Tegn og Tale

ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND

NUMMER] 1945

Parti fra Oslo: Dramrnensvegen Halden - Sarpsborg

Theo. Grøtting Emballasje­ fabrikk A.s Skal De ha solide beksømstøvler Telefon 1488 - Halden - Telefon 1488 A.s Nordstjernen Skofabrikk så kjøp DOVRE Spesialitet: I Halden - Telefon 2326 I A.s Skofabrikken Dovre Kakebretter, konditoresker, delikatesse~ skåler, bærkurver. Skotøyesker - kon~ Halden feksjonsesker: Overtrukne og heftede.

Kjøp fisk i BAY & CO. A.s Oscar Andersens Halden A.s Skofabrikken Ago Fiskeforretning I Fiskebryggen Telefoner 1920 - 1987 Halden - Telefon 1865 / Telefon 1155 - Privat 1159 Kotonial en gros Halden

ANDERSEN & NILSEN A.s LINUS ANDERSEN JOHN OLSSON Fisk en gros Fiskeforretning Tømmermester og snekkermester I Telefon 7715 Telefon 1198 - Torget l Telefon 1105 - Halden Sponviken - Halden Halden

THORLEIF BYE BR0DR. ANDERSEN E. L0KKEVIK Isenkram, kjøkkenutstyr, all~ sorter I Skipsmeglerforretning I Fiskeforretning - Røkeri malervarer, cykler og cykkeldeler Spedisjonsforretning Sarpsborg - Telefon 690 Telefon 6150 - Tistedalen Sarpsborg

R. WEBERG A.S CHR. HALVORSEN KVIKK GALVANO Småmøbler Bakeri og konditori I ERLING GREAKER Telefon 1225 - Sarpsborg Telefon 180 - Sarpsborg Telefon 1112 - Sarpsborg

JOH.S ANTONSEN JoHS. HANSEN NORDLI Fargehandel Kolonialforretning Urmaker - Optikhr Sarpsborg - Telefon 532 Telefon 283 - Sarpsborg S.upsborg - Telefon 1283 En gros - En detail egn og

Red.: THORALF STRØMME Asbjørnsensgt. 1 A. IV, Oslo

26. Argang 1945

far, forlat ~em (Luk. 23, 33-34.)

Ved løgnens list var Jesus dømt. lot ikke sin munn. Stille hadde bødler. Slik er den guddommelige En av hans egne hadde forrådt han fulgt med. Ikke et bebreiden­ kjærlighet. Selv henger han i de ham. Og en svak landshøvding de ord, ikke en bønn om barm­ grufulleste smerter, men han ber var blitt skremt med trusel om å hjertighet. På vegen fulgte kvin­ ikke om å få slippe. Han ber ikke miste keiserens vennskap om han nene ham, gråtende. Da han så en gang om lindring. Han glem­ ikke dømte den uskyldige. Vel det kunde ikke kjærligheten tie. mer seg selv. Han kunde jo ha prøvde landshøvdingen å vaske Han snudde seg mot dem og sier: bedt om legioner av engler til sin sine hender for den uskyldiges «Gråt ikke over meg, men gråt hjelp. I Guds kraft kunde han ha blod, men fikk dem nok aldri mer over dere selv og eders barn!» steget ned av korset, men naglene rene. Da korset ble reist på Golgata som holdt ham fast, var ikke kal­ Hatet hadde ropt: Kortfest! og Jesus ble naglet fast, var han de jernnagler, men kjærlighetens Bort med ham! Ja så sterkt var taus. Bare de hammerslag som usynlige nagler. ropet at det overdøvet hele sam­ drev naglene gjennom hans hen­ «Forlat!» er Kristi blods sterke vittighetens anklage. Hatet svang der og føtter hørtes, blandet med tale. Slik talte det da det ble ut­ piskene med jernpigger over den hån og spottende ord fra dem som gydt på Golgata, og slik taler det uskyldiges blodige rygg, og kledte hadde overgitt hanl til korsfe­ enno l dag. Abels blod ropte på sannhetens konge i narrekappe og stelse. hevn. Lammets blod roper om presset spottens tornekrone ned på Men da de siste hammerslag var nåde. den åpne, klare panne. dødd hen, begynte Jesus å tale. La oss stanse og lytte til dette Mengden fikk valget mellom Ikke mange ord, men ord som vi som med våre synder var med Jesus og Barabas. Her var bare rommet en rikdom i seg. Og hver og korsfestet ham. For glem det ett, enten - eller. Og løgnen og gang hans lepper åpnet seg, tidde ikke at det var dine og mine syn­ hatet seiret. Vegen ble en smer­ de alle og lyttet. Syv ganger talte der som naglet Guds sønn til kor­ tens veg til Golgata, men han som han. Til sin far, til dem som kors­ set. De menn som den gang spi­ gikk vegen, gikk den av kjærlig• festet ham, til dem som ble kors­ kret ham til korstreet, utførte den het. Det var ingen annen veg som festet sammen med ham og til dem handling på hele menneskehetens førte til frelse for menneskeheten. som elsket ham. vegne. Også du og j~g var med. «Så har Gud elsket verden at han Han begynte .ikke å be for seg Derfor gjelder også hans forbønn gav sin sønn, den enbårne,» selv. Sin egen smerte opptok ham for oss. Hans «forlat dem l»~. Korset ble reist. Men Jesus opp- ikke så meget. Han bad for sine Ester Pedersen. 54, TEGN OG TALE Nr. j

Døves fOt:ening, OsLo.

Jeg tror ikke det er nødvendig ne språk når han kommer til sko­ fremmede språk og deretter uttalt å forklare begrepet tegn, for alle len. Hvorfra får da den døve sitt seg i dette. Har hans omgivelser døve kjenner det. språk? Naturligvis i skolen. På vildet si ham noe, har det vært Det er blitt sagt at tegn er de denne måte er skolen den døves sådan at han har hørt tiltalen i døves morsmål. Det er en på• mor. Det språk han får lære i det fremmede språk, oversatt det stand som en ofte får høre. Det skolen, blir hans morsmål, om det til sitt eget, og deretter er det først er derfor ikke av vegen at jeg ordet kan anvendes. Og det eller gått inn i hans bevissthet, først begynner med å underkaste dette de språk han får lære der, blir og- blitt erkjent av ham hva som er spørsmål en liten gransking. , så bærere av hans tanke. blitt sagt. En eller lengere sam­ - -De~ha~"'-f~r sin~~~ppk~~~'å Dette er vel og bra! La oss se menhengende tale har vært van­ takke den villedende metoden å litt på det døve barn når det ved skelig for ham å forstå, da han jevnføre den døve med den nor­ 7-8-årsalderen kommer i skole. ikke fikk den nødvendige tid til male. Jeg tror vi bør avstå fra Han møter da med et lite fattig oversettelse. slike jevnførelser. De avstedkom­ tegn, som dog i sin bygning er Sammenlign da med det døve mer - gjennom språkets forrede­ vidt forskjellig fra det språk sko­ barn. Den døve blir ved inntredel­ riske makt over tanken - bare len har til formål å lære ham, sen i skolen omplantet blant folk uklarhet. Den døves måte å til­ nemlig morsmålet\ i dets talte og som har et språk han ikke kjenner egne seg språket og å tenke, er av

• Nr' 3 TEGN OG TALE 55

ikke bare øvelse, men også språk• to hovedbetingelser for en god av­ mange gange så hurtig i anvendel­ kjennskap, og dette vinnes hur­ lesning. Etter min mening vil der­ se. Tegn gjør forståelsen meget tigst og lettest gjennom et sikkert for avlesningen snarere bli frem­ lettere, og tegn er meget lett å se meddelelsesmiddel. met enn hemmet ved et passende for den døve, meget tydeligere enn Derfor krever hensynet til av­ bruk av tegn. en munnstilling. Dette er ganske lesningen og til språkkjennskapet, Man må kunne påvise at avles­ selvfølgelig. Men det er en annen og først og fremst hensynet til de ningen vil lide ved anvendelsen av betydning tegnene har, det er døves åndelige utvikling, at under­ tegn, og det kan vel ingen med tonene for den døve, for talen visningen bygges på sikre medde­ sikkerhet. Hvor ofte må ikke læ• like overfor- den døve blir alltid et lelsesmidler. reren framføre sin tale før eleven dødt, fargeløst språk, som bare Blant de sikre meddelelsesmidler forstår ham! påvirker følelsen gjennom tanken,

I som står til skolens rådighet, må Med hensyn til skriften som men ikke direkte, for det er umu­ ~ I først og fremst nevnes skriften. meddelelsesmiddel, har vi jo for lig å meddele de døve tonene. Det Men den trer først fullt ut i tale­ det første skriftens oppgave under er jo tonene som gir talen sin metodens tjeneste, når den benyt­ undervisningen i skolen, og der­ farge. tes på en lydtro måte og derved nest som støttepunkt for barnet Det er gjennom betoningen man gjøres til et sikkert meddelelses­ ute i livet. Vi må være klar over virker direkte på følelsen. Det trer middel også for språkets uttale. hvilken bruk barnet har for skrif­ tydeligst fram gjennom sang, hvor Et hjelpemiddel har man til rå• ten ute i livet! Skolen mener at tonene er de altrådende, og hvor dighet, nemlig tegn, noe som sko­ døve barn som er undervist etter derfor også det sterkest påvirkede len ikke vil benytte. Det vil være talemetoden, har mer bruk for ta­ blir følelsen. meget interessant å få en redegjø­ len enn for skriften. På dette Tegn er tonene for den døve! relse herfor! grunnlag er det man særlig tar Når talespråket overfor den døve Døveundervisningens fundamen­ talen i bruk under undervisningen ledsages av tegn, blir det ikke mer tære vanskelighet ligger i de usyn­ og benytter ikke skriften så me­ dødt og fargeløst. Hvor det først lige organstillinger. Et system som get. Det er selvsagt ikke skolens og fremst gjelder å vekke -den nettopp går ut på å forklare disse, mening at skriften skal spille en døves følelse, må en ha tegn med! må derfor sies å ha stor betydning mindre rolle i undervisningen, men T egn er tillike den direkte som for den hele undervisning. at alt hva barnet taler, skal det korteste veg til hjertet. Artikulasjon vil alltid være en også kunne skrive! For talen er Det som ansees som uheldig ved vanskelig kunst, men dens ytre etter skolens mening det hovedsa­ talemetoden, er den hardhet som mekanikk vil forbedres når man kelige meddelelsesmiddel mellom de overdrevne fordringer lett brin­ har og benytter tegn for de indre barnet og dets omgivelser etter ger lærerstanden til å vise, og den organstillinger. Artikulatoriske endt skolegang. nervøsitet som medfølger. Man må rettelser vil lettes derved. Dermed er skolens oppgave fer­ erindre at elevene skal lære å arti­ At også elevenes språklige og dig og elevene får klare seg så kulere, og at dette arbeid for de saklige utvikling vil kunne frem­ godt de kan, og bygge videre på svakt begaved~ barn er et meget mes gjennom tegn, når det er godt det grunnlag skolen har gitt dem! vanskelig arbeid som krever sin innøvd, torde vel være innly­ Det vilde være veldig interes­ kostbare tid, og nervøsiteten blir sende. sant å få en statistikk eller fag­ derfor ikke mindre. Mange vil kanskje stille seg tvi­ messig uttalelse over de avgåtte Jeg erindrer en lest uttalelse av lende- overfor elevenes framtidige elevers skrive- og taleferdighet 10 avdøde skolestyrer 1. A. Fjørtoft: avlesningsferdighet, om tegn blir år etter endt skolegang. Personlig «De svakest begavede barn vil jeg innført. Jeg vil gjerne slå fast at tror jeg ikke det vil bli smigrende. også skal undervises etter taleme­ jeg tenker meg tegn som et obli­ For de døve er da overlatt til seg toden, men jeg er enig i at de barn gatorisk hjelpemiddel i undervis­ selv uten den minste vegledning! som er dårligst utrustet, godt tren­ ningen, intet annet. Det er ikke For om mulig å råde bot på ger en støttestav no og da, og jeg meningen at det skal brukes til alt. dette, bør man benytte et annet kan også innrømme at deres av­ Den sedvanlige avlesning forut­ meddelelsesmiddel - tegn - som lesningsferdighet heller ikke blir så settes stadig innøvd. Dernest in­ i store trekk yter en likeså stor stor at det kan spille noen videre neholder selv tegn et betydelig av­ sikkerhet som skriften. Skriften rolle for dem ute i livet, om man lesningsmoment. Endelig vil tegn har den store fordel at den står har anvendt tegn under deres un­ ved å befordre elevenes språklige fast på tavlen, men så har tegn dervisning. I det hele tatt har de og saklige utvikling fremme disse det forut for skriften at det er svakest beg~vede barn så lite med 56 TEGN OG TALE Nr. 3 ------

verden å gjøre at de ikke kommer Angående tegns anvendelse. i tegn, så hindrer man ham i hans til å ha megen bruk hverken for undervisningen, har man før vært åndelige utvikling, idet man vis­ avlesningsferdighet eller talefer­ av den mening at dette muligens serligen lærer ham et språk med dighet.» kunde behøves i begynnelsen, men hvilket han i noen grad kan klare På forespørsel opplyser Fjør­ at man så omsider burde sløyfe ~eg i det praktiske liv, men som er tofts tidligere elever at han med det. Denne anskuelse tror jeg ikke et språk i hvilket hans ånde ikke forkjærlighet benyttet tegn i un­ er riktig. Det forekommer ofte kan leve. dervisningen, og disse elever er enkelte ord eller meninger som kan Det gjelder i skolen å arbeide ikke ubegavede. anskueliggjøres best ved tegn, og mer for livet enn for skolen. Jeg Det er læreren som skal tale og jeg tror da ikke vi bør sløyfe det mener at gjennom skolen arbeider gjennom sin tale bibringe elevene - selv i høyere klasser. man for livet, så alt hva som frem­ språket, men jeg er ikke blind for Jeg vil særskilt få framholde et mer skolens arbeid, dermed også er at hvor det gjelder språklig utvik­ par tilfelle i hvilket tegn er av et arbeid for livet. ling, er naturen forskjellig hos nor­ stor betydning. Jeg mener at tegn i særlig grad male og døve barn, for hvorledes Når man med den døve gjen­ Cl' et middel hvorved man fører man enn ser det, så kan man ikke nomgår et lesestykke i berettelses­ livet inn i skolen på en ganske komme fra at det døve barn bare form, så tror jeg at dette lese­ annen måte enn man gjorde før. kan behandles som et sådant, og stykke bør tegnes for ham. Lese­ Når læreren f. eks. tar elevene enhver teori hvorpå språkunder• ~tykket er ikke bare til for at han med seg på en spasertur i skogen visningen bygges, må også ta hen­ ska! lære noen nye ord eller språk• eUer andre steder, å kan han no syn til at det døve barn ikke er former, uten det er til for at han tale ganske anderledes fritt med normalt, men døvt. Man kan der­ med sin fantasi skal oppfatte dets dem cnn før, han kan no lettere for ikke helt anvende normale innhold i et totalbilde. Dette kan vise dem de forskjellige ting, og barns språktilegnelse for de døve han ikke, om stykket sønderdeles forklare dem hva det er de ser. barn i skolen, for de har ingen på 5-6 timer. Det er derfor på Tilknytningen til livet selv blir som roper språket inn i dem hver mellomstadiet en god hjelp å teg­ altså derved inderligere. time, de har bare læreren som har ne berettelsen i et sammenheng, så Vil man i dag ta stilling til teg­ flere døve barn å veglede. Det at den døve får aldeles klart for nene, vil det ikke være av vegen døve barn har bare noen få men­ seg hva bildet gjelder. å se hen til folkeskolen. Denne nesker til rådighet, mens det nor­ Et annet tilfelle hvor tegn bør forlanger jo at læreren i størst og male barn har alle det kommer i anvendes, er ved gudstjenestene, videst mulig utstrekning skal illu­ berøring med. noe som også blir gjort. Disse er strere det som er gjenstand for un­ Således som den noværende un­ ingen .språkstunder, uten noe heIt dervi~ning. Bare gjennom en fyl­ dervisning drives, får barna hver annet. Aven prest som taler til dig illustrering mener man å kun­ dag bare et visst sterkt begrenset oss fra prekestolen eller alteret, ne bibringe elevene en grundig, all­ antall linjer språk om dagen. Hvil­ fordrer vi at han skal tale høyt og sidig forståelse. For å oppnå en ket normalt barn nøyes med et så tydelig så at hans ord ikke går sådan, henvises læreren bl. a. til begrenset språk? Det er derfor et bare til forstanden', uten gjennom anvendelse av mimikk, gestikula­ faktum at man ikke når særlig forstanden til hjertet. Det synes sJon osv. langt i kunnskapstilegnelse på sko­ meg aldeles umulig uten tegn å Og så til slutt: Jeg håper at len. Når det er så stor forskjell komme dit. skolen vil innføre og ikke forkaste på hva det kan nåes med et hø­ Om vi gjennomgår en beretning naturlige tegn, de er nødvendige rende barn og med et d,øvt, så er på 5-6 rader og derved behøver og uunnværlige som det daglige det ikke noe som helst bevis for anvende like mange timer for å brød, og det kan navnlig ikke unn­ at man skal gå en mindre natur­ gjennomgå den og forklare den, væres hvor man står overfor noe lig veg med det døve barn. Det er hva skal det da bli for en andakt­ nytt. Uten disse hjelpemidler opp­ en selvfølge at jo naturligere den stund, om vi behandler en preken når man vanskelig grundig for­ veg er som man går, desto større på samn e måte? ståelse. Selvfølgelig kan de benyt­ resultater vil man få, og jo større Man kan si at uten eget språk tes i større eller mindre utstrek­ forskjell det er mellom det døve er den døves tanker bundne. Og ning, og det kan bli spørsmål om og det hørende barn, desto større dette eget språk er tegnspråket. i hvilken grad de bør finne an­ forpliktelser har vi til å gå ~n na­ Den cløve kommer ikke langt om vendelse. Men herom måtte det turlig veg og dra fordel av hva han ikke får tenke i dette språk. vel kunne oppnås enighet. Man naturen byr oss av hjelp! Når skolen forbyr anvendelse av kan i hvert fall forsøke. _N_r_._3 TEG_N_O_G_T_ALE ~57

