DOCSLIB.ORG

Nikolai Astrup for Nye Øyne

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nikolai Astrup for Nye Øyne Nikolai Astrup for nye øyne En analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway Jenny Sandmo Ellefsen Masteroppgave i kunsthistorie og visuelle studier Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO HØST 2018 Veileder: Øystein Sjåstad Nikolai Astrup for nye øyne En analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway Jenny Sandmo Ellefsen Høsten 2018 © Jenny Sandmo Ellefsen 2018 Nikolai Astrup for nye øyne: en analyse av utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway Jenny Sandmo Ellefsen http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Sammendrag Våren 2016 ble utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway vist ved Dulwich Picture Gallery i London. Dette var første gang Nikolai Astrup ble vist på en soloutstilling utenfor Norden, og initiativtaker var Sparebankstiftelsen DNB. Stiftelsen hadde noen år tidligere kjøpt inn en betydelig samling av Astrups verk, og mente tiden var moden for å lansere og aktualisere kunstneren for et internasjonalt publikum. I denne oppgaven ønsker jeg å finne ut hvilke argumenter som fremmes for at nettopp Nikolai Astrup er relevant for innpass i en internasjonal kunstkanon. Problemstillingen formuleres i spørsmålet: hva slags kunsthistorisk kontekst argumenterer utstillingen Nikolai Astrup: Painting Norway for at Nikolai Astrup skal tolkes i? Problemstillingen besvares gjennom en utstillingsanalyse som fokuserer på hvordan utstillingen, gjennom visuelle og tekstlige argumenter, forsøker å påvirke publikums oppfatning av en kunstner de ikke har kjennskap til fra tidligere. Først foretas en analyse av utstillingens visuelle utforming, oppheng og regi. Deretter studeres de skriftlige paratekstene og argumentene som fremmes i disse. Til slutt ses utstillingen i sammenheng med andre utstillinger i samme sjanger, anmeldelser, og det studeres hvorvidt utstillingen endrer karakter i møte med det norske og det tyske publikum. Analysens konklusjoner er at utstillingen i hovedsak benytter seg av Astrups internasjonale inspirasjonskilder, i form av samtidige, europeiske kunstnere, for å karakterisere og kontekstualisere hans arbeider. Astrup framstilles som en internasjonalt bevisst og nyskapende kunstner. Men dette reflekterer ikke nødvendigvis rådende verdier i dagens europeiske, eller britiske, kunstsyn, da det i denne studien også avdekkes hvordan selve utstillingsformatet påvirker hvordan en slik utstilling finner form: Museets profil, soloutstillingens format, nedslagsfeltets allerede eksisterende fortolkningsgrunnlag, og forventninger skapt av rådende oppfatninger om nordisk kunst og kultur, er faktorer som begrenser hvordan kunsten vises, men som også kan åpne for nye fortolkningsmuligheter. Studien konkluderer med å argumentere for at vi, gjennom å studere hvordan kunst formidles gjennom utstillinger, kan skape økt forståelse for hva vi ser på som gode kvaliteter ved kunst, og hvorvidt disse verdigrunnlagene endres når en kunstner skal lanseres internasjonalt. i ii Forord En stor takk til min veileder Øystein Sjåstad for konstruktive tilbakemeldinger, oppmuntring, og for å ha stilt meg de vanskelige og riktige spørsmålene underveis i arbeidet. Jeg vil også takke Anders Bjørnsen i Sparebankstiftelsen DNB, som har stilt opp på intervju, hjulpet meg med å få tak i verksliste og veggtekster, og gitt raske svar på alle spørsmål jeg har hatt underveis. En stor takk rettes også til kurator MaryAnne Stevens, som tok seg tid til å møte meg og svare på spørsmålene mine. Takk til mine medstudenter på master i kunsthistorie for gode kaffepauser, diskusjoner, og moralsk støtte, og til Kjersti og Eivind for å ha vært tålmodige venner og gode lyttere når arbeidet med masteroppgaven har vært tungt. Denne oppgaven ble til av en brennende interesse for kunst som jeg har hatt med meg siden barndommen. Derfor vil jeg til slutt takke min familie for å ha gitt meg en oppvekst med kunstglede, og for å ha lært meg å føle meg hjemme på museum. Spesielt vil jeg takke min mor Birgitte Ellefsen, som midt oppe i arbeidet med sin doktorgrad, har tatt seg tid til å lese og gi meg tilbakemeldinger på denne. iii iv Innhold Sammendrag ................................................................................................................................ i Forord ........................................................................................................................................ iii 1. Innledning ............................................................................................................................... 1 Problemstilling ....................................................................................................................... 2 Utstillingen, institusjonene og aktørene ................................................................................. 4 Utstillingens bakgrunn ........................................................................................................... 5 Nikolai Astrup: litt forskningshistorikk ................................................................................. 7 Øystein Loge: Gartneren under regnbuen ......................................................................... 7 Tove Kårstad Haugsbø: Fortida gjennom notida ............................................................... 9 Nikolai Astrup: Tresnitt ................................................................................................... 