Overvåking Av Terboven
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Overvåking av Terboven, Etter alt å dømme ønsket Reichskommissar Josef Terboven væpnet motstand til siste slutt i Norge.420 Men etter hvert mistet han støtte blant sine egne. Den tyske Sikkerhetstjenesten var ikke ubetinget Terbovens redskap. Som leder for Abteilung III SD ble Herbert Noot etter hvert klar over at Terbovens hardhend te politikk overfor den norske sivilbefolkningen ville fore til alvorlige proble mer for okkupasjonsmakten. I denne vurderingen hadde Noot støtte fra Amt IIIs folk i RSHA i Berlin, først o fremst fra professor Richard Frankenber med ansvaret for Referat Norwegen. Franken erg var ~an er or, alle rapports:, som kom fra Norge, ikke bare fra Abteilung Ill, men også fra Einsatzstab Norwegen, Ger manische Leitstelle, Reichskommissariatet og andre tyske organer. Richard Frankenberg Richard Frankenberg var født i 1902 i Altona som sønn aven lærer. Han studerte tysk, historie, filosofi og økonomi og fikk doktorgrad i 1924 på en avhandling om den russisk-tyske traktaten av 1890. I 1930 publiserte han sin «Assessor-Thesis» om historieundervisningen i tyske høyere skoler i grensestrøkene. Samme år skrev han sammen med en amerikansk professor ved Yale-universitetet en biografi om den fri siske revolusionsmannen Harro Harring som blant annet var i Norge i 1 850. Fran ken berg ble medlem av NSDAP i 1933 og SS året etler. I 1934 ble han lektor i histo rie ved lærerhøgskolen i Kiel og i 1937 professor. I faglig sammenheng besøkte han Skandinavia både i 1938 og 1939. Fra desember 1940 tienestegiorde han i RSHA i Berlin som Norden-ekspert, og elter hvert som sief for Referat Norw2n. Under ok kupasion besøkte han regelmessig Norge.421 I sitt arbeid hadde Frankenberg god kontakt med nordmenn i Tyskland. En av disse var konsul Simonsen i Hamburg, en tid sjef for NS-kontoret i Tyskland. Andre forbindelser var NTBs korrespondent i Berlin, Ki;ll Mykleb2l'!.:.. Mykle bust var en kritisk NS-mann og hadde tidligere vært stortingspresident Ham bros sekretær. Videre nevnes «Fritt Folbs medarbeidere i Berlin, Grundtvi,g. Gundersen og Jan Sundber&, og «Aftenpostens» TJ1eo Findahl. Andre presse folk var dessuten redaktør,Barth-Heyerdahl av skriftet «Utsyn» og hans etter- følger Erik K. Mohn~ ."'.. r SNO(' t.} l, r SIPO OG SICHERHEITSDIENST / 319 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Professor Frankenberg hadde også gode forbindelser til enkelte i Quislings regjering. Vidkun Quisling selv betraktet Frankenberg som intelligent, men en person som savnet tiltak. Finansminister Eredrik Prytz ble vurdert som meget ~, i motsetning til innenriksminister liagelin, som Frankenberg anså som ~~tj~~. Propagandaminister Rolf Fuglesan ble be ~t som den kraf- ~ < tigste motstanill-re~~~_ Tysklandj. poli~ik~ i ~orge. Mest sans hadde Fran "en=- berg for Hagelins etterfølger Arnvid Vasbotten, som han betegnet som en ærlig jurist, godt ansett i Tyskland.