DOCSLIB.ORG

Årshefte Stjørna 2018

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

STJØRNA HEIMBYGDA VÅR Stjørna heimbygdslag Årshefte nr. - 1 - 14 - 2018 Vi fornyer oss! Nå har vi kjørt med samme oppsett av sider og bidragsyter som har levert stoff i mange år. Alle bilder i 13 år. Årsaken har vært at hjelpemidlene skal ha mange takk, for variert stoff er svært viktig har vært begrenset og ikke minst kunnskapen hos så alle finner noe de liker. Det flotte bildet på forsi- undertegnede i å lage et mer moderne uttrykk på da er også i år tatt av John Arthur Winsjansen. årsheftet. I år har jeg fått hjelp av Helene Solheim som er journalist og vant med nyere hjelpemidler. Medlemstallet har i 2018 økt med 7 nye medlem- Vi håper det blir mer inspirerende å lese og bildene mer. Det er vi veldig glade for da det viser inter- kommer bedre fram. Vi vet alle at vi åpner heller esse for det vi holder på med. Nå har vi 291 med- et blad som er fargerikt og har litt «luft» på sidene. lemmer fra hele landet. Likevel er det viktig at det stoffet som er med er interessant for alle. Noen vil ha stoff fra sin bygd, Det er mer vanlig at folk flytter og da er det fint andre vil ha fra sin. Dessuten vil vi presentere st- om dere sender melding til Elin Worpvik, Nordfjord- veien 37, 7114 Råkvåg. Posten er blitt nøye på rett off der bilder utfyller teksten og kanskje er det vi og fullstendig adresse, derfor får vi i retur årshefter husker. Det er også svært viktig at vi har stoff som og brev. forteller historia til Stjørna. Heldigvis har vi mange Smakebiter på hva du finner: Håndarbeiderkurs Kåre Bromstad 38 Et praktisk framhaldskolekurs i søm og veving på Råk skole Om kunstnerens liv, og i Råkvåg i 1950. flere bilder av hans kjente (og ukjente ) verk. 10 Fevåg idrettslag Notfiskere 53 Historien til laget som ble stiftet 10. mai 1934 i En fortelling om fisket og ungdomslokalet i Fevåg. hvordan stjørnværingene hadde mens de var i Melhus. 22 EnEn riktigriktig godgod juljul tiltil vårevåre leserelesere STJØRNA HEIMBYGDSLAG Per Husby Ansvarlig redaktør [email protected] Trykt hos Skipnes AS desember 2018 ISSN 1893-1928 - 2 - Kari Refsnes, (1880-1937.) Foto: Johan A. N. Selnes, 1926. Utsnitt av bilde nr. 120. Gina Refsnes, (1887-1959.) Foto: Johan A. N. Selnes, 1926. Utsnitt av bilde nr. 121. Jordmødre i Stjørna av Bjarne J. M. Selnes Jordmora var viktig i gamle dager. Da skolen i Bergen i 1905. - Her i distriktet og er gravlagt på Frengen. skjedde fødsler heime og med ei kyndig virket hun i 30 år, og i dette tidsrommet og vant jordmor kom vi til verden på en tok hun imot 1100 barn! I førstningen var Gina Refsnes naturlig måte. Jordmødrene fortjener det dårlig med veier, og mange turer måtte Etterpå overtok Gina Refsnes jobben som omtale og her er noen og vi vil gjerne ha skje sjøveien, både dag og natt. Dette jordmor. Gina var født Hakstad i 1887 på med flere. kunne være ubehagelige turer i storm og Nordmøre. Hun kom til Stjørna og ble gift høy sjø. med gårdbruker Størk Refsnes. De fikk en Beret Anna Indregaard datter. - Gina døde i 1959 og er gravlagt Omkring 1886 kom det