DOCSLIB.ORG

Fredingssak Heimdalstrand, Gb.Nr. 1 0/81 Balestrand Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fredingssak Heimdalstrand, Gb.Nr. 1 0/81 Balestrand Kommune Fredingssak Heimdalstrand, gb.nr. 1 0/81 Balestrand kommune Dokume ntasjonsvedlegg 1. Kartfesting Figur 1. Oversiktskartover Balestrandog Esefjorden.Kartutsnitt frå Fylkesatlas. Figur 2.Ov ersiktskart over Balestrandsent rum. Kartutsnitt frå Fylkesatlas. Figur 3. Detaljkart over eigedomenHeimdalstrand, gb.nr. 10/81. Kartutsnitt frå Fylkesatlas. 2. Foto 2.1 Flyfoto frå området og eigedomen Figur 4. Flyfoto, Balestrand sentrum. Foto frå Fylkesatlas. Figur 5. Flyfoto over Hamnen,Heimdalstrand sentralt i biletet. Foto frå kart.finn.no Figur 6. Flyfoto som syner eigedomen Heimdalstrand.Foto frå kart.finn.no 2.2 Eldre foto frå Heimdalstrand Foto av AndersBeer Wilse 1913 Figur 7. Heimdalstrandi 1913. På denne tida hadde beggehusa torvtak og kvite vindaugslister.Foto Anders Beer Wilse, 1913, Norsk Folkemuseum Figur 8. Heimdalstrandi 1913, sett innover Esefjorden.Foto Anders Beer Wilse, 1913, Norsk Folkemuseum Foto av AndersBeer Wilse 1926 Figur 9. Heimdalstrandi 1926 sett inover Esefjorden.Foto AndersB eer Wilse, 1926, Norsk Folkemuseum Figur 10. Heimdalstrandi 1926. På denne tida har ein skifta taktekking frå torv til dobbeltkrumma takstein. Foto Anders Beer Wilse, 1926, Norsk Folkemuseum Figur 11. Heimdalstrand sett innover Esefjorden,med utløa til naboeigedomenfremst i biletet. Foto AndersBeer Wilse, 1926, Norsk Folkemuseum Foto frå Balestrand– Registreringav bygningsmiljøer1983 Figur 12 a og b.Biletet til høgre syner kjøkkeninngangenog delar av hagen.Til venstre ser vi gavlveggenmot vegenog blomsterbeddaog stien langsgavlveggen. Figur 13 a og b. Biletet til venstre syner langveggenmot aust, vi ser her stien og blomane langsved veggen.Biletet til høgre syner ein detalj av dekoren i gavlenover inngangsdøra. Figur 14 a og b. Biletet til venstre syner den opphavlegeporten ved vegen,med skiltet som Emmaog HelgaNormann hengdeopp når dei var i Balestrandfor å informere turistane om at dei kunne komme innom for å kjøpe bilete og andre suvenirarsom dei produserte og selde på Heimdalstrand.Biletet til høgre syner inngangsdøraog delar av beplantninga rundt den. Foto fr å SEFRAK-registreringa i 1991 Sommarhuset Figur 15. Biletet til høgre syner den nye porten langsvegen. Denne porten erstatta den opphavlegeporten sannsynlegvis ein gongnetter 1983. Stabbur/atelier Figur 16. Biletet til venstre syner trappa og reposet ved inngangsdøraslik det var før den falt ned. 2.3 Heim dalstrand i dag Den vedlagtefotodokumentasjonen av Heimdalstrandi dag omhandlari dette vedleggetkun eksteriørbilete. Interiørbileta som er tatt i sambandmed fylkeskommunensin dokumentasjonav huset er unntatt offentlegheitai medhaldav Offentleglova§ 13 jf. Forvaltningslova§ 13 og Offentleglova§ 24 tredje ledd. 2.3.1 Hagen Figur 17. Hagensett frå fjorden. Figur 18. Hagensett frå fjorden. Figur 19. Hagensett mot stabburet/atelieret. Figur 20. Hortensiasom vekslangs austre langvegg. Figur 21. Fundamentetetter utdeoen. Restaretter grinda mellom Heimdalstrandog naboeigedomen.Andedammen var på oppsidaav utedoen. Figur 22. Detalj av dolmenen i hagen framfor huset. Figur 23. Andehusetsom no er oppbevart i kjellaren. 2.3.2 Eksteriør sommarhus Figur 24. Fasadenmot fjorden. Det lyse partiet på veranda rekkverket dekker det som før var ope då trappa frå hagentil verandaengjekk hit. Figur 25. Fasadensett frå stabburet/atelieret. Figur 26. Langveggmot aust. Figur 27. Gavlveggenog langveggenmot aust. Figur 28.Gavlen mot vegenmed den overbygdeinngangsdøra. Figur 29. Gavlenmot vegenmed det dekorerte gavlfeltet med valknute og dragar. Figur 30. Langsidemot aust med kjøkkeninngangen. Figur 31. Gavlfasadenmot fjorden, med den store klematisplanta som veks opp till gesimsen. 