DOCSLIB.ORG

Overvåking Av Terboven

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Overvåking Av Terboven Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Overvåking av Terboven, Etter alt å dømme ønsket Reichskommissar Josef Terboven væpnet motstand til siste slutt i Norge.420 Men etter hvert mistet han støtte blant sine egne. Den tyske Sikkerhetstjenesten var ikke ubetinget Terbovens redskap. Som leder for Abteilung III SD ble Herbert Noot etter hvert klar over at Terbovens hardhend­ te politikk overfor den norske sivilbefolkningen ville fore til alvorlige proble­ mer for okkupasjonsmakten. I denne vurderingen hadde Noot støtte fra Amt IIIs folk i RSHA i Berlin, først o fremst fra professor Richard Frankenber med ansvaret for Referat Norwegen. Franken erg var ~an er or, alle rapports:, som kom fra Norge, ikke bare fra Abteilung Ill, men også fra Einsatzstab Norwegen, Ger­ manische Leitstelle, Reichskommissariatet og andre tyske organer. Richard Frankenberg Richard Frankenberg var født i 1902 i Altona som sønn aven lærer. Han studerte tysk, historie, filosofi og økonomi og fikk doktorgrad i 1924 på en avhandling om den russisk-tyske traktaten av 1890. I 1930 publiserte han sin «Assessor-Thesis» om historieundervisningen i tyske høyere skoler i grensestrøkene. Samme år skrev han sammen med en amerikansk professor ved Yale-universitetet en biografi om den fri­ siske revolusionsmannen Harro Harring som blant annet var i Norge i 1 850. Fran­ ken berg ble medlem av NSDAP i 1933 og SS året etler. I 1934 ble han lektor i histo­ rie ved lærerhøgskolen i Kiel og i 1937 professor. I faglig sammenheng besøkte han Skandinavia både i 1938 og 1939. Fra desember 1940 tienestegiorde han i RSHA i Berlin som Norden-ekspert, og elter hvert som sief for Referat Norw2n. Under ok­ kupasion besøkte han regelmessig Norge.421 I sitt arbeid hadde Frankenberg god kontakt med nordmenn i Tyskland. En av disse var konsul Simonsen i Hamburg, en tid sjef for NS-kontoret i Tyskland. Andre forbindelser var NTBs korrespondent i Berlin, Ki;ll Mykleb2l'!.:.. Mykle­ bust var en kritisk NS-mann og hadde tidligere vært stortingspresident Ham­ bros sekretær. Videre nevnes «Fritt Folbs medarbeidere i Berlin, Grundtvi,g. Gundersen og Jan Sundber&, og «Aftenpostens» TJ1eo Findahl. Andre presse­ folk var dessuten redaktør,Barth-Heyerdahl av skriftet «Utsyn» og hans etter- følger Erik K. Mohn~ ."'.. r SNO(' t.} l, r SIPO OG SICHERHEITSDIENST / 319 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Professor Frankenberg hadde også gode forbindelser til enkelte i Quislings regjering. Vidkun Quisling selv betraktet Frankenberg som intelligent, men en person som savnet tiltak. Finansminister Eredrik Prytz ble vurdert som meget ~, i motsetning til innenriksminister liagelin, som Frankenberg anså som ~~tj~~. Propagandaminister Rolf Fuglesan ble be ~t som den kraf- ~ < tigste motstanill-re~~~_ Tysklandj. poli~ik~ i ~orge. Mest sans hadde Fran "en=- berg for Hagelins etterfølger Arnvid Vasbotten, som han betegnet som en ærlig jurist, godt ansett i Tyskland.