10 Nikolai Astrup: Tilhørighet og identitet ........................................................................... 10 Oppgavens oppbygning ........................................................................................................ 11 2. Teori og metode ................................................................................................................... 13 Teoretisk grunnlag for utstillingsanalyse ............................................................................. 13 Utstillingsanalyse og retorikk ........................................................................................... 13 Utstillingsanalyse og semiotikk ....................................................................................... 14 Utstillingsanalyse og teorien om estetisk praksis ............................................................. 15 Modernisme og romantikk ................................................................................................... 15 Kunsthistorie og historisk narrativ ................................................................................... 16 Romantikk ........................................................................................................................ 17 Modernisme ...................................................................................................................... 18 Teoretiske begreper .............................................................................................................. 19 Kunstinstitusjonen ............................................................................................................ 20 Formidleren ...................................................................................................................... 20 Kontekst ........................................................................................................................... 21 Metode .................................................................................................................................. 22 Beskrivelse av utstillingsanalyse ...................................................................................... 22 Utfordringer med utstillingsanalyse som metode ............................................................. 24 3. Nikolai Astrup: Painting Norway, rom for rom ................................................................... 27 Utstillingsrom og oppheng ................................................................................................... 27 Opphengets form: malerier ............................................................................................... 28 Opphengets form: tresnitt ................................................................................................. 30 Utstillingsregi ....................................................................................................................... 30 Rammer ................................................................................................................................ 31 v Forest Folk ........................................................................................................................... 32 Oppsummering ..................................................................................................................... 33 4. Analyse av utstillingens argumenter .................................................................................... 35 Utstillingens skriftlige paratekster ....................................................................................... 35 Pressemelding og markedsføring ..................................................................................... 35 Veggtekster ....................................................................................................................... 36 Etiketter ............................................................................................................................ 36 Katalog ............................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Årets Kunstner 2016.2017.Pdf
    Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Innledning Hvert år velger personalet ut en ny kunstner som skal gi barn og voksne inspirasjon til det videre prosjektarbeidet for året. Våre kriterier for å velge ut kunstner er: - Kunstneren skal være internasjonalt kjent. - Kunstneren skal ha en filosofi og kunst som er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. - Kunstverkene skal provosere, inspirere og gi nye innfallsvinkler til prosjekttema. - Kunstneren skal ha variasjon i uttrykk og materiale. - Kunstuttrykkene skal tiltale barna og være mulig for dem å jobbe videre med. Personalet gjennomgår bilder, aktiviteter og innspill fra barna i året som har vært. Ut i fra dette reflekterer vi sammen over veien videre. Vi ser da etter; - Materiale som har inspirert barna. - Materiale vi har jobbet lite med eller har lite kjennskap til og som vi trenger å bli bedre kjent med. - Materiale som inspirerer personalet. Innimellom ber vi foreldre om innspill og hjelp til å finne aktuelle kunstnere. Dette skjer vanligvis ved skifte av 3-årig tema. 1 Kreativitet og Glede Setter Spor Ernesto Neto Bakgrunn Ernesto Neto er en brasiliansk konspetuell kunstner. Han er født i 1964 i Rio de Janerio hvor han fortsatt bor og jobber. Sin første utstilling hadde han i 2011 i Museo de Arte Contermoraneo de Monterry i Mexico.
