En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År En resepsjonshistorisk analyse av Munchs separatutstilling i Kristiania 1892, også sett i relasjon til resepsjonen av ”Skandaleutstillingen” i Berlin samme år. Torill Rambjør Masteroppgave i Kunsthistorie Universitetet i Oslo Historisk-filosofisk fakultet, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Vårsemesteret 2006 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse .....................................................................................................................i Forord ........................................................................................................................................iii 1 Innledning...........................................................................................................................1 2 Problemstilling ...................................................................................................................3 3 Teori ...................................................................................................................................3 4 Tidligere forskning.............................................................................................................5 5 Materialet............................................................................................................................7 5.1 Utstillingene ...............................................................................................................7 5.2 Presseomtale ...............................................................................................................8 6 Metode..............................................................................................................................10 7 Resepsjonen av Kristiania-utstillingen .............................................................................13 7.1 Kristiania-utstillingen – omtalenes innhold..............................................................14 7.1.1 Hele eller deler av utstillingen..........................................................................14 7.1.2 Utstillingen – samlet sett ..................................................................................14 7.2 Den spesifikke verksomtale......................................................................................15 7.2.1 Utvalg og hyppighet .........................................................................................15 7.3 Karakteristikkene......................................................................................................16 7.3.1 Munch som kunstner........................................................................................16 7.3.1.1 Oppsummering .............................................................................................18 7.3.2 Malemåten ........................................................................................................18 7.3.2.1 Det skisseaktige............................................................................................19 7.3.2.2 Fargebruk......................................................................................................19 7.3.3 Fremstillingen av mennesker og natur .............................................................20 7.3.3.1 Oppsummering .............................................................................................21 7.3.4 Det estetiske......................................................................................................22 7.3.4.1 Det heslige – ikke kunst ...............................................................................22 7.3.4.2 Det skjønne...................................................................................................23 7.3.4.3 Oppsummering .............................................................................................23 7.3.5 Opplevelser i møte med verkene ......................................................................23 7.3.5.1 Det livgivende, engasjerende og bevegende.................................................23 7.3.5.2 Redsel og melankoli .....................................................................................24 7.3.5.3 Gjøn og ap ....................................................................................................25 7.3.5.4 Oppsummering .............................................................................................25 8 Øvrige utstillinger.............................................................................................................25 8.1 Statens Kunstudstilling.............................................................................................25 8.2 Arbos, Peters og Willumsens utstillinger .................................................................27 8.3 Utstillingsomtalenes omfang og annonsering – en oppsummering..........................28 9 Kristiania-utstillingen – en resepsjonsanalyse..................................................................28 9.1 Den sosialhistoriske kontekst og smaksdannelsen ...................................................28 9.1.1 Fra småby til storby..........................................................................................28 9.1.2 Kunstinstitusjonenes fremvekst........................................................................30 9.1.2.1 Christiania Kunstforening – et konservativt smaksbarometer......................31 9.1.2.2 Nasjonalgalleriet...........................................................................................32 9.1.2.3 Statens Kunstudstilling - samtidskunstens arena..........................................33 9.1.3 Kunstnerne og Kristianiabohemen ...................................................................33 9.1.3.1 Christian Krohg............................................................................................35 9.1.3.2 Thomas Peter Krag (1868-1913) og Vilhelm Andreas W. Krag..................35 9.1.4 Kunsthistorikerne .............................................................................................36 i 9.2 Kristiania-pressen og kunstkritikken........................................................................37 9.2.1 Venstreavisene..................................................................................................39 