DOCSLIB.ORG

XX Frimerkeposten Edvard Munch 150 År

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
XX Frimerkeposten Edvard Munch 150 År Frimerkeposten Nr 1/2013 Posten Norge Frimerketjenesten XX EdvardSide 6 Munch 150 år Side 10 © Munch-museet / Munch-Ellingsen gruppen BONO 2013 Også i dette nummeret: n Nytt prestisjehefte n Abonnement Personlige frimerker Norsk mote n Årets vakreste frimerke Side 4 FRIMERKEPROGRAM 2013 LEDER Kjære kunde! Velkommen til et nytt frimerkeår! De første frimerkene kom allerede 2. januar og hadde Norsk mote som tema. Det er første gang dette temaet er motiv på norske frimerker. Arbeidene til moteskaperne Nina Skarra og Camilla Bruerberg pryder frimerkene, og det er Kristin Granli som er designer. I år er det 150 år siden Edvard Munch ble født. Dette markeres med fire flotte frimerker og et miniatyrark som viser noen av Munchs mest kjente verker. Frimerkene utgis 15. februar og Enzo Finger er ansvarlig designer. I løpet av et år får vi mange tilbakemeldinger på frimerkene som utgis. Slik var det også i fjor. Nå ber vi om din hjelp til å avg jøre hvilket av frimerkene fra 2012 som var det vakreste. En rimelig hobby Les mer på side 28. I forbindelse med Edvard Munchs jubileum utgis også prestisjehefte nr. 2 fra Posten. Verdiene for neste års frimerkeprogram er klare. For litt over 450 kroner kan du sikre deg ett av Les mer på siste side. hvert av alle årets norske frimerker. Og for denne summen får du en bred variasjon i temaer. Kunst, postkjøretøyer, kongelige og kjente norske band er noen av temaene. Og verdens lengst levende frimerkeserie, posthornfrimerkene, kommer også i to nye valører i år. Dato Tema Antall Verdi Kunstner / designer Utsendelse abonnement 02.01. Norsk mote 2 Kr 15,00 x 2 Kristin Granli 15.02. Vennlig hilsen 15.02. Edvard Munch 150 år 4 + Kr 13,00 – kr 15,00 Enzo Finger 15.02. miniatyrark Kr 17,00 – kr 20,00 Miniatyrark kr 20,00 19.04. Turistfrimerker 6 (3 hefter) Kr 9,50 x 2 – kr 13,00 x 2 Gina Rose 19.04. Halvor Fasting Kr 15,00 x 2 direktør 19.04. Kong Karl Johan 250 år 1 Kr 30,00 Sverre Morken 19.04. 10.06. Postkøyretøy (Europafrimerker) 2 Kr 13,00 – kr 15,00 Madeleine M. Karlstrøm 10.06. 10.06. Det Norske Studentersamfund 1 Kr 17,00 Magnus Rakeng 10.06. Posten Norge AS – Frimerketjenesten 200 år Innhold Postboks 9350 www.posten. no 10.06. Kronprinsparet 40 år 4 Kr 9,50 x 4 Enzo Finger 10.06. Grønland , 0135 OSLO www.posten. no/frimerker n NYE FRIMERKER Telefon: +47 23 14 78 70 www.posten.no/ frimerkebutikken 09.09. Stemmerett for kvinner 100 år 1 Kr 30,00 Arild Yttri 09.09. Norsk mote Telefaks: +47 23 14 78 00 E-post: [email protected] 09.09. Camilla Collett 200 år 1 Kr 17,00 Arild Yttri 09.09. Side 4-9 Nordea Bank, Oslo Redaksjon: Arnfinn Skåle (redaktør), Språkåret 2013 Kontonummer: Halvor Fasting, Rune Øyen. 09.09. Ivar Aasen 200 år 1 Kr 9,50 Stian Hole 09.09. Edvard Munch 150 år 6003 06 35097 09.09. Det Norske Teatret 100 år 1 Kr 9,50 Stian Hole 09.09. Layout: Posten Norge AS, Side 10-15 IBAN-nr.: Konsernkommunikasjon, Design 04.10. Norsk populærmusikk V – band 4 Kr 9,50 x 4 Madeleine M. 11.11. NO25 6003 06 35097 Trykk: Renessanse Media Karlstrøm n PERSONLIGE FRIMERKER SWIFT: NDEANOKK Opplag: 38 000 11.11. Posthorn 2 Kr 10,00 – kr 20,00 Enzo Finger 11.11. I ABONNEMENT / Sverre Morken Side 24-25 11.11. Julefrimerker 2 (hefte) Kr 9,50 x 2 Magnus Rakeng 11.11. G-nøkkel: colourbox.com G-nøkkel: 2 3 NYE FRIMERKER n 02.01.2013 NORSK mote Stas med motefrimerker Norske håndverkstradisjoner åpner dører når de norske