- = Andre norske kontakter og samtalepartnere som Frankenberg nevnte i avhør etter krigen, var forfatteren Realph Norland, rektor Anfred Lyngstad ved Oslo lærerskole, professor Haakon Shetelig, dr. Kloster og professor Helland-Han­ sen i Bergen, avismannen Lorentzen i Stavanger, rektor Quigstad i Tromsø, ~ Jleralkonsul Røwde i Oslo, db!ktør Styren ved Askim Gummivarefabrikk og I direktør Stensberg ved Persil-fabrikken i Moss. Alle disse var sentrale menn i norsk samfunns- og næringsliv. Frankenberg mislikte tidlig Terbovens voldspolitikk i Norge. Allerede unn­ ~ Heinrich r takstilstanden i september 1941 med standrett og henrettelsene av Viggo Han­ Sipo und d steen og Rolf Wickstrøm var ufornuftig politikk, slik han så det. Dette skapte SS-OberfLl! bare martyrer og virket negativt også på opinionen i Sverige. Frankenberg hev­ RSHA-tor: der at han i april 1942 fikk satt fri redaktør Olaf Gjerløw i «Morgenbladet», og bare 34 som standretten hadde dømt til 14 års fengsel. Videre skal han ha motarbeidet Norge i J Quislings forsøk på å få stilt biskop Berggrav for en folkedomstol. Professorene begikk hal" Carl Marstrander, Magnus Olsen og A.W. Brøgger ble også løslatt fra Grini ved Frankenbergs hjelp. Interneringen av advokatI:Iior!, universitetsrektor ~ og politimester Welhaven i Tyskland prøvde han å gjøre så behagelig som!p~lig. Av tyskere lNorg~ samarbeidet Frankenberg særlig-me(n·.{e~l;e~t Noot. I midten av l2AJ. kom Noot til en konferanse i Berlin. Der ble han informert, trolig av Frankenberg, om at et forsøk skulle gjøres for å f~ Josef Terbo­ ven. Noot ble bedt om å holde et spesielt øye med Terboven, rett og slett drive overvåking av Reichskommissaren i Norge. I tillegg til de ordinære «Meldun­ gen aus Norwegen» fikk han ordre om å sende særrapporter på Terboven. Noot fikk klar beskjed om at han i rapportene kunne uttale seg på fritt grunn­ lag. Terboven ble etter hvert klar over at Noot sendte kritiske rapporter til Amt III i Berlin. Men til tross for at Terboven uttrykkelig forbød dette, forsatte Noot med rapporteringen. Han sørget dessuten for å få innpass hos nøkkelper­ soner i Rikskommissariatet. I løpet av 1943-44 lyktes Noot i å etablere god kontakt med flere av Terbovens nærmeste medarbeidere. De var også i økende En nær l: y,H S" grad blitt skeptiske til sin sjefs politikk . .2 Wolff. fe Etter at Terboven fikk kjennskap til et besøk av Frankenberg våren 1942 hos journah,,' noen av Quislings ministere, ble Frankenberg nektet innreisetillate}s~ i ~rgs;.. aLIs l','(lj"' Fra nå av måtte han h~. I pinsen 1943 var Franken­ porter ti! berg igjen i Oslo og samlet opplysninger om Terboven. I sin rapport påpekte anner i l~ han det dårlige forholdet mellom Terboven og Quisling. Videre var Franken- tcrSJ k (l~ SNO Der Spil' 320 / Delii Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 berg kritisk til Terbovens politiske metoder og personlige Iivsførsel..Blant annet mente han at Terboven var morfinist. Denne rapporten gikk også til Hitler per­ sonlig. Og Hitkr sbl ha tatt den al~orlig. SS_Sturmbannfiihrer, Dr. Malz, ble sendt til Norge for å undersoke saken ytterligere. l sin rapport bekreftet han Frankenbergs opplysninger. Men ingenting ble likevel gjort. Terboven ble sit- tende i sin stilling. - ~-_ .. Det eneste som skjedde, var at Heinrich Fehlis fikk styrket sin posisjon. Etter press fra RSHA i Berlin ble også "Fe lis etter vert mer s -epOs til Terbovens politikk. l november 1943 oppstod for første gang en alvorlig konfrontasjon mellom dem. Det skyldtes at~tbove.Q, etter ~ ga", ordre om ar­ restasjon av de norske studentene. Noot og Abteilung III fikk forhindret at