9.2.2 De konservative................................................................................................40 9.2.3 De upolitiske.....................................................................................................41 9.2.4 Kunstreportasjens plass i dagspressen..............................................................42 9.2.5 Kritikerne..........................................................................................................43 9.2.6 Tradisjonelt eller moderne kunstsyn?...............................................................45 9.2.7 Oppsummering .................................................................................................46 9.3 De rådende smaksoppfatninger ................................................................................47 9.3.1 Kritikernes smaksoppfatninger.........................................................................49 9.3.2 Kritikkpunktene – smak og behag....................................................................51 9.3.3 Munch som kunstner........................................................................................51 9.3.4 Maleåten ...........................................................................................................52 9.3.5 Det estetiske......................................................................................................53 9.3.6 Opplevelser i møte med verkene ......................................................................53 9.3.7 Omtalenes helhetsinntrykk...............................................................................56 9.4 Det fortiede...............................................................................................................57 9.5 Kritikerne - ulik kompetanse ....................................................................................58 9.6 Resepsjonen av Kristiania-utstillingen – oppsummering og konklusjon .................59 10 Kristiania- og Berlin-utstillingen – sammenlignende resepsjonsanalyse.........................62 10.1 Kunstkritikkens plass i Berlins dagspresse...............................................................63 10.2 Kritikerne og deres kompetanse ...............................................................................65 10.3 Omtalen av Berlin-utstillingen - likheter og forskjeller ...........................................66 10.4 Kritikernes kunstsyn og avisenes ideologier ............................................................67 10.5 Tradisjonalist eller liberaler......................................................................................69 10.5.1 ”Det heslige” - som kritikkpunkt......................................................................71 10.5.1.1 Fargebruken..............................................................................................72 10.5.1.2 Billedkomposisjonen – fremstillingen av mennesker og natur ................73 10.5.1.3 Det moralsk kritikkverdige.......................................................................74 10.5.1.4 Et utvidet skjønnhetsbegrep......................................................................75 10.5.2 Det fragmentariske ...........................................................................................76
Recommended publications
  • A History of German-Scandinavian Relations
    A History of German – Scandinavian Relations A History of German-Scandinavian Relations By Raimund Wolfert A History of German – Scandinavian Relations Raimund Wolfert 2 A History of German – Scandinavian Relations Table of contents 1. The Rise and Fall of the Hanseatic League.............................................................5 2. The Thirty Years’ War............................................................................................11 3. Prussia en route to becoming a Great Power........................................................15 4. After the Napoleonic Wars.....................................................................................18 5. The German Empire..............................................................................................23 6. The Interwar Period...............................................................................................29 7. The Aftermath of War............................................................................................33 First version 12/2006 2 A History of German – Scandinavian Relations This essay contemplates the history of German-Scandinavian relations from the Hanseatic period through to the present day, focussing upon the Berlin- Brandenburg region and the northeastern part of Germany that lies to the south of the Baltic Sea. A geographic area whose topography has been shaped by the great Scandinavian glacier of the Vistula ice age from 20000 BC to 13 000 BC will thus be reflected upon. According to the linguistic usage of the term
    [Show full text]
  • Gunnar Ottosen
    ULLINSVIN Av Gunnar Ottosen, 2010 Ullinsvin gnr. 66 bnr. 1. Prester i Vågå sogn. Prester nevnt i Vågå sogn perioden 1340 til reformasjonen 1536 Vågåkirka antas å være fra ca 1130, som en av landets eldste kirker. Følgende katolske prester funnet nevnt i perioden 1340-1536. 1. Amund prest på Vågå, nevnt i et skinnbrev fra 1340 (dn III/204). Han nevnes igjen i et nytt brev 26/3 1343 (dn III/213), samt 26/11 1343 (dn V/166). 2. Nicholaus Endidsson prest på Ullinsvin nevnt 9/8 1354 (dn V/219), og nevnes igjen i 1356 (dn II/329). 3. Bærgswein prest på Vågå nevnes 26/1 1361 (dn III/317). Nevnes igjen som sire Bergswein Haraldsson prest på Vågå 8/9 1361 (sire/sira ble brukt som tittel på sogneprester, og betyr ”herre”) (dn III/322). Han nevnes igjen i et brev datert 25/2 1363 (dn III/330), samt 20/2 1366 (dn II/386). 4. Sira Sigurd prest på Vågå nevnes 25/5 1369 (dn XVI/28). 5. Sira Gudleik prest på Vågå nevnes 20/2 1383 (dn II/479). Så nevnes Sira Gudleik Bjørnsson prest på Vågå 24/4 1386 (dn III/467). 6. Roland Gotskalksson prest på Vågå nevnes 1/4 1418 (dn VIII/259). Han nevnes igjen 9/4 1428 (dn VIII/281), 8/1 1429 (dn X/150), 16/1 1429 (dn X/151), 21/1 1430 (dn IX/251), 28/6 1436 (dn I/755), 8/2 1443 (dn IX/287). 7. Paal Ericsson sokna-prest på Vågå nevnes 23/11 1448 (dn III/799), og igjen 11/3 1449 (dn VIII/335), 27/7 1449 (dn III/807).