designerne Nina Skarra og Camilla Bruerberg satser utenfor Norges grenser. I januar utgis to frimerker med motiv Norsk mote, som er et helt nytt tema på norske frimerker. NK 1835 NK 1836 Illustrasjon frå Nina Skarras Camilla Bruerberg designar Autumn/Winter 12 kolleksjon. herreklær med sterk profil. Foto: Johannes Berg 4 5 Foto: colourbox.com Foto: NYE FRIMERKER n 02.01.2013 NORSK mote Foto: Privat Camilla Bruerberg Designeren bak merket C/BRUERBERG Mote for menn Ferdig utdannet ved klær og kostymelinja ved Kunsthøgskolen Karrieren til Camilla Bruerberg begynte for alvor i Oslo i 2008 da hun viste sin første kolleksjon under Oslo Fashion Viste sin første kolleksjon under Oslo Fashion Week i 2010 Week i 2010. – ble kåret til årets debutant Camilla Bruerberg har alltid gasinet Henne. Tekstilene, tekstildesign. Jeg kan nesten Henter inspirasjon fra evolusjon gått sine egne veier. Da hun mønstrene og trykkene ble gå vitenskapelig til verks. Det og tradisjonelt håndarbeid fikk i oppdrag å strikke en omtalt som spesielle og inter- er et spennende område som i Konsentrerer seg om strikk, grytelapp på barneskolen ble essante – og ikke minst fikk dag er superteknologisk. herreklær og digitalt tekstiltrykk det til en strikke-ape. Nå er Bruerberg ros for sitt egen- På Kunsthøgskolen hvor hun en av to kvinnelige desig- rådige uttrykk – og høstet Bruerberg for tiden har en Invitert til å vise på London Fashion Week som en av fire unge nere som representerer norsk dessuten varm applaus som 50 prosent stilling, har de en designere under Vauxhalls «One to mote på frimerke. årets debutant. tredimensjonal strikkemaskin watch, Men» i 2011 – Da jeg fikk telefonen med som strikker ferdige plagg. beskjed om at jeg var utvalgt Skredderstrikket – Foreløpig foregår det i Invitert til å vise i Vilnius, (Litauen) som norsk representant under syns jeg det var helt suverent. Designeren gjør det hun småskala; maskinen strikker innslaget «Nordic Look» *Laget Da jeg var yngre var frimerker mener hun er best på: Å lage vanter, luer og votter. plagg til blant annet Röyksopp, virkelig big deal for meg. Til klær til menn. Men kanskje er det slik Morten Harket og Skambankt tross for det lille formatet har – Det faller helt naturlig det blir i fremtiden – at man frimerker noe staselig og offi- for meg å designe herreklær, kommer med en fil som sielt over seg. som ofte har renere linjer og forteller hvordan plagget skal Karrieren til designeren er mer grafisk enn skulpturelt. se ut – så skreddersyr eller satte fart da hun impo- Fremover vil Bruerberg strikker maskinen plagget for nerte med sin lyse og luftige jobbe mer med strikk. oss. Da hadde vi forhindret at herrekolleksjon under Oslo – For meg står tekstilet tusenvis av plagg ble kastet. Fashion Week. En moderne sentralt. Jeg liker å lage krea- Det hadde vært noe! For Camilla Bruerberg er det mest naturlig å lage klær for herrekolleksjon på interna- sjonene helt fra bunnen – og menn. Foto: Privat sjonalt nivå, skrev motema- har bestandig vært opptatt av TEKST: SONJA EVANG 6 7 NYE FRIMERKER n 02.01.2013 NORSK mote Verdensledende over natten Nina Skarra er den første skandinaviske designeren som har deltatt på Mercedes-Benz Fashion Week i New York. Det har g jort henne til en av verdens ledende designere. Foto: George Chinsee, Fairchild, Scanpix Frimerker har fascinert desig- som er mitt DNA. Dessuten motehus som vil bevare og neren Nina Skarra siden hun åpner det dører for meg andre inspirere norsk kunsthånd- var barn. Nå skal hennes krea- steder, som for eksempel