Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 4/2017 41. ÅRGANG

Mortepumpen 40 år På redaktørkrakken:

Informasjonsblad for eldre i Stavanger Demenslandsby i Stavanger?

Utgitt av: Ved jevne mellomrom dukker det opp meninger og diskusjoner om Stavanger kommune vår eldreomsorg. Hvordan ta best vare på våre eldre og på hvilken Oppvekst og levekår måte. Antallet eldre med demens for eksempel, vil øke kraftig i ti- den fremover mens kommuneøkonomien minker. Det tvinger frem Redaktør: Stein Hugo Kjelby nytenkning og her er tankene mange. [email protected] I skrivende stund er det demensomsorgen som er i fokus. Sta- vanger har utarbeidet en demensplan og i denne planen ligger en Redaksjonskomité: utredning om å etablere en landsby for demente. Lokaliseringen av Geir Johansen [email protected] denne er foreslått til Ramsviktunet sykehjem og arealene rundt. (Jfr. SA 3/11-17) Se for øvrig på s. 10 der Inge Takle Mæstad, bystyre- Bente Hildeng Næss representant og medlem kommunalstyret for levekår – KrF, gir sine [email protected] synspunkter mht Demenslandsbyen. Anne-Grethe Thesen Godal erfaringer fra lignende demensbyer er lite kjent, men i Nederland [email protected] er der noen og dit dro Eldrerådet i 2014 på studietur. Utenfor Am- Stein Hugo Kjelby sterdam ligger byen Weesp hvor der er etablert en demenslandsby. [email protected] Den har 23 boenheter med plass til 152 beboere. To hundre fast an- satte betjente anlegget som hadde alt av tilbud, til og med en egen Redaksjonens adresse: konsertsal. «Mortepumpen» Olav Kyrresgt. 23 Politisk er det ikke observert den store uenigheten om demens- Servicetorget landsbyen. Uenighetene går mer på størrelsen og plasseringen. De- Postboks 8001 menslandsbyen i Weesp disponerte et areal på over 15 tusen m2. Da 4068 Stavanger blir til og med tomten til Blidensol i minste laget. Merete Malmberg Hva var så eldrerådets inntrykk av besøket? De var tydelig impo- [email protected] nert over landsbyen og alle de tilbud og fasiliteter den hadde til de Tlf. 51 50 75 34 demente. Men for å få hele driften til å gå rundt måtte de bruke sine Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes 150 frivillige medarbeidere. Eldrerådet mente at nøkkelen til et fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune slikt vellykket opplegg ligger i bruk av et stort antall frivillige. Neste nummer kommer ut 01. mars 2018 demenslandsby i Stavanger – for eller imot? Vi ser allerede nå at det vil kreve ressurser på en helt annen måte enn et mer tradisjonelt Stoff må være i redaksjonen 18. jan. 2018 sykehjem. Med dagens ulike behandlingsopplegg og utstrakt bruk Forside: «Jul i byen». av velferdsteknologi vil de demente klare seg lenger på egenhånd. Foto: Anita Barkved. Den dagen vil likevel komme da de ikke klarer å nyttiggjøre seg den

Opplag: 12.800 eksemplarer moderne teknikken. Vil de da bli flyttet til et annet omsorgsnivå? De Layout: Grafica Hundsnes må vel det dersom demenslandsbyen skal fungere etter sin hensikt. Trykk: Kai Hansen Trykkeri vi vet at de demente trenger forutsigbarhet og trygghet. Er det da, i så fall, riktig å rive dem opp fra kjente omgivelser til et sted de ikke Internett: kjenner? Det er det ingen så langt i prosessen som har snakket om. https:// www.stavanger.kommune.no/mortepumpen

Annonsepriser: Bakside kr. 4.500.- Hel side inni bladet kr. 2.500.- Redaksjonen vil ønske Halv side inni bladet kr. 2.000.- leserne en riktig god jul, Mindre kr. 1.000.- takke for samarbeidet i Gjelder for kommersielle annonsører. året som er gått og ønske Tidligere utgaver av Mortepumpen blir nå et riktig godt nytt år! lagret på https://issuu.com/search?q=mortepumpen PROFILEN

Å møte mennesker med uro og tap

Tekst: Anne-Grethe Godal. Foto: Privat

Mortepumpens redaksjon vet at leserne er i en aldersgruppe der livet viser seg fra mange sider. Glede, tap og sorg skifter oftere, og det er ikke alltid like lett å sette ord på hva som skjer. At vi er redde for å snakke om den siste delen av livet, og at det en dag er definitivt slutt, kan være vanskelig å bringe på banen. Det er også vanskelig å snakke om tap av god helse, tap av familie og venner og at ektefeller/samboere vet at en dag blir man alene. Redselen og uroen vi kan føle, er ofte greit å fortrenge. Vi vil heller snakke om reisene våre (for de som er i stand til å reise), barnebarnene våre (for de som har det) og alt som skjer omkring oss. Å møte seg selv er mer komplisert. Noen ganger er det så vanskelig at fortvilelsen kan nå en grense. Da er det godt med gode venner, venner vi føler oss trygge sammen med. Og har vi ikke det, kan det være nødvendig med faglig hjelp.

Samtalepartneren talesenteret er først og fremst et sted hvor kir- Vi møter pensjonert sogneprest fra Domkir- kens tilsatte og tillitsvalgte kan få en eller flere ken, Trond Hardeng. Til tross for sine 77 år, er samtaler med en av de 3 som er engasjert der. han engasjert av Stavanger bispedømmeråd på trond Hardeng lever et spennende liv. Mest Kirkens samtalesenter. Vi befinner oss i Stallen er det livet nå han vil snakke om. Men vi har i til- ved den tidligere bispeboligen i Eiganesveien. legg behov for å bli bedre kjent med han, og hva I Duesvei 5 går det an å slappe av i et interiør det er som har formet han slik han er i dag. som minner lite om et kommunalt kontor. Sam- første gang jeg møtte Trond for nesten 40 år

3 siden, da som nylig tilsatt residerende kapellan prest på Nesttun, Birkeland menighet. I løpet i Domkirken, trakk jeg et lettelsens sukk. Jeg av denne perioden var han ett år på Modum var en usikker mor til et barn i Domkirkens bar- Bads Nervesanatorium i en utdanningsstilling. nehage, og vi var på foreldremøte. Trond skulle Så fulgte 5 år som generalsekretær i Oslo for fortelle oss foreldre om hva han pratet med Kirkens familierådgiving med 23 kontorer over barna om i samlingsstunden. Han visste at blant hele landet. I 1981 kom han til Stavanger og foreldrene var det mange som sjelden gikk i kir- Domkirken, først som residerende kapellan og ken og tok høyde for det. Å bli så inkludert av en så som sogneprest. Det ble hele 26 år i Dom- prest, var en ny og god erfaring for meg og for- kirken. Takket være biskop Bjørn Bue ble han teller mye om et menneske med vidsyn. minnet om at det er viktig å stadig fornye seg, trond Hardeng er født i Halden. Faren var ad- ikke stivne. Det ble avbrekk i 1 år som vikar for vokat, og foreldrene var aktive i kirken. Huset de- sykehuspresten, et halvt år ved familierådgi- res lå i et arbeiderstrøk, så Trond praktiserte to vingskontoret og flere studieopphold i England østlandsdialekter. En dialekt for hjemmebruk og og Italia. Over alt har han fått møte mennesker en i gata, den skikkelige Halden-dialekten. Hjem- som inspirerer og engasjerer. Og det beste av medialekten ble senere mest anvendelig for pre- alt er at han blir tvunget til å reflektere over kestolbruk. Men som han sier «det skulle vært ille «hvem er jeg og hvor»? Han får sett seg selv i moro å preke sånn som døm prekær i Halden». «speilet», ikke minst når han i 20 år har skrevet kontrastene mellom ulike familier i Halden dagbok og fått nedtegnet tankene sine. skapte en bevisstgjøring. Blant kameratene var den jødiske religionsfilosofen Martin Buber det to prestesønner. De fikk større betydning har betydd mye for Trond sitt virke. Bubers ho- for Trond enn han den gangen kunne ane. De dro vedtanke er at menneskene har to forskjellige på sykkeltur til en samling på Solborg folkehøg- måter å relatere seg til omverdenen på: Et «Jeg- skole her i Stavanger. Under gudstjenesten i Det»-forhold eller et «Jeg-Du»-forhold. Tronds Domkirken ble det klart for han at han ville være nysgjerrighet og store interesse for andre gjør en kristen. Ett år senere kom kallet til å studere at det er lett å gå inn i en «Jeg-Du»-situasjon. teologi. Egentlig hadde han som realist planer Respekten og interessen for hverandre gjør at om medisinstudier i Århus, men plutselig var stereotypier og fordommer forsvinner. I møtet han i gang med gresk, latin og hebraisk! er vi på «vandring», underveis og sammen kan vi studiene startet ved Menighetsfakultetet. gå videre uten å være redde. Slik tenker Trond. Endelig eksamen som teolog ble tatt på Det teo- logiske fakultetet på universitetet i Oslo. En pro- Hva tanker og erfaringer kan brukes til fessor ved Menighetsfakultetet skremte ham Trond Hardeng kan se tilbake på livet i møte med med sin bastanthet og intoleranse. Ingen måtte andre, både privat og som sjelesørger og fami- ta fra han friheten til å ta egne standpunkt. Der- lieterapeut. Med sin erfaring og stadig reflek- med skiftet han studiested til Det teologiske sjon har han hjulpet mange med å snakke om den fakultetet. Fem andre studenter fulgte etter. I siste delen av livet og at det en dag er definitivt Menighetfakultetes studentavis «Mellom brød­ slutt. Han har også møtt mange som har blitt re» ble de omtalt som overløpere/desertører. syke og må leve med begrensninger, mennesker Prestegjerningen startet i marinen. Så ble i sorg og ikke minst møtt ektefeller/samboere det ungdomsforbundet i Bergen og 5 år som som føler uro ved tanken på å bli alene.

4 styrken til å møte andre i en vanskelig situa- Presten og sjelesørgerens råd sjon henter han innenfra i sin tro og ofte fra kol- Når vanskelige ting skjer og det er skremmende, leger. Som prest har han aldri arbeidet alene. snakk sammen om det vi ikke liker, men som vi Gode kolleger er også gode til å korrigere hver- vet kommer. Det er viktig å ta en dag om gangen. andre. Slik er en stadig underveis. Det er alltid Til dags dato har vi kommet oss igjennom van- noe å lære og oppdage. Han undres og undres. skene, med smerte og skade, og likevel klarer vi Nysgjerrigheten hans tar aldri slutt. oss. Ingenting trenger å tas på forskudd. Å møte mennesker i sorg har han måttet tenke det menneske som har en forankring i en tro, mye på. For hvert eneste menneske er død og kan stå sterkere enn den som står der uten et håp. sorg helt unikt. Det finnes aldri en «vanlig» be- Trond tenker på de mange begravelser han har gravelse. Ingen vet hva det vil si å dø. Det vi vet, forrettet. Det er sterkt å stå bak en kiste og utta- er at vi skal dø, og at dette fører til store endrin- le ordene «Av jord er du kommet – og til jord skal ger for de som skal leve videre. Trond er opptatt du bli». To skuffer jord på kisten, livets og dødens av at selv om vi vet dette, skal vi glede oss over realitet. Så kommer den Tredje skuffen med jord livet og dagen i dag. Likevel kan livet bli uutholde- «og av jorden skal du igjen stå opp!» Denne tras- lig for noen: Som forfatteren Jon Fosse uttrykker sige protest, et håp om at død ikke er det siste. det «Der fortvilinga når si grense, der er Gud». Fordi Jesu død og oppstandelse forteller oss at Kanskje dette sitatet kan hjelpe oss til å komme «En har gått foran og banet vei hjem». Uten dette nærmere spørsmålet om liv og død, og hvor er håpet hadde det vært vanskelig å leve så nær dø- Gud? Og kanskje det kan hjelpe oss som er redde den som prest. Og nå vet han at hans tid langsomt for at våre nære skal dø, å gi slipp og ikke være så går mot en avslutning. Å snakke om dette er viktig opptatt av å forlenge livet for enhver pris? Vi har som en forberedelse og godt å ha delt innen det hørt det før: «Tid for å leve, tid for å dø». blir en realitet, fastslår Trond Hardeng.

567

Redaksjonen minner om at alle frivillige lag og organisasjoner, foreninger og menig­heter får annonsere gratis i Mortepumpen.

5 Ta steget inn i framtida

Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

Den internasjonale eldredagen Tradisjonen tro ble den internasjonale eldre- dagen feiret på Skipper Worse Ledaal den 2. oktober. Som vanlig var det Eldrerådet i Stavan- ger som inviterte til den årlige feiringen. Mange møtte til foredrag, smørbrød, kake, kaffe og ikke minst flott sang og musikk. I tillegg skulle det gjø- res kjent hvem som ble årets pensjonist i 2016. temaet for den internasjonale dagen for eldre 1. oktober var dette året «Ta steget inn i fram- tida» eller som FN uttrykker det «Stepping into the Future». Oppfordringen til eldre er å ta i bruk og utnytte talentet, bidra og delta i samfunnet på en aktiv måte. FN ber styresmakter og andre om å fokusere på måter eldre kan delta på, i tråd med rettigheter, behov og ønsker. Med andre ord for- ventes det at for eksempel Stavanger kommune skal legge til rette for at eldre får bruke seg selv, både for egen del og til glede for andre. Alvhild Skagemo får overlevert Årest pensjonist pris av varaordfører Bjørg Tysdal Moe.

Stavanger kommunes innsats hverdagen og kunne gjøre bruk av tilgjengelig Med et slikt tema var det naturlig å invitere kon- velferdsteknologi. stituert direktør for helse og velferd i Stavanger stavanger kommune kunne i tillegg gjort rede kommune, Eli Karin Fosse, for å snakke om kom- for sin frivillighetspolitikk der eldre i stor grad munens omstillingsprosjekt «Leve HELE LIVET». får bruke sine talenter. Og ikke minst kunne sat- Målet for prosjektet er fornøyde brukere som singen på fysisk aktivitet og turliv vært noe å gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi vise til, for å synliggjøre at kommunen som «sty- og sosiale nettverk klarer seg selv i stedet for å resmakt» tar FNs oppfordring på alvor. bli passive mottakere av hjelp og pleie. for å følge opp denne ideen har kommunen vir- Årets pensjonist 2016 kemidler som helsefremmende og forebyggende Eldrerådet hadde valgt Alvhild Skagemo som tiltak (forbyggende hjemmebesøk til de over 80 årets pensjonist. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe år og samlinger bydelsvis for de over 75 år). Vi- delte ut diplomet og ga nydelige blomster. Alv- dere drives det hverdagsrehabilitering (etter for hild Skagemo vil dere bli bedre kjent med i eget eksempel sykehusinnleggelse), hjelp til å mestre intervju – se neste side.

6 Sang og musikk Eldrerådet vet at når 67+ folket samles, må det musikk til. Noen ganger kan det være helsebrin- gende å se seg litt tilbake også. Ingen ringere enn Britt Synnøve Johansen sang svisker fra gode, gamle dager med Svein Ragnar Myklebust ved pianoet. Tenk dere sanger som er sunget av Edith Piaf, Vera Lynn, Andrews Sisters, Marlene Die- trich, Jim Reeves og Doris Day. Til de som ikke var der: Der skulle dere ha vært!

Britt Synnøve Johansen og Ragnar Myklebust.

Årets pensjonist i 2016 Alvhild Skagemo Tekst og foto: Anne-Grethe Godal

«Det hadde jeg aldri trodd» – det sier årets vi var litt nysgjer- pensjonist 2016 Alvhild Skagemo. rige på hva som fikk Alvhild til å arbeide Mortepumpen møter den snart 80-årige pen- som frivillig i Tasta, siden hun aldri har bodd i sjonisten på Tasta bydelshus. Selv om hun aldri bydelen selv. Det hele startet da hennes mor hadde tenkt på at kommunens Eldreråd ville for 20 år siden pleide å besøke Skipper Worse gi henne denne prisen, ble hun svært glad og Tasta. Det var alltid så trivelig for moren der. takknemlig. Og da hun som datter ble spurt om frivillighets- Prisen fikk hun for hennes innsats som frivil- arbeid, nølte hun ikke med å si ja. lig medarbeider i over 20 år på Skipper Worse alvhild understreker viktigheten av å kom- Tasta. Dit kommer hun mandager og tirsdager me seg ut og ha et sosialt liv utover familie og og ellers når det er behov. Det lages mat til ka- venner. Det er alltid noe å bidra med. Man fris- feen, det ryddes og ordnes og ikke minst går kner rett og slett til – og blir i mindre grad opp- praten med alle de som kommer innom. Og tatt av seg selv og «vondtene» svært mange når det trengs ekstra innsats, som på Skipper har i 80-årene. Worses julemesse og på middagene i forbin- delse med jul og påske, stiller Alvhild opp. Dette er budskapet fra årets pensjonist 2016!

7 Hva en sjømann fortalte…

Tekst: Jostein Woll

Etter et par korte opphold på S U S har jeg lyst å fortelle litt fra det rommet på avdelingene som kalles for dagligstue. Blant oppegående pasienter vil jeg si disse rommene er som en oase. Her kunne en innta alle måltider, og fra en enkel stående buffé, når som helst ta en kopp kaffe/te eller en forfriskning, (frukt, juice, yoghurt, kald melk i alle varianter osv.)