    [Show full text]
  • Glimt Fra NES HISTORIE I Bilder Og Tekst Fra De Eldste Tider Til Ca. 1920
    Glimt fra NES HISTORIE i bilder og tekst fra de eldste tider til ca. 1920 Nedslagsområdet/kraterområdet – 5 – 6 km i diameter. Bildet hentet fra info om krateret utgitt av Nes Nedslagspunktet/epipunktet kommune i 2000. Garnåsgardene helt til høyre. Gardnos meteorittkrater Nes i Hallingdal må vel ha en slags uoffisiell norgesrekord når det gjelder å kunne vise til historisk hending langt tilbake i tid. Ja, det er et spørsmål om det til og med kan dreie seg om en verdensrekord. Vi snakker da om meteoritten som slo ned i Garnåsområdet for ca. 546 mill. år siden. Den hadde en diameter på mellom 200 m og 300 m, og hadde en fart på over 20 km./sek. Ved nedslaget ble grunnfjellet knust, og det oppsto et krater på mellom fem og seks km. i diameter. Det knuste fjellet ble kitta sammen igjen av steinstøv og karbonholdig slam, og i løpet av mange millioner år ble dette til steinslaget Gardnosbreksje. Breksje er et internasjonalt ord for knust fjell, og heter f.eks. på tysk Brekzie og på engelsk breccia. Gardnosbreksje med senteret i bakgrunnen Infosenteret åpnet i 2005 Istida. Sidemorene ved Garnås. Det har vært mange istider i løpet av de siste ca. tre mill. år. Siste istid varte fra ca. 120000 år siden til ca. 9000 år siden. Det var i løpet av denne istida landet stort sett ble formet. I våre områder skal isen ha vært mellom 2000 m og 3000 m på det tjukkeste. Den var ikke statisk, men var i stadig bevegelse mot kysten. Isen og smeltevannet fra den formet Hallingdal med sidedaler slik vi opplever områdene.
    [Show full text]
  • Tildelinger 2013 Norsk Kulturfond NORSK KULTURFOND
    Tildelinger 2013 Norsk kulturfond NORSK KULTURFOND Innhold TILDELINGER NORSK KULTURFOND Rom for kunst 2 Prosjektstøtte barn og unge 4 Kunstløftet 9 Andre formål 11 Visuell kunst 13 Statens utstillingsstipend 26 Musikk 30 Scenekunst 92 Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper 92 Fri scenekunst 92 Litteratur 105 Innkjøpsordningene 105 Periodiske publikasjoner 129 Kulturvern 131 Saker som blir behandlet i flere utvalg 136 Tildelinger for Norsk kulturfond og Statens utstillingsstipend i 2013. Listene viser tilskudd for budsjettåret 2013, med unntak av tildelinger gjort for 2013 i 2012. Vedtak gjort i 2013 for senere år er markert med årstall. 1 TILDELINGER 2013 Rom for kunst SØKER FYLKE TITTEL TILSKUDD SAKER SOM BLIR BEHANDLET I FLERE UTVALG (SE ALLE TILSKUDD PÅ SIDE 136) Bugge Wesseltoft Oslo Moving Arts – utvikling av digital formidlingsarena 200 000 Fellesverkstedet Oslo Fellesverkstedet driftstilskudd 2014 400 000 Kunsthall Grenland Telemark Kunsthall Grenland 2014-2016 1 000 000 Sør-Trønde- Kunsthall Trondheim Kunsthall Trondheim 2014 400 000 lag Oppgradering av lavvu til drop-in-scene ved Mette Brantzeg Hedmark 30 000 Riksvei 3 NIKU – Norsk institutt for Nasjonal kartlegging av eldre industrianlegg som er Oslo 50 000 kulturminneforskning blitt brukt som nye kulturarenaer – 2013/14 ARENAER FOR VISUELL KUNST Utvidelse av Bergen Kjøtt – oppgraderinger av Bergen Kjøtt Hordaland 150 000 fryselageret på Bontelabo Berlevåg Havnemuseum – forprosjekt for Berlevåg Havnemuseum Finnmark 70 000 tilrettelegging av uteareal Galleri FORMAT- Bergen
    [Show full text]
  • Regionalisme
    Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Bjørg Seland (red.) Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer Agderseminaret 2008 © Bjørg Seland Høyskoleforlaget 2009 ISBN 978-82-7634-836-1 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boka er utgitt med støtte fra Universitetet i Agder. Printed in Norway 2009 Omslag: Kristin Berg Johnsen Formgivning og sats: Laboremus Prepress AS Trykking og innbinding: AiT AS, Oslo Utgitt av: Høyskoleforlaget AS – Norwegian Academic Press Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Norway Telefon: (+47) 38 10 50 00 Telefaks: (+47) 38 10 50 01 E-post: [email protected] hoyskoleforlaget.no Forord Gjennom Agderseminaret videreføres en lang tradisjon for årlige samlin- ger om regionalhistoriske emner. Fra 2007 har rådet for det historiefaglige Forskernettverk Agder stått bak disse arrangementene. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks). Semi- naret skal holde høy faglig standard, samtidig som det blir lagt til rette for å nå et allment historieinteressert publikum. Agderseminaret 2008 var viet regionsproblematikk under tittelen Regionen – historiske perspektiver, aktuelle utfordringer. Seminaret, som var lagt til Universitetet i Agder 10. og 11. oktober 2008, bød på en rekke interessante foredrag ved historikere og samfunnsvitere som belyste spørsmål knyttet til region, regionsbygging og regionalisme. Underteg- nede var faglig ansvarlig for seminaret og står som hovedredaktør for denne publikasjonen, der et flertall av foredragene nå presenteres i form av artikler.
    [Show full text]
  • Klassisk Norsk Kunst
    VÅREN 2021 – SALGSUTSTILLING I OSLO – K ATALOG 48 klassisk norsk kunst GALLERI BYGDØY ALLÉ • KUNSTANTIKVARIAT PAMA • OSLO FORORD Det ble en svært vellykkede «Norgesutstilling» og Grunnlovsmarkering Galleri Bygdøy Allé avholdt i samarbeid med Grev Wedels Plass Kunsthandel høsten 2014 i Gamle Logen. Det lå da ikke i kortene at Galleri Bygdøy Allé bare to år senere kan ønske våre kunder og publikum velkommen til en ny og særdeles omfattende historisk gjennomgang av Norges historie og norske tradisjoner. Mye av materialet som nå presenteres utfyller godt det som ble tilbudt for to år siden, og utstillingen som helhet er den mest omfattende i vårt firmas historie. Som alle med interesser innenfor VÅREN ulike 2021 samlerområder – SALGSUTSTILLING av kunst I OSLOog antikviteter – K ATALOG vet 48vi at de siste årene har vært preget av et betydelig generasjonsskifte i bransjen. Dette sammen med ny kommunikasjonsteknologi har og vil få konsekvenser for hva og hvordan den fremtidige samler eller interesserte kjøper og anskaffer gjenstander. Dagens trend er at mange voksne mennesker i god tid før pensjonisttilværelsen ønsker å bo i leiligheter fremfor store eneboliger, og det får betydning for innredningen fordi plassen både på vegger og gulv gjerne blir noe mer begrenset. En konsekvens av dette tror jeg fort blir en spissing av hva vi ønsker å omgå oss med. Det blir en naturlig søken etterklassisk de særegne og unike objektene som har hatt historisk betydning, kanskje gjennom flere århundrer. Nyere og til dels masseproduserte gjenstander og bilder synes ofte å fremstå som overfladiske tidsbilder av i dag, og mye av dette vil neppe overleve senere generasjoners interesser.