2.2.1 Detaljar eksteriør Figur 32. Detalj av valknuten, dragar og utskorne vindskeier på gavlveggenmot vegen. Figur 33. Detalj av inngangspartietmot vegen. Figur 34. Detaljar av utskjeringanepå kapitelet på stolpane ved inngangsdøramot vegen.Dragemotiv sannsynlegvis inspirert av utskjeringanepå Urnes stavkyrkje. Figur 35. Detalj av vindaugaved sida av inngangsdørai gavlen mot vegen. Figur 36. Kjøkkendøramed trapp ned i hagen. Figur 37. Kjellardøraunder verandaen. Figur 38. Vindaugapå verandaen,med klematisplanta som veks opp til gesimsen. Figur 39. Eit av vindaugapå langveggen. Figur 40. Dekor på gavlveggenmot fjorden. Figur 41. detalj av mann til hest (moglegvisguden Heimdal). Figur 42. Detaljbilete av ein av draganesom er utforma inspirert etter urnesstilen,og plassertpå kvar side av mannen til hest i gavlen. Figur 43. Detalj av stilisert soloppgang/nedgangover der trappa kom inn på verandaen. Figur 44. Bord med vikingskip og fuglar. Under denne ei dekorativ bord inspirert av urnesstilen. Figur 45. Den innebygdealtanen i første etasje. Figur 46. Portalen rundt inngangsdørasom går frå verandaentil peisestova. Figur 47. Øvste del av portalen med eigedomsnamnet"Heimdalstrand" innskrive mellom dei to dyrehovuda. Figur 48. Detalj av dyrehovud på portalen rundt døra inn til peisestova. Figur 49 . Detaljar av dei utskorne pilastrane på portalen. Formspråketpå dekoren er inspirert av urnesstilen. Figur 50. Detalj av dørhammarpå verandadøra. Figur 51. Verandadøra.Biletet til høgre er detalj av utelampa ved sida av verandadøra. Figur 52. Vindaugainn til Rosestuen. Figur 53. Dyrehovudsom tilhøyrer den opphavlegetrappa frå verandaentil hagen,no oppbevart i kjellaren på huset. Figur 54. Delar av dekoren til den opphavlegetrappa frå verandaentil hagen.I dag er dei oppbevart i kjellaren. Figur 55. Detaljar av dyrehovud frå porten mot vegen.Porten er i dag oppbevart i kjellaren. 2.4.1 Eksteriør atelier/stabbur Figur 56. Stabbur/atelier sett frå hagen.Sommarhuset til høgre. Figur 57. Langsidamot vest. Figur 58. Fasadenmot fjorden (nord). Figur 59. Gavlveggenmot vegen(sør). Sommarhusettil venstre. Figur 60. Gavlveggen2016. Reparasjonsarbeidpå stabburet/atelieret er starta opp. Figur 61. Langsidamot aust. Figur 62. Detalj av dekoren på vindskiene. Figur 63. Detalj av det samanrastegelenderet med relieffdekor frå stabburet/atelieret. 3.2 Skildring og historikk 3.2.1 Skildring 3.2.1.1 Lokalisering EigedommenHeimdalstrand er lokalisert i Balestrandkommune i ytterkanten av Balestrandsentrum ved munningenav Esefjorden.Tettstaden Balestrand ligg om lag midt i Sognefjordender den deler seginn i fjordarmaneEsefjorden og Fjærlandsfjorden.Dei bratt e fjellsideneopp frå fjorden gjev området eit klassiskfjordlandskap. Esefjorden er den minste av fjordarmane,fjorden er smal og omkransaav høgefjell. Noko som skapareit dramatisklandskap som alt frå byrjingaav 1800- talet har trekt kunstnararog seinare turistar til seg. EigedommenHeimdalstrand ligg på nedsidaav vegenStrondi og med Esefjordenmot nord, i eit område kalla Hamnen.Området har eit heilskaplegbygningsmiljø som i hovudsaker bygd ut i løpet av første halvdelav 1900- talet. Eigedomaneher ligg i ei rekkje mellom Esefjordenog vegenStrondi og mangehar samsbygningsstruktur. Der bustadhusetligg i den sørlegedelen av tomta mot Strondi, og med nordvendt hagemot Esefjorden.Ved fjorden har eigedomanefast bryggjeog dei fleste har eit uthus/naust i tilknyting til fjorden. Heimdalstrandskil segfrå dei andre eigedomanei Hamnenved at denne eigedomeni dag ikkje har noko naust eller uthus ved fjorden kun eit stabbur,opphavleg nytta som atelier, aust for bustadhuset. 