En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives En resepsjonshistorisk analyse av Munchs separatutstilling i Kristiania 1892, også sett i relasjon til resepsjonen av ”Skandaleutstillingen” i Berlin samme år. Torill Rambjør Masteroppgave i Kunsthistorie Universitetet i Oslo Historisk-filosofisk fakultet, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Vårsemesteret 2006 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse .....................................................................................................................i Forord ........................................................................................................................................iii 1 Innledning...........................................................................................................................1 2 Problemstilling ...................................................................................................................3 3 Teori ...................................................................................................................................3 4 Tidligere forskning.............................................................................................................5 5 Materialet............................................................................................................................7 5.1 Utstillingene ...............................................................................................................7 5.2 Presseomtale ...............................................................................................................8 6 Metode..............................................................................................................................10 7 Resepsjonen av Kristiania-utstillingen .............................................................................13 7.1 Kristiania-utstillingen – omtalenes innhold..............................................................14 7.1.1 Hele eller deler av utstillingen..........................................................................14 7.1.2 Utstillingen – samlet sett ..................................................................................14 7.2 Den spesifikke verksomtale......................................................................................15 7.2.1 Utvalg og hyppighet .........................................................................................15 7.3 Karakteristikkene......................................................................................................16 7.3.1 Munch som kunstner........................................................................................16 7.3.1.1 Oppsummering .............................................................................................18 7.3.2 Malemåten ........................................................................................................18 7.3.2.1 Det skisseaktige............................................................................................19 7.3.2.2 Fargebruk......................................................................................................19 7.3.3 Fremstillingen av mennesker og natur .............................................................20 7.3.3.1 Oppsummering .............................................................................................21 7.3.4 Det estetiske......................................................................................................22 7.3.4.1 Det heslige – ikke kunst ...............................................................................22 7.3.4.2 Det skjønne...................................................................................................23 7.3.4.3 Oppsummering .............................................................................................23 7.3.5 Opplevelser i møte med verkene ......................................................................23 7.3.5.1 Det livgivende, engasjerende og bevegende.................................................23 7.3.5.2 Redsel og melankoli .....................................................................................24 7.3.5.3 Gjøn og ap ....................................................................................................25 7.3.5.4 Oppsummering .............................................................................................25 8 Øvrige utstillinger.............................................................................................................25 8.1 Statens Kunstudstilling.............................................................................................25 8.2 Arbos, Peters og Willumsens utstillinger .................................................................27 8.3 Utstillingsomtalenes omfang og annonsering – en oppsummering..........................28 9 Kristiania-utstillingen – en resepsjonsanalyse..................................................................28 9.1 Den sosialhistoriske kontekst og smaksdannelsen ...................................................28 9.1.1 Fra småby til storby..........................................................................................28 9.1.2 Kunstinstitusjonenes fremvekst........................................................................30 9.1.2.1 Christiania Kunstforening – et konservativt smaksbarometer......................31 9.1.2.2 Nasjonalgalleriet...........................................................................................32 9.1.2.3 Statens Kunstudstilling - samtidskunstens arena..........................................33 9.1.3 Kunstnerne og Kristianiabohemen ...................................................................33 9.1.3.1 Christian Krohg............................................................................................35 9.1.3.2 Thomas Peter Krag (1868-1913) og Vilhelm Andreas W. Krag..................35 9.1.4 Kunsthistorikerne .............................................................................................36 i 9.2 Kristiania-pressen og kunstkritikken........................................................................37 9.2.1 Venstreavisene..................................................................................................39 9.2.2 De konservative................................................................................................40 