en dame fra Lens- Det kunne også hende at hun ble utkalt på Frengen. vika og hun ble jordmor for hele Nord- til hjem utenfor sitt distrikt. En gang var Stjørna. Hun het Beret Anna Indregaard, hun i embeds medfør utkalt til Gjølga, Marie Ovedie Askim og var født i Lensvika i 1864. Hun var ugift hvor hun måtte ta til takke med kjelke- Etter krigen kom jordmor Marie Ovedie og fikk omsider eget hus i Høybakken, skyss over Store Gjølgavannet! Hun had- Askim til Stjørna fra Stadsbygd og bodde hvor hun bodde. Etter at hun falt for al- de et vinnelig vesen, var vennesæl og had- i 2. etg. i «Antongården» på Selnes. I hu- dersgrensen var hun sykelig og ble inn- de en sympatisk natur, en personlighet set bodde også familien Kjelsli. Da Kjelsli lagt på Kalvskinnet sykehus i Trondheim, som vant venner overalt. - Kari var med bygget hus på Åsen i 1946, ble også Marie hvor hun døde i 1936, vel 72 år gammel. og stiftet Sør-Stjørna Sykepleieforening, med dit og leide hus der. - Marie var ikke og hun var også formann i 10 år, helt fra gift og flyttet til Rissa omkring 1960. Hun Kari Refsnes stiftelsen og til 1936. - Hun ble i 1912 gift var der distriktsjordmor og tok også mot Sør-Stjørna kom det i 1907 en jordmor fra med handelsmann Eiel O. Refsnes, og de kvinner som skulle føde heime hos seg i Leikanger i Sogn. Hennes navn var Kari fikk en sønn og tre døtre sammen. - Kari Rissa. Marie døde i 1975. Hun var født i Hamre og født i 1880. Hun gikk jordmor- Refsnes døde i 1937, bare 57 år gammel, 1899 på Stadsbygd og er også gravlagt der. - 3 - Postkontor, handelsmenn og butikker på Selnes av Bjarne J. M. Selnes Handel på Refsnes På stedet ble det også startet bakeri i Refsneshagen ble et møtested for sosialt I Refsneshagen ble det drevet med sild og kjelleren, og i 1891 er Hans Morten Nils- samvær. Nils Selnes (1886-1975) fortalte fiskeekspedisjon av Ole Bedin Andersen en (f. 14. august 1867) fra Arnevik i Åfjord meg en gang at der kunne en også få en Refsnes (1848-1913). Omkring 1882 ble notert som baker, og Karen Olsen er dram! Postkontoret fikk navnet Refsne- det også startet butikk (landhandel) med ansatt som «butikkjomfru». Hun var født shagen i stempelet, men den 1. oktober forskjellige varer. Oles bror, Jakob Andre- i 1860 og var fra Rissa. En Andreas Sand- 1921 ble navnet forandret til Revsnesha- as Andersen Refsnes (f. 1851) ble besty- vik (f. 1861) fra Åsen bor midlertidig på gen med v. Grunnen var at det hadde vært rer og handelsforretningen fikk navnet O. selve gården Refsnes. Han er baker og det en ny rettskrivning, og modernisering av Refsnes & Co. er mulig at han også deltok med bakingen flere postnavn. I folketellingen 1875 er Jakob Andre- i Refsneshagen. Ellers bodde han i Høy- as Gabrielsen (f. 1855) notert som tjener bakken. på gårdsbruket i Refsneshagen. - Han var født i Monsvold, da hans foreldre bodde Jakob Andersen Refsnes ble med tid- der. Hans far, Gabriel Jakobsen Refsnes en blind, og han døde 4. august 1897. (onkel til bl.a. Ole Bedin) døde forholds- Hjernebetennelse er oppgitt som dødsår- vis tidlig, og hans mor Anne Birgitte giftet sak. Han ble