i verk, tradisjoner og design. Norsk mote sjoner pryde flere av dem. Paris og Milano, sier Skarra. – Ønsket er at huset skal – Jeg ser på frimerker som fungere like mye som et kunn- små unike historier. Å være Norske håndverkstradisjoner skapssenter som et atelier. Det en del av frimerkehistorien På spørsmål om hva en slik viktigste for meg er å utvikle er noe jeg er utrolig stolt av, suksess medfører, svarer nye teknikker og uttrykk sier Skarra, som er den første designeren: innen strikk og tekstiler. Mitt skandinaviske designeren som – Baksiden av medaljen er DNA er kompleks enkelhet. har deltatt på moteuken i New at jeg må trå varsomt og ha York. Det har gjort henne til en dekning for det jeg sier og TEKST: SONJA EVANG av verdens ledende designere. står for. Samtidig er det også Nå er hun en av 20-30 den største fordelen. Mitt designere som er garantert engasjement for norsk mote å kunne vise i New York når som industri, vern av norske Førstedagsstempel hun vil. håndverkstradisjoner og Målebånd – Det er en fantastisk bærekraftig framtid innenfor Førstedagsbrev arena; en av de aller viktigste tekstilindustrien er jo noe jeg Kr 36,- arenaene innen mote. Å være brenner veldig for. Nummer: NK 1835-1836 Salsprisar en av de faste designerne Designeren henter inspira- Motiv: Motedesign av Nina Skarra og Camilla Bruerberg Presentasjonsfoldar: kr 45,- er viktig fordi jeg får anled- sjon fra alle kunstformer som Utforming: Kristin Granli Samlarsett: kr 81,- Verdiar: Kr 15,00 x 2 Samlarblad frimerke: kr 55,- ning til å vise kontinuiteten musikk, film, billedkunst, Nina Skarra føler seg heldig som Utg jeve i: Rullar à 100 frimerke Samlarblad FDC: kr 61,- i arbeidet mitt – ikke minst tekstiler og naturen. Nå er får muligheten til å jobbe med Opplag: 5 095 000 av kvart frimerke Sett maksimumkort: kr 44,- Trykk: Offset frå Joh. Enschedé Security Print, Nederland verdiene og tradisjonene planen å etablere et norsk det hun elsker. Foto: Truls Qvale 8 9 NYE FRIMERKER n 15.02.2013 edvard MUNCH 150 ÅR NK 1837 NK 1838 «Selvportrett foran husveggen» (1926). «Det syke barn» (1896). Bildet henger i Munch-museet i Oslo. Bildet henger i Munch-museet i Oslo. Edvard Munch NK 1839 NK 1840 «Madonna» (1895). Bildet henger «Skrik» (1893). Bildet henger i Nasjonalmuseet g jennom 150 år i Munch-museet i Oslo. for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Load more

Recommended publications
  • A History of German-Scandinavian Relations
    A History of German – Scandinavian Relations A History of German-Scandinavian Relations By Raimund Wolfert A History of German – Scandinavian Relations Raimund Wolfert 2 A History of German – Scandinavian Relations Table of contents 1. The Rise and Fall of the Hanseatic League.............................................................5 2. The Thirty Years’ War............................................................................................11 3. Prussia en route to becoming a Great Power........................................................15 4. After the Napoleonic Wars.....................................................................................18 5. The German Empire..............................................................................................23 6. The Interwar Period...............................................................................................29 7. The Aftermath of War............................................................................................33 First version 12/2006 2 A History of German – Scandinavian Relations This essay contemplates the history of German-Scandinavian relations from the Hanseatic period through to the present day, focussing upon the Berlin- Brandenburg region and the northeastern part of Germany that lies to the south of the Baltic Sea. A geographic area whose topography has been shaped by the great Scandinavian glacier of the Vistula ice age from 20000 BC to 13 000 BC will thus be reflected upon. According to the linguistic usage of the term
