Stortingsvalget 1953

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingsvalget 1953 r Offll Sttt, r l. Norway's Official Statistics, series XI. I. rt . Nr. 132. Norges kommunale finanser 1948/49 og 1949/50. Municipal finances. - 133. Norske skip i utenriksfart 1949 og 1950. Norwegian vessels in foreign trade. - 134. Folkemengden i herreder og byer 1. januar 1952. Population in rural districts and towns. - 135. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 1952. Municipal debt and cash balance etc. - 136. Telegrafverket 1951-52. Télégraphes et téléphones de l'Etat. - 137. Alkoholstatistikk 1951-1952. Alcohol statistics. - 138. Syketrygden 1950. Assurance-maladie nationale. - 139. Norges Brannkasse 1950-1952. National fire insurance office. - 140. Veterinærvesenet 1950. Service vétérinaire. - 141. Sin nssykehusenes virksomhet 1951. Hospitals for mental disease. - 142. Norges handel 1951. Foreign trade of Norway. - 143. Nasjonalregnskap 1900-1929. National accounts. - 144. Statistisk årbok 1953. Statistical yearbook of Norway. - 145. Folketellingen 1. desember 1950. I. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Population census December 1. 1950. I. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. - 146. Folketellingen 1. desember 1950. II. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Population census December 1, 1950. II. Population by sex, age and marital status. - 147. Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 1950. Assurances de l'Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 148. Folkemengdens bevegelse 1951. Vital statistics. - 149. Norges fiskerier 1951. Fisheries statistics of Norway. - 150. Norges elektrisitetsverker 1950. Electricity plants. - 151. Skolestatistikk 1949-50. Instruction publique. I. rt 4. Nr. 152. Økonomisk utsyn over året 1953. Economic survey. - 153. Folketellingen 1. desember 1950. VII. Trossamfunn. Population census December 1, 1950. VII. Religious denominations. - 154. Skogstatistikk 1952. Forestry statistics. - 155. Folketellingen i Norge. 3. desember 1946. VI. Yrkesstatistikk. Recensement du 3 décembre 1946. VI. Statistique de professions. - 156. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1951. Medical statistical report. - 157. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 1952-mars 1953. Family budget studies for salaried employees in the higher income groups. - 158. Skattestatistikken 1951-52. Tax statistics. - 159. Telegrafverket 1952-53. Télégraphes et téléphones de l'Etat. - 160. Syketrygden 1951. Assurance-maladie nationale. - 161. Norges private aksjebanker og sparebanker 1952. Commercial and savings banks in Norway. - 162. Norges bergverksdrift 1952. Norway's mining industry. OGES OISIEE SAISIKK I. 80. SO I G SAG E 1953 Strtn ltn 1953 SOIGES KOO OICE O E SOIG OSO 4 AEIEES AKIEYKKEI, OSO INNHOLD Side Forord 5 Valgdistrikter — Endringer foretatt siden 1. oktober 1949 med hensyn til juridiksjons- grenser og navn 6 Antallet av stemmeberettigede Tilvekst siden 1949 6 Fordelingen på landdistrikter og kjøpsteder 6 Forholdet mellom stemmeberettigede menn og kvinner 6 Suspensjon av stemmerett 6 Deltagelse i valget 7 Forhåndsstemmegivning 7 Godkjente og forkastede stemmer 7 Tabell 1 : Oversikt over folkemengde, stemmeberettigede, avgitte stemmer og god- kjente stemmer i de enkelte valgsogn 10 Tabell 2 : Sammendrag av tabell 1 omfattende landdistriktene 44 Tabell 3: Sammendrag av tabell I omfattende kjøpstedene og hele riket 44 Tabell 4 : Listestemmetall og stemmesedler i de enkelte valgsogn for hvert parti 46 Tabell 5: Sammendrag for fylkene av stemmesedler for partiene og antall mandater for de enkelte partier 78 Valglister