3.2.1.2 Hage Tomta til Heimdalstrander nordvendt og skrånarforholdsvis bratt ned mot fjorden. Ein sti går frå vegenog ned til inngangenpå baksidaav huset. Frå inngangsdøragår det ein sti vidare vestovertil kjøkkendøraog på austsidaav huset er det grasbakkemed ein sti langslangveggen ned mot framsida av huset og atelieret. I skråningenmellom vegenStrondi og huset er det spor etter hageblomar.Det er og spor etter blomsterbedlangs gavlveggen. Mellom anna er det framleisvalmuer som blomstrar her. Påvestsida av huset er det att nokon bærbuskerog det er her ein stor blå Hortensiaplante. På hjørnet med verandaener det ein svært stor klematissom veksheilt opp til gesimsenog som heng delevisned over vindaugapå austsidaav verandaen. Hagenpå framsidaav huset ber preg av å ha vore terrassertog det er spor etter sti og trapper til stabburet og ned til bryggja.Eit eldre frukttre står framleisatt i hagenog det er fleire større trær nede ved fjorden. Hagener overgrodd,med ulike planter som sannsynlegvishar spreidd segsjølv ut i hagen. Av faste installasjonar er den vesledolmenen 1 som står på terrassenframfor fasadenav spesiell interesse.Denne vart sett opp av Willi Pastorog har sannsynlegvisstått her frå om lag då huset var nyoppført, jf. Wilse sitt f oto frå 1913 der den er godt synleg.Steinbryggja ved fjorden er og eit viktig 1 Ein dolmen er i europeiskarkeologi den vanlegenemninga for ein av megalittkulturensine gravformer,i Norden ogsåomtala som dysse.Gravene består av eitt rom og over det er det plassertvanlegvis 4 -5 steinblokkersom ber ein dekkstein.Eit stort tal av desseer kjent frå Sverige,Danmark og Nord- Tyskland. Dyssenevar vanlegvissvært store, og på mangeav dei kunne ein vaksenman stå oppreist under dekksteinen og samstundesha god plassover hovudet. Den dolmenensom Pastorsette opp på Heimdalstrander ein mikro- versjonav desseog det er heller ikkje noko gravkammerunder den. Vi kan sjå på dolmenensom eit utslagav Pastorsin interessefor det forhistoriske. element i hagen.Bryggjer av denne type finn ein fleire av i området og er karakteristiskfor mangeav eigedomanesom vart bygd rundt førre århundreskifte. Påtomta står det fr amleisrestar etter tidlegare bygningarsom har stått der. Nedeved fjorden står grunnmurenetter ei stove som stod der før sommarhusetvar
Load more

Recommended publications
  • A History of German-Scandinavian Relations
    A History of German – Scandinavian Relations A History of German-Scandinavian Relations By Raimund Wolfert A History of German – Scandinavian Relations Raimund Wolfert 2 A History of German – Scandinavian Relations Table of contents 1. The Rise and Fall of the Hanseatic League.............................................................5 2. The Thirty Years’ War............................................................................................11 3. Prussia en route to becoming a Great Power........................................................15 4. After the Napoleonic Wars.....................................................................................18 5. The German Empire..............................................................................................23 6. The Interwar Period...............................................................................................29 