9.2.3 De upolitiske.....................................................................................................41 9.2.4 Kunstreportasjens plass i dagspressen..............................................................42 9.2.5 Kritikerne..........................................................................................................43 9.2.6 Tradisjonelt eller moderne kunstsyn?...............................................................45 9.2.7 Oppsummering .................................................................................................46 9.3 De rådende smaksoppfatninger ................................................................................47 9.3.1 Kritikernes smaksoppfatninger.........................................................................49 9.3.2 Kritikkpunktene – smak og behag....................................................................51 9.3.3 Munch som kunstner........................................................................................51 9.3.4 Maleåten ...........................................................................................................52 9.3.5 Det estetiske......................................................................................................53 9.3.6 Opplevelser i møte med verkene ......................................................................53 9.3.7 Omtalenes helhetsinntrykk...............................................................................56 9.4 Det fortiede...............................................................................................................57 9.5 Kritikerne - ulik kompetanse ....................................................................................58 9.6 Resepsjonen av Kristiania-utstillingen – oppsummering og konklusjon .................59 10 Kristiania- og Berlin-utstillingen – sammenlignende resepsjonsanalyse.........................62 10.1 Kunstkritikkens plass i Berlins dagspresse...............................................................63 10.2 Kritikerne og deres kompetanse ...............................................................................65 10.3 Omtalen av Berlin-utstillingen - likheter og forskjeller ...........................................66 10.4 Kritikernes kunstsyn og avisenes ideologier ............................................................67 10.5 Tradisjonalist eller liberaler......................................................................................69 10.5.1 ”Det heslige” - som kritikkpunkt......................................................................71 10.5.1.1 Fargebruken..............................................................................................72 10.5.1.2 Billedkomposisjonen – fremstillingen av mennesker og natur ................73 10.5.1.3 Det moralsk kritikkverdige.......................................................................74 10.5.1.4 Et utvidet skjønnhetsbegrep......................................................................75
Recommended publications
  • A History of German-Scandinavian Relations
    A History of German – Scandinavian Relations A History of German-Scandinavian Relations By Raimund Wolfert A History of German – Scandinavian Relations Raimund Wolfert 2 A History of German – Scandinavian Relations Table of contents 1. The Rise and Fall of the Hanseatic League.............................................................5 2. The Thirty Years’ War............................................................................................11 3. Prussia en route to becoming a Great Power........................................................15 4. After the Napoleonic Wars.....................................................................................18 5. The German Empire..............................................................................................23 6. The Interwar Period...............................................................................................29 7. The Aftermath of War............................................................................................33 First version 12/2006 2 A History of German – Scandinavian Relations This essay contemplates the history of German-Scandinavian relations from the Hanseatic period through to the present day, focussing upon the Berlin- Brandenburg region and the northeastern part of Germany that lies to the south of the Baltic Sea. A geographic area whose topography has been shaped by the great Scandinavian glacier of the Vistula ice age from 20000 BC to 13 000 BC will thus be reflected upon. According to the linguistic usage of the term
    [Show full text]
  • Edvard Munch : [Brochure] the Modern Life of the Soul : the Museum of Modern Art, February 19-May 8, 2006
    Edvard Munch : [brochure] the modern life of the soul : the Museum of Modern Art, February 19-May 8, 2006 Author Munch, Edvard, 1863-1944 Date 2006 Publisher The Museum of Modern Art Exhibition URL www.moma.org/calendar/exhibitions/85 The Museum of Modern Art's exhibition history— from our founding in 1929 to the present—is available online. It includes exhibition catalogues, primary documents, installation views, and an index of participating artists. MoMA © 2017 The Museum of Modern Art Edvard Munch the modern life of the soul The Museum of Modern Art February 19-May 8, 2006 EDVARD MUNCH, the internationally renowned Norwegian painter, printmaker, and draftsman, sought to translate personal trauma into universal terms and, in the process, to comprehend the fundamental components of human existence: birth, love, and death. Munch's pri mary source of inspiration was his own life history, which was marked by romantic suffering, illness, and the death of some of his closest family members. But Munch was also a product of his time, inspired first by the bohemian community of his native Kristiania (now Oslo) and later by his association with the Parisian and Berlin avant-gardes. In the end, painting became a kind of religious endeavor for Munch, a means through which he hoped to "understand the meaning of life [and] help others gain an understanding of their lives." Munch was born in 1863, on a farm outside of Kristiania. His early work, consisting primarily of family portraits, was inspired by the art of the Norwegian naturalist painters, among them his mentor Christian Krohg.