og fordeling av mandatene på de enkelte partier samt navnene på de valgte representanter og varamenn 81 Stammene fordelt på de forskjellige partier 130 Antall kandidater 130 Kvinnelige kandidater 130 Gjenvalg og nyvalg 132 Representantenes alder i valgåret 133 Representantenes livsstilling 133 Representantene ordnet etter partier 134 Sammenlignende oversikt for de 9 siste valg: I. Stemmefordeling 135 IL Stemmetall prosentvis beregnet 136 III. Fordeling av mandater 136 Iv. Gjennomsnittlig velgertall bak hver representant 137 Navneregister for valglistene 138 Forord. Ved grunnlovsbestemmelse av 26. november 1952 ble «Bondeparagrafen» opphevet. Valget i 1953 var således det første hvor land og by valgte sammen. Valget foregikk i alle valgdistrikter den 12. oktober 1953. Følgende partier deltok : Bondepartiet = B. - Det norske Arbeiderparti = A. - Høyre = H. - Kristelig Folkeparti = Kr. F. - Norges Kommunistiske parti = K. - Ven- stre = V. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved tidligere statistiske utgivelser siden forholdstallvalgmåtens innføring. Dog er de tabeller vedkommende listestemmer og stemmesedler for de enkelte partier som tidligere var oppført under de enkelte fylker nå samlet i en tabell (tabell 4). Videre er det som tabell 5 utarbeidet et sammendrag av stemmesedler for partiene og fordelingen av mandatene fylkesvis. De alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1-3) er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff og den politiske del av fullmektig ved Stortingets kontor, Karl Bj ørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har weft innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1954. Gunnar Hoff. Karl 13jornstad. Valgdistrikter m. m. I tiden siden 1. oktober 1949 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 15. desember 1950 er grensene for kjøpstaden Drammen utvidet. 2. Ved lov av 15. juni 1951 er grensene for kjøpstaden Molde utvidet. 3. Ved lov av 23. november 1951 er grensene for kjøpstaden Trondheim utvidet. 4. Finnmark fylke: Ved kgl. res. av 8. juli 1949 er navnet på Kjelvik herred endret til Nordkapp herred fra 1. juli 1950. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i alt 2 259 915, mens antallet i 1949 var 2 172 454. Tilveksten utgjorde således 87 461. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1 156 283 - eller 51.16 % kvinner mot 1 119 134, eller 51.51 % i 1949, altså en faking fra 1949 på 37 149, mens antallet av stemmeberettigede menn er økt med 50 312 fra 1 053 320 til 1 103 632. Av de stemmeberettigede velgere var i 1953 767 337 menn og 747 914 kvinner, tilsammen 1 515 251 hjemmehørende i landdistriktene, mens 336 295 menn og 408 369 kvinner, tilsammen 744 664 tilhørte kjøpstedene. I 1949 var antallet av stemmeberettigede menn og kvinner på landet henholds- vis 733 362 og 723 946 og i kjøpstedene henholdsvis 319 958 og 395188. Antallet stemmeberettigede menn er således økt på landet med 33 975 og i kj øpstene med 16 337. Antallet av kvinner med 23 968 og 13 181 henholdsvis for land og by. Kvinnene utgjorde 49.36 % av velgerbefolkningen på lan d et og 54.83 % i byene mot ved valget i 1949 henholdsvis 49.68 % og 55.26 %. Suspensjon av stemmerett. Antallet av stemmeberettigede som i henhold til grunnlovens § 52, var hin- dret i utøvelsen av sin stemmerett på grunn av suspensjon, utgjorde for land- distriktene 2 201 og i byene 915, tilsammen 3 116 mot 13 389 i 1949 og 38 034 i 1945. Etter grunnloven suspenderes stemmeretten alene ved «umyndiggjørelse» og ved «offentlig tiltale for straffbare handlinger, overensstemmende med hva derom i lov bestemmes». Det samlede antall effektive stemmeberettigede riket utgjorde 2 256 799. 