DOCSLIB.ORG

Nordland Vannforvaltningsplan 2016

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nordland Vannforvaltningsplan 2016 Hjemmeside:www.vannportalen.no/nordland VedtattavNordlandfylkesting7.12.2015isak179/2015. VannregionmyndigheteniNordland Nordlandfylkeskommune Fylkeshuset 8048BODØ Epost:[email protected] 1 Forord Hovedmålsettingenmeddetregionaleplanarbeideteratvisammenskalleggerammeneforenfelles vannforvaltningifylket.Utfordringeneforvannmiljøeterkartlagtoglagtfrem;Nåskalvistarteen fellesforvaltningiskjæringspunktetmellombrukogvern. Godvannkvaliteteretviktiggrunnlagforfleresatsingerifylketvårt.Detkommerbådenæringslivog befolkningtilgode.Detervesentligbådeforfiskerieneoghavbruksnæringen.Andrenæringersom industrieravhengigavgodogriktigvannforsyning.Vannerogsåetviktiggrunnlagforreiseliv, friluftsliv,rekreasjonoggenerelllivskvalitet. Dennyemåtenåtenkehelhetligforvaltningavvannpå,erenviktigregionalutviklingsoppgave.En bærekraftigforvaltingavvårevannressurserbidrarpositivttilbåderegionaloglokalutvikling. Vannressurseneskalikkeforbrukesogvåraktivitetskalikkeføretilatdetforringes.Viskalsørgefor atogsådenestegenerasjonenekannytegodtavdenneviktigeressursen. Vannforvaltningenskalværehelhetligogsamordnetpåtversavallesektorersombrukerogpåvirker vann.Fylkeskommunenharkoordinertarbeidet.Dethartiltiderværtkrevende,mensamarbeidet harværtgodtinnenforderammenesomharværttilrådighet. Jegviltakkeallesomharbidrattogønskerossallesammenlykketilmeddetviderearbeidet.Viernå medpåetfellesløftforheleEU.Jeghåpervii2021kangjøreoppstatusogseatviharbidrattmed vårt. IngelinNoresjø fylkesrådforkultur,miljøogfolkehelse 2 Sammendrag HovedmålsettingenmedRegionalplanforvannforvaltningivannregionNordlandogJanMayenerå gienenkelogoversiktligframstillingavhvordanvannmiljøetogvannressurseneivannregionenskal forvaltesietlangsiktigperspektiv.Planenerutarbeidetihenholdtilforskriftomrammerfor vannforvaltningen(vannforskriften)ogplanogbygningsloven(pbl)kap8.Planenskalrullereshvert6. årogdannergrunnlagforensystematiskoghelhetligvannforvaltning.Planensettermiljømålforalle vannforekomsteneifylket.Målenevilværestyrendeforvidereforvaltning. DengeografiskeavgrensingenerNordlandfylkemedjusteringermotTromsogTrøndelagda vannregionenerdefinertavnedbørsfeltogikkeadministrativegrenser.ItilleggerNordlanden internasjonalvannregion.Detinnebæreratdelervannregionerpåsvensksideinngåriplanarbeidet. FylkestingetiNordlandskalimidlertidkunfattevedtakomdetvannetsomerinnennorsk territorium.JanMayeninngårogsåivannregionen.Detteernorskterritorium,menutenfastboende gjelderikkeplanogbygningslovensåfylkestingetharingenvedtaksmyndighether. Forvaltningsplanengjelderfor20162021byggerpåenrulleringavForvaltningsplanforvannregion Nordland(20102015)somblevedtattavFylkestingetiNordlandi2009.Denneplanenomhandler kunvannområdeRanfjordenoginngikkiennasjonalfrivilligpilotfase.Planfasenfra20162021erden førsteNorgeharforpliktetsegtilgjennomEØSavtalen.AvtalenbyggerpåEUsvanndirektivsom gjennomføresiheleEuropaettersammetidsskjema.PlanenskalettervedtakiNordlandfylkesting oversendesKlimaogmiljødepartementetforgodkjenningavKongenistatsråd(Kongeligresolusjon). Planenbyggerpåetmiljøfagligarbeid(karakterisering).Dettearbeidetharværtkoordinertav fylkesmanneniNordland.Gjennomkarakteriseringenervannetdeltinnivannforekomster,deter fastslåtthvilkevanntypevannethar,hvilkepåvirkningersomerivannforekomstenogihvorstor dissepåvirkningeneer. Planenharværtjobbetfremitettsamarbeidmedbådelokale,regionaleogstatligemyndigheter gjennometvannregionutvalgogetarbeidsutvalg.Pålokaltnivåhardetværtvannområdeutvalgog detharværtansattlokaleprosjektledereiallede10vannområdeneivannregionen.Deter utarbeidetlokaletiltaksanalyserivannområdenesominnspilltildetregionaletiltaksprogrammet.I