7. The Aftermath of War............................................................................................33 First version 12/2006 2 A History of German – Scandinavian Relations This essay contemplates the history of German-Scandinavian relations from the Hanseatic period through to the present day, focussing upon the Berlin- Brandenburg region and the northeastern part of Germany that lies to the south of the Baltic Sea. A geographic area whose topography has been shaped by the great Scandinavian glacier of the Vistula ice age from 20000 BC to 13 000 BC will thus be reflected upon. According to the linguistic usage of the term
    [Show full text]
  • Tildelinger 2013 Norsk Kulturfond NORSK KULTURFOND
    Tildelinger 2013 Norsk kulturfond NORSK KULTURFOND Innhold TILDELINGER NORSK KULTURFOND Rom for kunst 2 Prosjektstøtte barn og unge 4 Kunstløftet 9 Andre formål 11 Visuell kunst 13 Statens utstillingsstipend 26 Musikk 30 Scenekunst 92 Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper 92 Fri scenekunst 92 Litteratur 105 Innkjøpsordningene 105 Periodiske publikasjoner 129 Kulturvern 131 Saker som blir behandlet i flere utvalg 136 Tildelinger for Norsk kulturfond og Statens utstillingsstipend i 2013. Listene viser tilskudd for budsjettåret 2013, med unntak av tildelinger gjort for 2013 i 2012. Vedtak gjort i 2013 for senere år er markert med årstall. 1 TILDELINGER 2013 Rom for kunst SØKER FYLKE TITTEL TILSKUDD SAKER SOM BLIR BEHANDLET I FLERE UTVALG (SE ALLE TILSKUDD PÅ SIDE 136) Bugge Wesseltoft Oslo Moving Arts – utvikling av digital formidlingsarena 200 000 Fellesverkstedet Oslo Fellesverkstedet driftstilskudd 2014 400 000 Kunsthall Grenland Telemark Kunsthall Grenland 2014-2016 1 000 000 Sør-Trønde- Kunsthall Trondheim Kunsthall Trondheim 2014 400 000 lag Oppgradering av lavvu til drop-in-scene ved Mette Brantzeg Hedmark 30 000 Riksvei 3 NIKU – Norsk institutt for Nasjonal kartlegging av eldre industrianlegg som er Oslo 50 000 kulturminneforskning blitt brukt som nye kulturarenaer – 2013/14 ARENAER FOR VISUELL KUNST Utvidelse av Bergen Kjøtt – oppgraderinger av Bergen Kjøtt Hordaland 150 000 fryselageret på Bontelabo Berlevåg Havnemuseum – forprosjekt for Berlevåg Havnemuseum Finnmark 70 000 tilrettelegging av uteareal Galleri FORMAT- Bergen
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Norsk Kulturråd
    OFFENTLIG POSTJOURNAL NORSK KULTURRÅD Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 06.04.2013 - 10.04.2013 Arkivsak/doknr. 13/20-11 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Meløy kommune Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk i Meløy kommune Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/20-12 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Akershus universitetssykehus HF Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk for 2012 Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/68-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Trondheim kammermusikkfestival 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/67-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Midgard historiske senter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/66-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Astrup Fearnley Museet 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/65-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Østnorsk jazzsenter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/63-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Borealis 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr.