- = Andre norske kontakter og samtalepartnere som Frankenberg nevnte i avhør etter krigen, var forfatteren Realph Norland, rektor Anfred Lyngstad ved Oslo lærerskole, professor Haakon Shetelig, dr. Kloster og professor Helland-Han sen i Bergen, avismannen Lorentzen i Stavanger, rektor Quigstad i Tromsø, ~ Jleralkonsul Røwde i Oslo, db!ktør Styren ved Askim Gummivarefabrikk og I direktør Stensberg ved Persil-fabrikken i Moss. Alle disse var sentrale menn i norsk samfunns- og næringsliv. Frankenberg mislikte tidlig Terbovens voldspolitikk i Norge. Allerede unn ~ Heinrich r takstilstanden i september 1941 med standrett og henrettelsene av Viggo Han Sipo und d steen og Rolf Wickstrøm var ufornuftig politikk, slik han så det. Dette skapte SS-OberfLl! bare martyrer og virket negativt også på opinionen i Sverige. Frankenberg hev RSHA-tor: der at han i april 1942 fikk satt fri redaktør Olaf Gjerløw i «Morgenbladet», og bare 34 som standretten hadde dømt til 14 års fengsel. Videre skal han ha motarbeidet Norge i J Quislings forsøk på å få stilt biskop Berggrav for en folkedomstol. Professorene begikk hal" Carl Marstrander, Magnus Olsen og A.W. Brøgger ble også løslatt fra Grini ved Frankenbergs hjelp. Interneringen av advokatI:Iior!, universitetsrektor ~ og politimester Welhaven i Tyskland prøvde han å gjøre så behagelig som!p~lig. Av tyskere lNorg~ samarbeidet Frankenberg særlig-me(n·.{e~l;e~t Noot. I midten av l2AJ. kom Noot til en konferanse i Berlin. Der ble han informert, trolig av Frankenberg, om at et forsøk skulle gjøres for å f~ Josef Terbo ven. Noot ble bedt om å holde et spesielt øye med Terboven, rett og slett drive overvåking av Reichskommissaren i Norge. I tillegg til de ordinære «Meldun gen aus Norwegen» fikk han ordre om å sende særrapporter på Terboven. Noot fikk klar beskjed om at han i rapportene kunne uttale seg på fritt grunn lag. Terboven ble etter hvert klar over at Noot sendte kritiske rapporter til Amt III i Berlin. Men til tross for at Terboven uttrykkelig forbød dette, forsatte Noot med rapporteringen. Han sørget dessuten for å få innpass hos nøkkelper soner i Rikskommissariatet. I løpet av 1943-44 lyktes Noot i å etablere god kontakt med flere av Terbovens nærmeste medarbeidere. De var også i økende En nær l: y,H S" grad blitt skeptiske til sin sjefs politikk . .2 Wolff. fe Etter at Terboven fikk kjennskap til et besøk av Frankenberg våren 1942 hos journah,,' noen av Quislings ministere, ble Frankenberg nektet innreisetillate}s~ i ~rgs;.. aLIs l','(lj"' Fra nå av måtte han h~. I pinsen 1943 var Franken porter ti! berg igjen i Oslo og samlet opplysninger om Terboven. I sin rapport påpekte anner i l~ han det dårlige forholdet mellom Terboven og Quisling. Videre var Franken- tcrSJ k (l~ SNO Der Spil' 320 / Delii Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 berg kritisk til Terbovens politiske metoder og personlige Iivsførsel..Blant annet mente han at Terboven var morfinist. Denne rapporten gikk også til Hitler per sonlig. Og Hitkr sbl ha tatt den al~orlig. SS_Sturmbannfiihrer, Dr. Malz, ble sendt til Norge for å undersoke saken ytterligere. l sin rapport bekreftet han Frankenbergs opplysninger. Men ingenting ble likevel gjort. Terboven ble sit- tende i sin stilling. - ~-_ .. Det eneste som skjedde, var at Heinrich Fehlis fikk styrket sin posisjon. Etter press fra RSHA i Berlin ble også "Fe lis etter vert mer s -epOs til Terbovens politikk. l november 1943 oppstod for første gang en alvorlig konfrontasjon mellom dem. Det skyldtes at~tbove.Q, etter ~ ga", ordre om ar restasjon av de norske studentene. Noot og Abteilung III fikk forhindret at ikke me~-e~rlverh~-st;dentene ble