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Norsk Kulturråd
    OFFENTLIG POSTJOURNAL NORSK KULTURRÅD Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 06.04.2013 - 10.04.2013 Arkivsak/doknr. 13/20-11 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Meløy kommune Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk i Meløy kommune Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/20-12 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Akershus universitetssykehus HF Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk for 2012 Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/68-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Trondheim kammermusikkfestival 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/67-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Midgard historiske senter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/66-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Astrup Fearnley Museet 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/65-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Østnorsk jazzsenter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/63-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Borealis 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr.
    [Show full text]
  • Jutulen 2012
    Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Jutulen 2012 Årgang 16 Årsskrift frå Vågå Historielag Redaktør: Knut Raastad Tilretteleggjing for trYkk: Visus, Lom TrYkk: Dalegudbrand trYkkeri Vågå Historielag Vil rette stor takk til alle som har medVerka til utgjeVing aV Jutulen 2012. FYrst og fremst takk til artikkelforfattarane som har kome med interessante, lokalhistoriske artiklar med stor breidde i tema og tid. Vidare går takken til dei som har lånt ut bilete, til annonsørane og ellers andre som har gjeVe god hjelp. Framsida: Trond Eklestuen som budde på Ulsanden samla ein god del til Anders Sandvig og Maihaugen. Biletet av «Skrap-Trond» (med bodstikke i handa?) er frå Klones i 1896. Fotoutlån: Grete Steigen, Alvdal. «Strammen» på toppen av taugbana mellom Bårstad og Sel. Foto: Knut Raastad. 4 Innhald Knut Raastad: Veta – Varsling om ufred ………………………............. 6 Ola Grøsland: Slaget i Kringen. KVa for rolle spelte musikken ........... 8 Merkestein LNo 32 søndre Blessum ……………………………......... 14 Kristian Hansen: Olaug Hansens liV og hennes billedVeVing ….......... 15 IVar Teigum: Tid for seterferd, pause Ved KløVjingsteinen ……......... 22 Vegard Veierød: Utlagte setrer på Laingstulen …………………......... 24 Helene HoVden: Gamal kYrkjegard ………………………………........ 28 Gunnar Ottosen: Prester i Vågå sogn,etter 1745 …………………...... 30 Trond Røhnebæk: Bjerregaard, Den kronede nationalsangs far …..... 42 Gunnar Ottosen og Knut Raastad: Bjerregaard og Lundh i Vågå ....... 48 BraatelYkke under Uleberg ………………………………………......... 55 ArVe Danielsen: Ei elV – tre bruer ……………………………….......... 56 Erik Holø: Frels meg fra Finna …………………………………........... 59 Solrun S. Snilsberg: Slutt etter 103 år ……………………………......... 64 Kristian Hosar: Professorens kloke Norddølar …………………......... 66 Knut Raastad: Ein utVandrar – som kom att …………………….......... 69 Knut Raastad: I fYrste Verdskrigen ………………………………......... 78 Elin Hestdal GreV: Treskjæring i Nordherad …………………….......
