DOCSLIB.ORG

Fiskets Gang, Nr 44, 1919

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskets Gang, Nr 44, 1919 Uk~ntlig~ m~dd~I~ls~r for norsk fisk~ribtdrift fra tisk~riair~ktør~n 10 aargeng Onsdag 29 oktober 1919 Nr. 44 For Sør-Trøndelag er silden av Vei r e t. Geofysiske Institut be­ nor$k~ fiSlt~ri~r. større merker, fra 3 til 7, og følgelig retter: Uken 19.,,-25 oktober. blir der her saltet mere. Der blev Søndag 19 oktbr. : Frisk, Qiver­ FETSILDFISKET. Sam,let kvan- i Bjugn sat 3 mindre notstæng og op- veiende vestlig bris langs hele turn for Finmark fylke til nu er kun fisket 320 maal. Herav blev 20 kysten fra Kristianiafjorden til Sør" 1400 maal, og herav er 1000 mraal maal solgt til hermetikfabrik og gjæslingerne. Frisk, sydlig bris over fabriksild, resten til agn. Der er resten saltet til 450 tønder handels- Lofoten. Langs Finmarkskysten sat 5 mindre og 4 større stæng i vare, pris 21-75 kroner maalet. svak vind, vekslende mellem: syd Korsfjord, Rognsund og Lerbotn, Der meldes fra Aafjprden, at der er og øst. der meldes ogsaa om gode utsigter sat 8 snurpenotstæng og optat 620 Mandag 20 oktbr. : Laber, s:yd­ for fisket i Loppa og Lebesby. I lli,aal. Herav er 300 ill,aal solgt til vestlig vind fra KristianiafjQirden til Talvik er der tilstede 30 notbruk. sildoljefabrik og 480 tønder saltet. Lindesnes. Laber, sydlig bris fra For Troms fylkes vedkommende Kvaliteten var her 3-6 streks og Jæderen til Statt. Frisksydvestlig har fisket været bedst, idet uke- prisen 8-90 kroner maalet. briS' fra Statt til Varangerfjorden. fangsten andrar til 10000' maal, dog Der. foretligger endnu ingen nye Tirsdag 21 Qiktbr.: Vindforhol- er dette mest smaafaldende sild, meddelelser fra Møre fylke, hvorfQir dene langs: det sydliger Norges kyst som hovedsagelig er gaat til fabrik- kvantumm.et er uforandret 8413 er uforandret fra fOiregaaende dag. kerne. Der er i Malangen optat i maal, hvorav derr er SQilgt sildolje- Over Lofoten og Vest-Finmarken sidste uke 6200 maal, hvorav 1700 fabrikker 5440, hermetikfabrikker har den sydvestligø vind øket til maal er anvendt til handelsvare, 1269 og saltet handelsvare 1460 tdr. stornl. resten er gaat til sildoljefabrikker. For hele landet er der til 25 ok- Onsdag 22 Qiktbr.: Frisk, sydvest­ Prisen for garnsild var 70 kroner, tober anmeldt optat 258262 maal, lig bris langs Østkysten fra Kristi­ notsild 20 kroner og fabriksild 10- hvorav iset og eksportert 1015 maa1, aniafjorden til Lindesnes. Stiv syd- 12 kroner.. I Hillesøy, hvor der i solgt sildoljefabrikker 97 888 maal, lig kuling fra Jæderen til Statt. Syd­ uken blev optat t695 maal, var sH- hermetikfabrikker 8839 maal og vestlig kuling fra Statt til Brønnøy. den arv bedre kvalitet og der blev saltet handelsvare 201487 tønder, .Svak vekslende, vind over LOifoten. saltet 1245 tønder, mens resten, mot ifjor henholdsvis 303 816 - Frisk sydv8lstlig vind OIver Finmar- 845 maal, gik til sildoljefabrikker. 