Men det var noe jeg satte like mye pris på og det interessert i disse. Derimot lengtet han stadig var det sosiale samværet en kunne oppleve her. tilbake til det maritime livet, reiste derfor ofte Nå var jeg kanskje spesiell heldig som traff på til Las Palmas, hvor han visste at det veldig en sjømann på 86 år som var så glad i å fortelle ofte lå norske båter, enten ved kai eller ute på fra et interessant sjømannsliv at han ofte glem- reden. Om bord på disse stortrivdes Baalsrud. te å spise maten. Og mye av det han fortalte var Det var fra disse treffene at sjømannen kunne virkelig noe å høre på. Han var opprinnelig fra gjenfortelle så mang farefulle opplevelser fra Karmøy, men hadde hatt fast adresse det meste hans flukt til Sverige i 1943. Som han sa – vi fikk av livet på Hommersåk. Selv hadde han jo til- ikke se tærne hans for de kuttet han jo av selv, brakt store deler av livet om bord, og hadde nok på grunn av «kolfyr» i snøhulen på fjellet under hatt adresse til mange havner rundt om i ver- flukten, men vi fikk se hvor de hadde sittet. Han den. Men han fikk besøk av kjekke sympatiske kunne og fortelle at i en fase av flukten klarte barn, så i «ny og ne» må han ha vært hjemom. Nå Baalsrud å gjemme seg i noe så tilfeldig som en bosatt på Rovikheimen. Jeg var litt uheldig med gammel færing mens tyskerne raste forbi. Det det samme og spurte om han hadde seilt under blir for langt å ta med alle detaljerte hendelser krigen. Da reagerte han – «å nei, eg e ikje så han kunne gjengi fra den dramatiske flukten til gammel». Hans sjømannsliv hadde begynt rett Baalsrud. Det var så mange farefulle episoder, etter krigen. så vi satt som med ørene på stilker. det som imponerte meg mest var bekjent- når han gikk over til bekjentskapet med Leif skapet han hadde opplevd med to av våre tapre Larsen hadde han ikke så mye å referere, så da krigskjempere, Jan Baalsrud og Leif Larsen. De fikk han tid til å spise litt av maten de hadde fleste som leser dette bladet husker nok boken satt foran han. Men det rare var at Leif Larsen og filmen «ni liv» og Shetlands – Larsen. Baals- også lengtet tilbake til båter og det maritime rud måtte jo etter krigen, på grunn av helsen, liv. Han var veldig flink til å spille trekkspill og flytte til Canariøyene hvor han dyrket grønn- søkte ofte om bord, eller ble invitert til norske saker etc. Mange av de norske turistene på øya båter som lå i Bergen, ofte med trekkspillet un- var stadig i nærheten av eiendommen hans og der armen og elsket å spille og ha sosialt sam- ville hilse på helten, men han var ikke så veldig vær med norske sjøfolk i lange kvelder.

8 Kunstutstilling i Tante Emmas Hus 11. november åpnet en ny kunstutstilling i Tante Emmas Hus.

Jane Berner.

Jane Berner er født i 1957. Hun vokste opp Hun har deltatt på en rekke utstillinger: på Sørlandet, kom til Stavanger på 70-tallet og ble gift med en madlagutt. Hun begynte på Juryert utstilling Cementen 1990, Stavanger AOF kurs og fikk smaken på mer, og gikk så på Kulturhus 1992, Sola Kulturhus 1992 i regi av ­Stavanger kunstforening tegne og maleskole Sola Atelier, Breidablikk 1993, Juryert utstilling i 2 år. FKF i Sola kulturhus 1993, Klepp Rådhus 1994, Hovedlærere har vært: Herbert Thoma, 95, 99. Bekkefaret Bydelshus 1999, Harfrsfjord Kjell Pahr Iversen, Roland Lengauer, spillet 2005, Separatutstilling Galleri Kvadrat fag: maleri-tegning-skulptur og historie. 2009, Deltatt på flere andre kollektive utstillin- jane har deltatt på kurs hos: Elev av Yang ger, Medlem av Sola Atelier siden 1992. Zu 1993-96, Kurs m/Gu Zheng Lan, Master fra Shanghai, Akvarell/oljemaling ved Edvard Utstillingen varer til og med 6. januar 2018. Økland, Rakukurs med Stein E. Simonsen, Flere Åpningstider Tante Emmas Hus –for seniorer, kurs med billedhugger Hugo Wathne, Kurs med mandag – fredag: kl. 11.00 – 15.00, lørdag Jan-Ove Tuv (elev av Nedrum). kl. 11.00 – 14.00.

9 Tilbudet til personer med demens et viktig skritt videre

Av Inge Takle Mæstad, bystyrerepresentant og medlem kommunalstyret for levekår – KrF

Demens er en sykdom som rammer alle deler av befolkningen. Forekomsten av demens øker med alderen, og siden det blir flere eldre i befolkningen blir det også flere som får demenssykdommer. Det er gjort beregninger som viser at antallet personer med demens i Stavanger vil øke med nesten 50% fra 2015 til 2030. Så her er det viktig at vi planlegger godt og ligger i forkant av utviklingen.

I Stavanger har vi som utgangspunkt at et de- mensvennlig samfunn er et bedre samfunn for alle. Og at flest mulig skal klare seg selv best mulig. Tiltakene for hvordan vi skal klare dette er samlet i en egen «Demensplan». Planen innehol- der 31konkrete tiltak og handler om alt fra ut- redning og diagnostisering, brukermedvirkning, samarbeid med pårørende, bosituasjon og dag- sentertilbud, kompetanse og bruk av velferds- teknologi. Personer med demens er en mangfoldig pa- sientgruppe med ulike behov på ulike stadier i sykdomsforløpet. De siste årene av livet med de- mens vil kreve mer tilrettelegging, oppfølging og pleie. I første omgang i eget hjem. Men for mange også i sykehjem. Inge Takle Mæstad. for å få flere heldøgnsplasser, og gi et bedre tilbud tilpasset denne brukergruppen, ba Kom- munalstyret for levekår i 2016 om å se på mu- tifisering av aktuelle tomter, reguleringer og ligheten for å utvikle Ramsviktunet til en «de- prosjektering. I vårt møte 31. oktober behand- menslandsby». Begrunnelsen for dette var, at en let kommunalstyret mulighetsstudien. Hoved­ tilrettelegging på Ramsviktunet ville gjøre det konklusjonen er klar; Ramsviktunet er egnet til mulig å få på plass et slikt tilbud, mye raskere dette formålet. Det vil kreve ombygginger og enn om en skulle gå hele prosessen med iden- tilpasninger. Det vil kreve oppdatering av kom-

10 petanse for de ansatte, men alt i alt et godt alter- Og det er heller ikke slik at alle med demens skal nativ for raskere å få på plass flere plasser og et inn i denne «landsbyen». Fremdeles gjelder prin- bedre tilbud. sippet om at flest mulig skal hjelpes lengst mulig I prosessen er det kommet synspunkter fra fle- hjemme. Og de som skal bo i «landsbyen» er per- re på begrepet «demenslandsby». Noen assosi­ soner som trenger heldøgns omsorg og pleie, og erer det med noe som er lukket og stigmati­ hjelp til mange av de daglige gjøremålene. serende. For KrF er ikke begrepet som brukes på dette tilbudet det viktigste, og ser gjerne at en Som prosjektgruppen skriver: kan finne et annet ord å bruke. Men ulike assosia- «Demenslandsbyens styrke er begrensninger i sjoner må uansett ikke stoppe prosessen med å bevegelse gjennom de ytre grensene, men med komme steget videre! maksimal frihet innenfor. Den gir et stort areal å kunne bevege seg på uten hindringer. For bebo- Uansett hvilken merkelapp som brukes på tilbu- ere som er sterkt rammet av demenssykdom- det, så er likevel det viktigste bygningenes utfor- men vil kombinasjonen av tiltak rettet mot den ming og innhold det aller viktigste: enkelte og det å samtidig være del av et levende – Det skal være et trygt sted å bo. Og de som bor miljø, kunne gi god livskvalitet.» der skal få den hjelpen de trenger – tilpasset deres behov. Derfor mener KrF et slikt tilbud er et viktig skritt – Det skal tilbys en meningsfull hverdag med på veien mot et demensvennlig samfunn. gode opplevelser. – Det skal tilbys aktivisering ut fra den enkeltes erfaringer, interesser og ferdigheter.

«Mortepumpen» – Utgivelsesdatoer og innleveringsfrister 2018 Stavanger kommune Oppvekst og levekår vil også i 2018 utgi 4 nummer av Mortepumpen, informasjonsblad for eldre i Stavanger. Utgivelsesplan 2018:

Mortepumpen nr. 1 nr. 2 nr. 3 nr. 4 Innleveringsfrist 18. januar 23. april 27. august 29. oktober Utgivelsesdato 1. mars 6. juni 27. september 5. desember

Informasjonsbladet sendes til alle over 67 år i Stavanger kommune. Neste nummer av bladet kommer ut 1. mars 2018. Spørsmål som ønskes belyst i senere nummer av «Mortepumpen», sendes til redaksjonen. Redaksjonens adresse finnes på side 2.

11 Arkivarbeid er ingen heksekunst

Tekst: Hans Eyvind Næss

Alle enkeltmennesker, organisasjoner, bedrifter venes Hus på universitetsområdet som nabo til eller myndighetsorganer som ønsker historiske Måltidets hus mot nord og tomten til det kom- kunnskap må søke i et eller annet arkiv etter de mende sykehuset i sør. opplysningene de trenger. I løpet av de siste disse offentlige arkivinstitusjonene oppbeva- tiårene har det vokst frem offentlige arkivins­ rer ikke bare alle bevarte arkiver etter kommu- titusjoner der et svært omfattende kildetilfang ner, fylke og statsinstitusjoner. Arkivene omfat- er tilgjengelig for publikum, statsarkivet fra ter også arkiver som er bevart fra foreninger og 1970, byarkivet fra 1973 og Interkommunalt lag, politiske partier, fagorganisasjoner, bedrif- arkiv i Rogaland (IKA) fra 1976. I dag er IKA ter og enkeltpersoner. I disse samlingene inn går depot­arkiv for alle kommunene i Rogaland og store arkiver fra de oljeselskapene. Det er tale for Rogaland fylkeskommune. Arkivene har om flere tusen enkeltsamlinger. De tre arkivins­ helt til i år hatt forskjellige adresser. Men fra titusjonene har også ca. 3 millioner historiske september 2017 er alle arkivene samlet i Arki- fotografier. De er nå arkivert i ett felles magasin.

Arkivenes hus på Ullandhaug. (Foto: Arkivverket).

12 Statsarkivet i Stavanger – fra lesesalen. (Foto: Arkivverket).

til sammen er det 25–30 medarbeidere som skrift) og digitalarkiver. Flere av kursholderne arbeider med mottak, ordning, katalogisering annonserer tilbudene sine i Mortepumpen. og kundebetjening av disse omfattende sam- et godt råd til alle som bruker arkiver. Skriv lingene, ca. 30 000 hyllemeter arkiver, fra alle alltid ned hvor du har dine opplysninger fra, alt- samfunnssektorer. Det finnes knapt et tema du så kildereferansen og oppbevaringsinstitusjo- ikke kan studere eller finne opplysninger om i nen. Og bruker du historiske fotografier, husk Arkiv­enes Hus. Arkivene dekker tiden fra ca. å oppgi fotografens navn (om det er kjent) og 1550 frem til i dag. oppbevaringsinstitusjonen. mye av de mest brukte arkivene er digitali- kildegransking er ikke noen heksekunst, men sert, dvs at de er skannet og lagt ut på nettet i heksekunster var en gang ikke til å spøke med. lett lesbar form. Særlig kilder som brukes mye Var du trollmann eller trollkvinne kunne du ende til slektsgransking er digitalisert. Du finner det både på skafottet og på bålet: digitaliserte kildematerialet ved å slå opp på «Digitalarkivet» som forvaltes, oppdateres og Trolldomsforordningen 12. oktober 1617 vedlikeholdes av Riksarkivaren. Her ligger blant Den 12. oktober 2017 er det 400 år siden annet landets kirkebøker, folketellinger, justis- Christian IV utstedte forordningen «Om sig- protokoller, pantebøker mm. nen, manen» etc. Dette var den første felles andre kilder får du se og bruke på lesesalen dansk-norske lov om trolldom. Det ble ført troll- på Arkivenes Hus. Lesesalen er felles for insti- domsprosesser før denne tid, i Danmark med tusjonene og er åpen hver dag fra 9 til 15 med hjemler i dansk middelalderlovgivning, i Norge noen ekstra timer hver onsdag (til 19). I tilknyt- med hjemler i landsloven, og de to forordninger ning til lesesalen har arkivinstitusjonene et fyl- for Stavanger stift og Bergen stift fra 1584 og dig håndbibliotek med fokus på lokalhistorie, 1593, den første etter initiativ fra biskop Jør- oppslagsverk og kildeavskrifter. Arkivenes Hus gen Erikssøn i Stavanger. Men disse tidlige pro- har godt med møterom og en stor foajé med en sessene var få i tallet. utmerket rimelig kantine som er åpen for alle. med 1617-forordningen kom det en lov som det eneste problemet for granskere som skal nøye beskrev trolldommens karakter og som bruke håndskrevne kilder er skriften. Andre fastsatte spesifikke straffer for menn og kvin- vil kanskje også trenge tid til å venne seg til å ner som ble funnet skyldige i å være trollmenn bruke det digitaliserte materialet. Trøsten er at eller trollkvinner. det holdes kurs både i eldre håndskrift (gotisk trolldomsforbrytelsen ble inndelt i tre hoved­

13 Trolldomsforordningen fra 12.10. 1617 ( Foto: Statsarkivet i Stavanger). typer. Den verste form for trolldom var skade- det logisk å slå ned på slik ugudelig og papistisk trolldom, som var en følge av pakt mellom til- virksomhet. Signerne skulle landsforvises. talte og djevelen, de såkalte sabbatsprosesser. få enkeltlover om enn noen, har ført til så Den andre typen var maleficium (skadetrolldom) mange henrettelser og så mye lidelse som troll- uten at tiltalte eksplisitt tilstod at det forelå en domsforordningen av 1617. Bare i Norge, et lite slik pakt. Disse to trolldomsformene skulle straf- land i utkanten av Europa, ble flere enn 1000 fes med døden, enten med bål og brann eller hals- mennesker tiltalt, og trolig titalls flere enn de hugging. Den tredje formen var signeri o.l., altså dokumenterte 300 personene henrettet, man- handlinger som ble oppfattet som unaturlige ge brent, de fleste halshugd. – selv om de ifølge de tiltalte selv og deres for- det ble utøvd en utstrakt bruk av tortur og tellinger utelukkende hadde positive hensikter. gudsdommer, bl.a. vannprøven i disse proses- Signeri, eller klok kone-virksomhet, hadde en- sene. Ca. 1 /3 av de henrettede ble drept i Finn- keltmennesker bedrevet fra arilds tid. Men den mark, der rettshåndhevelsen var svært primitiv helbredende virksomheten med bruk av urter og på denne tiden. Vannprøven gikk ut på at den bønner hadde med tiden fått innslag av en for- tiltalte, som regel kvinner, ble bundet på hender mularbruk som hadde opphav i katolske bønne- og føtter og kastet på vannet. Dersom hun fløt formularer. For de protestantiske lovgiverne var ble dette tolket som at «vannet» som dåpens

14 element, støtte henne fra seg. Da tolket man trolldomsforordningen var ment som infor- det som at Gud anså henne som skyldig. I prak- masjon og som et pålegg til å identifisere og sis fløt de fleste «som en dopp», som det står i straffe slike djevelens disipler som trollfolkene rettsreferatene. utgjorde. Prosessene lot ikke vente på seg. En Prosessene fikk et veldig oppsving umiddel- av de første prosessene som ble igangsatt i Sta- bart etter at 1617- forordningen ble kjent i nor- vanger rammet Johanne Pedersdatter som ble ske lokalsamfunn utover i 1618 og 1619. brent levende på bålet i Sandviken i Stavanger. I Rogaland er rettsarkivene bedre bevart enn i bevisene mot de tiltalte var svært tynne og de fleste andre fylker, så her kjenner vi til retts- bestod oftest av mistanker basert på fortellin- forholdene og rettsutviklingen svært godt. Her ger i små nabolag der én eller flere kvinner (eller fra er det kjent 141 personer som var involvert menn) ble påstått å føre ondt med seg. I en rek- i trolldomsprosesser, 25 av dem ble henrettet. ke tilfeller, flest i Finnmark, førte tortur og bruk trolldomsprosessene er i løpet av de forsk­ av gudsdommer til at de tiltalte tilstod omgang ningsundersøkelser som er foretatt i løpet av med djevelen rundt om på samlingssteder, fjell de siste tiårene nøye kartlagt i de fleste euro- som Domen ved Vardø, Dovrefjell og Lyderhorn peiske land, både katolske og protestantiske. ved Bergen. Kvinnene fortalte på oppfordring Jeg har for egen del estimert tallet på prosesser fra prest og fogd hvem som deltok på disse til mer enn 40 000 og antall henrettede til flere sabbatene, noe som førte til nye prosesser mot enn 20 000. Enkelte forskere har ment at talle- de kvinnene som ble utlagt som deltakere på ne er nærmere 120 000 og 40 000 respektive. sammenkomstene, oftest nære naboer. Disse størst intensitet i trolldomsforfølgelsen fin- kjedeprosessene står for en svært høy prosent- ner vi i tidsrommet 1620–1670, med et mindre andel av dem som ble henrettet. antall prosesser før og etter dette tidspunkt. trolldomsprosessene må historisk settes trolldomsforordningen er kjent fra norsk- inn i religionskampen etter reformasjonen, en danske lovsamlinger. Forordningen ble tryk- kamp mot ytre og indre fiender. De lutherske ket og sendt rundt til embetsmenn i Norge og kongene i Danmark og Sverige, Christian IV og Danmark, i Norge til biskoper og lagmenn. Fra Gustav Adolf, gikk på slagmarken for å ta livet Rogaland (Stavanger len) er det bevart en origi- av katolikkene på kontinentet – som ble ansett nalforordning.1 Først sommeren 1618 ble den som djevelens barn – på samme måte som troll- gjort kjent for innbyggerne. På forordningens folkene var en viktig fiende å bekjempe innen- bakside har prester rundt om i bispedømmet lands. Kongen, Christian IV, var alltid presis med kvittert for at forordningen er lest på prekesto- å understreke i mange av sine forordninger, at lene i Stavanger, Helleland, Klepp, Tjora m.fl. På om ikke han gjorde sitt ytterste for å få bukt tilsvarende måte har andre eksemplarer av for- med Guds fiender på jorden, ville han selv og det ordningen blitt sirkulert mellom sokneprestene landet han styrte over med Guds nåde, rammes rundt om i resten av landet. av de verste ulykker.