    [Show full text]
  • Et Sted Mellom Liv Og Død, Vemod Og Glede Nord Norsken 2019
    I TIDE VANNS SONEN LIAF 2019 ET STED MELLOM LIV OG DØD, VEMOD OG GLEDE NORD NORSKEN 2019 ET LYS I MØRKETIDA LEDER Kunst som setter dagsorden Å snakke om kunstens samfunnsrolle innebærer en bevisstgjøring Kulturpolitikken må leggje rammer der dette omsynet er sikra av den potensielle makten kunsten har. Kunstfeltet skaper nye innsikter på best mogleg vis.» og perspektiver, og kan stille spennende spørsmål som utgjør en stor Det påpekes her at den verdien som kunst og kultur får for den enkelte og viktig forskjell i samfunnsutviklingen. og for fellesskapet, avhenger fullt og helt av kvaliteten på det som bli skapt og presentert. Derfor skal kulturpolitikken sikre at «(...) Det leggjast til Ved å forvandle Kirkenes til verdens nordligste chinatown for en ukes tid, rette for og oppmuntrast til samtalar om kvalitet, relevans og aktualitet i satte festivalen Barents Spektakel fokus på en tenkt framtidig sterk kinesisk kulturlivet. Ein føresetnad for slike samtalar er sterke fagmiljø som møter tilstedeværelse i Nordområdene. Kina har blitt vår tids fremadstormende publikum.» Her er det markert et politisk ansvar for å tilrettelegge for supermakt gjennom enestående økonomisk vekst og modernisering. produserende miljø og institusjoner i ulike deler av kulturfeltet. Hva vil Kinas inntog bety for livet i Nordområdene? «Det er i den kritiske samtalen om ulike kunstnariske og kulturelle Ved å la kunsten aktualisere fremtidens maktforhold i Arktis satte uttrykksformer og perspektiv at ulike forståingar av kvalitet etablerer tematikken preg på folkelivet i Kirkenes under årets festival. seg og tek form». Barents Spektakel satte dagsorden for en krevende diskusjon, i ulike Hva er så nøkkelen til et vitalt og nyskapende kunstliv? Jo, det må perspektiver, mulige farer, mulige gleder.
    [Show full text]
  • Edvard Diriks
    .. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Edvard Diriks. Fra Briskeby, 1870. Oslo Museum http://oslobilder.no/OMU/OB.01503 Malere Johannes Flintoe (1787-1870), Peder Balke (1804-1887), Adolph Tidemand (1814-1876), Johan Fredrik Eckersberg (1822-1870), Thomas Fearnley (1802-1842), Johan Christian Dahl (1788-1857), Nicolai Ulfsten (1854-1885), Frits Thaulow (1847-1906), Eilif Peterssen (1852-1928), Christian Krohg (1852 - 1925), Oda Krohg (1860-1935), Gustav Wentzel (1859-1927), Edvard Diriks (1855-1930), Amaldus Nielsen (1838-1932), Henrik Sørensen (1882-1962), Rolf Nesch (1893-1975) Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Malere Frogner bydel Malere Slottet og så godt som hele den sparsomme bebyggelsen Johannes Flintoe (1787-1870) vestover mot Ullern og Bærumsåsene. Flintoe var født i København. Men hans far - som bar navnet Flinthaug - var norsk, han var fra Hurum. Den første profesjonelle maler som ga seg Johannes fikk sin utdannelse ved Kunstakademiet i av med større malerier og tegninger fra vår København, men på grunn av sterke revmatiske lidelser bydel, var en dansk-norsk mann - Johannes slo han seg ned i Christiania - man mente at klimaet Flintoe. Men dengang var det mest her oppe var så meget sunnere og bedre for ødemark i områdene vest for Slottet. sykdommen, enn nede i Danmark. I mange år virket Flintoe som lærer ved tegneskolen i Rådhusgaten 9 (revet i 1897). Og som teaterdekoratør Det er smått bevendt med billedlige fremstillinger av vår og meget mere.