    [Show full text]
  • 2014 Statens 127
    2014 Statens 127. Kunstutstilling Høstutstillingen 2014 * Richard Alexandersson [57] * Irina Haugane [77] * Heidi Kennedy Skjerve [42] [1] Ben Allal [27] Bjørn Erik Haugen og * Dan Skjæveland [41] André Larsen Avelin [9] * Aleksander Johan * Daniel Slåttnes [43] Andreassen [58] * Marit Justine Haugen [53] Marianne Wiig Storaas [47] * Ana Rita Antonio [38] * Barbora Hollan [24] Randi Annie Strand [44] Ina Bache-Wiig [51] * Liv Kristin Holmberg * Annika Ström Vanessa Baird [6] Kaia Hugin [69] Lisa Stålspets [34] * Signe Becker [59] * Gunnhilde Høyer [7] * Heidi Sundby [73] * Solveig Bergene [22] * Matilda Höög [68] * Tsarsten & the Freudian Slippers * Esther Maria Bjørneboe [3] * Moa Håkansson [40] * Marianne Bjørnmyr [10] * Verena Issel [52] * Kristin Tårnes [74] * Martinka Bobrikova * Jonas Ib F. H. Jensen [19] * Linn Cecilie Ulvin [55] & Oscar de Carmen [56] Tommy Johansson [16] Geir Yttervik [48] * bull.miletic [60] Stein Koksvik [28] * Johan Øvergård [33] * Mattias Cantzler [61] Tom S. Kosmo [46] * & Co. Cathrine Dahl Jannicke Kristoffersen [45] * ^O^ v/ Ann Holmgren og Ørjan Aas [14] og Nikolai Aurebekk [67] * Mona Sjo Leirkjær [31] Kristian Øverland Lotte Konow Lund [29] Dahl [13], [50] Pierre Lionel Matte [8] * Debutant Leander Djønne [62] Trine Mauritz [15] Performance * Karin Eklund * Tonje Moe [11] og Madelen Rensmo [70] Svein Møxvold [1], [78] Julie Engaas [63] * Grete Johanne Neseblod [75] * Berivan Erdogan [64] * Magnus Oledal [26] Marthe Aune Eriksen [50] * Sven-Erik Olsen [35] Jo Michael de Figueiredo [12] Julie Oredam [32] Terje Finnsen [36] Kari Merete Paulsen [25] Jacqueline Forzelius [79], [80] Erik Pirolt [39] * Hilde Frantzen [23] John K. Raustein [37] Sissel Fredriksen [17] Jóhanna Ellen Ríkharðsdóttir [71] Guro Giske [76] Ingwill Gjelsvik [5] Nina Katrine Risåsen [2] * Christer Glein [18] * Marit Roland [54] * Gyrid Gunnes * Linda Kristin Røed [30] Ole Hagen [65], [66] * Samvirket Fjordfrakt [72] * Mari Meen Halsøy [20] * Andrea Scholze [49] Mona Orstad Hansen [21] * Solveig Settemsdal [4] [1] Svein Møxvold f.
