Den Unge Jens Zetlitz Og Samtiden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Den Unge Jens Zetlitz Og Samtiden Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv Mastergradsoppgave i kulturhistorie, 60 studiepoeng av Kristin Schøyen Grude Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Avlagt høsten 2011 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Takk til Ellen Holm Stenersen som introduserte meg for Jens Zetlitz, til Else Breen, Øystein Rian, Rolf Zetlitz, Gabriel Kielland, Liv Bliksrud, Martin Bagge, Arne Jørpeland og Ivar Alver for verdifulle samtaler, til Kirsti M. Mortensen for kommentarer, til Heidi Lykke for kjøring, til Øystein Svendsen og Maria Grude Jørgensen for levendegjøring av sangene og til Arne Bugge Amundsen for gode råd og veiledning. Mest av alt takk til Rolf Ruthström, oppgaven tilegnes deg. Takk for tålmodig venting, kjøring og henting, for reisefølge til København, Arendal, Jæren, Stavanger, Ryfylke og Kviteseid, for at du var til. Livet er et øyeblikk, vi ses i Nangijala! Mit Ønske Et evig Navn er deilig, kan jeg tænke, Og det paa Quiste ikke groer, Men det mit Støv i Graven ei skal krænke Om man mig aldrig kalder Stoer, Thi naar man først der nede er, Man Verdens Spot og Ros beleer. (Zetlitz, Poesier 1789) Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 2 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Innholdsfortegnelse Presentasjon av tema ............................................................................................................ 4 Problemstilling, formål, avgrensning og struktur ................................................................ 5 Faglig forankring ................................................................................................................. 6 Fremgangsmåte .................................................................................................................... 6 Kilder ................................................................................................................................... 7 Kapittel 1 - Familie og bakgrunn ........................................................................................ 10 Kapittel 2 - Barndom i Stavanger ....................................................................................... 14 Kapittel 3 - Katedralskoleliv i Bergen ................................................................................ 28 Kapittel 4 - Møte med Johan Nordahl Brun ........................................................................ 33 Kapittel 5 - Ung student i København – Norske Selskab og selskapsbrødrene ................. 42 Kapittel 6 - Tilbake til Norge – huslærer hos Stochfleths på Strømsø ............................... 57 Kapittel 7 - Huslærer og selskapsløve i Arendal ................................................................ 62 Kapittel 8 - Familiene Smith, Kielland, Arentz og Bull – Stavangerske Klubselskab ....... 71 Kapittel 9 - Kronprinsbesøk og Tyttebærkrig – Sølvalder og Bakkehus ........................... 80 Tilbakeblikk og konklusjon ................................................................................................. 98 Appendix: Liv og diktning i fugleperspektiv ..................................................................... 101 Ekstra billedmateriale og supplerende tekster .................................................................... 107 Referanseliste ..................................................................................................................... 115 Noter .................................................................................................................................. 126 Sammendrag ...................................................................................................................... 156 Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 3 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Presentasjon av tema Jens Zetlitz (1761-1821) ble født inn i en brytningstid i norsk kultur- og samfunnsliv. Norge var fra 1380 i union med Danmark, men i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet og riksstyret underlagt det danske. Under lang tid hadde samfunnet en svært begrenset offentlighet. Ytringsfriheten var avgrenset og forholdet mellom det danske og norske spent. Kun i teateret, bak maskene, kunne man være frittalende. I København gjorde Holbergs satiriske samfunnskomedier stor suksess (Sivertsen 1998). For embetsklassen og de store handelshusene var teater, maskeradeball og musikk populære fritidsbeskjeftigelser. Musikken var en viktig del av selskapslivet, en kunst som både skulle behage og underholde. Det hørte med den allminnelige dannelse å kunne synge en korsats og spille et instrument (Grinde 1975: 56f). I takt med naturvitenskapens forklaringer på