gi, ikke betraktes som autorita­ Kretsens gjenopprettelse. tivt. Kanskje det kunde brukes Som følge av tidligere erfaring som utgangspunkt for en diskusjon Herr redaktør! har vi vært avgjorte motstandere i våre spalter, som herved stilles Vil De være så vennlig å svare av kretsordningen. No da vi ser til disposisjon. på følgende spørsmål: at det er tatt skritt til gjenoppret­ Er et foreningsmedlem tillike Ved landsmøte eller represen­ telse av den krets hvor vi i sin medlem av landsstyret, skal han lantmøte, hvor mange represen­ tid hadde ledelsen, nemlig 0st- ikke stemmes på, da han er selv­ tanter kan en forening sende? Et­ -orges krets, syns vi at det kan skreven representant for forenin­ ter det jeg har forstått, må en for­ være på sin plass å gi en kort for­ gen. ening ha 50 medlemmer for å kun­ klaring på vår holdning i denne Selv om han har reise og opp­ ne sende representanter. Har for­ sak. hold på forbundets bekostning, eningen 100 medlemmer, kan den skulde det ikke være noe hinder En gjennomlesning av kassa­ sende 2 representanter osv. Hvor­ for at han kan reise med sin for­ boken og protokollen for nevnte ledes skal en gå fram hvis noen enings mandat. krets, viser at styret møtte megen av foreningens medlemmer sitter i motgang og led under en kronisk Sammen med de andre valgte landsstyret? Er disse selvnevnte pengemangel som hemmet virk­ medlemmer av sin forening repre­ som representanter? Kan sådanne somheten sterkt og til sist tok livet senterer han dennes stemmerett. representere både landsstyret oo­ av enhver interesse fot arbeidet. Et nyvalgt medlem av landssty­ sin forening ved landsmøte elle~ Noen reiser ble således foretatt på ret er ved sin heimkomst forbun­ representantmøte? Hvis jeg ikke egen bekostning. Det var et uopp­ dets representant i sin forening tar feil, sitter De i landsstyret. Er dyrket felt vi arbeidet på. Skjønt (krets). De av den grunn selvnevnt som det tidligere hadde eksistert to No er det oss som stiller disse representant for Deres forening kretskomiteer etter hverandre før spørsmål: ved eventuelt representantmøte? oss, fantes det ingen protokoll el­ Hvilken rolle skal den nyvalgte Vil gjerne ha en saklig redegjø­ ler kassabok etter deres virksom­ forbundsrepresentant spille i sin relse for disse ting. De kan gjerne forening? het. Det eneste vi fikk overlatt, tilskrive meg direkte eller gi svar var en kassabeholdning på 26 kr. Skal han bli medlem av styret, bladet. Vi lette også forgjeves etter noen om han ikke var det før? Trondheim, den 15. februar. interesse for kretsens virksomhet. Skal han som mellommann mel­ Den hjelp vi fikk av Oslo Døve­ Kåre Næss. lom forbundet og foreningen være en autoritet, som står på like fot forening ved det første kretsstev­ ne, innskrenket seg til at forenin­ Det forholder seg som De skri­ med foreningsstyret? gen gaven mottagelse i sine loka­ ver at en forening har rett til å Skal han være et fjernt og tåket ler lørdag aften. Det var foredrao- sende en representant til landsmø­ begrep, som bare tar fast form o av kretsformannen med påfølgen- tet for hver 50 medlemmer dog når landsmøtet finner sted? de diskusjon. Kretsstyret stod selv ikke flere enn 5. ' .vi henleder forbundets og for­ for hele arrangementet med festen Vi er ved Deres spørsmål blitt e11lngenes oppmerksomhet på disse på ferieheimen «Skaug», et kolos­ oppmerksomme på den omstendio-­ mangler ved våre lover, og ber salt arbeid, så det ikke ble tid til het at det såvidt vites ikke er u~­ dem ta skritt til å få dem utfylt å utarbeide noen dagsorden til gitt noen ny lov for forbundet si­ od' sa e kan bli tidsmessige. kr;tsens styremøte. Kretsstyret den kretsene ble sløyfet i 1939. matte betale kr. 15,- i leie for Den lov vi har .liggende foran Red. ferieheimen. Et av styremedlem­ oss, er fra den gang forbundet be­ mene la ut kr. 40,-. Han ventet­ stod av 5 kretser, og er derfor for­ i.over ett år før han fikk pengene eldet. I Osloforenino-ens lover tIlbake, da de tilsluttede forenin­ finnes det heller ikke ~10en para­ ger e.ndelig betalte sin kontingent, grafer om ordningen med repre­ Se her! som l ett tilfelle skrev seg helt fra sentasjon til forbundet. Vi har En vekkerklokke, ny eller brukt 1934. også sett etter om det skulde være eller endog i ustand, ønskes Den siste beretning for perioden trykt noen lov i «Tegn og Tale» kjøpt. Viktig! 1936-39 til forbundets lands­ for forbundet fra tiden før kret­ møte taler for seg selv: sene ble dannet, men uten hell. Sven B .... «Det har vært en stille tid for Derfor må det svar vi forsøker å kre.tsefl. - Intet -stevne - ha-r -- vært-- 58 TEGN OG TALE Nr. 3

holdt siden deti. Oslo i 1936, idet det arrangement som Drammen stod for tur til å holde og som . A.B Moelven J e1'nstøpe1'i skulde ha funnet sted i Hokksund, Mange har sikkert undret seg måtte avlyses p. g. a. manglende over de lange tidspunkter som for­ tilslutning og utsettes til høsten. I løper fra innleveringsfristen og til oktober var kretsformannen i MOELV ST. bladet utkommer. Som det er no Drammen, men møtte der av de må vi levere bladstoffet inn en hel andre representanter bare O. Has­ sel, idet Finn Johansen var syk­ måned i forvegen, og personalia­ meldt og ikke kunde arrangere noe listen blir da på den måten for­ kretsmøte. Og ingen presenterte sinket over alle grenser. Vi bekla­ vil bli trykt i det nummer som seg som representant for ~stfold. ger meget dette forhold, da det jo passer. Så vanskelig som det no Således ble det ikke noe kretsmøte er mange som vilde ha sendt en er, må innsendere være forberedt denne gangen heller.» eller annen hilsen til vedkommen­ på at bare et par dagers forsinkel­ Vi vil tross alt nære det beste de jubilant eller fødselsdagsbarn se kan være nok til at en artikkel håp for det eventuelle nye krets­ samt brylluper, og oppdager at det ikke kommer inn. Men vi har da styre, og ønske at det vil bli møtt er for sent. den trøst at det ikke vil vare så med mer forståelse og støtte enn lenge før vi er under normale for­ Derfor ber vi våre lesere om å vi fikk. hold igjen. Til slutt ber vi om å sende inn sine notiser til oss så opplyse at man ikke må vente seg tidlig som mulig, hvis de hører om Strømme. at blader som er kommet bort i en eller annen begivenhet som skal posten vil kunne bli erstattet, enda feires. Se etter innleveringsfristene vi strekker oss så langt vi kan. som er inntatt i nr. 2 på side 36, så en kan være sikker på at det s.

Oslo - Omegn

FOSS JERNSTØPERI KOLONIAL ~---~.~~ EN GROS

GREFSEN Innreg. varemerke HARALD OHlSEN & Co. Oslo

THORS KONDITORI A.s Norsk Dental Depot anbefales Bogstadvegen 15 - Oslo - Telefon 64314 Pilestredet 19 - Oslo

A Norsk Tarmindustri A.s Norsk-Fransk Bildækfornyer /s S'Qurd W. Ødegaard Bekkegata 24 - Oslo Rødfyllgatens Vulkanisering Majorstuvegen 36 - Oslo Banepålegging - Vulkanisering Telefon 80816 I Ny og brukt bilgummi Fabrikk for Auto-utstyr Telegramadr. Casings Rødfyllgata 24 - Oslo Telefon 2058r Nr.3 TEGN OG TA.~L:--.E -=-.:....59

D~vemenigheten i Trondheim dakt, og pastor Skollerud takket kunde legges til det beløp som tid­ holdt sin årlige julefest i kirken de frammøtte for samværet og den ligere var innkommet. Den vel­ 3. juledag. Frammøtet var godt . strevsomme festkomite for sitt ar­ lykkede fest kunde ikke vare len­ også utenbys fra trass i alle van­ beid med den vellykkede fest. Man ger enn til kl. 22, da strømmen ut­ sker. Pastor Skollerud åpnet med måtte bryte opp tidlig på grunn kobledes. Som vanlig var det med­ andakt og ønsket alle hjertelig vel­ av strømsituasjonen. brakt bevertning. kommen. 21. januar var det aftensang 2. juledag holdt Frelsesarmeens Oberst Frigård holdt interessen med etterfølgende menighetsmøte i offiserer j,ulefest i Innherredsvegen . fangen med et foredrag om barna kirken. Trikken går ikke om søn­ 51. Der møtte også mange fram og eventyrene. Etterpå var det dagene av hensyn til strømsparin­ og skapte en vellykket fest. Her filmframvisning fra Nord-Norge. gen, men det var allikevel møtt ble vi bevertet med rapskaus og I pausen var det bevertning med mange fram tross lang veg og snø­ heimebakte kaker. Det var sang, medbrakt kaffe, kaker og smør­ storm. Det skal mer til før en musikk og taler av døveoffiserene brød. En utlodning gikk stryken­ trønder gir opp. Pastor Skollerud Sveen, Joachimsen, Jørgensen og de og innbrakte et pent beløp. ønsket velkommen. Den fortsatte flere. Døveoffiserene arrangerte Helmer Moe avsluttet' med an- utlodning fant sted og en pen sum også en større julefest i Sommer­ veitens bedehus. Døveskolens ele­ ver og lærerpersonale med besty~ rer Langåker i spissen var til stede, foruten byens samtlige voksne 'Påskens glade budskap døve og mange hørende. Det var OM JESU VIRKELIG E OPPSTAN DELSE taler, sang og musikk til gangeri rundt juletreet. Vi ble bevertet Det er snart påske igjen, og jeg Da stod Jesus plutselig der leven­ med kaffe, vafler, julekake og vil derfor sende en hilsen til de midt iblant dem. De så nagle­ fløtekrem til alles fryd. Julenis­ «Tegn og Tale»s venner. La oss gapene i hans hender og hans føt­ sen med frue overrasket med siri tenke meget på Guds kjærlighet at ter og såret i hans side. Og de tilsynekomst, og gledet de små slik han lot sin sønn Jesus Kristus hørte ham si til seg: «Fred være med godter fra sin svære kurv at komme til verden for å gjøre alle med dere!» de ikke vilde gå heim før nissene syndere salige. Han døde for alle Da var det forbi med sorgen forsvant. Hjertelig takk til døve­ våre synder. og uroen. Da fylte gleden deres offiserene for det storartede arran- gement! Olan. Jesu disipler var inderlig be­ hjerter. Da gjentok de atter og drøvet da Jesus døde.Oe hadde atter for seg selv og for de andre: Døves Sjakklubb, Trondheim. håpet at han skulde bringe men­ «Han er oppstanden, ja han er neskene frelse, men no var det ne­ sandelig oppstanden fra de døde!» Arsberetning for 1944. Og no kommer budskapet igjen sten forbi med deres håp. Han Styret har bestått av: J. Ankile, til oss: «Han er oppstanden!» var død) og han var blitt lagt i formann, K. Næss, sekretær og A. Han ble pint under Pontius Pila­ graven. Hadde .de tatt feil? Var Moslet, kasserer. Suppleant T. tus, korsfestet, død og begraven, han ikke den som skulde komme Skjørestad. I dette år er det holdt men han oppstod tredje dag fra med frelse? Var han ikke den som 8 styremøter, hvor i alt 21 saker de døde. Skulde ikke dette bud­ Gud hadde sendt for å bringe fred er behandlet, samt 1 ordinær ge­ skap bringe oss noen glede? til de bekymrede hjerter? neralforsamling. Klubben har no Det var en tung dag og en tung Derfor ta imot Jesus. La hans 21 medlemmer, en økning på 11 natt for Jesu venner. Han hadde død bli din død og hans liv bli medlemmer siden sist. Det er i vært deres glede og deres lykke. ditt liv, og du vil på selve lang­ dette år holdt bare 2 turneringer, Han hadde vært deres hjelper og fredag kunne heise flagget til nemlig poengturnering og klubb­ deres trøster. Skulde de ikke få topps og si fra dypet av din sjel: mesterskap. Poengturneringen ble se ham igjen? «Jesus er oppstanden!» vunnet av Næss og klubbmester­ Påskedags aften var disiplene En god påske i Jesu navn øn­ skapet av Moslet. Klubben har før ~ samlet i et hus i Jerusalem. Dø- skes red. og alle lesere! om årene hatt 4 turneringer, men rene var låst av frykt for jødene. Peter V. Kåsmo. interessen har no gått noe tilbake. 60 TEGN OG TALE Nr. 3

Men det er å håpe at den atter vil holdt hos A. Moslet. Til stede var Moslet ble enstemmig gjenvalgt. stige. 15 medlemmer. Formannen, An­ Som bridgeleder ble valgt A. Røn­ På siste generalforsamling ble kile, erklærte generalforsamlingen ning. Suppl. O. Martinsen. Re­ besluttet å begynne med bridge­ for lovlig satt etter først å ha øn­ visorer: Carlsen og Forseth. Spille­ avdeling. Og som den første spille­ sket medlemmene velkommen. komite for sjakk: Hansen og An­ kornite ble valgt: Skjørestad, Han­ Årsberetning og regnskap opple­ kile. For brigde: Eidem og Mar­ sen og Moslet. Det er allerede stes og godkjentes. Resultatene i tinsen. Arrangementskomite for holdt 2 turneringer. I den første sjakk ble lest opp av formannen. jubileet: Ankilc, Simonsen og Han­ turnering, hvor det ble spilt alle Resultatene for klubbens turnerin­ sen. mot alle, ble P. Eidem vinner med ger i bridge ble lest opp av Skjøre­ Til slutt holdt den nye formann, 9610 poeng. I den andre turne­ stad som leder av denne avdeling. Skjørestad, en liten tale, hvor han ring som ble spilt som parturne­ Som man ser av årsberetningen, så takket den avgått formann, An­ ring, er ett parti ikke avgjort, så er det holdt 2 bridgeturneringer, kile, for hans arbeid i året som en vet ikke hvordan rekkefølgen men den siste er ikke ferdigspilt var gått. Under hans ledelse var blir. Det har deltatt i alt 12 spil­ grunnet et tvistspørsmål ved et klubbens medlemstall øket fra 10 lere. Klubben har til bridgeavde­ parti. På generalforsamlingen ble til 21 medlemmer. Ankile selv ut:" lingen kjøpt 19 kortstokker og 1 det bestemt at dette partil annu­ talte ønsket om at Skjørestad er gitt som gave av A. Petterson. leres. måtte oppnå enda bedre resultater. I alt 20. Styrets forslag om at det blir Kåre Næss, sekretær. Flere av bridgespillerne spiller valgt cget styre for bridgeavdelin­ ikke sjakk, men' det er å håpe at gen ble forkastet. Isteden ble det de vil lære det, så også sjakktur­ vedtatt at styret blir på 4 mann Døves Idrettslag, Tron1heim. neringene. kan få større deltagelse. mot noværende 3 man~. Styret Det er også holdt en utlodning, får da følgende sammensetning: Arsberetning. hvor det innkom 40 kr. Det ble Formann, sekretær, kasserer og Styret har bestått av: E. Myr­ loddet ut en modellhund, som ble bridgeleder. vang, formann, K. Næss, sekretær, vunnet av Arne Pette-rson. Han Ad klubbens 20-årsjubileum. Da A. Rønning, kasserer, J. Ankile, forærte den tilbake til sjakklub­ klubben til høsten er 20 år, ble viseformann og materialforvalter ben, som vil lodde den ut igjen det vedtatt å holde en jubileums­ og H. Hansen, hyttesjef. seillere. turnering. Det blir oppsatt en ju­ Laget har for tiden 46 medlem­ Kåre Næss, sekretær. bileumspokal Til å spille om den mer, hvorav 7 livsvarige, 2 æres• blir innbudt Oslo Døves Sjakklubb medlemmer og 2 frimedlcmmer. og Vestfold Sjakklubb. Det kom­ Lagets mangeårige medlem frøken mer bare an på om forholdene til­ Døves Sjakklub, Trondheim. S. Kjøren er no livsvarig medlem. later at en sådan turnering kan 1 medlem, O. Gjære, er avgått Beretning fra general­ holdes. Hvis ikke, så blir det iste­ ved døden. Av styremøter er det forsamlingen. den holdt en turnering for med­ holdt 7, hvor i alt 32 saker er be­ Sjakklubben holdt sin general­ lemmene. handlet, samt 1 ordinær general­ forsamling den 20. januar. På Valgene. Som ny formann ble fon:amling. Av de saker som sty­ grunn av mangel på lokale ble den valgt T. Skjørestad. Næss og ret har arbeidet med, kan nevnes:, Utformingen av lagets medlems­ bok samt visse disposisjoner som styret har truffet i tilfelle '!-v eva­ kuering av døve fra Nord-Norge. Det sportslige virke innen laget RAUFOSS har vært nesten lik null. Det er bare holdt 2 konkurranser i slalåm SINKLEGERINGER og utforrenn. Vinnerne av renn­ ene ble A. Rønning og P. Hagen STÅLST0PEGODS (klubbmester). Det påtenkte lang­ renn måtte avlyses. Det er også holdt klubbmester­ skap i skytning. Mester ble A. Moslet. Nr. 3 TEGN OG TALE 61