ikke me~-e~rlverh~-st;dentene ble deportert til Tyskland. Etter dette ble det i Referat Norweg i RSHA også drøftet å fjerne Fehlis, til trOSS for at han en bare motvillig hadde utført Terbovens ordre. l denne situasjonen grep polizei­ general Rediess inn til fordel for~i§.,. Terboven på sin side ville ha avsatt både Nootog sjefen for Sipos person-;'lavdeling (Abteilung 1), Hans Keller. Han anså disse to som de viktige bak påvirkningen av Fehlis. Men dette avviste RSHADerimot i Berlin. lyktes det å f~et den Terboven-Iojale lederen av Abteilung IV Gestapo, Hellmuth Reinhard. På nyåret 1945 var han påtenkt som leder av det nyopprettede KdS ~ sjef her ble altså Dr. Karl Braune. Noot var også svært skeptisk til voldsbruken som R~ stod for. En annen alvorlig konfukt oppstod mellom SD og Terboven våren 1945. Den skyldtes en p,!!nlapt raz30, i på~en.J2j:Lr::~~_11:il~rS~EE\lPperi.Nord.n:a!:: ka utenfor Oslo. Terboven ønsket her å pågripe og vilkårlig skyte 50-60 men- nesker som kunne mistenkes for å tilhøre Milorg. l klare ordelag inform~ --Noot, Keller ..Q.S Dr. Braune nå F~QJ.U.-at de ville nekte~~ver or9r~ i tilkn tning til Terbovens plan. Videre ville de rapportere om den til Berlin. Denne gangen støttet Fehlis sine medarbeideres syn og tok umiddelbart kon­ takt med RSHA-toppsjefen, SS_Obergruppenfiihrer Ernst Kaltenbrunner. Det hjalp ikke at Terboven truet med å arrestere Fehlis. Etter å ha konsultert Hitlers Fi.ihrerhauptq~~-rudre·-om at aksjonen i Nordmarka skulle utsettes. Terboven ble rasende, men måtte gi opp sin plan. Straks før kapitulasjonen i mai 1945 ank.?-æ~kenb,~r~ fra B<:!~in til 0$' i dypeste hemmelighet. Han~hans sjef, von Low zu .. ~teinfurt~ hadde for lengst"i:i1i1Se at Tyskland ville tap~ k~ig~n,~t;-f~tT~;boven ville fortsette på ttegen hånd i Norge etter en kapitulasjon på Kontinentet. Franken­ berg hadde støtte også fra toppsjefen for Amt 111 i RSHA i Berlin, SS-Gruppen- fiihrerPå forhåndOtto Ohlendorf. hadde Frankenberg s~~ «Fritt Folbs Berlin-korrespondent, Jan Sundberg, til Oslo med spørsmål om Quisling hadde forbindelser i svenske og atherte kretser i Stockholm. Quislings utenrikspolitiske rådgiver, k_~ulj.t~:. ren, hadde n li antydet noe slikt: Frankenberg ønsket i så fall å ta kontakt un- er hånden for SNOå fornandle om fred. Dersom Sundberg fikk positivt svar fra SIPO OG SICHERHEITSDIENST / 321 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Quisling, skulle beskjed om dette sendes i kode til Referat Norwegen. Franken­ berg og von Low skulle så henvende seg til SS-Reichsfi.ihrer Himmler. De visste at Himmler på -'dette tidspunkt prøvde å etablere fredsfølere til vestmaktene uten Hitlers vitende. Men planen mislyktes. På grunn av uforsiktighet fra Sundbergs side, trolig i -s en samtale med Karl Leib, fikk Terboven kjennskap til hva sorp var i gjære.423 Terboven henvendte seg deretter til Hitlers nestkommanderend~;ii';:;-:-Mar­ tin Bormann, med forespørsel om planen hadde den tyske toppledelsens støtte. Det hadde den ikke, og dermed falt det hele sammen. Men fortsatt var Frankenberg opptatt av å unngå blodige krigshandlinger i Norge i sluttfasen. I forståelse med Ohlendorf og von Low hadde han 2. mai el møte med Finn S.~øren å Hotell d'Angleterre i København. Samme heIa eller - en påfølgende fløy han il! Oslo' or samtaler med Heinrich Fehlis og Herbert Den siste k, Noot.