    [Show full text]
  • Tildelinger 2013 Norsk Kulturfond NORSK KULTURFOND
    Tildelinger 2013 Norsk kulturfond NORSK KULTURFOND Innhold TILDELINGER NORSK KULTURFOND Rom for kunst 2 Prosjektstøtte barn og unge 4 Kunstløftet 9 Andre formål 11 Visuell kunst 13 Statens utstillingsstipend 26 Musikk 30 Scenekunst 92 Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper 92 Fri scenekunst 92 Litteratur 105 Innkjøpsordningene 105 Periodiske publikasjoner 129 Kulturvern 131 Saker som blir behandlet i flere utvalg 136 Tildelinger for Norsk kulturfond og Statens utstillingsstipend i 2013. Listene viser tilskudd for budsjettåret 2013, med unntak av tildelinger gjort for 2013 i 2012. Vedtak gjort i 2013 for senere år er markert med årstall. 1 TILDELINGER 2013 Rom for kunst SØKER FYLKE TITTEL TILSKUDD SAKER SOM BLIR BEHANDLET I FLERE UTVALG (SE ALLE TILSKUDD PÅ SIDE 136) Bugge Wesseltoft Oslo Moving Arts – utvikling av digital formidlingsarena 200 000 Fellesverkstedet Oslo Fellesverkstedet driftstilskudd 2014 400 000 Kunsthall Grenland Telemark Kunsthall Grenland 2014-2016 1 000 000 Sør-Trønde- Kunsthall Trondheim Kunsthall Trondheim 2014 400 000 lag Oppgradering av lavvu til drop-in-scene ved Mette Brantzeg Hedmark 30 000 Riksvei 3 NIKU – Norsk institutt for Nasjonal kartlegging av eldre industrianlegg som er Oslo 50 000 kulturminneforskning blitt brukt som nye kulturarenaer – 2013/14 ARENAER FOR VISUELL KUNST Utvidelse av Bergen Kjøtt – oppgraderinger av Bergen Kjøtt Hordaland 150 000 fryselageret på Bontelabo Berlevåg Havnemuseum – forprosjekt for Berlevåg Havnemuseum Finnmark 70 000 tilrettelegging av uteareal Galleri FORMAT- Bergen
    [Show full text]
  • Offentlig Postjournal Norsk Kulturråd
    OFFENTLIG POSTJOURNAL NORSK KULTURRÅD Side 1 Inn- og utgående post, PostMottak, for perioden: 06.04.2013 - 10.04.2013 Arkivsak/doknr. 13/20-11 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Meløy kommune Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk i Meløy kommune Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/20-12 Sakstittel Dok.dato 01.03.2013 Arkivstatistikk 2012 Avsender Akershus universitetssykehus HF Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-301 Arkivstatistikk for 2012 Saksansv. ARKIV- -ESO Arkivsak/doknr. 13/68-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Trondheim kammermusikkfestival 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/67-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Midgard historiske senter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/66-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Astrup Fearnley Museet 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/65-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Østnorsk jazzsenter 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr. 13/63-3 Sakstittel Dok.dato 08.04.2013 Aspirantordning for kunst- og kulturinstitusjoner Mottaker Borealis 2013/14 Dokumenttittel Arkivkode 1-SF2-413 Avslag på søknad om tilskudd til aspirant 2013 Saksansv. MUSEUM- -AAS Arkivsak/doknr.