7 Deltakelse i valget. Av de 2 256 799 effektive stemmeberettigede avga 1 790 331 dvs. 79.34 °A, stemme. Av disse 1 790 331 var 904 633 eller 50.53 °./0 menn og 885 698 eller 49.48 % kvinner. I 1949 var det tilsvarende tall 893 449 (50.43 %) og 878 048 (49.57 %). I landdistriktene avga 1 164 949 eller 76.88 % velgere stemme. Av de 767 337 mannlige stemmeberettigede tilhørende land dis trik t en e stemte 619 056 c : 80.68 %, mens av de kvinnelige 747 914 stemmeberettigede stemte 545 893 c: 72.82%. I kj øpstedene var deltakelsen prosentvis større, idet 625 382 eller 83.80 % av de effektive stemmeberettigede avga stemme. Kvinnenes frammote utgjorde 82.51 % av de kvinnelige stemmeberettigede. Av de 335 380 effektive stemme- berettigede menn i kjøpstedene stemte 285 577 (85.15 °/0)• Valgdeltakelsen innen de forskjellige land d is tri k ter var størst i Østfold, med 82.53 %, dernest Vestfold med 81.99 °/0 , i Hedmark med 81.86 % og i Buske- rud med 81.63 %. Fra landdistriktene sønnenfjelds var deltakelsen minst i Møre og Romsdal med 74.19 % og Hordaland med 74.36 %. Landdistriktene i Troms fylke framviste det prosentvis minste antall avgitte stemmer 66.40 %, mens Finnmark og Nordland holdt henholdsvis 71.97 og 67.23 %. Til sammenligning kan anføres at ved stortingsvalget i 1949 falt det forholds- vis største antall avgitte stemmer i landdistriktene på Østfold, Buskerud, Akers- hus og Hedmark med henholdsvis 85.90 ct/o , 85.42 % 84.18 % og 84.15 °/0 , mens Troms hadde det minste antall med 67.46 %. Innen kjøpstedene var deltakelsen størst i Hedmark 89.07 %, dernest Vest- fold med 88.21 %, Oppland med 87.72 %, Østfold med 87.34 %, Buskerud med 86.88 % og Nord-Trøndelag med 85.81 °/0 , mens deltakelsen var minst i Aust- Agder med 77.96 % og Nordland med 78.37 "Yo. Ved valget i 1949 da det var egne kjopstadsvalgdistrikter, var deltakelsen størst i Hedmark og Oppland fylker med 91.37 °A, og minst i Nordland, Troms og Finnmark fylker med 80.28 %. Med hensyn til kvinnenes
Recommended publications
  • Hetland 1957 – 1958
    '46 HESKESTAD HERRED (Heskestad p.A.-Ualandf) HESKESTAD HERRED (Uala.nd) -HETLAND HERRED '" Hesk.estBd Handelslag, 12,000, O, best P Randa BllstBd, Om. T O, gbr., 18,000, 7700 Svale, gbr., 36,000, 11,700 Ueland, Jonas J, gbr., bankkass., lIgn.sjef, RefsIand, - Jacob, hj.lærer, 0, 4000 . - Ommund Th., gbr. 40,000, 14,200 - TorvaJl, gbr., 16,000, 0100 33,000, 9200 Reinertsen, Ablgal, gbr., Ollesl.ad, 17,000, 54,000, - Johs" gbr.• 39,000. 14,200 - ottar, gbr., 24,000, 8700 -Kjell, gbr., 13,400 1000 - Margit, gbr., 26,000, 2200 _ Sigmund, gbr., 109,000, 14,600 - Kristine P, hush., 15,000, 1200 - Bjame, baneform. 19,000, 10,600 , - Olav, lærer, Elde, 6000, 13,300 - Sigvart, aru.arb., 6000 14,100 - MartheG J, 5000 5600 , Magne, hdls.best.. 2000, 14,200 pens.,. 11,000, O - William, gbr., lærer 8000, 14,200 - Børen, gbr., 20,000, 14,000 - Martha pens RiSa, Hæver, Peder, banev., ,Mona, 1000, 8500 - TOTbJølll", butlkkd., O, 4300 Sirevlg, Alf, gbr., Tekse, 28,000, 6500 - OG S, gbr.,O, Hetland,. 26,000, 5200 Kristensen, Arne, anl.arb., Eide, 32,000, 12,700 BIrkemo, Konrad, 27,000, 2400 Sklpsæ,d, Tenny, anl.arb., BUstad, 12,000, - Olav, gbr., 68,000, 9800 Kvfnen, Arne, banev., Elde, O, 92(10 - NII's, gbr., 32,000,gbr., 2400 16,000 -Skole l.4Lnghus, Inga gbr., 20,000, 3100 - Qmmund, gbr .. 31,000, 9000 - n-ygve, arb., BUstad, 14,000, 5300 -Svein J, gbr., Ollestad, 50,000, 9400 -Trygve, gbr", 28,000, 3200 Bjuland, Knut, gbr., 51,000, 25,800 Skjerpe, Martine, kArm., 15,000, O - Sven A, gbr., 42,000, 16,500 , Mol, gbr., Eide, 18,000, 530{) BjØrnemo, Tønnes S, gbr., 30,000, 8000 - Peder, gbr., 34.000, 11,800 -Øyvind, gbl·., Het.hlnd, 19,000, 12,800 3000 SlettebØ,Arthur, banev.,Refsland, O, 9500 VassbØ, Ingvald, sjåfØr, Olle8tad, 16,000, 2400 .