1 Den er arkivert i lensarkivet, Statsarkivet i Stavanger.

15 En Dirdal-familie på gardsbruket ved Stavanger Stadion

Tekst: Reidar Frafjord

Våningshuset på Egenes 71.

Mange av Mortepumpens lesere vil nok nikke i en søskenflokk på bruk 1, nede ved sjøen i Dir- gjenkjennende til dette våningshuset som helt dal. Da han stod til konfirmasjon i Forsand-kir- til begynnelsen av 1980-årene lå like nord for ken, 6. oktober 1878, skrev presten i kirkebo- Stavanger Stadion, noen titalls meter sørvest ken for kristendomskunnskap og flid:: «Meget for Vikinghuset i Steingata 98. Dette bruket godt. Bra oppførsel.» på løkke E2 ble omkring 1980 ekspropriert av en yngre bror av ham hadde på slutten av Stavanger kommune, og det markområdet som 1880-tallet reist til Canada på skogshogst. Der fortsatt var intakt, ble utlagt til treningsfelt for ble han utsatt for en ulykke og fikk kuttet av den Viking Fotball. På 2000-tallet ble «Viking-mar- ene hånden. Da dro Gunnar i 1890 over dit for å kå» bebygd med fire boligblokker. Opprinnelig hjelpe ham. Etter at alt var ordnet, fant han ut strakte dette gardsbruket, med betegnelsen at han ville bli der. De første årene bodde han «Egenes 71», seg vestover til et steingjerde imidlertid i Seattle der han var bokselger for et som fortsatt delvis eksisterer, like øst for da- forlag. gens Eiganes skole, og videre nedover til Øvre så i 1894 fikk han høre om gullfunn i Alaska Stokkavei. og ble grepet av gullfeberen. Sammen med to det ble en familie som stammet fra Dirdal i andre eventyrlystne kjøpte han utsyret de be- Høgsfjord som kom til å drive dette bruket fra høvde til den lange reisen til gullfeltene ved Yu- 1907/08 til det ble nedlagt. Gunnar Larsson kon-elven; slede, verktøy, proviant for et halvt Dirdal, f. 08.06.1863 var nr 6 i rekken av 8 barn år og utstyr til gullgraving. Med dampskip og en

16 Dette er et ortofoto fra 1937 som viser grensene til bruket. Vi kan skimte våningshus og driftsbygning i partiet med trær. Eiganes skole ligger i dag til venstre, vest for grenselinjen. I østre, høyre bildekant skimter vi Holbergs- gate. Steingata skjærer nå gjennom området, omtrent på midten av markeringen. mindre lokalbåt kom de etter en uke til stedet 30.000 av disse bodde i gullgraverbyen, Daw- Dyean, nær grensen til Canada. son City, hvor også Gunnar Dirdal slo seg ned og nå ble det å vandre en lang og strevsom reise begynte hotellvirksomhet for gullgraverne som over snøviddene hvor de hver natt ble stivfros- kom til Klondyke. ne i teltet de hadde fått tak i. Ferden til gullfel- dette ble meget lukrativt for ham. Gjestene tene ble stadig hindret av dårlig vær; med is, snø betalte nemlig hotelloppholdet med gull eller og snøras. Med etter en 4 måneders tur var de gullstøv! Da han kom hjem i oktober 1901, var endelig framme med målet. De hadde da tilba- han en velstående mann. Han hadde da vært kelagt ca. 350 norske mil fra utgangspunktet i Amerika i 11 år som gullminer og hotellvert. Dyean. I avisen Stavangeren hadde Gunnar Dir- Den største gullklumpen han hadde funnet, lod- dal i 1930 et levende intervju om denne turen. det han inn i et kjede. I 1896 ble det gjort et stort gullfunn i Forty gunnar Dirdal hadde tatt den 3-årige Under- Mile-eleven i Yukon territoriet i Canada, og Gun- offiserskolen i Kristiansand, men ville egentlig nar reiste dit. Byen her fikk navnet Bonanza bli kjøpmann. I 1906 avla han eksamen på Ul- Creek. dals Handelsskole, men reiste så hjem til Dirdal nå begynte det store Klondyke-gullrushet, for å gifte seg. Den 16.01.1907 ble han i Dirdal i et gullgraverområde som ligger 160 km øst kirke viet til Hanna Bertine Håvardsdtr. Gjeste- for grensen til Alaska. I 1898 hadde ca. 40.000 land, f. 02.10.1878. Gunnar hadde planer om mennesker kommet til dette området. Ca. å drive handelsvirksomhet. Men konen, Hanna

17 Gunnar L. Dirdal i 1890-årene. Gunnar Dirdal m/familie ca. 1918: Bak står Rakel Kristine og Leonard. Framme sitter Hanna Bertine og Gunnar Larsson Dirdal med sønnen, Harald, mellom seg.

Bertine, ønsket å bo på gard, og slik ble det. da var familien blitt forøket med datteren Ra- Bruket som altså lå ved Stavanger Stadion og kel Kristine som ble født den 06.03.1907 i Dir- strekte seg helt ned til Øvre Stokkavei, kjøpte dal og døpt i Dirdal kirke. Året etter, på Egenes, han av en Torger Berge i 1907. ble sønnen Leonard født, den 11.07.1908.

Dette bildet fra ca. 1950 viser høyonn på ­gardsbruket, med faren, Gunnar til venstre, Rakel Kristine og ­Leonard. I bakgrunnen ser vi driftsbygningen.

18 Fem år senere kom så det tredje og siste bar- da faren døde 04.10.1952, 89 år gammel, ble net i familien til verden, sønnen Harald, født det Leonard som fikk ansvaret for selve drif- 18.07.1913. I 1916 var det kommunal folketel- ten. Det ble også Leonard som fra midten av ling i Stavanger, og av denne kan vi lese at bru- 1950-tallet startet utparselleringen av bruket. ket Egenes 71 hadde 1 hest og 6 kyr, en buskap Husfruen, Hanna Bertine, overlevde mannen som var stabil i årene fremover. med fem år. Hun døde 05.10.1957 og datteren, Harald ble den av søsknene som fikk videre Rakel Kristine, 02.09.1977. skolegang. Han gikk på Kongsgård skole og avla På det neste bildet ser vi at utbyggingen har artium der på reallinjen i 1933. Etter befals- startet langs Øvre Stokkavei. Her satte bygg- skole i Kristiansand og praksisår studerte han mester Hagen opp vertikaltdelte firemannsbo- videre på Norges Tekniske høyskole i Trondheim liger som stod ferdige i 1955. og ble ingeniør på elektronisk linje våren 1940. lokalhistoriker Gunnar Skadberg fortalte I mars samme år ble han gift med Gerd Agathe meg at hans familie flyttet inn i en slik bolig her Pedersen fra Karsminnegaten 69. Denne fami- like før julen dette året. Etter at de hadde bodd liegreienen ble i 1943 forøket med sønnen Gun- der i ni år, kunne familien i 1964 etablere seg i nar og fikk i 1956 bolig helt i gardens vestre nytt hus som fikk adressen Steingata 101. Gun- grenseområde, med adressen Steingata 109. nars far hadde fått kjøpt denne tomten av Leo- Harald Dirdal døde 24.02.2001, 87 år gammel nard Dirdal. og hans kone, Gerd Agathe 31.10.2012, 95 år gunnar hadde besøkt Leonard på Slåtthaug gammel. sykehjem høsten 1994, ett år før han døde de to andre barna til Gunnar L. Dirdal: Rakel 20.09.1995. Der hadde Dirdal bl.a. fortalt at Kristine og Leonard, forble ugifte og bodde på han hadde kjøpt et stykke på seks mål på nord- Egenes 71 i all sin tid. Rakel Kristine var enga- siden av Steingata, hvor bl.a. nr. 101 ligger, av sjert i husstellet og utearbeidet på garden, og gartner Halfdan Lund i Holbergsgate. Det var

På dette Widerø-fotografiet fra 1954 har vi gardstunet omkranset av trær, litt til venstre, midt på bildet Like sør for våningshuset ligger Stavanger Stadion som fra 1917 lå i retning øst – vest, nå er i ferd med å fullføres som en nord – sør arena. En treningsbane ble også anlagt mellom hovedbanen og «Vestbanen.» Vi skimter også de før nevnte firemannsboligene som er under oppførelse langs Øvre Stokkavei. Like til venstre for de påbegynte grunnmurene sees tyskerbrakkene omkring Stadionhallen. Det er Dues vei som i høyre bildekant går ned mot Eskeland-garden ved Øvre Stokkavei.

19 på dette området okkupasjonsmakten hadde Kilder: anlagt sin militærleir, Germania Kaserne. Disse Judith Henriksen-Jørg E. Waula: Gjesdal indre del, V. brakkene stod i mange år og avhjalp bolignøden Samtaler med Gunnar Dirdal (j. 1943) som også har etter krigen. sendt meg de fem første bildene. I årene som fulgte, eksproprierte Stavanger Samtaler med Gunnar Skadberg som sendte meg Kommune stadig en del områder på eiendom- Widerø-fotografiet. Iren N. Pallesen, Stavanger Kommune KBU Geodata. men, bl.a. da Steingata ble forlenget fra Hol- Kirkebøker, Digitalarkivet. bergsgate og vestover til Dues vei. E-arkivet, Stavanger Aftenblad. Stavanger Byarkiv, Adressebøker.

Egenes 71 i dag:

På den sydlige delen av Gunnar L. Dirdals tidligere gardsområde, «Viking-markå» ble det for 10 års tid siden oppført fire boligblokker: Steingata nr. 102-104-106 og 108 som kartutsnittet viser. Iren N. Pallesen, Stavanger­ Kommune KBU Geodata, har med rødt markert inn stedet hvor Dirdal våningshus og driftsbygning lå. Harald ­Dirdals bolig, Steingata 109, er også fargelagt.

20 Inge Bø: Avstand er noe annet og mer enn meter og kilometer

Jeg merket dette første gang for 50 år siden da jeg var lektor på Notodden lærerskole – 120 km fra Oslo. Jeg hadde kone og tre barn. På skolen var det imidlertid flere yngre og ugifte kolleger. Det som da ofte skjedde i kaffepausen, var at en av «ungdommene» plutselig ropte: «Hvem blir med på kino i kveld?» Og da var det ikke kinoen i Storgata vedkommende mente, men en «krim» på Colosseum eller Eldorado. Han/hun fikk alltid full bil, og så kjørte de – to timer hver vei – for å nyte en film.

Til sammenligning: Dersom vi – familien med tre nå er situasjonen at hun stadig inviterer kona barn – skulle reise de 24 milene til og fra Oslo og meg på besøk. Av erfaring vet jeg at vi ville for å besøke barnas besteforeldre, skjedde det få det hyggelig om vi drog – og god mat, men så bare i skoleferier og etter 14 dagers pakking og ligger Egersund så langt mot syd at det kreves etter mye mental forberedelse. olje­skift samt ukers planlegging og gjennom- et annet eksempel: Jeg har ei kusine i Eger- tenkning for å sette seg i bilen. Så her har du sund – 75 km fra der jeg bor på Tasta. Vi har i mitt problem i et nøtteskall: en alvorlig ambi- 80 år satt stor pris på hverandre. Nå er det slik valens med praktiske og mentale effekter, bl.a. at hun og mannen regelmessig enten reiser til dårlig samvittighet. Sandnes, til Stavanger eller til begge byer. De med alderen oppdager jeg imidlertid at av- gjør det dels for å kjøpe bøker hos Vatne i Lang- standen både til venner og naboer blir større og gata, dels for å kjøpe undertøy i Østervåg og større, noe som også fyller meg med dårlig sam- dels for å nyte kunst og kultur som Egersund vittighet. Hvis det også er sånn med deg, la oss ikke er like rikholdig på. Det tar bare én time begynne i det små: Ring – selv om du ikke har noe hver vei, sier de, enten de kjører fort eller seint, å si, eller stikk innom selv om det er midt i dags- om Tengs eller Helleland. nytt. Vi trenger hverandre for å leve livet lenge.

21 Stavanger kommune presenterer ny nettside Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby

I begynnelsen av oktober i år åpnet kommunen sin nye nettside. Den gamle var utgått på dato, var uoversiktlig og tung å bruke. Den nye der imot er mer oversiktlig og logisk i bruk.

Nettredaktør Tone Gaard og digital rådgiver skal være mer enn nyheter. Nyheter er det også Øyvind Berekvam presenterte kommunens nye mulig å abonnere på. nettside i anledning Seniorsurfdagen på Tante øverst på siden er det markering for talende Emmas Hus for Seniorer. Trass i ufyselig vær, var web, du får informasjonen opplest for deg. Vi- mange interesserte møtt frem for å få en orien- dere er det tilrettelagt for å få informasjonen på tering om hvordan bruke den nye nettsiden. flere språk . oppslagssiden er oversiktlig. Vi merker oss at tone Gaard oppfordret forsamlingen til å bru- siden er delt inn i ni temabokser og tre blå bokser ke søkefeltet: «Hva kan vi hjelpe deg med.» Det som alle er inngang til kommunens ulike tjenes- vil som oftest gi treff på det du søker etter. Fin- ter. Disse boksene er bygget opp etter en under- ner du det ikke, er kommunen takknemlig om du søkelse om hva folk bruket nettet til og hvilke gir tilbakemelding i tilbakemeldingsfeltet: «Fant gjenkjennbare tema de søkte etter. Nederst er du det du lette etter?» Kryss av Ja? eller Nei? Og det bilder/kampanjebokser om aktuelle ting som gi dine kommentarer.

22 Digital rådgiver Øyvind Berekvam. Nettredaktør Tone Gaard.

det viktigste er imidlertid at vi i første om- i systemet. Og, avslutter informantene, det er gang bruker nettsiden og «leker» oss litt med å veldig nyttig for oss å få tilbakemelding fra dere prøve de forskjellige tilgangene for å finne frem brukere om det som ikke fungerer.

Hvilken betydning har omleggingen for Mortepumpen? Årets utgaver ligger på nettet – https://www.stavanger.kommune.no/mortepumpen Eller bruk søkefeltet og skriv Mortepumpen.

Hvor finner vi tidligere utgaver? Det vil komme en lenke på siden det vises til ovenfor. Denne er ikke på plass ennå, men håper å få det på plass snart.

Mange var møtt opp for å få informasjon om kommunens nye nettside.

23 Med Hinnasenteret til Læsø og Skagen i 2017

Tekst: Eva S. Skavhaug

Mandag 21. august stedet i Danmark som har flest soltimer i året, hele Buss fra Sverre Haga AS står klar ved Hinnasente- 1951 timer. Landskapet er flatt. Vi kommer til Ho- ret. Ved rattet sitter Ernst Magne Haga. Anne Lise tel Nygaard i Byrum hvor Halvparten av reisefølget Kvernsmyr er reiseleder. Ole Kåre Kvernsmyr er en skal bo 2 netter i landlige omgivelser. Hotellet er en allsidig mann, som hjelper til med det meste på rei- gammel kjøpmannsgård fra 1700 tallet. Her er det sen. I Risavika er Bergensfjord klar til å ta oss med nyoppusset og trivelig. I parken spankulerer svarte til Hirtshals. Vi får et deilig måltid om bord før vi so- høner. Resten av reisefølget inntar Hotel Havne- ver oss til Danmark. bakken, med flott utsikt over havnen i Vesterø.