    [Show full text]
  • Pub Adelsteen Normann.Pub
    Adelsteen Normann (1848 — 1918) - kunstmaleren fra Vågøya Fra Bodin til Berlin Av Anne-Grethe Ellingsen Pedagogisk veiledning Lektor til besøk på Hålogatun Bodø for i Bodø Den kulturelle skolesekken Bodø kommune Kunstmaleren Adelsteen Normann – fra Bodin til Berlin Adelsteen Normann ble født 1. mai 1848 på Vågøya i Bodø (tidligere Bodin) og vokste opp her. Hans far var en velstående handelsmann på stedet som den gang var ei god havn for handelsbåter i leia. Adelsteen ble sendt til Trondheim og som 15-åring til Bergen for videre skolegang etter farens død i 1862. Under påfølgende handelsutdanning i København i 1869 bestemte Adelsteen at han heller ville bli billedkunstner enn handelsmann. Han hadde sett stor malekunst her, og dro som 21-åring til Düsseldorf hvor han ble elev ved Kunstakade- miet fra 1870 – 1873 og studerte landskapsmaleri under pro- fessor Eugène Dücker. Han giftet seg og ble boende med sin familie i Düsseldorf til rundt 1887 og bodde deretter i Berlin resten av livet. Romantiske motiver Adelsteen Normann spesialiserte seg på romantiske fjell- og fjordlandskaper, og foretok årlig lange reiser til Vestlandet og Nord-Norge hvor skisser ble laget - før de ble bearbeidet og ferdigstilt i atelieret etter den tids maletradisjon. Etter hvert tok han også fotografier, både av husklynger, båter, arbeidsfolk og fugler – og brukte dem som grunnlag for folkelivsskildringer innen rammen av store landskapsmalerier. Han deltok med store malerier på kollektivutstillinger allerede i akademitiden og ble en ettertraktet utstiller Europa rundt. Han deltok på utstillinger i Berlin, London, Paris, Wien, München og han solgte også bilder til den tyske keiser Wilhelm II som var en stor beundrer av hans kunst.
    [Show full text]
  • Slægten Erichsen
    Slægten Erichsen 1. generation 1. Maren Rasmusdatter Winding blev født cirka 1715. Maren blev gift den 18 december 1746 i Undløse, Merløse, Holbæk, med Jochum Ernest Scheller.1,2 Maren blev gift den 27 juli 1749 i Skamstrup, Tuse, Holbæk, med Laurs Erichsen.3 Maren blev gift den 6 november 1763 i Fårevejle, Ods, Holbæk, med Christen Pedersen.4 Hun og Christen Pedersen er registreret i folketællingen i 1771 som boende i Fårevejle, Ods, Holbæk.5 Hun døde i Ordrup, Fårevejle, Ods, Holbæk. Hun blev bisat fra Fårevejle, Ods, Holbæk, den 8 august 1792.6 Hendes ejendele blev skiftet den 10 august 1792.7 1Peter Kyhls hjemmeside, URL http://www.123hjemmeside.dk/Kyhl/13236984, 1746 Dom. 22. post Trinitatis den 6. November Vi undertegnede cavere for disse 2 Personer navnlig Jochum Ernest Scheller og Maren Rasmusdatter Winding som i Dag troloves af Præsten holdes frie i denne Sag. Jacob IHS Hansen Søren SAS Andersen 1746 Dom. 4. Advent den 18. December copuleret Jochum Ernest Scheller og Maren Rasmusdatter Winding. Herefter citeret som Peter Kyhl. 2Kirkebog, Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm, Jagtvej 10, København. Herefter citeret som Kirkebog. 3Fra trolovelsen: Die 18 Aprilis blef Lars Erichsen og Maren Rasmusdatter sl. Jochum Schellers trolovede, Kirkebog. 4Han omtales som ungkarl fra Asnæs. Hun omtales som Lars Erichsens enke. Vidner Michel ??? fra Asnæs og Laurs Mogense, gårdmand af Veddinge, Kirkebog. 5Dansk Data Arkiv: Dansk Demografisk Database. Indtastede folketællinger og kirkebøger, URL http://ddd.dda.dk, Mandens_navn: Christen Pedersen Mandens_erhverv: Huusmand Mandens_alder: 32 Mandens civilstand: Gift Mandens nr. ægteskab: 1 Hustrus alder: 52 Hustrus civilstand: Gift Hustrus nr.
    [Show full text]