4105 - 118301 - 150 - 232615 ken. Prisen for handelsvare kr. 65, for og 1917 148784 - 520 - 21058 - Torsdag' 23 oktbr.: Frisk, syd- fabrikvare kr. 15. Tilstede 30 bruk 15 799 - 160000. vestlig vind paa Østkysten til Lin- og 12 kjøpere. I Kvæfjord er der Der er i sidste uke indført 2137 desne:s~ Sydlig kuling fra Lindes­ optat2280 maal smaasild, hvorav tønder S het l and s s i l d til Ber- nes til .Kristiansund om morgenen. der er anvendt til sildolje 2080 maal, gen. Ialt er der nu indført 3995 I dagens løp gaalr imidlertid vinden og 200 maal til hermetik, pris 8- tøriderrSheHandssild· til Bergen. over til frisk nordlig bris para stræk- 10 kr. For hele fylket er der an- K y s' t m. a kre l fis k e t anseesningen nOIrdenfor Sognefjorden. meldt optat 120 512 maal, hvorav nu fOir avs,luttet og telegraferingen Laber nOIrdenvind fra Kristiansund solgt sildoljefabrikkør 59527 maal, ophører. Der er i sidste uke op- til Sørgjæslingerne. Svak østlig hermetikfabrikker 7160· maal og fisket fra Kragerø, Skaatøy 19100 . vind paa Nordlandskysten. Laber saltet handelsvare 77484 tønder. stk., som, er.solgt for kr. 1.20 pr. kg. sydlig til sydøstlig bris over Lofoten I BrØlmøy er der sat 2 nye stæng, Ialt iaar er der opfisket 7 691 270 og Finmlarken. optat 297 maal. I Hadsel er sat et stk. makreI mot ifjor 15 728 520 stk., Fredag 24 oktbr. : Overveiende stæng ved Grinsbogen paa ca. 6000 1917 9 947 620 og i 1916 11 322 423 laber, nordlig bris langs kysten fra maal. Paa sættegarn ved Frøske- . stykker. Kristianiafjorden til Sørgjæslin• land har m!an hat optil 20 maal. B ank fis k e 1. Intet bankfiske gerne. Frisk vestlig bris fra Drivgarnsfisket i Vik i Helgeland fra Røst grundet uveir. Fra Værøy Brønnøy til Øst-Finmarken. avtagende. For Øksnes har man er opfisket 300 kg. rødspætte og Lørdag 25 oktbr.: Svak, nordost­ paa garn faat 1/2-8 maal, flerre 1000 kg. torsk. Prisen var hen- lig vind fra Fredrikshald til Jæde• stæng er gaat tapt. holdsvis 40 og 35 øre pr. kg. ren. Svak nordlig fra Stavanger til 348 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR NORSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 29 oktober 1919 Sognefjorden. Frisk, sydlig bris anvendt til sildoljefabrikker 2080, herme­ Grøat Yarmouth, 21 oktbr. 1919. tikfabrik 200 maal, pris 8-10. Optat inden fra Sognefjorden til Statt. Laber fylket 120512 maal, hvorav handelsvare Sidste ukers fangst 64 512 er-ans, østenvind fra Statt til SørgjæsEn• 77 484 tdr., sildoljefabrik 59527 maal, her­ ifjor 41 795. Totalfangst 151 946, metikfabrikker 7160 maal, til agn og gerne. Svak veks,lende vind over hjemmeforbruk som før. ifjor 75 995. Eksportert saltet sidste Nordlandskysten. Over Lofoten og Fylkesmanden. uke 5298 tønder. Ialt eksportert Finmarken blaaser o.m. morgenen Opslag 50. Vadsø 25/10: Samlet kvan­ 7541 tønder, mot intet ifjor. Fersk­ tum 1400 maal, hvorav 1000 fabriksild og frisk nordvestlig vind, som løier av 400 maal agnsild. Tilstede Talvik 30 not­ sild 52-47 shillings pr. cran. ut paa eftermiddagen, saa der enten bruk. 5 mindre, 4 større sildestæng Kors,. fjord, Rognsund, Lerbotn. Gode utsigter Great Yarmouth, 25 oktbr. 1919. blir stille. eller __ svak,_ veksh:~nde Loppa og Lebesby. Fylkesmanden. vind. Opslag 9. 