70 År Med Litteraturkritikk
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
70 år med litteraturkritikk Litteraturkritikken i Syn og Segn 1945–2014 Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg Masteroppgåve i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studiar UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 II III Copyright Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg 2016 70 år med litteraturkritikk Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg http://www.duo.uio.no Trykk: CopyCat, Nydalen IV V VI Samandrag Tidsskriftet Syn og Segn (eigd av Det Norske Samlaget) er eit av dei eldste allmennkulturelle tidsskrifta i Noreg. Sidan skipinga i 1984 har tidsskriftet hatt ei språkpolitisk målsetjing om å fremje nynorsken ved å ta den i bruk, og redaksjonen skulle formidle den nynorske litteraturen på same grunnlag som Det Norske Samlaget. Litteraturen har frå byrjinga av vore eit viktig stoffområde for Syn og Segn og omfattar mellom anna litteraturhistoriske artiklar, litteraturvitskaplege artiklar, litteraturkritikk og skjønnlitterære bidrag. Oppgåva er ei kritikkhistorisk undersøking av litteraturkritikken i tidsskriftet i perioden 1945 til 2014. I oppgåva er kritikken analysert ved hjelp av både kvantitativ og kvalitativ metode. For den kvalitative delen av analysen ligg eit utval av 86 bokmeldingar til grunn. Litteraturkritikken er analysert med mål om å finne svar på kva som karakteriserer kritikken i denne 70 års-perioden. I kor stor grad er kritikken eit uttrykk for det språkpolitiske mandatet til tidsskriftet? Vektar den språkpolitiske funksjonen til tidsskriftet direkte inn på kritikarane sine kvalitetsvurderingar? VII VIII Takk Vi har fleire å takke for at denne oppgåva kom i hamn. Fyrst ein stor takk til rettleiar Thorstein Norheim for toldmod, stødig rettleiing og hyggjelege samtalar. Vidare ønskjer vi å takke Det Norske Samlaget for masterstipend, utdelt i høve det komande 150-årsjubileet. Eirik Vassenden skal ha takk for at han raust lét oss få innsyn i upublisert materiale. Vi vil òg rette ein stor takk til Marianne Egeland for hennar engasjement og investering i studentane. Ragnhild Eitungjerde Høyvik og Kristine Knapstad må vi takke for korrektur og motiverande tilrop frå sidelinja. Sist, men ikkje minst fortener kullet på masterprogrammet i litteraturformidling ein stor takk for både fagleg og sosialt påfyll. Takk skal Syn og Segn òg ha for at det framleis held det gåande etter alle desse åra. IX X Innhaldsliste 1 Innleiing .................................................................................................................................... 1 2 Historisk kontekst ................................................................................................................. 5 2.1.1 Framveksten av eit nytt skriftspråk: Nynorsk ............................................................................. 6 2.1.2 Framveksten av ein ny litteraturkritikk ......................................................................................... 8 2.1.3 Tidsskrift som publikasjon ............................................................................................................... 10 2.1.4 Nynorsken si stilling frå 1945 og fram til i dag ........................................................................ 16 3 Kvantitativ undersøking ................................................................................................... 20 3.1.1 Kvantitativ analyse av innhaldet i Syn og Segn ........................................................................ 21 3.1.2 Kvantitativ analyse av bokmeldingane ........................................................................................ 26 4 Kvalitativ undersøking ..................................................................................................... 31 4.1.1 Metode ....................................................................................................................................................... 31 4.1.2 Utval ............................................................................................................................................................ 31 4.1.3 Teori ............................................................................................................................................................ 32 Tekstanalyse av bokmeldingane ...................................................................................................... 35 4.1.4 1945 til 1949 ........................................................................................................................................... 35 4.1.5 1950 til 1954 ........................................................................................................................................... 41 4.1.6 1955 til 1959 ........................................................................................................................................... 50 4.1.7 1960 til 1964 ........................................................................................................................................... 57 4.1.8 1965 til 1969 ........................................................................................................................................... 63 4.1.9 1970 til 1974 ........................................................................................................................................... 69 4.1.10 1975 til 1979 ...................................................................................................................................... 78 4.1.11 1980 til 1984 ...................................................................................................................................... 85 4.1.12 1985 til 1989 ...................................................................................................................................... 91 4.1.13 1990 til 1994 ...................................................................................................................................... 95 4.1.14 1995 til 1999 ...................................................................................................................................... 98 4.1.15 2000 til 2004 ................................................................................................................................... 100 4.1.16 2005 til 2014 ................................................................................................................................... 102 5 Avslutning ............................................................................................................................ 106 Litteraturliste ............................................................................................................................. 111 5.1.1 Primærmaterialet: Bokmeldingane ............................................................................................ 111 5.1.2 Sekundærkjelder ................................................................................................................................ 117 Vedlegg .......................................................................................................................................... 122 5.1.3 Leseskjema over litteraturkritikken i Syn og Segn 1945–2014 ..................................... 122 5.1.4 Artiklar i tal ........................................................................................................................................... 123 XI 1 Innleiing Litteraturkritikken i Syn og Segn – Ei undersøking av litteraturkritikken i Syn og Segn frå 1945 til 2014 "I dag henta eg nytt hefte av Horisont og fekk samstundes nytt hefte av Syn og Segn. Kor stor skildnad er det ikkje på desse tvo! Nei, Horisont er faktisk det einaste tidsskriftet i Noreg som har nokon idé. [...] Syn og Segn vert ringare og ringare, heilt åndslaust. Ei stund under krigen levde dette bladet òg, det var noko i det då. Men no? Flatt, flatt. Turt, turt (Hauge 2000: 492). Tidsskriftet Syn og Segn har til alle tider vore velsigna med engasjerte lesarar, og mellom dei var diktarhøvdingen frå Ulvik. Olav H. Hauge kunne vere kvass i kritikken, men var likevel ein trugen lesar av tidsskriftet heile sitt liv. Gjennom fleire kommentarar i dagbøkene hans, som strekkjer seg over ein mannsalder, kan ein avlese historia om korleis tidsskriftet endra seg og redaktørar kom og gjekk. Sett opp mot dei raske omveltningane i tidsskriftsfloraen, utmerker Syn og Segn seg med ei samanhengande publiseringshistorie som strekkjer seg tilbake til første prøvenummer i 1894. Tidsskriftet er dermed eit av dei eldste allmennkulturelle tidsskrifta i Noreg, og berre Samtiden har ei like lang publiseringshistorie. Frå byrjinga av var Syn og Segn målpolitisk orientert, då redaksjonen ville fremje nynorsken ved å ta den i bruk. Namnet på tidsskriftet spelar på ordtaket ”få syn for segn”, og viser til målsetjinga deira om å formidle standpunkt, historisk tradisjon og litterær nyskaping. Slik Hauge nok las Syn og Segn med størst interesse for det litterære stoffet, skal vi i denne oppgåva ta føre oss litteraturformidlinga i tidsskriftet, med særleg vekt på litteraturkritikken i perioden 1945–2014. Dette er ei lang og omskifteleg periode i tidsskriftet si historie som det er publisert lite forsking om. Vår tilnærming baserer seg på at litteraturkritikken speglar dei samfunssmessige og estetiske verdiane i samtida. Mellom linjene i Syn og segn ligg historia om framveksten av det nynorske språket, og historia om etableringa av den nynorske litterære institusjonen, med eige forlag, presse og resepsjon