    [Show full text]
  • Program Høsten 2016
    NO ENG PROGRAM HØSTEN 2016 1 VELKOMMEN TIL KODE #KODEBERGEN KODE er et av Nordens største museer for kunst og musikk – en unik kombinasjon av kunstmuseer og kunstnerhjem. Facebook: kodebergen Her ivaretas arven etter noen av Norges største kunstnere internasjonalt: Edvard Munch, Ole Bull, Nikolai Astrup, J.C. Dahl og Edvard Grieg. Vi tilbyr aktuell kunst, historiske gjenstander, eventyrlige naturområder og konserter i noen av verdens vakreste lokaler. Twitter: @kodebergen Våre utstillinger, kunstverk og konserter kan oppleves i KODE 1–4 i Bergen sentrum, og i komponisthjemmene til Ole Bull, Harald Sæverud og Edvard Grieg. Velkommen! Instagram: @kodebergen WELCOME TO KODE Snapchat: kode_bergen KODE is one of Scandinavia’s largest museums for art and music. It has a unique combination of art museums and composers’ homes, of visual art, historical Vil du ha informasjon om nye objects, concerts and parklands. KODE stewards almost 50,000 objects that can be utstillinger, arrangementer og experienced in four museum buildings in Bergen city centre, KODE 1–4, and in the homes of konserter? Meld deg på vårt the composers Ole Bull, Harald Sæverud and Edvard Grieg. Welcome to KODE! nyhetsbrev: kodebergen.no KODEBERGEN.NO 2 3 KODE 2 28.9. 2016 26.2. 2017 SØLVSKATTEN 1816 Nasjonsbygging gjennom dugnad og tvang: En utstilling om verdier og tillit. I år er det 200 år siden Norge fikk sin egen nasjonalbank. Bankens finansielle sikkerhet var forankret i et sølvfond, reist ved hjelp av private bidrag, på folkemunne kalt «sølvskatten». Sølvbyen Bergen øser fra en rik arv, og utstillingen gir oss anledning til å vise et utvalg av dette arvesølvet, presentert i lys av en historisk hendelse av stor nasjonal betydning.
    [Show full text]
  • REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal
    REISEGUIDE SUNNFJORD Førde · Gaular · Jølster · Naustdal 2018 – 2019 12 22 28 Foto: Espen Mills. Foto: Jiri Havran. Foto: Knut Utler. Astruptunet Nasjonal Turistveg Gaularfjellet Førdefestivalen Side 3 .................................................................................. Velkommen til Sunnfjord Side 4 ................................................................................. Topptureldorado sommar Side 6 ............................................................................................. Å, fagre Sunnfjord! Side 7 ..................................................................................... Topptureldorado vinter Side 8 .............................................................................................. Jølster – vår juvél! Side 9 ................................................................................................. Brebygda Jølster INNHALD Side 10 ...................................................................... Nasjonal turistveg Gaularfjellet Side 12 ................................................................. Kunst og kultur – i Astrup sitt rike Side 14 ...................................................................................................................... Fiske Side 16 ................................................... «Ete fysst» – Lokalmat som freistar ganen Side 19 ................................................................................................... Utelivet i Førde Side 20 ................................................................................
    [Show full text]
  • University of Copenhagen Faculty Or Humanities
    Moving Archives Agency, emotions and visual memories of industrialization in Greenland Jørgensen, Anne Mette Publication date: 2017 Document version Other version Document license: CC BY-NC-ND Citation for published version (APA): Jørgensen, A. M. (2017). Moving Archives: Agency, emotions and visual memories of industrialization in Greenland. Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet. Download date: 08. Apr. 2020 UNIVERSITY OF COPENHAGEN FACULTY OR HUMANITIES PhD Thesis Anne Mette Jørgensen Moving Archives. Agency, emotions and visual memories of industrialization in Greenland Supervisor: Associate Professor Ph.D. Kirsten Thisted Submitted on: 15 February 2017 Name of department: Department of Cross-Cultural and Regional Studies Name of department: Minority Studies Section Author(s): Anne Mette Jørgensen Title and subtitle: Moving Archives. Agency, emotions and visual memories of industrialization in Greenland Topic description: Memory, emotion, agency, history, visual anthropology, methodology, museums, post-colonialism, Greenland Supervisor: Kirsten Thisted Submitted on: 15 February 2017 Cover photography: A table during a photo elicitation interview, Ilulissat April 2015 ©AMJørgensen 2 CONTENTS Pre-face 5 Abstract 7 Resumé in Danish 8 1. Introduction 9 a. Aim and argument 9 b. Research questions 13 c. Analytical framework 13 d. Moving archives - Methodological engagements 16 e. The process 18 f. Outline of the Thesis 23 2. Contexts 27 a. Themes, times, spaces 27 b. Industrialization in Greenland 28 c. Colonial and postcolonial archives and museums 40 d. Industrialization in the Disko Bay Area 52 3. Conceptualizing Memory as Moving Archives 60 a. Analytical framework: Memory, agency and emotion 61 b. Memory as agency 62 c. Memory as practice 65 d. Memory as emotion 67 e.