    [Show full text]
  • Et Sted Mellom Liv Og Død, Vemod Og Glede Nord Norsken 2019
    I TIDE VANNS SONEN LIAF 2019 ET STED MELLOM LIV OG DØD, VEMOD OG GLEDE NORD NORSKEN 2019 ET LYS I MØRKETIDA LEDER Kunst som setter dagsorden Å snakke om kunstens samfunnsrolle innebærer en bevisstgjøring Kulturpolitikken må leggje rammer der dette omsynet er sikra av den potensielle makten kunsten har. Kunstfeltet skaper nye innsikter på best mogleg vis.» og perspektiver, og kan stille spennende spørsmål som utgjør en stor Det påpekes her at den verdien som kunst og kultur får for den enkelte og viktig forskjell i samfunnsutviklingen. og for fellesskapet, avhenger fullt og helt av kvaliteten på det som bli skapt og presentert. Derfor skal kulturpolitikken sikre at «(...) Det leggjast til Ved å forvandle Kirkenes til verdens nordligste chinatown for en ukes tid, rette for og oppmuntrast til samtalar om kvalitet, relevans og aktualitet i satte festivalen Barents Spektakel fokus på en tenkt framtidig sterk kinesisk kulturlivet. Ein føresetnad for slike samtalar er sterke fagmiljø som møter tilstedeværelse i Nordområdene. Kina har blitt vår tids fremadstormende publikum.» Her er det markert et politisk ansvar for å tilrettelegge for supermakt gjennom enestående økonomisk vekst og modernisering. produserende miljø og institusjoner i ulike deler av kulturfeltet. Hva vil Kinas inntog bety for livet i Nordområdene? «Det er i den kritiske samtalen om ulike kunstnariske og kulturelle Ved å la kunsten aktualisere fremtidens maktforhold i Arktis satte uttrykksformer og perspektiv at ulike forståingar av kvalitet etablerer tematikken preg på folkelivet i Kirkenes under årets festival. seg og tek form». Barents Spektakel satte dagsorden for en krevende diskusjon, i ulike Hva er så nøkkelen til et vitalt og nyskapende kunstliv? Jo, det må perspektiver, mulige farer, mulige gleder.
    [Show full text]
  • Pub Adelsteen Normann.Pub
    Adelsteen Normann (1848 — 1918) - kunstmaleren fra Vågøya Fra Bodin til Berlin Av Anne-Grethe Ellingsen Pedagogisk veiledning Lektor til besøk på Hålogatun Bodø for i Bodø Den kulturelle skolesekken Bodø kommune Kunstmaleren Adelsteen Normann – fra Bodin til Berlin Adelsteen Normann ble født 1. mai 1848 på Vågøya i Bodø (tidligere Bodin) og vokste opp her. Hans far var en velstående handelsmann på stedet som den gang var ei god havn for handelsbåter i leia. Adelsteen ble sendt til Trondheim og som 15-åring til Bergen for videre skolegang etter farens død i 1862. Under påfølgende handelsutdanning i København i 1869 bestemte Adelsteen at han heller ville bli billedkunstner enn handelsmann. Han hadde sett stor malekunst her, og dro som 21-åring til Düsseldorf hvor han ble elev ved Kunstakade- miet fra 1870 – 1873 og studerte landskapsmaleri under pro- fessor Eugène Dücker. Han giftet seg og ble boende med sin familie i Düsseldorf til rundt 1887 og bodde deretter i Berlin resten av livet. Romantiske motiver Adelsteen Normann spesialiserte seg på romantiske fjell- og fjordlandskaper, og foretok årlig lange reiser til Vestlandet og Nord-Norge hvor skisser ble laget - før de ble bearbeidet og ferdigstilt i atelieret etter den tids maletradisjon. Etter hvert tok han også fotografier, både av husklynger, båter, arbeidsfolk og fugler – og brukte dem som grunnlag for folkelivsskildringer innen rammen av store landskapsmalerier. Han deltok med store malerier på kollektivutstillinger allerede i akademitiden og ble en ettertraktet utstiller Europa rundt. Han deltok på utstillinger i Berlin, London, Paris, Wien, München og han solgte også bilder til den tyske keiser Wilhelm II som var en stor beundrer av hans kunst.