27/10: Til 25 oktober an­ Godt ukefiske Yarmouth-Lowes­ meldt optat 258 262 maal fetsild, hvorav toft. Konstant eftørspørsel, fersk­ Fra 1 juli iaar har veirm:eldin­ iset 1015, solgt sildoljefabrikker 97 888 maal, herrmetikfabrikker 8839 maal og sild idag 54-47 shillings pr. cran. g~rne været meddelt av Geo f y­ saltet 201 487 tønder mot ifjor henholdsvis sis k I n sti tut, ikke som anført 303 816 - 4105 - 118 301 - 150 - BareeIonil, 15 oktbr. 1919. 232615 og 1917 148784 - 520 - 21058 av Det ro' ete o r o log i s k e O b­ - 15799 - 160000. Kurs paa Paris 59.70, kurs paa ser v a tor i u m. London 21.88. Barcelona, 17 oktbr. 1919. Kurs paa Paris 61.50, kurs paa {lt~nlanClsk~ fiSI(~ri~r. B~r~tning~r • Uken 19-25 oktober. London 21.92. Fetsildfisket. Barcelona, 21 oktbr. 1919. Politimesteren Namsos telegraferer 18 Det sve n s k ega r nsi l d- oktober 1919: fis kei Kattegat har i sidste uke Kurs paa Paris 60.10, kurs paa Namsos denne uke opfisket 24 .maal London 21.73. sild, 4-6 streks, solgt for 15 kr. pr. maaI, været under middels og ganske herav virket 30 tønder handelsvare og 4 maal solgt som matsild for 7 il 8 øre stk. ujevnt, som oftest smaa fangster. Barcelona, 23 oktbr. 1919. Ingen nye stæng. Silden er av god kvalitet og prisen Kurs paa Paris 60.20" kurs paa varierer meHem 25 og 40 kr. pr. hl. •London 21.78. Silden er ført til Varberg og Gøte- borg, endelI eksporteres iset til Havre, 20 oktbr. 1919. tt1~gramm~r. 'Tyskland, resten omsættes inden­ Sardinfisket Nantes middels, Con- . I<ystmal<relfi sket. lands. Fangstfelterne er Koppar­ carneau meget godt. Opslag 11. 28/10: Kystmakrelfisket: grund-Anhol t. Der er i uken opfisket 19100 stk. i Kra­ gerø, hvor,ved totalfangsten er 7 691 270 Det h o l l and s k e s i l d e- stk. Makrelfisket ansees slut. Telegra­ f i s k e. Til 22 oktober er der op­ feringen ophører. tdtgramm~r . fisket 639517 tønder sild, altsaa en 'ukefangst av 43 147 tønder. I 1918 De engelske sildefiskerier. Fetsildfisket. Opslag 4. 22/10: Fiskeriagent Johnsen 'var d er til nmtrent sam1me tid op- telegraferer: Sildefisket Yarmouth-Lo- Opslag 44. Trondhjem 25/10: Bjugn: ~ I uken sat 3 mindre notstæng, opfisket fisket 5020 tønder, 1917 747 tønder westoft: Totalfangst til 22 dSI. 240977 320 maal, herav solgt hermetikfabrik 20 og i 1916 610454. Partiet iaar er crans, saltet ialt 160000 tønder. Tirsdag maal, saltet handelsvare 450 tønder, kva- mindre fiske. litet 4-7, pris 21-75. Aafjorden: I uken saaledes større end i de foregaa- ~ sat 8 srrurpenotstæng, opfisket 620 maal, ende aar. hvorav solgt sildoljefabrik 300 maal, saltet Det hollandske sildefiske. handelsvare 480 tønder, kvalitet 3-6, pris OpsIag 4. 28/10: Hollandske sildefiske 8-90. Ialt opfisket inden fylket 41746 I til 22 oktober 639. 517 tønder mot i 1918 maal, herav iset 620 maal, solgt sildolje- For~kJ'elll'ge utenlandske medde' lelser 5026, 1917 747 og 1916 610454. fabrik 8740 maal, hermetikfabrik 410 maal, \1 I saltet handelsvare 43953 tønder. Fylkesmanden. Bilbao, 22 ·oktbr. 1919. Opslag 48. Bodø 25/10: Vik i Helge­ Regulært sardinfiske. land: Drivgarnsfisket uken 400 maal, av­ tagende. Brønnøy: To nye stæng i uken. Great YarmrOuth, 15 oktbr. 1919. \l. Ukefangsten 297 maal. Hadsel: Inat et 'mark~dsb~r~tning~r m. stæng Grinsbogen, ca. 6000 maal, sætte- Lowestoftfangsten i uken som garn ved Frøske,land optil 20 maal.