Av fester er det holdt to, vår• med motto: S. S. K. Dette var regning med. Forslaget ble ved­ fest og høstfest. På begge festene også godkjent av styret. Det tatt, og som komite ble valgt frue­ stod festgleden høyt i taket, og manglet bare generalforsamlingens ne Mjønes og Bostad og frk. Mar­ mange stod sikkert på hodet iste­ godkjennelse. For at alle kunde tim~en. denfor på bena. Det økonomiske ,studere de forskjellige utkast, var Det ble videre besluttet å hjelpe utbytte ble også meget godt, så disse satt opp på veggen. Det ble ~1e evakuerte døve på alle måter. festkomiteen har sannelig fortjent besluttet å vente med avgjørelsen Valgene. For tur til å tre ut av en «orden» for sitt strev. av denne sak til etter valgene. styret var: Myrvang, Næss og En gang i høst hadde hyttesje­ Styrets forslag om å stifte kvin­ Hansen. Myrvang ble gjenvalgt fen, Hansen, innkalt guttene til neforening så ikke ut til å få stør­ som formann. Næss ble gjenvalgt vedhogst på hytta. I den anled­ re medhold. En av damene fore­ med 14 st. Som ny ble valgt P. ning hadde Kåre Kristiansen slo å vente med det til normale Holberg med 16 st. Første suppl. «tryllet» fram en otting spekesild, forhold igjen inntrer. H. Moe L. Sørforslid, annen K. Kristian­ vel å merke førsteklasses vare, så mente at spørsmålet om oppret­ sen. Revisorer: Lunde Johansen de bolde vedhoggere spiste speke­ telse av kvinneforening var litt og C. Carlsen (gjenv.). Festko­ sild og drakk øl til' den «store forhastet, da saken hadde to sider. mite: Vestavik, Kulø og Dyrseth gullmedalje» . En kvinneforening vilde få nav­ (gjenv.). Skytte- og skotthyllko­ Hytten har vært utlånt noen net: Døves Idrettslags K vinnefor­ mite: Eidem og Kirkreit (gjenv.) ganger. ening. Mange vilde oppfatte det og K. Kristiansen (ny). Oppmann: Alt i alt kan en si at det har som en kvinnelig idrettsforening, P. Holberg (gjenv.) Referent: vært et bra år for laget. og en sådan forening måtte jo dri­ Næss (gjenv.). Kåre NæJS. ve idrett, f. eks. håndball, slalåm Da alle valg var unnagjort, gikk

~:. og utforrenn osv. Den annen side man over til behandlingen av ut­ var en forening hvis formål var å kastene. Etter en lengere debatt Dø'ves Idrettslags støtte laget økonomisk ved fester, ble utkastet med motto: S. S. K. generalforsamling. utlodninger osv. (Det beste vilde valgt med flertall. Formannen være en kombinasjon av disse to nevnte så navnene på de som had­ Laget holdt sin årlige general­ alternativer. Sekr.) Det var be­ de deltatt i konkurransen. Den forsamling den 3. februar i Dom­ dre å overlate saken til damene som fikk førstepremien, var Petter kirkearbeidernes spisesal, da annet selv. Noen bestemmelse kunde Holberg. Han ble så overrakt pre­ 'lokale ikke var å få. Til stede var ikke tas i kveld, da det var for mien på kr. 50,-. Hans annet ca. 35 medlemmer. Formannen få damer til stede. Moe foreslo at utkast, alternativ: hel nybygging, ønsket medlemmene velkommen. I det blir valgt en komite' på tre ble nr. 2, og det ble besluttet en kort tale mintes han Olav damer til å utarbeide tegnings­ kjøpt. Gjære som døde i fjor, og lyste innbydelse til en forening, så kun­ Etter et forslag fra Moe ble det fred over hans minne. de de interesserte damer tegne seg opprettet et byggefond. Kontin­ Generalforsamlingen ble så er­ på denne listen. På denne måten genten måtte da bli forhøyet klært for lovlig satt, da det i lo­ vilde en få et sikkert grunnlag å (ekstrakontingent). De livsvarige vene fordrede 2/3 av medlemmene bygge på, da en vilde få oversikt medlemmer skulde også betale var til stede. Årsbere'tningen opp­ over hvor mange en kunde gjøre ekstrakontingent. Ekstrakontin- lest og godkjent. Formannen om­ talte samtidig lagets eldste med­ lem, Carl Carlsens innsats under vedhogsten på hytta. Regnskapet likeledes' godkjent. Det viser at KRØDEREN =--=-=---== --===--=- laget no økonomisk står meget DAMPSAG & HØVLERI I DRIFT godt. ETABLERT 1910 Som en husker var det på den KJØPMANN ODD KALAGER forrige generalforsamling vedtatt å holde en ~onkurranse om om­ bygging av hytta. Det var inn­ Telefon 7 c - Krøderen kommet i alt 4 utkast. Forman­ nen gaven orientering over be­ dømmelseskomiteens arbeid. Ko­ miteen hadde anbefalt utkastet 62 TEGN OG TALE Nr. 3

Kaptein Bratteng avsluttet den velkommen hvoretter man lot for oss alle så ualminnelig hygge­ lapskausen vederfares alle rettfer­ Julen er no vel overstått og fe­ lige fest med andakt, og under­ dighet. Det var gang rundt jule­ ster er avholdt tross i mange van­ tegnede tolket den vakre julesang treet og kapt. Bratteng tolket jule­ sker. Den første fest de døve i «Deilig er jorden». Og til sist tak­ sangene. Tiden gikk så altfor fort, Larvik var med om, var Frelses­ ket' offiserene for den hyggelige og for oss som måtte avsted med armeens døvearbeid som hadde ar­ fest. siste tog, ble nok tiden knapp. rangert en ualminnelig hyggelig Så kom fest nr. 2, denne gang Undertegnede avsluttet med an­ fest 2. juledag ute på 0. Halsen på Larvik K. U. F. fredag den dakt, og rette;t på de døves vegne under ledelse av kap. Bratteng og 29. desember. Pastor :Bonnevie en varm takk til kvinneforenin­ Terjesen. Det ~le servert «lap­ Svendsen gledet oss med å delta. gen og korpsets offiserer for den skaus» og seinere kaffe med vaf­ Frøken Barman ønsket- velkom­ uforglemmelige fest. ler. Julenissen hadde ikke glemt men, så var der gang om det Så opprant dagen den 20. ja­ vakre juletre. No stod presten på oss i år heller og kom med sekken nuar, hvor Larviks døve skulde full av gaver, som ble delt ut un­ en forhøyning og tolket våre kjæ• til fest hos konsul Christiansen. der megen munterhet. re julesanger. Seinere var det ser­ Her -deltok pastor Stokke samt en vering av te til medbrakt mat, og del gode venner fra tidligere år, festen fortsatte med forskjellig og ikke å forglemme våre gode genten går altså til byggefondet. underholdning utover kvelden, venner fra K. U. F. Konsulen Moe foreslo kontingenten forhøyet inntil pastor Bonnevie Svendsen ønsket velkommeIl, og seinere tal­ fra 8 til 12 kr. Formannen fore­ avsluttet ined en inderlig og gri­ te pastor Stokke. Det ble så ser­ slo fra 8 til 10 kr. Ved avstem­ pellde julebetraktning. Og frøken vert te med delikate smørbrød, og ningen ble førstnevnte forslag Barman takket for samværet, og kvelden gikk med leik og annen vedtatt. Forslaget om byggefond kOllsul Christiansen frambrakte underholdning, og hvor presten likeledes vedtatt. Ennvidere at innbydelse til fest hos dem den måtte henge i som tolk. I pausen idrettslaget bevilger kr. 100,- til 20. januar, hvilket ble mottatt ble det servert brus. Tiden gikk fondet. med begeistring, for disse fester så altfor foh. Det var ikke lett å Formannen meddelte at han hos konsulens er °noe for seg selv. bryte opp og ta avskjed med de hadde fått en ansøkning om leie Undertegnede takket så pastor hyggelige vertsfolk og vennene, av hytta fra Trondheim Jernindu­ Bonnevie Svendsen for han had­ men det måtte nok gjøres det også. stri. Han foreslo at ansøkningen de kunnet avse tid til å besøke Så dagen derpå, søndag den ble innvilget. Men da det på en oss bare for noen timer, og ut­ 21., da hadde Vestfold Døve­ tidligere generalforsamling var be­ talte gleden over å ha ham i blant forening sin nyttårsfest i Sande­ sluttet ikke å leie ut hytta mer, oss, og lot takken gå yidere til de fjord på kafe «Ritz». 40 døve måtte altså denne bestemmelse trofaste damer som år etter år re­ var møtt fram. Pastor Stokke først oppheves, hvilket generalfor­ gelmessig samlet de døve til møter deltok her også. Fru Vang hadde ~amlingen gikk med på. Hytta og fester, og takket på de døves som alltid gjort det festlig for sine blir å leie bort til de foreninger vegne konsulens for innbydelsen. kjære døve. Formannen, Finn Ny­ som søker om det, men bare når Så igjen julefest, denne gang i berg, ønsket velkommen, og man laget selv ikke har bruk for den. Sandefjord den 4. januar, hvor satte seg til et festlig dekket bord. Da det så ikke framkom noe av Frelsesarmeens døvearbeides kvin­ Det ble, som presten sa, servert interesse, ble generalforsamlingen neforening hadde stelt til en gi'ld den rene bryllupsmiddag. Først hevet. fest for byens døve der borte. Un­ kom det suppe og så alle tiders dertegnede som fulgte med kapt. beste lapskaus, seinere kaffe med Lagets eldste medlem og æres• Bratteng, fikk høve til å delta. en liten overraskelse til i form av medlem, skredder Carl Carlsen, Et vakkert dekket langbord stod hvite boller. Etter maten takket fylte 75 år 10. februar. I den an­ opp mot den ene veggen i salen. E. P. fru Vang i hjertelige ord ledning ble han av formannen Her var det også lapskaus og for hennes utrettelige omhu og overrakt en pengegave fra med­ . kaffe med boller og terte­ strev med å gjøre de døves festpr lemmene, med en varm takk for wienerbrød. Alt hadde den utret­ så festlige at en ikke kan tenKL hva han hadde gjOrt for laget. telige kvinn<\forening skaffet :til seg noe annet sted enn på «Ritz», Han ble hjertelig hyldet avalle veie. Frøken Amundsen, de døves og overrakte fruen blomster un_o tilstedeværende. primus motor der borte, ønsket på der sterk applaus fra deltagerne. Kåre Næss, sekretær. kvinneforeningens vegne hjertelig Pastor Stokke var så snill å

] TEGN OG TALE 63 ------::------Nr. 3 kom til Hjemmet for Døve i 1919, Kj empe - Dø - Seire! ut som et nederlag, men det ble seier. Hans livside fikk et mektig fikk arbeid på en pelsfabrikk i Av Finn Johansen. støt framover. Hans lære fenget Oslo og var der i to år, til hun tok post på heimen. Hun giftet Påsken er ikke bare en tålmo• og trakk flere og flere til seg. Det seg med Anders Skar i 1923. I dighetens og lidelsens minnehøy­ var en seier i selve døden. Han 1929 kjøpte de tomt på Nord­ tid. Den er håpets og framforalt seiret ved sin død. Og ved sin strand, ryddet og bygde opp villa kampens. Den hensynsløse kamp oppstandelse. Og no lever han. Solvang, sQm ble ferdig i 1930. hvor man ikke tenker på seg selv. Han vil leve i evig tid! De har skapt seg en koselig heim Men for menneskeheten. La gå at og en meget vakker og velstelt man selv går til grunne, selv må Han er opstanden store bud, hage. Hun har bodd på Nord­ dø, men ideen og læren vil leve min Gud er en forsonet Gud, ·min himmel er no åpen. strand i 25 år. Hun er like kjekk videre. Jesus kjempet en siik Min Jesus' seierrike død og rask og er fremdeles omkring kamp mot uvitenheten, hykleriet fordømmelsenes piler brøt i husene og arbeider. Eline Skar og alt det onde. Han så synden og knuste mørkets våpen. er et godt og elskverdig menneske regjere i alle kretser og tok kam­ O røst, .min trøst! som har bare venner. pen opp. Han resonnerte ikke Ved hans seier som jeg eier. Helved bever. over følgene for seg selv. Bare Han var død, men se han lever! Ole Sunde, Oslo, fyller 50 år gikk på. Det var en oppgave han den 27. april. hadde fått å. gjennomføre. Gud hadde sendt ham for å frelse men­ Personalia Ekteskapp er inngått mellom neskene. For å spre Hans lære Jorun Larsen, Flakstad i Lofoten, utover verden. Han satte livet Fr. Arbeck fyller 11. mai 70 år. inn for saken. Han viste hva som I mange år har han vært en iv­ og Ole Bleken, Fåberg. vilde komme, men han ble ikke rig jeger og friluftsmann, og hvert forknytt. Han bare fortsatte sin år inntil krigen brøt ut drog han Fra Trondheim. forkynnelse med større og større ut på elg- og reinsdyrjakt. Han Skreddersvenn Carl Carlsen fyl­ kraft. Hans trøst var at han så er fremdeles rask og rørig og føl­ te 75 år den 10. februar. Han er folket kom mer og mer til for­ ger godt med i dagens hendelser. fra Lofoten, gikk på Balchens ståelse og at Guds sak vokste Foruten jakten har han også en skole i Kristiania og deltok i Lo­ fram. I ånden så han menneske­ annen hobby, idet han er kjent fotfisket en tid. Så reiste han til heten frelst og jordens folk som som en dyktig oppdretter av elg­ Trondheim og arbeidet på for­ brødre. Hans liv spilte for en så hunder. Det er sikkert mange som skjellige verksteder, den lengste tid stor sak liten rolle, mente han. vil møte fram og gratulere den i Skreddersvennenes Skredderverk­ Han ble mishandlet, pint og kors­ staute hedersmann den 11. mai. sted. Dessuten hos mestrene Mar­ festet. Men Han bad for dem: Adressen er Sofies gate 48, Oslo. tin Sæther og Steiro, hos den sist­ Herre, forlat dem! Tålmodig bar nevnte sitter ban _fremdeles og ar­ han sine lidelser. De var nesten - Fru Eline Skar, Åsdalsvegen 8 b, beider som en ungdom. Han er uutholdelige, men han fornektet Nordstrand, fyller 70 år den 26. også en friluftsmann i den store seg ikke. Han var tro mot sin april. Hun er fra Tromsø. H'ln stil. Han var en meget benyttet «Far" inntil døden. Det er full­ mann i idrettslaget i mange år, brakt! Han gav sitt liv for men­ ikke bare i styret, men også i ko­ neskenes frelse fra synden. Det så miteer, bl. a. under skistevner. Var også medlem av døveforenin­ gens styre, hvor han også en tid fortelle interessant fra en av sine var formann, og sitter dessuten i siste reiser. Pastoren måtte dess­ sykekassens styre, hvor han i flere verre forlate festen allerede ved år også var underkasserer. Alde­ 6-tiden, mens vi andre i god stem­ ren kan ikke sees på ham, ivrig ning fortsatte til våre tog skulde og foretagsom som han alltid har gå. Vi skiltes med vissheten om å. vært og fremdeles er. - ha tilbrakt en festlig dag sammen. 70 år fylte fru Jette Svendsen, TRØNDELAG født Karlsen, den 15. mars. Hun Takk alle dere som deltok for MINERALVANNFABRIKK hyggelig samvær. er fra Ytterøya i Nord-Trøndelag P~r) Vinje. Trondhjetr Ester Pedersen. og gikk på Lyngs sk01e. Etter å 64 TEGN OG TALE Nr. 3 ,------_._------

ha vært heime en tid, kom hun til oppnådde gode lærerinneposter. varen tala for heidersgjesten og sa Trondheim igjen og fikk plass i Da det ble tid, tok også hun opp m. a.: No har du då vore i mi Wilh. Hoffs konditori, hvor hun arbeidet i foreningen sammen med tjenesta i 40 år. Det er ein lang var i over 30 år. Hun fikk i sin sin mann Ragnar Ziener. Ble be­ tid, og ein rekord som ikkje man­ tid en større pengegave av forret­ trodd å ta ledelsen og fortsette ge greier å slå. Og du har vore ningen, og ved sin avskjed i fjor Kvinneforeningen, som fru Sewell einuvanleg flink og pålitelig ar­ høst et større beløp av sin sjef hadde stiftet, og søkte å lede den beidar i alle år, - god å beda, som takk for sin lange tjeneste til i samme ånd som forgjengerne: å grei å ha med å gjera og ein OF­ hans store tilfredshet. Hun er gift samle; til hyggelig samvær og denskar i alle måtar. Det er aldri med den kjente smed Albert være til hjelp og støtte for dem noko fusk med deg, Veb jørn. Alt Svendsen. Vi sender' hende våre som trengte. Da hun sluttet, gjor­ du gjel' skal vera nøyaktig, sterkt beste ønsker om en lys og hygge­ de også fru Marie Helgesen sitt ti! og solid. Og du har alltid teke lig livskveld i sitt otium. - å fortsette på samme måte. Når vare på interessane åt arbeidsgje­ jeg dveler ved den no avdøde, må veren som det skulde vore dine Frk. Oline Pettersevz, Mellom­ jeg også la tankene gå til hennes eigne. For den sak kunde ein gjer­ ilen 4 b, Trondheim, fyller' 70 år mann, den kjente Ragnar Ziener, ne serja deg til å styre kva plass den 25. april. Hun er født i en god og edel personlighet. Man­ eller umbod det var. Og aldri Hommelvik, gikk på Lyngs skole, ge med meg vil minnes ham i ,iår legge du deg på latsida. Dm var etterpå heime og arbeidet hos kirke, når han trådte fram og bad sumaren då folk mykje feI' å rek brukseier Jacob Kielland i 7 år. inngangsbønnen. Vi stemtes til an­ land og strand på ferie, då er du Så kom hun i tjeneste hos besty­ dakt så dyp og inderlig den ble burte på ein gard som slåttekar. reren ved Carl Johans Arbeids­ framsagt, vi følte som han selv ­ Og det same arbeidsmot og den hjem og var der i 18 år. Så fikk no var vi ene med vår Gud. same truskap syner du der. Du hun post hos slakter Hilmar Han­ No sier vi deg, kjære Thora sparar deg ikkje, og passer ogso sen som husholderske og fortset­ Ziener, takk for hva du var. Fred der tidi og arbeidet som du var ter no hos hans sønn; hun har i med ditt minne! husbonden sjølv. alt vært hos dem i 35-40 år. Vi Tora Bang. I idrottslaget og i ungdomslaget ::. synes hun riktig fortjener medal­ var du og lenge med. Du fekk jen for lang og tro tjeneste. Gra­ Vebjørn Larsen Odden. visst der og ein medalje ein gong tulerer med dagen! Olan. 40-årsjubileum. som dugande idrottsmann. Og i Me hev funne dett~ utklipp i desse lag fekk dei og godt av din «Buskerud Blad». Odden er no truskap og gode vilje. Du var so­ omtrent 58 år gammal. Han gjekk leis eldar på Solhov i mange år. på Kristiania døveskole då herr Og i den tid trong ingen tvile på T hora Zimer in memoriam. Fjørtoft var styrar. anna det var varmt og godt i Det var med vemod jeg mottok Han er nok ikkje 50 kjent blant møtesalen når møtet skulde taka budskapet om at atter var en av dei døve, men heime på Ål er han til. de gode, gamle vennene vandret kjent avalle, etter at han no hev For alt dette er det me vil takka bort. Uventet kom det, hun had­ arbeida i 40 år midt i bygdas sen­ deg i dag. Slike trufaste, trauste de vært som ellers dagen før ­ trum. Meistaren hans hev hatt arbeidskarar har ikkje berre verd datteren våknet om natten og gikk jarnbaneskredderiet gjennom aUe for den einskilde arbeidsgjevar, bort til henne, hun satt da opp­ åra, og tillike sydd bunader. dei er det beste aktivum for det reist og' pustet tungt, la armene Vebjørn Larsen Odden, Ål, samfunn eller samhelde der høy­ oin datterens hals, drog et dypt kunde i haust høgtida 40-årsjubi• rer til. Det er ei sers vigtug sak sukk og var død. Thora Ziener leum som skreddar i same forret­ for landet å ha mange slike trau­ var i første rekke en heimens ning. Han byrja i læra hjå Ola ste og dugande folk, som ikkje k~inne - pliktoppfyllende og Perstølen hausten 1904, og heldt fyrst og fremst tenkjel' på eigen­ oppofrende for sine. Mange av fram som svenn der etter fullførd baten, eller på lettaste måten å oss har nydt meget godt i den så læretid. koma frå arbeidet på, men fyrst gjestfrie heim, hun stelte mønster- No til jol fekk han Selskapet og fremst kjem i hug den plikt -verdig. Smått og økonomisk van­ for Norges Vel's medalje hjå ar­ dei har på den plass dei er sett. skelig kunde det være, men hun beidsgjevaren jolaften, der arbeids­ Og her har du sikkert arv og tra­ forstod å holde alt vel sammen ­ kamerqtane og neraste skyldfolki disjon, Vebjørn. For desse eigen­ døtrene fikk god utdannelse og hans og var tilstades. Arbeidsgje- skaper var noksa ålmen mil10m :.-N--=-f.:...... =...3 T_E_G_-_N_O_G TAL::.:E=--- 6_5

