablert et første studenten som er uteksaminert surser”. Prosjektleder Sjur Baardsen kan eget ekslusivt utferdskurs i utmarksnæ- med reiselivsfag fra UMB. Hun er tydelig også fortelle at Forskningsrådet har bevil- sene, og det er også startet opp ny forskning på området. ring, som er det første de nye masterstu- stolt av mastergraden i utmarksbasert get penger til et stort samarbeidsprosjekt dentene i utmarksbasert næringsutvik- næringsutvikling. – Jeg fikk to jobbtil- mellom UMB, flere andre forskningsin- Stian Steinsland ling møter når de starter studiene. bud med en gang jeg var ferdig med å stitusjoner og grunneierorganisajonene. studere. Jobben som samfunnsutvikler – Prosjektet ”Laks og verdiskaping i Engasjerte studenter i Nesseby kommune fristet mest. – Nå Trondheimsfjordregionen” tar utgangs- Det er en engasjert og sammensvei- kan jeg være med og påvirke utviklingen punkt i den mye omtalte oppleieavtalen, tudieprogrammet er svar på Stortingets målsettinger net innen juss, planfag, naturforvaltning og næringsutvikling. set gjeng studenter som har startet på i hjemkommunen min, sier Finnmarks- der sjølaksefiskere betales for ikke å be- for landbruket, internasjonale trender innen reise- Reiselivskursene er imidlertid nye. masterstudiet, og studentene har al- jenta, som allerede har flere prosjekter på nytte fiskeretten sin. Effektene av den 5- livet og direkte etterspørsel etter et slikt studie fra lerede dannet egen linjeforening ”Natura gang i Nesseby. Hun mener at naturtu- årige oppleieavtalen skal nå undersøkes, næringspolitiske aktører som Norges Bondelag og Nytt masterprogram Innova”, der sosiale og faglige aktiviteter risme er kommunens viktigste sats- både biologisk og økonomisk. Dette vil gi Norskog. – Det satses mye fremover, innen alternativ Masterstudiet tar for seg muligheter, utfordringer og konflikter står i fokus. ningsområde. - Vi jobber med nærings- ny og verdifull kunnskap om sportsfiskets Sog ny bruk av utmarka og distriktene. Personer med tverrfaglig som ligger i en økt kommersiell utnyttelse av utmarka. Det er Trine S. Johansen fra Kløfta har en utvikling og turisme, reiselivssamarbeid, bidrag til verdiskaping i laksedalene våre, kompetanse innen ressursforvaltning, reiseliv og næringsutvik- nå 13 engasjerte studenter på programmet, med bakgrunn i bachelorgrad i landskapsplanlegging fra entreprenørdager og sentrumsutvikling. sier Baardsen. I tillegg er det i løpet av ling fyller et kompetansehull og vil derfor være ettertraktet, og ulike bachelorgrader innen reiseliv, naturvitenskap/landbruks- Høgskolen i Sogn og Fjordane før hun Dessuten har vi planer om å samle alle våren oppstart på nok et forskningspro- kunne gå inn i mange ulike stillinger i privat og offentlig sektor. fag eller økonomi. - Til høsten forventer vi stor søkning og enda kom til Ås og er svært positiv til sin nye tilbyderne av naturopplevelser i kom- sjekt ved INA innen naturbasert reiseliv, Her bidrar UMB med kompetanse gjennom å tilby det første flere studenter til vårt masterprogram i utmarksbasert næ- studiehverdag: - Jeg valgte å ta utmarks- munen. - Kommunen har mye å gi. Den der det skal ansettes enda en doktorgrads- norske masterprogrammet som kombinerer reiselivsfag med ringsutvikling. Spesielt vil jeg fremheve at studentene får nær basert næringsutvikling fordi det er et trenger bare noen til å få fart i sakene, stipendiat. naturforvaltning og næringsutvikling, sier Hans Fredrik Hoen, kontakt med næringslivsaktører gjennom prosjekt- og master- nytt og spennende felt, som blir mer og sier Randby Trane optimistisk. instituttleder ved Institutt for naturforvaltning (INA). – Mye av oppgaver, på utferder og i forelesningene, sier Hoen. mer relevant som tiden går. Den brede den faglige kompetansen hadde vi på UMB allerede, blant an- De nye reiselivskursene er allerede blitt meget populære klassesammensetningen med mange 28 29 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Elin Judit Straumsvåg Foto: Knut Werner Alsén

