Den Unge Jens Zetlitz Og Samtiden
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv Mastergradsoppgave i kulturhistorie, 60 studiepoeng av Kristin Schøyen Grude Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Avlagt høsten 2011 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Takk til Ellen Holm Stenersen som introduserte meg for Jens Zetlitz, til Else Breen, Øystein Rian, Rolf Zetlitz, Gabriel Kielland, Liv Bliksrud, Martin Bagge, Arne Jørpeland og Ivar Alver for verdifulle samtaler, til Kirsti M. Mortensen for kommentarer, til Heidi Lykke for kjøring, til Øystein Svendsen og Maria Grude Jørgensen for levendegjøring av sangene og til Arne Bugge Amundsen for gode råd og veiledning. Mest av alt takk til Rolf Ruthström, oppgaven tilegnes deg. Takk for tålmodig venting, kjøring og henting, for reisefølge til København, Arendal, Jæren, Stavanger, Ryfylke og Kviteseid, for at du var til. Livet er et øyeblikk, vi ses i Nangijala! Mit Ønske Et evig Navn er deilig, kan jeg tænke, Og det paa Quiste ikke groer, Men det mit Støv i Graven ei skal krænke Om man mig aldrig kalder Stoer, Thi naar man først der nede er, Man Verdens Spot og Ros beleer. (Zetlitz, Poesier 1789) Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 2 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Innholdsfortegnelse Presentasjon av tema ............................................................................................................ 4 Problemstilling, formål, avgrensning og struktur ................................................................ 5 Faglig forankring ................................................................................................................. 6 Fremgangsmåte .................................................................................................................... 6 Kilder ................................................................................................................................... 7 Kapittel 1 - Familie og bakgrunn ........................................................................................ 10 Kapittel 2 - Barndom i Stavanger ....................................................................................... 14 Kapittel 3 - Katedralskoleliv i Bergen ................................................................................ 28 Kapittel 4 - Møte med Johan Nordahl Brun ........................................................................ 33 Kapittel 5 - Ung student i København – Norske Selskab og selskapsbrødrene ................. 42 Kapittel 6 - Tilbake til Norge – huslærer hos Stochfleths på Strømsø ............................... 57 Kapittel 7 - Huslærer og selskapsløve i Arendal ................................................................ 62 Kapittel 8 - Familiene Smith, Kielland, Arentz og Bull – Stavangerske Klubselskab ....... 71 Kapittel 9 - Kronprinsbesøk og Tyttebærkrig – Sølvalder og Bakkehus ........................... 80 Tilbakeblikk og konklusjon ................................................................................................. 98 Appendix: Liv og diktning i fugleperspektiv ..................................................................... 101 Ekstra billedmateriale og supplerende tekster .................................................................... 107 Referanseliste ..................................................................................................................... 115 Noter .................................................................................................................................. 126 Sammendrag ...................................................................................................................... 156 Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 3 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Presentasjon av tema Jens Zetlitz (1761-1821) ble født inn i en brytningstid i norsk kultur- og samfunnsliv. Norge var fra 1380 i union med Danmark, men i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet og riksstyret underlagt det danske. Under lang tid hadde samfunnet en svært begrenset offentlighet. Ytringsfriheten var avgrenset og forholdet mellom det danske og norske spent. Kun i teateret, bak maskene, kunne man være frittalende. I København gjorde Holbergs satiriske samfunnskomedier stor suksess (Sivertsen 1998). For embetsklassen og de store handelshusene var teater, maskeradeball og musikk populære fritidsbeskjeftigelser. Musikken var en viktig del av selskapslivet, en kunst som både skulle behage og underholde. Det hørte med den allminnelige dannelse å kunne synge en korsats og spille et instrument (Grinde 1975: 56f). I takt med naturvitenskapens forklaringer på