Tirsdag 22. august Onsdag 23. august Vi ankommer Hirtshals kl. 07:35 og fortsetter til Lokal guide skal ta oss med rundt på øya. På sørlige Aalbæk, populært feriested med flott sandstrand. del av øya er det jordbruk, i nord er det skog. Sko- Vi inntar en deilig frokost i Aalbæk gamle Kro. Fra gen eies av staten. Juletrær produseres. Grunnvan- Fredrikshavn reiser vi med ferje til Vesterø Havn på net står høyt på Læsø. Etter vikingetiden bosatte Læsø, en og en halv times tur. Læsø er den største de første menneskene seg her. I tidligere tider var øya i Kattegat, 114 km2. Øya har 1800 innbyggere i det kvinnene som tok seg av gårdene, mennene var 2017. Mange av dem er pensjonister. De unge forla- på sjøen. Gårdene gikk i arv til kvinnene, som hadde ter øya. Turistene overtar. Høyeste punkt på øya er ansvar der. 11 moh. Anholt er en liten øy sør for Læsø.Sammen life Læsø ble opprettet i 2012. Ca. 4000 ha kalles de «Det danske ørkenbelte». Læsø er det jord er med i dette prosjektet. Landskapet var i

24 ferd med å gro igjen. Galloway kveg ble anskaffet. læsø er kjent for jomfruhummer. Østerby har Sammen med får er de effektive lanskapspleiere, også en privat rhododendronpark. har godt lynne, utmerket kjøttkvalitet og er til- vi var innom Læsø Glaspusteri. Her var det farge- pasningsdyktige under varierende klimaforhold. rike og flotte glassprodukter. Alt som selges her er Dobbelt hårlag gir lite varmetap, noe som fører til egenprodusert. mindre forbehov. De er gode til å ta seg fram i ku- læsø Saltsyderi er neste post på programmet. pert terreng. De kan bli 20 år gamle. Vi skal besøke Hundrevis av saltsyderier brukte treverk som bren- Museumsgården «På Lynget». Gården kan dateres sel. Øya ble avskoget. I 1652 ble det forbudt med tilbake til 1635. Bygningsmaterialet er tømmer saltproduksjon, men den ble siden gjenopptatt som fra skip som har grunnstøtt. I dag er interiøret det arkeologisk forskning og turistattraksjon på 1980 originale fra 1800 tallet. Bygningene på gården har tallet. Saltet er blitt svært populært og har høy tangtak. Jordsmonnet egner seg ikke for dyrking av pris. Vi fikk se hvordan de produserer salt. Det var korn. Store mengder tang skylles opp på strendene anledning til å kjøpe salt og produkter med salt. Fra og fraktes til gårdene for tørking. Det var kvinnene et tårn på området kunne vi se ut over Rønnerne, et som utførte den tunge jobben, da mennene var på naturreservat som hever seg 5 millimeter hvert år. sjøen. Tang er et godt isoleringsmateriale. Tangtak tidligere ble mange steinrev ødelagt da de ble brenner sjelden. De eldste tangtakene er 250- 300 brukt som bygningsmaterialer til kystsikring og år gamle. Nylagt er takene 160 cm tykke. Ca. 20 havnepirer. Steinrevene var i ferd med å forsvinne. forskjellige blomsterslag vokser på disse takene. I 2008 ble 100 000 tonn stein hentet fra Norge og Under blomstring er det et vakkert syn. Det er satt brukt til å gjenopprette steinrevene. 4 år senere var i gang «Prosjekt redd tangtakene». Det er bare en biomassen på havbunnen seksdoblet. Bestanden mann, «Tækkemanden» på Læsø, som har lært seg av fiskearter som torsk og sei var tredoblet, dyr dette håndverket ved å se på gamle bilder, filmer og og planter stortrivdes. I farvannet rundt Læsø var ved å prøve seg fram. På gården er det utstillinger det mange langstrakte grunner og rev. Mange skip av malerier, Læsø drakter og sølvsmykker. Den re- grunnstøtte her. Læsø er også kjent for sine brune staurerte stubmøllen ved museumsgården er den bier. Bestanden består av ca. 200 familier. siste som er igjen på Læsø. På 1800 tallet skal det ha vært ca. 100 stubmøller på øya. Torsdag 24. august vi fortsetter mot kysten. Det er hav så langt vi Vi reiser fra Hotel Nygaard og Hotel Havnebakken kan se. Solstrålene glitrer i vannoverflaten, ikke en etter et trivelig opphold. I Byrum handler Anne Lise sky på himmelen. Vi vandrer gjennom sanddyner og Ole Kåre inn matvarer til lunsj, som vi inntar ute i ned til en strand. det fri. Videre går turen med ferje til Fredrikshavn. læsø Uldstue er neste stopp. Lissi og Bertel har Derifra tar vi landeveien fatt til Skagen hvor vi skal drevet fåreavl i 30 år. Det har skapt grunnlaget for en bo tre netter på nyoppusset Color Hotel Skagen. mangfoldig ullproduksjon. Lissi sin familie har levd Hotellet ligger i naturskjønne omgivelser. Her er på Læsø i mange generasjoner. Her er alt som tenkes lyst og trivelig. Skagen er Danmarks nordligste by. kan fra ulldyner, klær og lammeskinn til julepynt i filt og mye mer. Vi må forlate den hyggelige atmosfæren Fredag 25. august i den gamle tanggården, ferden går videre. Lokal guide blir med oss. Hun forteller at Skagen vi kommer til Østerby, en av de tre byene på øya. også blir kalt «Lysets land». Her er spesielle vær- Det er fiskerihavn, lystbåthavn og en fin sandstrand forhold, mindre regn og snø. Det er 65 km bade- like ved. Her kan vi se en 4 meter lang bronseskulp- strand. Vippefyr kan sees 20 km utover havet. tur av en jomfruhummer laget av Ingegerd Bilving Fugler mellomlander her i et eldorado for fugleinte- Jørgensen. resserte. «Traktorbussen Sandormen» tar oss med

25 fra parkeringsplassen ut til Grenen. Siste stykke ut Lørdag 26. august mot spissen går vi på en sandbanke omgitt av to Denne dagen skal vi blant annet se på livet i Skagen. hav. Grenen er det nordligste punkt i Danmark. Her Internasjonale gjester setter sitt preg på byen. Va- blåser det friskt. På spissen er det mulig å stå med reutvalget er stort og spesialforretningene mange. en fot i Skagerak og en fot i Kattegat. Skagen har fiskeri og lystbåthavn, som setter sitt I Skagerak slår bølgene inn over stranda, i Kat- preg på byen. tegat er det roligere sjø og mer barnevennlig. De noen følger bussen tilbake til hotellet, andre tar voldsomme strømforholdene der to hav møtes bena fatt, mens noen av oss vil være med til Ørnere- gjør at det er forbudt og livsfarlig å svømme der, et servatet, det eneste i Europa. Der er det kongeør- område på 1,5 km. Grenen forandrer seg fra dag til ner, havørner, jaktfalker og vandrefalker. Vi får se en dag. Etterpå tar guiden oss med til Gamle Skagen fotomontasje om rovfuglenes biologi og historie. hvor det bor ca. 30 fastboende. Det er mange som Ute i idyllisk natur får vi se fuglenes jaktteknikker har fritidsbolig i Gamle Skagen. Her kan de nyte na- og samarbeid med mennesker. Fuglene kunne fly turen og strandlivet. Arkitektonisk kvalitet blir ver- sin vei hvis de ville, men de kommer alltid tilbake. net og det holdes høy standard ved renovering. Vi Vandrefalken kan fly med en hastighet på 300 km/t ser mange «blondetak». Det er en spesiell måte de og er verdens hurtigste fugl. ytterste steinene på taket blir festet på, så de kan holdes på plass i storm og uvær. Videre blir det en Søndag 27. august kort stopp på Solnedgangsplassen. Det anerkjente Det er tid for å starte på reisen hjem. Klokka er 08. miljømerket «Blått Flagg» vaier i vinden. Vi fikk Det er lettskyet, sol og 15 grader. Vi skal besøke ikke sett solnedgangen. Det var ikke tidspunkt eller Jesperhus Blomsterpark ved Nykøbing Mors, som værforhold for den slags. På 1870 -og 1880 – tallet ble åpnet 12. mai 1966. Parken hadde da 3 hek- oppsto det en kunstnerkoloni i Skagen. Kunstnerne tar stort areal. Det var kafeteria og en suvenir bod var fasinert av lyset her om sommeren. der. Etter det har det stadig vært utvidelser. Det er vi besøkte også Skagens Museum. Her fikk vi Edith og Niels Overgaard sine fire sønner som dri- omvisning med guide. Kunstnerne fant motiver ver stedet i dag. 100 000 tulipaner settes ut før 1 blant fiskerbefolkningen og landskapet. Her var det million sommer blomster, stauder og roser overtar. mange flotte malerier. I eventyrhagen er mange av H.C. Andersens even- sandflukt eksisterte i mange år. Under visse om- tyrfigurer framstilt som flotte blomsterskulpturer. stendigheter flyttes sanden av vinden som flyve- Tog kjører rundt på blomstersafari i den store par- sand. I perioden fra midten av 1500-tallet til begyn- ken. Det er mange aktiviteter for barn. Vi får et dei- nelsen av 1800-tallet var det mest sandflukt. I dag lig lunsjmåltid før vi fortsetter ferden. er sandflukten stoppet med planmessig planting av etter hvert blir det tid for en kaffepause ved et skog fra 1700-tallet, men det kan by på spirings- lite tjern. På andre siden står det en flokk med hjort problemer i nysådde områder. og iakttar oss. De finner det visst tryggest å trekke vi skal til Råbjerg Mile, Europas største van- seg tilbake til skogholtet. Vi fortsetter mot Hirts- dreklit, som er fredet. Den er ikke stanset av vær hals. Helge Aamlid underholder med selvskrevne og vind med treplantning. (Klit er en sandbanke på muntre historier. I Hirtshals blir det tid til et besøk land) Milen dekker et areal på 2 kvadratkilometer hos slakter Winther for de som måtte ønske det. og er opptil 40 meter høy. Den inneholder 3,5 millio- Etter å ha kommet om bord er det buffet i skipets ner m3 sand. Vi vasset i sand opp til toppen. Beløn- restaurant «Commander Buffet». ningen var en fantastisk utsikt. Årlig vandrer kliten 28. august 15 meter mot nordøst. Vi kommer hjem til Hinna med mange minner fra en vellykket tur.

26 Hansenhuset

Tekst: Reidar Frafjord

Det var Ole Smith Plough som bygget på et eldre og mindre hus, og det var ved denne ombyggingen i 1787 man fikk den praktfulle fasaden huset har i dag, i en variant av rokokko med flotte utskjæringer, men også med joniske pilastre i hele fasadens høyde. Det er muligens den tyske snekkeren Ludvig Feyling som har stått bak ombyggingen.

Ole Smith Plough startet en handelsforretning mann Wilhelm Hansen og dansk konsul Frederik her i 1768 . Firmaet drev en virksomhet som Hansen, som drev forretningen videre. bl.a. omfattet skipsrederi, skipsbyggeri på eget 1880 – årene ble en krisetid for landets seil- verft, sildesalting, eksport og import – foruten skipsrederier. Damp overtok for seil og sildefis- vanlig kjøpmannshandel fra kramboden på Ska- ket sviktet. Mange firmaer fikk vankeligheter, og gen. I 1791 ble adoptivsønnen hans, Hans B.G. Plough og Sundt gikk konkurs. Familien beholdt Sundt, kompanjong. Handelshuset fikk da navnet imidlertid eiendommen og etablerte handels- Plough & Sundt. Noen få år senere døde Plough, virksomhet innen engros-og skipshandel. Fre- og enken Henriche Marie Frantzen ble gift med derik Hansen overtok butikkhandelen, og under sin adoptivsønn, Hans Sundt. dette navnet opparbeidet han med stor dyktig- Hans G.B. Sundt døde i 1839. Ledelsen av fir- het en meget ansett forretning. I 1920 tok søn- maet gikk da over til svigersønnen, stadshaupt- nen, konsul L.W. Hansen, og i 1938 ble konsul Leif mann L.W. Hansen, som hadde kommet til Norge Buch Hansen opptatt som kompanjong. Byens fra København som ung mann. I hans tid blom- eldste kjøpmannshus eies fortsatt av Hansen-fa- stret både handel og skipsfart. Som en av byens milien. Eiendommen omfatter også «Kontoret» i ledende menn anla han byens første teater i en Skagen 16, som har et mer sammensatt fasade- av eiendommens bygninger. L.W. Hansen døde i preg, og Sjøhuset Skagen fra 1770. I alle bygnin- 1871, og nå ble det hans to sønner, stadshaupt- gene drives det i dag restaurantvirksomhet.

27 Den tause uroen

Tekst: Anne-Grethe Godal

Da jeg samtalte med Profilen i dette nummeret av Mortepumpen, fikk jeg mange tanker som jeg helt sikkert deler med mange av leserne. Trond Hardengs råd er blant annet å snakke om det som kan være ubehagelig og skaper uro i den siste delen av livet. Han tenker at da er vi bedre forberedt.

Når voksne barn ikke klarer seg selv studietid er over. Som Åge Aleksandersen og I mitt møte med utallige foreldre som av en eller Sambandet uttrykker det i sangen Flyg avsted: annen grunn har barn som de vet aldri fullt ut vil «Flyg avsted – jeg er her og med hjerte er jeg kunne klare seg selv, kjenner jeg til «den tause med». Men alle foreldre kan ikke si til barna sine uroen». Det er foreldre som ser at barna uavhen- at de må fly sin vei … gig av alder, trenger omsorg og støtte livet ut – Hvem av alle foreldre jeg har møtt, klarer å og lenge etter at de som foreldre ikke er mer. Det være åpen om uroen sin nå når livet er i ferd med kan være barn som har psykiske eller fysiske han- å ta slutt? Spør jeg dem direkte, vil jeg få svar. dicap, det kan være barn med lærevansker og det Det tror jeg gjelder de fleste som har en slik bør å kan være barn med rusproblemer. Uansett årsak, bære. Og nå skal vi møte et ektepar som mestrer jeg har møtt fortvilelsen som disse foreldrene i på en flott måte det å snakke om det «ubehage- liten grad deler med andre. Noen ganger har jeg lige», som Trond Hardeng uttrykker det. tenkt at jeg som tidligere offentlig ansatt, ikke i mortepumpen har snakket med et ektepar tilstrekkelig grad har ivaretatt opplysnings- og godt over 80 år. De har mye positivt å si om støt- veiledningsplikten min. Har jeg som mange andre ten deres 58 år gamle sønn med lærevansker får vært mer opptatt av taushetsplikten? Det kan ha av hjelpeapparatet i kommunen. Dette er årsa- ført til at foreldre ikke ser mulighetene i samar- ken til at han i mange år har klart seg så bra i egen beid med det offentlige, slik at barna deres i det leilighet, med mye og velvillig støtte av familien. videre skal kunne leve greit uten dem. Han har levd et godt liv til tross for at han kom- I Mortepumpen nr. 1/17 skrev vi om Demens- mer til kort på mange av livets områder. planen og de utviklingshemmede som også el- men nå har de som foreldre omsider kommet des. Vi var bl.a. opptatt av at det ikke må være til et punkt i livet, der man til tross for god helse, opp til de pårørende alene å kjempe for de eldre innser at livet ikke kommer til å vare evig. Det er utviklingshemmedes sak. Og ikke minst må alle da bekymringene for «barnet» melder seg for al- være seg bevisst de pårørendes egne behov. vor, og man kan miste nattesøvnen. Når de vet at sønnen er blitt eldre og mer hjelpetrengende enn Få det fram i lyset! før, ser de at de har assistert med de fleste prak- «Den tause uroen» kan gjøres om til en åpen form tiske gjøremål. De er så inderlig glad i «gutten» for uro. Det er en uro som mange flere enn vi tror, sin som de vet kommer til å ha behov for hjelp sliter med. Helst vil vi fremstå som foreldre med også i fremtiden, når mor og far er borte. Sam- barn som klarer seg selv, så snart ungdoms- og tidig er det en bekymring at kommunen synes å

28 Foto: Johner Bildbyrå AB. plassere mennesker med hjelpebehov sammen i overført til fylkesmannen som stiller opp etter å grupper uavhengig av graden av behov for hjelp. ha mottatt en klage. Men er det noen som følger De vil så gjerne han også i fremtiden skal kunne opp gamle foreldre som pårørende generelt? være i nærheten av mennesker som ser hvilken for å synliggjøre behovene og alvoret i hva el- ressurs han tross alt er, og der de kan være til dre foreldre sliter med av uro, trengs det kanskje glede og nytte for hverandre i et fellesskap. et annet og mer systematisk engasjement fra det snakkes ikke så mye om grupper av men- helse- og omsorgstjenestens side. nesker som aldri fullt ut vil klare seg selv, og er avhengig av sine etter hvert gamle foreldre. Ek- En offentlig oppgave sempelvis er mennesker med lærevansker en Velferdsstaten har utviklet seg voldsomt i de se- uensartet gruppe med forskjellig funksjonsnivå nere år, men fortsatt gjelder drivkraften å ta vare og høyst ulike hjelpebehov. Derfor kan det også på hverandre. I fjor forsøkte Pårørendealliansen være vanskelig å få satt tematikken på dagsor- å tallfeste hva pårørende yter av omsorg. De an- denen. Men det som ikke burde være vanskelig, slo 110.000 årsverk, tilsvarende 40 milliarder er å sette foreldrenes uro på agendaen. kroner i året. Dette er omtrent 50% av all kom- I den offentlige debatten ser det ut som om munal omsorg. oppmerksomheten mest går i retning av gode det er grunn til å tro at NAV-kontorene i Sta- omsorgs- og helsetjenester til de av oss som har vanger kjenner til de fleste gamle foreldre som klart seg godt gjennom livet, og som krever gode er i tilsvarende situasjon som ekteparet vi møtte. tilbud i alderdommen. Er det riktig å prioritere de Som endel av eldreomsorgen kan det offentlige mest taleføre blant oss, er det grunn til å spørre. velge å forebygge ved å gjøre mye mer ut av opp- I tidligere tider hadde man et tilsynsorgan, be- lysnings- og veiledningsplikten sin. De kan velge stående av mennesker fra sosialvesenet, retts- å oppsøke foreldrene, fortelle om hva som er av vesenet, helsevesenet og en foreldrerepresen- muligheter og finne den beste løsningen i samar- tant som kom på både anmeldte og uanmeldte beid med vedkommende selv og foreldrene. Slik besøk på den tidens institusjoner eller hos hjem- kan kanskje uroen dempes, den blir ikke taus len- meboende med et hjelpebehov. Nå er ansvaret ger og en slags ro kan senke seg.

29 Storhaug krigsåret 1944

Tekst: T. Kvalheim

Vi guttene fra Storhaug regnet vårt Storhaug for området fra Nedstrandsgaten til Birkelandsgaten, og fra Hetlandskirken til «Lille Himalaya», altså til slutten av Jelsagaten.