Load more

Recommended publications
  • Dagene I Nürnberg Og OL-Stadion I Berlin
    [36] SØNDAG 3. MARS2013 [PÅ SØNDAG] MASSEMORDERNE PÅ EKEBERG: Reinhard Heydrich – sjef for det tysk politi og sikkerhetstjeneste – på inspeksjon av æreskirkegården på Ekeberg den 4. septem- ber 1941. På bildet er han flankert av gestaposjefen Heinrich Müller og den norske gestaposjefen Heinrich Fehlis. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum Tegningene etterlot ingen tvil om at her skulle det gjenskapes en atmosfære av parti- dagene i Nürnberg og OL-Stadion i Berlin. r kistene legges i to lag ovenpå hverandre selsdag og årsdagen for angrepet på Nor- Heydrich mante til mer brutalitet og på grunn av plassmangel. Og, det fort- ge, var blant de faste begivenhetene som håndfast omgang med nordmennene. satte å strømme inn med drepte Hitler- ble markert stort på Ekeberg. Under sli- FAKTA Knapt 3000 tyskere nådde å bli begra- soldater. ke seremonier ble det gjerne også fore- vet på Ekeberg før krigen var slutt i mai Etter at de hengende hagene var an- tatt høytidelige medaljeoverrekkelser, ÆRESKIRKEGÅRDEN 1945. I fredsdagene ble det ene trappe- lagt, og trappene bygd oppover i land- forteller Berit Nøkleby. h Æreskirkegården ble tatt i bruk løpet forsøkt sprengt. De nazistiske skapet, kjørte lastebiler fra Wehrmacht i monumentene ble fjernet, men ellers TREKORS MED MØNER av tyskerne i juni 1940. De første skytteltrafikk fra kirkegårder i Oslo og åra etter 1945, ble den holdt i gikk livet – og døden – sin vante gang. omegn. Virksomheten foregikk i ly av SS-sjefen Heinrich Himmler dro også orden av tyske krigsfanger. UT AV BYEN nattemørket – nordmennene skulle ikke sporenstreks til den tyske «Ehrenfried- h Høsten 1952 ble den besluttet få gleden av å se kistene med hundrevis hof» under et langt besøk i Norge i febru- fjernet.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Viktorgruppa En Studie Av Norske Frontkjemperes Flukt Fra Rettsoppgjøret I 1945
    Viktorgruppa En studie av norske frontkjemperes flukt fra rettsoppgjøret i 1945 Erik Øien Masteroppgave HIS4090 60 studiepoeng Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitet i Oslo VÅR 2019 Etter at freden kom til Norge i 1945, ble tusenvis av nordmenn tiltalt for landssvik og satt inn i fengsel og fangeleire. Dette er historien om de første som rømte, om deres svenske medhjelpere og hvordan de organiserte ei fluktrute gjennom Skandinavia med mål om å komme seg til trygghet i Sør-Amerika. Det er også historien om hvordan rømlingenes planer slo feil, hvordan de ble arrestert, og hvordan Viktorgruppa la grunnlaget for en senere fluktvirksomhet som skulle vise seg å være langt mer effektiv. Forord Jeg skylder en stor takk til veileder Terje Emberland for hjelpsomme tilbakemeldinger, nådeløse prioriteringer og svært mye god hjelp til tross for dårlig tid, i tillegg til gode samtaler og spennende historier om norske nazister. Anki Furuseth fortjener også en hjertelig takk for sine bidrag, både gjennom en svært god bok og utlån av litteratur og kildemateriale. Uten henne ville denne oppgaven aldri vært mulig å skrive. Også Tore Pryser, Heléne Lööw og personalet ved Riksarkivet i Oslo skal ha takk for svar på vanskelige spørsmål. Takk til Henriett Røed, Jord Johan Herheim Nylenna og mamma for gjennomlesing og gode innspill. En spesiell takk går til kameratene på skift 2, som har holdt ut med skriving på jobben gjennom alt for mange nattskift. Tusen takk til Kaja, for all hjelp og tålmodighet med rot og bøker overalt, og for at du orker å høre på lange historier om obskure nazister.