gravlagt på Heggvik gravsted seg på nytt. Jakob Gabrielsen vokste opp 11. august. Nå ble det så Jakob Gabrielsen i Monsvold, men etter sin konfirmasjon måtte ta over driften. flyttet han til Refsneshagen og etter hvert Foruten landhandel og bakeri, ble det ble han delaktig i forretningen og brukte også startet poståpneri og dampskipseks- Poststempler og merke for rekommand- Refsnes som etternavn. pedisjon den 1. juli 1896, som i førstnin- ert sending. Foto: Norges Postmuseum Iflg. kirkeboka ble handelsbetjent Jakob gen foregikk ved å ro ut til lokalbåtene, og Bj. S. Gabrielsen gift 18. juli 1883 med Emelie før det ble bygget lengre kai ca. 1911, som Marie Ovesdatter (f.1858) fra Fiksdal. båtene kunne legge til. På denne tiden da Den 27. oktober samme år fødte hun en poståpneriet ble startet ble det også lagt Jakob Gabrielsen ble den første som datter, men den 2. november døde hun, inn telefon, såkalt «talestasjon». Sentralen ble ansatt som dampskipsekspeditør og bare en uke etter fødselen. Hun ble be- var på Stranden i Sørfjorden, men på poståpner, og han er også ved folketell- gravet 8. november. Den 2. desember sommeren 1933 ble den flyttet til Råkvåg, ingen 1900 notert som landhandler og var det jordpåkastelse, og samme dag ble samtidig som Fevåg sentral ble opprettet. poståpner. Lønnen som poståpner var i datteren døpt. Hun fikk navnet Johanna I Stjørna ble telefonen automatisert om- 1900 kr. 80,-, og i 1917 var den steget til kr. Emelie. kring 1978. 350,- pr. år. I 1910 er Ole Refsnes notert som dampskipsekspeditør. Etter mange år ble dampskipskaien ganske slitt, og i 1933 ble den utbedret. Rutebå- tene kunne nå ikke legge til, og båtene ble ekspedert fra en motorbåt. Det ble etter hvert en god del varer som kom (og gikk) med lokalbåtene og Gut- torm Olsen Refsnes (1890-1966) hadde stillingen som dampskipsekspeditør helt til fosenbåtene sluttet å anløpe Revsnesha- gen i 1956. Det var mange tunge kollier som kom med båtene, og han fikk satt opp et skur nede på kaia som varene (godset) ble plassert i, før det ble kjørt på en såkalt «bjønn», som gikk på skinner opp til selve brygga. Det var flere som hjalp Guttorm med dette arbeidet. Nevnes kan Olaf Selnes, Einar Selnes og Oddbjørn Bakøy. I Decorah-Posten 6. oktober 1925, skriver Refsneshagen. Postkontoret og butikken var til høyre i bygningen, og bakeriet i min far at Jakob Gabrielsen Refsnes har kjelleren. Foto: Bj. S, 29/8-2009. nylig fratrådt sin stilling som poståpner - 4 - Fosenbåten «Hitra» ved kaia i Refs- neshagen. Foto: Johan A. N. Selnes, 1925. Arkiv nr. 344. terspørsel av sildkasser, og Eiel og sønnen Ola startet fabrikasjon av sildkasser. (Se Stjørna-heftet nr. 10. 2014). Eiel leide se- nere ut lokale til legekontor, som tidligere hadde vært hos Alfred A. Frengen i Fren- gen. (Ole Bedin Andersen Refsnes var far til søsknene Eiel, Ingeborg, Valborg og Guttorm, som er nevnt i artikkelen). Ot- tar Hansen Stallvik (1901-1972) var ansatt som handelsbetjent i slutten av 1920-årene hos handelsmann Ingvald Stallvik i Fevåg.
Recommended publications
  • Invitasjon Og Program Brekstad 21. Mai.Pdf