tillegghardetværtgjennomførtulikearbeidsmøterogkonferanseromuliketemaiforbindelsemed utarbeidingavplanen. Planenbeståravtredeler: DelI:Planbeskrivelse DelII:Forvaltningsplan DelIII:Handlingsprogram ItilleggfølgerdetetRegionalttiltaksprogramsomvedlegg.Deterogsåutarbeideterregionalt overvåkingsprogramsomermedådannebakgrunnsinformasjonfordenregionaleplanen. Planenervurderttilikkeåværeutredingspliktigihenholdtilforskriftomkonsekvensutredninger. Deterviderekonkludertmedatplaneneritrådmedprinsippeneinaturmangfoldloven§§8til12, ogdermedernaturmangfoldlovenskapittelIIombærekraftigbrukivaretatt. Deternoenuenigheteriplanarbeidetsomersynliggjortiplanen.Detteerknyttettilpåvirkningfra lakselusogrømtoppdrettsfisk.Detteerennasjonaluenighet.Hererdetskissertetnasjonaltarbeid somskalresultereriomforentevurderingeravpåvirkningerfralakselusogrømtoppdrettsfiskpåville anadromefiskebestander.Uenighetenharresultertiatpåvirkningerfralakselusogrømtfiskikkeer vurdertidenneplanfasen. 3 Deterogsåmeldtdissenspåtovannforekomsterivannregionen,beggeivannområdeVesterålen. DissensenstårmellomFiskeridirektoratet,regionNordogfylkesmanneniNordland. Planarbeiderbyggerpåenrekkeprioriteringersomihovedsakkandelesinni: - Prioriteringerfralokaletiltaksanalyser - Tematiskeprioriteringer - Kunnskapsmessigeprioriteringer - Tidsmessigeprioriteringer Delokaletiltaksanalysenefravannområdeneerlagttilgrunnforprioriteringerslikdeterforutsatti fastsattplanprogram,menanalyseneerikkesåkomplettesomdetbleforutsatt.Detteskyldesatikke allesektorerharlevertsinetiltakitide.Dethardermedikkeværtmuligforvannområdeneåforeslå prioriteringmellomtiltak. Vannmiljøetogutfordringeriregionen VannregionNordlandharca.3900vannforekomster.Avdisseerdetca.1031(ca.26%)someri risikoforikkeåhagodmiljøtilstandi2021.Avdisseer467«Sterkmodifisertevannforekomster», hvorav61harmindrestrengemiljømål. Deteraltsåmyevannifylketsomikkeersterktpåvirketnegativtavmenneskeligaktivitet,og dermedhardenønskedeøkologiskeogkjemisketilstanden.Destørsteutfordringeneogdesomhar værtprioritertiplanarbeideter: - Fysiskeendringerivassdragenesomfølgeavvannkraftutbygginger - Avrenningfralandbrukogspredtbebyggelse - Utslippfraindustri - Fysiskeinngrepsommoloer,havner,veier - BiologiskpåvirkningfraGyrodactylussalaris RammeneforvidereforvaltningRmiljømålivannregionen Deterforetattrisikovurdering(karakterisering)avallevannforekomsteneivannregionen.Disse vurderingeneerknyttettilomvannforekomsteneririsikoforikkeåhagodmiljøtilstandi2021. Detteerdetsomerdefinertsom«standardmiljømål».Deterca.96%avvannforekomstenesomer vurderttilåkunneoppnågodmiljøtilstandinnen2021.Mangeavdisseharoppnådddetteallerede (erikkeirisiko),meniendelavdissemådetgjennomførestiltakforatdetteskaloppnås. Sterkmodifisertevannforekomster Iprosessenerdetogsåvurdertomdetervannforekomstersomersåpåvirketavmenneskelig aktivitetatstandardmiljømålikkekannåsutenatenfysisksamfunnsnyttigendringmåreverseres. Dettekanforeksempelværeetvannkraftverkellerenmolo.Dissevannforekomstenebetegnessom «Sterkmodifiserte».Hererdetvurdertomdisseeririsikoforikkeånåmålsettingenomgodt økologiskpotensialinnen2021.Deterca.92%somervurderttilåkunneoppnågodtøkologisk potensial. Utsettelse Inoenvannforekomstervildettalengretidåoppnåønsketmiljøtilstand.Detteerisærliggrad knyttettilkostnadervedågjennomføretiltak.Deterforeslåtttidsutsettelseformåloppnåelsei ca.4,4%avvannforekomstene. Mindrestrengemiljømål 4 Detkanogsåsettesmindrestrengemiljømålforvannforekomster.Idenneplanfasenerdettekun knyttettilregulertevassdragogbruktforvassdragsstrengersomerhelttørrlagtepågrunnav bortføringavvann.Dettegjelderforca.1,6%avvannforekomstene. Strengeremiljømålogbrukermål