Mortepumpen-Nr-4-2017.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER NR. 4/2017 41. ÅRGANG Mortepumpen 40 år PÅ REDAKTØRKRAKKEN: Informasjonsblad for eldre i Stavanger Demenslandsby i Stavanger? Utgitt av: Ved jevne mellomrom dukker det opp meninger og diskusjoner om Stavanger kommune vår eldreomsorg. Hvordan ta best vare på våre eldre og på hvilken Oppvekst og levekår måte. Antallet eldre med demens for eksempel, vil øke kraftig i ti- den fremover mens kommuneøkonomien minker. Det tvinger frem Redaktør: Stein Hugo Kjelby nytenkning og her er tankene mange. [email protected] I skrivende stund er det demensomsorgen som er i fokus. Sta- vanger har utarbeidet en demensplan og i denne planen ligger en Redaksjonskomité: utredning om å etablere en landsby for demente. Lokaliseringen av Geir Johansen [email protected] denne er foreslått til Ramsviktunet sykehjem og arealene rundt. (Jfr. SA 3/11-17) Se for øvrig på s. 10 der Inge Takle Mæstad, bystyre- Bente Hildeng Næss representant og medlem kommunalstyret for levekår – KrF, gir sine [email protected] synspunkter mht Demenslandsbyen. Anne-Grethe Thesen Godal Erfaringer fra lignende demensbyer er lite kjent, men i Nederland [email protected] er der noen og dit dro Eldrerådet i 2014 på studietur. Utenfor Am- Stein Hugo Kjelby sterdam ligger byen Weesp hvor der er etablert en demenslandsby. [email protected] Den har 23 boenheter med plass til 152 beboere. To hundre fast an- satte betjente anlegget som hadde alt av tilbud, til og med en egen Redaksjonens adresse: konsertsal. «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Politisk er det ikke observert den store uenigheten om demens- Servicetorget landsbyen. Uenighetene går mer på størrelsen og plasseringen. De- Postboks 8001 menslandsbyen i Weesp disponerte et areal på over 15 tusen m2. Da 4068 Stavanger blir til og med tomten til Blidensol i minste laget. Merete Malmberg Hva var så eldrerådets inntrykk av besøket? De var tydelig impo- [email protected] nert over landsbyen og alle de tilbud og fasiliteter den hadde til de Tlf. 51 50 75 34 demente. Men for å få hele driften til å gå rundt måtte de bruke sine Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 150 frivillige medarbeidere. Eldrerådet mente at nøkkelen til et fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune slikt vellykket opplegg ligger i bruk av et stort antall frivillige. Neste nummer kommer ut 01. mars 2018 Demenslandsby i Stavanger – for eller imot? Vi ser allerede nå at det vil kreve ressurser på en helt annen måte enn et mer tradisjonelt Stoff må være i redaksjonen 18. jan. 2018 sykehjem. Med dagens ulike behandlingsopplegg og utstrakt bruk Forside: «Jul i byen». av velferdsteknologi vil de demente klare seg lenger på egenhånd. Foto: Anita Barkved. Den dagen vil likevel komme da de ikke klarer å nyttiggjøre seg den Opplag: 12.800 eksemplarer moderne teknikken. Vil de da bli flyttet til et annet omsorgsnivå? De Layout: Grafica Hundsnes må vel det dersom demenslandsbyen skal fungere etter sin hensikt. Trykk: Kai Hansen Trykkeri Vi vet at de demente trenger forutsigbarhet og trygghet. Er det da, i så fall, riktig å rive dem opp fra kjente omgivelser til et sted de ikke Internett: kjenner? Det er det ingen så langt i prosessen som har snakket om. https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.- Hel side inni bladet kr. 2.500.- Redaksjonen vil ønske Halv side inni bladet kr. 2.000.- leserne en riktig god jul, Mindre kr. 1.000.- takke for samarbeidet i Gjelder for kommersielle annonsører. året som er gått og ønske Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå et riktig godt nytt år! lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen PROFILEN Å møte mennesker med uro og tap Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Privat Mortepumpens redaksjon vet at leserne er i en aldersgruppe der livet viser seg fra mange sider. Glede, tap og sorg skifter oftere, og det er ikke alltid like lett å sette ord på hva som skjer. At vi er redde for å snakke om den siste delen av livet, og at det en dag er definitivt slutt, kan være vanskelig å bringe på banen. Det er også vanskelig å snakke om tap av god helse, tap av familie og venner og at ektefeller/samboere vet at en dag blir man alene. Redselen og uroen vi kan føle, er ofte greit å fortrenge. Vi vil heller snakke om reisene våre (for de som er i stand til å reise), barnebarnene våre (for de som har det) og alt som skjer omkring oss. Å møte seg selv er mer komplisert. Noen ganger er det så vanskelig at fortvilelsen kan nå en grense. Da er det godt med gode venner, venner vi føler oss trygge sammen med. Og har vi ikke det, kan det være nødvendig med faglig