Hun har alltid hatt stor interesse for døvesaken, og var bl. a. en RreltorJninqen. Alt i m øblel' av stifterne for syforeningen, hvor hun har nedlagt et stort arbeid til I «Tegn og T'ale» nr. 10 - 1944 JENS R. JENSEN dens mange gode formål. Hennes er det inntatt et innlegg, hvori det håndbroderier er blitt beundret av rettes innvending mot at det skri­ Jonsvoldsgt. 8 - Bergen mange gjennom årene, og til tross ves så meget om kretsordning og for sin høye alder er hun frem­ dens gjenopprettelse blant annet. deles den beste med håndbrode• Det menes at det hele arrangement arbeidsfolk utover bygdene att­ rier. Hun er frisk og kjekk og føl­ dermed skal være i bero inntil nor­ igjenom tidene, og er det vonleg ger godt med i alle dagens begi­ male tilstander inntrer. endå. Far din og mor di har sik­ venheter, og til tross for mørk­ Innrømmer at det kan være rik­ kert vore like trauste og pålitande legging og usikkert vær, er hun tig, men for orienteringens skyld i sitt arbeid som du er. ofte å se i foreningen på møte­ må en få lov å si at det ikke kan Det er som fyrr sagt eit stort dagene. være noe i vegen for å belyse tid­ gode for heile samfunnet å ha Hun tilbringer fødselsdagen hos ligere feil og framlegge forslag til slike karakterar som du, Vebjørn, sin sønn, kontorsjef Thorleif nye endringer i denne saken. Det og dette er noko som styremakte­ Wedå. Han er medlem i styret før er ikke fra meg forlangt avholdel­ ne og er merksam på. Selskapet Bergens Døveforening. se av landsmøte, men bare gitt an­ for Norges Vel har sett i verk ei Vi ønsker enkefru Wedå hjer­ visning til de rette forhold. påskyning for slike trufaste arbei­ telig til lykke med 80-årsdagen, A. Fl. darar som har stade i same tenesta og ønsker fred over livskvelden, ::. i lang tid, og i dag er det du som med håp om mange gode, lyse år En sak det gjelder å få skal ha den æra å ta mot denne framover. Referenten. fremmet igjenl påskyningi, og eg har då fått den I sin tid framkom hr. Johs. store æra å levera deg det synlege Bekjentskap søkes. Berge med forslag til resolusjon at merke for denne påskyningi ­ En døv gutt fra Vestlandet, 27 myndighetene i sykepleien for de Selskapet fOf Norges Vels medalje år, ønsker å bli kjent med en døve som ligger på sykehus, skul~ for lang og tru tenesta. kjekk og ærlig døv pike i 22-30­ de skaffe dem sykepleiere som er Eg vil då med det same få tak­ årsalderen. Jeg er interessert i fot­ kyndige i de døves tegnspråk. ka for samværet og samarbeid i turer, kino og heimlig hygge. Foto Det vilde lette forholdet bety­ alle desse !lr, for alle seige arbeids­ ønskes i første brev. Brev mrk. delig mellom døve pasienter og daga~, for alt trufast strev. Eg yn­ ~< Snarest» sendes til «Tegn og lægene, om det er noen som kunde skjer deg til lukka med medaljen. Tale», Asbjørnsensgt. 1 A, IV. tolke i spørsm!ll og svar for de Du kan vera stolt av han og bera døve. han med æra. Ingen har fortent En landsvilllt tunghørt gjente Det er en samfunnssak i neste­ ei slik påskyning betre enn du. Og får plass hos en likestilt småbru• kjærlighet å arbeide for. so vil me vona du fær ha helsa ker. «Tegn og Tale» anVIser. A. Fl. framover i åri som kjem, og fram­ leides må nivast so godt her at du Bekjentskap søkes. Landsforbundet opplyser: enno i mange år vil halda ut med Vil gjerne korrespondere med I anledning ovennevnte resolu­ å arbeide på same verkstaden. en døv mann fra Oslo, 32-35 år. sjon som ble sendt til departemen­ Er selv 31, glad i sport, reise og tet etter landsmøtet i Bergen 1930, Enkefru Anna Wedå, Bergen, film. Utveksling av foto en selv­ hitsettes et utdrag av departemen­ fyller 80 år den 3. april. Hun er følge. Brev mrk. «Våren» sendes tets svar: eldste medlem av Døves forening. til «Tegn og Tale». «Medisinaldirektøren har inn-

FISIi.J~LIl\1

H:RI~TIAN!"lUNnN. I

Fabrikasjon av alle sorter fiskelim

Spesialitet: Lim for Foto-Litografisk bruk 66 TEGN OG TALE Nr. :; hentet uttalelser om saken fra Sta­ dame. De var nemlig høymoderne tens medisinale anstalter og Norsk ~ie4 den gang. Men økonomien var Sykepleierforbund og deretter i ikke god, rent ut sagt: pengepun­ skrivelse til departementet uttalt: «Sammenholder man de for­ Ira Dø\'e,Lolen gen var tom. Hun jamret seg: skjellige anstalters og Norsk Syke­ «Den som bare kunde få lånt noen pleieforbunds svar, vil det framgå Da det er så sjelden å se skole­ kroner.» Våre små hjerter følte at det ikke kan sies å være noe historier fra tiden på døveskolen med henne. Her var gode råd merkbart savn at man ikke har her i «Tegn og Tale», skal jeg her dyre. Vi holdt krigsråd. Beløpet pleierpersonale som har kyndighet berette et par om livet i· interna­ «Dronningen» trengte var kr. 3,75, i de døves tegnspråk. At på et tet slik som det var i den tid jeg asyl en eller flere av pleierperso­ en hel formue for oss den gangen. nalet kan benytte seg av tegpsprå• gikk på skolen og som jeg håper Vi besluttet å hjelpe ved å yte lån. r ket, kan i enkelte tilfelle være øn­ vil interessere leserne. Vi gikk manngard. Hver eneste j '" skelig og hensiktsmessig, men det måtte til pers. 1 øre her og 2 til I har dog ikke særlig trang hertil Dronningen. 5 øre der. Enkelte var nok ikke og heller ikke såpass behov her­ for at det fra Statens side skulde Det var nede på døveskolen i villig til å gi fra seg sin formue, være nødvendig i hvert fall i disse Trondheim dette hendte som jeg men det var jo «Dronningen»s re­ økonomisk vanskelige tider å no skal berette om. Vi hadde da nome det gjaldt, og da så. Det iverksette noen spesiell undervis­ blant elevene en liten skjønnhet ble ren krigsstemning. Vi truet og ning på dette område.» tagg, gråt og bad. Til slutt fikk Under henvisning hertil antar. som var litt aven dronning i sam­ man at saken for tiden ikke gir menlikning med oss andre, hvis vi da inn den fornødne kapital, anledning til noen særlig foran­ kontrafeier var ganske alminne­ og med lommetørkleet fullt av staltning fra departementets side lige. Det var vel ikke fritt for klingende koppermynt, gikk vi i med sikte på å gi sykepleierperso­ annet enn at vi var litt misunnelig triumf til nærmeste butikk, hvor nalet ved Statens medisinale an­ stalter opplæring de døves på henne, og benyttet enhver an­ vi med stor iver bemektiget oss språk.» ledning til å gi henne en stikk­ nevnte sokker, og slang hele hau­ pille, men samtidig hadde vi vel gen av kopperdangler på disken Om hvorvidt det no skulde litt beundring tilovers for henne til· den forbausede ekspeditrise og også. I så fall vilde vel ikke den­ forsvant ut av døren som ånder i være nødvendig at noen av syke­ ne historie hendt. Det forholdt en fillehaug. Med store hedersbe­ husenes sykepleierpersonale bør seg slik at «Dronningen» hadde visninger ble sokkene overrakt den lære de døves tegnspråk, så vil det vært heime på besøk og vendte til­ skjønne, som straks satte nesen være av betydning for saken om bake med funklende nye sko. Det høyt i sky, og fant at slike tufser ( døve som har vært innlagt på gikk som en løpeild over hele som oss ikke var noe passende sel­ sykehus som pasienter, kunde ut­ skolegården. Man stimlet sammen skap for henne! Vi stod igjen om den skjønne for å beskue her­ slukøret og angret bitterlig vårt I tale seg her, om de hadde noen ligheten. Vi stod som betatt, men storsinn, men fra den dag fikk vanskeligheter fordi der ikke var akk o ve, «Dronningen» var ikke «Dronningen» føle hva det vil si noen som var tegnspråkkyndige helt fornøyd. Ikke så å forstå at å ha gjeld. Som sultne hunder var og som kunde tolke for de døve skoene ikke var fine nok. For de vi på henne for å få våre tilgode­ pasienter. var hun sannelig stolt nok av. Men havende ører, mens «Dronningen» Skulde det framgå av de fram­ det var det at hun hadde sett et gråt og bad om henstand. Men par fine halvsokker i et butikk­ hvor om allting er, så gikk tross komne uttalelser fra døve om at vindu som stod så godt til de nye alt «Dronningen» av med seiren, det virkelig var behov for at det skoene. Det val' disse hun måtte for vi så aldri mer våre stakkars burde være noen tegnspråkkyn• ha for å føle seg som en riktig fin ører igjen. M. kyndige for de døve ved syke­ husene, i så fall vil da den samme resolusjon atter bli behandlet og fremmet for sykehusmyndighe- H. Langedal Portiergarnityrfabrikk tene. H. Moe. KOPSTAD Telefon Hof 45 c, rikstelefon over Eidsfoss Dreiede trevarer av alle slags, børstetrær, portiergarnityr, leketøy i tre Nr. 3 TEGN OG TALE 67

og gav oss til å denge ham av alle 2. Det var tungt å ha døv hus­ &e~tff'l,e'l,en !Ila. kunstens regler. Han fOr forskrek­ hjelp. Først framover ble det skulle ha fastelavnsris ket opp av sengen, men da han lettere. Forstod godt. Det er dagen før fastelavns. Vi fikk se hvilket besøk han hadde 3. Lærerinne. Snekkerske. har bestemt oss til å gi bestyreren fått og fikk vite hva besøket 4. Litteraturhistorie. ris søndags morgen. Planen. ble gjaldt, da greide han ikke å holde 5. Altmuligmann. lagt på siste krigsråd, og vi ble seg alvorlig lenger. Han storlo. 6. Ja, korrespondanseskolen har enige om framgangsmåten. Alt Veldig fornøyd over oss selv, gikk flere fag som kan hjelpe hvis c. skulde foregå i all hemmelighet, vi tilbake og krøp til sengs. noen begavet døv ønsker egen og det var bare oss 3 piker fra Neste dag ble vi alle tre invitert forretning. Handelsfag, bok­ 7. klasse som var innviet i planen. opp til bestyreren og traktert på førsel osv. beste måte. Etter den historien ]. Sandtorv. Klokken 5 om morgenen var vi var vi skolegårdens helter i lang oppe, og listet oss for~iktig ut fra tid. '. . M. I «Tegn og Tale» nr. 8, 9 og 10 sovesalen og ned til hovedinngan­ 1944 leste jeg om de døve og de­ gen, men fant til vår forferdelse res yrke i en liten enquete, og jeg at døren var låst. Vi løp bort til De døve skal få svare på de 6 spørsmålene: hoveddøren til vaktmesteren for å 1. Fordi jeg hadde interesse for få ham til å låse opp for oss, men og deres yrke og lyst på arbeidet, dessutt;:n også denne vegen var stengt. Vi Spørsmålene er: skaffet det meg bra fortjene­ stod rådville og så på hverandre. 1. Hvorfor bestemte De Dem ste. Jeg er tømmerhogger, Hva skulde vi no gjøre? Den ene­ for å begynne med det yrke (fag) grøfter og skomaker. ste vegen til å få fatt på vakt­ som De no holder på med? 2. Tømmerkjørerne var redd for mesteren gikk gjennom guttenes 2. Har det noen gang vært til at jeg feldte trær over dem, sovesal. Det var en farefull ferd. hinder for Dem i Deres arbeid at når jeg ikke hørte de kom kjø­ H vis noen av dem våknet og så De er døv? Husker De en eller rende etter vegen. Jeg måtte oss, vilde hundre og ett være ute. annen historie i ,denne forbindelse? bestandig se meg for før jeg Vi la oss på fire og krabbet for­ 3. Har De noen gang hatt lyst feldte trær. siktig mellom sengene, og kom til noe annet yrke? 3. Gjerne småbruk hvorpå fødes velbeholdne og ubemerket ut i 4. Har De noen hobby (inter­ 3-4 kyr, hest og noen småfe. korridoren som førte til vaktme­ esse utenom faget)? 4. Motorsykkelkjøring. sterens dør. Vi hamret på døren 5. Hvilke yrker i livet kan De 5. Forskjellige landbruksarbeider av alle krefter og holdt et svare tenke Dem passer for en døv ­ passer godt for døve, fordi de leven. Omsider kom da vaktme­ utenom håndverk? Gi en begrun­ som regel er flinke arbeidere, steren ut i bare underbuksen, sint nelse! flittige og påpasselige. Likeså som en bulldogg over å ha blitt 6. Hva mener De om brev­ sjåføryrket. vekt av sin gode nattesøvn. Men skoleundervisningen og dens be­ 6. Brevskoleundervisningen er vi kjente ingen nåde. To av oss tydning for de døves utdannelse? den undervisningsmåte som drog og en skjøv på, og så bar Send Deres svar på disse spørs­ passer best for flinke døve, da det nedover trappen til hovedinn­ målene under adresse: «Tegn og de ved den kan skaffe seg gangen. Vaktmesteren holdt godt Tale», Postboks 268, Oslo. kunnskaper heime i fritiden fast i underbuksen og jamret og uavhengige av andre. bar seg. «Stakkars meg, Alfred,» S var: sa han. Vi listet oss forsiktig opp­ 1. Syerske, prøvet, god leveveg. Øvre Kvam pr. Steinkjer. over til bestyrerens værelse. Det Gårdskone. Mann og barn med var veldig spennende, det rent mindre gård. Arne Noem, kriblet i kroppen. Inne i korri­ doren stanset vi og rådslo. Ingen av oss visste hvilken dør det var, Aktieselskapet så vi måtte prøve oss fram. Vi ARNE LUND & SØNNER gløttet forsiktig på en dør, så en annen. Omsider fant vi da den SILD OG FISK EN GROS rette. Bestyreren lå og ante fred og ingen fare, og så med noen KRISTIANSUND N. ville hyl styrtet vi oss over ham 68 TEGN OG TALE~ N_r._3

