Heftet Ringerike 2002
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
RINGERIKE www.heftet-ringerike.org 2002 (Hefte nr. 74) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon FRED HARALD NILSSEN (redaktør) TOM BJØRNSTAD OTTO FRYDENLUND BJØRN KNOPH LIV SKRETTEBERG RUNAR JOHANSEN (forretningsfører) BK Grafiske as, Sandefjord Opplag: 4.200 stk. 2 HEFTET ÅR 2002 Hønefoss i sentrum Innholdet i årets hefte er preget av at Navneeksperten Margit Harsson gjør Historien om Hønefoss er også en vi i år feirer at det er 150 år siden tett- et leseverdig forsøk på å finne forkla- historie om konflikter. Komiteen for stedet Hønefoss fikk bystatus. Hvis ringen i artikkelen sin. by-jubileet skal ha honnør for at den noen mot formodning ikke skulle være Stadig flere får øynene opp for hvor har våget å la en omstridt kunstner fornøyd med omfanget, vil vi minne mye fin arkitektur det er i Hønefoss. I slippe til med sin hyllest til hattemaker om at redaksjonen rettet oppmerksom- årets utgave følger vi opp med tredje Halsteen Knudsen gjennom realise- heten mot jubileet allerede i 2000- og del av Jørn Jensens omtale av bybe- ringen av folkegaven og musikkteate- 2001-utgavene. Byens historie har for byggelsen. Denne gangen er turen ret. Asle Raaen skriver om arbeidet sitt. øvrig vært og vil være et stadig tilba- kommet til villaene. Som vanlig har redaksjonen fått kevende tema for heftet. Utflytter Einar Gandrud, nå pensjo- inn flere artikler enn vi har hatt Hønefoss-navnet er og blir en gåte nert lektor på Hamar, gir byens histo- plass til. Noen bidragsytere vil nok bli som vil utfordre både glade lokalhisto- rie et ansikt med sine barndomsmin- skuffet over at vi ikke har funnet plass riske amatører og faghistorikere. ner. Etter å ha lest artikkelen hans, er nettopp deres artikler i årets utgave. Vi Annet ledd i navnet er greit, men det vi overbeviste om at flere enn oss vil beklager dette redaksjonelle luksus- er forklaringen på hva Høne betyr, glede seg til fortsettelsen som følger i problemet. som synes å bli en evig utfordring. neste nummer av heftet. F-red Innhold MAREN-ANITA OLERUD: Gyrihaugen .............................................................................................................3 MARGIT HARSSON: Hønen i Hønefoss - et gåtefullt navn .....................................................................4 FRED HARALD NILSSEN: Ut av rundkjøringa?................................................................................................7 ANDREAS ROPEID: Framvekst i skyggen av Drammen .........................................................................8 BJØRN KNOPH: Redaktøren som satte Hønefoss på kartet ............................................................10 JØRN JENSEN: Villabebyggelse på Hønefoss ...............................................................................13 EINAR GANDRUD: Barndomsminner fra Hønefoss i 1930-årene .......................................................19 OTTO FRYDENLUND: Sagene skapte Hønefoss .......................................................................................25 ASLE RAAEN: Hattemakeren til heder og verdighet ....................................................................28 OTTO FRYDENLUND: Da grosserer Henie skremte gamper i Hønefoss ..................................................30 OTTO FRYDENLUND: Møllene ved fossen...............................................................................................32 BERIT SKAUG: En hyllest til Holebygda .......................................................................................35 GUDMUND BAKKE: Manaskarsteinens gåte – en kølavei, eller sju mil til? ..........................................36 OLAV NORHEIM: Ringerikssteinar med runetrykkfeil ......................................................................38 GUDMUND BAKKE: Harald Solbergs almanakk fra 1912 .....................................................................40 FRED HARALD NILSSEN: Mystikkens Ringerike ..........................................................................................42 OTTO FRYDENLUND: Gamle værmerker .................................................................................................46 OLE SKAUG Litt om utbredelsen av telefonen ..........................................................................48 SVERRE GRIMSTAD: Kongens utsikt ......................................................................................................50 SJUR TANDBERG: Et mesterverk av en bygdebok .............................................................................53 ANDERS SKRATAAS: Viker kirke 1702-2002 .........................................................................................56 MIKKJEL FØNHUS: Børsesmed-Gunner...............................................................................................58 