hjelp. Samtalepartneren talesenteret er først og fremst et sted hvor kir- Vi møter pensjonert sogneprest fra Domkir- kens tilsatte og tillitsvalgte kan få en eller flere ken, Trond Hardeng. Til tross for sine 77 år, er samtaler med en av de 3 som er engasjert der. han engasjert av Stavanger bispedømmeråd på Trond Hardeng lever et spennende liv. Mest Kirkens samtalesenter. Vi befinner oss i Stallen er det livet nå han vil snakke om. Men vi har i til- ved den tidligere bispeboligen i Eiganesveien. legg behov for å bli bedre kjent med han, og hva I Duesvei 5 går det an å slappe av i et interiør det er som har formet han slik han er i dag. som minner lite om et kommunalt kontor. Sam- Første gang jeg møtte Trond for nesten 40 år 3 siden, da som nylig tilsatt residerende kapellan prest på Nesttun, Birkeland menighet. I løpet i Domkirken, trakk jeg et lettelsens sukk. Jeg av denne perioden var han ett år på Modum var en usikker mor til et barn i Domkirkens bar- Bads Nervesanatorium i en utdanningsstilling. nehage, og vi var på foreldremøte. Trond skulle Så fulgte 5 år som generalsekretær i Oslo for fortelle oss foreldre om hva han pratet med Kirkens familierådgiving med 23 kontorer over barna om i samlingsstunden. Han visste at blant hele landet. I 1981 kom han til Stavanger og foreldrene var det mange som sjelden gikk i kir- Domkirken, først som residerende kapellan og ken og tok høyde for det. Å bli så inkludert av en så som sogneprest. Det ble hele 26 år i Dom- prest, var en ny og god erfaring for meg og for- kirken. Takket være biskop Bjørn Bue ble han teller mye om et menneske med vidsyn. minnet om at det er viktig å stadig fornye seg, Trond Hardeng er født i Halden. Faren var ad- ikke stivne. Det ble avbrekk i 1 år som vikar for vokat, og foreldrene var aktive i kirken. Huset de- sykehuspresten, et halvt år ved familierådgi- res lå i et arbeiderstrøk, så Trond praktiserte to vingskontoret og flere studieopphold i England østlandsdialekter. En dialekt for hjemmebruk og og Italia. Over alt har han fått møte mennesker en i gata, den skikkelige Halden-dialekten. Hjem- som inspirerer og engasjerer. Og det beste av medialekten ble senere mest anvendelig for pre- alt er at han blir tvunget til å reflektere over kestolbruk. Men som han sier «det skulle vært ille «hvem er jeg og hvor»? Han får sett seg selv i moro å preke sånn som døm prekær i Halden». «speilet», ikke minst når han i 20 år har skrevet Kontrastene mellom ulike familier i Halden dagbok og fått nedtegnet tankene sine. skapte en bevisstgjøring. Blant kameratene var Den jødiske religionsfilosofen Martin Buber det to prestesønner. De fikk større betydning har betydd mye for Trond sitt virke. Bubers ho- for Trond enn han den gangen kunne ane. De dro vedtanke er at menneskene har to forskjellige på sykkeltur til en samling på Solborg folkehøg- måter å relatere seg til omverdenen på: Et «Jeg- skole her i Stavanger. Under gudstjenesten i Det»-forhold eller et «Jeg-Du»-forhold. Tronds Domkirken ble det klart for han at han ville være nysgjerrighet og store interesse for andre gjør en kristen. Ett år senere kom kallet til å studere at det er lett å gå inn i en «Jeg-Du»-situasjon. teologi. Egentlig hadde han som realist planer Respekten og interessen for hverandre gjør at om medisinstudier i Århus, men plutselig var stereotypier og fordommer forsvinner. I møtet han i gang med gresk, latin og hebraisk! er vi på «vandring», underveis og sammen kan vi Studiene startet ved Menighetsfakultetet. gå videre uten å være redde. Slik tenker Trond. Endelig eksamen som teolog ble tatt på Det teo- logiske fakultetet på universitetet i Oslo. En pro- Hva tanker og erfaringer kan brukes til fessor ved Menighetsfakultetet skremte ham Trond Hardeng kan se tilbake på livet i møte med med sin bastanthet og intoleranse. Ingen måtte andre, både privat og som sjelesørger og fami- ta fra han friheten til å ta egne standpunkt. Der- lieterapeut. Med sin erfaring og stadig reflek- med skiftet han studiested til Det teologiske sjon har han hjulpet mange med å snakke om den fakultetet. Fem andre studenter fulgte etter. I siste delen av livet og at det en dag er definitivt Menighetfakultetes studentavis «Mellom brød- slutt. Han har også møtt mange som har blitt re» ble de omtalt som overløpere/desertører. syke og må leve med begrensninger, mennesker Prestegjerningen startet i marinen. Så ble i sorg og ikke minst møtt ektefeller/samboere det ungdomsforbundet i Bergen og 5 år som som føler uro ved tanken på å bli alene. 4 Styrken til å møte andre i en vanskelig situa- Presten og sjelesørgerens råd sjon henter han innenfra i sin tro og ofte fra kol- Når vanskelige ting skjer og det er skremmende, leger.