    [Show full text]
  • Danmarks Kunstbibliotek the Danish National Art Library
    Digitaliseret af / Digitised by Danmarks Kunstbibliotek The Danish National Art Library København / Copenhagen For oplysninger om ophavsret og brugerrettigheder, se venligst www.kunstbib.dk For information on copyright and user rights, please consult www.kunstbib.dk D 53.683 The Ehrich Galleries GDlö ilaøtrrø” (Exclusively) Danmarks Kunstbibliotek Examples French SpanS^^ Flemish Dutch PAINTINGS 463 and 465 Fifth Avenue At Fortieth Street N E W YO R K C IT Y Special Attention Given to the Expertising, Restoration and Framing o f “ (®li fHastrrii” EXHIBITION of CONTEMPORARY SCANDINAVIAN ART Held under the auspices of the AMERICAN-SCANDINAVIAN SOCIETY Introduction and Biographical Notes By CHRISTIAN BRINTON With the collaboration of Director KARL MADSEN Director JENS THUS, and CARL G. LAURIN The American Art Galleries New York December tenth to twenty-fifth inclusive 1912 SCANDINAVIAN ART EXHIBITION Under the Gracious Patronage of HIS MAJESTY GUSTAV V King of Sweden HIS MAJESTY CHRISTIAN X Copyright, 1912 King of Denmark By Christian Brinton [ First Impression HIS MAJESTY HAAKON VII 6,000 Copies King of Norway Held by the American-Scandinavian Society t 1912-1913 in NEW YORK, BUFFALO, TOLEDO, CHICAGO, AND BOSTON Redfield Brothers, Inc. New York INTRODUCTORY NOTE h e A m e r i c a n -Scandinavian So c ie t y was estab­ T lished primarily to cultivate closer relations be­ tween the people of the United States of America and the leading Scandinavian countries, to strengthen the bonds between Scandinavian Americans, and to advance the know­ ledge of Scandinavian culture among the American pub­ lic, particularly among the descendants of Scandinavians.
    [Show full text]
  • Gunnar Ottosen
    ULLINSVIN Av Gunnar Ottosen, 2010 Ullinsvin gnr. 66 bnr. 1. Prester i Vågå sogn. Prester nevnt i Vågå sogn perioden 1340 til reformasjonen 1536 Vågåkirka antas å være fra ca 1130, som en av landets eldste kirker. Følgende katolske prester funnet nevnt i perioden 1340-1536. 1. Amund prest på Vågå, nevnt i et skinnbrev fra 1340 (dn III/204). Han nevnes igjen i et nytt brev 26/3 1343 (dn III/213), samt 26/11 1343 (dn V/166). 2. Nicholaus Endidsson prest på Ullinsvin nevnt 9/8 1354 (dn V/219), og nevnes igjen i 1356 (dn II/329). 3. Bærgswein prest på Vågå nevnes 26/1 1361 (dn III/317). Nevnes igjen som sire Bergswein Haraldsson prest på Vågå 8/9 1361 (sire/sira ble brukt som tittel på sogneprester, og betyr ”herre”) (dn III/322). Han nevnes igjen i et brev datert 25/2 1363 (dn III/330), samt 20/2 1366 (dn II/386). 4. Sira Sigurd prest på Vågå nevnes 25/5 1369 (dn XVI/28). 5. Sira Gudleik prest på Vågå nevnes 20/2 1383 (dn II/479). Så nevnes Sira Gudleik Bjørnsson prest på Vågå 24/4 1386 (dn III/467). 6. Roland Gotskalksson prest på Vågå nevnes 1/4 1418 (dn VIII/259). Han nevnes igjen 9/4 1428 (dn VIII/281), 8/1 1429 (dn X/150), 16/1 1429 (dn X/151), 21/1 1430 (dn IX/251), 28/6 1436 (dn I/755), 8/2 1443 (dn IX/287). 7. Paal Ericsson sokna-prest på Vågå nevnes 23/11 1448 (dn III/799), og igjen 11/3 1449 (dn VIII/335), 27/7 1449 (dn III/807).