    Invitasjon Og Program Brekstad 21. Mai.Pdf

    Vår dato: Vår ref: 29.03.2019 2018/5967 Deres dato: Deres ref: «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» Saksbehandler, innvalgstelefon «ADRESSE» Stein-Arne Andreassen, «POSTNR» «POSTSTED» Tlf 73199212/99523935 «KONTAKT» Kartlegging av kommunenes sårbarhet i et endra klima. Invitasjon til regionale samlinger i regi av nettverk klimatilpasning Trøndelag. Nettverk klimatilpasning Trøndelag inviterer kommunene i Trøndelag til regionale temasamlinger om hvordan kartlegge klimasårbarhet. I tillegg vil tema som styringssystem, klimahistorikk, bruk av kart og geodata, arbeidsformer og intern organisering også bli tatt opp. Kommunene blir invitert regionvis til samlingene, grupperingen av kommunene framgår av vedlegg 1. De angitte tema over går på tvers av sektorer. Det betyr at temaene er aktuelle for flere, og særlig for fagfolk innen arealplan, kart og geodata, miljø, teknisk, beredskap, landbruk eller annen næringsutvikling. Kommunene må selv vurdere om de ønsker å delta på samlingen og hvilke fagfolk som bør delta. For Åfjord, Roan, Bjugn, Ørland og Indre Fosen er samlingen vil samlingen bli gjennomført 21. mai 2019 fra kl. 9.30 – 14.00, på Brekstad. Bakgrunn for samlingen Fra november 2017 til juni 2018 gjennomførte prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag en «Besøksrunde” til nær alle kommunene i Trøndelag. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på.

  • 800 Trondheim

    reiseplanlegger ogvedåringereiseplanlegger 177. rutetilbud.Dette eroppdatert på avvikende med I forbindelse Helligdagsruter finnerdupå flybuss Oppdaterte ruterfor og Værnes. Trondheim mellom selskapsomkjørerflybuss Det erulike Flybuss reiseplanleggeren. Dette gjelderogså På Rutetabellene iruteheftetviserutvalgteholdeplasser. Rutetabeller medalleholdeplassene finner dupå somkjøresmedbuss.Rutetabellene Dette gjelderskoleruter alle. eråpenfor iregionene iSør-Trøndelag Skoleruter alle for Skoleruter Nyttig info! Br atb.no u finnerdurutetabellenemedalleholdeplassene. atb.no atb.no M k p a s te å N Fyll høytid- oghelligdager r eller vedåringe 177. Ca ettb rd p atb å e d l le itt t:k t:k r V 92 92 o IS rt o u A rt e be . Ve tik s nk til rd e .no le vildetvære lt o i e r d lle g tr k atb.no u på r pe y en gt a rio , t me b d atb.no . n e d o . Vedlegg 2.3b - Anbud Sjø 2014 v 4 Pakke 3 - Mandag - Torsdag 800 Trondheim - Brekstad - Kristiansund + retur Operatør: FosenNamsos Sjø k stad k stad man. - tors. ristiansund ristiansund Trondheim Lensvik Hysnes Bre Fillan Sandstad KjørsvikbugenEdøy RingholmenK K RingholmenEdøy KjørsvikbugenSandstad Fillan Bre Hysnes Lensvik Trondheim 05.30 06.15 06.40 07.15 06.20 07.10 07.20 07.30 07.40 08.00 08.35 B07.00 07.45 08.00 C 08.40 09.20 B09.50 10.30 11.20 08.10 08.55 09.10 B09.50 10.20 B11.00 C 11.40 93 93 10.20 11.10 11.20 12.10 12.00 C B12.40 13.20 B13.50 14.30 14.40 15.30 12.15 13.10 B13.50 14.20 15.00 C 15.40 14.45 15.20 15.45 15.55 16.05 16.55 16.30 C B17.10 17.50 B18.20 19.00 19.10 20.00 16.30 17.05 17.35
  • Kampflybase Ørland