multemyrer og mose så bløt som :::> de fineste persiske tepper. Vi van­ dret uten mål, det gjelder bare å få med seg mest mulig av alt det L:.å_'a_n~g~ta_r_t_m_e_d_F_i-_J~ skjønne en så. Antrekket er lett, vi går i shorts og gummisko, det er strålende sol fra asurblå him­ Vi er kommet til siste etappe, vegen over fjellet, får vi en tante mel. Luften er tindrende frisk. Vi no har vi bare en rotur på halv­ av min kone til å følge oss. Hun passerer store fonner av evig snø, annen time, og så er vi ved målet. er ca. 60 år gammel og har gått blinkende fjellvann hvor vi tar oss Vi har varslet vårt komme, og vegen før. Hun mener vi vil være et forfriskende bad. Vannet er venter no bare på båten som skal tilbake i løpet av et par dager. Vi krystallklart og kaldt. Vi lar solen føre oss til Solheim. Langt borte begir oss avsted. Vår vegviser steke oss grundig før vi fortsetter skimter vi den. Det er en sjekte foran, hun går lett og uanstrengt videre oppover. Her er sao lett ao med to ved årene. Jevnt og sik­ tross sin høye alder, og hun går gå, en blir aldri trett, og så går kert glir den nærmere, og stor blir barbent! Etter en fin tur når vi det så fort at før vi aner det har vår forbauselse, da vi oppdager at Nordalsfjord utpå ettermiddagen, vi nådd toppen, hvor det møter det er min kones foreldre som kom hvor vi blir godt mottatt. Om oss et syn så vidunderlig skjønt. for å hente oss. Så hadde altså de kvelden frister vi ørreten, og re- Foran oss ligger Ålfossbreen med to gamle på over 70 år rodd den sultatet blir tolv pene fisker. Ne­ sine veldige ismasser og glitrer i lange vegen! Det er jern i folket ste dag begir vi oss heimover, det solskinnet som tusener av diaman­ der oppe i fjellbygden. Gjensynet regner så smått og vi får en sur ter. Et syn som ikke kan beskri­ er hjertelig etter mange års fra­ jobb. Da vi er kommet midt inne ves. Det 'er betagende vakkert. Vi vær, men vi får ikke mer enn så på fjellet, kommer plutselig tåken river oss løs og legger vegen ned vidt hilst på hverandre før regnet over oss. Den er tykk som graut, o o o til setrene, hvor vi setter oss til å begynner a øse nedO', sa VI ma se a og vi kan såvidt se hverandre. Vi vente på setergjentene. Langt ne­ komme oss videre. Hu mor er er ille til mote, men vår vegviser de skimter vi den!. De går i flokk ikke til å få vekk fra årene, men er sikkerheten selv, og hun går og følge, smilende og syngende på han far er trett og gir meg sine. støtt som et urverk. Uten å ta feil bare føtter og med bolk på ryg­ Jeg får dessuten en solid seter­ av vegen en eneste gang, går hun gen. Lett og ledig klyver de opp­ gjente til makker, hun skal samme rett til vårt utgangssted. En flott over uren. Da de når opp til oss, veg og bor på nabogården. Beva­ prestasjon! . lokker jeg: «Kom kyra! Kom res for sterke' kvinnfolk! Det er Av og til tok vi lange turer inn­ kyra!» De er lutter smil, og det ikke første gangen jeg tar i et par over vidda, hvor vi trasket i er en fryd å slå aven prat med årer, men her ble jeg rodd trill rundt. Vi glir inn til bredden og er heime. Oppe på bakkehellen ligger gårdene med sine torvtekte stuetak. Her er ekte norsk bonde­ kultur. Inne er det høyt under ta­ ket, her står rosemalte kister og skap. På tverbjelken kan vi følge slekten gjennom årene. Og folket man treffer, senesterke karer og staute kvinnfolk, ukunstlet, na­ turlige og gjestfrie. Man føler seg straks heime. Her tilbrakte vi flere deilige uker med høying og slått• onn, fisketurer og badning. Men det gjeveste av alt var turene på fjellet. Da stakk vi innom setrene, slo aven prat med sætergjentene og spiste rømmekolle. Vi skal en Som en oldtidens kongedatter i prud Lykksalige brudgom svinger sin hatt, med gullkrone på og skarlagen. no fører han heim sin dyrebare skatt. tur over til slektninger i Nordals­ Foran i toget går den prektige brud .. Og ser i de øyne milde fjord. Da vi ikke er kjent med så fager som jorden og dagen. sitt liv som et bryllupsgilde. Nr. 3 TEGN OG TALE 69

setergjentene. Deres gode humør smitter en, de er solskinnsmenne­ sker. Her oppe er livet slik som det skal leves. Her ånder det av stillhet og fred. Nede i bygda er det sammen­ kalt til ungdomsstevne ute på Lover den Herre hvis reddende kjærlighet sender, Eimkjellen, med deltagelse av etter fortapte sitt budskap til jorderiks ender, prest og klokker. I rad og rekke kaller så mild hver som i ørken for vill, drog båtene ut til stevneplassen bær ham på herder og hender. for å samles til gudstjeneste i det fri. Religionen har et sterkt inn­ Lover den Herre hvis lysende kjærlighet gyder, pass blant folket i fjellbygden. Stråler av lys i vår natt og til himlen innbyder. Gamle, gode skikker holdes i hevd A at dog hver menneskesjel du har kjær og ære. fram i ditt dagskjær seg fryder. Dagene går og vi har så smått Lover den Herre hvis pleiende kjærlighet dyrker, belaget oss til å reise. Da kommer hagen han plantet og grenene renser og styrker, det en innbydelse til bryllup hos kaller inn fler, folk som han ledige ser, min kones fetter. Vi utsetter rei­ åndelig glede utvirker. sen noen dager, for en slik anled­ ning kan vi ikke la gå fra oss. Lover den Herre hvis vernende kjærlighet breder, Et ekte bondebryllup er toppen på s,~jul over sæden som vokser .og spirene freder. alle festligheter, og skikk og bruk Hør dog vår røst: Gi oss en gledelig høst, er at innbydelsen blir sendt ut til se til hver såmann som greder. fjern og nær i et anselig antall. Bryllupsdagen opprinner med strå• Lover den Herre hvis evige kjærlighet fremmer, lende sol, og vi begir oss avsted det han begynte og sine utvalgte ei glemmer. på kirkeferd. Tidlig om morgenen Mange fra trang står alt i himlen med sang, glir båtene ut fra naustet. Her er Herrens pauluner dem gjemmer. mange som skal avsted, og vi får godt følge. Over på den andre Lover den Herre Gud Fader, hans evige nåde, siden av vannet står bilen ferdig. lover den Herre Guds Sønn som oss frelste av våde, til å føre oss til Hyen. Så bærer lover Guds ånd, følg hans, den ledende håud. det avsted over fjellet ned til den Amen. V år Herre det råde. vakre, hvitmalte kirke, hvor viel­ sen skal finne sted. Flaggene smel­ ler i den friske fjellvinden, og utenfor kirken står gjentene i flokker med søljer og tjell på van­ gen, mens klokkene ringer til høy­ hundre gjester, som skulde delta i dirigerer han sine undersåtter lik­ tid. Kirken er sprengt, og utenfor bryllupsfesten toget etter brude­ så godt som noen konstabel diri­ står store skarer med gjester som paret. Det var bunader av alle gerer trafikken i Oslos gater. Og ikke er kommet inn. Begeistrin­ typer, det glitrer i solen av gull, en kan se at det er ikke første gen er stor da brudeparet trer ned perler og bringesølv. Ved gårds• gangen den karen er ute i bryllup. ad kirketrappen, med bruden i grinden var det reist æresport, og Vi ble innkvartert på en av låve• bunad og bringe i sølv med krone 16 brudepiker dannet espalier og ne, hvor vi hadde den deiligste på hodet og en verdighet som en strødde sine blomster over brude­ seng i nyslått høy, og soveplass dronning. Nede på vegen blir det paret, mens salutten braket i fjel­ måtte en ha, for her skulde det samlet til bryllupsrog. Med klin­ lene. Det var Fjellkongen som øn­ festes i syv lange og syv breie. gende spill, kjøgemester og brude­ sket velkommen til gårds. Kjøge­ For gammel skikk og tradisjon par i spissen, setter toget seg i be­ mesteren er mann for sin hatt, og forlangte at bryllupsfesten skulde vegelse heim til festlighet og bryl­ sørger for å ha sine medhjelpere brygget og bakt på hver gård, og lupsgilde. ferdig med øl straks vi kommer naboer og venner gav alle sitt bi­ Her var stort følge, over tre inn. Med suveren selvfølgelighet vare l tre samfulle døgn. Det var _70=--- ~T~E~G~N~.OG TAL_E__---+- ~N~r.___=_3

dia spiltes noe som liknet det no­ 1',1a~ften - værende sjakkspill, på et i 64 fel­ ter delt kvadratisk brett. Av opp­ det kongelige spill. tegnelser som man' har, ser det ut til at vårt spill er oppfunnet i En kjent forfatter> dr. Martin India i den annen halvdel av det G.R.U.N.N.L.A.G.T :!!I·1.9.3.9. K•• IIII r' Richard, skriver bl. a. om sjakk­ 6. århundre etter Kristus. Fra In­ spillet: dia kom spillet til Persia, og der NØKKELEN "Såframt der overhodet gis tror man at araberne' lærte det å til vår brevskoieundervlsni~c er den moderne arbeidsskolemetode. noen art åndelig virksomhet som kjenne, da de erobret landet. Ara­ H/B's realskole og gymnas berne ble ivrige beundrede av spil­ fører Dem sikkert fram til real. på et alminnelig grunnlag kan skoleeksamen og artium. Erfarne let, som dog da spiltes noe anner­ lektorer gi r Dem den beste garanti tjene til bedømmelse av et men­ for en effektiv undervisning. neskes forstandskraft i kvantita­ ledes enn no, og der finnes i tiden Glem heller ikke at vi har en handelsskole med full fagkrets tiv henseende, er dette sikkert fra 8. til 13. århundre verker og en praktisk skole for ferdighetsfag . (tegning, sløyd, skrivning osv.) sjakkspillet. Det er absolutt en håndskrifter som omtaler sjakk­ en språkskole (med direkte metode) en skole for journalistikk og for· måler for tenkekraften. Ved spillet og sjakkproblemer. Ara­ fatterteknikk. sjakkspillet forsvinnercien for­ berne brakte antagelig kjennska­ HEIMENS skjell i livsstilling og alder, som pet til spillet først til Nord­ ellers ofte i selskapelig henseende Afrika og derfra til Spania, hvor­ BREVSKOLE virker atskillende. Høy og lav, fra det seinere utbredtes til det Karl Johans Ct. 8. OSLO, Tlf. 13330 gammel og ung, lærd og leg kjem­ øvrige Europa. Allerede før kors­ togenes tid var det kjent i Frank­ Send meg gratis og fr.nko skoleplanen per her med samme våpen. Den skarpsindige jurist, den fantasi­ rike og Tyskland. Til Skandina­ Navn . rike forfatter, den geniale kunst­ via antas det at nordmennene har ner og den dyktige kjøpmann må medbrakt sjakkspillet fra stne i det praktiske liv utvikle den tokter i Middelhavet eller fra vidt forskjellige virksomhet som Frankrike, og at det fra nordmen­ drag til festen. På låven gikk lei­ er nødvendig for hver især, men nene muligens er kommet til Eng­ ken døgnet rundt, og brudeslått her i sjakkspillet er de dog alle land og til Russland antagelig fra ble gitt til ære for brudeparet. tvunget til å utføre det samme det indre Asien ved tartarene. Med brudens terner det drives tankearbeid. Alle er de bundet av (Fra S. Vaages innledning til skjemt, og kjøgemesteren har ikke de samme regler etter hvilke der hans lærebok om sjakkspill.) 'i glemt å fylle kruset. Til ære for må opereres l)led de 32 brikker brudehuset! Da tredje dagen var på sjakkbrettets 64 felter.» til ende, brøt gjestene opp og drog Det er med kampene på sjakk­ heim, og vi tok med oss minner brettet som i krigen at det gjelder om uforglemmelige dager, som vil å få overvekt et sted og så slå til stå for oss som noe av det vakre­ der med kraft. Men der er den på disse spørsmål? ste vi har opplevd. store forskjell at mens man i kri­ (Ta det alvorlig og skriv ned gens kamper har så vanskelig for (Sluttes i neste nr.) svarene på et ark som De så sam­ å skaffe seg nøyakitg rede på sin menlikner med de riktige svarene motstanders styrke og stilling, ser bakerst i bladet vårt.) . man på sjakkbrettet foran seg til «Nå har jeg to koner å for­ 1. Hva er Eritrea? sørge - -l> enhver tid både sin motstanders 2. Hva heter de to største øyene «Hva? Har du giftet deg og sin egen styrke og stilling. på Filippinene - og hva he­ igjen?» Fra hvilket land sjakkspillet ter hovedstaden? <~Nei, men min sønn giftet seg egentlig skriver seg og i hvilken 3. Hvilke stater har Filippinene gar!» tid det ble oppfunnet, vet man tilhørt? .- Jeg så en gang en mann som ikke med bestemthet. Ved utgrav­ 4. Hva er Hornelen? Ikke kunde stå oppreist i dom- ninger i Egypten skal man ha fun­ 5. Hva er nysølv? kirken! ' net avbildninger som synes å tyde 6. Hva er Osebergfunnet? - Umulig! - Var han virke­ på at sjakkspillet eller et liknende 7. Hva er indigo? lig så høy? - Nei, han var krumrygget! brettspill er 5000 år gammelt, 8. Hva er adventister? likesom der i den grå oldtid i In- Nr 3 TEG~ OG TALE 71

1I111111111111i1111i11!IIIIIIIIIIIII!" 111111111111111111111111111111111" IIIIIII\IIIIIIIIIIII!IIIIII' 11111111111111111111' REVOLVERENS OPPFINNER IIIIIIIIIIIIIIIII!" 111 11111111111111" t~ttlt Den første rustningsbaron 11111111111111' SallllllCI

Vitenskap og oppfinnelser har muel Colt i Amerika oppfant re­ oppfinnelsen av et våpen, som vært årsak til mange forandringer volveren og forbedret de maskine~ kunde skyte flere skudd uten å i de forskjellige ervervsgreners ,som bruktes til framstillingen, så lades på- ny. Hans første forsøk rangfølge gjennom de siste hundre han kunde "fabrikere revolvere i mislyktes. Han bandt flere løp år, men den største omskift~lse er store mengder til billig pris, ble en sammen og avfyrte dem i rekke­ nok blitt børsemakeren til del, no børsemaker satt i stand til å samle følge ved hjelp aven elektrisk da han er kommet under den tek­ seg rikdommer. Det var altså Colt gnist. Men våpnet var for tungt nologiske benevnelse: rustnings­ som ved sitt oppfinnergeni, dyk­ og ubekvemt å bruke. Etter ett år baron. tighet til å organisere og fremra­ på bondegården, reiste den ung­ Den pnmltlVe mann som først gende forretningssans. førte vå• dommelige ,oppfinner til Massa­ oppdaget at en stein festet til en­ penindustrien ut av den beskjedne chusetts og begynte på en tekstil­ den aven stokk kunde kastes len­ hand-til-munn ørken til storhan­ fabrikk. Han hadde lagt sitt sky­ ger og treffe hardere enn med bare delens rike grasganger. Der står tevåpen på hyllen og arbeidet no neven, ble uten tvil av sine stam­ den i dag som en skive for disse med en undervannsmine, og mot mefrender stilltiende innrømmet personer som mener at den etter slutten av juni måned 1829 for­ en høyere rang. I hvert fall ble sin natur har det altfor glatt og kyndte en heimelaget plakat at han ikke brennemerket av dem bekvemt, og bearbeider den på det «Samuel Colt vil sprenge en flåte som en trusel mot sin stammes sik­ kraftigste i det håp at den kan­ himmelhøyt i luften den 4. juli kerhet. skje kan drives tilbake til de øde­ 1829». Selv kirkelige kretser syntes marker som Colt førte den ut av. Folk strømmet til. Samuel fikk ikke det var ukristelig at Aleksan­ Men han vilde sikkert ikke være minen til å eksplodere, men uhel­ der Forsyth, prest for Belhelvie i stand til å forstå denne hold­ digvis hadde flåten drevet bort fra menighet nær Aberdeen i Skott­ ning. Han var dypt overbevist sin forankring over minen. En land, i 1807 som oppfinner av om at en dyktig våpenfabrikant mektig sprut av mudret vann stod perkusjonshetten gjorde den før­ hadde krav på respekt som en til værs og skvettet på tilskuernes ste forbedring av geværet på 200 støtte for sitt samfunn. Sin egen søndagsklær, til stor skade for år og bante vegen for de moderne rikdom betraktet han som ikke unge Colts popularitet. Kort etter hurtigskytende våpen. mer enn det han skulde ha for sitt reiste han bort for å bli opptatt i Også dengang var det folk som arbeid med å skape Amerikas den Amherst akademi. Der var han fant det avskyelig at noen laget gang største våpenfabrikk, tross nær ved å bli utvist, da et av hans våpen til å drepe med. Men enda mange hindringer og megen mot­ eksperimenter satte fyr på skolens det var mange tusen børsemakere, gang. eiendom. Så pakket han sammen og det blant dem fantes noen me­ Født i 1814, syv år etter at pa­ og reiste heim. Hans far som no stre som ble berømte for sitt fine stor Forsyth hadde fullendt utvik­ var overbevist om at alle forsøk arbeid, var det dog ingen av dem lingen av sin fenghette, som gjor­ på å lære opp sønnen var unyt­ som laget så mange børser at de de revolveren til en brukbar mu­ tige, sendte ham til sjøs som pren­ kunde samle seg en stor formue og lighet, var han elve år gammel i tis på briggen Carlo, som skulde brukes som skiver for fredsven­ lære hos en bonde i Connecticut. til Kalkutta og tilbake. Men sjø­ nenes groveste skyts. Først da Sa- Da begynte han å arbeide med mannslivet hadde ingen tillokkelse

Brødrene Kverneland Automobilforretning

Stavanger 72 TEGN OG TALE Nr. 3

. MY1 0 heim Landhandleri H:afe Fonix Topp Auto A.s

BREISKALLEN I Telefon 146 - Gjøvik I GJØVIK Telefon 649 MØTESTED FOR ALLE Biler - Motorsykler - Rekvisita