    [Show full text]
  • Danmarks Kunstbibliotek the Danish National Art Library
    Digitaliseret af / Digitised by Danmarks Kunstbibliotek The Danish National Art Library København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kunstbib.dk For information on copyright and user rights, please consult www.kunstbib.dk D 53.683 The Ehrich Galleries GDlö ilaøtrrø” (Exclusively) Danmarks Kunstbibliotek Examples French SpanS^^ Flemish Dutch PAINTINGS 463 and 465 Fifth Avenue At Fortieth Street N E W YO R K C IT Y Special Attention Given to the Expertising, Restoration and Framing o f “ (®li fHastrrii” EXHIBITION of CONTEMPORARY SCANDINAVIAN ART Held under the auspices of the AMERICAN-SCANDINAVIAN SOCIETY Introduction and Biographical Notes By CHRISTIAN BRINTON With the collaboration of Director KARL MADSEN Director JENS THUS, and CARL G. LAURIN The American Art Galleries New York December tenth to twenty-fifth inclusive 1912 SCANDINAVIAN ART EXHIBITION Under the Gracious Patronage of HIS MAJESTY GUSTAV V King of Sweden HIS MAJESTY CHRISTIAN X Copyright, 1912 King of Denmark By Christian Brinton [ First Impression HIS MAJESTY HAAKON VII 6,000 Copies King of Norway Held by the American-Scandinavian Society t 1912-1913 in NEW YORK, BUFFALO, TOLEDO, CHICAGO, AND BOSTON Redfield Brothers, Inc. New York INTRODUCTORY NOTE h e A m e r i c a n -Scandinavian So c ie t y was estab­ T lished primarily to cultivate closer relations be­ tween the people of the United States of America and the leading Scandinavian countries, to strengthen the bonds between Scandinavian Americans, and to advance the know­ ledge of Scandinavian culture among the American pub­ lic, particularly among the descendants of Scandinavians.
    [Show full text]
  • International Forum Oslo, Norway
    INTERNATIONAL FORUM OSLO, NORWAY October NEWSLETTER 10/2016 2 Forum Diary 3 President’s Page 4 New Member 4 Coming Events 8 Reports 13 Winter Time 14 Around Oslo Number 414 1 Visiting address Arbins gt. 2, Victoria Passasjen, 5th floor Telephone 22 83 62 90 Office email [email protected] Office hours Monday, Tuesday and Thursday 10 - 12 Office Administrator Gunvor Klaveness Office Staff Vicky Alme, Lillan Akcora, Sigrid Langebrekke, May Scott, Kirsten Wensell Neighbourhood Contact Office Staff Auditor Karin Skoglund Website www.iforum.no Forum Diary DATE EVENT TIME PAGE October 20 The Norwegian Broadcasting Corporation 10:45 Sept NL November 7 H.E. Riffat Masood of Pakistan 18:45 4 November 10 Oslo Architecture Triennial 11:45 6 November 29 Christmas Lunch Asker Museum 11:30 5 Committee leaders: ART COMMITTEE Bee Ellingsen mob. 907 33 874 MONTHLY MEETINGS Laila Hægh mob. 957 54 282 Ruth Klungsøyr mob. 411 43 039 SPECIAL EVENTS Wenche Mohr mob. 901 14 259 2 From the President Dear members, The month of October started with an interesting and informative introduction to a country few of us knew much about. Ambassador Truls Erik Hanevold showed slides and talked about Bhutan in a way that convinced us all that this was a country worth visiting – a Shangri-La, and most probably, the last one of its kind. Monday the 3rd was also the day when summer decided to leave us this year; so ladies, it is time to take out the warmer clothes as we shall all have to prepare ourselves for shorter days, colder weather and maybe snow.