    [Show full text]
  • Et Sted Mellom Liv Og Død, Vemod Og Glede Nord Norsken 2019
    I TIDE VANNS SONEN LIAF 2019 ET STED MELLOM LIV OG DØD, VEMOD OG GLEDE NORD NORSKEN 2019 ET LYS I MØRKETIDA LEDER Kunst som setter dagsorden Å snakke om kunstens samfunnsrolle innebærer en bevisstgjøring Kulturpolitikken må leggje rammer der dette omsynet er sikra av den potensielle makten kunsten har. Kunstfeltet skaper nye innsikter på best mogleg vis.» og perspektiver, og kan stille spennende spørsmål som utgjør en stor Det påpekes her at den verdien som kunst og kultur får for den enkelte og viktig forskjell i samfunnsutviklingen. og for fellesskapet, avhenger fullt og helt av kvaliteten på det som bli skapt og presentert. Derfor skal kulturpolitikken sikre at «(...) Det leggjast til Ved å forvandle Kirkenes til verdens nordligste chinatown for en ukes tid, rette for og oppmuntrast til samtalar om kvalitet, relevans og aktualitet i satte festivalen Barents Spektakel fokus på en tenkt framtidig sterk kinesisk kulturlivet. Ein føresetnad for slike samtalar er sterke fagmiljø som møter tilstedeværelse i Nordområdene. Kina har blitt vår tids fremadstormende publikum.» Her er det markert et politisk ansvar for å tilrettelegge for supermakt gjennom enestående økonomisk vekst og modernisering. produserende miljø og institusjoner i ulike deler av kulturfeltet. Hva vil Kinas inntog bety for livet i Nordområdene? «Det er i den kritiske samtalen om ulike kunstnariske og kulturelle Ved å la kunsten aktualisere fremtidens maktforhold i Arktis satte uttrykksformer og perspektiv at ulike forståingar av kvalitet etablerer tematikken preg på folkelivet i Kirkenes under årets festival. seg og tek form». Barents Spektakel satte dagsorden for en krevende diskusjon, i ulike Hva er så nøkkelen til et vitalt og nyskapende kunstliv? Jo, det må perspektiver, mulige farer, mulige gleder.
    [Show full text]
  • Pub Adelsteen Normann.Pub
    Adelsteen Normann (1848 — 1918) - kunstmaleren fra Vågøya Fra Bodin til Berlin Av Anne-Grethe Ellingsen Pedagogisk veiledning Lektor til besøk på Hålogatun Bodø for i Bodø Den kulturelle skolesekken Bodø kommune Kunstmaleren Adelsteen Normann – fra Bodin til Berlin Adelsteen Normann ble født 1. mai 1848 på Vågøya i Bodø (tidligere Bodin) og vokste opp her. Hans far var en velstående handelsmann på stedet som den gang var ei god havn for handelsbåter i leia. Adelsteen ble sendt til Trondheim og som 15-åring til Bergen for videre skolegang etter farens død i 1862. Under påfølgende handelsutdanning i København i 1869 bestemte Adelsteen at han heller ville bli billedkunstner enn handelsmann. Han hadde sett stor malekunst her, og dro som 21-åring til Düsseldorf hvor han ble elev ved Kunstakade- miet fra 1870 – 1873 og studerte landskapsmaleri under pro- fessor Eugène Dücker. Han giftet seg og ble boende med sin familie i Düsseldorf til rundt 1887 og bodde deretter i Berlin resten av livet. Romantiske motiver Adelsteen Normann spesialiserte seg på romantiske fjell- og fjordlandskaper, og foretok årlig lange reiser til Vestlandet og Nord-Norge hvor skisser ble laget - før de ble bearbeidet og ferdigstilt i atelieret etter den tids maletradisjon. Etter hvert tok han også fotografier, både av husklynger, båter, arbeidsfolk og fugler – og brukte dem som grunnlag for folkelivsskildringer innen rammen av store landskapsmalerier. Han deltok med store malerier på kollektivutstillinger allerede i akademitiden og ble en ettertraktet utstiller Europa rundt. Han deltok på utstillinger i Berlin, London, Paris, Wien, München og han solgte også bilder til den tyske keiser Wilhelm II som var en stor beundrer av hans kunst.