Detkansettesstrengeremiljømålforvannforekomster.Dettekanværepågrunnlagavbeskyttelse gjennomandrelovverksomforeksempelvern.Deterikkesattnoenslikemål,noesomdetmå jobbesmedinesteplanfase. Planenredegjørimidlertidforhvilkeområderogvannforekomstersominngårietregisterover beskyttedeområder.Dissevannforekomstenehardetikkeværttattsærlighensyntilved utarbeidelseavmiljømål.Registeretinkluderernasjonalelaksevassdragog–fjorder,naturreservatog nasjonalparker.Detharikkeværtmuligfornasjonalemyndigheterågienoversiktover drikkevannskilder.Detharhellerikkeværtmuligåinnlemmeområderutpektsombadeplasseri kommunene.Dettemåjobbesvideremedinesteplanperiode. Delokaletiltaksanalyseneharvurdertbrukerinteresserividforstand.Enkeltevannområderhar foreslåttbrukermålforvannforekomster,mendetteharikkeværtdrøftettilstrekkeligietregionalt perspektiv.Forplanperioden20162021settesdetikkestrengeremiljømålennminimumskravenei forskriftensomfølgeavbrukerinteresser.Kriterierforhvordanbrukerinteresserkanleggestilgrunn foråfastsettestrengeremiljømål,måtasoppvedrulleringinesteplanperiode. Tiltakivannregionen Ivannforekomstenesomeririsikoerdetutredethvilketiltaksombørsettesinnforatdetilhørende miljømåleneskalnås.Tiltaksprogrammetforvannregionenredegjørforhvilketiltakdetteerogblant annethvemsomeransvarligforågjennomføredisse.Tiltakenebeskrevetitiltaksprogrammetskal væreoperativesenest3åretterattiltaksprogrammetervedtatt,ogmiljømåletfor vannforekomsteneskalværeoppnåddinnen6åretteratforvaltningsplanentrerikraft. Tiltakeneskalfølgesoppsektorvisavdenenkeltesektormyndighet.Tiltaksprogrammetgiren overordnetprioriteringsomskaldannegrunnlagformerdetaljertplanleggingfradeenkelte tiltaksansvarlige.Detaljnivåetitiltaksprogrammetforegriperikkesaksbehandlingen.Videre saksbehandlingskalforetaavklaringerogkonkretevurderingeravfordelerogulempervedde enkeltetiltakførendeligbeslutningomtiltaksgjennomføringtas.Iprogrammetforeslåsdetca.2268 tiltak.Detkanværefleretiltakpervannforekomst.Gjennomføringavenkeltetiltakersøktutsatttil senereplanperioder.Detteinnebæreratmiljømålikkenåsiinneværendeplanperiode.Deterviktigå presisereatdetteikkemedføreratikkeandretiltakivannforekomsteneskalgjennomføres inneværendeplanperiode.Deutsattetiltakeneskalogsåplanleggesogforberedesforsenere gjennomføring. Kommuneneerinvolvertsommyndighetica.57%avtiltakene,mensNorgesvassdragsog
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2000.018 Sand, Grus Og Pukk I Vefsn. Grunnlag For
    NGU Rapport 2000.018 Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommune. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.018 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Sand, grus og pukk i Vefsn. Grunnlag for arealplanlegging og ressursforvaltning i kommunen. Forfatter: Knut Wolden Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune, Vefsn kommune / NGU Fylke: Nordland Kommune: Vefsn Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Mosjøen 1826-1 Mosjøen 1826-2 Eiterådalen, 1926-3 Trofors, 1926-4 Fustvatnet, 1927-3 Elsfjord, Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 98 Pris: 150,- Kartbilag: 1 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: September 1998 01.03.2000 2680.06 Sammendrag: Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn kommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematiske kart. I Vefsn kommune er det registrert 58 sand- og grusforekomster. Av disse er 23 volumberegnet til samlet å inneholde ca. 14 mill. m3 sand og grus. Bare 7,5 mill. m3 (50 %) av dette er imidlertid vurdert utnyttbart til byggetekniske formål. I tillegg produseres det pukk med god kvalitet fra to pukkverk i en gabbroforekomst i kommunen. Kvaliteten på løsmassene er generelt dårlig både med hensyn til mekanisk styrke og korngradering.