    [Show full text]
  • London-Regjeringen Og Deportasjonen Av De Norske Jødene
    London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene Hvilken informasjon hadde London- regjeringen om jødeforfølgelsen i Norge, og hva gjorde de for å berge jødene fra Norge? Karoline Kvile Masteroppgaven i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 UNIVERSITETET I OSLO MASTERGRADSSTUDIUM I HISTORIE MASTEROPPGAVE SEMESTER: Høstsemester 2017 FORFATTER: Karoline Kvile VEILEDER: Guri Hjeltnes TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene EMNEORD/STIKKORD: London-regjeringen, jødeforfølgelsen i Norge, informasjon og tiltak SIDETALL MED KILDEHENVISNINGER: 85 OSLO …………11. november 2017……………………………………. DATO/ÅR Forord Det er mange som fortjener en takk for sine bidrag til at denne masteroppgaven har blitt til. Tusen takk til de instanser og personer jeg henvendte meg til med tanke på innhenting av data, kilder og faktaopplysninger. Jeg vil rette en særlig takk til Riksarkivet, som har hjulpet meg så godt det var mulig. Jeg ble møtt med stor velvilje og interesse hos de ansatte på Riksarkivet, og alle delte villig av sine kunnskaper. Takk til veilederen min, Guri Hjeltnes, som svarte på mulige og umulige spørsmål og loset meg trygt gjennom arbeidet med oppgaven. Videre, takk til min fantastiske mamma som har hjulpet meg gjennom tøffe og tunge stunder under arbeidet med min masteroppgave. Takk, mamma, for at du dyttet meg fremover slik at det var mulig for meg å gjennomføre min masteroppgave. Avslutningsvis, tusen hjertelig takk til min samboer og barn som, mens jeg har arbeidet meg gjennom masterstudiet, har levd i et kaos av dokumenter og med en samboer og mor som tidvis mentalt har befunnet seg alle andre steder enn hos familien.
    [Show full text]
  • Frå Raseideolog Til Milorg-Mann Oliver H. Langeland Sin Politisk-Ideologiske Bakgrunn
    Frå raseideolog til Milorg-mann Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Universitetet i Oslo Haust 2015 1 2 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn 3 Bilde: Oliver H. Langeland av Andreas Hauge Henta frå Milorg D13 i Kamp av Kjell Sørhus © Lena Tveit Saur 2015 Frå raseideolog til Milorg-mann. Oliver H. Langeland sin politisk-ideologiske bakgrunn Lena Tveit Saur http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 Samandrag I løpet av karriera som strekte seg over fleire tiår hadde Langeland tre ulike rollar. Han var ein høgreaktivistisk føredragshaldar som var alvorleg bekymra for den vesteuropeiske befolkninga sin undergang, distriktssjef i Milorg-D13, og til slutt ein motstandar av landssviksoppgjeret og av embetsmenn han hevda var tyskvenlege og Arbeidarpartiet. I løpet av 1930-talet byrja han å fokusere meir på befolkningsutviklinga i Vest-Europa og den kommande undergangen til den kvite rase. Langeland vart på denne tida ein populær og ettertrakta føredragshaldar og skribent, både blant konservative høgreaktivistar og nasjonalsosialistar i Noreg, men også nazistane i Tyskland fekk høyre om den norske «befolkningseksperten» Oliver H. Langeland. Hausten 1940 var dette ein mann dei tyske okkupantane ville ha tak i. 5 6 Forord Hausten 2013 starta eg Prosjekt-Langeland. Då eg kom i gang med masteroppgåva visste det seg at den kom til å bli ein god del meir utfordrande enn eg hadde trudd. Vil først rette ei stor takk vegledar Terje Emberland, som har komme med mange spennande innspel til oppgåva, lån av bøker og gode tilbakemeldingar Eg vil også takke dei som har vore meir engasjert enn meg til tider når det har gått litt tregt.
    [Show full text]
  • Kvinnelige Norske Fanger Under Krigen
    Kvinnelige norske fanger under krigen Forskjeller og likheter i behandlingen av norske kvinnelige fanger i fangeleirene Falstad og Grini og konsentrasjonsleiren Ravensbrück Ida Fladmoe Masteravhandling i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2011 II Kvinnelige norske fanger under krigen Forskjeller og likheter i behandlingen av norske kvinnelige fanger i fangeleirene Falstad og Grini og konsentrasjonsleiren Ravensbrück Masteravhandling i kriminologi: Ida Fladmoe Veileder: Kjersti Ericsson Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Våren 2011 III Sammendrag Det er menns fortellinger om heltedådige handlinger og motstandssamholdet i det norske folk som har preget store deler av Norges kollektivtradisjon vedrørende krigen. Kvinnene har kommet i andre rekke, til tross for at flere kvinner deltok på lik linje med menn i motstandsarbeid under krigen og fikk føle brutaliteten i fangetilværelsen i fange- og konsentrasjonsleire på kroppen. En bredere sammenlikning mellom forskjeller og likheter i behandling av kvinnelige norske fanger ut ifra kvinnenes egne fortellinger om fangetilværelsene kan bidra til å gi et innblikk i norske kvinnelige fangers posisjon under krigen. Denne avhandlingen har valgt å ta for seg hvordan norske kvinnelige fanger ble behandlet i fangeleirene Falstad og Grini i Norge og konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Om man sammenlikner levekårene i de ulike leirene, ser man at det i forhold til bo- og sanitære forhold ble verre jo lenger sør man kom. Fangene på Falstad syntes å hatt det litt bedre enn på Grini, og forholdene på Grini var mye bedre i forhold til Ravensbrück. Arbeidsbelastningen varierte mellom leirene også vedrørende den rene fysiske delen.