    [Show full text]
  • Edvard Munch 1 Edvard Munch
    Edvard Munch 1 Edvard Munch Edvard Munch Munch in 1921 Born 12 December 1863Ådalsbruk in Løten, Norway Died 23 January 1944 (aged 80)Oslo, Norway Nationality Norwegian Field Painting Movement Expressionism Works The Scream [1] Edvard Munch (Norwegian pronunciation: [ˈmuŋk], 12 December 1863 – 23 January 1944) was a Norwegian Symbolist painter, printmaker and an important forerunner of expressionist art. His best-known composition, The Scream, is part of a series The Frieze of Life, in which Munch explored the themes of love, fear, death, melancholia, and anxiety. Biography Childhood Edvard Munch was born in a rustic farmhouse in the village of Ådalsbruk in Løten, Norway to Christian Munch, the son of a priest. Christian was a doctor and medical officer who married Laura Catherine Bjølstad, a woman half his age, in 1861. Edvard had an older sister, Johanne Sophie (born 1862), and three younger siblings: Peter Andreas (born 1865), Laura Catherine (born 1867), and Inger Marie (born 1868). Both Sophie and Edvard appear to have inherited their artistic talent from their mother. Edvard Munch was related to painter Jacob Munch (1776–1839) and historian Peter Andreas Munch (1810–1863).[2] The family moved to Christiania (now Oslo) in 1864 when Christian Munch was appointed medical officer at Akershus Fortress. Edvard’s mother died of tuberculosis in 1868, as did Munch's favorite sister Johanne Sophie in 1877.[3] After their mother's death, the Munch siblings were raised by their father and by their aunt Karen. Often ill for much of the winters and kept out of school, Edvard would draw to keep himself occupied, and received tutoring from his school mates and his aunt.
    [Show full text]
  • Gunnar Berg Was Born in Svolvær on 21 May 1863 As the Eldest in a Family of Twelve
    Gunnar Berg was born in Svolvær on 21 May 1863 as the eldest in a family of twelve. His father was merchant Lars Thodal Walnum Berg, who owned half of Svolvær and had his domicile at Svinøya. Gunnar showed early on that he had good skills in drawing, but as the eldest son, it was natural that he should take over the business when his father thanked by. 12 years old Gunnar began at the Cathedral School in Trondheim, while he went in drawing and painting learn. In autumn 1882 he started business school in Bergen. Art Painter Adelsteen Normann who was a good friend of LTW Berg, however, had seen the great abilities the young Gunnar had. Now he gave his father the advice to let Gunnar begin at art school in Germany. L.T.W. Berg, who was a skilled draftsman and painter, realized that there was no use fighting back. And with his father's blessing Gunnar left the trade school in Bergen and traveled to Düsseldorf in February 1883. Gunnar Berg had decided. He would be the Lofoten painter, and in 1887 he built, with parental help, a studio at home on Svinøya. In the years that followed Gunnar traveled a lot, and he studied in both Berlin and Paris. But in the fishing season and in the summer he was usually home in Svolvaer, where he used the sketchbook and camera diligently. Gunnar Berg participated in his first exhibition in Düsseldorf in 1887. He got a brilliant critique, and in the following years he was represented by a series of exhibitions at home and abroad.
    [Show full text]
  • Gunnar Berg Ble Født I Svolvær 21
    Gunnar Berg ble født i Svolvær 21. Mai 1863 som eldst i en søskenflokk på tolv. Hans far var handelsmann Lars Thodal Walnum Berg, som eide halve Svolvær og hadde sin bopel ute på Svinøya. Gunnar viste tidlig at han hadde gode evner i tegning, men som eldste sønn var det naturlig at han skulle overta bedriften når faren takket av. 12 år gammel begynte Gunnar på Katedralskolen i Trondheim, samtidig som han også gikk i tegne - og malerlære. Høs ten 1882 begynte han handelskole i Bergen. Kunstmaleren Adelsteen Normann som var en god venn av L.T.W. Berg, hadde imidlertid sett hvilke gode evner den unge Gunnar hadde. Nå gav han faren det råd å la Gunnar begynne på kunstskole i Tyskland. L.T.W. Berg, som selv var en dyktig tegner og maler, skjønte at det ikke nyttet å stritte imot. Og med farens velsignelse sluttet Gunnar på handelsskolen i Bergen og reiste til Düsseldorf i februar 1883. Gunnar Berg hadde bestemt seg. Han ville bli Lofotens maler, og i 1887 bygde han, med foreldrenes hjelp, et atelier hjemme på Svinøya. I årene som fulgte reiste Gunnar mye, og han studerte både i Berlin og Paris. Men under lofotfisket og om somrene var han oftest hjemme i Svolvær, hvor han benyttet skissebok og kamera flittig. Gunnar Berg deltok i sin første utstilling i Düsseldorf i 1887. Han fikk en strålende kritikk, og i årene som fulgte var han representert ved en rekke utstillinger i inn - og utland. Her hjemme holdt han sin første seperatutstilling i Kristiania i 1889, hvor hans 146 utstilte malerier og tegninger ble godt mottatt.