    [Show full text]
  • Petrography, Geochemistry and Genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- Deposit, Grong, Norway
    FACULTY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF GEOLOGY Petrography, geochemistry and genesis of the Skiftesmyr Cu-Zn VMS- deposit, Grong, Norway Kristoffer Jøtne Walsh GEO-3900 Master’s Thesis in Geology November 2013 GEO-3900 Master’s Thesis in Geology PETROGRAPHY, GEOCHEMISTRY AND GENESIS OF THE SKIFTESMYR CU-ZN VMS-DEPOSIT, GRONG, NORWAY Kristoffer Jøtne Walsh Department of Geology, UiT – The Arctic University of Norway, November, 2013 2 3 Acknowledgements I wish to thank my supervisors, Professor Kåre V. Kullerud and Perry O. Kaspersen, former CEO and Country Manager of MetPro AS, for all their help and comments, and MetPro AS for making this thesis possible. I would also like to thank Professor Erling Krogh Ravna for assistance with the XRF analyses, and express my gratitude to former MetPro AS geologist Stefan Winterhoff for assistance with field work, and Per Samskog, MetPro AS exploration geologist, for MapInfo tutoring. Last, but not least, I would like to thank my family, friends and fellow students for their support and encouragement. Kristoffer Jøtne Walsh Tromsø, Nov. 2013 4 5 Abstract The Skiftesmyr Cu-Zn VMS-deposit is located in the Grong municipality of Northern Trøndelag, Norway. The mineralization has been known since at least 1903, when mention of small workings in the area were first published, and has later been the subject of several exploration projects by different companies, of which MetPro AS is the latest. The Skiftesmyr deposit is a part of the Gjersvik Nappe, which is a part of the Köli Nappe Complex, which in turn is a part of the Upper Allochthon of the Scandinavian Caledonides, and is likely of Mid- Ordovician age.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 93.031)
    Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 96.205 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over: Geologiske kart og rapporter for Inderøy kommune Forfatter: Oppdragsgiver: Rolv Dahl Nord-Trøndelagsprogrammet Fylke: Kommune: Nord-Trøndelag Inderøy Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 39 Pris: Kartbilag: Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: 10.02.97 2509.11 Sammendrag: "Det samlede geologiske undersøkelsesprogram for Nord-Trøndelag og Fosen" avsluttes i 1996. 10 år med geologiske undersøkelser har gitt en omfattende geologisk kunnskapsbase for Nord-Trøndelag og Fosen. Bruk av geologiske data kan ha store nytteverdier i kommunal sektor. Rapporten viser hvilke undersøkelser som er gjennomført både på fylkesnivå, regionalt og i Inderøy kommune, hvilken geologisk informasjon som foreligger og vil foreligge i nær fremtid, og mulig fremtidig bruk av denne informasjonen. I NGUs referansedatabaser er det til sammen registrert 39 ulike publikasjoner og kart som omhandler geologiske tema spesifikt i Inderøy kommune. Av dette er 5 kart i M 1:50.000 og 4 kart i 1:20.000. Foruten generell kartlegging av berggrunn og løsmasser, inkludert sand- og grusressurser, har mye av NGUs aktiviteter i kommunen vært knyttet til leting etter grunnvannsressurser og mulighet for å bruke løsmasser til infiltrasjon av avløpsvann. Det er gjort mye arbeid med å avklare muligheter for bruk av grus til infiltrasjon. Et steinbrudd på Oksål er vurdert med tanke på produksjon av nedmalt steinmjøl til landbruket. Videre er flere områder er undersøkt med tanke på å finne utnyttbare forekomster av grunnvann til vannforsyning.