Besok Folkets hus Kafe Vardal Pappfab'rikk Gullsmed L. Gullhagen

Inneh. Aase Eriksrud lng. H Schjerven Gjøvik - Telefon 203

Telefon 451 - Gjøvik Breiskallen

for den unge Colt. Han var frem­ turne for å vise den fram. Hans seg avvisende til hans oppfinnelse, deles bestemt på at han skulde klienter besørget selv underhold­ og Krigs- og Marineministerienes finne opp et gevær som kunde ningen for hverandre ved sine eksperter uttalte at hans revolvere skyte fem eller seks skudd. narrestreker under innflytelsen av «ikke tilfredsstillet tjenestens Mens Carlo lå og drev saktelig i de berusende, men harmløse dam­ krav». Ved fallitten gikk paten­ Det indiske Hav, iakttok Colt ror­ per. På denne måten skaffet han tene tilbake til ham under hans gjengeren, og la merke til hvordan seg penger til å få laget den før­ kontrakts betingelser. Bortsett fra hver spake kom i linje med en ste revolver som fungerte tilfreds­ disse var alt hva han hadde å vise klutsj som holdt rattet i stilling. stillende. Ved å låne penger og fram det faktum at atskillige tu­ Han så straks for seg i rattets sted unngå kreditorer, finansierte han sen av hans revoldere hadde fun­ en boret sylinder, som dreide seg en tur til England. Her levde han net vegen til Texas, hvor de ble slik at dets kamre i rekkefølge for en shilling om dagen til han satt stor pris på av krigerske uav­ kom i linje med et geværløp. No fikk utstedt sine patenter. Så rei­ hengighetspatrioter. hadde han endelig funnet løsnin­ ste han tilbake igjen til Amerika. Skjønt han var sikkert overbe­ gen på sitt problem. Ved reisens Da var han 22 år. vist om at hvis verden hadde slutt hadde han gjort ferdig en Med disse papirer i hende or­ kjennskap til hans oppfinnelse, modell av sin revolver, som han ganiserte han «Patent Våpenfa• vilde en sti bli tråkket opp til hans hadde skåret ut aven bånd• brikk Kompani» (Patent Arms dør, hadde han dog ingen midler blokk, og vendte heim i den sikre Manufacturing Company) med en til å la den bli kjent, så han tok overbevisning om at han bar på fabrikk i Paterson, New Jersey. seg aven annen gren av våpen• nøklen til store rikdommer. Som Av den autoriserte kapital på industrien. Forholdet til England en ektefødt sønn av Ny-England, 230,000 dollars, ble bare en brøk­ var blitt spent, så Colt mente han nektet hans far å betale de priser del noensinne innbetalt. Dette fir­ hadde grunn til å tro at den ame­ som forlangtes av førsteklasses ma gikk fallitt etter ni års for­ rikanske regjering vilde motta en børsemakere, og fikk en tusen­ løp. Den hadde en meget vanske­ annen av hans oppfinnelser med kunstner til å lage modeller, som lig tilværelse, markert med hyp­ begeistring. Det var en videre ut­ var så klosset at de ikke virket pige sammenstøt mellom Colt, som vikling av det leketøy som i hans som de skulde. ikke hadde penger nok til å kon­ guttedager hadde sølt til hans Slik fant Sam seg heime igjen, trollere virksomheten, og de klik­ medborgeres klær i 1829. Han med små utsikter til å skaffe pen­ ker som fra tid til annen hadde kalte det for undervannsbatteriet. ger nok til å betale en dyktig makten. Ledelsen nektet å instal­ Det kunde bringes til å eksplodere børsemaker for å lage gode mo­ lere maskiner for masseproduksjon på avstand ved hjelp aven vann­ deller av hans revolver. Men han etter Colts forslag, og vilde ikke tett kabel, som han også hadde fant en utveg. Han hadde litt tilstå ham de nødvendige penger funnet opp for overføring av elek­ kjennskap til latter-gassen som til reklame og salgsvirksomhet. triske gnister. Med denne helve­ dengang var en nyhet, og drog på Regjeringens representanter stilte desmaskin garanterte han å kunne Nr. :3 tEGN OG TALE 73 ------beskytte hvilken som helst havn vasjonspost I1å Coney Island. På merksom på at hvis den ikke had­ for fiendtlige flåteangrep «uten å den måten kunde han forjnidle de unnlatt å støtte ham i sin tid, risikere en eneste ameri' ners nyheter om ankomne skip til en vilde den no ha hatt en rikelig liv». krets av abonnenter så snart de forsyning til sin rådighet. Ved en forstandig fordeling av kom i sikte, og bringe budskaper Skjønt han knurret, spilte han diverse aksjer i «Undervannsbat­ om bord om været tillot det. I og dog hverken tid eller umak for å teri-selskapet» blant innflytelses­ med at de opplysninger han gav finne en utveg. Med Eli Whitney, rike politikere og med oppsikts­ skaffet vedkommende abonnenter som hadde et førsteklasses maskin­ vekkende demonstrasjoner, som en avgjort fordel, ble han så kjent verksted, inngikk han en kontrakt laget veldige vannsøyler, lyktes at han ikke kom til å mangle kun­ om levering av sylindre og større det ham å få betydelige bevilgnin­ der, og tjente gode penger. deler til ett tusen revolvere. Re­ ger av kongressen til fabrikasjo­ En liten telegraf-forretning var sten av delene ble bestilt annet nen av oppfinnelsen. Han fikk dog ikke noe mål for Colts ærgjer• steds, og det hele sendtes til Colts seg overlatt tre utransjerte skip, righet. Han ønsket å tjene en for­ lille samlefabrikk. Han hadde en som ble sprengt i småbiter. Han mue på sin egen oppfinnelse, og dobbelt hensikt med denne fram­ mottok i alt i kontanter og ma­ arbeidet ivrig med å organisere gangsmåten. Den ene var å prøve terialer omkring 100,000 dollars, flere telegrafselskaper som kunde hans teorier om standardisert pro­ men ikke så snart den spente si­ utnytte hans vanntette kabel. Un­ duksjon, den annen var å hindre tuasjon hadde lagt seg og faren der dette arbeid fikk han en hen­ Whitney i å få vite hva det vir­ for en krig var drevet over, før in­ vendelse ved SamuefWalker, kap­ kelig kostet å lage en fullt ferdig teressen svant, og han fant seg i tein ved et skarpskytterkorps i revolver. besittelse av utstyr til å lage et Texas, som inntrengende bad om Mens de første revolvere ble la­ våpen som ingen hadde bruk for. en konferanse angående «viktige get, etablerte Colt en liten virk­ «Slike dumme politikere,» skrev regjeringsanliggender» .W alker somhet i Hartford. Skjønt han han til sin far, «har ingen tanke for var blitt bemyndiget til å bestille ikke antok at det vilde bli nød­ sitt lands sikkerhet før krigsfaren ett tusen revolvere til den pris vendig, sikret han seg forhånds• er overhengende. Og da har de Colt forlangte og med meget kort rett til eventuelt å overta hele byg­ intet å forsvare seg med, og de leveringsfrist. General Taylor var ningen. Hans tidligere erfaringer oppfinnere som kunde være til blitt imponert over virkningene med regjeringen ledet ham til den nytte, er sultet ihjel ved regjerin­ av det nye våpen, som no var i overbevisning at så snart krigen gens forsømmelighet." alminnelig bruk i Texas, og hadde med Mexiko var slutt, vilde for­ Men Samuel Colt hadde ikke sendt Walker til Washington for svaret bli forsømt og bestillingene lyst til å sulte ihjel, for han så i å kreve en forsyning av dem til på revolverne annullert. Han fikk Morses telegraf en god avtager av hans egne tropper. rett i sine antagelser, men en kje­ hans vanntette kabel. Han for­ Colt hadde ikke engang et de av omstendigheter - av hvilke søkte å overbevise Morse om at prøve-eksemplar av sin revolver. han fant noen ubehagelige i øye­ den beste måte å legge telegraf­ Walker hadde lånt bort sin til en blikket - føyde seg sammen og linjer på var å grave dem ned i venn ved fronten i Texas. Så gikk gjorde hans oppfinnelse verdens­ jorden eller legge dem langs bun­ de to og finkjemmet forgjeves hele kjent. En klikk i Kongressen ­ nen av elvesengene. Da det ikke New York. Heller ikke averte­ Colt beskyldte dem for å være lyktes å få Morse overbevist, kjøp­ ring hjalp. Alle de revolvere som til~kyndet av Whitney - gjorde te han seg likså godt en rettighet var laget i Paterson, hadde tilsy­ oppstyr over prisen, 28 dollars av Mom! til å bruke hans patent nelatende funnet vegen ned til stykket, som de fant urimelig høy. ved en privat linje, som han anla Sørvesten. Colt nyttet anlednin­ De krevde at regjeringen selv fra New Yorks havn til en obser- gen til å gjøre regjeringen opp- skulde overta fabrikasjonen eller

ø."'en~ me~. Uæ~d-ted - :r"'ondPteim

JERNSTDPEGODS MOTORGODS SPESIAL~TDPEJERN- MOTORGODS ILDBES'1'A.NDIG GODS -- SLl1'ESTEBKT GODS 74 tEGN OG TALE Nr. 3

RYGENE TREMASSEFABRIKK

ELEKTRISK KRAFT

ARENDAL

p U 5 N Æ 5 MEK. VER KST ED

ARENDAL

slutte med å kjøpe dem. President en unnskyldning for sin ynkelige og røvere». Men han fant ut at Polk opplyste at regjeringen ikke krigsførsel, protesterte ikke mot det var sunn patriotisme å utnytte kunde lage revolvere selv uten denne påstand. Men straks krigen fremmede folks tretter, så han Colts tillatelse, og innrømmet at var slutt, kjøpe enhver mexikaner kunde være i stand til å vedlike­ de kostet mer enn regjeringen var som kunde oppdrive det nødven­ holde driften av 'sin fabrikk av villig til å betale. Men forslaget dige beløp, seg en Colt-revolver. hensyn til sitt lands beste i farens om å innskrenke bruken av revol­ Og Colt så til sin overraskelse at stund. Han forutså Krimkrigen, vere i hæren, brakte en storm av det ikke ble nødvendig å lukke og tok skritt til å opprette en be­ protester fra offiserene i felten og fabrikken, da regjeringen, som drift som kunde utvides på kort fra deres venner heime. Denne han hadde ventet, sluttet med sine varsel. Han kjøpte en svær eien­ kontrovers midt under krigen til­ innkjøp. Fremmede stater plaser­ dom ved Connecticutelva, lot trakk seg hele verdens oppmerk­ te mindre ordrer, angivelig for å bygge en uhyre demning for å somhet, og brakte regjeringenes le­ se om Colt kunde effektuere dem. hindre oversvømmelser, og opp­ dere i de forskjellige land til fun­ Samtidig sørget nybyggere og førte den første enhet av fabrik­ deringer over det nye våpens egen~ gullgravere som reiste vestover, for ken på det sted, hvor de våpen skaper. et livlig heimemarked. Med pen­ som bærer hans navn, fremdeles Idet Colt nektet å gi regjerin­ ger i overflod for første gang i lages den dag i dag. Så drog han gen noen som helst opplysninger sitt liv, og foran nødvendigheten til Europa. om hvor meget han tjente, benyt­ av å utvide fabrikken, tok Colt Etter å ha vært i alle hoved­ tet han leiligheten til å opplyse seg ferie fra sin virksomhet med stæder, kom til han sist til Kon­ offentligheten om at han hadde starting av telegrafselskaper, og stantinopel. Ved en forstandig an­ ofret sin te1egrafvirksomhet etter gav seg til å undersøke mulighe­ vendelse av penger på rette hold, myndighetenes påbud som en pa­ tene for salg av sine produkter oppnådde han en audiens hos sul­ triotisk plikt, «for å redde hæren . på verdensmarkedet. tanen. Han overrakte herskeren en fra virkningene av myndighetenes Han studerte Louis Napoleons gave som bestod i et par rikt sice­ forsømmelse» . politikk i Frankrike, Cavours i lerte revolvere, og lot «ufrivil1g» Imens fikk mexikanerne grun­ Sardinia, og likeledes de britiske, falle en bemerkning om at russer­ dig juling av de amerikanske styr­ østerrikske og russiske regjeringers ne utrustet sine styrker med seks­ ker som var svakere i antall. politikk, og kom til det resultat at skytere. Han unnlot å opplyse om Skjønt det ikke var så mange re­ de ufravikelig vilde føre til veb­ at det var fordi de hadde under­ volvere i Amerika og Texas til­ nede konflikter. Han hadde in­ retning om at tyrkerne gjorde sammen at de kunde hatt noen gen trang til å framkalle noen dette. avgjørende innvirkning på krigens krig; som han selv sa var «hans På den måten oppnådde han forløp, var Colt freidig nok til å oppfinnelse et instrument til for­ store bestillinger på våpenleveran• tilskrive dem æren. Mexikanerne svar for nasjonene og til beskyt­ ser fra begge parter til sin fabrikk. som var mer enn glade for å finne telse for hederlige folk mot tyver I London gikk han mer forsiktig Nr. 3 tEGN OG tAtE 75

EIDSVAAG FABRIKKER

EIDSVAAG pr. BERGEN

fram. Han antok at den britiske serte nøytralitet, men i det minste forberedte sin reise til det fjerne regjering ikke gjerne vilde benytte en leveranse av våpen til Russ­ østen for å tvinge Japan til å et våpen som var laget utenlands, land fra hans fabrikk i England åpne sine dører, forsynte Colt ham selv om det var aldri så godt. fant sted midt under krigen. Rus­ med et utvalg av revolvere til bruk Derfor opprettet han en fabrikk serne var også villige til å kjøpe som gaver. Det vites ikke noe om og forsøkte å ansette britiske ar­ musketter, hvis de fikk ansatt en hvordan Shogunen stilte seg til beidere. Men disse håndverkere av sine inspektører ved" fabrikken disse gaver, heller ikke vites det nektet å ha noe å gjøre med i Connecticut. Dette var en umu­ om noen av dem fant vegen til standardisert produksjon, så Colt lighet med den kontroll den briti­ Kina, men kongen av Siam sendte ble nødt til å føre over noen av ske flåte hadde over havene. Colt Colt presanger til gjengjeld. sine egne børsemakermestre fra vilde ikke innrømme at dette var Medlemmer aven opprørsk Connecticut. Dette vakte misnøye noen hindring. Om russerne fant junta i Kuba kjøpte revolvere. blant brittene, som anså ham for ham en offiser som kunde gå Colt sendte straks til Kubas gu­ en påtrengende yankee, på ingen for en tysker og tale tysk, kunde vernør en revolver som presang, måte likeverdig med de britiske han love ham sikker overfart til og antydet at siden han ikke kun­ våpenrnestre. Det gjorde ikke ,sa­ Amerika. En oberst Golluf ble de hindre opprørere fra å kjøpe kene bedre at han tilbød det bri­ brakt for dagen, og etter å ha vist dem, vilde det være bra for gu­ tiske krigsdepartement musketter ham omkring i London i fjorten vernøren å vite hvilket våpen de til en pris av tredve shillings styk­ dager, kunde Colt sette ham i land hadde. En annen opprørsgruppe ket på betingelse av at det ble be­ ! Connecticut. Som Colts tjener dannet også et nytt marked ved stilt en million stykker. Det var vakte Golluf ingen mistanke, å kjøpe våpen for innsmugling til ille nok at han forsøkte å liste et tvertimot moret briterne seg stor­ Irland, hvilket tvang sir Robert nytt påfunn inn på Hennes Maje­ artet over de fine fornemmelser til Peel til også å forsyne sitt politi stets undersåtter, men at han også Colt, som for ikke så mange år med revolvere. gjorde forsøk på å tilsnike seg be­ siden levde for en shilling dagen. En transaksjon kom til å ligge stillinger på våpenleveranser på Den russiske kontrakt avrundet som en byrde på hans samvittig~ loyale britiske borgeres bekostning Coltfabrikkenes nøytralitet. De het, skjønt han forsikret at han kunde ikke tåles. Parlamentet sat­ leverte allerede våpen til sultanen, ikke hadde noe ansvar for de re­ tes i bevegelse,. og det nedsatte til kongen av Sardinia, til øster­ sultater han ikke hadde kunnet en undersøkelseskommisjon, hvis rike og til Prøissen. No samlet forutse. Da han fant seg i besit­ egentlige mandat skulde være å Colt seg om å finne en utveg til telse av avlegse musketter ved framheve de britiske produkters å sikre sine fabrikker full drift et­ Krimkrigens slutt, avhendet han kvalitet til forringelse for Colt. ter avslutningen av Krimkrigen. dem til kramkarer som reist i Men da Colt hadde forklart seg Siden hans eget lands regjering Nordvest-territoriet, med den be­ om sine produksjonsmåter, skrev ikke vilde ofre noe til sitt for­ tingelse at de kun skulde selges til kommisjonen en rapport, som i svarsberedskap, følte han som sin fredsvennlige indianere. Hvor fre­ høy gr~9 så ut som en god attest plikt å holde sine fabrikker i drift. ,delige enn disse indianere kunde for han~ og hans produkter. Bri­ Ved å kaste sitt blikk på østen, ha vært før musketterne (og sann­ terne ble brakt slik ut av fatning, kom Colt til den anskuelse at de_ synligvis også ildvann) kom i de­ så de ikke fikk. tatt seg sammen asiatiske folk kanskje vilde føle res besittelse, ble de no 'totalt for­ før Krimkrigen kom over dem. seg krenket av de utenlandske andret. Da måtte de bekvemme seg til å makters innblanding. Han forutså Snogene, siouxerne, cheyenner­ kjøpe de våpen Colt kunde skaffe at selv Japan til sin tid vilde bli ne og arapahoerne tok på krigs­ til den pris han forlangte. et godt marked for hans revol­ stien og begynte å jage etter blek­ Colt var alltid den personifi- vere. Og da kommodore Perry ansiktenes skalper, som de sattt; 76 TEGN OG TALE Nr. 3

