DOCSLIB.ORG

Kvinnelige Norske Fanger Under Krigen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinnelige Norske Fanger Under Krigen Kvinnelige norske fanger under krigen Forskjeller og likheter i behandlingen av norske kvinnelige fanger i fangeleirene Falstad og Grini og konsentrasjonsleiren Ravensbrück Ida Fladmoe Masteravhandling i kriminologi Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2011 II Kvinnelige norske fanger under krigen Forskjeller og likheter i behandlingen av norske kvinnelige fanger i fangeleirene Falstad og Grini og konsentrasjonsleiren Ravensbrück Masteravhandling i kriminologi: Ida Fladmoe Veileder: Kjersti Ericsson Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Våren 2011 III Sammendrag Det er menns fortellinger om heltedådige handlinger og motstandssamholdet i det norske folk som har preget store deler av Norges kollektivtradisjon vedrørende krigen. Kvinnene har kommet i andre rekke, til tross for at flere kvinner deltok på lik linje med menn i motstandsarbeid under krigen og fikk føle brutaliteten i fangetilværelsen i fange- og konsentrasjonsleire på kroppen. En bredere sammenlikning mellom forskjeller og likheter i behandling av kvinnelige norske fanger ut ifra kvinnenes egne fortellinger om fangetilværelsene kan bidra til å gi et innblikk i norske kvinnelige fangers posisjon under krigen. Denne avhandlingen har valgt å ta for seg hvordan norske kvinnelige fanger ble behandlet i fangeleirene Falstad og Grini i Norge og konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Om man sammenlikner levekårene i de ulike leirene, ser man at det i forhold til bo- og sanitære forhold ble verre jo lenger sør man kom. Fangene på Falstad syntes å hatt det litt bedre enn på Grini, og forholdene på Grini var mye bedre i forhold til Ravensbrück. Arbeidsbelastningen varierte mellom leirene også vedrørende den rene fysiske delen. På Falstad og Grini virker det som om kvinnene hadde typiske kvinneyrker som arbeidsoppgaver, mens de i Ravensbrück i tillegg til kvinnearbeid også hadde hardere arbeid på lik linje med det mennene ble satt til på Falstad og Grini. Skadedyr, smitte samt dårligere levekår preget fangenes helse i Ravensbrück, selv om kvinnene i norske fangeleire også hadde helseplager. Mageproblemer dominerte i alle tre leirene. Dette hadde hovedsakelig sin årsak i næringsfattig og knapt kosthold. For fangene virker det som det rent medisinske fungerte best på Grini. Her hadde de nok utstyr og kapasitet, mens på Falstad var begge deler mangelvarer. I Ravensbrück ble den medisinske kapasiteten hovedsakelig benyttet av SS-vokterne og deres familier. En sammenlikning av forholdet mellom fange og vokter i de ulike leirene viser at de kvinnelige fangene hovedsakelig måtte forholde seg til kvinnelige voktere i alle tre leirene, men i Ravensbrück også til mannlige voktere. Det var store forskjeller med tanke på antall kvinnelige fanger og størrelsene på selve leirene. Det var enklere å opprette god kontakt IV mellom fanger og voktere på Falstad og Grini enn i Ravensbrück, noe som kunne føre til at fanger fikk bedre behandling. Betydningen av nærhet mellom fange og vokter, viser at flere momenter må trekkes inn for å forstå forskjellene i leirene. Spesielt gjelder dette leirens størrelse, men ikke minst betydningen av at fangene var kvinner og norske. Samholdet mellom fanger i de ulike leirene og kontakten man hadde med verden utenfor har hatt betydning for fangetilværelsen for de norske kvinnene. I alle tre leirene omtales samholdet fangene imellom varmt. Dette dreier seg om samhold både mellom enkeltpersoner og grupper av fanger også på tvers av nasjonaliteter. Ved å skape samhold og felles holdepunkter og aktiviteter, kunne fangene stå samlet mot skjebnen som møtte dem i leirene. Likevel var det ikke alle som hadde like store muligheter, kapasitet eller ønske om å skape samhold med andre fanger. Dette kommer tydeligere fram i Ravensbrück enn på Falstad og Grini. Igjen må man trekke inn elementer som leirenes dimensjon og brutalitet. Dårligere levekår, mer sykdom og hardere fangehverdag har sannsynligvis ført til mindre sympati for andre og større fokus på å holde seg selv i live i Ravensbrück. De mannlige og kvinnelige fangene levde under samme straffeforordninger på Falstad og Grini, men analysen viser at kvinnene kom bedre ut av det i forhold til behandlingen man fikk i avhør og straff i leirene generelt. I Ravensbrück var mishandling en del av fangehverdagen, også for de norske fangene, men ikke på lengt nær like omfattende som overfor mange av fangene fra andre nasjoner og fangekategorier. På Falstad og Grini virker det som at kvinnene har sluppet lettere unna enn mennene, noe som kan forklares at de var færre, satt isolert i leiren, men også av den årsak at de var norske kvinner. I det hele tatt virker det som om norske kvinnelige fanger