Etter to år slår Guro Huseby fast at Skoletjenesten ved Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) er ein suksess. 170 skular fikk siste Studentene Merete Kjærnli og Gustav Gjest- skuleår besøk av Skoletjenesten. vang mener Slowfood er trenden som vil beskytte Tala er ikkje tolkbare; aldri har matbordets gleder fra fast-food og senke hver- søknaden til universitetet vore dagsstresset. Interessen for gastronomi generelt er større. også økende Økologiske 2006 Elin Judit Straumsvåg Økologiske produk- ter er trendy i 2006. I Norge har salget av økologisk melk skutt i været uten en krone i markedsføring. Et studentarbeid viser at potensialet er stort. En tverrfaglig studentgruppe ved UMB satte seg ned for Møter ungdommen på heimebane Siviløkonomer fra UMB å analysere markeds- føring, eller mangelen på sådan, av økologisk Tittelen siviløkonom var fram til 1963 en tittel som ble forval- melk. Resultatet ble idan sommaren 2004 har Universitetet for miljø- og ungdom til å skjøna kor spanande UMB er. Kor utfordrande job- interessante råd til TINE biovitskap (UMB) hatt Skoletjenesten. 35 studenter bar ein kan søkja og få etter endt studium. tet av Norske Siviløkonomers forening. og andre som vil satse og ein fast tilsett sentralt ved universitetet har berre økologisk. det siste skuleåret besøkt 170 skular av i alt om lag Universitetsstatus I 1963 ble tittelen beskyttet gjennom Lov om nom sin deltakelse i Nasjonalt Råd for Økonomisk - En rekke under- 500. Målgruppa er studiesøkjande ungdom i vidare- – Det nye namnet og universitetsstausen prøver vi å fronte så Norges Handelshøyskole. NHH hadde inntil da ut- Administrative Fag (NRØA) under Universitets- og søkelser sier at norske Sgåande skule og ved folkehøgskulane, og veiledarar og studie- godt som det let seg gjera, seier Guro Huseby. Vanskeleg å seia eksaminert såkalte Handelsdiplomkandidater. På Høgskolerådet har deltatt aktivt i å utforme faglige forbrukere vil handle rådgivarar ved desse skulane. om jobben deira er vellukka, men Huseby kan fortelja om man- 1980-tallet fikk Handelshøyskolen BI tillatelse til krav til hva en siviløkonomutdanning skal inne- mer økologisk hvis ge og fine møter med ungdom. Og ho ser dei att som studentar å kalle sine kandidater for siviløkonomer. Senere holde. Dermed vil kandidater fra masterprogram- tilgjengeligheten ble Fagleg spanande på campus. Sjølvsagt opplever ho at mange kjenner til UMB frå fikk også Høgskolen i Agder (Kristiansand) og mer i økonomisk- administrative fag ved siden av bedre. Vårt inntrykk Reiser ikkje førstekonsulent Guro Huseby og studentane land før, dei kjem gjerne og fortel at dei skal søkja. Høgskolen i Nordland (Bodø) samme rett. mastertittelen kunne kalle seg siviløkonom. er at tilbydersiden ikke og strand rundt, står dei som vertskap for same målgruppe ved Korfor endra på eit vellukka opplegg? Neste studieår vert I forbindelse med den store omleggingen av Det har pågått en diskusjon om hvilke institusjo- satser nok på markeds- UMB. Guro Huseby jobber primært med å legge til rette for be- lagt opp etter same mal med interne og eksterne skulebesøk. høyere utdanning i Norge, med innføring av gra- ner som heretter skal kunne tilby siviløkonomsta- føring. Tydeligvis har søk. Ho står i direkte kontakt med institutta for å lage så faglege Same aktivitetar. Guro Huseby er glad for at Skoletjenesten vert dene ”bachelor” og ”master”, opphører lovbeskyt- tus for sine masterkandidater. man ment at produk- spanande og tilpassa opplegg som råd. Tilbakemeldingane syner styrka med eit årsverk frå hausten. Det er hektiske dagar. telsen av siv.