    [Show full text]
  • Glimt Fra NES HISTORIE I Bilder Og Tekst Fra De Eldste Tider Til Ca. 1920
    Glimt fra NES HISTORIE i bilder og tekst fra de eldste tider til ca. 1920 Nedslagsområdet/kraterområdet – 5 – 6 km i diameter. Bildet hentet fra info om krateret utgitt av Nes Nedslagspunktet/epipunktet kommune i 2000. Garnåsgardene helt til høyre. Gardnos meteorittkrater Nes i Hallingdal må vel ha en slags uoffisiell norgesrekord når det gjelder å kunne vise til historisk hending langt tilbake i tid. Ja, det er et spørsmål om det til og med kan dreie seg om en verdensrekord. Vi snakker da om meteoritten som slo ned i Garnåsområdet for ca. 546 mill. år siden. Den hadde en diameter på mellom 200 m og 300 m, og hadde en fart på over 20 km./sek. Ved nedslaget ble grunnfjellet knust, og det oppsto et krater på mellom fem og seks km. i diameter. Det knuste fjellet ble kitta sammen igjen av steinstøv og karbonholdig slam, og i løpet av mange millioner år ble dette til steinslaget Gardnosbreksje. Breksje er et internasjonalt ord for knust fjell, og heter f.eks. på tysk Brekzie og på engelsk breccia. Gardnosbreksje med senteret i bakgrunnen Infosenteret åpnet i 2005 Istida. Sidemorene ved Garnås. Det har vært mange istider i løpet av de siste ca. tre mill. år. Siste istid varte fra ca. 120000 år siden til ca. 9000 år siden. Det var i løpet av denne istida landet stort sett ble formet. I våre områder skal isen ha vært mellom 2000 m og 3000 m på det tjukkeste. Den var ikke statisk, men var i stadig bevegelse mot kysten. Isen og smeltevannet fra den formet Hallingdal med sidedaler slik vi opplever områdene.
    [Show full text]
  • Gustav Vigeland. the Power and Feeling of Sculpture Thiel Gallery 15 June – 29 September, 2019
    Gustav Vigeland. The power and feeling of sculpture Thiel Gallery 15 June – 29 September, 2019 The human condition and the power of eroticism and melancholy were the underpinning themes for the Norwegian sculptor Gustav Vigeland (1869–1943). He devoted his entire life to art and worked intently on completing his monumental sculptural projects. After a bohemian existence in 1890s Europe, he returned to Norway, to make portraits and innovative monuments. The final decades of his life were spent mainly on creating Vigelandsparken in Christiania (now Oslo). This exhibition seeks to give a fuller picture of the artist behind Vigelandsparken, Vigeland’s efforts to promote his artistic endeavours, and the importance of social networks. Vigeland was driven by his artistic visions, not least when it came to shape a public space for the existential quest of modern man. With its eight bronze sculptures, the Thiel Gallery has the largest collection of Vigeland’s art outside Norway. Four of these can be seen in the Gallery’s park: Man Embracing a Woman (1905), Man and Woman (1906), Old Man and Young Girl (1906), and Mother and Child (1907). Ernest Thiel supported Vigeland at a pivotal point in his artistic career. Their relationship is a fascinating aspect of the common Swedish-Norwegian cultural heritage. This exhibition is a tribute to the 150th anniversary of Gustav Vigeland, which is celebrated in 2019. Spiritual portrayal of bohemian and modern life Gustav Vigeland has a unique position among Norwegian sculptors, with a vast body of work and singular imagery focusing on mankind. He grew up in Mandal in southern Norway, but moved to Christiania when he was only 15, where he was apprenticed to a wood carver.
    [Show full text]
  • 132837014.Pdf
    Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2015 Skuespillerkunstens utvikling på Den Nationale Scene fra 1876 til 1918 med Octavia Sperati som orienteringspunkt. Tina Horrisland Engedal 2 Abstract In this master thesis I will examine the development in the art of acting at Den Nationale Scene in Bergen during the years 1876 to 1918. Actress Octavia Sperati and her work at the theatre will be the orientation point for analyses, based on her two books Theatererindringer and Fra det gamle Komediehus. The initial part of this dissertation begins with a historical view on the development of “natural acting” from the bourgeois tradition, starting in the 1750s, and up to 1876-1918. Further I will look at the conditions for a development in the art of acting at Den Nationale Scene during this period. These external conditions are the theatre building, the repertoire, the theatre managers and directors, the actors conditions for work and rehearsals and the audience and theatre critics. I will go through the years 1876 to 1918 chronologically and analyse specific performances that is relevant for a change in the art of acting. Mainly the change is towards a more natural form of acting, where the everyday life is portrayed on stage. My analysis shows that the contemporary dramatic poetry of mainly Henrik Ibsen and Bjørnstjerne Bjørnson sets the condition of how to act. The art of acting is in a practical tradition, that means that the actors does not get their education from theoretical acting schools and that there is no fundamental theories on how to act.