    [Show full text]
  • Edvard Munch 1 Edvard Munch
    Edvard Munch 1 Edvard Munch Edvard Munch Munch in 1921 Born 12 December 1863Ådalsbruk in Løten, Norway Died 23 January 1944 (aged 80)Oslo, Norway Nationality Norwegian Field Painting Movement Expressionism Works The Scream [1] Edvard Munch (Norwegian pronunciation: [ˈmuŋk], 12 December 1863 – 23 January 1944) was a Norwegian Symbolist painter, printmaker and an important forerunner of expressionist art. His best-known composition, The Scream, is part of a series The Frieze of Life, in which Munch explored the themes of love, fear, death, melancholia, and anxiety. Biography Childhood Edvard Munch was born in a rustic farmhouse in the village of Ådalsbruk in Løten, Norway to Christian Munch, the son of a priest. Christian was a doctor and medical officer who married Laura Catherine Bjølstad, a woman half his age, in 1861. Edvard had an older sister, Johanne Sophie (born 1862), and three younger siblings: Peter Andreas (born 1865), Laura Catherine (born 1867), and Inger Marie (born 1868). Both Sophie and Edvard appear to have inherited their artistic talent from their mother. Edvard Munch was related to painter Jacob Munch (1776–1839) and historian Peter Andreas Munch (1810–1863).[2] The family moved to Christiania (now Oslo) in 1864 when Christian Munch was appointed medical officer at Akershus Fortress. Edvard’s mother died of tuberculosis in 1868, as did Munch's favorite sister Johanne Sophie in 1877.[3] After their mother's death, the Munch siblings were raised by their father and by their aunt Karen. Often ill for much of the winters and kept out of school, Edvard would draw to keep himself occupied, and received tutoring from his school mates and his aunt.
    [Show full text]
  • Gunnar Berg Was Born in Svolvær on 21 May 1863 As the Eldest in a Family of Twelve
    Gunnar Berg was born in Svolvær on 21 May 1863 as the eldest in a family of twelve. His father was merchant Lars Thodal Walnum Berg, who owned half of Svolvær and had his domicile at Svinøya. Gunnar showed early on that he had good skills in drawing, but as the eldest son, it was natural that he should take over the business when his father thanked by. 12 years old Gunnar began at the Cathedral School in Trondheim, while he went in drawing and painting learn. In autumn 1882 he started business school in Bergen. Art Painter Adelsteen Normann who was a good friend of LTW Berg, however, had seen the great abilities the young Gunnar had. Now he gave his father the advice to let Gunnar begin at art school in Germany. L.T.W. Berg, who was a skilled draftsman and painter, realized that there was no use fighting back. And with his father's blessing Gunnar left the trade school in Bergen and traveled to Düsseldorf in February 1883. Gunnar Berg had decided. He would be the Lofoten painter, and in 1887 he built, with parental help, a studio at home on Svinøya. In the years that followed Gunnar traveled a lot, and he studied in both Berlin and Paris. But in the fishing season and in the summer he was usually home in Svolvaer, where he used the sketchbook and camera diligently. Gunnar Berg participated in his first exhibition in Düsseldorf in 1887. He got a brilliant critique, and in the following years he was represented by a series of exhibitions at home and abroad.