    [Show full text]
  • Framveksten Av Universitetet I Nordland
    NYE HØYDER NYE HØYDER Framveksten av Universitetet i Nordland Linda Haukland Orkana Akademisk © 2019 Linda Haukland Nye høyder Framveksten av Universitetet i Nordland This book is published as Open Access under the copyright regulations of Creative Commons License CC-BY 4.0. Creative Commons License CC-BY 4.0 gives permission to copy and dis- tribute the work in any medium or format, partially or fully, and to freely use the material for any purpose. Correct references to the work and authors must be applied, and include reference to the license, together with a specification of whether changes have been made. Reference to the original work can be provided in any reasonable manner, but can not suggest that the au- thors or the publisher endorse the third party or the third party’s use of the work. Any reuse of the material in this book may not infringe upon the rights of reuse by other parties. For a full description of the Creative Commons License CC-BY 4.0 consult the following webpage: https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode PDF: ISBN 978-82-8104-383-1 EPUB: ISBN 978-82-8104-384-8 HTML: ISBN 978-82-8104-385-5 XML: ISBN 978-82-8104-386-2 DOI: https://doi.org/10.33673/OOA20196 Utgivelsen er støttet av Universitetet i Nordland Forsideillustrasjon: Lillian Andersen Design: DesignBaltic Trykk: Dardedze holografija © Orkana Akademisk 2015 Orkana forlag as, 8340 Stamsund ISBN: 978-82-8104-269-8 www.orkana.no [email protected] Til mine kollegaer ved UiN Innholdsfortegnelse Forord 7 Innledning 9 Flagget til topps på Campus Mørkved ................................................
    [Show full text]
  • Edvard Munch: Formative År 1874-1892 Norske Og Franske Impulser
    Erik Mørstad Edvard Munch: Formative år 1874-1892 Norske og franske impulser Avhandling for graden dr.philos. 2016 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk 2 Forord Utgangspunktet for det foreliggende arbeid er mitt yrkesliv som lærer ved Universitetet i Oslo. Min undervisning er blitt støttet av de notater jeg har skrevet ned som forberedelse til timene. Det innebærer ikke at undervisningsnotatene er omdannet til denne avhandlingens løpende tekst. Notater blir til under tidspress - til dette prosjektet har jeg hatt mer tid til disposisjon. Dessuten er teksten blitt til over flere år. Når tiden går, oppstår nye perspektiver, og teksten er derfor blitt skrevet om flerfoldige ganger. I løpet av skriveprosessen har jeg mottatt kommentarer fra kolleger. Jeg takker alle for forslag og kritikk. Erik Overaa Mørstad Tanum, april 2016 3 4 Innhold 1. INNLEDNING 11 1.1 ”en Strid mellem tydsk og fransk Paavirkning” 11 1.2 Modernitet 18 1.3 Modernisme – strømning – ”nutidsmaleri” – ”den moderne kunstbevidsthed” 19 1.4 Forskningsposisjoner 21 1.5 Forskningslitteratur 23 1.6 Monografi: Tema og problemstilling 25 1.6.1 Kunstnermonografien 25 1.6.2 Tema, problemstilling, begrensninger 31 1.7 Paris som kulturby 35 1.8 Metode, teori, terminologi 38 1.8.1 Læringsutbyttets aktiva 38 1.8.2 Komparasjon og innflydelse 39 1.8.3 Kontekst 42 1.8.4 Resepsjonshistorie og appropriasjon 43 1.8.5 Litteratur – maleri 45 1.8.6 Det moderne livs maler 47 1.8.7 Ironi, satire, karikatur 51 1.8.8 Terminologi 53 1.9 Kilder, litteratur, referanser 71 2. UTDANNELSE OG LÆRERE 1874-1884 75 2.1 Gjertsens Skole 75 2.2 Hjalmar Nielsen 75 2.3 Christiania Kathedralskole 79 2.4 Den tekniske Skole 80 2.5 Anton Mathias Bergh 82 2.6 Tidlige malerier 83 2.7 Tegneskolen 88 2.8 Julius Middelthun 89 2.9 Munch og tradisjonen 91 5 2.10 Dannelse og utdannelse 92 3.