30 Utenfor dette området var det skummelt, utrygt og farlig. Det blei kalt «Varmen» og det blei sagt at der hadde de villagriser og do i gården. vi var 13 – 14 år gamle, og penger hadde vi ikke. Så hvordan fikk vi tak i leker? Vi laget dem selv. det begynte med at vi samlet på «Iddiser» – etiketter – alle skulle ha «Iddiser». Men så blei vi lei av det og laget «Pillefygerter» av etikettene som vi brettet så de så ut som et Stealth jager- Alle guttene på Storhaug har krystallapparater: fly – 70 år før amerikanerne hadde funnet opp Harald, Kåre, Aksel, August, Alexander, Gisle, jagerflyet. Christian, Johannes, Kjell og Egil. Far til Kjell er så ble vi lei av det, og laget «Svaler», brettet til gruveingeniør, og han ga meg en stor klump krys- A4 ark slik at det hadde de rette aerodynamiske tall. Jeg slo den i småbiter og delte med de andre. egenskaper for å fly. Christian laget skjema. det neste vi fant på var å lage fly med strikk- motor. Gummistrikkene? Det var en sykkelslan- – Skjema? ge som vi klippet opp i passe tykkelse. – Ja, tegning av hvordan vi skulle koble delene. Hva skulle vi så finne på? Jo, nå skulle vi lage Christian skaffet også kobberledning til spolen radioer! og antennen. Til spolen brukte jeg en tom dorull; la på vinninger til det ble lyd. Hodetelefonen byt- «Achtung! Achtung! tet jeg til meg med et frimerkealbum. Sieben feindliche Flugzeuge….. » De spiller fin musikk, men nyhetene er bare tull med Nazipropaganda. Før nyhetene kommer all- – Mor, nå kommer det flyalarm. tid pausesignalet. Da synger vi: – Nei. Nå – ska – me – te – å – lyga – litt – igjen! – Jo – de sa det kom syv fly. De sa det i radioen! – Du har vel ingen radio. Men nå begynner skytingen, vi må gå ned i kjel- – Jeg har laget et krystallapparat. leren og vente på «faren over»-signalet.

Bilde av en nedbrent Storhaug skole tatt fra Hjelmelandsgaten.

31 Byen og dens innbyggere

Tekst: Anne-Grethe Godal

Mortepumpen har møtt presidenten i Stavanger Rotaryklubb Nils-Oscar Ihlen. Klubben har en president som interesserer seg for det meste, ikke minst interesserer han seg for byen vår og hvem vi som innbyggere er i dag. Han synes det er spennende med de store forandringene fra han vokste opp i Seehusensgate og i Per Spelemannsvei og fram til nå.

Ikke minst synes han det er in- sjekter gjennom tidene, og da særlig de interna- teressant at ca. 20 % av oss, sjonale prosjektene som Polio Plus programmet nesten 30 000 mennesker, har – se faktaboks, og klubbens arbeid med en bar- sin opprinnelse i ca 180 for- neskole for vanskeligstilte i Kambodsja. skjellige andre land. denne gangen vil Nils-Oscar like gjerne snakke Han spør seg: Hvordan har nå om hva klubben bidrar med og kan bidra med lokalt. Nils-Oscar Ihlen. alle disse menneskene det tro? Opplever de at de hører til her og at de får bidra Innvandrerbefolkningen i Stavanger og med sitt? Opplever de seg som endel av en stør- Johannes læringssenter re helhet, at de er samfunnsmennesker i ordets Klubben kjenner til den store innvandrerbefolk- rette forstand? ningen i Stavanger. I 2011 tok klubben kontakt med Universitetet i Stavanger og Senter for Stavanger Rotaryklubb interkulturell kommunikasjon. De ønsket å se Som president i byens eldste Rotaryklubb, mener nærmere på hvordan klubben kunne forholde seg Nils-Oscar Ihlen at klubben stadig må fornye seg til det flerkulturelle Stavanger. Hvilket kontakt- i takt med tiden. Klubben ble etablert i 1924, 19 punkt kunne være aktuelt? Det ble naturlig å hen- år etter at Rotary International ble stiftet – se vende seg til Johannes læringssenter, Stavanger faktaboks. kommunes største skole. Der gis det tilbud til klubbens formål er å fremme og styrke viljen til fremmedspråklige i alle aldre. Her blir man intro- å gagne andre. Når saker som angår andre dukker dusert til det nye landet og byen de skal bo i. Og opp, skal det undersøkes om fakta i saken stem- da gjelder det å lære norsk! Rent praktisk foreslo mer, om det er rettferdig overfor alle det angår, om UiS at morsmålslærerne ved Johannes lærings- det vil bli bedre forståelse og vennskap og om det senter, kunne være et godt kontaktpunkt for inn- som blir gjort vil være til beste for alle det angår. sikt i hvordan det er å være innvandrer i Stavan- med den store rikdommen av kompetanse ger. Slik ble kontakten mellom Stavanger Rotary Stavanger Rotary Klubbs medlemmer forvalter, Klubb og Johannes læringssenter etablert. har de alle muligheter for å følge opp ideen om å nå deltar Rotarys medlemmer i samtalegrup- gagne andre, både lokalt og internasjonalt. per. Johannes læringssenter velger ut deltakere klubben kan vise til mange eksempler på pro- og stiller møterom til disposisjon.

32 emnene som dekkes er FrivillighetsNorge (dugnadsånd og forenings- og idrettsliv), næ- ringslivet i Stavanger, ytringsfrihet i et demo- krati, oljevirksomheten, maktens tredeling (lov- givende, utøvende og dømmende myndigheter i et demokrati) og helsevesenet i Norge. dette er emner som innvandrerne og flyktnin- gene har opplevd interessante og nyttige for å bli kjent med sitt nye land, og det kan danne grunn- lag for å kunne gjøre sammenligninger med sitt opprinnelsesland. Vinklingen fører også til gode samtaler og kontakt med de ulike fagfeltene Ro- tarys medlemmer har kompetanse på. Det har vært og er spennende for Rotarys medlemmer å være med i disse samtalegruppene, og absolutt Rotary International i tråd med Rotarys mål om å bruke seg selv for å gagne andre. Rotary International (www.rotary.org) er en upolitisk, humanitær, frivillig organisasjon som ble stiftet i 1905 i Chicago av advokaten Utvikling av kontaktnett med innvandrer­ Paul Percy Harris. Organisasjonen har i dag befolkningen i Stavanger 1,2 millioner medlemmer fordelt på Styret i Stavanger Rotary Klubb ønsker å utvikle ca. 34000 klubber i over 200 land. flere lokale prosjekter der medlemmene kan bru- ke sin kompetanse til nytte og glede for andre. Stavanger Rotary Klubb ble stiftet nils-Oscar Ihlen kan vise til at en innvandrer 18. oktober 1924. for eksempel trenger en lærlingplass. Ofte er det Polio Plus-programmet. vanskelig å finne en arbeidsplass uten kontakter Rotary har siden 1979 arbeidet for utryddel- og der foreldrene ikke kan hjelpe. Selv fikk han en sen av poliomyelitt. Det startet som en 5-års- slik henvendelse, og med det store kontaktnet- plan for både å skaffe og distribuere poliovak- tet han har både fra arbeidsliv og som Rotary- sine til 6 millioner barn på Filippinene. Målet medlem, fant han fram til et velvillig praksissted. utviklet seg etter hvert til å gjelde en vaksine Etter hvert ble det gode skussmål for vedkom- for alle verdens barn mot sykdommen. mende, som igjen førte til nye kontakter – og slik Planen bygget på et samarbeid mellom inter- kan man komme i gang i et nytt land og bidra som nasjonale, nasjonale og lokale Rotary-klubber, verdifull arbeidskraft. WHO (World Health Organization) og UNICEF (the United Nations Children’s Fund).

Ideer til lokale prosjekt Arbeidet har vært meget vellykket. Polio­ Nils-Oscar Ihlen vet at Mortepumpen med et myelitt er som en følge av dette ­samarbeidet opplag på 12800, når mange lesere med lang i det aller vesentligste utryddet. WHOs livserfaring. Derfor tok han kontakt med Morte- ­tidligere generaldirektør Gro Harlem Brundt- pumpen og tar gjerne i mot ideer til prosjekter i land har uttalt seg svært positivt om Polio- forhold til behov i en by der 20% av befolkningen Plus-programmet. har et annet opprinnelsesland.

33 Hospital og helsevesen i Stavanger i eldre tid

Tekst: Solveig Sandvik

Del 3, tiden fra år 1700 til 1845.

Stavanger, den lille byen Uvisst om de 9 «lemmene» som da var innlagt rundt vågen, hadde i på Stavanger Hospital, hørte med til denne grup- starten av 1700-tallet pen. Det gamle hospitalet nevnes først i 1733, da 1385 beboere. Det var Christian VI kom på besøk og byen måtte være pre- begynt å bli bedre tider sentabel! Griser måtte ikke komme løs og rote opp i pga trelasthandel og gatene. Bot for løse svin var vanligvis 8 skilling, men godt hummerfiske, men økte nå til 48. Dobbelt så mye hvis det gjentok seg! så kom nabokrigen, den Boten blei delt mellom innbringeren og Hospitalet. store nordiske krig, som «Men skjedde det 3dje gang – tilfalt svinet Hos- Solveig Sandvik. varte fra 1709 til 1721 pitalet.» (Det må ha vært fristende for stakkarne å og krevde både penger slippe en gris løs!) og menneskeliv og førte til øket fattigdom. Fattig- ellers holdt Hospitalet det gående med land- dom er et relativt begrep, men nå skulle man skille skyld, milde gaver, tavlepenger og bøter. Dessuten mellom verdige og uverdige tiggere. De verdige fikk «bompenger» fra båter som passerte gjennom tiggerpass! Folk skulle ikke lenger gi tilfeldig hjelp, nordre del av Karmsundet. 1/3 gikk til fattighuset men skrive seg på en almisse-liste, og så skulle en på Salhus, 1/3 til Stavanger Hospital og 1/3 til den fattigforstander fordele midlene. Løsgjengeri og som rodde ut og praiet skipet! betling blei forbudt. Av de 73 som i 1724 skulle så kom de harde nødsårene 1739-42, med lan- få støtte av de fattiges alminnelige kasse var «en ge vintre og våte somre over heile Nord-Europa, oppett av kreft i ansiktet, en annen var ganske samtidig med at et dansk korn-monopol vanskelig- spedalsk og andre var gått fra forstanden.» gjorde importen og økte kornprisen. «I denne store

Apoteklaboratorium fra omkring år 1700.

34 hungersnød maa folk spise barkebrød, tomme kornaks, mask, brente ben, oppgravde urter og røtter. . .» skrev biskop Kærup i Kristiansand. Amt- mann de Fine fortalte «I aar af misvext eller umo- dent korn indsniger sig og blodsot» (ergotisme) og «Undertiden grasserer her en saa kallet Land- farsot (dysenteri) eller Hovedsot (tyfus, som kan gi sterk hodepine) som er en hidsig feber. Begge ere smitsomme, hvoraf her og i amtet 1740 og 1741 en stor del av mennesker bortdøde».

Hospitalet fikk problemer med økonomien og i Radesykehuset ved Breiavatnet. Årstall ikke oppgitt. 1740 blei «Hospitalets jordegods auksjonert bort for 4631 rdl». Dagtaksten, som sist på 1600-tallet udvortes, og gjør dem baade blinde og lamme, var blitt redusert til det halve, kunne nå heves fra 4 sætter sig i halsen, opæder baade næse. mund til 7 skilling, men uten den årlige jordleien må det ha og ansigt, ja den er i saa mange grelle maader, at vært en kortvarig vinning. Hospitalet skal ha hatt ingen egentlig ved hvad samme svaghed er.» Syk- både ildhus og kjøkken, men en inventar-liste fra dommen spredte seg raskt, særlig i kyststrøkene. 1762 forteller bare om «2 skjæringer og 1 gammel Diagnosen er usikker. Noe kan ha vært syfilis, men øreløs gryde, nesten ubrugelig». Det må ha vært et det meste var nok frambøsi, også kalt yaws, syfili- underlig matstell! Får håpe at listen skulle brukes sens søstersykdom, som også smitter ved hudkon- for å presse fram anskaffelse av nytt og bedre ut- takt og slik kunne angripe heile familier. Den kan styr, før det i 1778 blei «gjennomført at lemmene også overføres av fluer. Sykdommen starter som en holdt seg med kosten selv – for 4 shilling dagen». bringebærlignende knute, utvikler seg til store ves- maten for folk flest var surmelk, vassgraut, flat- kende sår med spredning til indre organer og tilslutt brød og noe smør, ost og fisk, helst sild. Øl var van- død. Den ses helst i varmere strøk, men vinteren lig drikke, så de fikk nok B-vitaminer. Verre var det 1709 hadde der ligget både en ostindiafarer og et med Cvit, for nyper og frukt, kålrabi og neper blei russisk orlogskip ved havna i Egersund. «Til denne neppe brukt til daglig og slett ikke i vinter-halvåret. farlige sygdom at kurere, har hans kongelige ma- Amtmann de Fine skrev i 1750 at «De sygdomme, jestet allernaadigst beskikket en provincialmedi- her fornemmes mest at regjere, er skjærbug». Det cus, der og har hat mange under kur.» – Kuren var er en mangelsykdom som fører til nedsatt immun- kvikksølv, til innånding, til drikke og klyster, eller forsvar, blødninger i hud og tannkjøtt og i verste fall som salve på sår. En tysk farmakopø fra 1780 har død. Først da man forsto at det var samme lidelse 60 sider med oppskrifter / forslag til resepter – og som sjøfolk kunne bli rammet av på lange turer, kom det danske Sundhedstidende med gode råd og opp- skrifter på surkål og fermentering av grønnsaker. Men det var da potetene for alvor begynte å erstatte mjølmaten, at skjørbuk blei en mer sjelden lidelse. På 1700-tallet kom en ny stygg, en rade sykdom. Amtmann de Fine beskrev den slik: «Men udi Eker- sund og omkring på landet findes endnu en annen meget farlig og smitsom siugedom, hvoraf mange ere døde, kaldes her Saltflod, brydende ud med Kvinner med byller og slemme saar, nogle indvortes og andre radesyke.

35 hadde råd til det, skulle betale for kost og medisiner. Flekkefjord fikk sitt eget radesykehus i 1778. sinnslidelser er kjent fra de eldste tider. Fra gam- melt av var det stort sett familie og ætt som tok seg av de mentalt avvikende, hjalp dem å dekke bøter hvis noe skjedde, eller gjemte dem unna. Noen måtte greie seg sjøl og leve av folks barmhjertighet så langt det rakk. Vanskeligst var det med ustyrlige personer, men galskap var bare et offentlig anliggende hvis det representerte et sikkerhetsproblem. – 1736 kom så et kongelig reskript med bestemmelse om at de milde stiftelser skulle «indrette et eller to værel- ser, hvori man kunne indsætte og forvare fattige Sindsyge, saaledes at de deraf ei letteligen kunde udbryde.» Det skjedde ikke noe i Stavanger de før- ste 50 årene, der folketellingen 1769 oppga at det bodde 2154 voksne mennesker i byen og derav «ialt 52 Hospital-lemmer samt andre Vanføre, gebrek- kelige og afsindige personer.» Først da det i 1786 kom en ny kongelig forordning om samme sak, fikk det da 500 år gamle Stavanger Hospital innredet eller påbygget en «Dårekiste med Tvende Aflukker for Vanvittige eller med Sindsforstyrrelser hjem- . Det ene for , det andre rommet Lærebok for jordmødre, utgitt 1749. – Skrevet med søgte» «uroligere» spørsmål og svar som de gamle katekismene. for «roligere sindsyge». De målte 5,5 x 2.5 alen (3,3 x 1,5 m). «De lod sig ikke opvarme og det ene havde et begeistret forord om hvor godt dette virker! Det ikke engang glassvindu.» Dessuten et rom for vak- fikk nemlig sårene til å tørke inn, – men både syk- ten. Ved mottakelsen blei det betalt 2 riksdaler. Kost, dommen og medisinen forkortet livet! (Kvikksølv- klær og tilsyn skulle bekostes av det prestegjeldet behandling av syfilis fortsatte heilt fram til 1910 der de hørte hjemme. Den ukentlige utgift var be- da Salvarsan kom på markedet. ) regnet til 72 skilling. Det var absolutt ingen form for kristiansand fikk i 1745 en stiftmedicus til å ta behandling, bare årelang innestenging. Det sier mye seg av de radesyke i Telemark, Agder og Rogaland, at det i 1794 blei bevilget penger til nytt jernsprinkel! og det kom sykehus i Kristansand i 1763. Men dette det kan ikke ha vært lett å være verken råds- monnet ikke lenge, så i 1773 blei det «beskikket» en kvinne eller forstander. Om rådskvinnen er der in- lege for Stavanger by, en for Flekkefjord-området gen opplysninger, annet enn alt det hun blei pålagt i og en for amtet forøvrig. Et hus ved siden av Kongs- 1611, om brygge og bage og løfte og lette etc. (Fint gård blei kjøpt og innredet til sykehus med 30 sen- hvis noen kunne finne ut mer om kvinnene som mak- ger. Det var felles for byen og amtet og blei fort kalt tet den jobben!) For forstanderne derimot, finnes det for Radesygehuset. Overlege-stillingen var kombi- både navn og arbeidsperiode Like etter at Scavenius nert med stads- eller amtfysikat. og fra 1799 var hadde ordnet opp i 1615, kom det først en skred- det ansatt en assistent. En «sygevakterske», gjerne der og senere en bartskjærer som forstander, og på en tidligere pasient, skulle ta seg av sykestellet. 1700-tallet er der tre kvinnelige forstandere: Anne Fattige syke skulle ha fritt opphold, men folk som Phandorf, Karen Hielm og Margretha Berg, f. Hielm.