    [Show full text]
  • Reconstructing Gardens Förord /Preface
    för trädgårdshistorisk forskning Bulletin Nr 32, 2019 Reconstructing Gardens Förord /Preface Årets Bulletin innehåller till att börja med artiklar från och om se- Slutligen: Tack till alla engagerade författare, motläsare i redak- minariet Reconstructing Gardens som hölls på NMBU i Ås, Norge, tionsgruppen och till vår layoutare! Utan er skulle det inte bli nå- 11-12 oktober 2018. Den innehåller även texter som tar upp torkade gon Bulletin. blombuketter som forskningmaterial, Nikolai Astrups trädgård, ett pionprojekt i Norge, ett försök med historiska odlingssubstrat, Nu laddar vi också för seminariet i höst, 2020, då Forum firar ett NTAA-seminarium och ett par bokrapporter inom ämnet träd- 25-årsjubileum! gårds- och kulturväxthistoria. Du får även ta del av alla de stu- dentuppsatser i ämnet som producerats under året i Alnarp, Ul- A short translation in English: tuna och Göteborg. To all the devoted authors, the editorial group (see above) and Boel Nordgren (layout): thank you for all your work! This year’s Bulletin Ett stort tack för det ekonomiska bidraget vi har fått för semi- has contributions from the seminar Reconstructing Gardens in Ås, nariet i Norge, och för årets publikation, vill vi rikta till Nordisk Norway, Oct 11-12, 2018, but also texts on a peony project, trials kulturfond. Tack också till School of Landscape Architecture på with historic soil mixtures, a report from a Nordic seminar, info NMBU, Ås, för ert ekonomiska stöd och värdskap vid seminariet. on student theses and book reports. Ett stort tack till Madeleine von Essen och Mette Eggen, som gui- dade under exkursionen till Spydeberg, till Karsten Jørgensen som /Anna Jakobsson guidade i Ekeberg park, samt till Annegreth Dietze och Bjørn An- Redaktör för Bulletinen ders Fredriksen som planerade huvuddelarna av det fina semina- Editor rieprogrammet.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Nikolai Astrup in Dulwich
    Megan Bradshaw Nikolai Astrup in Dulwich Painting Norway: Nikolai Astrup, Dulwich Picture Gallery, until 15 May 2016 I wished . to wash myself in the raw colours of Western Norway in order to cleanse myself of everything that I may have ingested from the art of others in order to escape from all the influences and to arrive at my own [style] . – Nikolai Astrup Since 1905, Nikolai Astrup has been lionized in Norwegian art history. The year marked Norway’s independence from Sweden, ending four centuries of foreign rule, as well as the artist’s first exhibition. But the abounding, verdant glories of Astrup, who painted so prolifically and died so young, are little recognized outside his home country. Bringing together over 120 oil paintings and archival material, many on public display for the first time, “Painting Norway: Nikolai Astrup 1880-1928” is the artist’s first major international exhibition, commencing at London’s Dulwich Picture Gallery. The exhibition will then return full circle to Oslo’s Henie Onstad Kunstsenter museum, before spending the winter in Germany, at Kun- sthalle Emden. The first scholarly literature in English on Astrup was pub- lished in 2010; the exhibition in Dulwich is, in effect, the first time that the Norwegian artist has been transported and translated for English-speaking viewers. ‘Nikolai Astrup is considered the quintessential Norwegian artist’, the art historian MaryAnne Stevens states in the show’s exceptional catalogue. During the two decades leading up to independence, young Norwegian artists, including