øk.tittelen i 2006. Siviløkonomforenin- Diskusjonen har endt opp med at kandidater tene er ulønnsomme at målgruppa er godt nøgd. gen har i den forbindelse ”tatt tilbake” tittelen fra læresteder som har godkjente (akkrediterte) og har et dårlig salgs- Skoletjenesten tek i mot alle som ønskjer å få besøk eller Forskerfabrikken gjennom å søke varemerkebeskyttelse. bachelor- og masterutdanninger i økonomi og ad- potensiale, sier student komma hit. Arbeidsfordelinga er den at Landbruksmuseet tek Femte til sjuande klassingane kan delta i Forskerkurs i regi av Jeg synes det er prisverdig at foreningen på ministrasjon, vil kunne kalle seg siviløkonom. Det Gustav Gjestvang. hand om barneskulane og andre interesserte, mens ungdoms- Forskerfabrikken, eit anna særs vellukka initiativ frå Skoletje- denne måten forsøker å forvalte en tittel som i er en håndfull slike læresteder, blant disse IØR ved skulane, vidaregåande og folkehøgskuleelevar er Guro Huseby nesten. Her får ungane gjennom fire kurskveldar arbeid seg mange år har indikert en klar og bred økonomisk- UMB. Tekst og foto: Trond og Skoletjenesten sitt ansvar. gjennom ulike labøvingar. administrativ kompetanse i det norske arbeids- Vi tar dermed sikte på å utstede et siviløko- Solem – Vi fortel om undervisinga vår og kva vi held på med Ikkje noko tema er for kompliserte eller avskrekkande. markedet. Når næringslivet søker en siviløkonom, nomdiplom til våre øk-adm-mastere fra og med innan forsking her ved universitetet, seier Guro Huseby. Gener, kjemi, fysikk, DNA-molekyl, gassar, vatnvirvlar og mag- har man ganske klare forventninger om hva den neste år. Skoletjenesten opererer i skjæringspunktet marknadsføring og netisme. Ikkje rart at UMB opplevde rekordstor søking no i vår. som tilsettes skal kunne. Ole Gjølberg, instituttleder ved IØR studierekruttering. Målet er å få flest mogleg studiesøkjande Det er også prisverdig at foreningen gjen- 30 31 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006

det? På spørsmål om hva som er NLH og UMB dere gladelig vil snakke om de fine årene på Ås, Tale ved ringfesten 13. mai kandidatens styrker og svakheter i en anset- med UKA, bodega, Pentagon, litt skole, Harald telsessituasjon svarer flere rekrutteringsbyråer B, storfester og Hannkattene. Markedsføringen Bildemanipulering: Knut Werner Alsén at styrken til våre kandidater er den brede og vil gå av seg selv så fort det går opp for dere at gode utdannelsen vi har kombinert med gode Ås-årene er noe dere faktisk må tenke tilbake holdninger og verdier, mens svakheten er kandi- på, når det går opp for dere at Samfunnet og Ås- datenes fravær av tro på egne faglige kvalifikas- kulturen drives videre av nye studentkrefter, og joner. Det er altså mangelen på tiltro til oss selv, når dere omsider må innse at dere faktisk ikke som i mange tilfeller er de største hindre i veien var uerstattelige i Sangkoret Lærken, Skogbruk- Vant i verdens for drømmejobben. erforeningen, UMBI, eller Trøndernes Fagforen- største økorally Det er jo for galt. Etter å ha fullført en mas- ing. I mai gikk verdens tergrad ved UMB er vi fulle av kunnskap, vi er For noen uker siden deltok jeg i en ekstern største økorally, Shell bærere av den unike Ås-ånden og faglig helt på evaluering av studieprogrammene ved Institutt Eco-Marathon, av høyde med hvem det skulle være. Opp gjennom for naturforvaltning. Det var interessant å få stabelen i Frankrike. På årene er det mange eksempler på at kandidater tilbakemelding fra kompetente folk som ikke startstreken blant 200 fra denne institusjonen har satt preg på politikk hører til på UMB. Noe av det jeg bet meg merke andre miljøbiler stod og næringsliv. Eksempler på dette er: i deres dom over våre program, er at UMB i “North1”, konstruert av - Statsminister Per Borten liten grad trekker inn relevante aktører i ar- elever ved Høgskolen i - Statsminister Lars Korvald beidslivet i utformingen av våre studieprogram. Østfold (HiØ) med god - Statsråd Hallvard Eika. Han var leder i Her