36 men det var mer som skulle havne på Petersgjer- det. Etter impulser fra England og Nederland skulle fattige og foreldreløse barn, tiggere og løsgjengere lære å forsørge seg selv ved nyttig arbeid og streng disiplin. På Børnehus skulle gutter få opplæring i praktiske og boklige fag. På Kvinde- og Pigehus, fort kalt Spindehus, skulle en drive med kvinnelige sysler og spinne og veve mot betaling. Institusjo- nene blei seinere til forbedrings-anstalter, og endte gjerne som Tugthus og arbeidsanstalt. Da regelen om tvangsarbeidshus for arbeidssky personer kom i 1789, blei arbeidsføre menn i Stavanger sendt til tukthuset i Bergen for å arbeide der. Kvinnene havnet på Byens Spindeskole eller Arbeidshuset for arbeidsføre Fattige. – hvor nu for tiden alene spindes Hør- ohg Blaargarn (spunnet av bast = grove trevler fra hamp eller lin, velegnet til laken og seil!) Spinneriet startet 1792 i lille Uhrgate, og ga Kokoppe-Indpodnings-Attest fra 1819, utfylt av vaksi- natøren noen dager etter innpodningen. Underskrevet inntekter opp til 300 rdl, men blei ikke omtalt som av sogneprest Hertzberg i 1827. tvangsarbeidshus. Det blei seinere flyttet til Hospi- talområdet, muligens til huset som forstanderen før testen, et veldig viktig dokument. Uten den kunne hadde hatt. Omtalt i 1868 som et fattighus «der 10- man verken bli konfirmert eller gift! 12 gamle kvinner satt og spant til livets opphold.» det tok lang tid, men i 1980 kunne Verdens hel- Årene gikk. I 1800 hadde Stavanger by ca 2500 seorganisasjon melde at koppesykdommen var innbyggere og amtet ca 42.000. Stort sett var det utryddet! Neste gang vi fikk en omfattende vaksi- uår og epidemier som hadde holdt folketallet nede. nasjonskampanje, var det mot en annen alvorlig syk- Det verste var kopper, en svært smittsom sykdom dom, difteri. Norge fikk en difteriepidemi i 1943, med høy dødelighghet. 45 mill. mennesker døde av og da var det tvungen vaksinering av alle skolebarn. kopper i Europa på 1700-tallet. Norge hadde 28 (Flere husker sikkert sprøyten med difteri-vaksine!) koppe-epidemier fra 1676 til 1813. Sykdommen Svangerskap og fødsel er en naturlig del av livet, blei også kalt barne-kopper eller småpokker. Bar- men var i gamle dager omgitt av sagn og myter, vars- na var særlig utsatt, for de hadde ikke immunitet ler og regler om alt det som kvinnen måtte eller ikke fra tidl.angrep. Etter at den britiske legen Jenner i måtte gjøre. Den gang som nå, var de fleste fødslene 1798 hadde publisert sitt vellykkede arbeid med smertefulle, men ukompliserte, og barna friske og kukoppevaksinasjon, kom man fort i gang i Norge levende. Men var der problemer, f.eks trangt bek- Landfysikus Hans Munch satte den første kop­ ken, skjevstilling eller blødninger, så var der lite hjelp pevaksinen i Stavanger 11 mars 1802, og biskop å hente. Hjelpekonene visste neppe mer enn det de Peder Hanssen innkalte til prostimøte i mai 1802 sjøl hadde opplevd, eller hørt andre fortelle. Så det og «la prestene varmt på hjertet at arbeide for var ikke alltid det gikk godt. Fødsel kunne ende med Vaccinationen» – og det gjorde de! Koppe-vaksi- dødsfall for en eller for begge. En merkelig skikk var nasjon blei obligatorisk fra 1810. Også jordmødre, også å gi barnet rømmegrøt eller smør som første klokkere og lærere etc kunne bli godkjent som vak- måltid, fordi man trodde at den første morsmelken sinatører, men lege eller prest måtte kontrollere ikke var heldig. Kvinnen var jo «uren» og måtte «ren- «anslaget» og undertegne koppevaksinasjons-at­ ses» i kirken etter en fødsel! – Sist på 1600-tallet,

37 de skulle snakke med pasientene ? ) – Men rens- lighet var ikke noe fag, verken på universitet eller jordmorskole, så barselfeber var dessverre lenge et kjent begrep. Årene rundt 1800 var vanskelige for mange, og særlig for fattigfolk. Silda hadde vært borte siden 1784. Kornprisene var mer enn fordoblet. 93 hus var nedbrent pga 3 store branner (1788, -93 og- 95). Fattigkommisjon fra 1786 nedsatte en «Comite til Undersøgelse af de fattiges Trang.» og hospitallem- mene ba om å få maten i naturalia i stedet for penger, slik det hadde vært før 1778. Pengene kunne heller gå til hospitalet. Så kom Napoleonskrigen i 1807 og engelske skip blokkerte kysten (Terje Vigen ) Men silda lot seg ikke blokkere og kom rikelig tilbake året etterpå, så forholdene var nok bedre her enn mange andre steder. Men det var trange boliger, urenslighet og underernæring, og det førte til sykdom. Radesyke og spedalskhet økte.langs sørvestkysten: Tuberku­ lose, difteri og andre kjente epidemier tok liv. Det var stor barnedødelighet og i 1820 døde 87 barn i En av de mindre koppeepidemier – 100 år etter Stavanger av meslinger! Noen fikk nok hjerneskade vaksineringen startet. Da var det epidemi-lasarett eller blei døve. Da koleraen herjet langs Oslofjorden i hovedbygningen på Bjergsted. i 1831, skjønte man ikke smittemåten, men karan­ da anatomi var blitt et godkjent fag, begynte legene tene ved kolera blei lovpålagt. Så da epidemien kom å interessere seg for fødsels-hjelp og utviklet fød- hit i 1849, blei Natvigholmen klargjort til karantene- selstangen. Den virker som en «plog» for barnet. En havn, penger bevilget til midlertidig koleralasarett lege i Bergen var den første som brukte tang i Norge og brosjyrer om Cholerasygdommens Kjendetegn i 1748. Han hadde flere kurs for jordmødre i Bergen, utdelt. Men dødeligheten var stor og det måtte opp- og lærte også dem å legge tang. Han var flere ganger rettes egne kolerakirkegårder. i Stavanger og diskuterte nok emnet både med le- tross alt dette, økte folketallet svært raskt. gen og med jordmoren, Berthe Kjærandsdatter som Både Radesykehuset ved Breiavatnet og det gamle var jordmor i Stavanger i 60 år (1721 – 1782.) Hun Hospitalet på Petersgjerdet var forlengst nedslitt kunne lese og skrive og kan ha blitt undervist og exa- og nesten til nedfalls. Stavanger Hospital. var i minert av kirurgen Albert Schreiber. Lærebøker var 1814 blitt lagt inn under byens fattigvesen, som utgitt på dansk fra tidlig 1700-tall. København fikk tidligere hadde forsøkt å få solgt Petrikirken for å en jordmorskole i 1751, og jordmorskolen i Christia- skaffe penger til drift og nybygg, men først i 1815 nia kom i 1815, Norges første offentlige fagutdan- ga kongen tillatelse til auksjon. Kirken, en trebyg- nelse for kvinner.! ning fra 1612, blei da revet og.tømmeret brukt til og i 1811 fikk Norge universitet og kunne utdan- et hus på andre siden av byen, mens altertavlen fra ne sine egne leger. (Fram til 1850 skilte man riktig- 1660 og prekestolen fra 1576 blei solgt til Hareid nok mellom latin-medisinere og norsk-medisinere, på Sunnmøre (Se forrige Mortepumpe ) Og så be- fordi noen kunne så lite latin at de måtte få under- gynte planleggingen av nytt hospital, som i første visning på modersmålet, Kanskje bare en fordel når rekke skulle være for dem med radesyke eller vene-

38 riske lidelser!. Pasienter med andre lidelser kunne innlegges så sant der var plass. De «bedrestilte» lå alltid hjemme. Legen kom hjem til dem for å stille di- agnose, foreta enkle inngrep og skrive ut medisiner. stavanger Amt hadde lenge ønsket at byen og amtet kunne gå sammen om et større sykehus, men Stavanger ønsket å ha et eget hospital for byen. Dermed kjøpte amtet et jordstykke like utenfor bygrensen, der Tinghuset står nå, og satte opp en to-etasjes bygning med plass til 40 pasienter, kalt Amtsykehuset. En økonom skulle der sørge for kosthold, oppvarming og vask. Amtfysikus hadde ansvar for legearbeidet. Seinere kom det også en assistent. Sykehuet sto ferdig i 1845 og det gamle radesykehuset blei solgt til konsul Jacob Kielland, bestefar til Kitty og Aleksander Kielland! På samme måte var der årelang planlegging for byens nye sykehus, som skulle ligge på det gamle hospitalområdet, og kombineres med legekontor, dårekiste, arbeidsanstalter for begge kjønn, bade- innretning, fattigbespisning, spinnehus, forstan- derbolig – og likhus, virkelig en kombinert Indret­ ning! To «gangkoner» skulle ta seg av pasientene, 30-40 år før man forsto viktigheten av håndvask og og byens lege, stadsmedicus, skulle ha ansvar for renslighet, og at tøy og klær måtte kunne vaskes og legearbeidet. Arbeidet blei påbegynt i 1843 og kokes. Først da kom legenes hvite frakker og «søs- snart måtte det gamle hospital rives.! trenes» blåkjoler og hvite forklær! Det håper jeg Etter 570 år var Stavanger hospital blitt historie! noen andre vil fortelle om, – for nå avslutter jeg, og takker leserne for følge gjennom 570 år! Etterord og kilder: Med beste hilsen fra Solveig Sandvik Rivingen av det gamle middelalder-hospitalet, Nor- ges lengst bevarte, representerte overgangen til en Vil du lese mer, finner du det meste hos disse ny tid innen medisin og helsetjeneste. Koppevaksi- kildene, som også kan søkes på nettet: nasjonen hadde gitt håp om bekjempelse av flere Skoleinspektør R.Tveteraas’s artikler i Rogalands epidemier. Stetoskopet, oppfunnet i 1820, gjorde historielags Aarshefte 1925 og 1926. det lettere å lytte til hjerte og lunger og stille diag- Bendix Christian de Fine: «Stavanger Amptes noser. Brilleglass for langsynte hadde eksistert i udførlige beskrivelse 1745.» publisert 1952. 700 år, for nærsynte i 300, og nå kom almuebrillen Ola Aurenes «Rogaland Fylke gjennom 100 år» for folk flest. Mikroskop var utviklet på 16-1700 Festskrift ved formannskapsjubileet 1937. tallet, og var nå blitt så gode at man kunne se at Reichborn-Kjennerud: «Medisinens historie i menneskekroppen er bygget av tallrike celler med Norge» utgitt 1936. ulik funksjon. På Rikshospitalet utførte man ope- Johannes Elgvin: «En by i kamp. Stavanger by’s rasjoner i eternarkose i 1847, og snart kunne guld­ historie 1536-1814» utgitt 1956. smedmester F.Strøm i Stavanger tilby «Kunstige Hans Eyvind Næss: «Fra signekjerring til stads­ Tænder og Blombering.» – Men det skulle enda gå kirurg» i «Ætt og heim» 1980.

39 Pensjonistuniversitetet Stavanger

Formål: Pensjonistuniversitetet Stavanger har til formål å være et forum for alle pensjonister uansett alder og andre interesserte over 60 år, der det gis muligheter for utveksling av kunnskaper og for menneskelig kontakt. Pensjonistuniversitetet skal stimulere eldre/pensjonister til en aktiv tilværelse Det blir arrangert forelesninger/foredrag og ekskursjoner/turer.

Medlemskontingenten er for ett år: Det blir utstedt medlemskort som gir gratis kr. 350,00. adgang til foredragene.

Kollektiv innmelding av pensjonistforeninger For ikke medlemmer koster hvert foredrag opptil 75 medlemmer Kr. 10.000,00. kr. 100,00.

Styret i Pensjonistuniversitetet:

Tlf.: Mobil: E-post: Leder: Knud Helliesen 51 52 64 05 976 60 880 [email protected] Nestleder: Kitty Krogh Harestad 51 41 83 43 951 95 003 [email protected] Per Thomas Grimnes 51 52 02 29 415 13 533 [email protected] Reidun Andreassen 51 52 03 77 994 39 837 [email protected] Hjalmar Inge Sunde 37 04 87 11 916 47 601 [email protected] Caspar W. Hennig 909 14 790 [email protected]

Varamedl: Anna Egaas Songe-Møller 51 55 67 33 481 29 773 [email protected] Harald Hamre 926 35 404 [email protected] Sekretær: Sverre Rafoss 51 65 06 66 907 69 193 [email protected]

E.post: [email protected] Web: www.pustavanger.net

Org. nr.: 994632019 Bankgiro: 3206 24 54511

40 Pensjonistuniversitetet Stavanger

Velkommen til Pensjonistuniversitetet Det første Pensjonistuniversitetet startet Vårt lokale Pensjonistuniversitetet ble startet i i Frankrike i 1972 under betegnelsen Universi­ 1998, som en avdeling under Folke­universitetet tet for den tredje alder. Den vanligste inter­ Rogaland. Fra 1. januar 2001 hadde Folke­ nasjonale for­kortelsen er U3A. I Norden finner universitetet Sola det admi­nistrative ansvar. vi U3A i Sverige, DanmarkFinland og Norge. Fra 1. januar 2005, ble Pensjonistuniversitetet Stavanger en fri og uavhengig organisasjon. I Norge var det Folkeuniversitetet i Oslo som høsten 1982 startet det første U3A, etter initiativ av Henny Morisse.

Foredrag høsten 2017

Når ikke noe annet er oppgitt, vil forelesningene foregå på Sølvberget, Stavanger kulturhus. Følg ellers med i annonsene i Stavanger Aftenblad, mandagen før forelesningene. Det kan bli skifte av foreleser, sted og tid dersom noe uforutsett skulle skje.

Tid og forelesere: Emne:

Onsdag 15. november kl. 11.00 Overlege Kenn Freddy Pedersen Fra normal aldring til degenerative hjernesykdommer­

Onsdag 13. desember kl. 11.00 Biskop Ivar Braut Den norske folkekirke

41 Gunnar A. Skadberg: Takbjelken i «Garmannhuset» på Hetland

Detaljer fra bjelken fra Garmannhuset. Øverste bokstaver tolker jeg til «Grove» og «IC» som må bety Johan Christian. Under står det «Døbel». Foto: GAS.

Jeg var så heldig å få vokse opp i hyppig kontakt med morbror Louis Torgersen (1894-1988), for han var glad i barn, en flink forteller og den som penset meg inn på vår felles slektshistorie. Onkel Louis var født i Chicago, men da foreldrene mis- tet to barn «over there», mente mormor at det var det fuktige klimaet som tok helsen fra barna, og hun valgte da å dra i retur til Stavanger med sine to gjenlevende barn, mens morfar ble igjen i Amerika for skaffe familien utkomme. Mor- mor, Gina Amalie, og hennes to barn bodde etter hjemkomsten i 1900 til leie i et hus i Kongsteins- smauet. Da det begynte å brenne i et av nabohu- sene, søkte Gina tilflukt hos hjulmaker Tønnesen Garmannhuset på Hetland, siden: Hetlandsgaten 22. Tegning: Gunnar Wareberg. og hans familie i Hetlandsgata 22, med sine barn Louis og Florence. Hjulmaker Tønnesens hus på Hetlandshøyden I taket i stuen i huset til hjulmakeren ble Louis ble kalt «Garmannhuset», og det lå på eiendom- oppmerksom på en bjelke med mange tall og inn- men «Møllen», et navn som stammet fra området skrifter. I «Minneboken om Stavanger» fra 1958, der «mekanikus» og møllemester Friderich Pe- fant han siden at bokstavene i bjelken var blitt tersen bygde en «Hollandsk Vejrmølle» i 1794. tolket å bety «Greve J.J. af Døbel». «Men hvem denne greve er, fins det ingen opplysninger om», HVOR KOM GARMANN-NAVNET FRA? står det i Minneboken. Årstallet «1730» var også Mot slutten av 1700-tallet bodde proprietær Jo- skåret inn i bjelken, ifølge ovennevnte bok. Vi- han Garmann (1755-1799) og hans andre kone dere får vi vite at huset i Hetlandsgaten var over Magdalena Margrethe Heiberg (1772-1843) på 200 år gammelt da det ble revet i 1922. Utstein Kloster. Der ble ekteparets yngste barn,

42 Johanna Maria Garmann, født 20. april 1799, 15 dager etter at faren døde. Moren flyttet da til Stavanger med sine tre farløse barn, og ved folketellingen i 1801 finner vi dem boende i Forstaden, altså i området øst for Skolebekken (nå: Klubbgata). Forstaden tilhørte på denne ti- den Hetland Prestegårds utmark, og enken fra Utstein har nok fått tildelt sin eiendom av prost Reierus Gjellbøl i Stavanger, for han forvaltet prestegården som sin avlsgård. Eiendommen fru Garmann fikk bygsle, fikk siden adresse Het- landsgaten 22. I 1801 heter det at Magdalena Margaretha Heiberg (30, «lever af sine Midler», og hun bor sammen med barna Wenche Garmann (8), Ger- hard Heiberg Garmann (7) og Johanna Maria (2). Enkefru Garmanns søster, Drude Marie Hei- berg (24), som også levde av sine midler, bodde i søsterens hus som trolig var bygd av gammelt skipstømmer. På dette maleriet av August Jacobsen ser vi «Garmann-huset» øverst til høyre. Den aktuelle bjelken EKTEPARET GROVE var en del av takkonstruksjonen i Hetlandsgaten 22. Wenche Garmann (1793-1849) ble gift med marineoffiser Johan Christian Grove (1789- kommere finne sin Livsopgave.» Siden ble som 1834) 25. august i 1809 da Wenche var bare bekjent Dreyers grafiske anstalt liggende på 17 år gammel. Wenche var for øvrig den eneste hjørnet av Bergelandsgaten og Hetlandsgaten! av Garmann-barna som fikk etterkommere. Ger- jeg mener at de to kvinnene ikke bare skulle hard Heiberg Garmann (1795-1873), ble soren- besøke Wenches mor på Hetland, for jeg tror skriver i Flekkefjord og gift med Catharina A. M. Wenche bodde hos moren og søsteren på Het- E. Hansen, men dette paret fikk ingen barn, og land sammen med sin ektemann, marineoffiser Johanna Maria Heiberg Garmann forble ugift. Grove. johan Christian Grove giftet seg for øvrig «Garmannhuset» finner vi for øvrig inntegnet med sin Wenche Garmann, samme dag som hans på det kartet som sogneprest i Finnøy og vikarp- venn Jens Rudolph Dreyer ble gift med Elisabeth rest i Stavanger domkirke, Boye Joachim Flood, Westlye. Fem dager etter bryllupet, altså 30. au- fikk tegnet omkring 1843, over «den i Stavanger gust i 1809, ble det holdt «stort Selskab paa Le- Sognekald benificerede Præstegaard Hetland». daal i Anledning Groves og Dreyers Giftermaal», På kartet kalles madam Garmanns eiendom «nr. skriver Jacob Kielland i sin dagbok. V, Møllen». Fru Heiberg Garmann døde i 1843, og seinere hører vi at de to venninnene Wenche hun står samme år fortsatt oppført som eier av Grove og Elisabeth Dreyer er på vei opp til Het- eiendommen på Hetland. På Floods kart er eien- land for å besøke madam Garmann. Fru Grove dommen «nr. V Møllen» også angitt som «Styk- stanset da ved «Bergeland Ager». Hun pekte ket Madam Garmann. Fæstet for Levetid med over steingjerde mens hun sa: «Der vil dine efter- Ret til Græsning for 1 Ko i Udmarken».