    [Show full text]
  • Uden Haugianernes Assistance Kan Ikke En Præst Udrette De Stor Ting"
    SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3.–4. september 2008 Svein Ivar Langhelle: "Uden Haugianernes Assistance kan ikke en Præst udrette de stor Ting" I perioden 1820 til 1850 skjedde relativt dramatiske endringar av livsførselen på Sørvestlandet parallelt med at haugianismen vann stort innpass gjennom omfattande religiøse vekkingar. Dette galdt også blant dei som stod utanfor vekkingane. Noko av det som elles var lettast å få auge på, var nye skikkar kring fest og samkomer, arbeid på heilagdagar, deltaking i hussamlingar og andre religiøse møte, samt bruk av religiøs litteratur.1 Eg går berre ganske kort inn på dette nå og lar det stå som eit bakteppe til det eg skal leggja fram. Eg vil her særleg sjå på noko av det som skjedde i Nord-Rogaland. I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet ikkje var “meget stort” og dei “vakte” var i mindretal, var stemninga sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen mellom folk var prega av alvor og stille framferd, dei snakka og lo ikkje høgt. Folk gjekk og rei fort berre i nødsfall. Plystring, moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein var eit “Verdensbarn” og gjorde at vedkomande ble “udsat for Mistanke og Omtale”.2 Avaldsnes var, ved sida av Vikedal, det prestegjeldet i Nord-Rogaland som då var minst prega av haugianismen. Likevel ser me at prost Sinding i Avaldsnes i 1853 skriv at ”Enkelte Mænd… have haft en Slags Fuldmagt til at fungere som Paamindere og Raadgivere i aandelige Ting… Almuens Skikke og Tankemaade i det Hele taget er ikke lidet paavirket af Haugianismen”, og at det derfor var vanskelig å ”afgive noget brugbart Skjelnemærke mellem Haugianere og Ikke-Haugianere”.3 Hans Nielsen Hauge var sjølvsagt svært viktig som ideologisk kraft og førebilde for dei lokale haugianarane, men på det lokale planet var det John Haugvaldstad frå Rennesøy og Stavanger som var høvdingen og den absolutt mest sentrale haugianaren.