    [Show full text]
  • 1746. [30] S. 2. Klarup
    1. [Diverse kgl. instrukser og kunngjøringer angående politiet i Bergen og Trondheim]. [København]: 1746. [30] s. 2. Klarup C: Forordninger om politiets administration af 22/10 1701 igiennemgaaet og henviist til loven og forordningerne. Kjøbenhavn: 1777. 750 + 1324 s. + register Inneholder i alt 13 seksjoner. Forfatteren redegjør for politivesenets bakgrunn og mandat i verkets forerindring og innledning. 3. Diurendahl A: Kiøbsted- og Land-Mandens Politiske Haand-Bog til Lettelse og Underretning i daglig forefallende Forretninger. Christiania: 1782. [?] s. Boken inneholder den første norske politianordning gitt av Kongen i København 1745, som den første politimesteren i Chrisatiania, Mathias Hansen Stub, arbeidet etter. Eksemplar sett hos Jørn-Kr. Jørgensen. 4. Politianordningen av 1745. Anordning om Politiens Indretning og Administration i Christiania Bye og dens under Byens Jurisdiction henhørende Forstæder, nemlig: Pebervigen, Grendsen, Sauerne, Vaterland og Saubanken, saa og derved værende ellers under og til Landet henhørende Steder, nemlig Grønland, Leeret, Gammel-Bye, Osloe og Hoved Tangen av 12. februar 1745. I: Chronologisk Register over de Kongelige Forordninger og aabne Breve samt andre trykte Anordninger som fra aar 1670 af ere udkomne : tilligemed et nøiagtigt Udtog af de endnu gieldende, for saavidt samme i Almindelighed angaae Undersaatterne i Danmark og Norge : forsynet med et alphabetisk Register. bind 3. Redigert av Schou JH. Kiøbenhavn: Breum; 1795. S. 593-607. 5. Kristiania politikammer: Instrux for Politibetjentene i Christiania. Christiania: 1815. 16 s. Undertegnet: Christiania Politikammer, den 4de Marts 1815 - O. Sem, constitueret Politimester. 6. Sagen L, Foss H: Municipal-, Justits-, Politie- og Brandvæsen. I: Bergens Beskrivelse. Bergen: 1824. S. 494-511. Forteller kort om forhold i politivesenet i Bergen på begynnelsen av 1800-tallet.
    [Show full text]
  • Avhandling+TVHH-Edit.Pdf (5.125Mb)
    Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand 2 Thomas V.H. Hagen Folkefellesskap, forlystelse og hverdagsmotstand Kino i Norge 1940–1945 Avhandling for graden philosophiae doctor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2018 3 Doktoravhandlinger ved Universitetet i Agder 184 ISSN: 1504-9272 ISBN: 978-82-7117-883-3 Thomas V.H. Hagen, 2018 Trykk: Wittusen & Jensen Oslo 4 Innhold Abstract ................................................................................................................................................. 11 Forord .................................................................................................................................................... 12 Forkortelser m.v. ................................................................................................................................... 14 Liste over tabeller og figurer ................................................................................................................. 16 Illustrasjoner .......................................................................................................................................... 18 INTRODUKSJON .......................................................................................................................... 19 I. I begynnelsen var filmen ................................................................................................................ 19 II. Problemstilling og forskningsspørsmål .........................................................................................