    [Show full text]
  • Samisk Kunstmuseum På Bar Bakke De Gode
    SAMISK KUNSTMUSEUM PÅ BAR BAKKE HVA SKJER MED SAMISK KUNSTMUSEUM? DE GODE FORMIDLINGSPROSJEKTENE KUNSTPEDAGOG KRISTIN RISAN FORTELLER TANKER OM SV INTERVJU MED FOTOGRAF SERGEY GARILOV HVORDAN FORMIDLE KUNST OG KLESDESIGN? TOLV KUNSTFORMIDLERE HAR GJENNOMFØRT OPPLÆRINGSDAGEN LÆRERIK KUNSTAKTIVISME KUNSTKRITIKK ◆ «RE-ALIGNED ART» ◆ TROMSØ KUNSTFORENING TROLLET I BAKGÅRDEN NYTT GATEKUNSTVERK I BODØ #04 ◆ desember 2013 LEDER det er en avtale! Å inngå en avtale er gjerne noe en gjør når en mener å ha gjensidig nytte og kompetanseheving, informasjon og av å se fremover i tid. Det være seg i forretningslivet, i idrettens verden, kunstkritikk, og være en døråpner på mellom offentlige instanser og myndigheter, mellom ulike nasjoner – eller kunstarenaen for unge nyetablerte kunstnere. bare to naboer som blir enige om hvor gjerdet skal stå. Vi får kunsten ut på turné – det er en avtale, Nord-Norge! En avtale forplikter partene til på hver sin måte å jobbe for å løse eller utvikle en bestemt utfordring, eller jobbe mot et bestemt mål. Det er Samtidig er det andre viktige avtaler som i disse dager står og faller derfor viktig at de som inngår en avtale er av samme oppfatning av hva på den nye regjeringa. Uten gode rammevilkår for produksjon av kunst, målsettingene er, og at en sitter inne med den kunnskap og kompetanse blir det lite samtidskunst å sende ut på turné. Kunstnerorganisasjonen som trengs for å kunne innfri sin del av avtalen. Nord-Norge har lange NBK har forhandlet frem en avtale med den forrige regjeringa om en tradisjoner på å inngå avtaler på tvers av fylkene, og se fremover for å ny tiårig stipendordning til erstatning for utfasing av ordningen med finne løsninger sammen ved å utnytte hverandres kompetanse og styrker.
    [Show full text]
  • En Resepsjonshistorisk Analyse Av Munchs Separatutstilling I Kristiania 1892, Også Sett I Relasjon Til Resepsjonen Av ”Skandaleutstillingen” I Berlin Samme År
    En resepsjonshistorisk analyse av Munchs separatutstilling i Kristiania 1892, også sett i relasjon til resepsjonen av ”Skandaleutstillingen” i Berlin samme år. Torill Rambjør Masteroppgave i Kunsthistorie Universitetet i Oslo Historisk-filosofisk fakultet, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Vårsemesteret 2006 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse .....................................................................................................................i Forord ........................................................................................................................................iii 1 Innledning...........................................................................................................................1 2 Problemstilling ...................................................................................................................3 3 Teori ...................................................................................................................................3 4 Tidligere forskning.............................................................................................................5 5 Materialet............................................................................................................................7 5.1 Utstillingene ...............................................................................................................7 5.2 Presseomtale ...............................................................................................................8
    [Show full text]