    [Show full text]
  • MENIGHETSBLAD Nr
    LeksvikogStranda MENIGHETSBLAD Nr. 2 Mai 2017 59. årg. «Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tunge lovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.» Salme nr. 763 v.3 God sommer! Neste nummer av menighetsbladet kommer ut i september. Innsendingsfrist for neste blad er 1. august. Foto: Åsmund Asphaug Prostens spalte INNHOLD 2017 er et spennende år i kirka: 2 Prostens spalte Min salme Fra 1. januar er Den norske kirke og staten skilt enda 3 Minneord 9 5 på gata litt mere lag. Det er stor politisk enighet om å skille Konfirmanter 2017 Kirkevergens lille hjørne stat og kirke, og endringen er en følge av flere Stor- 4 Nytt fra trosopplæringen 11 Fra kirkebøkene tingsvedtak, blant annet grunnlovsendringer i 2012. I praksis merker kirkemedlemmene lite eller ingenting 7 Barnas side 12 Søndag er kirkedag til endringen. Men prester, prost og biskop har fått ny 8 Diakoniens spalte arbeidsgiver, og får ikke lenger sin lønn fra staten. Vi Prost Brita Harde- er nå tilsatt av «kirken selv» ved Kirkerådet. berg leder prestetje- 2017 er jubileumsår for reformasjonen. Startpunktet nesten i Fosen prosti. regnes fra Martin Luther slo opp sine 95 teser den Fosen prosti består av kommunene Leksvik, 31. oktober 1517. Luther mente kirka misbrukte Guds MiG Tautra 2017 Rissa, Bjugn, Ørland, nåde ved sin omfattende og innbringende avlatshan- Åfjord, Roan og Osen. del. Reformasjonen førte til omfattende endringer Det er 8 prestestillin- i både kirke og samfunnsliv over hele Europa også i ger i prostiet.
    [Show full text]
  • FINK Friluftsliv Matre Sauda
    Odda Bergen Haukeli Røldal Oslo FINK Friluftsliv Matre Sauda Q66 Q64 Q63 Mosterhamn Valevåg Q33 Q2 Q6 Y12 P65 Utbjoa Y10 Y13 Brattlandsda Etne Q65 Sauda Q3 Almannajuvet Q1 len Nesflaten Q7 Q67 Buavåg Y42 Langevåg Q4 Ølen Y39 Y41 Ølen Y11 P64 Q61 fjorden Q31 Y15 Ølensvåg Y63 Q32 Sauda Q62 Y14 Y61 Bråtveit Y5 Y4 Q5 Suldalsvatnet Sandeid Fjellgardsvatnet P62 Y43 Y1 Y64 P33 Y35 Sandeidfjorden Hylsfjorden Skjold Y7 Vindafjord Z33 Isvik Suldal V15 Y31 Vikedal Z31 Z8 Skjoldafjorden Y3 Y36 Z5 Y2 V41 Haugesund Z6 Åmsosen P63 Ropeid Sand V62 Suldalsosen Byheiene Z7 Y37 Y38 Y6 Y40 Røvær Z37 Y44 V17 V9 Y33 Z1 Z36 rden Suldalsl V61 Grindefjorden Vindafjorden ågen Haugesund Z3 Y62 P3 V13 V11 Skjoldastraumen Y34 Finnvik Z35 Førre P2 Sandsfjo Z34 V10 W38 V3 V64 Yrkefjorden Aksdal Y45 Gullingen V1 W37 V16 Mos- P1 V33 vatnet Sandsa- Feøy W20 vatnet W36 W31 W7 V63 P61 V32 V65 Visnes W8 W64 V6 P6 P32 W9 W15 W6 V8 V40 V31 V66 Avaldsnes V19 V20 V35 Tysvær F Borgøy V18 Blåsjø W18 ø Nedstrand Hebnes W10 rdesfjorden Hinderåvåg V4 Erfjord Røyksund Tysværvåg V39 V49 V12 Utsira V34 V38 V42 V7 Jelsa Utsira W11 W12 V45 V46 V14 P5 Stora- Hervik P35 W39 vatn P37 Karmsundet P4 P36 Veavågen W62 V2 P34 W13 W35 Kopervik V36 V44 W41 V5 V43 W5 O3 Kårstø Bjergøy Åkrahamn Hervikfjorden V48 W4 W34 W33 n Fundingsland W40 R42 U1 V47 Eidsund senfjorde W2 R41 R3 Nesvik Jø Karmøy U38 Nesheim Ombo O41 U31 R44 W1 SjernarøyaneKyrkjøy Skipavik O63 W63 R4 Ferkingstad Nord- Hjelmeland Føresvik R2 U61 Austre - Bokn R8 Hidle Vormedalen W3 Eidsund R39 R43 O64 O6 O2 U36 Nord-Talgje O44 Vestre
    [Show full text]
  • Beretning 1913