    [Show full text]
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    55 Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes & Erlend B. Nilsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Habitategnethetsmodell for lirype - Basert på data fra linjetakseringer på Statskogs eiendommer Revidert utgave Mikkel Kvasnes Erlend B.
    [Show full text]
  • Statskog SF-Arronderingssalg- Solgte Eindommer
    Statskog SF-arronderingssalg- solgte eindommer. En avtale er inngått i det øyeblikket budet fra en kjøper er akseptert. I endel tilfeller kan det ta lang tid før kjøper får innvilget sin søknad om konsesjon på eiendommen som er kjøpt. Kjøpet kan ikke gjennomføres med endelig virkning før konsesjon er gitt. I noen tilfeller avslås søknaden. Statskog vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som skal skje videre med den aktuelle eiendommen. Som hovedregel legges en slik eiendom ut for salg på nytt på et senere tidspunkt. Listen på de følgende sider gir en oversikt over eiendommer der det er gitt konsesjon. Statskog SF. Solgte eiendommer pr. 15.08.2017. (Konsesjon gitt) 194 405 551 Fylke Kommune Navn Kjøper Annonseringsdato Antall daa Akershus Nittedal Thiiskogen Midir 26.09.2014 145 Aust-Agder Evje og HornnesHornnesteigen Andre 04.05.2012 19 Buskerud Gol Dalføret Lokal 26.09.2014 11 564 Buskerud Ringerike Jørgensholleia og Grefsrud Lokal 02.05.2014 2 645 Buskerud Ringerike Jørgensholleia-Vesetrudseter Andre 08.05.2015 4 319 Buskerud Ål Ridalen Lokal 25.09.2015 3 016 Buskerud Flå Tromald Lokal 29.08.2011 6 722 Buskerud Nes i Buskerud Grimsgård Lokal 28.09.2012 4 565 Buskerud Nes i Buskerud Bjerring Lokal 30.09.2011 1 191 Buskerud Ål Evjen Lokal 28.09.2012 823 Buskerud Ål Vestliremmen Lokal 04.05.2012 2 174 Hedmark Trysil Knappfallsteigen Andre 02.05.2014 7 857 Hedmark Rendalen Aakre Søndre/Storfjellet Andre 06.05.2016 9 634 Hedmark Tynset Røstvangen Andre 26.09.2014 2 899 Hedmark Åmot Tørregga Sør Lokal 08.05.2015 3 311 Hedmark Åmot Tørregga
    [Show full text]
  • Oppstart Av Verneplanarbeid I Brønnøy, Bindal Og Vefsn
    «MOTTAKERNAVN» Saksb.: Ragnhild Redse Mjaaseth «ADRESSE» e-post: [email protected] Tlf: 75531559 «POSTNR» «POSTSTED» Vår ref: 2017/554 Deres ref: «REF» Vår dato: 10.03.2017 Deres dato: «REFDATO» Arkivkode: 432.1 Oppstart av verneplanarbeid i Brønnøy, Bindal og Vefsn Fylkesmannen i Nordland melder hermed oppstart av verneplanarbeid for Ursvatnet, Oksbåsen, Eidvatnet og Etterseterbekken i Brønnøy, Bindal og Vefsn kommunar. Oppstartsmeldinga er i samsvar med § 42 i Naturmangfoldlova. Aktuell verneform er naturreservat, jamfør § 37 i Naturmangfoldlova. Offentlege føringar og frivillig vern Gjennom behandling av Stortingsmelding 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringa si innstilling om ei kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. Meldinga inneheldt viktige prinsipp og satsingsområder for skogvernet. Det vart blant anna lagt til grunn av eit utvida skogvern skal følgje dei fagleg anbefalingane i NINA rapport 54/2002: «Evaluering av skogvernet i Norge». I meldinga vart frivillig vern trekt fram som ein viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern inneber at grunneigar tilbyr staten vern av eigen skog. Miljøvernmyndigheitene vurderer tilbodet og set i gang naturfaglege registreringar for å kartlegge verneverdiar. Dersom området som er tilbode inneheld kvalitetar nok til at det er aktuelt å fremje eit verneforslag skal det gjennomførast forhandlingar med grunneigar om avgrensing, verneforskrift og økonomisk erstatning. Områda som er foreslått for vern er kome fram gjennom ordninga med frivillig vern i skog. Det er foreløpig ikkje inngått skriftleg avtale mellom skogeigarane og staten, men skogeigarane har gitt løyve til at arbeidet med verneplanen kan setjast i gang. Før vernevedtaket vil ein avtale om erstatning forhandlast fram mellom dei berørte grunneigarane og staten.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • 1 Snow-Avalanche Impact Craters in Southern Norway: Their Morphology and 2 Dynamics Compared with Small Terrestrial Meteorite Craters