naturfenomener hadde kirken mistet mye av sin troverdighet. Opplysningstidens strømninger uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske ideer. Filosofer som Voltaire, Rousseau, Kant, Hume og Locke var representanter for bevegelsen. I åndslivet var idealet det franske ”l`honnête homme”, en foredlet holdning til livet, noe som blant annet innebar kunsten å skrive. Litteraturen skulle more så vel som belære1 (Bliksrud 1999: 27). Fra Tyskland argumenterte Herder for at dikterne skulle gå vekk fra de klassisistiske idealene og søke inspirasjon i den nasjonale kulturen og folkediktningen. Nye romantiske strømninger ble vekket med Klopstock og Goethe i spissen. Samtidig begynte det fremvoksende borgerskapet å kreve sin andel av den politiske makten. Jens Zetlitz vokste opp i en borgelig familie i Stavanger. Han ble tidlig foreldreløs, men fant god støtte i venn og mentor, Johan Nordahl Brun (1745-1816). Som de fleste gutter fra bedre familier dro han til København for å studere. Der fant han likesinnede i litteraturklubben Norske Selskab. Opplysningstidens diktere siktet mot et bredt publikum og skiftet ut fremmedord med hjemlige ord og uttrykk. Zetlitz var den som gikk lengst i å benytte norske dialektinnslag. Etter hvert ble han en av klubbens forgrunnsskikkelser og en offentlig person. Zetlitz skrev både dikt, bondesanger, komiske fortellinger, satirer, salmer, en reisebeskrivelse og en skolebok. Mest kjent ble han for sine drikkeviser. Sanger som ”At Slyngler hæves til Ærens Top”, ”Evan” og ”Mit Ønske” høstet stor lykke. Hans glade vesen og friske innspill ga ham tilnavnet ”Glædens muntre sanger”. Som patriot engasjerte han seg sterkt i saken om etableringen av et norsk universitet, han brant for skolesak, odelsrett og bondeopplysning. For å finanisere studiene jobbet han flere år som huslærer. Etter fullført teologiutdanning giftet han Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 4 Mastergradsoppgave i kulturhistorie seg og ble først kappelan i Lye, deretter sogneprest i Vikedal. Et vendepunkt i livet skjedde da hustruen, Elisa, døde i 1801. Zetlitz giftet seg igjen året etter, men glemte aldri Elisa. Han søkte om embete i Stavanger, men ble i stedet ”forvist” til landsbygda som sogneprest i Kviteseid. Brudevers i Bellmanstil, nasjonalistiske debattinnlegg og politiske visetekster førte til at han kom i uoverensstemmelse med innflytelsesrike personer. Zetlitz døde i Kviteseid 14. januar 1821, alkolisert, fattig og ulykkelig (Breen 1973). Problemstilling, formål, avgrensning og struktur Jens Zetlitz var ikke bare populær i sin samtid. Han fortsatte å være en aktiv kulturskaper. Sangene hans ble spredd over hele landet, enkelte gikk over i folketradisjonen. Selv den pietistiske haugianerbevegelsen tok ham til sitt hjerte. Våre nasjonalhelter Wergeland, Welhaven og Ibsen refererer alle til Zetlitz. Zetlitz var Stavangers første berømte dikter og oldefar til den neste, Alexander Lange Kielland (1849-1906). I år er det 250 år siden Zetlitz’ fødsel og interessen for ham er blusset opp igjen. Historikeren Hans Eyvind Næss utgir i høst en bok med 100 av Zetlitz’ tekster i utvalg. Hjembyen feirer ham med et storstilt jubileum, i Vikedal og Kviteseid er Zetlitz på dagsorden med både Zetlitz-spill og opptredener. Noen biografi om ham er imidlertid aldri blitt publisert. ”Fortiener først en Mand at sees, saa fortiener han dog vel, at man ser meer af ham end hans Beenrad”, skriver Zetlitz i Alkoran (Zetlitz 1806: 21). Zetlitz har etterlatt seg mange dikt, men dessverre vet vi lite både om ham og tiden han levde i. Ikke engang siluetten av ham på forsiden er autentisk. Den er en udatert rekonstruksjon av en ukjent kunstner, senere tegninger er basert på den2. Hensikten med denne oppgaven er nettopp å fylle ut både siluetten og lerretet i en biografisk fremstilling – å tegne et riss av ham i kulturhistorisk perspektiv. Hvem var Jens Zetlitz? Hva slags familie kom han fra? Hvordan var miljøet rundt ham? Hvilke mennesker, idéer, tanker og hendelser i tiden formet ham og inspirerte ham i diktningen? Dette er spørsmålene oppgaven reiser. Det finnes ingen mal for hvordan en biografi skal se ut3, men familiebakgrunn, barndom og ungdom er av betydelig interesse. De første årene kan være skjellsettende og forklare mye om senere utvikling. Av hensyn til omfanget omhandles kun første halvdel av Zetlitz’ liv, men oppgaven er tenkt å danne grunnlaget til et større verk. Biografien er skrevet i kronologisk rekkefølge og fordelt i kapitler. Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 5 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Faglig forankring Kulturhistoriefaget kjennetegnes ved kildepluralisme. Ulike kildekategorier tas i bruk og
Recommended publications
  • 1450 Har Laksunger Opphold I Drammensfjorden Og I Områder Utenfor Elvemunningene?