43 JOHAN CHRISTIAN GROVE

Second lieutenant Johan fikk han også kanonbåten «Stavanger 1» under sin Christian Grove (1789- kommando. I løpet av krigen bygde Johan Christian 1834) kom til Stavanger Grove og et par andre redere kaperskuten «Den 19. juli i 1808 for å ta foragtede Hensigt» som kapret tre skuter før kommandoen over de den selv ble tatt og ført til England et par uker før lokale kanonbåtene secondløytnanten giftet seg i august 1809. Av de som for en stor del var skutene «Den foragtede Hensigt» kapret, ble bare stasjonert i Tananger. én akseptert som «god prise» mens de to andre johan Christian Grove ble avvist. Men hamburgerskuten som ble godtatt var bare 18 år da han som «god prise», innbragte 6 894 riksdaler da den ankom Stavanger. Han var ble lagt ut på auksjon. Grove ble tilkjent halvdelen født i København 4. november av dette beløpet da det var han av partsrederne i 1789 som sønn av Emmanuel Rasmus Grove som hadde skutt inn mest penger i «Den foragtede (1756-1847) som i Johan Christians barndom Hensigt». hadde vært konsul i Marokko og diplomat i Paris før Under oppholdet i Stavanger fikk Grove også tid han drog hjem til København der han var medlem av til å undervise ved den private realskolen i Kirke­ kommersekollegiet­ og i tillegg kongelig «Konferant- gaten 2, der han bl.a. underviste i matematikk. seraad». E.R. Grove var ridder av Dannebrogsorde- den 6. juli i 1809 fikk Grove tillatelse av admi- nen. Mor til Johan Christian Grove het Petronelle de ralskollegiet til å gifte seg med stavangerjenta Brinck-Seidelin (1754-1801). Wenniche Grove. Vielsen fant sted den 25. august johan Christian Grove ble kadett allerede da i 1809. Wenniche Garmann (1792-1849) var bare han var 10 år i 1801. I juli 1807 ble han utnevnt til 17 år ved ekteskapsinngåelsen. Vielsen foregikk i sekondløytnant, og fra november 1807 til august hjemmet, står det i vigselsprotokollen for Domkir- 1808 var han adjutant for sjefen for kanonbåtav- ken, og da Wenniche på denne tiden bodde sammen delingen i Kristiansand, Lorens Henrich Fisker. Fra med moren og søsteren Johanne i Hetlandsgaten høsten 1807 ble 18-åringen utnevnt til sjef for 22, tror vi det var i det såkalte «Garmannhuset» at kanonsjaluppen «Kiøge» som tilhørte den norske vielsen fant sted. roflotilje. Grove og hans båt deltok da i en trefning Wenniche Garmann var datter av Johan Christop- med den britiske orlogsbriggen «Pelican». Fra mars hersen Garmann (1755-1799), eieren av Utstein 1808 ble Grove beordret som sjef på den armerte Kloster godset, og hans andre kone Magdalena loskutteren «Nr. 16» som bl.a. kapret en rikt lastet Margrethe Heiberg (1772-1843). Ekteparet Grove koff som var registrert i det tyske fyrstedømmet hadde sønnene Emanuel Rasmus (1812-1871), Papenburg. Hans Herman (1814) og Carl Frederik (1822- I april 1808 var Grove stasjonert i Fladstrand 1883). (Fredrikshavn) med «Nr. 16» for å kontrollere at allerede i 1811 flyttet den danske løytnanten kysten av Jylland var fri for svenske kapere. I forbin- fra Stavanger med sin kone for å gjøre tjeneste ved delse med dette oppdraget klarte han å manøvrere Fredriksvern (Stavern). I 1817, noen år etter­ av- sin kutter klar et britisk linjeskip. slutningen av krigen 1807-1814, flyttet ekteparet I juli 1808 fikk altså Grove kommando over Grove til København der Johan Christian ble for- kanonbåtdivisjonen i Stavanger. Da sekondløytnant fremmet til kaptein i marinen og der han ble utnevnt Grove kom til Stavanger, ble han utnevnt til sjef til ridder av Dannebrogsordenen. Johan Christian for kutteren «Skarven» samt to kanonjoller. Siden Grove døde i 1834 og Wenche Grove i 1849.

44 teller at hun da levde av legatmidler. Hun hadde anlagt en fin rosehage omkring sitt hus, fortel- ler Gunnar Wareberg. Det samme gjentas om rosehagen i et ikke datert notat fra Stavanger Aftenblad, der det også heter at Garmannhuset opprinnelig ble bygd i 1730. I Minneboken står det at barna i strøket fikk lov å gå inn i hagen om sommeren, «og der hadde de herlige stunder».

«GREVE SS af DØBEL» I Minneboken blir det altså hevdet at ordene «Greve SS af Døbel» var skåret inn i en bjelke under taket i huset på Hetland. Det har vært spekulert mye på hva dette skal bety. Her er mitt forslag: Under krigen 1807-1814 var Johanna Maria Garmanns svoger, dansken Johan Chris- tian Grove, i årene 1809-1811, med på å bygge opp et sjøforsvar, blant annet med kanonbåter som skulle nyttes til forsvar av Stavanger og Ro- galand. Grove hadde ingen sterk fysikk, men han ble beskrevet som «et Mønster for en Søemand i Nor». Etter hans død i 1834 heter det i et min- nedikt: «Du vidste med Godhed til Gutter at tale, Ej ene at herske i Skolestoves Sale.» Johanne Marie Garmann (1799-1884) fotografert grove eide ikke noe hus i Stavanger under sitt med sin harpe av sin leieboer «Photographistinde» opphold her. Han opptrer ikke i branntakstproto- Dorothea Regina Arentz (1824-1914) som fikk overta kollene for disse årene, og jeg mener som nevnt Hetlandsgaten 22 etter frk. Garmanns død. at han har bodd hos svigermoren på «Møllen». JOMFRU GARMANNS GJØREMÅL Der har han moret seg med å lage innskriften i Det ble madam Heiberg Garmanns yngste dat- bjelken som så har fulgt huset. ter, Johanna Maria Garmann (1799-1884), som I 1811 flyttet ekteparet Grove til Fredriks- i 1846 fikk overta hus og eiendom på «Møllen» vern (Stavern) der Johan Christian Grove skulle etter moren, og i huset som siden fikk adresse gjøre tjeneste i den dansk-norske marinen. Etter Hetlandsgaten 22, drev jomfru Johanna Gar- krigen (1817) drog familien Grove til Danmark, mann en pikeskole i årene omkring 1860-1880. der Johan Christian skulle gjøre tjeneste som Der underviste hun bl.a. i blomstermaling og «Second-løitnant i Søeetaten». tegning. Hennes losjerende, «Photografistinde» navnet «Døbel» får en til å tenke på slagstedet Dorothea Regine Arentz, gjorde henne interes- Dybbøl, skansen på Sønder Jylland der danskene sert i fotografering, og Johanna Garmann brakte kjempet tappert mot den preussiske overmakten sine kunnskaper innen fortograferingskunsten om herredømmet over Schleswig-Holstein i 1848, videre til sine elever. 1849 og 1864, men da var Grove for lengst død. johanna Maria Garmann hadde ingen økono- døbel (skrives også Döbeln) er en by i Sachsen miske problemer. Folketellingen for 1865 for- ved elven Freiberger Mulde. Byen ble ødelagt av

45 TGT: Olderfar min va hjulmagar og farfar smed- mester. (Hjulmaker Tønnes Tønnesen kjøpte Het- landsgaten 22 i 1912). GAS: Bodde de på toppen av Hetlandsgadå i det såkalte Garmannhuset? TGT: Ja, nettopp! Koss i all verden visste du det? GAS: Jo, i 1900 søkte bestemor mi og min mor- bror Louis, og moster Florence, ly i huset te hjul- magar Tønnesen forde det brant i nabohuset der de bodde i Kongsteinssmauet. Se her e der bilde av huset i bogå «Fattig-Stavanger» så eg skreiv om onkelen min. TGT: Det må ha vært hos oldeforeldrene mine, det. GAS: Ja, det va det, for onkel Louis har skreve om det. Han skreiv og om ein bjelke i taget med inn- skriften «Greve af Døbel». TGT: Den fjølå har eg. Far min fekk ´an av farfar. GAS: I all verden! Kan eg få fotografer´ ´an? TGT: Ja, selvfølgeligt, eg bor i Tananger. Tor Gunnar Tønnesen overrekker bjelken fra farfar GAS: Ka hette far din? Tandrup og olderfar Tønnes Tønnesens hus i Hetlands- TGT: Gunnar Tønnesen. bakken til undertegnede. Foto: Wenche E. Skadberg. GAS: Va an lerar? en brann i 1730, men ble bygd opp igjen ved hjelp TGT: Ja, han va rektor på Lindøy i mange år. av sten som ble hentet fra den gamle byborgen GAS: Ha, då gjekk an i same klasse så kånå og fra 1296. Fra 1754 til 1810 var Døbel garni- meg på lerarskolen. (Osv.) sonsby for regiment Lubomisky, men om denne byen har noe med innskriften i bjelken på Hetland Møtet med Tor Gunnar Tønnesen, gjorde at jeg, å gjøre, vet vi ikke. selv fikk ta bjelken i øyesyn, og undersøke in- skripsjonene på nært hold. Bokstavene er mye BJELKEN FRA GARMANNHUSET ER INTAKT mer kronglete enn det som hittil er kommet fram Den 14. juni 2010 fikk jeg besøk av min sviger- i skriftlige kilder. Jeg klarte å tyde bokstaver og sønn og hans kamerat Tor Gunnar Tønnesen, som årstall til å bli: «IC», «1743» og «1737». Videre jeg aldri hadde møtt før. Tønnesen skulle hjelpe står det «J. Crvwe» og «Döbel». «Bokstavene meg med å koble en CD-spiller til datamaskinen. «CI» og «THS» er også tydelige. Det er flere bok- Da arbeidet var utført, ble Tønnesen oppmerk- staver, men disse er vanskeligere å få noe ut av. som på to store trehøvler som stod plassert jeg tolker «IC» til å bety Johan Christian (Gro- oppå den gamle verktøykisten til min farfar, ve). «Crvwe» henspiller nok på Grove. (Det er Rasmus Konovsen Skadberg (1873-1964), som ikke så lett å skjære en sirkel til «o» i hardt tøm- hadde vært skipstømmermann og møbelsnekker mer). «THS» er ukjent. Det samme gjelder de to i sitt yrkesliv. Tønnesen spurte meg om historien årstallene. Men et av disse årstallene henspiller bak verktøykisten og verktøyet, og så fulgte føl- kanskje på året da dette huset opprinnelig ble gende samtale: bygd. En teori om at årstallene viste til fødsels-

46 Det var slike kanonbåter Grove var med på å bygge og kommandere under sitt opphold i Stavanger. Foto: Fra boken «Bergen, bergenserne og 1814». Bodoni, Bergen 2014.

årene til Groves foreldre, stemte i alle fall ikke. sin signatur på bjelken inspirert av allerede inn- Hvordan noen har klart å tolke bokstavene «SS» skårne gamle årstall og signatur fra fordum. I alle og «1730» inn i inskripsjonene, skjønner jeg ikke. fall er det utrolig at bjelken er tatt vare på fram til bjelken hvor bokstaver og tall er skåret inn, er våre dager. Jeg har nå overtatt bjelken, men håper så kraftig at den kan være gammelt skipstømmer, kanskje at et av byens museer kan ha interesse av og det er selvsagt ikke umulig at enkefru Heiberg å overta den med signaturen til byens komman- Garmann har nyttet gammelt skipstømmer da hun dant for kanonbåtdivisjonen under napoleonskri- fikk reist sitt våningshus på «Møllen» i 1800. Tro- gene, men har foreløpig ikke fått napp hverken på lig bodde altså ekteparet Grove i dette huset etter Stavanger Museum eller Sjøfartsmuseet. Har vi giftermålet, slik at Grove fant anledning til å sette andre potensielle interessenter?

Maleri av en trefning utenfor Tananger som fant sted 24. mai i 1811 da den engelske fregatten «Alexand­ria» ble møtt av norske kanonbåter under kommando av Johan Christian Grove. Som vi ser av maleriet ble det skutt fra begge hold før britene omsider fikk vind i seilene slik at de kunne flykte. Foto: Fra Johs. Elgvin: «En by i kamp».

47 i

Informasjonssider

Innenfor de neste sidene har vi samlet det meste av nyttig informasjon og annonser.

48 48 Informasjonssider

49 Leder Ingrid Bergesen Tlf. 48 14 17 02 Kontor, Madlaveien 13 Tlf. 51 52 67 88 Bo- og aktivitetssenter, Tjensvoll tlf. 51 87 01 10

Velkommen til: Møter for medlemmer og andre interesserte siste mandag måneden kl. 19.00.

Morgenbading og publikumsbading i varmtvannsbasseng, trening i aktivitetspark, kafe mv. i bo- og aktivitetssenteret.

For mer info: ta kontakt pr. telefon eller sjekk vår nettside: www.stavanger-sanitetsforening.no. Vi er også på Facebook: Stavanger Sanitetsforening, frivillig organisasjon.

50 51 Tante Emmas Hus – for seniorer Inviterer til: Syng Julen inn 2017 10. desember Kl. 13.00 – 15.30 Program Allsang og underholdning ved Terje Rønnevik Juletanker ved prest Lars Bernhard Ølberg Tale ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe og leder Eldrerådet Rolf Amundsen Wilma Egeli leser julefortelling Smørbrød, kaker og kaffe Blomstertrekning på inngangsbilletten Billetter selges i Tante Emmas Hus, Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 14/72 71 Billettpris: kr 150,00

Formiddagstreff våren 2018

Formiddagstreff er for alle. Vi møtes kl 11.00 2. og 4. tirsdag i måneden. Her blir det noe for enhver smak; – foredrag – smørbrød og kaffe – allsang, utlodning, andakt Tjensvoll Kirke Hjertelig velkommen!

09. januar: Rigmor Hasle Amundsen; «Ikoner og dets betydning». 23. januar: Helge Helgesen; «Hva skal vi tro om helvete». 13. februar: Helge Molaug; «Nord Korea – Annerledeslandet». 27. februar: Karl Ivar Stangeland; «Biene og humlenes liv». 13. mars: Oddbjørg og Olav Keilegavlen; «Vårlengt i ord og toner». 10. april: Erik Rønning Bergsagel; «Hermetikkbyen Stavanger». 24. april: Elise Løklingsholm; «Ønskekonsert fra gode gamle slagere». 08. mai: May Britt Grund Kristensen; «Gateprest i Kirkens Bymisjon». 22. mai: Tema kommer senere. Juni: Felles tur med Bekkefaret menighet. Program kommer senere.