    Kampflybase Ørland

    Siste nytt om KAMPFLYBASE ØRLAND VIKTIG Juni 2014 Å VITE FOR DEG! Nyttig informasjon til alle hustander i Ørland og Bjugn VI BYGGER FORSVARSEVNE HVER DAG Planarbeid FORSVARSBYGG har utarbeidet følgende dokumenter som grunn- lag for Ørland kommunes behand- ling av forslag til reguleringsplan MYE SKAL for Ørland hovedflystasjon. Planmaterialet består av: SKJE PÅ ØRLAND • planbeskrivelsen med sammen- drag av temarapporter og forslag til avbøtende tiltak • forslag til reguleringsplan bestående av plankart og reguleringsbestemmelser • temarapporter som beskriver konsekvensene av tiltaket Temarapportene omhandler i hovedsak konsekvenser av utbyggingen sammenlignet med dagens virksomhet, samt konsekvenser av driften med det nye flyet. I november skal Ørland kommune etter planen vedta en ferdig reguleringsplan. STORTINGETS VEDTAK ETTER ET OMFATTENDE utred- ningsarbeid vedtok Stortinget 14. juni 2012 at de nye kamp- flyene F-35 skal stasjoneres på MED DETTE NYHETSBREVET, Ørland, og at basen skal være som er i stand til å ta i mot de første kampflyene høsten 2017. Samtidig sendt til alle husstander i Ørland med at nye F-35 fly innfases vil F-16 flyene bli utfaset. Utbygging og Bjugn, ønsker vi å gi dere en av basen og anskaffelsen av nye kampfly har et stort investerings- omfang og vil medføre konse- bred orientering om arbeidet kvenser for lokalsamfunnet. med kampflybasen på Ørland. Bygge- og anleggsvirksomhet for etablering av hovedbasen for nye kampfly forventes å pågå i hovedsak fra 2015 til 2020. EN T TVE I L T RY G LJE I YGG/S SB VAR S OR F O: T O 3 F DIALOGEN FORORD GANSKE NØYAKTIG TO ÅR har gått siden Stortinget bestemte at de nye F-35 kampflyene skulle stasjoneres på Ørland, noe som medfører at basen må bygges ut.
  • Temautredning Nr. 6 Transport

    Temautredning Nr. 6 Transport

    REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENS- UTREDNING FOR ØRLAND HOVEDFLYSTASJON Temautredning Transport og infrastruktur 10.01.2014 Forsvarsbygg kampflybase Forsvarsbygg kampflybase – Reguleringsplan og konsekvensutredning Temautredning Infrastruktur, vegnett og transportsystem SIDE 2/38 Forsvarsbygg kampflybase – Reguleringsplan og konsekvensutredning Temautredning Infrastruktur, vegnett og transportsystem FORORD Prosessen med valg av nytt kampfly og senere valg av lokalisering av base for flyene har pågått over flere år. De politiske beslutningene om valg av nytt fly og baselokalisering er forankret i: - Stortingets beslutning av 8. juni 2009 – valg av F-35 som nytt kampfly - Stortingets beslutning av 14. juni 2012 – valg av Ørland som ny hovedbase og Evenes som framskutt base Forsvarsbygg fikk i 2012 i oppdrag av Forsvarsdepartementet å bygge ut Ørland hovedflystasjon for å ta imot de nye kampflyene og legge til rette for at Forsvaret kan gjennomføre effektiv utdanning og trening fra Ørlandet, og å forberede Evenes som framskutt base. Forsvarsbygg sitt oppdrag er forankret i IVB LTP 2013-2016. Den nåværende virksomheten med dagens F-16 fly skal opprettholdes og utvides mens utbyggingen av basen pågår. F-16 flyene vil bli utfaset parallelt med at F-35 flyene innfases. Utbygging av basen og anskaffelsen av nye kampfly har et stort investeringsomfang og vil medføre konsekvenser for lokalsamfunnet. Bygge- og anleggsvirksomhet forventes å pågå fra 2014 til ca 2020. Utbyggingen vil bli gjennomført i henhold til en reguleringsplan som etter planen skal vedtas av Ørland kommune. Reguleringsplanen skal gi de nødvendige rammer for forsvarets definerte behov som er bygg og anlegg for to skvadroner med F-35 og andre beslektede flyttinger, og mulige fremtidige behov, nærmere beskrevet i planbeskrivelsen.
  • Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8