    [Show full text]
  • Tips Oss! 33 34 57 77 E-Post: [email protected] Nett: Facebook: Facebook.Com/Oyeneavis Kunsthistorie Kan Skape Stolthet Her
    16 KULTUR Torsdag 13. august 2020 ØYENE KULTUR TIPS OSS! 33 34 57 77 E-post: [email protected] Nett: www.oyene.no Facebook: facebook.com/oyeneavis Kunsthistorie kan skape stolthet her Kunsthistoriker Mor- noen. zanne som inspirasjon, ble en ten Zondag fra Kjøp- – I 1881 kom Frits Thaulow trend å male akter i naturen, for første gang til Hvasser med ofte badende mennesker. mannskjær er Norges seilbåten. Om bord hadde han Det finnes en gruppe slike mest anerkjente en rekke andre kunstnere. De bilder fra den tiden malt av Munch-kjenner. Når malte ikke det første året, men Jean Heiberg, Per Deberitz, As- mange av dem kom senere til- tri Welhaven Heiberg med flere. han ikke reiser rundt i bake til øysamfunnet, sier Det hevdes at de ble malt på verden med Munch- kunsthistorikeren, som synes Treidene på Tjøme. Det er van- verk diskret innpak- vi kan si at Hvasser ble Norges skelig å dokumentere, fordi svar på Skagen. landskapet ikke kan gjenkjen- ket i gråpapir under – Slik danske kunstnere reiste nes. armen, er han også til Skagen, reiste norske kunst- For den som vil vite mer om spesialist på øykunst. nere til Hvasser. De reiste ikke i en enkeltkunstner som hentet flokk, slik maleriene fra Skagen inspirasjon på øyene og malte SVEN OTTO RØMCKE gir inntrykk av. Men de reiste til denne typen motiver herfra, [email protected] Hvasser av samme grunn som anbefales Øyenes intervju med 901 03 880 danskene reiste til Skagen. Ly- kunsthistoriker Signe Endre- Det betyr kunst som er blitt til set. sen. I Øyene for 12.
    [Show full text]
  • Blad 2003-2.Pmd
    VELKOMMEN TIL VÅRVANDRINGEN torsdag 5.juni 2003 kl 1800 vil Sigurd Tønsberg fra Oslo Elveforum ta oss med på en tur LANGS SOGNSVANNSELVA Frammøte på parkeringsplassen til Statens Pensjonskasse Slemdalsveien 37 ( tidl. Hafslund) - God parkering Turens lengde kan tilpasses den enkelte Winderen Foss i 1904 1 SOGNSVANNSBEKKEN AV ERNST BJERKNES av bekkene og om å få fjernet alt det søppel som nu kastes ut i dem, og dertil Det synes som interessen for å bevare kommer at der nu også foreligger et våre bekker er i rask stigning. I slutten projekt om anlegg av et centralbad ved av 1937 sendte således professor V. Majorstuen, hvori inngår parklegning av Bjerknes og undertegnede en forestilling den lille stump av Sognsvannsbekken til Akers myndigheter om å frede som ligger mellom Frithjof Nansens vei Sognsvannsbekken. Denne henvendelse og Sørkedalsveien. resulterte i at der blev regulert en Interessen for våre bekker synes parkstripe langs bekken fra Slemdals- således vakt på flere hold, og det kunde veien til Store Ringvei. Ovenfor derfor kanskje være av interesse å se litt Ringveien ligger bekken i det areal som nærmere på hvilke naturherligheter man ifølge generalplanen er regulert til friland, har i disse bekkefarene, som jo i særlig så den formentlig er sikret på denne grad egner sig til sammenhengende strekning helt op til Sognsvannet. parkstriper gjennem byggearealene fra de For en tid siden stod der noen centrale byggeområder og helt ut i artikler i avisene med henstilling til Akers Oslomarka. Men jeg skal holde mig til kommune om å sørge for bedre renhold Sognsvannsbekken, som jo også er av Frognerbekken 1938 2 Frøensdammen 1884, fjernet ca 1930 da Sognsvannsbanen ble anlagt.
    [Show full text]