sto i en særposisjon i forhold til norske mannlige fanger og kvinnelige fanger fra andre nasjoner. Noe av dette kan muligens forklares ut ifra at nordmenn og det norske passet inn i nazistenes ideologi om menneske og rase. Selv om ideologien også gjaldt norske menn, synes dette ikke å ha hatt tilsvarende innvirkning på behandlingen av dem. Derfor kan særposisjonen også betraktes ut fra at de var norske kvinner. V VI Forord Arbeidet med denne avhandlingen har vært interessant og utfordrende. Jeg har gjennom prosjektet fått en ny innsikt i norske kvinners posisjon under 2. Verdenskrig, og hvordan de ble behandlet i ulike fangeleire. Ved forskningsprosjektets slutt er det på sin plass å takke enkelte personer for hjelp og støtte. - Først må jeg få takke Falstadsenteret og deres samarbeid med Institutt for kriminologi og rettssosiologi for muligheten til å benytte intervjumaterialet av tidligere fanger ved Falstad fangeleir. - Takk til Kristin Hobson som har gjort utvalget av intervjuene, og som har vært til støtte via mail på spørsmål om håndtering av intervjuene. - Deretter vil jeg takke min veileder Kjersti Ericsson. Hennes ærlige og konkrete tilbakemeldinger har vært både skremmende og nyttige, og til stor hjelp. Noen ganger trenger man et spark bak for å komme seg gjennom. Takk! - Takk til Kristin for støttende ord og oppmuntring i tunge stunder. Alltid godt å komme til Kyrre Grepps for litt pusterom. - Til slutt vil jeg rette en stor takk til mine foreldre. De har veiledet, språkvasket og ikke minst måttet tåle min frustrasjon i tide og utide. Oslo, Mai 2011 Ida Fladmoe VII VIII Innholdsfortegnelse DEL 1) INNLEDNING OG METODE ...................................................................................... 1 1 Innledning ............................................................................................................................. 2 1.1 Tema og problemstilling ............................................................................................... 2 1.2 Egen forforståelse .......................................................................................................... 3 1.3 Betydningen av kjønn .................................................................................................... 4 1.4 Avhandlingens oppbygning ........................................................................................... 5 2 Metode .................................................................................................................................. 7 2.1 Kvalitativ tilnærming .................................................................................................... 7 2.2 Kildebeskrivelse ............................................................................................................ 8 2.2.1 Intervjumaterialet ...................................................................................................... 8 2.2.2 Kvinners fortellinger om krigsårene ........................................................................ 10 2.2.3 Andre kilder ............................................................................................................. 10 2.3 Kollektivtradisjon ........................................................................................................ 10 2.4 Kildekritikk ................................................................................................................. 12 2.4.1 Tid og avstand, og kilder som gjenbruk .................................................................. 12 2.4.2 Livsfortellinger som kilder ...................................................................................... 15 2.4.3 Intervjusituasjonen .................................................................................................. 17 2.4.4 Livsfortellingene ..................................................................................................... 18 2.5 Etiske utfordringer knyttet til kildematerialet ............................................................. 19 2.5.1 Intervjuene ............................................................................................................... 19 2.5.2 Erindringslitteraturen ............................................................................................... 20 2.6 Valg av analyse ........................................................................................................... 21 2.6.1 Dokumentanalyse og Komparativt design .............................................................. 21 DEL 2) HISTORISK TILBAKEBLIKK OG REDEGJØRELSE ANALYSENS BAKGRUNN 23 3 Krigens fremvekst og kvinners deltakelse .......................................................................... 24 3.1 Kvinnelige skikkelser i avhandlingen ........................................................................