PAUL AASNÆSS: Fra øks til skogsmaskin i Ådalsskogene ..............................................................62 BJØRN KNOPH: Trygve Gjerald takker av ......................................................................................64 RINGERIKE 3 Gyrihaugen slik Harald Vibe så den. Gyrihaugen Du kjære, gamle Gyrihaug at den mystisk -- mørke flekken, Så sitter jeg på verdens topp så traust og stø du er. like nord for Migar-bekken, og ser og ser og ser. Fra aller tidligst barndom det er Mørkegonga-sprekken. Og jeg har mat og kaffekopp. har jeg holdt deg veldig kjær. Hva kan jeg ønske mer? Du var jo trollet selv, Og går en gjennom dette juvet Og stillheten er ikke tom, som satt så traust og stø og dorsk og er frelst forbi, men gjør meg heller glad, med skulderbrede åser, da har en vært i trollets favn, for den er full av lyder og var ringeriksk og norsk. og enda sluppet fri. som er veldig langt i fra. Hver morgen lot du sola sakte Det ser ut som om trollets bryst og Så fredelig det ser ut alt! stige og bli stor, hode går i ett; i bygd og skog og fjell. og for hver vakker vårdag, som veien i fra Åsa og til toppen er Det er kan hende ikke galt steg den stadig lenger nord. helt rett, med verden likevel? 0g somlet sommersolas siste aften- men når en vet det, vet en at der stråler litt, haken er litt blå, Ja, kjære, gamle Gyrihaug, så var det bare for å kjæle blidt med der ligger Migartjernet ha takk igjen fordi kinnet ditt. drømmende du er et øyemerke som vil stå til på et platå. evig tid! Små arr og kutt i hodet ditt Og alle vet at tjernet er er dype skyggebrønner. så blått og blankt fordi Og gang på gang er viljen min De er kan hende merker etter stein- det er jo dette tjernet trollets tårer og trangen nettopp den: sprang eller ras. trillet i Å streve meg til toppen og gå styrket Men bare når en vet det, da Sølve i fra Hadeland ga opp sitt ned igjen. er det sikkert at en skjønner frieri. Maren-Anita Olerud 4 BYJUBILEUM Hønen i Høne Mange har hørt om høna i fos- at de to Hønen-navna i gamle sen i Hønefoss, noen har hørt Norderhov kan være bortimot to tusen Gudinna Hørn om Hønen ved fossen, men få år gamle. I norrøn mytologi blir gudinna Frøya har hørt om Høna ved Hønen De to Hønen-gårdene har det felles at omtalt med flere navn, blant annet Hørn, de ligger, eller har ligget, ved samme et navn som kan være avledet av horr ved fossen. Hvordan forklare vassdrag Begna-Storelva-Tyrifjorden. ‘lin’. Det er grunnen til at dyrking av Høne- i Hønefoss, og hva betyr I dag er ikke dette lett å se når det gjel- «lingudinna» Hørn også er foreslått som gårdsnavnet Hønen? Det vil der gården ved Norderhov kirke, men forklaring på Hønen-navna. Men så denne artikkelen prøve å gi et på eldre kart er del av Synneren, en viser det seg at Hørn er en svært usikker svar på. elvearm av Storelva, kalt Hønekilen. gudinne, og at hennes «eksistens» fak- Dette tyder på nær sammenheng tisk oppsto i Sverige på slutten av 1800- mellom Storelva og gården Hønen, og tallet. Av Margit Harsson at gårds-valdet i eldre tid kan ha gått Det er en kjensgjerning at det har ned til elva. vært populært å finne spor etter førkris- Navnet Hønefoss er lett å forklare. Det ten kult i stedsnavn, og nye gudenavn er er sammensatt av to ord, gårdsnavnet Guden Høne konstruert for å forklare gåtefulle navn. Hønen og foss, og navnet betyr helt Som nevnt er det tidligere foreslått flere I Sverige skjedde dette rundt 1900 da enkelt ‘fossen ved gården Hønen’. Men forklaringer på forleddet i gårdsnavnet stedsnavnet Härnevi, som forekommer så kommer neste spørsmål: Hva betyr Hønen. Den tolkingen som nok har fire steder i Uppland, skulle forklares. gårdsnavnet Hønen? Da blir det vanske- vært mest framme, er at gårdene har Det ble foreslått at forleddet Härn- var ligere å svare. For rundt hundre år siden navn etter en hedensk gud Høne navn på ei gudinne som ellers ikke var var det flere som prøvde å forklare nav- (i norrønt Hønir) som blant annet er kjent, men som kunne være identisk net Hønen, men ingen av disse forkla- omtalt i Den yngre Edda, i Voluspå og med Frøya. I ettertid er stedsnavn både i ringene er senere akseptert eller godtatt. i Ynglinge-saga. Det blir da gjerne vist Danmark og Sverige forklart av gudin- Derfor står det i dagens Stedsnavn- til at begge Hønen-gårdene ligger nær nenavnet Hørn, og i Norge skrev leksikon at navnet Hønen er utolket. I andre gårder med navn som forteller Magnus Olsen i 1908 en artikkel om denne artikkelen vil jeg se nærmere på om hedenske kultsteder. Det er Hov Hørn – «En gammel svensk og norsk «gamle» tolkninger og til slutt konklu- (ved Hønefoss) og Norderhov (ved gudinde». dere med et svar som etter mitt syn er Norderhov kirke). Noen navneforskere har vært kritiske mest sannsynlig som forklaring på Guden Høne opptrer