    [Show full text]
  • Tildelinger 2013 Norsk Kulturfond NORSK KULTURFOND
    Tildelinger 2013 Norsk kulturfond NORSK KULTURFOND Innhold TILDELINGER NORSK KULTURFOND Rom for kunst 2 Prosjektstøtte barn og unge 4 Kunstløftet 9 Andre formål 11 Visuell kunst 13 Statens utstillingsstipend 26 Musikk 30 Scenekunst 92 Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper 92 Fri scenekunst 92 Litteratur 105 Innkjøpsordningene 105 Periodiske publikasjoner 129 Kulturvern 131 Saker som blir behandlet i flere utvalg 136 Tildelinger for Norsk kulturfond og Statens utstillingsstipend i 2013. Listene viser tilskudd for budsjettåret 2013, med unntak av tildelinger gjort for 2013 i 2012. Vedtak gjort i 2013 for senere år er markert med årstall. 1 TILDELINGER 2013 Rom for kunst SØKER FYLKE TITTEL TILSKUDD SAKER SOM BLIR BEHANDLET I FLERE UTVALG (SE ALLE TILSKUDD PÅ SIDE 136) Bugge Wesseltoft Oslo Moving Arts – utvikling av digital formidlingsarena 200 000 Fellesverkstedet Oslo Fellesverkstedet driftstilskudd 2014 400 000 Kunsthall Grenland Telemark Kunsthall Grenland 2014-2016 1 000 000 Sør-Trønde- Kunsthall Trondheim Kunsthall Trondheim 2014 400 000 lag Oppgradering av lavvu til drop-in-scene ved Mette Brantzeg Hedmark 30 000 Riksvei 3 NIKU – Norsk institutt for Nasjonal kartlegging av eldre industrianlegg som er Oslo 50 000 kulturminneforskning blitt brukt som nye kulturarenaer – 2013/14 ARENAER FOR VISUELL KUNST Utvidelse av Bergen Kjøtt – oppgraderinger av Bergen Kjøtt Hordaland 150 000 fryselageret på Bontelabo Berlevåg Havnemuseum – forprosjekt for Berlevåg Havnemuseum Finnmark 70 000 tilrettelegging av uteareal Galleri FORMAT- Bergen
    [Show full text]
  • Regionalisme
    Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Bjørg Seland (red.) Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Agderseminaret 2008 © Bjørg Seland Høyskoleforlaget 2009 ISBN 978-82-7634-836-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er utgitt med støtte fra Universitetet i Agder. Printed in Norway 2009 Omslag: Kristin Berg Johnsen Formgivning og sats: Laboremus Prepress AS Trykking og innbinding: AiT AS, Oslo Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: [email protected] hoyskoleforlaget.no Forord Gjennom Agderseminaret videreføres en lang tradisjon for årlige samlin- ger om regionalhistoriske emner. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Semi- naret skal holde høy faglig standard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment historieinteressert publikum. Agderseminaret 2008 var viet regionsproblematikk under tittelen Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer. Seminaret, som var lagt til Universitetet i Agder 10. og 11. oktober 2008, bød på en rekke interessante foredrag ved historikere og samfunnsvitere som belyste spørsmål knyttet til region, regionsbygging og regionalisme. Underteg- nede var faglig ansvarlig for seminaret og står som hovedredaktør for denne publikasjonen, der et flertall av foredragene nå presenteres i form av artikler.