    [Show full text]
  • Gunnar Berg Ble Født I Svolvær 21
    Gunnar Berg ble født i Svolvær 21. Mai 1863 som eldst i en søskenflokk på tolv. Hans far var handelsmann Lars Thodal Walnum Berg, som eide halve Svolvær og hadde sin bopel ute på Svinøya. Gunnar viste tidlig at han hadde gode evner i tegning, men som eldste sønn var det naturlig at han skulle overta bedriften når faren takket av. 12 år gammel begynte Gunnar på Katedralskolen i Trondheim, samtidig som han også gikk i tegne - og malerlære. Høs ten 1882 begynte han handelskole i Bergen. Kunstmaleren Adelsteen Normann som var en god venn av L.T.W. Berg, hadde imidlertid sett hvilke gode evner den unge Gunnar hadde. Nå gav han faren det råd å la Gunnar begynne på kunstskole i Tyskland. L.T.W. Berg, som selv var en dyktig tegner og maler, skjønte at det ikke nyttet å stritte imot. Og med farens velsignelse sluttet Gunnar på handelsskolen i Bergen og reiste til Düsseldorf i februar 1883. Gunnar Berg hadde bestemt seg. Han ville bli Lofotens maler, og i 1887 bygde han, med foreldrenes hjelp, et atelier hjemme på Svinøya. I årene som fulgte reiste Gunnar mye, og han studerte både i Berlin og Paris. Men under lofotfisket og om somrene var han oftest hjemme i Svolvær, hvor han benyttet skissebok og kamera flittig. Gunnar Berg deltok i sin første utstilling i Düsseldorf i 1887. Han fikk en strålende kritikk, og i årene som fulgte var han representert ved en rekke utstillinger i inn - og utland. Her hjemme holdt han sin første seperatutstilling i Kristiania i 1889, hvor hans 146 utstilte malerier og tegninger ble godt mottatt.
    [Show full text]
  • Framveksten Av Universitetet I Nordland
    NYE HØYDER NYE HØYDER Framveksten av Universitetet i Nordland Linda Haukland Orkana Akademisk © 2019 Linda Haukland Nye høyder Framveksten av Universitetet i Nordland This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and dis- tribute the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpose. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the au- thors or the publisher endorse the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-383-1 EPUB: ISBN 978-82-8104-384-8 HTML: ISBN 978-82-8104-385-5 XML: ISBN 978-82-8104-386-2 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20196 Utgivelsen er støttet av Universitetet i Nordland Forsideillustrasjon: Lillian Andersen Design: DesignBaltic Trykk: Dardedze holografija © Orkana Akademisk 2015 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-269-8 www.orkana.no [email protected] Til mine kollegaer ved UiN Innholdsfortegnelse Forord 7 Innledning 9 Flagget til topps på Campus Mørkved ................................................
    [Show full text]
  • Edvard Munch: Formative År 1874-1892 Norske Og Franske Impulser
    Erik Mørstad Edvard Munch: Formative år 1874-1892 Norske og franske impulser Avhandling for graden dr.philos. 2016 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk 2 Forord Utgangspunktet for det foreliggende arbeid er mitt yrkesliv som lærer ved Universitetet i Oslo. Min undervisning er blitt støttet av de notater jeg har skrevet ned som forberedelse til timene. Det innebærer ikke at undervisningsnotatene er omdannet til denne avhandlingens løpende tekst. Notater blir til under tidspress - til dette prosjektet har jeg hatt mer tid til disposisjon. Dessuten er teksten blitt til over flere år. Når tiden går, oppstår nye perspektiver, og teksten er derfor blitt skrevet om flerfoldige ganger. I løpet av skriveprosessen har jeg mottatt kommentarer fra kolleger. Jeg takker alle for forslag og kritikk. Erik Overaa Mørstad Tanum, april 2016 3 4 Innhold 1. INNLEDNING 11 1.1 ”en Strid mellem tydsk og fransk Paavirkning” 11 1.2 Modernitet 18 1.3 Modernisme – strømning – ”nutidsmaleri” – ”den moderne kunstbevidsthed” 19 1.4 Forskningsposisjoner 21 1.5 Forskningslitteratur 23 1.6 Monografi: Tema og problemstilling 25 1.6.1 Kunstnermonografien 25 1.6.2 Tema, problemstilling, begrensninger 31 1.7 Paris som kulturby 35 1.8 Metode, teori, terminologi 38 1.8.1 Læringsutbyttets aktiva 38 1.8.2 Komparasjon og innflydelse 39 1.8.3 Kontekst 42 1.8.4 Resepsjonshistorie og appropriasjon 43 1.8.5 Litteratur – maleri 45 1.8.6 Det moderne livs maler 47 1.8.7 Ironi, satire, karikatur 51 1.8.8 Terminologi 53 1.9 Kilder, litteratur, referanser 71 2. UTDANNELSE OG LÆRERE 1874-1884 75 2.1 Gjertsens Skole 75 2.2 Hjalmar Nielsen 75 2.3 Christiania Kathedralskole 79 2.4 Den tekniske Skole 80 2.5 Anton Mathias Bergh 82 2.6 Tidlige malerier 83 2.7 Tegneskolen 88 2.8 Julius Middelthun 89 2.9 Munch og tradisjonen 91 5 2.10 Dannelse og utdannelse 92 3.