tidiges misunnelse. Det er dog ikke tvil om at hans hjerte hang ved bedriften og ikke ved de penge­ skap som inneholdt hans formue. Han forutså borgerkrigen, og til tross for det faktum at den gav ::getsemalle ham utsikt til å bli sin tids rikeste mann, gjorde han hva han kunde for å hindre dens utbrudd. Han Den bleke panne sank tung mot jord, ofret rikelig med penger for å f& og store sveddråper brant. valgt kandidater ·som han antok Den heldet seg tungt som ned mot en mor, var motstandere av krigen mellom en mor den i nøden fant. Nord- og Sydstatene. Han innså dog at den var uunngåelig, og gjorde forberedelser til å sette sin bedrift i leveringsdyktig stand for Og jorden suget inn i sitt bryst å levere våpen til Unionen. de dråper av svedens blod. Colt var nesten forkrøplet av Og jorden den vet så underlig tyst gikt da krigen brøt ut. Største­ å være moderlig god. delen av nasjonens krigsmateriell var oppbevart i Sydens arsenaler, .. H. B. så hans bedrift var den eneste som stod til disposisjon for Nordstate­ nes tropper. President Lincoln henvendte seg til Colt, som slepte mer pris på enn beverpelser. Re­ diplomatiske skrivelser «etter be­ seg opp av sykesengen for å drive gjeringen så seg nødt til å sende faling av De forente Staters pre­ sine fabrikker og arbeidere til å kavalleri til territoriet, og fant det sident gjør jeg slik og slik». Selve gjøre sitt ytterste, ham selv ikke praktisk å forsyne troppene med ordlyden oser av underdanighet og unntatt. Hans forutsigelse om at revolvere. Colt beklaget indianer­ viser en slavesjel. Jeg har aldri fabrikken en dag vilde bli en sårt tiltrengt hjelp i farens stund, var revoltene, men argumenterte med kunnet glemme en av de første no gått i oppfyllelse, og han rådet at desom regjeringen hadde holdt talemåter jeg lærte i mitt liv: Det no Lincoln til å berede seg på en passende garnisoner i indianernes er bedre å være hodet aven lus krig av fem års varighet, med en land, vilde de ikke ha funnet sted. enn en løves hale. For ditt gode arme på en million mann under han framholdt også liknende me­ navns skyld må du aldri tenke på våpen. ninger da tilhengerne og motstan­ å bli en underordnet tjenestemann derne av negerslaveriet myrdet hos staten. Du gjorde bedre i å Publikums svar på denne pro­ hverandre i Kansas - ikke så skyte deg en kule for pannen og feti var at Colts sykdom måtte ha sjelden med hans revolvere. En gjøde en eller annen hederlig angrepet hans forstand, hvem som hvilken som helst regjering som manns jord med ditt kadaver enn helst kunde da skjønne at krigen var noe tess, vilde ha holdt stri­ å henge din oppdrifts mål så langt ikke vilde vare lenger enn seks begyn~ dene nede. At han ikke hadde nede.» måneder. Ikke dess mindre te Colt å utvide bedriftene med høye meninger om de personer som Colt hadde nådd langt siden største hast i forberedelse for en var valgt til å vareta statens em­ han skrev dette brev til sin bror langvarig krig. Anstrengelsene beder og funksjoner, viser et brev til den dag ti år seinere, da en bri­ fra ham: tisk korvett kastet anker utenfor «Å være en embets- eller tjene­ hans eiendom for å ta inn en last stemann under statens lønn og be­ av revolvere til Syd-Afrika. Han skyttelse, er det samme som at en hadde bygd for seg en herregård H. IC'I'istiansen stagnerer i sine ambisjoner og sine i rokokkostil med utsikt over be­ Inneh. Lina Kristiansen framtidshåp. Jeg vilde heller være driften og omgitt av store plener, BAKERI OG KONDITORI fører aven liten dampbåt enn å med dammer, statuer og fontener, Telefon Moelv 6216 bestyre statens største embete, og for ikke å tale om en rådyrpark ut~nriksministeren sier i alle sine som var gjenstand for hans sam- Nr. 3 TEGN OG TALE 77 medførte et nytt heftig anfall av hans kroniske plager som endte med hans død den 10. januar 1862, men no var hans fabrikker brakt så langt at de om nødvendig kun­ 21. mars 1745 21. mars 1945 de forsyne de to stridende parters hærer tilsammen, skjønt det til sist Et 100..;års minne i alt ble innkalt mer enn to millio­ ner mann til krigstjenesten. JYis!e0p Johan Nordahl Brun er tidig lærte hans mor ham å lese. Aldri før hadde noen nasjon, et kjent og kjært navn i Norges Da han var 4 år, kunde han lese enn si en enkelt person, eid en slik historie. Han var. i sin tid like rent, og hun hadde lest den kjære uhyre fabrikk som kunde spy ut skattet som «kirkehøvding, dikter bibel to ganger igjennom med ham krigsmateriell i slike mengder. og patriot». da han var 11 år. Han ble bibel­ Men den selvsamme genius som Bergenserne, hvis biskop han sterk og bibeltroende for hele li­ skapte Colt, den største rustnings­ var, hadde tenkt å reise ham et vet. Samtidig drev han idrett. baron, gjorde ham også til den synlig minnesmerke til 200-års• Han ble bygdens flinkeste skilø­ siste. Bortsett fra at bare en grup­ dagen for hans fødsel, men for­ per, og 12 år gammel ble han inn­ pe av aksjonærer kan skaffe til­ holdene har foreløbig utsatt vir­ skrevet som underoffiser i Nor­ vege de uhyre kapitaler som tren­ keliggjørelsen av denne plan. denE jelske Skiløperkorps. Men det ges for å kunne drive liknende Isteden er der i anledning av ble bestemt annerledes med ham. storstilte bedrifter, kan en også jubileet sendt ut et minneskrift Hans eldre bror kom heim fra med sikkerhet gå ut fra at menn ved]. W. Eides Boktrykkeri Als, Kjøbenhavn som teologisk kandi­ som Colt, som i sin person forente Bergen, som vi anbefaler til alle dat og foreslo at han skulde set­ usedvanlige evner som oppfinner, som ønsker å lære denne åndshøv• tes til boken. Selv hadde han ikke finans- og forretningsmann og be­ ding nærmere å kjenne. lyst, men var flittig, fordi han driftsleder, må være sjeldsynte fe­ Med dette skriftet som kilde var lydig mot sine foreldre og nomener. skal vi her gi et omriss av biskop holdt av sin bror som underviste Det er således en selvfølge at de Bruns liv. ham. To år varte denne privat­ eneste etterfølgere som kan måle Johan Nordahl Brun er født i undervisning. Så ole han sendt seg med Colt, må være sammen­ Byneset, Trondheim, 21. mars tillatinskolen i Trondheim. slutninger, som foruten å utnytte 1745, men da han var 4 år gam­ Nordahl Brun hadde som fat­ den kollektive kapital, også kan mel, flyttet hans far til Klebu. tig skolegutt fri middag på om­ fordele blant sine utøvere av le­ Guttungen måtte være med i gang blant byens borgere. Hos en delsen de oppgaver et geni ganske gårdsstellet fra våronn til korn­ av dem traff han en pike som ble alene klarte å løse. Utviklingen skur, og om vinteren måtte han hans utkårede. Den frodige unge av Colts system ved hjelp av rik­ være med å kjøre tømmer og herre skrev vers til henne, de var folks kapital blir av alminnelige malm fra kopperverket i Selbu. dårlige, forteller han siden, men mennesker bare betraktet med mis­ Så ble han en kraftig gutt. Sam- hun stod ikke for dem, og de ble tro og uvilje. Da den siste våpen• forlovet. Han var da 16 år og smedmester avgikk og etterlot til hun 15. Penger hadde ingen av ~t offer til de gamle våpensmeder sine samarbeidende etterfølgere dem, så det ble en veksel på lang som altfor ofte følte hungerens den første virkelige framgang som sikt, men de unge holdt fast ved tann gnage når de hamret på en standen noensinne hadde nyt, var hverandre. eller annen korsfarers sverd. det ikke til å unngå at dens pre­ Etter mye slit tok han omsider stisje skulde svinne med ham som Ved Str. de nødvendig.e eksamener, men

TYSSEFALDENE TYSSEDAL HARDANGER 78 TEGN OG TALE Nr. 3

BRønR. BAlJER NILSEN A.S OENTRALSM0REAPPARAT OG ARMATURFABRIKK

HAUGESUND - nlli.STELEFON 1626 - TELEGnAMAun.:. BAlJEn"

fikk ikke straks noe embete. Det visse Værelser, Huus og Hiem, Nilsen Hauge fikk virke fritt i var i denne ventetiden at han Mark, Fæ, -Penninger. En Bonde­ Bergen. vant seg et navn som dikter ved karl, 24 Aar gammel, ejer de I det store nasjonale gJennom­ å skrive sine to sørgespill «la·· Huuse jeg logerer i, og driver brudd i 1814 øver han en vidt­ rine» og «Einar Tambeskielver» Gaarden. Faar han øye paa en rekkende politisk innflytelse. Det under et opphold i København. rask Bondepjge, er jeg huusvild. er betegnende for den sterke stil­ På samme tid skrev han også sitt Ingen Mensalgaard på hele By­ ling han hadde vunnet seg i fol­ velkjente dikt "For Norge, Kiem­ ~æsset. Bliver jeg ikke forflyttet, kets bevissthet at en deputasjon pers Fødeland». - Endelig ble seer jeg kun een Udvej, nemlig av bergenske borgere dette år til­ han i 1772 ansatt som residerende heele Aaret at gjøre Huusbesøg i bød ham kongeverdigheten. Det kapellan ved Bynesets menighet i Menigheden, og som Petrus, Pau­ er det neppe mange samfunnsbor­ Trondheim. lus og andre bli vandrende Evan­ gere som har opplevd. Det var ellers ikke noe fett em­ gelist.» Da Nordahl Brun døde 26. juli bete han var kommet til: 300 Imidlertid tvang de økonomiske 1816, vakte det en alminnelig riksdaler om året, uten preste­ forhold ham til å søke en bedre folkesorg - slik som bare skjer gård. Allerede her begynte den stilling. Og da Vår Frue kall i når en av de virkelig store folke­ kamp mot fattigdommen som han Trondheim ble ledig, satte han høvdinger går bort. siden måtte føre like til sin døds­ mye inn på å få det. dag. I 1773 giftet han seg med Men isteden ble han ansatt som sin ungdoms kjærlighet: Ingeborg sogneprest ved Korskirken i Ber~ Lind. De hadde vært forlovet. i gen i 1774. No kan han atter komme 12 år. Hun var en stillfarende Det var altså mot sin vilje at den store, hvite Krist, og from natur og en utmerket Brun kom til Bergen - bare 29 for no er tiden omme hustru. Det ble et lykkelig sam­ år gammel. Men her skuIde han og natten mørk såm sist. liv. Hør hvorledes han selv skil­ bli hele resten av sitt liv - i 42 drer sin «roman»: «Når Folk af år. Her gjorde han sin store ka­ De ville horder jager min Stand vilde komme andre til riere. Han ble sogneprest til Dom­ i kaos over jord. at troe, at de dog engang have kirken og stiftsprost i 1793, og i Og hver en sang blir klager været det man kalde friske Fyre, 1803 fikk han titel og rang som i tunge dystre ord. søge de deres Ære i Skiændsel. biskop. Min heele Roman er da følgende: Bergen var da Brun kom hit No er det som han talte I mit 17de Aar forlovede jeg mig landets største by med omtrent da bror står vendt mot bror, med en 16 Aar gammel norsk 14,000 innbyggere. Det rådet jevn da dødens engel malte Pige. Vi ventede på hverandre i .velstand her, og det hersket et liv­ et kors for hver en mor. 12 Aar, og have nu levet sammen lig selskapelig liv blant kjøp­ i et Iykkeligt og frugtbart Ægte­ man~sstanden og embetsmennene. Og no får han komme skab i andre 12.» De nygifte I dette livet ble Brun snart en av den store hvite Krist, flyttet inn på Bruns fedrenegård i de førende skikkelser. Men det no er da tiden omme Høiem, hvor han fikk leie en en­ var som predikant at han øvet sin og natten mørk som sist. kel bekvemmelighet. Begge to største innflytelse. Han gikk inn hadde lært den kunst å nøyes med for en positiv, bibelsk kristen­ I skyen vil vi se ham, lite. Han skriver således til pro­ dom, preget aven viss konserva­ vil lytte til hans ord, fessor Suhm: «Jeg mangler her tisme. Men han var på samme vil knele ned og be ham en Hoben af det Lutherus henfø­ tid fordomsfri. Det er en kjent om nåde for vår jord. rer til dagligt Brød, som f. Eks. sak at det skyldes ham at Hans H. B. Nr' 3 TEGN OG TAL::..::E=-- .:..-=...79

å fly, og det styrter redningsløst ...,.. ned i den etsende helvetesveske som fyller bunnen av planten. Her blir det oppløst og fordøyet, idet vesken er som en skarp ma­ gesaft som gjør næringen skikket til å opptas i organismen. Men selv i de kjøttetende plan­ ter, i deres magesaft, i de falske blomsters vesker, lever mange dyr så sprellende livlig som i det sun­ neste element. Ikke alle disse blomster dufter like godt. Mange stinker direkte av forråtnelse, og nettopp denne lukten lokker man­ ge gjester. Blant gjestene befinner seg en spyflue, som lever et gan­ ske eiendommelig liv. Den lander på samme måte som de ulykkelige insekter. Men den glir ikke på «parkettgolvet», for den kom til • verden med gripeklør på benene. Den klatrer lett og elegant ned­ DØAtltlENSJER14.- over veggen, kommer ned til hel­ , vetesvesken og legger sine egg der nede. Deretter klatrer den opp Igjen, pusser med den største En svensk Helen Keller. sinnsro sine vinger og flyr sin veg o • Det svenske tidsskriftet «Dovas De underligste sa sunn som noenSIllne. van» forteller i nr. 3 i år om en av alle planter. Men eggene motstår helvetes­ merkelig begavelse, som bladet saften. Selv ikke larvene som kom­ 1I11111111111111il,,1I11111111111111111111111111111111111111111111111111 betegner som en svensk Helen mer ut av eggene blir angrepet av Keller. Det er den blinde, døve Vi tillater oss å hente fra «Af­ de etsende vesker. Dyrene svøm­ og vanføre redaktør Harald Thi­ tenposten» følgende oppsett som mer i syren· som om det skulde lander, sjef for blindeskriftstryk­ forteller atskillig om de underlig­ være en nøytral veske. Oppe på keriet i Stocksund. Dette tryk­ :Jte av alle planter. kanten lander igjen uskyldige in­ keri er ikke bare en bokfabrikk, Fangorganene til mange kjøtt­ sekter. De smaker på nektaren, men et virkelig kultursentrum, etende planter ser ut som orki­ begynner å gli, og styrter rett ned og Thilander som bl. a. er ivrig deer, men de er ikke blomster. i «magen» på blomsten. Men det esperantisk, står i personlig for­ De er forvandlede blad med opp­ er nettopp dette larvene har ven­ bindelse med blinde i så godt som siktsvekkende farger og forføreri­ tet på. De styrter seg over det ~lle jordens land - for så vidt ske dufter. Ja, de byr endog den enno sprellende offer, river det i kontakten for tiden ikke må besøkende en kostelig nektar. Sy­ stykker og stjeler altså maten ut brytes på grunn av krigshendel­ net av dem forespeiler mange av magen på planten. sene. slags nytelser, duften kiler føle­ Insekter av de forskjelligste ar­ hornene som insektenes neser. Og ter henlegger sine jaktmarker til for alt dette faller insektene både plantenes «kokekar». Til disse - Jeg tar bare en dram sær• på den ene og den andre måten. merkelige dyr hører også en møll­ lig høytidelige tilfelle. Når inntreffer de? Et flygende insekt på kanten art. De fleste av disse dyr kan - Når jeg tar en dram. av «orkideen» smaker på nekta­ også komme til verden og vokse ::- ren, søker etter nye kilder, og opp utenfor blomsterbegrene. Men - Å, mitt barn, gå like inn i havner på plantens «vegg», hvor det finnes spesialister som har til-: den andre stuen - jeg må samle det glir akkurat som et menneske passet seg slik til livet i blomstene meg litt. - Nå ja, tante, gebisset ditt på et glatt parkettgolv eller på is. at zoologene forgjeves leter etter ligger i soveværelset! Det er ikke plass nok for det til ungene uten å finne dem før de 80 __._. TE_G_N__O_G_T_A_L~------N-r-. _3