    1450 Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene? Tor Atle Mo Jon Museth Gunnbjørn Bremset Bengt Finstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Har laksunger opphold i Drammensfjorden og i områder utenfor elvemunningene? Tor Atle Mo Jon Museth Gunnbjørn Bremset Bengt Finstad Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1450 Mo, T.A., Museth, J., Bremset, G. & Finstad, B. 2018. Har laksunger opphold i Drammensfjorden
    [Show full text]
  • Sustainable Jet Fuel for Aviation
    Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Ras- mus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl TemaNord 2016:538 Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Rasmus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl ISBN 978-92-893-4661-0 (PRINT) ISBN 978-92-893-4662-7 (PDF) ISBN 978-92-893-4663-4 (EPUB) http://dx.doi.org/10.6027/TN2016-538 TemaNord 2016:538 ISSN 0908-6692 © Nordic Council of Ministers 2016 Layout: Hanne Lebech Cover photo: Scanpix Print: Rosendahls-Schultz Grafisk Copies: 100 Printed in Denmark This publication has been published with financial support by the Nordic Council of Ministers. However, the contents of this publication do not necessarily reflect the views, policies or recom- mendations of the Nordic Council of Ministers. www.norden.org/nordpub Nordic co-operation Nordic co-operation is one of the world’s most extensive forms of regional collaboration, involv- ing Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands, Greenland, and Åland.
    [Show full text]
  • Gyldendal Norsk Forlag Asas Erverv Av Bokhandlere
    Konkurranseloven § 3-11 - Gyldendal Norsk Forlag ASAs erverv av bokhandlere A1999-17 03.12.99 Konkurranseloven § 3-11 - Gyldendal Norsk Forlag ASAs erverv av bokhandlere Sammendrag: Gyldendal Norsk Forlag ASA (GNF) inngikk i begynnelsen av juli 1999 avtaler om kjøp av bokhandlene i Dahl Libris gruppen AS, Fritjof Brun Bokhandel AS og Quist Bok - og papirhandel AS. Samlet sett utgjorde ervervet 38 bokhandlere som alle er medlemmer i Libris AS. De ervervede bokhandlere stod for ca. 40 % av omsetningen i Libris-kjeden i 1998. Etter Konkurransetilsynets vurdering har GNF markedsmakt i forlags- og distribusjonsleddet som følge av et betydelig felleseie med H.Aschehoug & Co AS. Tilsynet mener videre at flere av de ervervede bokhandlerne hadde markedsmakt i sine lokale markedet. Etter tilsynets vurdering gir imidlertid ikke GNFs erverv av bokhandlere grunnlag for inngrep etter krrl. § 3-11. Hovedårsaken til dette er at ervervet ikke øker konsentrasjonen på forlags- eller bokhandlernivå og at det bare omfatter bokhandlere med en markedsandel på under 10 % av det totale bokhandel-markedet. Det finnes heller ikke etableringshindringer av vesentlig betydning i dette markedet. Etter tilsynets vurdering er det derfor lite sannsynlig at forlaget kan utnytte markedsmakt i bokhandler-leddet på en måte som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med formålet i krrl. § 1-1. Selv om det ikke var grunnlag for inngrep, understreket likevel tilsynet at som følge av blant annet den høye eierandelen som GNF får i Libris og som gir forlaget betydelig informasjon om og innflytelse i detaljistleddet, vil Konkurransetilsynet nøye vurdere eventuelle ytterligere bokhandlerkjøp som GNF foretar seg, i forhold til krrl.