    [Show full text]
  • Samisk Kunstmuseum På Bar Bakke De Gode
    SAMISK KUNSTMUSEUM PÅ BAR BAKKE HVA SKJER MED SAMISK KUNSTMUSEUM? DE GODE FORMIDLINGSPROSJEKTENE KUNSTPEDAGOG KRISTIN RISAN FORTELLER TANKER OM SV INTERVJU MED FOTOGRAF SERGEY GARILOV HVORDAN FORMIDLE KUNST OG KLESDESIGN? TOLV KUNSTFORMIDLERE HAR GJENNOMFØRT OPPLÆRINGSDAGEN LÆRERIK KUNSTAKTIVISME KUNSTKRITIKK ◆ «RE-ALIGNED ART» ◆ TROMSØ KUNSTFORENING TROLLET I BAKGÅRDEN NYTT GATEKUNSTVERK I BODØ #04 ◆ desember 2013 LEDER det er en avtale! Å inngå en avtale er gjerne noe en gjør når en mener å ha gjensidig nytte og kompetanseheving, informasjon og av å se fremover i tid. Det være seg i forretningslivet, i idrettens verden, kunstkritikk, og være en døråpner på mellom offentlige instanser og myndigheter, mellom ulike nasjoner – eller kunstarenaen for unge nyetablerte kunstnere. bare to naboer som blir enige om hvor gjerdet skal stå. Vi får kunsten ut på turné – det er en avtale, Nord-Norge! En avtale forplikter partene til på hver sin måte å jobbe for å løse eller utvikle en bestemt utfordring, eller jobbe mot et bestemt mål. Det er Samtidig er det andre viktige avtaler som i disse dager står og faller derfor viktig at de som inngår en avtale er av samme oppfatning av hva på den nye regjeringa. Uten gode rammevilkår for produksjon av kunst, målsettingene er, og at en sitter inne med den kunnskap og kompetanse blir det lite samtidskunst å sende ut på turné. Kunstnerorganisasjonen som trengs for å kunne innfri sin del av avtalen. Nord-Norge har lange NBK har forhandlet frem en avtale med den forrige regjeringa om en tradisjoner på å inngå avtaler på tvers av fylkene, og se fremover for å ny tiårig stipendordning til erstatning for utfasing av ordningen med finne løsninger sammen ved å utnytte hverandres kompetanse og styrker.
    [Show full text]
  • En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År
    En resepsjonshistorisk analyse av Munchs separatutstilling i Kristiania 1892, også sett i relasjon til resepsjonen av ”Skandaleutstillingen” i Berlin samme år. Torill Rambjør Masteroppgave i Kunsthistorie Universitetet i Oslo Historisk-filosofisk fakultet, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Vårsemesteret 2006 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse .....................................................................................................................i Forord ........................................................................................................................................iii 1 Innledning...........................................................................................................................1 2 Problemstilling ...................................................................................................................3 3 Teori ...................................................................................................................................3 4 Tidligere forskning.............................................................................................................5 5 Materialet............................................................................................................................7 5.1 Utstillingene ...............................................................................................................7 5.2 Presseomtale ...............................................................................................................8
    [Show full text]