deportert til Tyskland. Etter dette ble det i Referat Norweg i RSHA også drøftet å fjerne Fehlis, til trOSS for at han en bare motvillig hadde utført Terbovens ordre. l denne situasjonen grep polizei general Rediess inn til fordel for~i§.,. Terboven på sin side ville ha avsatt både Nootog sjefen for Sipos person-;'lavdeling (Abteilung 1), Hans Keller. Han anså disse to som de viktige bak påvirkningen av Fehlis. Men dette avviste RSHADerimot i Berlin. lyktes det å f~et den Terboven-Iojale lederen av Abteilung IV Gestapo, Hellmuth Reinhard. På nyåret 1945 var han påtenkt som leder av det nyopprettede KdS ~ sjef her ble altså Dr. Karl Braune. Noot var også svært skeptisk til voldsbruken som R~ stod for. En annen alvorlig konfukt oppstod mellom SD og Terboven våren 1945. Den skyldtes en p,!!nlapt raz30, i på~en.J2j:Lr::~~_11:il~rS~EE\lPperi.Nord.n:a!:: ka utenfor Oslo. Terboven ønsket her å pågripe og vilkårlig skyte 50-60 men- nesker som kunne mistenkes for å tilhøre Milorg. l klare ordelag inform~ --Noot, Keller ..Q.S Dr. Braune nå F~QJ.U.-at de ville nekte~~ver or9r~ i tilkn tning til Terbovens plan. Videre ville de rapportere om den til Berlin. Denne gangen støttet Fehlis sine medarbeideres syn og tok umiddelbart kon takt med RSHA-toppsjefen, SS_Obergruppenfiihrer Ernst Kaltenbrunner. Det hjalp ikke at Terboven truet med å arrestere Fehlis. Etter å ha konsultert Hitlers Fi.ihrerhauptq~~-rudre·-om at aksjonen i Nordmarka skulle utsettes. Terboven ble rasende, men måtte gi opp sin plan. Straks før kapitulasjonen i mai 1945 ank.?-æ~kenb,~r~ fra B<:!~in til 0$' i dypeste hemmelighet. Han~hans sjef, von Low zu .. ~teinfurt~ hadde for lengst"i:i1i1Se at Tyskland ville tap~ k~ig~n,~t;-f~tT~;boven ville fortsette på ttegen hånd i Norge etter en kapitulasjon på Kontinentet. Franken berg hadde støtte også fra toppsjefen for Amt 111 i RSHA i Berlin, SS-Gruppen- fiihrerPå forhåndOtto Ohlendorf. hadde Frankenberg s~~ «Fritt Folbs Berlin-korrespondent, Jan Sundberg, til Oslo med spørsmål om Quisling hadde forbindelser i svenske og atherte kretser i Stockholm. Quislings utenrikspolitiske rådgiver, k_~ulj.t~:. ren, hadde n li antydet noe slikt: Frankenberg ønsket i så fall å ta kontakt un- er hånden for SNOå fornandle om fred. Dersom Sundberg fikk positivt svar fra SIPO OG SICHERHEITSDIENST / 321 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Quisling, skulle beskjed om dette sendes i kode til Referat Norwegen. Franken berg og von Low skulle så henvende seg til SS-Reichsfi.ihrer Himmler. De visste at Himmler på -'dette tidspunkt prøvde å etablere fredsfølere til vestmaktene uten Hitlers vitende. Men planen mislyktes. På grunn av uforsiktighet fra Sundbergs side, trolig i -s en samtale med Karl Leib, fikk Terboven kjennskap til hva sorp var i gjære.423 Terboven henvendte seg deretter til Hitlers nestkommanderend~;ii';:;-:-Mar tin Bormann, med forespørsel om planen hadde den tyske toppledelsens støtte. Det hadde den ikke, og dermed falt det hele sammen. Men fortsatt var Frankenberg opptatt av å unngå blodige krigshandlinger i Norge i sluttfasen. I forståelse med Ohlendorf og von Low hadde han 2. mai el møte med Finn S.~øren å Hotell d'Angleterre i København. Samme heIa eller - en påfølgende fløy han il! Oslo' or samtaler med Heinrich Fehlis og Herbert Den siste k, Noot.