Load more

Recommended publications
  • Dagene I Nürnberg Og OL-Stadion I Berlin
    [36] SØNDAG 3. MARS2013 [PÅ SØNDAG] MASSEMORDERNE PÅ EKEBERG: Reinhard Heydrich – sjef for det tysk politi og sikkerhetstjeneste – på inspeksjon av æreskirkegården på Ekeberg den 4. septem- ber 1941. På bildet er han flankert av gestaposjefen Heinrich Müller og den norske gestaposjefen Heinrich Fehlis. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum Tegningene etterlot ingen tvil om at her skulle det gjenskapes en atmosfære av parti- dagene i Nürnberg og OL-Stadion i Berlin. r kistene legges i to lag ovenpå hverandre selsdag og årsdagen for angrepet på Nor- Heydrich mante til mer brutalitet og på grunn av plassmangel. Og, det fort- ge, var blant de faste begivenhetene som håndfast omgang med nordmennene. satte å strømme inn med drepte Hitler- ble markert stort på Ekeberg. Under sli- FAKTA Knapt 3000 tyskere nådde å bli begra- soldater. ke seremonier ble det gjerne også fore- vet på Ekeberg før krigen var slutt i mai Etter at de hengende hagene var an- tatt høytidelige medaljeoverrekkelser, ÆRESKIRKEGÅRDEN 1945. I fredsdagene ble det ene trappe- lagt, og trappene bygd oppover i land- forteller Berit Nøkleby. h Æreskirkegården ble tatt i bruk løpet forsøkt sprengt. De nazistiske skapet, kjørte lastebiler fra Wehrmacht i monumentene ble fjernet, men ellers TREKORS MED MØNER av tyskerne i juni 1940. De første skytteltrafikk fra kirkegårder i Oslo og åra etter 1945, ble den holdt i gikk livet – og døden – sin vante gang. omegn. Virksomheten foregikk i ly av SS-sjefen Heinrich Himmler dro også orden av tyske krigsfanger. UT AV BYEN nattemørket – nordmennene skulle ikke sporenstreks til den tyske «Ehrenfried- h Høsten 1952 ble den besluttet få gleden av å se kistene med hundrevis hof» under et langt besøk i Norge i febru- fjernet.
    [Show full text]
  • Ill/Il 01/28/9~~
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 115705 Zfp + 4 Origin 01/28/9~~ Ill/Il $ 00.320 ... )E Us l'OSTAGE * * * MAJLEo FROM Z/P eOOE 06484 SNO ' .. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 2. Verdenskrig: Utenlandsfangene i Tyskland og eksempler på fangekorrespondanse Av Erik Lørdahl nder den tyske okkupa­ sjonen av Norge i årene U1940-45 ble til sammen mellom 40 000 og 50 000 nor­ ske menn og kvinner arrestert. Årsakene var forskjellige, men av de som for kortere eller len­ gre tid havnet i tysk fangenskap, ble langt de fleste arrestert som enkeltpersoner, og da for en el­ 3 ler annen form for «motstand mot den tyske besettelsesmakt», eller som gisler. Mange havnet imidlertid også bak murer eller piggtråd som følge av yrkesmes­ sig tilknytning - enten som en­ keltindivid eller som tilhørende en gruppe, og jødene som kjent pga. sitt opphav. Av de arresterte ble 7 000 - 8 000 sendt til leire, fengsler eller tukthus i Tyskland eller i andre okkuperte land. Ved krigens slutt var det 5 000 - 6 000 igjen i disse områdene. De øvrige var enten døde eller for noens vedkommende sluppet fri i løpet av krigstiden. De arresterte kan inndeles i følgende fangekategorier: 1. Krigsfangene 2. Konsentrasjonsleirfangene 3. Tukthusfangene 4. Studentene 5. Politiet 6. Jødene 7. Sivilinternerte 8. Gøteborg-farerne. Brev fra norsk offiser på Hvalsmoen stemplet 25.8.43 før reisen til Tyskland. På baksiden er påført lukkeremse etter NFT-serie Wehrmachtsensur i Oslo. I den etterfølgende NFT-serie som vil gå over flere nummer og kanskje deres eneste lyspunkt ler og fengsler, fal1gekategorier beskrives litt av historien SNOtil den og fangepost» er trykt i «Krigs­ enkelte kategori knyttet opp mot i en ellers meget vanskelig tid.
    [Show full text]
  • Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
    Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources.