blir de vakt til live igjen. En glo­ J(1enne~ de ~eeiCfion~~ti&te~en het metallflod gyter seg utovet jorden, og i den forbrenner de 3a~at(iu~tlz,a ? ugudelige, men de gode blir lu­ Ildtilbedeme5 profet. tret. Og så kommer den siste sto­ re strid, da alle de vonde makter bukker under. Ahriman blir jaf,et På samme tid omtrent som tihkrives Zarathustra, men er av ned i hel vedeshulen og brent salo­ jødedommen ble utformet, levde høyst forskjellig alder og ufull­ men med all ufyseligheten d"r. det hos persene en annen av de stendig bevart. Den er skrevet i Deretter blir det skapt en ny JOL cl, store sannhetssøkerne i oldtiden. et språk som må ha stått oldper­ der de gode skal bo i evig lys (g Hans persiske navn er Zara­ sisk nær. salighet. Det er merkelig at begg,· thustra. Grekerne og romerne kal­ Sannsynligvis har Zarathustra disse grunntanker - om det go­ ler ham Zoroaster. Han levde hatt forløpere. Ellers vet vi fra des endelige seier og om oppstan­ sannsynligvis mellom 7. og 8. årh. seinere tid bare at han like ens delsen og den ytterste dom - i f. Kr. og var trolig født i Media, som de jødiske profetene preket seinere tid ble opptatt først av i det noværende Adherbaidjan. en eneste gud Ahura = Magda jødedommen, som tidligere ikke Men hans virke falt mellom per­ eller Ormuzd, som har skapt den­ kjente til dem, og siden av kri­ sene. Den første som ble omvendt ne verden; i ham er alt som er stendomnien. av ham, var kong Vischtaspa, som godt og rettvist legemliggjort. Om Zarathustra virkelig har man har ment er far til perser­ Helt fra tidenes morgen har han preket alt dette eller om det skyl­ kongen Darius, som er den første sin motsetning, Angra Mainyu el­ des den nye glanstid hans lære perserkonge som synes å bekjenne ler Ahriman, legemliggjørelsen av fikk under sassaniderne, det vet seg til Zarathustras lære. 'llt som er vo~dt, mørkt og stygt. vi ikke. Så meget vet vi iallfall Selve læren er bevart i de hel­ Me lom disse to har det vært strid at alt på Darius' tid hadde per­ lige bøker som blir kalt Avesta og så lenge verden har stått. Der serne ingen gudebilder. De holdt Ormuyd går fram, sniker hans især elementene - luft, vann, ild åpner de kjøttetende blomsters motstander seg etter for å øde­ og jord - for hellige og rene, og begre. De finnes ikke utenfor in­ legge det gode som Ormuyd gjør. torde ikke forurense dem. Hel­ sektsfellene. Det er bare her de Hele skapningen er en evig strid ligst var ilden. Den brente alltid søker sin utvikling. mellom godt og vondt. Mennesket på alteret, og presten måtte til­ Men zoologene har ikke høye er også ansvarlig for sine hand­ dekke sin munn når han forrettet tanker om disse spesialistene. Det linger. Mellom de gode gjernin­ der. Naturen innbød selv til å er bare de som har den nødven­ ger, som hjelper Ormuyd, er å dyrke ilden. Vest for det Kaspi­ dige tilpasningsevne som har ut­ bygge hus der hustru, barn og fe, ske hav finnes det jo mange nafta­ viklingsmuligheter. Spesialistene korn og frukter kan trives, å van­ kilder som, når de en gang er satt har satt så meget inn på å få leve ne mark som før har vært tørr, i brann, aldri slukner. En en­ på en bestemt måte at man dre­ og tørke ut jord som er vannsyk. gelskmann som har skrevet Per­ per dem hvis man tar dem bort Zarathustra trodde at når menne- sias historie, forteller at han en fra deres vante omgivelser og fra­ skene kjemper mot det vonde, be­ . gang kom til' Baku ved solned­ tar dem deres vanlige levemåte. kjenner Gud og holder kropp og gangstid. Hele egnen var dekket På en måte er de kjøttetende plan­ sjel ren, da vil til slutt Ormuyd av snø, men likevel sprang det ter selv slike spesialister. De vok­ selre. Da kommer den ytterste overalt flammer opp fra jorden. ser mest på kvc1stoffattig grunn. dag. De døde har hittil bodd i Det så trolsk ut. Intet under at Men de har ikke avfunnet seg paradiset hos Ormuyd eller trellet de som tilhørte Zarathustras lære med det som plantene rundt om­ i helvete hos Ahriman. Men no ble kalt «ildtilbedere». kring dem. De har greid å skaffe den næring de manglet ved å gå over til å spise kjøtt, og er på den måten på veg til å bli spesialister. PAUL STA KVIK Hvis man tar fra dem kjøttet, blomstrer de ikke særlig rikt. Men FISKEMAT EN GROS OG EN DETALI de som har tilpasningsevne, kan sluke alt mulig. Dem tilhører Telefon 1709 - Kristiansund N. framtiden. Nr. 3 TEGN OG TALE 81 Svar på spørsmålene tider. Det framstilles av bladene Margit Bersvendsen 1945 . på noen urter eller busker som Einar Nilsebråten Anton Hansen side 70. finnes i tropene. De beste indigo­ Alf Pedersen 1. Eritrea var en italiensk ko­ sorter kommer fra Bengalen, Java O laf Martinsen 1944 loni i Øst-Afrika ved Rødehavet. og Gnatem""la. Nils Brådland 1944-46 Landet omfatter en ørkenaktig 8. Adventister er navn på en Arthur l versen 1944 smal kyststripe og et fruktbarere i'ekke amerikanske sekter som tror ;Dorothea Bonnevie 1945 1945-46 på Kristi snarlige tilbakekomst. Signy Røyset høyt beliggende innland. Her le­ Hans Smukkestad 1945 ver over 500,000 mennesker, der­ De mest kjente er adventistene Valborg Smith av ca. 5000 europeere. Ved ky­ som tilhører Den internasjonale Liv Dyrstad sten fisker man perler og perle­ bibelsrudieforening, en bevegelse Knut Edv. Høgset mor. som til dels har sosial tendens og Sigrid Kristiansen 1944 som bygger sin lære på en allego­ Kristian A. lngul 1946 2. Filippinene ligger det Torgny Tønnesen 1945 Sydkinesiske hav. De to største risk (billedlig) bibelfortolkning. Leif K. Pedersen 2 øyene er Luzon (106,000 km ) og Stifteren er C. T. Russel. I Norge Aa~ta Løken 2 Mindanao (96,000 km ). I alt er der 3225 adventister. har Filippinene ca. 7000 øyer. Hovedstaden heter Manilla. Den ADRESSER: ligger på Luzon. Oslo Døveforening, Sven Bruns gt. 7, 3. Filippinene, som ble oppda­ Kassererens Oslo. get av Mageljan i 1521, tilhørte Bergens Døveforening, Vestre Torggt. fOJ..i..Ue'l,ing,6Æirite 20 A, Bergen. Spania fra 1565 til 1898. Da ble Trondheims Døveforening, Erik Jarls­ øyene etter den spansk-amerikan­ Jens Jakobsen 1945 gt. 2, Trondheim. ske krigen overtatt av U. S. A. Ruth Holthe Skien og Telemarks D~veforening: Sofie Karlsen 4. Hornelen er et kjent fjell Torggt. 9, Skien. Martha Bråten på østsiden av Bremangerland Stavanger Døveforening, De Døves Hus, T ore Solberg Stavanger. (Sogn og Fjordane). Hornelen Josef Hovde Gjøvik Døvefor., Tordenskjoldsgt. 12. som er 860 meter høyt, er bratt Peder Andersen og vanskelig å bestige. Sigvard Vold Magnhild Grindalen KOMMISJONÆRER: 5. Nysølv' er en metall-lege­ Ernst R. Dahl Ole Andersen, Trondheim. ring - av kopper, sink og nikkel, Torleif Aasen 1946 Nils Gjerstad, Bergen. 45-65 Ofo kopper, 30-20 Ofo Ruth T obiassen 1945 Karsten Samuels~n, Stavanger. sink og 15-25 Ofo nikkel. Det I'vlarie Iversen Olaf Foss, Helgeland. anvendes til husgeråd, til fin­ PauEne Troiddalen Eivind Hegstad, Trøndelag. Palmer Versland mekaniske arbeider og til instru­ Finn Johansen, Drammen. Margit Emblemsvåg Wiibcrt Marthinsen, Sarpsborg. me11ter. Mildrid Munkelien J. Hoftuft, Kr.sand S. 6. I en stor gravhaug på Ose­ Anna Sagbakken berg ved Tønsberg ble det gjort Sigurd Olsen 1944 et stort skipsfunn, det praktfulle­ Peder V. Kosmo 1945-46 tegn og tale Alf H. Sakariassen 1945 ste funn fra vikingetiderr. Skipet Fre1~esarmeen, Stav.ger 1944 Oslo, mars 1945 som ble gravd ut her, Oseberg­ Sigrid Vold 1945 Redaktør: Thoralf Strømme, skipet, har fått plass i Viking­ Anna Kulbrandstad 1945-46 adr.: Asbjørnsensgt. 1 A IV. ~kipshuset på Bygdøy. Ingeborg Lien 1945 Redaksjon, ekspedisjon og abonne­ Randi Scott 7. Indigo er et blått fargestoff ment: Asbjørnsensgt. 1 A IV, Oslo. Laurits Lorentsen 1945 som har vært kjent i uminnelige Mrk.: Man bedes vennligst straks å John \~iesener 1944-45 Harald Hartveit 1943-44 melde adresseforandringer. Inga Garnes 1943-45 Kasserer: Arne \Vaieland, Kjell Andersen 1945 adr.: jernbanegt. 21 IV, Oslo. Ha'slestad B1·uk Anna Wedå 1944-45 Årskontingenten er kr. 4.50 som be­ \y/,Jldemar Dahle 1944 tales forskuddsvis. Inneh. Ole Lindseth Roald Seim Postadr.: Kleppan p.a. Vestfold Harald N esse 1945 «Tegn og Tale» utgis av Rolf Mjåseth Norske Døves Landsforbund. Tlf. 105 Hof Privat tlf. 16 Hof Magnus Teigen formann: Helmer Moe, Sagbruk. Høvleri - Generatorbrensel Jenny Pedersen 1943-44 Trondheim. Kristen Andersen 1945 Hamar og omegn

iiamafl, eeefGt'liÆfGe 1:/.amaA, Uan(} o.(} ~U1z,ne6- ~o.mm. ~1z,a&t­ Ua6-fGe'li. o.c; 111.'UJI<,e'li 6-ee6-~af2 O(} Ylo.medae eee~t1z,i6-itet6-&o1z,6-lJnin(} (O,v. Myh'e ielsen) Telefon 1548

iiamafl, 14emi6-R:-e Ylen6-efl,i O.C; :Eafl,v.efl,i

Axel Smith Juell - Bakeri og Konditori Utfører alt i rensing og farging Hamar - Telefon 1161 Tlf. 1094 • Henter og bringer

f:iamafl, 9ia6m,e,6t~etninc; :fø.iten .Ilemennin(} Eilert Olsen

Glassmesterforretning og glassliperi anbefales anbefaler høvlet som uhøvlet last Tlf. 1944 - privat 2307

Flatbrødfabrikken o1J-eandJ,R:-e YJ-ac; O.C; iiø.vi.efl,i iiedmafl,R:- tneie'l,i M. Jahren A.s I 19,deae

Tlf. 1077 - Disen - Hamar Hamar Hamar

Besøk vår FARVEHANDEL 3-. ./l'l.nt. 3-enUn ./l.6 Hamar Tlf. 1986, M. Steens gård, Hamar Ing. og aut rørlegger Jernvarer, 'Verktøy, Kjøkken. I utstyr, Byggeartikler . 1:.o.fl,v.c;aten6 :Ea'l.v.efiandee En gros, Rørhandel, En detail Koks Cinders, Kull Telegramadr.: Arnt. Hamar Repr. for Norsk Surstoff. & Joner 6- Wien Vannstoffabrikk A.s Tlf. 1157, 1322, 2280

9A.ue :Ein6iæc; V-anc; :Eo.'l.6JtufG6Go.'l.eninc; mine'taev.andGa6.'l.iR:-fG Grue - Finnskog A~s. Landhandleri Ass. Landhandleri - Tlf. 20 c A. Nygaard Gode varer - Rimelige priser Telefon Grue Finnskog 3 Vang - Telefon 199 a Hamar omegn

HOF SPAREBANK Vennkvern Bruk Opprettet 1845 lnneh. Kr. Thomassen

Utfører alle alm. bankforretninger ~ag - Høvleri - Mølle Arneberg st. Telefon 68, Vang - Hedmark

BERGER LANGMOEN - Brumunddal Tingvold Kafe Sagbruk - Høvleri - Kassefabnkk - Wallboardfabrikk STANGE Brumunitp1aten anbetales an befales Telegr.adr.: «Langmoen» - 1"elefon sentralbord 45

VIKSMOEN TREVAREFABRIK. Romedal Sag & Høvleri A.s Brumunddal Romedal pr. Ilseng st. Møbler Telefon 182 Dører - Vinduer - Innredninger Hj. M. Hoel - Telefon 26

BYGGMESTER MARTIN M. BAKKEN Brumunddal Trævarefabrik En treprenørforretning I Dører , Vinduer. Trapper, Møbler Elverum Brumunddal

Brumunddalens bilcentral & rep.verksted A.s Elverum meieri P. M. GALAASEN Brumunddalens frukt, og I Assortert landhandel tobakkforretning an befales El, erum Hernes - Tlf. 2305 - Elverum A. Sandbakken - Telefon 200

Moelven Elektro og Auto Herambs støperi & K. NÆSTAD Ludv. Kristiansen 5.. Søn mek. verksted A.B Bakeri og konditori Bil, og traktorrep.verksted Elektrisk forretning Elverum - Telefon 59 Telefon 44 - Elverum Tlf. 6240 - Moelv Alesund Trondhein1

Korsgata - Ålesund

U. Uoppeil"II4P~ .\ ~ønner A.~ Fangstrederi og skipshandel -- Ålesund

Kongens gt. 23 - Tlf. 1132 - 1258 - 1427

Møller~ Molor Uompani A.~ Autogården, Ålesund. Aut. Ford-forhandler - Moderne Bilverksted Lager av: Rekvisita, bildeler og oljer Telegramadr.: "Automøller" Telef. kontoret 1935, Dellageret 2421 1541, Verksted og nattvakt 2298

I Grossister!

Ur. Inge~riql~en - Etablert 1892

er byens eldste og eneste spesialforretning

Fargehandler, Maskinrekvisita, en gros, en detail Alesund Vi er leveringsdyktig i prima kjekks pakket i d.elikate paknin­ ger.

Kartongstørreiser 8, 10, 16, 20 kg Jern - Stål - Metaller - Diverse Jernmefal A.~ ~ Sandgt. 22 - Trondheim - Tlgr.adr.: Jernmetall - ÅLESUND Telefoner: Salgskontor 268 - Disponent 228 Tlf. 1346, 1367, 3046, 3274. Telegr.adr.: «Siglar».

A.~ Ma~Linaqenfur

Maskiner for gruber og anlegg - Automobiler - Rekvisita Reservegods, Generatorer System Imbert, Bil- og Vulk.verksted etc. Trondheim Vestfold

A.S Jt~OBSK BETO~7GFABBIKK SKIENS .1" Y E ERNST HANSEN S.4PEFABZ'(,IKK A.S

Telefon 1523 - Tø n s d ber g

SKI EN VALLØ l'APE1'FABRIKI{:

VALLØ pr. TØNSBERG Telefoner 3244 - 4244

------,--

BRØDRENE KONGSGAARDEN OLE NILSEN

ELEKTRISK FORRETNING TREVAREFABRIKK Telefon 222 - Porsgrunn - Tfllefon 222 Larvik

Sigurdsgate 10

JTOLD &; NENSETH BRDE Telefon 1347

SAGBRUK OG HØVLERI

Telefon 123 - Porsgrunn - Telefon 123

AAGE ANDERSEN A.S JTERKTØIFABBII{:KEN

HERREEKVIPERING P. Frøstrup Næss

Sandefjord VIKSFJORD-

Framstilling av verktøy samt fabrikasjon av TELEfON 2119 masseartikler Skal De kjøpe møbler? I så fall vær oppmerksom på mitt lager av spisestu~r. Soveværelser, Salong- og Småmeb!er av alle slag. Telefon Fjølling 83 JOHA.N NILSEN Trevarefabrikk og Møbelforretning Aasgaalds plass og Kongens gate 28 - Sandefjord Kristiansand S.

Alfred Andersens konditori Andås Begravelsesbyrå inneh. Anion og Thorvald Andås CAFE GEHEB I Lager av kisler, svøp og lepper Ordner med all ved begravelser og Kristiansand S. kremasjoner Elvegala 11 Kristiansand S. Tlf. 1254

Kristiansands Skruefabrik & mek. Verksted Eivind Kile A.s

Skipsmegling - Befraktning ­ Kristiansand S. - Telefon 1791 Trelast Assuranse og kommisjon

Havnevesenets gård - Bryggen ------[ Telefon 2226 - 1796

Bøker, papir, kontorutstyr - Skolemateriell Kristiansand S.

LUND BOK- OG PAPIRHANDEL

Kristiansand S.

RASMUS TALLAKSEN

KR IS TI ANS AND S.

0 --~----I 1------_------

BET ONGBYGG A.S

INGENiØR OG ENTREPRENØRFORRETNING

Sentralbord 4000 - Kristiansand S.

__0_- 0 0- 1

P. H01VOLDS MEK. VERKSTED A.S

Telefon 1707, Lund - Privat 3324

KRISTIANSAND S. Østfold

Brødrene Borgen Gtødstad Sag- & Høvleri Østfold Møbelfabrikk

Under telefon Skiptvedt nr. 7 I VESTBY RAKKESTAD

Telefon 362 - Privat 366

Rakkestad Handelslag Trøgstad Sag og høvleri Thorleif Nygård SMED Assortert landhandleri TRØGSTAD Lekom - Eidsberg RAKKESTAD 11 - 279 Telefon Lekom 28

Aksel Hestengen Mysen Apotek Moss Varme & Sanitær A.s Harry Enholm SPYDEBERG I MYSEN I Rørleggerforretning I Autoverksted - Rekvisita Alt til faget henhørende Telefon 81 Sportsforretning. Telefon 43 Telefon 2724 - Privat 2422

------'------1

CHR. AU G. T HOR NE A.S

MOSS

I Einar J. Aas I Edv. Larsen & Søn Lund & Tallaksen I MØBELFORRETNING MANUFAKTUR TRANSPORTFORRETNING I H. Nilsen Hauges gt. En gros - En detalj Mos s Telefon 2057 - Fredrikstad Grunnlagt 1892 Fredrikstad

I

Alfred Bakke's Sarpsborg Begravelsesbyrå Fjellhøi Møbelfabrikk (Hans O. Solberg) Bakeri og Konditori anbefales Jernbanegt. 12 - Sarpsborg ! OVREAKER Greaker - Tlf. Sarpsborg 877 Telefon 286 I Telefon 1222 Lillehammer og omegn - Gjøvik

M. filing-

Buntmakel forretning Lillehammer Telefon 206 - Lillehammer

------.------.-----.--·--~·_------I

Tre, Mur. Betong, Jernbetong Lillehammer - Telefon 543 Telefon 368 - Lillehammer

Alle slags trematerialer Telefon Brøttum 6l Telefon 510 - Lil1ehammer » Kontoret Lillehammer 725

Me6na :J4td. o.g­ Tlf. Fåberg 45, Rutcbilsentr. Lillehammer tlf. 418 I Vo.gnta6.'tilift Samtrafikk med Norges Statsbaner Rutebiler: Lillehammer - Fåberg - Gausdal Telefon 469 - Lillehammer

Bakeri og Konditori anbefales Faberg - Telefon 61 Telefon? - Fåberg

I I TURBINER best og billigst fra

MEK. VE R KST E D a.6 (Jiøu.iA Stø.pe~i ~ meft. V~ft6J,ed av. 1927 Telefon 92 - Gjøvik

Gjøvik Moss Fredrikstad

A.s Hans Løken & Co. Moss stol- ogmøbelfabrikk

Kolonial en gros I Moss - Telefon 1893 Sentralbord 2324 - Moss

Magnussen & Nilsen Værne kloster gård Moss Sveiseverksted

Kolonial en gros Gartneri og Planteskole (K. Olsen [;. Nymark)

Telefon 2205 - Moss Moss - Telefon 1435 Telefon 1302 - Moss

Moss Mek. Verksted A.s Halvor Been Besøk Torvkafeen

Trevarefabrikk ! Prinsensgt. 6 - Moss Moss Siøgt. 7 - Moss - Tlf. 1571 Telefon 1881

Odd Svenberg Jeløy Stanseverksted B. Brynildsen Inneh. Fred Hansen [;. sønner Blikkenslagerverksted Cementvarefabrikk I Moss - Telefon 2635, 2805 Autogensveising, Småindustri Utstansning av masseartikler Telefon 2525 - Moss Telefon 1943 - Moss Mek. verksted

A.s Moss Såpefabrikk Egeberg Egers A.s T elefooer: FabrikkoDtoret ...... • 1467 Fredrikstad Blikk. » Salg.avdelioeeD S. Næsje .• 2879 » IDg.kjeJ;l1. G. Meyer privat . 1965 I Automobilforr. - Verksted & U rasjonert: Metallvarefabrikk Mossevask pulver. Monevask pasta Mossevask med sand Generatorfabrikk eSpar» fly teDde vaskemiddel Fredrikstad Rasjonert: Moss - Tlf. 1131 • 2391 Va.kepulver - GroDsipe - B.dpe

L. Carlheim Ivar Adolf Gundersen Nabbetorp Møbelfabrikk

BlomsterfoMetning, Fredrikstad I Kolonial en gros H. B. Martinsen, Fredrikstad

Nygårdsgt. H - Tlf. 1839 Fredrikstad Fjellstadgt. 6 - Tlf. 2867 ~RITRY~AIS~ L==. OSLO