    .. " . DET NORSKE ARBEIDERPARTI ........................................................................................................ BERETNINGFOR 1913 I AARET UT ARBEIDET VED SEKRET ÆREN I Il'i ,, ........................................................................................................ KRISTIANIA 1914 :: ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI Indholdsfortegnelse. Centralstyrets beretning. ide Hedemarken. 'ide Solør arbeiderparti . 28 .\.aret 1913 (over igt . 1 Eidskog, Vinger og Odalen arb.p. 30 Landsstyret . 2 . Søndre Hedemarkens kredsparti 30 Centralstyret . 2 Nordre Hedemarkens arb.parti . 31 Nye organisationer . 2 Søndre Østerdalen arb.parti . 31 Strøkne organisationer . 3 Xordre Østerdalens kredsparti 32 Amtspartternes omorganisation . 3 Kristian. 1. 8maalene amtsparti . 3 Jevnaker arbeiderparti . 32 2. Akershus amtsparti ... 4 Bu�kerud. 3. Hedemarkens amt parti . 4 Buskerud amtsparti . 33 4. Buskerud amtsparti . 5 Numedals kredsparti . 35 5. Brat berg amtsparti . 5 Jarlsberg og Larvik. Agitationen . 5 koger kred arbeiderparti . 35 1. mai .. ...... 9 Brunla kredsparti . 35 Kommunevalgene . 9 Bratsberg. 1. Landkommunerne . 10 Brat berg amtsparti . 36 2. Byerne . 11 Vest-Telemarkens kred parti 37 3. ICvinderne og valget . 11 Nedenes. 4. Valgets hovedre ultat 12 Nedene amtsparti . 37 Brochurer . 13 Lister og Man dal. Partiets forlag og bokhandel . 14 Oddernes kreds arbeiderparti 38 Det tyvende aarhundrede . 15 .Mandalens kred sparti . 38 Kommunalt tidssknft . 15 Stavanger amt. Partiet pre se . 15 Stavanger amtsparti . 38 Haand
    [Show full text]
  • Heftet Ringerike 2002
    RINGERIKE www.heftet-ringerike.org 2002 (Hefte nr. 74) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon FRED HARALD NILSSEN (redaktør) TOM BJØRNSTAD OTTO FRYDENLUND BJØRN KNOPH LIV SKRETTEBERG RUNAR JOHANSEN (forretningsfører) BK Grafiske as, Sandefjord Opplag: 4.200 stk. 2 HEFTET ÅR 2002 Hønefoss i sentrum Innholdet i årets hefte er preget av at Navneeksperten Margit Harsson gjør Historien om Hønefoss er også en vi i år feirer at det er 150 år siden tett- et leseverdig forsøk på å finne forkla- historie om konflikter. Komiteen for stedet Hønefoss fikk bystatus. Hvis ringen i artikkelen sin. by-jubileet skal ha honnør for at den noen mot formodning ikke skulle være Stadig flere får øynene opp for hvor har våget å la en omstridt kunstner fornøyd med omfanget, vil vi minne mye fin arkitektur det er i Hønefoss. I slippe til med sin hyllest til hattemaker om at redaksjonen rettet oppmerksom- årets utgave følger vi opp med tredje Halsteen Knudsen gjennom realise- heten mot jubileet allerede i 2000- og del av Jørn Jensens omtale av bybe- ringen av folkegaven og musikkteate- 2001-utgavene. Byens historie har for byggelsen. Denne gangen er turen ret. Asle Raaen skriver om arbeidet sitt. øvrig vært og vil være et stadig tilba- kommet til villaene. Som vanlig har redaksjonen fått kevende tema for heftet. Utflytter Einar Gandrud, nå pensjo- inn flere artikler enn vi har hatt Hønefoss-navnet er og blir en gåte nert lektor på Hamar, gir byens histo- plass til. Noen bidragsytere vil nok bli som vil utfordre både glade lokalhisto- rie et ansikt med sine barndomsmin- skuffet over at vi ikke har funnet plass riske amatører og faghistorikere.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Energy Saving in Transport of Goods – a Pilot Project in Rural Natural Resource Based Industries