    [Show full text]
  • 02 Barren States
    02 ChildrenWW2 12/5/05 5:14 pm Page 71 –4– Meant to be Deported Lars Borgersrud In Norway, World War II resulted in 10,000–12,000 children of German fathers and Norwegian mothers. During the first months after the end of the war, Norwegian political authorities took on what they saw as an urgent task: to develop a judicial framework to regulate the national status and citizenship of these chil- dren, officially labelled ‘war children’. This chapter aims to describe the process through which their national status and citizenship was established and to outline some important effects of that process on the condition of war children’s upbringing. The process started with a proposal to deport the children, a proposal which influenced events in significant ways, even if it was not carried out. The social-affairs authorities were faced with acute problems when thousands of single mothers and their children were left without any means of support once the German administration was dismantled after the armistice. However, when the topic of war children and their mothers was raised in the press and in public opinion, concerns for their maintenance were seldom voiced. Rather, the discus- sion was characterized by massive demands that the children and their mothers be deported to Germany, their real fatherland. Many senior civil servants and politi- cians held similar opinions. However, several practical and moral problems made such a plan difficult to implement. To present proposals as to what should be done, the Norwegian government appointed a fast-track committee, the War Child Committee.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State
    The rule of law, constitutionalism and the judiciary Why Adolf Hitler Spared the Judges: Judicial Opposition Against the Nazi State By Hans Petter Graver Abstract The Nazi regime had loyal judges who willingly transformed the liberal German law into an instrument of oppression, discrimination and genocide. This was achieved without substantially interfering with the operation of the courts and without applying disciplinary measures on the judges. But, not all judges were congenial servants of the regime—some resisted in their capacity as judges. Based on case-studies and existing literature, this Article distinguishes between two different lines of judicial opposition to those in power: Between opposition taking place in the open and opposition in secret, and between opposition within what is accepted by those in power as being within the law and opposition that is in breach of the law. The Article then seeks to explain the deference the regime gave to judicial by employing institutional theory and the concept of path dependence. Germany was deeply embedded in the Western legal tradition of emphasis on law as an autonomous institution with an independent judiciary. Dr. Hans Petter Graver is a Professor and previous Dean at the University of Oslo. The author would like to thank Stephen Skinner, David Fraser, and Dina Townsend for their helpful comments. The article is based on a public lecture held at St. Mary’s College, Durham UK, while the author was a fellow at the Institute of Advanced Study, University of Durham from October to December 2016. 846 German Law Journal Vol. 19 No. 04 A.
    [Show full text]
  • Viktorgruppa En Studie Av Norske Frontkjemperes Flukt Fra Rettsoppgjøret I 1945
    Viktorgruppa En studie av norske frontkjemperes flukt fra rettsoppgjøret i 1945 Erik Øien Masteroppgave HIS4090 60 studiepoeng Institutt for arkeologi, konservering og historie Humanistisk fakultet Universitet i Oslo VÅR 2019 Etter at freden kom til Norge i 1945, ble tusenvis av nordmenn tiltalt for landssvik og satt inn i fengsel og fangeleire. Dette er historien om de første som rømte, om deres svenske medhjelpere og hvordan de organiserte ei fluktrute gjennom Skandinavia med mål om å komme seg til trygghet i Sør-Amerika. Det er også historien om hvordan rømlingenes planer slo feil, hvordan de ble arrestert, og hvordan Viktorgruppa la grunnlaget for en senere fluktvirksomhet som skulle vise seg å være langt mer effektiv. Forord Jeg skylder en stor takk til veileder Terje Emberland for hjelpsomme tilbakemeldinger, nådeløse prioriteringer og svært mye god hjelp til tross for dårlig tid, i tillegg til gode samtaler og spennende historier om norske nazister. Anki Furuseth fortjener også en hjertelig takk for sine bidrag, både gjennom en svært god bok og utlån av litteratur og kildemateriale. Uten henne ville denne oppgaven aldri vært mulig å skrive. Også Tore Pryser, Heléne Lööw og personalet ved Riksarkivet i Oslo skal ha takk for svar på vanskelige spørsmål. Takk til Henriett Røed, Jord Johan Herheim Nylenna og mamma for gjennomlesing og gode innspill. En spesiell takk går til kameratene på skift 2, som har holdt ut med skriving på jobben gjennom alt for mange nattskift. Tusen takk til Kaja, for all hjelp og tålmodighet med rot og bøker overalt, og for at du orker å høre på lange historier om obskure nazister.