Load more

Recommended publications
  • Årshefte Stjørna 2018
    STJØRNA HEIMBYGDA VÅR Stjørna heimbygdslag Årshefte nr. - 1 - 14 - 2018 Vi fornyer oss! Nå har vi kjørt med samme oppsett av sider og bidragsyter som har levert stoff i mange år. Alle bilder i 13 år. Årsaken har vært at hjelpemidlene skal ha mange takk, for variert stoff er svært viktig har vært begrenset og ikke minst kunnskapen hos så alle finner noe de liker. Det flotte bildet på forsi- undertegnede i å lage et mer moderne uttrykk på da er også i år tatt av John Arthur Winsjansen. årsheftet. I år har jeg fått hjelp av Helene Solheim som er journalist og vant med nyere hjelpemidler. Medlemstallet har i 2018 økt med 7 nye medlem- Vi håper det blir mer inspirerende å lese og bildene mer. Det er vi veldig glade for da det viser inter- kommer bedre fram. Vi vet alle at vi åpner heller esse for det vi holder på med. Nå har vi 291 med- et blad som er fargerikt og har litt «luft» på sidene. lemmer fra hele landet. Likevel er det viktig at det stoffet som er med er interessant for alle. Noen vil ha stoff fra sin bygd, Det er mer vanlig at folk flytter og da er det fint andre vil ha fra sin. Dessuten vil vi presentere st- om dere sender melding til Elin Worpvik, Nordfjord- veien 37, 7114 Råkvåg. Posten er blitt nøye på rett off der bilder utfyller teksten og kanskje er det vi og fullstendig adresse, derfor får vi i retur årshefter husker. Det er også svært viktig at vi har stoff som og brev.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT 2001 Omslag Spb1 for Pdf 06.05.02 09:20 Side 3
    omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 1 ANNUAL REPORT 2001 omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 3 COVER PHOTO STEINAR HANSEN KARUSELL SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 1 Contents Art worth keeping alive 4 3 Main point 8 Main figures 9 2001: Many challenges, but solid operations and good results 11 Directors’ Report 12 Board of Directors 30 Profit and loss account 32 Balance sheet 33 Profit and loss account specifications 34 Balance sheet specifications 36 Accounting and Valuation Principles 38 Notes 40 Cash flow statement 61 Auditor’s report 62 Statement by the Control Committee 63 Main figures branch offices 64 Financial summary 65 Primary capital certificates (PCCs) 66 Organizational chart 67 Governing bodies 68 Marketing the bank 70 SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 2 Steinar Hansen Pictorial artist Art worth keeping alive 4 Were it not for patrons able to pay but most of all exciting.The night- The biggest commissioner of assign- for artists’ services, the history of art mare was the thought of 900 poor ments in the history of art was not would be a sad story.The interplay prints, but that was part and parcel a bank, but the church.Think of the between patron and artist is as long of the challenge. Not only had I Gothic cathedrals and the artistic as the history of art itself. Art would received SpareBank 1 Midt-Norge’s endeavour they represent. Johan have been produced regardless, for culture award for 2001, which this Sebastian Bach’s (1685-1750) the artist is a creative soul - but year bore the name Marvin Wiseths production was largely the fruit of the format, the dimensions and culture prize and was worth NOK church finance.The Reformation the development would have been 25,000; I also got the dream job.