mener jeg dere som nyutdannede og med assistanse fra UMB. byggekomiteen for Aud.Max, og ventet noen beina godt plassert i det virkelige liv bør benytte Bilen vant to priser i uker med å bli statsråd hos Per Borten fordi dere av kontaktene dere har i fagmiljøene på rallyet. han svært gjerne ville overlevere Aud.Max til UMB, og fortelle hva som faktisk er den etter- Poenget med den NLH først. spurte kompetansen i arbeidslivet. Jeg tror ikke årlige konkurransen - Statsråd Johan J. Jakobsen, ofte sett på im- Studienemnda ved UMB er de beste til å sette er faktisk ikke å kjøre matrikuleringen. sammen de mest ettertraktede emnekombinas- fortest, men lengst - Statsråd Lars Sponheim jonene innen de ulike studieretningene. på én liter biodiesel. - Statsråd Finn Isaksen. Som landbruksmin- Kjære kandidater, jeg kommer ikke Teamet bak North1 er ister sørget han blant annet for finansierin- utenom å si det: godt fornøyd med at gen slik at GG-hallen ble bygget. Tiden har gått fort og dere skal nå ut og vise hva “North1” klarte 90km Videre kan vi nevne: dere kan. En femårig utdannelse, og dannelse, på literen. - Konserndirektør i Statkraft Bente Hagem, er plutselig over. Årene der mai og desember Bilen vant også 2. som for øvrig var den første kvinnelige NLH- var ensbetydende med lesing og eksamen er pris i delkonkurransen Kjære kandidater og ansatte, kjære familie og venner! La oss bare starte med å slå fast noen enkle fakta, så kan student som ledet samskipnadsstyret. historie. Tiden da onsdag kveld var forbundet “Safety” og fikk pris dere ønske dere alle flotte adjektiv og adverb som ramme rundt, - Mannen som ledet TINE den gang de lagde med øl og bodega er nå gode minner. Annen- for beste design i sin Når dere nå er ferdige med fem år med harde studier her i om dere måtte føle for det. det gode tilbudet til ICA, Jan Ove Holmen, hver høst er ikke lenger forbeholdt en evig lang klasse, nemlig “Urban Ås, har dere lagt bak dere en periode av livet der deres person- 1. Dere er ferdige på UMB. Ikke noe mer å si om den saken. og hun som tok over jobben til Holmen fest, og du har sluttet å juble over å få brev fra concept”. lige utvikling har vært enorm. Dere har lært dere å takle en 2. Hadde dere brukt litt mindre tid i dette bygget, og litt mer da det viste seg at tilbudet ikke var så godt Lånekassen. - Vårt bidrag har stressende hverdag, høye krav til dere som personer og stu- tid på studiene ville dere fått mye bedre karakterer. likevel, Hanne Refsholt. Endelig vil også dere kunne nyte alle hel- vært med karosseri, denter og ikke minst har dere blitt miljøbevisste individer som 3. Uten lag, foreninger og Samfunnet hadde ingen giddet å - Adm. dir. i Mattilsynet Joachim Lystad, i ligdagene i mai, desember vil nå bety halv skatt, chassis og konstruk- Norge trenger så sårt. Puberteten har dere lagt igjen på campus, være her i fem år. senere tid mest kjent for e-coli. en torsdag morgen vil ikke lenger være ledsaget sjon. Dette har blitt og dere går nå en ny epoke av livet i møte, med stifting av 4. Dere har fått, eller ønsker å få dere en jobb. - Fredrik Gade, eller er han egentlig ferdig av hodepine og Lånekassen sørger for at du i gjort slik at bilen familie, fokus på avtalefestet pensjon, og begravelser blir snart 5. Dere venter bare på at alle taler skal bli ferdige så festen her enda? Blir nok noe stort av ham etter mange år vil minnes din tid på Ås. forøvrig kan videreu- en rutine. kan starte. hvert skal vi se. tvikles, forteller førstea- Tenk tilbake på immatrikuleringen, hvor spente dere alle Men, siden både administrerende direktør, prorektor og Vi kunne nevne mange flere, og dere er nå det Til slutt vil jeg på vegne av oss studenter som manuensis Jan Kåre var på denne store, litt skumle vandringen dere skulle ut på…. muttern er til stede her i kveld, må jeg prøve å si noen fornuft- siste tilskuddet til denne