    [Show full text]
  • Ingjerd Veiden Brakstad, Astrid Dypvik, Johannes Due E
    ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Håkon Evju TEMAREDAKTØRER: Ingjerd Veiden Brakstad, Astrid Dypvik, Johannes Due Enstad og Geirr Olav Gram REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Anette Wilhelmsen, Geirr Olav Gram, Tor Ivar Hansen, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Dypvik, Martin Austnes, Johannes Due Enstad, Hilde Reinertsen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Vegar Hoel og Lise Julianne Gerhardsen KONTAKTTELEFON: 97507380 (Håkon Evju, redaktør i Fortid) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo FORTID ER MEDLEM AV TIDSSKRIFTFORENINGEN, SE www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innhold Fortid nr. 2- 2007 6 KORTTEKSTER ARTIKLER Okkupasjon, motstand og myter 9 Ingjerd Veiden Brakstad Hva er historien om krigen? - Historiografien om den tyske okkupasjonen av Norge under annen verdenskrig 16 Synne Corell Fra matauk til menneskerettigheter - Fortelling og fortolking av krigsminner i norske familier gjennom tre generasjoner 22 Claudia Lenz Tidsvitners fortellinger om fangenskapet i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen 30 Anette Storeide Holocaust Experience and Historical Sense Generation – a German Perspective 37 Jörn Rüsen Sovjetiske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig 48 Marianne Neerland Soleim I krig for Hitler:
    [Show full text]
  • Virkelige Kjempere”
    ”Virkelige kjempere” Statspolitiets Bergensavdeling 1941-1945 Sivert Haugejorden Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2016 I Copyright Sivert Haugejorden 2016 ”Virkelige kjempere” Sivert Haugejorden http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Jeg vil gjerne takke min veileder Guri Hjeltnes for god støtte og oppfølging i prosessen som har ledet frem til denne masteroppgaven. En stor takk går også til Kjetil Braut Simonsen og Øystein Hetland som har lest utkast og kommet med mange verdifulle innspill. Jeg vil også takke Riksarkivet i Oslo for stor hjelpsomhet i kildearbeidet og raske svar på mine mange henvendelser. Sivert Haugejorden Oslo, mai 2016 III Forkortelser RA – Riksarkivet STB – Statsarkivet i Bergen HL-senteret – Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Stapo – Statspolitiet Grepo - Grensepolitiet UP – Utrykningspolitiet NSDAP – Nationalsozialistiche Deutsche Arbeiterpartei SA – Sturmabteilung SS – Schutzstaffel RSHA – Reichssicherheitshauptamt Sipo – Sicherheitspolitzei Gestapo – Geheime Staatspolizei SD – Sicherheitsdienst HSSPF – Höhere SS- und Polizeifürer NSKK - Nationalsozialistisches Kraftfahrkorps KdS - Kommandeur der sipo und des SD NS – Nasjonal Samling NSUF – Nasjonal Samlings Ungdomsfylking K.O. - NS Kamporganisasjon NSS – Norges SS GSSN – Germanske SS Norge LO – Landsorganisasjonen i Norge IV V VI VII VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Statspolitiets Bergensavdeling: en innledning og presentasjon
    [Show full text]
  • Prosecution of War Criminals in the North
    Historical Origins of International Criminal Law: Volume 2 Morten Bergsmo, CHEAH Wui Ling and YI Ping (editors) PURL: http://www.legal-tools.org/doc/4b3590/ E-Offprint: Ditlev Tamm, “Prosecution of War Criminals in the North: Danish and Norwegian Experiences after the Second World War”, in Morten Bergsmo, CHEAH Wui Ling and YI Ping (editors), Historical Origins of International Criminal Law: Volume 2, FICHL Publication Series No. 21 (2014), Torkel Opsahl Academic EPublisher, Brussels, ISBN 978-82-93081-13-5. First published on 12 December 2014. This publication and other TOAEP publications may be openly accessed and downloaded through the website www.fichl.org. This site uses Persistent URLs (PURL) for all publications it makes available. The URLs of these publications will not be changed. Printed copies may be ordered through online distributors such as www.amazon.co.uk. © Torkel Opsahl Academic EPublisher, 2014. All rights are reserved. PURL: http://www.legal-tools.org/doc/4b3590/ 35 ______ Prosecution of War Criminals in the North: Danish and Norwegian Experiences after the Second World War Ditlev Tamm* 35.1. Introduction Prosecution of war criminals after the Second World War, even if based on international agreements, took very different shapes in different countries. The number of individuals in Denmark and Norway prosecuted for war crimes during and after the Second World War was rather limited. To a great degree this was a result of varying local conditions and the historical situation in these countries both during and after the war. In Denmark a total of a little more than 250 names were investigated and, of these, 83 individuals were prosecuted for war crimes, while in Norway the number of investigations was somewhat higher at around 350 but the number of prosecutions comes fairly close to the Danish figure.
    [Show full text]