    [Show full text]
  • Nog-2018-1.Pdf
    Nr 90 - 1/2018 - Mai Stoksund kirke 1910. Foto: Brevold. Velkommen til årsmøte for Fosen historielag på Harbak i Stokksund Åfjord, lørdag 9. juni 2018 Leder’n Det er mykje vi ikkje får gjort i Fosen histo- Så gler oss over at arbeidet med Fosens his- rielag. Men det er mykje å gle seg over òg! torie bind 2 har komme så langt. Arbeidet går på høggir. Likevel ligg vi etter tidsplanen, og Årbok for Fosen 2017 ei ei av gledene. Den utgivinga er utsett til 2019. Dette skyldast inneheldt fleire glitrande artiklar. Eg vil sær- dels sjukdom, men også kvalitetskrav. Forfat- leg framheve Øystein Ekrolls artikkel om tarane har levert mange gode kapittel, og 2 klosterkirka på Rein FØR klosteret. Denne – 3 til ligg i løypa. Alle kapitla får ein svært kirka er det knytt mange ubesvarte spørsmål grundig og kritisk gjennomgang. Nålauget er til. Etter Ekrolls artikkel er det knapt noen trongt. ubesvarte spørsmål igjen! Artikkelen har flytta grenser. Tenk at vi har kapasitetar som Noen tema har også komme til. Til dels er Øystein Ekroll, mellom dei fremste eksper- det tema som vi veit for lite om, og som det tane i landet, til å skrive slike artiklar til oss må forskast på. Det er utruleg mykje spen- i årboka – heilt gratis! nande stoff som blir grave fram. Dette seier jo også litt om renommeet til År- Gledeleg er det òg at det er komme fleire bok for Fosen, og dermed kor viktig ho er for pengebidrag til prosjektet. Pr 1. mai er det lokalhistoria i Fosen.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1933
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 26. STORTINGSVALGET 1933 (Élections en 1933 pour le «Storting».) UTGITT AV STORTINGETS KONTOR. OSLO. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1934. OSLO - O. FREDR. ARNESENS BOK- OG AKSIDENSTRYKKERI - 1934, Forord. Nærværende statistikk er utarbeidet efter samme system som de efter valgene i 1921, 1924, 1927 og 1930 utkomne. Første del, som inneholder de almindelige statistiske Oplysninger (tab. 1—4, s. 1—30). er utarbeidet av fullmektig i Stortinget P. A. "Wessel-Berg på grunnlag av de fra valgstyrenes formenn innsendte skjematiske opgaver. Disse Lar som før i stor utstrekning måttet sammenholdes med og suppleres ved hjelp av de til Stortingets kontor innsendte valgdokumenter. Annen del inneholder den politiske fordeling av stemmene. Fordelingen er skjedd på grunnlag av de på hvert enkelt parti falne listestemmer under sammenhold med de øvrige valgdokumenter og innsendte opgaver. Utregningen som omfatter s. 31—150, er foretatt av førstesekretær ved Stortingets kontor Karl Bjørnstad. — De siste sider (tab. 5—6, s. 151—160) er utarbeidet av arkivar i Stortinget Y. H af f ner. Oslo i mars 1934. P. A. Wessel-Berg. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter, valgsogn m. v. I tiden 1 september 1930—1 september 1933 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved kgl. resolusjon 12 desember 1930 blev Kråkstad herred (Akershus fylke) delt i to herreder, Kråkstad og Ski. Delingen trådte i kraft 1 juli 1931. 2. Ved kgl. resolusjon 23 januar 1931 blev herredsnavnet Hølandet (Sør-Trøndelag fylke) forandret til Hølonda. 3. Den 6 mars 1931 er sanksjonert lov om forandring i lov av 4 juni 1929 om navne- skifte for byen Trondhjem — hvorefter navnet blev Trondheim.