naturfenomener hadde kirken mistet mye av sin troverdighet. Opplysningstidens strømninger uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske ideer. Filosofer som Voltaire, Rousseau, Kant, Hume og Locke var representanter for bevegelsen. I åndslivet var idealet det franske ”l`honnête homme”, en foredlet holdning til livet, noe som blant annet innebar kunsten å skrive. Litteraturen skulle more så vel som belære1 (Bliksrud 1999: 27). Fra Tyskland argumenterte Herder for at dikterne skulle gå vekk fra de klassisistiske idealene og søke inspirasjon i den nasjonale kulturen og folkediktningen. Nye romantiske strømninger ble vekket med Klopstock og Goethe i spissen. Samtidig begynte det fremvoksende borgerskapet å kreve sin andel av den politiske makten. Jens Zetlitz vokste opp i en borgelig familie i Stavanger. Han ble tidlig foreldreløs, men fant god støtte i venn og mentor, Johan Nordahl Brun (1745-1816). Som de fleste gutter fra bedre familier dro han til København for å studere. Der fant han likesinnede i litteraturklubben Norske Selskab. Opplysningstidens diktere siktet mot et bredt publikum og skiftet ut fremmedord med hjemlige ord og uttrykk. Zetlitz var den som gikk lengst i å benytte norske dialektinnslag. Etter hvert ble han en av klubbens forgrunnsskikkelser og en offentlig person. Zetlitz skrev både dikt, bondesanger, komiske fortellinger, satirer, salmer, en reisebeskrivelse og en skolebok. Mest kjent ble han for sine drikkeviser. Sanger som ”At Slyngler hæves til Ærens Top”, ”Evan” og ”Mit Ønske” høstet stor lykke. Hans glade vesen og friske innspill ga ham tilnavnet ”Glædens muntre sanger”. Som patriot engasjerte han seg sterkt i saken om etableringen av et norsk universitet, han brant for skolesak, odelsrett og bondeopplysning. For å finanisere studiene jobbet han flere år som huslærer. Etter fullført teologiutdanning giftet han Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 4 Mastergradsoppgave i kulturhistorie seg og ble først kappelan i Lye, deretter sogneprest i Vikedal. Et vendepunkt i livet skjedde da hustruen, Elisa, døde i 1801. Zetlitz giftet seg igjen året etter, men glemte aldri Elisa. Han søkte om embete i Stavanger, men ble i stedet ”forvist” til landsbygda som sogneprest i Kviteseid. Brudevers i Bellmanstil, nasjonalistiske debattinnlegg og politiske visetekster førte til at han kom i uoverensstemmelse med innflytelsesrike personer. Zetlitz døde i Kviteseid 14. januar 1821, alkolisert, fattig og ulykkelig (Breen 1973). Problemstilling, formål, avgrensning og struktur Jens Zetlitz var ikke bare populær i sin samtid. Han fortsatte å være en aktiv kulturskaper. Sangene hans ble spredd over hele landet, enkelte gikk over i folketradisjonen. Selv den pietistiske haugianerbevegelsen tok ham til sitt hjerte. Våre nasjonalhelter Wergeland, Welhaven og Ibsen refererer alle til Zetlitz. Zetlitz var Stavangers første berømte dikter og oldefar til den neste, Alexander Lange Kielland (1849-1906). I år er det 250 år siden Zetlitz’ fødsel og interessen for ham er blusset opp igjen. Historikeren Hans Eyvind Næss utgir i høst en bok med 100 av Zetlitz’ tekster i utvalg. Hjembyen feirer ham med et storstilt jubileum, i Vikedal og Kviteseid er Zetlitz på dagsorden med både Zetlitz-spill og opptredener. Noen biografi om ham er imidlertid aldri blitt publisert. ”Fortiener først en Mand at sees, saa fortiener han dog vel, at man ser meer af ham end hans Beenrad”, skriver Zetlitz i Alkoran (Zetlitz 1806: 21). Zetlitz har etterlatt seg mange dikt, men dessverre vet vi lite både om ham og tiden han levde i. Ikke engang siluetten av ham på forsiden er autentisk. Den er en udatert rekonstruksjon av en ukjent kunstner, senere tegninger er basert på den2. Hensikten med denne oppgaven er nettopp å fylle ut både siluetten og lerretet i en biografisk fremstilling – å tegne et riss av ham i kulturhistorisk perspektiv. Hvem var Jens Zetlitz? Hva slags familie kom han fra? Hvordan var miljøet rundt ham? Hvilke mennesker, idéer, tanker og hendelser i tiden formet ham og inspirerte ham i diktningen? Dette er spørsmålene oppgaven reiser. Det finnes ingen mal for hvordan en biografi skal se ut3, men familiebakgrunn, barndom og ungdom er av betydelig interesse. De første årene kan være skjellsettende og forklare mye om senere utvikling. Av hensyn til omfanget omhandles kun første halvdel av Zetlitz’ liv, men oppgaven er tenkt å danne grunnlaget til et større verk. Biografien er skrevet i kronologisk rekkefølge og fordelt i kapitler. Den unge Jens Zetlitz og samtiden - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv 5 Mastergradsoppgave i kulturhistorie Faglig forankring Kulturhistoriefaget kjennetegnes ved kildepluralisme. Ulike kildekategorier tas i bruk og