    [Show full text]
  • Nordahl Rolfsens Lesebok Fra 1892
    AVH505 DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET Siw Fjelstad Foto fra leseboken, s 100; Jesus og barnet av Carl Bloch NORDAHL ROLFSENS LESEBOK FRA 1892 - dannelse til selvstendighet i et fellesskap AVH505 (60 ECTS) våren 2012 Erfaringsbasert master RLE/ Religion og etikk Veileder: Sverre Dag Mogstad Innholdsfortegnelse Innledning / s 4 Del 1. Studien – dens begrunnelse og forankring 1.1 “- nasjonsbygger, og identitet ville han bygge ved å gi en felles landkjenning ” / s 5 1.2 Se seg tilbake for å finne veien fram / s 6 1.3 Den generelle læreplanen i L97 og arven etter Rolfsens lesebok / s 8 1.4 Typisk norsk å være god – men det stemte ikke helt / s 10 1.5 Nordahl Rolfsens lesebok i denne studien / s 12 1.6 Metode og oppbygging / s 15 1.7 Kilder til Rolfsens lesebok og samtid / s 22 1.8 Kilder til teorier om identitet og dannelse / s 25 Del 2. Lesebokens forfatter og lesebokens kontekst 2.1 Familie og oppvekst / s 29 2.2 Rolfsen i møte med en annerledes skole / s 31 2.3 Rolfsen oversetter barnelitteratur / s 32 2.4 Rolfsen og Bjørnson; to menn av samme tid? / s 33 2.5 Dikter i en gullalder / s 35 2.6 En dikter uverdig skolen? / s 36 2.7 Teaterstykket som ble en suksess og et hinder; Svein Uræd / s 37 2.8 Søknaden, en programerklæring? / s 39 2.9 Litteraturen og skolen i Norge i forkant av leseboken / s 40 2.10 Grundtvig og grundtvigianismen / s 43 2.11 Finland / s 45 2.12 Lysakerkretsen / s 49 2.13 Ernst Sars og det moderne gjennombruddet / s 52 2 Del 3.
    [Show full text]
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Utredning Av Bevaringstiltak for Fisk I Drammensregionen
    VI Rapport 16 - 2017 NINA Kortrapport 57 Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Norwegian Veterinary Institute VETERINÆRINSTITUTTET/NINA Utredning av bevaringstiltak for fisk i Drammensregionen Innhold Innhold ............................................................................................................ 1 1. Sammendrag .................................................................................................. 2 2. Forord .......................................................................................................... 3 3. Innledning ..................................................................................................... 3 4. Områdebeskrivelse ........................................................................................... 5 4.1 Drammenselva ...................................................................................................... 5 4.2 Lierelva .............................................................................................................. 6 4.3 Sandeelva ............................................................................................................ 7 5. Forekomst av ulike fiskearter .............................................................................. 8 5.1 Drammensfjorden .................................................................................................. 8 5.2 Drammenselva nedstrøms Hellefoss ............................................................................ 10 5.3 Drammenselva oppstrøms Hellefoss
    [Show full text]
  • The Hamsun Debate: Selected Bibliography
    EURO/SCAND 445 Stecher-Hansen The Hamsun Debate: Selected bibliography In English: Ferguson, Robert. Enigma: The Life of Knut Hamsun. London: Hutchinson, 1987. Hamsun. Directed by Jan Troell, based on Thorkild Hansen’s novel, screenplay by Per Olov Enquist. Nordic Film Production, 1996. Hamsun, Knut. Knut Hamsun Remembers America: Essays and Stories, 1885 – 1949. Translated and edited by Richard Nelson Current. Columbia/London: University of Missouri Press, 2003. Sabo, Anne, “Knut Hamsun in Paa gjengrodde stier: Joker, Übermensch, or Sagacious Madman?” Scandinavian Studies 71:4 (Winter 1999): 453-474. Stecher-Hansen, Marianne. “Art and Politics in Processen mod Hamsun” in History Revisited: Fact and Fiction in Thorkild Hansen's Documentary Works. Columbia, SC: Camden House, 1997, pp. 116-141. ---. “Whose Hamsun? Author and Artifice: Knut Hamsun, Thorkild Hansen, and Per Olov Enquist,” Edda: Nordisk tidsskrift for litteraturforskning 3 (1999), pp. 245-251. In Danish, Norwegian and Swedish: Enquist, Per Olov. Hamsun. En filmberättelse. Stockholm: Norstedts, 1996. Fontander, Björn. Undset, Hamsun och Kriget. Stockholm: Carlssons, 1992. Hamsun. En film af Jan Troell efter Thorkild Hansens roman, filmmanus af Per Olov Enquist, Nordisk Film Produktion, 1996. Hamsun, Knut. Paa gjengrodde stier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1949. Hamsun, Marie. Under gullregnen. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1959. Hansen, Thorkild. Processen mod Hamsun, I-III. Copenhagen: Gyldendal, 1978. (Available in German, Norwegian and Swedish translation). Langfeldt, Gabriel and Ørnulv Ødegård. Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1978. Skjønsberg, Simen, ed. Det uskyldige geni? Fra debatten om "Prosessen mot Hamsun." Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1979. Norwegian Resistance: Selected bibliography of Fiction and Memoirs in English: Heide, Sigrid.