    [Show full text]
  • Vii 150 1921
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 150. SKOLEVESENETS TILSTAND 1921. (Statistique de l'instruction publique pour l'année 1921.) UTGITT AV KIRKE- OG UNDERVISNINGSDEPARTEMENTET. KRISTIANIA. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1924. For årene 1893-1902 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV. 1903-1910— —” V. 5, 27, 73, 81, 115, 130, 163 og 218. —„ — 1911-1914 VI, 35, 67, 82 og 144. — „ — 1915-1920 71 PI VIL 1, 26, 60, 100, 116 og 136. O. CHRISTIANSENS BOKTRYKKERI, KR.A. Innhold. Side. Tabell 1. Folkeskolevesenets tilstand i rikets landdistrikter 2-19 - 2. Herredskassenes, verkers og bruks samt kretsenes utgifter til folkeskole- vesenet i rikets bygder 20-37 - 3. Folkeskolevesenets tilstand i rikets kjøpsteder og ladesteder 38-39 4. Utdrag av fylkeskassenes regnskap vedkommende skolevesenet 1921-22 40-41 5. Aftenskoler 1921-22 42 - 6. Fortsettelsesskoler 1921 —22 43 7. Fylkesskoler, folkehoiskoler og private ungdomsskoler 1921-22 . 44-49 8. Lærerskolene 1921-22 50-51 - 9. Offentlige, kommunale og private Mere almenskoler med rett til h avholde avgangseksamen (skoleåret 1921-22) 52-63 - 10. Kommunale og private gutte- og pikeskoler uten eksamensrett i skole- året 1921-22 64-6l 11. Abnormskoler 1921-22 66-67 — 12. Tvangsskoler 1921-22 66-67 13. Skolehjem for forsømte gutter (piker) 1921-22 68-69 - 14. Skoler uten eksamensrett, men med statsbidrag i skoleåret_1921-22 70 - 15. Oversikt over utgifter til undervisningsvesenet 1921 71 — 16. Læreres avgang fra folkeskolen i 1921 72 Skoledirektorenes innberetninger . 73-80 Table des matières. Pages. Tableau no 1. Tableau indiquant la situation de l'enseignement public primaire dans les communes rurales du Royaume 2 —19 2.
    [Show full text]
  • Kirkene I Stoksund
    Kirkene i Stoksund Sakset fra jubileumsskriftet til kirkens 175-års-jubileum i år 2000: Ingen kan med sikkerhet si når den første kirka i Stoksund ble bygd. Vi mener å vite at den første kirka som ble bygget på Refsnes var i 1643 - 1644, men dette var nok ikke den første kirka i Stoksund. Kirkehistoriker Pedersen uttaler følgende: "Kirken fra 1643 - 44 kan ikke være den første kirken som sto i Stoksund. Den må ha avløst en middelaldersk kirke, rimeligvis en liten og enkel stavkirke. Vi kjenner ikke til hvordan den så ut eller når den ble bygget. Den ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1589, men ble utvilsomt oppført langt tidligere. I og med at Stoksund var et utpreget kyst- og fiskerisamfunn er det kanskje ikke helt urimelig å anta at den kan ha vært av omtrent samme type som den lille stavkirken som fremdeles står i fiskeværet Grip på Nordmøre og ha blitt bygget i samme periode som den, det vil si en gang på 1400-tallet.” Pedersen understreker at dette fra hans side er antagelser som ikke er stadfestet. Det er i alle fall sikkert at det sto ei lita kirke på Kirkholmen i 1589. Det er også konstatert at det har vært gravplass der ute, da det under gravearbeid er funnet rester av nedsatte bårer. Det fortelles at siste bårenedsettelse på Kirkholmen skulle ha foregått i 1811. Sognepresten i Bjørnør skriver i 1765 i Bjørnør kirkebok følgende: "Annekset Stochsund har i gamle dage ej været uden et Korshuus eller Capelle, som stoed paa Kirkholmen, og som Presten besøgede kun til visse tider, da Stochsunds menighed i øvrigt hørte til HovedSognet.