    Rapport 4/2001 Energy saving in transport of goods – a pilot project in rural natural resource based industries Final report from the European Commission SAVE -project XVII/4.1031/Z/97-229 By Otto Andersen1, Kyrre Groven1, Eivind Brendehaug1, Outi Uusitalo2, Ulla Suutari2, Jarkko Lehtinen2, Peter Ahlvik3 and Hans Hjortsberg3 1Western Norway Research Institute 2VTT - Finland 3Ecotraffic R&D AB - Sweden WNRI Report Title: Report number: Energy saving in transport of goods – a pilot project in rural 4/2001 natural resource based industries. Date: February 2001 Grading: Open Project title: Number of pages Energy saving in transport of goods – a pilot project in rural natural resource based industries. Researchers: Otto Andersen, Kyrre Groven, Eivind Project responsible: Brendehaug, Outi Uusitalo, Ulla Suutari, Jarkko Lehtinen, Karl G. Høyer Peter Ahlvik and Hans Hjortsberg Financed by: Subject heading European Commission DG XVII energy saving, goods transport, measures and actions, rural resource based industries Summary This report presents the results from a project on energy saving in transport of goods. It has been a pilot project in rural natural resource based industries in three Nordic countries. The main object of the project has been to develop and implement actions, strategies and measures for improved energy efficiency in transport of goods. The project has used 3 cases of natural resource based industries, one from each of the three Nordic countries Norway, Sweden and Finland. The cases are fish export in Norway, wood (paper) export in Finland and agricultural products (mainly grain) in Sweden. Pilot actions have been carried out in one company each in Norway and Finland and in two companies in Sweden.
    [Show full text]
  • 294 002 Myrene I Fillan Herred Sør-Trøndelag Fylke
    MYRENE, I FILLAN HERRED 85 MYRENE I FILLAN HERRED, SØR-TRØNDELAG FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Fl 11 an herred består av nordøstre del av øya Hitra og dessuten av flere mindre øyer og holmer nord-Øst for Hitra i sør-Trøndelag fylke. Geografisk sett ligger herredet mellom 63° 32' 42" og 63° 44' 41" nordlige bredde og 1 ° 26' 24" og 1 ° 50' 9'' vestlig lengde, regnet fra Oslo meridian. Fillan grenser til herredene Sandstad i sør og Hitra i vest. I nord og øst begrenses herredet av hav, nemlig henholdsvis Frøysjøen og Frohavet. De nærmeste herreder er: I nord Nord-Frøya og i øst Ørland. Fillfjorden danner skille mellom Hitra og herredets andre Øyer, hvorav Fjellværøy og Ulvøy er de største. Herredets totalareal er 113,38 km- og landarealet utgjør 108,72 km2• Herav ligger omtrent ¾ på Hitra. Fillan har småkupert landskap, men ingen hØye fjell. De største høyder går opp til ca. 180 mo. h. Langs grensen mot Sandstad finnes en del furuskog, men ellers er de mindre øyer, og største delen av her• redet for øvrig, så godt som skogbart. Jordbruks te 11 ingen av 1949 oppgir ca. 1 km2 skog (ve• sentlig barskog) på de bruk som er med i tellingen, mens skogtellingen regner med ca. 6,5 km2 skog i hele herredet. Av udyrket, dyrkbar fast• marksjord oppgir foran nevnte jordbrukstelling 468 dekar, og av myr 1317 dekar. Jordbruksarealet er oppført med vel 3800 dekar, hvorav vel 3000 dekar er dyrket. Dette areal er fordelt på 188 bruk. Gjennom• snittsstørrelsen på brukene blir således ca.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]