    Nye Fylkes- Og Kommunenummer - Trøndelag Fylke Stortinget Vedtok 8

    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/782-50 30.09.2016 Nye fylkes- og kommunenummer - Trøndelag fylke Stortinget vedtok 8. juni 2016 sammenslåing av Nord-Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018. Vedtaket ble fattet ved behandling av Prop. 130 LS (2015-2016) om sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker til Trøndelag fylke og endring i lov om forandring av rikets inddelingsnavn, jf. Innst. 360 S (2015-2016). Sammenslåing av fylker gjør det nødvendig å endre kommunenummer i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer viser til fylke. Statistisk sentralbyrå (SSB) har foreslått nytt fylkesnummer for Trøndelag og nye kommunenummer for kommunene i Trøndelag som følge av fylkessammenslåingen. SSB ble bedt om å legge opp til en trygg og fremtidsrettet organisering av fylkesnummer og kommunenummer, samt å se hen til det pågående arbeidet med å legge til rette for om lag ti regioner. I dag ble det i statsråd fastsatt forskrift om nærmere regler ved sammenslåing av Nord- Trøndelag fylke og Sør-Trøndelag fylke til Trøndelag fylke. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter samtidig at Trøndelag fylke får fylkesnummer 50. Det er tidligere vedtatt sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner til Indre Fosen fra 1. januar 2018. Departementet fastsetter i tråd med forslag fra SSB at Indre Fosen får kommunenummer 5054. For de øvrige kommunene i nye Trøndelag fastslår departementet, i tråd med forslaget fra SSB, følgende nye kommunenummer: Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Stein Ove Pettersen NO-0032 Oslo Org no.
  • Fiskets Gang, Nr 44, 1919

    Fiskets Gang, Nr 44, 1919

    Uk~ntlig~ m~dd~I~ls~r for norsk fisk~ribtdrift fra tisk~riair~ktør~n 10 aargeng Onsdag 29 oktober 1919 Nr. 44 For Sør-Trøndelag er silden av Vei r e t. Geofysiske Institut be­ nor$k~ fiSlt~ri~r. større merker, fra 3 til 7, og følgelig retter: Uken 19.,,-25 oktober. blir der her saltet mere. Der blev Søndag 19 oktbr. : Frisk, Qiver­ FETSILDFISKET. Sam,let kvan- i Bjugn sat 3 mindre notstæng og op- veiende vestlig bris langs hele turn for Finmark fylke til nu er kun fisket 320 maal. Herav blev 20 kysten fra Kristianiafjorden til Sør" 1400 maal, og herav er 1000 mraal maal solgt til hermetikfabrik og gjæslingerne. Frisk, sydlig bris over fabriksild, resten til agn. Der er resten saltet til 450 tønder handels- Lofoten. Langs Finmarkskysten sat 5 mindre og 4 større stæng i vare, pris 21-75 kroner maalet. svak vind, vekslende mellem: syd Korsfjord, Rognsund og Lerbotn, Der meldes fra Aafjprden, at der er og øst. der meldes ogsaa om gode utsigter sat 8 snurpenotstæng og optat 620 Mandag 20 oktbr. : Laber, s:yd­ for fisket i Loppa og Lebesby. I lli,aal. Herav er 300 ill,aal solgt til vestlig vind fra KristianiafjQirden til Talvik er der tilstede 30 notbruk. sildoljefabrik og 480 tønder saltet. Lindesnes. Laber, sydlig bris fra For Troms fylkes vedkommende Kvaliteten var her 3-6 streks og Jæderen til Statt. Frisksydvestlig har fisket været bedst, idet uke- prisen 8-90 kroner maalet. briS' fra Statt til Varangerfjorden. fangsten andrar til 10000' maal, dog Der.
  • Norway Maps.Pdf

    Norway Maps.Pdf

    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
  • Sivilsamfunnet Ørland Bjugn 18 Mai.Docx