lange og imponerende enda ikke har lov til å bære ringen, ønske dere Bøe, som har ledet Nei folkens, dette blir helt feil… ige ord også. rekken med kandidater utdannet på Ås. Vær lykke til med forsvar av hovedoppgaven og alt arbeidet ved UMB. Det er en tradisjon at leder av Studentstyret skal ønske For å komme i gang med dette, er jeg nødt til å praktisere stolte av det! hell på veien videre. Dere vil savne, og være Vi har jobbet på dere lykke til videre i livet. Hvem i all verden var det som fant noe vi alle har lært, nemlig å lage forutsetninger der dette er Undersøkelser foretatt blant våre savnet, men hvis kommunestyret ikke stikker spreng for å få bilen ut at det skulle være en god idé? Hva vet vel jeg om hva dere nødvendig. Og jeg forutsetter i det videre at dere alle er interes- førsteårsstudenter, viser at ca. 50 % av de spurte av med skjenkebevillingen, sees vi under UKA klar. Vi vil fortsette skal gjøre videre i livet? Og å oppsummere alt det rare dere har serte i å begynne å tjene penger. har fått kjennskap til UMB gjennom venner i høst! samarbeidet med HiØ funnet på disse årene i Ås er også litt håpløst. Hvordan skal jeg Noen av dere har allerede vært dyktige og fått tilbud om og kjente. Venner og kjente i denne sam- og ta erfaringer fra ut- komme meg gjennom denne talen uten å være den oppdra- relevant jobb. Andre er ikke kommet dit riktig enda, men be- menheng er folk som kjenner til UMB, og da Gratulerer med dagen! viklingen av bilen med i gende person som skal gi dere noen gode tips på veien ut i livet? finner seg kanskje midt i den lærerike prosessen det er å selge gjerne tidligere studenter. Tidligere studenter, våre masterstudier, sier Av Carl Axel Løvenskiold, 13. mai Men men, noe må jeg vel bidra med for å få en gratis middag og seg selv for en arbeidsgiver. For det er det det handler om. Selge venn dere til de ordene, for det er det dere nå Bøe. fest! seg selv og sine kvalifikasjoner. Og hvor flinke er vi egentlig til er, tidligere studenter ved NLH og UMB. Dere Tekst: Trond Solem spiller altså en viktig rolle i rekrutteringen til 32 UMB. Som stolte bærere av ringen vet jeg at 33 Universitetet for miljø- og biovitenskap Alumni UMB Nr 2 2006 Foto: Image State Fra forskningsdagene i 2005. Foto: Gro Elden

Da Vincis GPS

Professor Langdon er på flukt i Louvre, men finner en GPS-mottaker i lomma. Dermed er han oppdaget. Trodde Dan Brown. Dette er nemlig en av feilene i hans bok Da Vinci-koden. GPS fungerer ennå ikke innendørs, men teknolo- gien er på rask vei til alle brukere av mobiltelefon.

Trond Solem

boken “Da Vinci-koden” gjemmer hovedpersonen profes- trenger for å bestemme sin posisjon. sor Langdon seg for politimester Bezu Fache inne i Louvre i - Selv om GPS signalene kan følges innendørs vil mottakeren Paris. Langdon oppdager der en liten metallgjenstand i sin bruke veldig lang tid på søke opp hver satellitt, og den klarer ikke å venstre jakkelomme. Det er en GPS-mottaker* som tar imot bestemme sin posisjon når den ikke klarer å dekode navigasjons- signaler fra Global Positioning System-satellitter, forklarer meldingen, konkluderer GPS-forskeren. ISophie, og mener at deres posisjon derfor er registrert med en halvmeters feilmargin. Blir stort innendørs Det fantes i 2005 anslagsvis 800 millioner enheter i verden - Så hvordan blir fremtidens ”allround-GPS” ? med potensiale for innebygd GPS, enten det dreier seg om mobilte- - En GPS mottaker som skal fungere innendørs må designes slik at Forskningsdagene arrangeres i år for tolvte gang og går av lefoner, PDA’er eller andre elektroniske enheter. Innendørs bruk av den kompenserer for den lange integrasjonstiden. Den må kunne GPS, som i ”Da Vinci-koden”, krever imidlertid en hel del forutset- utføre store deler av signalbehandlingen i en parallell prosess, noe stabelen siste uka av september, fra 22. september til 