    [Show full text]
  • NOS VII 39 Folketellingen I Norge 1 Desember 1920. Første Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 39. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du 1er décembre 1920: I. Population et superficie des divisions administratives, etc.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 1922. Fra Den almindelige Folketelling 1 desember 1910 foreligger følgende verker: Hefte 1. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk Y 170). — 2. Finner og lapper. — Hjemvendte norsk-amerikanere. — Dissentere. — Blinde, døve og sinnssyke. Y 182. — 3. Bebodde hus og husholdninger. Y 188. — 4. Folkemengde fordelt efter livsstilling. Y 211. — 5. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. — Fremmede staters undersåtter. Yl 8. — 6. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. Yl 20. Hovedoversikt. Yl 77. Fra Folketellingen 1920 foreligger trykt: Hefte 2. Trossamfund. YII 40. Hefte 3. «Folkemengden fordelt efter alder, kjønn og ekteskapelig stilling» er under trykning. Opgaver over fødesteder, nasjonalitet, norsk-amerikanere, kvener og finner, over abnorme og arbeidsudyktige og over befolkningen fordelt efter erhvervsforhold er under utarbeidelse, likeså opgaver over boligforhold i by og bygd. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD Innhold. Side Innledning ,....,. 1* Bilag: Folkemengde og befolkningstilvekst i de enkelte tettbygde strøk omkring de større byer 24* Tabell 1. Rikets viktigste inndelinger 1 desember 1920 og 1 juli 1922 1 A. Riket 1 B. De enkelte fylker 2 — 2. Folkemengden fordelt efter kjønn. — Flateinnhold. — Riket, fylker, bygder og byer 4 — 2 Tillegg. Oplysninger om midlertidig tilstedeværende og midlertidig fra- værende personer 52 — 3. Tilstedeværende og hjemmehørende folkemengde og flateinnhold i Riket, bispedømmer, prestegjeld og sogn 66 — 4.
    [Show full text]
  • Skole- Og Barnehagestruktur ÅFJORD KOMMUNE
    ÅFJORD KOMMUNE Skole- og barnehagestruktur ÅFJORD KOMMUNE Brandsfjord barnehage. SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR FOR ÅFJORD KOMMUNE Denne høsten starter vi arbeidet med å få på plass en Derfor kan dere nå lese om alle de kommunale enhe- tene vi har innen oppvekst, og om hvilke utfordringer forbindelseny og varig skole-framtidig og barnehagestruktur skole- og barnehagestruktur: for hele Åfjord om fødselstallsutvikling og hvordan dette fordeler seg kommune. Åfjord kommunestyre har vedtatt følgende i de ulike enhetene har. Dere vil også finne tallmateriale Utvalg for helse og oppvekst får i oppdrag å utrede behov med et kart over vår langstrakte kommune, vil gi forut- til våre fire skoler og seks barnehager. Dette, kombinert Vik/Bessaker barnehage. for opprusting av dagens skolebygg, løse plassbehov og setninger for dere til å komme med kloke uttalelser om eventuelt plassering av nytt skolebygg i gamle Roan kom- hvilke tilbud dere ønsker for deres barn og hvor det kan VIK/BESSAKER OG BRANDSFJORD BARNEHAGE mune. Utvalget utreder også mulig plassbehov ved Åset være lurt å motta tilbudene. skole. Løsningene må sikre likeverdige tilbud for elever og BARNEHAGENE: høsten 2020 ha seks faste ansatte. ansatte i hele den nye kommunen. - større uteområdet i 2020. kommunal barnehage som ligger på faste ansatte fra høsten 2020. kjøkken på avdelingen. Nytt og Ta dere god tid til å lese gjennom denne informasjons Hopstad.Brandsfjord Barnehagen barnehage ligger er en i sam- Vik-Bessaker barnehage vil ha fire brosjyren. Det kan være viktig å tenkt gjennom dette: Vik-Bessaker barnehage fikk i 2009 • Hva er et godt fagmiljø for barna? ANTALL BARN: Vi ser at endringer bør skje for å kunne levere god eget kjøkken og eget oppholdsrom i våre, nemlig barna.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Folketeljing 1910 for 1629 Jøssund, Aafjord Prestegjeld Digitalarkivet
    Folketeljing 1910 for 1629 Jøssund, Aafjord prestegjeld Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ........................ 65 Etternamnsregister ........................ 81 Fødestadregister ............................ 97 Bustadregister ............................. 101 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]