    1 Snow-avalanche impact craters in southern Norway: their morphology and 2 dynamics compared with small terrestrial meteorite craters. 3 4 5 John A. Matthews1*, Geraint Owen1, Lindsey J. McEwen2, Richard A. Shakesby1, 6 Jennifer L. Hill2, Amber E. Vater1 and Anna C. Ratcliffe1 7 8 1 Department of Geography, College of Science, Swansea University, Singleton Park, 9 Swansea SA2 8PP, Wales, UK 10 11 2 Department of Geography and Environmental Management, University of the West 12 of England, Frenchay Campus, Coldharbour Lane, Bristol BS16 1QY, UK 13 14 15 * Corresponding author: [email protected] 16 17 18 ABSTRACT 19 20 This regional inventory and study of a globally uncommon landform type reveals 21 similarities in form and process between craters produced by snow-avalanche and 22 meteorite impacts. Fifty-two snow-avalanche impact craters (mean diameter 85 m, 23 range 10–185 m) were investigated through field research, aerial photographic 24 interpretation and analysis of topographic maps. The craters are sited on valley 25 bottoms or lake margins at the foot of steep avalanche paths (α = 28–59°), generally 26 with an easterly aspect, where the slope of the final 200 m of the avalanche path (β) 27 typically exceeds ~15°. Crater diameter correlates with the area of the avalanche start 28 zone, which points to snow-avalanche volume as the main control on crater size. 29 Proximal erosional scars (‘blast zones’) up to 40 m high indicate up-range ejection of 30 material from the crater, assisted by air-launch of the avalanches and impulse waves 31 generated by their impact into water-filled craters.
    [Show full text]
  • BIOFORSK RAPPORT Nr
    Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 142 2012 Reinoks kraftverk og Reinoks pumpe Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Bioforsk Nord Frederik A. Dahls vei 20 Tjøtta N-1432 Ås N-8860 Tjøtta Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Reinoks kraftverk og reinoks pumpe. Konsekvensutredning reindrift Forfatter(e)/Author(s): Svein Morten Eilertsen Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 20.10.2012 Åpen Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 7(142) 2012 978-82-17-00995-5 23 0 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Ambio Ulla Ledje Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Konsekvensutredning, kraftverk, Reinoks, Arktisk landbruk og utmark reindrift Sammendrag: Foreliggende konsekvensutredning knyttet til reindrift ved planlagt ubygging av Reinoks vannkraftverk og Reinoks pumpe i Hamarøy kommune er gjort på oppdrag fra Ambio. Planområdet ligger innenfor beiteområdet til Stajggo-Hamber reinbeitedistrikt. Utredningsområdet benyttes både som viktige vårbeiter (kalvingsland), sommer- og høstbeiter (paringsland) for reinsdyr tilhørende reinbeitedistriktet. Det går viktige trekk- og flyttleier gjennom området som dermed har stor verdi for reindrifta. Dersom det gjennomføres anleggsarbeid hele året fører forstyrrelser av reinen til store negative konsekvenser (---). De negative konsekvensene kan reduseres til små (-) dersom anleggsarbeidet opphører når reinen oppholder i området eller skal passere gjennom området etter flyttleiene (foreslått som avbøtende tiltak). De middels negative konsekvensene (--) for reindrifta i driftsfasen av kraftverket er kun knyttet til forstyrrelser i forbindelse med vedlikehold og tilsyn av kraftverket.