    Sivilsamfunnet Ørland Bjugn 18 Mai.Docx

    Oppdragsgiver Ørland kommune Rapporttype Dato 2010-05-18 SIVILSAMFUNNET I ØRLAND/ BJUGN-REGIONEN LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION 2 (38) SIVILSAMFUNNET I ØRLAND/ BJUGN-REGIONEN LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION Oppdragsnr.: 6100228 Oppdragsnavn: Utredning av sivilsamfunnet Ørland/Bjugn Dokument nr.: 1 Filnavn: Sivilsamfunnet Ørland Bjugn 18 mai.docx Revisjon 0 1 2 Dato 2010-05-05 2010-05-11 2010-05-18 Utarbeidet av Erik Spilsberg Erik Spilsberg Erik Spilsberg Kontrollert av Hans Brattås Godkjent av Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION 3 (38) Ramboll 4 (38) LOKALSAMFUNN I EN STORBYREGION INNHOLD 1. INNLEDNING........................................................................... 6 1.1 Bakgrunn for analysen................................................................ 6 1.2 Hovedformål med rapporten........................................................ 6 1.3 Kort beskrivelse av en kampflybase på Ørland ............................... 6 2. ØRLAND/BJUGN-REGIONEN.................................................... 8 2.1 Befolkning................................................................................. 9 2.2 Næringsliv, arbeidsmarked.........................................................10 2.3 Skole/ utdanning ......................................................................13 2.4 Offentlig service........................................................................13
  • Årsrapport 2019

    Årsrapport 2019

    Årsrapport 2019 1 AtB AS / 5 2 AtB leverer mobilitet til Trøndelag / 7 3 Kampanjemateriell oppstart 3. august / 8 4 Mål og strategier for kollektivtrafikken / 11 5 Utvikling i tall / 13 6 Markedsutvikling/ 16 7 Utvikling av billettsalg / 19 8 Anskaffelser / 21 9 Kundenes tilbakemeldinger / 23 10 Tilbudsutvikling – fremtidens mobilitet / 27 11 Infrastruktur / 31 12 Kvalitet oppfølging av tilbudet / 33 13 Beredskap / 35 14 Markedsarbeid, kommunikasjon og informasjon / 37 15 Trafikantinformasjon / 41 16 CO2-utslipp og miljø / 43 17 Årsberetning, årsregnskap og revisjonsberetning / 45 3 TRFK Trøndelag fylkeskommune AtB styre Administrerende direktør Økonomi og Strategi og Rutetilbud og Kommunikasjon administrasjon utvikling infrastruktur og drift 1 AtB AS AtB AS er et mobilitetsselskap med hovedansvar for den fylkes- AtB er et aksjeselskap som eies 100 % av Trøndelag fylkeskom- kommunale kollektivtransporten i Trøndelag. Selskapet er heleid av mune. Selskapet ble opprettet i 2009. All transport utføres av Trøndelag fylkeskommune (TrFK) og har kontoradresse i Trondheim. ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for AtB. Kontraktene tildeles etter anbudskonkurranser som gjennomføres etter Lov om AtB skal med utgangspunkt i det offentlige kollektivtilbudet bidra offentlig anskaffelser. til å utvikle en samlet og kombinert mobilitet. I den samlede kombinerte mobiliteten inngår også andre deler av det offentlige AtB har i perioden fra 2009 til 2019 gradvis overtatt ansvaret kollektivtilbudet som ikke AtB har ansvar for, samt andre trans- for alle kollektivtransporttjenester i fylket, både når det gjelder portformer som sykkel, taxi, bildeling og mikromobilitet. buss, båt og ferge. AtBs ansvar og oppgaver er regulert gjennom en rammeavtale og årlige leveranseavtaler mellom Trøndelag For den delen av det offentlige kollektivtilbudet som AtB har fylkeskommune og AtB.
  • KYSTEKSPRESSEN KRISTIANSUND – TRONDHEIM – EN REGIONAL SUKSESS – MEN HVEM BETALER HVA? Siviløkonom Lars Erik Furu, Asplan Viak AS

    KYSTEKSPRESSEN KRISTIANSUND – TRONDHEIM – EN REGIONAL SUKSESS – MEN HVEM BETALER HVA? Siviløkonom Lars Erik Furu, Asplan Viak AS