1. okto- ninger. som krever betydelig regnekraft sammenlignet med en tradisjonell Det såkalte Enhanced 911 (E911)-direktivet i USA er en viktig mottaker. - Navigasjonsmeldingen må formidles gjennom en ber. Hovedtema for Forskningsdagene 2006 er etikk. Henrik grunn til at det nå forskes intenst for å utvikle teknologien. Ifølge ekstern kanal, for eksempel mobiltelefonens datakanal, sier Omholt dette skal alle mobiltelefon-abonnenter automatisk kunne tilkjen- Gjevestad. Ibsen-jubileet er deltema. negi sin nøyaktige posisjon og identitet ved et nødanrop. Dette blir Dette er ikke de eneste utfordringene. Blant annet må proble- snart også gjeldende i Europa gjennom et annet direktiv (E112). met med såkalt flerveis-interferens løses. Mottakeren følger da et Arbeidet ved UMB er organisert som et prosjektsamarbeid mellom Studieavdelingen, Informasjonsav- reflektert signal istedenfor det direkte signalet. Under vanskelige delingen og Forskningsavdelingen. Vi er godt i gang med forberedelsene og de populærvitenskapelige Begravet i støy forhold vil faktisk det direkte signalet være svakere enn det reflek- foredragene ved UMB vil dreie seg om mat og helse, eiendomsrett versus allemannsrett samt bioenergi Posisjoneringen av mobiltelefonen baserer seg på GPS. terte. Det arbeides derfor intenst med å designe signalbehandlingen med mer. - Den store utfordringen for GPS-mottakeren, for eksempel mobi- i GPS-mottakeren slik at den vil undertrykke flerveis-interferens len, er å følge GPS-signalene i vanskelige omgivelser, blant annet innendørs. Vi har dessuten engasjert UKA i Ås til å lage et revyinnslag til oss, som vi skal fremføre både på Fors- innendørs. GPS-signalet er ekstremt svakt. Under normale forhold - I arbeidet med moderniseringen av dagens GPS, så vel som kningstorget og under temakveldene ved UMB. UKA i Ås planlegger et revynummer som gir oss noe å er det faktisk helt begravet i bakgrunnsstøyen. Innendørs vil det i designet av det framtidige europeiske satellittnavigasjonssystemet tenke på, både når det gjelder Ibsen og etikk. være ytterligere svekket, forklarer førsteamanuensis Jon Glenn Om- Galileo, er det i signaldesignet tatt høyde for en fremtidig stor vekst holt Gjevestad ved Institutt for matematiske realfag og teknologi. i bruken av innendørs navigasjon. Blant annet har de nye signalene UMBs bidrag til Forskningsdagene består av følgende: - Løsningen på problemet er å øke integrasjonstiden - den fått høyere effekt, og det er innført såkalte dataløse signaler. - Stand på Forskningstorget, Universitetetsplassen i Oslo fredag 22. og lørdag 23. september tiden mottakeren bruker på å identifisere en satellitt. Støyeffekten - Dette er signaler helt uten navigasjonsmelding eller annen - Populærvitenskapelige temakvelder ved UMB tirsdag 26. og onsdag 28. september avtar da omvendt proporsjonalt med integrasjonstiden. Ulempen informasjon, og som det er mye lettere for mottakeren å følge - Ungforsk, onsdag 27. og torsdag 28. september er en dramatisk økning i søketid og at mottakeren derfor vil bruke innendørs, avslutter Jon Glenn Omholt Gjevestad. - Barnas dag, dato ikke fastsatt veldig lang tid på å bestemme sin posisjon, sier Omholt Gjevestad. * Sophie i Da Vinci-koden sier egentlig “GPS-sender”, og at Lang integrasjonstid medfører dessuten interferens med den sender signaler til satelitten. Dette er helt misforstått, da en Programmet blir lagt ut på UMBs hjemmesider og sendt ut til en rekke adressater! navigasjonsmeldingen - informasjon satelitten sender om sin egen GPS-mottaker bare passivt mottar signaler fra satelittene. tilstand. Den inneholder blant annet satellittkoordinater mottakeren Velkommen ! 34 35 Universitetet for miljø- og biovitenskap

Alumniforeningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Postboks 5003, 1432 Ås, 36 E-post: [email protected], www.umb.no/alumni, Telefon 64 96 50 00,