    [Show full text]
  • Fastsettelse Av Forskrift for Fiske I Tyrifjorden Og Steinsfjorden I Hole, Lier, Modum Og Ringerike
    Vår dato: 30.5.2016 Vår referanse: 2015/7040 Arkivnr.: 443.0 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Adressater i følge liste Fastsettelse av forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole, Lier, Modum og Ringerike Tettheten av storørret i Tyrifjorden har blitt redusert dokumentert bl.a. ved registrering av lite gytefisk i Randselva. Fylkesmannen har derfor hatt på høring revisjon av fiskeforskriften. Basert på innkomne uttalelser og en samlet vurdering, fastsetter Fylkesmannen ny forskrift for Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det tillates fire snører per båt, inkludert utrigger og djuprigger. Det innføres garnforbud fra 1. april til 20. mai. Fiske i inn- og utløpselver fredes fra 20. september. Minstemål for ørret settes til 50 cm i fjorden og 30 cm i elv. Fiske med storruse må omsøkes. Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2017. Bakgrunn Fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden er regulert ved forskrift for fiske i Tyrifjorden, Steinsfjorden, Storelva, Randselva til Viul, Sokna til Sørgefoss, Drammenselva til Bergsjø, Hole, Lier, Modum og Ringerike kommuner, Buskerud. Forskriften ble fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud fra 14. mars 2003. Basert blant annet på bekymringsmeldinger fra fiskeinteressene i Randselva og i Tyrifjorden rundt storørreten, sendte Fylkesmannen forslag til nye fiskeregler i Tyrifjorden og Steinsfjorden på høring den 11. november 2015 (se vedlegg). Bakgrunnen var i hovedsak knytta til bekymring rundt nedgang i storørretbestanden. I Tyrifjorden er det to storørretstammer. Randselvstammen gyter i Randselva, mens Vikersundstammen har Drammenselva ved Vikersund som gytelokalitet. På oppdrag for Foreningen til Randsfjords Regulering (FFR) gjennomførte Sweco en undersøkelse over miljøforholdene i elva i 2008- 2010.
    [Show full text]
  • The Father Bjørnstjerne Bjørnson (1860)
    Reading Literature: Fiction, Poetry, and Exercises Based onLevel the Common Core State10 Standards Prestwick House Prestwick House Prestwick House Bjørnstjerne∂ Bjørnson: The Father The Father Analysis of “The Father” by Bjørnstjerne Bjørnson QUALITATIVE MEASURES QUANTITATIVE MEASURES Levels of Meaning Flesch-Kincaid and Lexile measures both place This “peasant tale” resembles a biblical parable and this story in the 3rd-5th grade band, based on their has the same type of impact and long-lasting effect. quantitative parameters. The story, however, is much Indeed, the main theme seems to be the importance more subtle in the topic it is dealing with than the of religion and humility in one’s life. There are other language and syntax imply. Students reading it only important ideas, though, including the relative lack for its simple plot will miss the significance conveyed of importance of wealth when compared to the love in that simplicity. It is important to keep in mind for and quality time spent with one’s family. There that, according to the CCSS in Appendix A, the Lexile is also the inner struggle of “man vs. himself,” as Framework and other measures “may underestimate the protagonist must face a harsh truth and act the difficulty of texts that use simple, familiar accordingly. language to convey sophisticated ideas.” Structure Flesch-Kincaid: 3.4 Lexile Measure: 730L The story is told by an impartial narrator in a simple, chronological form, so the point of view is third- person-objective. Therefore, readers can come to READER-TASK CONSIDERATIONS their own conclusions about emotions and meanings These are to be determined locally with reference based on the facts and the dialogue or, in some to such variables as a student’s motivation, cases, the silence.