    [Show full text]
  • London-Regjeringen Og Deportasjonen Av De Norske Jødene
    London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene Hvilken informasjon hadde London- regjeringen om jødeforfølgelsen i Norge, og hva gjorde de for å berge jødene fra Norge? Karoline Kvile Masteroppgaven i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2017 UNIVERSITETET I OSLO MASTERGRADSSTUDIUM I HISTORIE MASTEROPPGAVE SEMESTER: Høstsemester 2017 FORFATTER: Karoline Kvile VEILEDER: Guri Hjeltnes TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene EMNEORD/STIKKORD: London-regjeringen, jødeforfølgelsen i Norge, informasjon og tiltak SIDETALL MED KILDEHENVISNINGER: 85 OSLO …………11. november 2017……………………………………. DATO/ÅR Forord Det er mange som fortjener en takk for sine bidrag til at denne masteroppgaven har blitt til. Tusen takk til de instanser og personer jeg henvendte meg til med tanke på innhenting av data, kilder og faktaopplysninger. Jeg vil rette en særlig takk til Riksarkivet, som har hjulpet meg så godt det var mulig. Jeg ble møtt med stor velvilje og interesse hos de ansatte på Riksarkivet, og alle delte villig av sine kunnskaper. Takk til veilederen min, Guri Hjeltnes, som svarte på mulige og umulige spørsmål og loset meg trygt gjennom arbeidet med oppgaven. Videre, takk til min fantastiske mamma som har hjulpet meg gjennom tøffe og tunge stunder under arbeidet med min masteroppgave. Takk, mamma, for at du dyttet meg fremover slik at det var mulig for meg å gjennomføre min masteroppgave. Avslutningsvis, tusen hjertelig takk til min samboer og barn som, mens jeg har arbeidet meg gjennom masterstudiet, har levd i et kaos av dokumenter og med en samboer og mor som tidvis mentalt har befunnet seg alle andre steder enn hos familien.
    [Show full text]
  • HISTORY of the NORWEGIAN SS Motto: Min A:Re Er Troskap
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HISTORY OF THE NORWEGIAN SS Motto: Min A:re er Troskap Germany invaded Norway on April 9th, 1940, and in Septembe~ of that year Josef Terboven was appointed Relc'lscommissar, Under r;m and representing the SS in occupied Norwav came a "Higher SS an:J Police Leader". at first SS-Obergruppenfuhrer urd General der Polizei \'Jeitzel. but soon after replaced by SS-Obergruppenfuhrer und General der Polizei Wilhelm Rediess ("Oer Hbhere SS- und Polizeifuhrer beim Reichskommissar fur die besetzten norwegischen Gebiete"), Vldkun Abraham Lauritz Quisling (born 1887) was the Nor,rvegian Minister of Defence In the Agrarian Government. but when this fell in 1933 he formed a fascist-style political part; called the NasJonal Samling ("N,S,"-"National Union"), ThiS party v, th its para-military troops the Hlrd (similar to the SA of the NS,OAP, In Germany) was consequently In existence when the Germans Invaded, Quisling was believed to have been a party to the German invaSion, and the regime he proc;aimed upon their arrival so Incensed tre Norwegian people that It lasted only a week, Quisling stlil continued to lead hiS Nasjonal Samling. ho'.vever. which was the onlv political part\' permitted in Norway by the OCCJpying forces, Reichscommlssar Terboven was extremely hostile to Quisl 'Ig and as unco-operative as pOSSible. but on Hitler's orders did help him:o build up the strength of the N,S, The success of Quisling's efforts can be seen from the increase in N,S, membership from 6,000 In September 194J to its ~ "scommlssar f=-' :ccupled NOI\", c, Te:bovell, Hlg!'e' SS cnd peak of between 45.000 and 60,000 in earl)' 1943, Under occupa:on the ~2 Leader Rediess c~d Vldkun QU!o "J, Fec'u(J', 1942 Nasjonal Samling grew and with it the Hird.
    [Show full text]
  • Memento Visite GB
    Hello, You are about to visit the historical remains of a concen tration camp. In this exact place, people lost their freedom and their identity, suffered and died. WE ASK THAT YOU SHOW THE UTMOST RESPECT FOR THIS PLACE OF HISTORY, REMEMBRANCE AND SUFFERING and we request that you visit the Centre and the museum, the site of the camp and the National Necropolis in silence, wearing appropriate clothing. Please refrain from smoking, eating, drinking, using your phone or listening to music, shouting, running or walking on the lawns, and from disruptive behaviour. No pets allowed. Please take great care to avoid damaging the site and the exhibitions. The Management reserves the right to refuse admission to any persons not complying with these rules, or to request such persons to leave the premises (European Centre, site of the camp, necropolis, museum, gas chamber etc.). Parents and teachers, Some images and documents presented in the films and exhibitions may be disturbing for young people. Therefore, the visit is not recommended for children under 10. Children and teenagers must be prepared for the visit and accompanied by an adult who will be responsible for them throughout the visit. The educational team is here to answer your questions and advise you about your accompanying role. In this guide, you will find the following information: average visiting time of each space and each site (please bear in mind the closing times of the European Centre and of the site) the images may be disturbing for young visitors educational development and information 1 2 Your visit to the European Centre of Deported Resistance Members The European Centre is a bridge to history and remembrance, a beacon of vigilance that requires reflection prior to the visit of the former concentration camp.