    [Show full text]
  • Klassisk Norsk Kunst
    VÅREN 2021 – SALGSUTSTILLING I OSLO – K ATALOG 48 klassisk norsk kunst GALLERI BYGDØY ALLÉ • KUNSTANTIKVARIAT PAMA • OSLO FORORD Det ble en svært vellykkede «Norgesutstilling» og Grunnlovsmarkering Galleri Bygdøy Allé avholdt i samarbeid med Grev Wedels Plass Kunsthandel høsten 2014 i Gamle Logen. Det lå da ikke i kortene at Galleri Bygdøy Allé bare to år senere kan ønske våre kunder og publikum velkommen til en ny og særdeles omfattende historisk gjennomgang av Norges historie og norske tradisjoner. Mye av materialet som nå presenteres utfyller godt det som ble tilbudt for to år siden, og utstillingen som helhet er den mest omfattende i vårt firmas historie. Som alle med interesser innenfor VÅREN ulike 2021 samlerområder – SALGSUTSTILLING av kunst I OSLOog antikviteter – K ATALOG vet 48vi at de siste årene har vært preget av et betydelig generasjonsskifte i bransjen. Dette sammen med ny kommunikasjonsteknologi har og vil få konsekvenser for hva og hvordan den fremtidige samler eller interesserte kjøper og anskaffer gjenstander. Dagens trend er at mange voksne mennesker i god tid før pensjonisttilværelsen ønsker å bo i leiligheter fremfor store eneboliger, og det får betydning for innredningen fordi plassen både på vegger og gulv gjerne blir noe mer begrenset. En konsekvens av dette tror jeg fort blir en spissing av hva vi ønsker å omgå oss med. Det blir en naturlig søken etterklassisk de særegne og unike objektene som har hatt historisk betydning, kanskje gjennom flere århundrer. Nyere og til dels masseproduserte gjenstander og bilder synes ofte å fremstå som overfladiske tidsbilder av i dag, og mye av dette vil neppe overleve senere generasjoners interesser.
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Norsk Kulturråd
    OFFENTLIG POSTJOURNAL NORSK KULTURRÅD Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 06.04.2013 - 10.04.2013 Arkivsak/doknr. 13/20-11 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Meløy kommune Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk i Meløy kommune Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/20-12 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Akershus universitetssykehus HF Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk for 2012 Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/68-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Trondheim kammermusikkfestival 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/67-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Midgard historiske senter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/66-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Astrup Fearnley Museet 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/65-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Østnorsk jazzsenter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/63-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Borealis 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr.
    [Show full text]
  • Jutulen 2012
    Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Tilretteleggjing for trYkk: Visus, Lom TrYkk: Dalegudbrand trYkkeri Vågå Historielag Vil rette stor takk til alle som har medVerka til utgjeVing aV Jutulen 2012. FYrst og fremst takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar med stor breidde i tema og tid. Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeVe god hjelp. Framsida: Trond Eklestuen som budde på Ulsanden samla ein god del til Anders Sandvig og Maihaugen. Biletet av «Skrap-Trond» (med bodstikke i handa?) er frå Klones i 1896. Fotoutlån: Grete Steigen, Alvdal. «Strammen» på toppen av taugbana mellom Bårstad og Sel. Foto: Knut Raastad. 4 Innhald Knut Raastad: Veta – Varsling om ufred ………………………............. 6 Ola Grøsland: Slaget i Kringen. KVa for rolle spelte musikken ........... 8 Merkestein LNo 32 søndre Blessum ……………………………......... 14 Kristian Hansen: Olaug Hansens liV og hennes billedVeVing ….......... 15 IVar Teigum: Tid for seterferd, pause Ved KløVjingsteinen ……......... 22 Vegard Veierød: Utlagte setrer på Laingstulen …………………......... 24 Helene HoVden: Gamal kYrkjegard ………………………………........ 28 Gunnar Ottosen: Prester i Vågå sogn,etter 1745 …………………...... 30 Trond Røhnebæk: Bjerregaard, Den kronede nationalsangs far …..... 42 Gunnar Ottosen og Knut Raastad: Bjerregaard og Lundh i Vågå ....... 48 BraatelYkke under Uleberg ………………………………………......... 55 ArVe Danielsen: Ei elV – tre bruer ……………………………….......... 56 Erik Holø: Frels meg fra Finna …………………………………........... 59 Solrun S. Snilsberg: Slutt etter 103 år ……………………………......... 64 Kristian Hosar: Professorens kloke Norddølar …………………......... 66 Knut Raastad: Ein utVandrar – som kom att …………………….......... 69 Knut Raastad: I fYrste Verdskrigen ………………………………......... 78 Elin Hestdal GreV: Treskjæring i Nordherad …………………….......
    [Show full text]