    [Show full text]
  • Rullering Av Kommuneplanens Arealdel
    FAUSKE KOMMUNE Visjon: ”Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i” Rullering av kommuneplanens arealdel PLANBESKRIVELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 4 2 SAMMENDRAG 6 3 DEL A: INNLEDNING OG ARBEIDSFORM 7 3.1 LOVGRUNNLAG/STATUS 7 3.2 PLANPROGRAM 7 3.3 PLANAVGRENSNING – PLANPERIODEN 8 3.3.1 FAKTA OM FAUSKE 9 3.3.2 ARBEIDSFORM 10 4 MÅL/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 11 4.1 HOVEDMÅL: 11 4.2 SATSINGSOMRÅDE/DELMÅL: 11 5 OVERORDNET MÅL/HOVEDPROBLEMSTILLINGER VED DENNE RULLERINGEN. (VEDTATT I PLANPROGRAMMET) 12 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING 12 5.2 UTVIKLING AV TETTSTEDENE I KOMMUNEN 12 5.3 SPREDT BOLIGBYGGING/FRITIDSBEBYGGELSE 12 5.4 HELSE I PLAN – FOREBYGGENDE ARBEID 12 5.5 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 13 6 MÅLSETTINGER I ANDRE RELEVANTE PLANDOKUMENTER: 14 6.1 MÅL I KLIMA OG ENERGIPLANEN FOR FAUSKE KOMMUNE: 14 (IKKE FERDIGSTILT ENNÅ). 14 6.2 MÅL I STRATEGISK NÆRINGSPLAN: 14 6.3 MÅL FOR STRATEGISK LANDBRUKSPLAN: 14 6.3.1 OPPRETTHOLDE OG UTVIKLE LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN I FAUSKE GJENNOM EN BÆREKRAFTIG UTNYTTELSE AV LANDBRUKETS RESSURSER. 14 6.4 MÅL I KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV: 15 6.5 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSPLAN: 15 6.6 KOMMUNALE RAMMER FOR PLANARBEIDET 16 6.7 REGIONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 6.8 NASJONALE RAMMER/FØRINGER FOR PLANARBEIDET 16 7 DEL B: KARTLEGGINGER OG KONSEKVENSUTREDNING (KU) 18 7.1 HVORFOR KONSEKVENSUTREDNING ? 18 7.2 GRUNNLAG FOR KONSEKVENSUTREDNINGEN 18 7.3 ROS-ANALYSE 19 7.4 ULIKE TEMAKART BENYTTET I UTREDNINGER/ANALYSER 19 8 DEL C: PLANFORSLAGET MED KART OG BESTEMMELSER 20 8.1 PLANKARTET 20 8.2 TEMAKART 20 8.3 KOMMUNEPLANENS AREALDEL, PLANFORSLAG MED TILHØRENDE FORSLAG TIL BESTEMMELSER.
    [Show full text]
  • Stabilitet Langs Namsen Utbedring Av Gamle Sikringstiltak Mot Ras Og Erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Anders Bjordal Mads Johnsen 5 2007 RAPPORT Stabilitet langs Namsen Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Rapport nr 5 Utbedring av gamle sikringstiltak mot ras og erosjon Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Anders Bjordal, Mads Johnsen Medforfatter: Geir B Hagen, Barbro Folde, Tharan Fergus Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 50 Forsidefoto: Flyfoto av Namsen ved Vibstad, anleggsarbeid på 70-tallet og anleggsarbeid i dag. Foto: NVEs fotodatabase ISBN: 978-82-410-0630-2 ISSN: 1501-2832 Sammendrag: Rapporten beskriver alle sikringsanlegg langs Namsen fra Namsos til Grong. Bakgrunnen til alle anleggene er beskrevet og alle sikringsanleggene er vist på oversiktskart. De anleggene som har behov for vedlikehold, reparasjon eller miljømessig oppgradering er beskrevet nærmere. For disse anleggene er det laget tiltaksbeskrivelse, detaljerte kart og kostnadsoverslag. Emneord: Flom, erosjon, sikringstiltak, erosjonssikringstiltak, miljøtiltak kvikkleire, kvikkleireras. Sammendrag I all tid har det gått store ras langs Namsen. Etter store skred i Namsen i 1959 og registrering av erosjonstilstanden i vassdraget i 1961, ble det i 1960 og 70-årene gjennomført et storstilt forbyggingsprogram i Namsen for å sikre mot videre erosjon og utrasing. I det store og dype elvefaret tillot ikke utstyr og arbeidsmetoder den gang en tilstrekkelige god utførelse av forbygningene. Det ble heller ikke lagt særlig vekt på istandsetting og tilrettelegging av adkomstvegen, landskap og miljø. I dag er et stort antall av de gamle forbygningene skadet og trenger reparasjon og miljømessig opprusting.
    [Show full text]