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2015 25. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger KRIG OG FRED I STAVANGER 1940–1945 NR. 2-3 2015 INNHOLD Frode Fanebust Stavangers 9. april 6 Jan Magne Arntsen Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42 24 Bernhard Lund Historien om «De elleve» 38 Frode Sæland Tilintetgjørelsen av jødene i Stavanger 48 Arne Vestbø Hvem var Moritz Rabinowitz? 78 Atle Skarsten Sovjetiske krigsfanger i Stavanger 82 Erik Thoring Naturen og kulturen i krigsårene 98 Kåre Walvik Å være krigsbarn i Norge 104 Mygefamilien Anders Johansen: Krigskommunister i Hillevåg 106 Bernhard Lund: Brødrene Myges tunge skjebne 110 Anders Johansen: Kunsten å redde sitt liv 116 Kjersti Dybvig Tyskertøs – en konstruert historisk identitet 122 Frode Sæland Frigjøringen i Stavanger 136 Forsidebilde: Fredsfesten ved Torget i Stavanger mandag ettermiddag 7. mai 1945. Festkledde mennesker ved Domkirken med norske, amerikansk og britisk flagg. Foto: Statsarkivet i Stavanger 1 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2015 Jan Magne Arntsen, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet hovedoppgave om Norges Kom- munistiske Parti i Stavanger og en rekke lokalhistoriske artikler, og er p.t. lektor ved Randaberg videregående skole. Kjersti Dybvig, f. 1956 i Stavanger. Faghistoriker. Forfatter av «Jøder og politi i Stavanger. Glemselens bekvemmelige letthet», utgitt på Pax forlag 2012. Frode Fanebust, f. 1968 i Stavanger. Forfatter, siviløko- nom NHH, bachelor historie og masterstudent i historie- didaktikk ved UiS. Anders Johansen, f. 1952 i Porsgrunn. Professor i sakprosa- studier ved Universitetet i Bergen.
    [Show full text]
  • CM} Rapportserle J'.T;POLARINS~' NR
    6-11W.....8.-... ~ NORSK POLARINSTITUTT CM} RAPPORTSERlE J'.t;POLARINS~' NR. 54 OSLO 1989 TORE GJELSVIK: PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA NORSK POLARINSTITUTT RAPPORTSERlE NR. 54 OSLO 1989 TORE GJELSVIK: PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA Tore Gjelsvik Norsk Polarinstitutt Rolfstangveien 12 1330 OSLO LUFTHAVN PLACE-NAMES OF HEIMEFRONTFJELLA AND LINGETOPPANE, DRONNING MAUD LAND, ANTARCTICA The mountain range Heimejrontfjella,in western Dronning Maud Land, is named in honour of the national resistance organizationswhich opposed the Nazi occupation of Norway from 1940 to 1945. These organizations had various functions: Milorg (the Military Resistance Organization) established secret military groups; Sivorg (the Civil Resistance Organization) was a conglomerate of groups, encouraging and guiding opposition to the Norwegian Nazi Party by organizing civil disobedience, the production of illegal (free) newspapers, and aiding imprisoned patriots and their families. Abbreviations such as HL (Heimefrontleiinga), KK (Koordinasjonskomiteen) and SL (Sentralledelsen) refer to the central bodies in charge of these activities. XV was the name of the largest organization for military intelligence, the most important and dangerous illegal activity during the occupation. The various geographic units in Heimefrontfjella are named after some of the many members of these organizations that made outstanding contributions to the Resistance. Many of them were arrested, tortured, confined in jails or concentration camps and even executed. Jf fortunate, they were able to escape to England or Sweden when hunted by the Gestapo. Particular attention is given to the pioneers of the Resistance. The Ungetoppane mountains (map sheets Schirmacheroasen (L4) and Starheimstind (M4» are named in honour of the members of a company of Norwegian commandos operating behind German lines in Norway during the Second World War.
    [Show full text]