    KYSTEKSPRESSEN KRISTIANSUND – TRONDHEIM – EN REGIONAL SUKSESS – MEN HVEM BETALER HVA? Siviløkonom Lars Erik Furu, Asplan Viak AS Hurtigbåtene i Kystekspressen har siden 1994 pløyd kysten mellom Trondheim og Kristian- sund til glede for mange reisende. Før kontrakten om støtte fra Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylkeskommune skal fornyes i 2008 er Kystekspressen evaluert av Asplan Viak AS1, som klart kunne gi ruten ”bestått” karakter. Fylkene vil ikke konkurranseutsette ruten for en ny periode. Hvordan da finne riktig godtgjørelse for trafikken? Kystekspressen drives av Kystekspressen ANS som eies av FJORD1-MRF AS og Fosen Tra- fikklag AS. Ruten utføres med hurtigbåtene ”M/S Mørejarl” og ”M/S Ladejarl” med 274 passasjer- plasser og med ”M/S Agdenes” (195 passasjerer) som supplement og reserveskip. ”M/S Agdenes” utfører ellers det meste av trafikken i Sularuten mellom Trondheim/Brekstad og steder på Hitra, Frøya og øyer utenfor, trafikkmessig og økono- misk integrert med Kystekspressen. De to fartøyene utfører på hverdager tre daglige turer i hovedruten. I tillegg utfører fartøyene en- keltturer fra Kristiansund og Trondheim til hen- holdsvis Edøy på Smøla og Brekstad i Ørland kommune om kvelden med retur om morgenen. Nord- og sørgående båt møtes tre ganger daglig i Kystekspressens trafikkområde Sandstad på Hitra, hvor bussruter gir Hitra og Nord- og sørgående skip møtes på Sandstad – tilbringerrute Frøya forbindelse til og fra både Trondheim og med buss Kristiansund. Gjennom Sularuten har Frøya og de største øyene i kommunen direkte ruteforbindelse med Trondheim tre ganger ukentlig. For innbyggerne på Smøla er det Kystekspressen som gjøre det greit å dagpendle til og fra Kristi- ansund.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • ANNUAL REPORT 2001 Omslag Spb1 for Pdf 06.05.02 09:20 Side 3

    ANNUAL REPORT 2001 Omslag Spb1 for Pdf 06.05.02 09:20 Side 3

    omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 1 ANNUAL REPORT 2001 omslag SpB1 for pdf 06.05.02 09:20 Side 3 COVER PHOTO STEINAR HANSEN KARUSELL SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 1 Contents Art worth keeping alive 4 3 Main point 8 Main figures 9 2001: Many challenges, but solid operations and good results 11 Directors’ Report 12 Board of Directors 30 Profit and loss account 32 Balance sheet 33 Profit and loss account specifications 34 Balance sheet specifications 36 Accounting and Valuation Principles 38 Notes 40 Cash flow statement 61 Auditor’s report 62 Statement by the Control Committee 63 Main figures branch offices 64 Financial summary 65 Primary capital certificates (PCCs) 66 Organizational chart 67 Governing bodies 68 Marketing the bank 70 SBM-engelsk-2.ver ny 06.05.02 08:50 Side 2 Steinar Hansen Pictorial artist Art worth keeping alive 4 Were it not for patrons able to pay but most of all exciting.The night- The biggest commissioner of assign- for artists’ services, the history of art mare was the thought of 900 poor ments in the history of art was not would be a sad story.The interplay prints, but that was part and parcel a bank, but the church.Think of the between patron and artist is as long of the challenge. Not only had I Gothic cathedrals and the artistic as the history of art itself. Art would received SpareBank 1 Midt-Norge’s endeavour they represent. Johan have been produced regardless, for culture award for 2001, which this Sebastian Bach’s (1685-1750) the artist is a creative soul - but year bore the name Marvin Wiseths production was largely the fruit of the format, the dimensions and culture prize and was worth NOK church finance.The Reformation the development would have been 25,000; I also got the dream job.