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Særudstillinger Cisternerne 15.04 – 30.11 Jeppe Hein
    Særudstillinger Cisternerne 15.04 – 30.11 Jeppe Hein: IN IS THE ONLY WAY OUT Møstings Hus 06.01 – 11.02 Milena Bonifacini og Bodil Nielsen: I HUS 17.02 – 01.04 Michael Mørk: Dreamcatcher 07.04 – 20.05 Jytte Rex: Eftersøgning 26.05 – 01.06 Nanna Riis Andersen: Fillings 11.08 – 07.10 Inge Ellegaard – en retrospektiv udstilling: Blomster og Flyvemaskiner 13.10 – 16.12 Christian Schmidt-Rasmussen: Den første morgen Storm P. Museet 27.01 – 23.09 Muser og matroner. Humor og erotik hos Storm P. 06.10 – 21.04 Langt, langt borte i skoven. Tegninger og grafik af Louis Moe Bakkehuset 04.11 - 11.03 Alle vores ting 25.03 – 03.03 Til bords med Kamma Rahbek og H.C. Andersen Alhambra 08.02 – 12.12 25 – en jubilæumsudstilling Undervisningsforløb Storm P. Museet: • Skøre opfindelser (omv, 4. klasse m. eller u. workshop) • De 3 små Mænd og den vidunderlige vandkande (uv-forløb, indskoling, to-sprogede) • Lær at tænke Storm P’sk (uv-forløb, mellemtrin) • Billedfortællinger (uv-forløb, 6. klasse, obligatorisk bånd i samarb. m. Frb. Filmværksted) • Storm P. - Danmarks første tegneserietegner (omv. m. el. u. workshop, mellemtrin og udskoling) • Storm P. opfindelsesværktøj (mat. til besøg på egen hånd) • Totalt latterligt – om humor og satire i bladtegningen (uv-forløb, mellemtrin og udskoling) • Grænseløs humor? Medborgerskab set gennem humor og satire (uv-mat., udskoling) • Hvor går grænsen? (uv.-forløb, udskoling) • Æstetisk læring - Billedanalyse og portrættering (uv.-forløb, 6. klasse) • Tegneserieforløb til sårbare børn (uv.-forløb, mellemtrin og udskoling) • Læsetræning og sprogskoler (uv.-materialer, udskoling) • Magt, modmagt og afmagt (uv.-forløb, samarb.
    [Show full text]
  • Norse Women As Material for Modern Writing
    NORSE WOMEN AS MATERIAL FOR MODERN WRITING * RAMONA SIMU Ţ ABSTRACT. In the dawn of modernism, when most European cultural forums began to rede- fine the new structures of authority that better suited the social and political paradigms of their new turfs, the Northern countries were suddenly faced with original social and artistic move- ments prompted by the so-called “women emancipation”. In the 1870’ Denmark and Norway, this new wave was boldly christened the Danks/Norlsk Kvindesamfund (Danish/Norwegian Women Society), which is otherwise known as the next logical step towards restructuring social policies, while the first step was to legalize the United Left or the Liberal Party which support- ed the reforms brought on the continent by the international workers’ associations. Just like in the social sphere, these r evolutionizing ideas about women’s role in public and private life were promoted in literature by the contribution of already established male writers who gave voice to iconic female characters, and the case of Ibsen creating his Nora based on a real model is axiomatic. In what follows we will be looking at such “materials” in both masculine and femi- nine writings throughout 19 th century Norwegian literature, with a hint to the messianic, vi- sionary, realistic, and shocking perspectives that this sort of material had to offer to their re- spective readers. An important conclusion will be that the type of woman born under their pen name is not even remotely the fitting feminist profile of today’s novels; it rather mirrors the idea of normality which these writers wished for their country, and a reminder that social pow- er networks are superfluo us without women’s lucidity.
    [Show full text]