52 side 52 OK Har du nedsatt syn eller hørsel? Ta kontakt med fagkonsulent syn eller fagkonsulent hørsel

I Stavanger kommune er det ansatt fag­ For å få hjelp fra fagkonsulentene må man: konsulent syn og fagkonsulent hørsel. • være over 18 år. ­Fagkonsulentene arbeider med tilrette­ • bosatt i Stavanger kommune. legging og formidling av syns- og hørsels­ • ha fått diagnostisert nedsatt syn eller hjelpemidler for mennesker med så nedsatt nedsatt hørsel hos en spesialist. syn og/eller hørsel at de regnes som svak­ synte og/eller hørselhemmede. Formidling Fagkonsulentene holder til på Johannes av hjelpemidler er i samarbeid med NAV Læringssenter, Haugesundsgata 27. Hjelpemiddelsentralen. Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på telefon: Hørsel: 51 50 76 33. Syn: 51 50 81 07. Mail: [email protected]. www.velkommentiljohannes.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjeneste for personer med nedsatt hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon. Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–12.00 den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier. Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes. Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har. Vi kan kontaktes på telefon 47 80 35 41 eller på e-post til: [email protected] Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27. Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen Opplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få hjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04. Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arve- spørsmål og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt. Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

53 Landsforeningen for hjerte- og lungesyke – LHL Stavanger, Sola og Randaberg Vi er en lokalforening med ca. 850 medlemmer og I samarbeid med nærliggende lokallag, likemanns­ har som motto å gjøre livskvaliteten best mulig for tjeneste ved hjerte og lungeavdelingene på SUS, våre medlemmer. hver onsdag fra kl. 1500 – 1700. Vi har åpne møter den andre onsdagen i hver måned Bingo og sosialt samvær i Bekkefaret Bydelshus i Bekkefaret bydelshus kl. 1900 med underholdning siste mandagen i hver måned kl. 1800 – 2000. eller interessante temaer, kaffepause med rund- Lørdagstreff i Rosenkrantzgt. 36. første lørdag stykker og avslutter med utlodning. i hver måned kl. 1100 – 1300. Vanntrim i oppvarmet basseng i Tastahallen hver Hobbyklubb for damer i Rosenkrantzgt. 36. første ­onsdag unntatt møtedager fra kl. 1930 – 2100. mandag i hver måned fra kl. 1730. Kontaktperson Svein Tinnesand tlf. 48 11 88 64. Vi arrangerer også årlig 4 kjekke bussturer. Turtrim med innlagt kaffi og drøsepause hver Vårt kontor er i Rosenkrantzgt. 36 og har åpent onsdag kl. 1100, møtested Gamlingen. Kontakt­ hver mandag og tirsdag mellom kl. 1100 og 1300. person Borghild Thorsen tlf. 51 58 02 31. Tlf. 51 53 40 51. 4 ganger årlig, danseaften til levende musikk på Blir du medlem får du tilsendt vårt blad 4 ganger Skipper Worse, Ledaal. i året. Her formidler vi fortløpende alle nødvendige opplysninger.­

Har du behov for litt selskap, og kanskje få nye kontakter? Trenger du å komme til hektene igjen etter f. eks en sykdomsperiode/tap av noen nære? Da kan det være en ide å kontakte oss for et opphold, eller komme innom for en prat.  TRYGGHETSAVDELINGEN Ett lavterskeltilbud, drevet av Stavanger kommune, på Vålandstunets sykehjem. Kriterier: Du ringer selv inn til avdelingen. Du må være over 60 år. Du må være bosatt i Stavanger kommune. Egenandel: 335-495 kr/døgn beregnes etter inntekt. Telefon nr. 45 87 06 21, telefonen er åpen mellom klokken 08:00-20:00. VELKOMMEN 

54 TerjeErland Annonse145x85_Forslag 15.10.15 15.36 Side 1

TRADISJONELT BOKHÅNDVERK

Reparasjoner • Nyinnbindinger • Spesialarbeid absolutt alle typer trykksaker. PRIVATKUNDER • BEDRIFTER • LAG • O.L. Sjøhagen 11 • 4016 Stavanger [email protected] Ring 51 88 10 04 eller stikk www.bokbinderieterland.no innom vårt verksted i Hillevåg Et komplett bokverksted siden 1989

Frivilligsentralene søker

frivillige til samtalegrupper Frivilligsentralene i Stavanger arrangerer samtale­ -­‐Fysioterapi for alle! grupper der deltagere får mulighet til å øve på å snakke Vegg i vegg med Skipper Worse Ledaal norsk. Pågangen for å delta på samtalegrupp­ene er stor og vi trenger derfor flere frivillige som deltar i Ingen venteliste! sam­talene. Har du mulighet til å bruke litt av din fritid å delta i hyggelige samtaler med mennesker fra ulike Ingen henvisning nødvendig! deler av verden? Eller ønsker du mer informasjon om samtalegruppene? Da er du hjertelig velkommen til å ta Har du ryggsmerter, nakkesmerter, hodepine kontakt med din nærmeste frivilligsentral. eller knesmerter? Har du g artrose o ønsker tips Madla frivilligsentral: og veiledning til gode øvelser? Kanskje du har E-post: [email protected] senebetennelse og ønsker behandling for Tlf.: 906 18 306 dette? Eiganes og Tasta frivilligsentral: Skipper fysioterapi tilbyr alt fra massasje og E-post: [email protected] nålebehandling til t reningsveiledning. Tlf.: 905 08 526 Adr: Erling Skjalgssons Allè 10 (Skipper Worse) Hinna og Hillevåg frivilligsentral: Tlf: 93275220 E -post: [email protected] E-­‐post: [email protected] Tlf.: 918 42 657 Storhaug frivilligsentral: Åpningstider: E-post: [email protected] Man,ons,fre: 09-­‐15.30 Tlf.: 907 13 992 Tir & 11 tor: -­‐18

55 Lawn Bowls på Lassa

Er du mellom 19 og 90 år?

Kom og prøvespill «Lawn Bowls» med Stavanger Bowls Club.

Vi har egen bane på Lassa Idrettsanlegg. Hver mandag og fredag kan du få kyndig veiledning mellom klokken 10 & 12; oppmøtet er kl 09:45.

Parkering ved Ynglingen. Du får låne utstyr de første gangene du er med.

Du må ha på deg sko med flate såler når du er på banen. Passer både for herrer og damer.

Se http://stavangerbc.com/.

56 Ta vare på føttene dine! Fotterapeut med lang erfaring har ledig kapasitet og ønsker deg ­velkommen! Jeg er autorisert fotterapeut med helsefaglig utdannelse, og utfører alt innen profesjonell fotterapi. Er forhandler av Gehwol fotprodukter og Ametrine sokker som ivaretar din fothelse.

Kirsti Nilsen, Pedersgata 26 (Stavanger Soneterapi) TIMEBESTILLING: Telefon: 932 08 126/51 53 65 40 E-post: [email protected] Salg av gavekort

Hvor skal du bo når du blir eldre?

Alternativet kan være Solvang Omsorgsboliger som ligger på Eiganes. En blokk med topp beliggenhet, og 26 moderne leiligheter fra 40 til 70 kvm, stor park ute, og takterrasse. Alle leilighetene har kjøkken/stue, soverom, bad, bod og gang. Nærhet til sentrum og til alle fasiliteter. Her er det ingen innskudd, kun leie og depositum. Frokost og middag blir servert 7 dager i uken. Vi har også frisør og fotpleie på huset, og mye sosialt samvær. Solvang er basert på medlemskap, og alle kan bli medlem. Medlemskap koster kr. 1500,- for par, og kr. 1000,- for enslig. I tillegg kommer det en årlig avgift på kr. 100,-. Ta kontakt for tegning av medlemskap på www.solvangomsorgsboliger.no eller på telefon 51 84 90 00. Foto: Stein Hugo Kjelby

57 HaaTo privat hjemmehjelp

VI TILBYR: Avlastning og en person å forholde seg til Brukerstyrte hjemmehjelpstjenester Frisørtjenester Tid til din disposisjon Allsidighet og fleksibilitet Hjelp til innkjøp Utvask av bolig

Vi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005 som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen. Kontakt oss: Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523 E-post: [email protected] – www.haato.no

skipper worse sport

Skipper Worse Sport har vært aktiv i STAVANGER SANITETSFORENING 30 år. Vi er en uavhengig forening av Hinnawww.stavanger Sanitetsforening-sanitetsforening.no voksne, glade kvinner og menn fra Leder Hanne Munch-Søegaard 60 år, som liker å trimme. Hver tirsdag­ tlf. 97 07 86 80 og torsdag trimmer vi i Stavanger Gro Lofthus – utleie av Idun Idrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 til tlf. 91 14 17 19 kl. 11.00 kan du spille badminton eller bord­tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 Velkommen til: er det musikk og gymnastikk. Foreningsmøte 1. tirsdag i hver måned Vi har god plass og greie garderober kl. 19.00. med dusj. Vi er nå 110 medlemmer og betaler kr. 300.- i årskontigent. Seniordans hver onsdag kl. 17.00. Vi har plass til flere og ønsker nye Torsdagskafé hver torsdag kl. 11.00. medlemmer hjertelig velkommen. Turgruppe hver torsdag kl. 11.00-12.00. For opplysninger, ring Berit 951 12 122 eller Dataklubb hver torsdag kl. 10.00. Gerd 980 29 210.

58 Tante Emmas Hus – for seniorer Kongsgt. 43

Kafe Breiavatnet er åpen kjøttkaker. De serverer også rundstykker og Mandag til fredag: kl. 11.00 – 15.00 lapper/lefse. Lørdag: kl. 11.00 – 14.00 Vennetreff på Kafe Breiavatnet Kafe hvor byens seniorer kan møtes. Kafeen Kom gjerne innom på besøk på Kafe Breia­ har byens flotteste utsikt over Breiavatnet. vatnet. Flere vennegrupper, kolleger, skole­ venninner/kamerater eller de som har bodd Meny: i samme gate treffes i kafeen. Tirsdag, Torsdag, Fredag og Lørdag: Ta kontakt for nærmere avtale. Smørbrød, salat, kaker, kaffe, cappuccino og sjokolade. Hver Torsdag har vi nybakt Emmakringle. Varmretter: suppe og grøt. Vi har også glutenfritt tilbud og glutenfrie vafler hver lørdag!

Frokostservering hver første tirsdag i måneden kl. 10.30.

Meny: Mandag og Onsdag Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og onsdag m/middagsservering. «Ungane i Gadå « fra Lagårdsveien treffes på Mandag er det salt torsk og onsdag er det Kafe Breiavatnet hver 3. torsdag.

59 Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Rådgivningskontor: skjellige slektsprogrammer. Ta kontakt for Åpningstider: Mandag – fredag: nærmere opplysninger og påmelding. kl. 10.00 – 12.00. Tlf. 51 50 78 90, mailadr: radgivningskontoret@stavanger. Dataklubb: kommune.no Onsdager kl. 11.00 – 12.30 Hjelp m/Mac, Ipad, andre nettbrett / Rådgivningskontoret driver gratis rådgivning smarttelefon for pensjonister og hjelper til med utfylling Torsdager kl. 11.00 – 12.30 – Hjelp m/PC av skjemaer, søknader, testamenter, osv. Velkommen til dataklubb på Tante Emmas Hus. Vi har rådgivning og innføring i bruk Rådgivningskontoret for hørsels­ av PC, Mac, Ipad, nettbrett og hjelp med hemmede: telefon onsdager kl. 11.00 – 12.30. Temaer Åpningstider: 1. torsdag i mnd. kl. 11.00 – vi presenterer :datasikkerhet, lagring/opp­ 12.00. De gir råd og veiledning om tilbud og rydning på pc, bildebehandling, tekstbehand­ rettigheter for personer med nedsatt hørsel. ling, internett, facebook, apper, youtube og flere andre aktuelle temaer som medlemme­ (Rådgivningskontorene følger ne ønsker vi skal ta opp. Dataopplæring/kurs skolens ferie) etter avtale. Se vår hjemmeside for program. Seniornett Dataklubb i Tante Emmas Hus Frivillig til Dataklubben Data får en viktigere og viktigere plass i Dataklubben drives av frivillige pensjonister samfunnet, både i det sosiale livet og i den med gode datakunnskaper. Kan du tenke praktiske hverdagen kreves det i dag at man deg å være med som frivillig hjelper på vår mestrer data. Våre frivillige instruktører i dataklubb så er du hjertelig velkommen. Dataklubben kan hjelpe deg med å komme i Kom innom en onsdag og se om dette kan gang. Bli medlem i Tante Emmas Dataklubb være noe for deg. og en kan delta både på slektsgransknings­ kurs/klubb og dataklubb. Tematime: Første Torsdag i mnd. kl. 12.00 i februar, Slektsgranskingskurs/klubb: mars og april. Mandager kl. 11.00 – 13.00 Se vår hjemmeside for program Kjenner du slekten Vet du hvem din olde­ Strikkekafe: mor var, hva hun het og når hun ble født? Andre torsdag i mnd. kl. 14.00 Hva het din tippoldefar? Hvor bodde han Velkommen til strikkekafe: 2. torsdag og hva var hans yrke? Dette kan du finne ut i mnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med deg dersom du begynner med slektsgranskning. ­strikketøyet og kom. Åpen kafe! Vi har slektsgranskingskurs/klubb for nybe­ gynnere og øvede. Det vil bli gitt informa­ Kulturlørdag: sjon om hvordan en finner frem i arkivma­ 2 ganger i mnd. er det kulturlørdag på teriale ved Statsarkivet, bygdebøker ved Kafe Breiavatnet. Da får vi besøk av flinke Biblioteket og informasjon i kirkebøker via artister som underholder med sang og internett. Klubben ledes av frivillige med musikk. Kom innom og hent program eller gode datakunnskaper som kan gi støtte i for­ se vår hjemmeside

60 Aktiviteter i Tante Emmas Hus!

Kunstutstilling av Jane Berner Frivillig arbeid Vi ønsker kontakt med frivillige som har interesse for data og kan tenke seg å være med som hjelpere på Dataklubben. Frivil­ lige som kan tenke seg å være med å ha en aktivitet i Tante Emmas Hus –for seniorer, som quiz, spill, allsang og litteraturgruppe er hjertelig velkommen.

Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hus tren­ ger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelp og hjelp til servering og lignende. Kafeen har åpent fra kl. 11.00-15.00 på hverdager og kl. 11.00 – 14.00 på lørdager.

For info og påmelding til kurs, ta kontakt med Brit Bjørkli 51507214 eller mail: [email protected] Utstillingen varer til og med 6. januar 2018.

Selskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!

Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp og konfirmasjon. Lokalet har teleslynge og internett. Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller [email protected] for nærmere opplysninger. Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.no Alle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer

61

Aktivitetssentre for seniorer i Stavanger

Skipper Worse AS eies av Nasjonalforeningen Stavanger helselag og består av fire avdelinger: Ledaal, Madla, Tasta og Ågesentunet

Skipper Worse er en sosial møteplass for seniorer. Folk kommer til oss for å kose seg i kafeen, oppleve konserter, kåserier, foredrag, drive med hobbyer, gå på kurs og trene på 60+. Og ja, vi har også reiser i inn- og utland.

Ågesentunet driver «Hverdagsglede», et enestående tilbud til hjemmeboende med demens.

Hjertelig velkommen til oss! Mer informasjon på hjemmesiden vår www.skipper-worse.no eller på facebook

62

Byens største treningstilbud for alle over 60

Trening for alle nivåer, både for deg som vil kjenne pulsen hamre og svetten renne, og for deg som trenger en rolig time for å trene opp styrke og balanse. Vi har egne styrketreningstimer for menn 80+ og 60+, og vi har «trim på og ved stol».

Vi har treningsstudio på Ledaal. Her er det langåpent to dager i uken, og 52 ulike gruppetimer med instruktør mandag til fredag på en rekke steder rundt om i byen. Du kan trene på Ledaal, Madla, Tasta, Sunde, Hundvåg og i Stavanger Idrettshall.

Lyst til å prøve oss? Kom innom og få to gratis prøvetimer! Vi lover å ta godt imot deg og vise deg rundt. Og du, ikke bare er treningen bra og variert. I tillegg får du nye vennskap og mye latter med på kjøpet!

63

AKTIV MED ARTROSE

Kurset er tilrettelagt for deg med artrose (slitasjegikt) i knær eller hofter. På kurset lærer du om sykdommen, hvordan den påvirker kroppen og hvordan du skal trene riktig. Trening reduserer smertene, styrker musklene, bedrer bøyeevnen og balansen.

Kurset går over 7 uker. Den første uken er det en individuell funksjonsvurdering hos fysioterapeut (frivillig). De påfølgende 6 ukene er det teori og veiledning i gruppe med fysioterapeut.

Fysioterapeut: Lene Meinich-Bache Asheim Sted: Skipper Worse Ledaal Tid: mandager kl. 13.15-14.15 Kursavgift: kr 1500,- (+ funksjonsvurdering kr 350,-) Oppstart: kurs 1: uke 5/-18 og kurs 2: uke 16/-18

Påmelding og informasjon: Telefon: 900 68 451 E-post: [email protected]

64

Vi leverer middag til hjemmeboende som ønsker eller trenger det. Dette er næringsrik og variert kost ut fra en valgfri meny. Middagen leveres vakumpakket i praktisk emballasje, og vi anbefaler oppvarming i mikrobølgeovn.

Telefonnr. 51 56 43 30 Se hjemmesiden vår www.skipper-worse.no for ytterligere opplysninger

65

Med beliggenhet like ved Eiganes gravlund er Skipper Worse Ledaal et naturlig valg for minnestunder. Dere kommer til pent dekket bord, og får servert smørbrød og kaker i rolige omgivelser. Ønsker dere en annen meny, er vi behjelpelige med å skaffe. Vi tilbyr selvsagt glutenfritt alternativ. Til barna kan vi tilby pølse i brød.

Vi har hyggelige lokaler på Skipper Worse Ledaal og Skipper Worse Ågesentunet (i Hillevåg) til utleie til fest, bryllup, barnedåp, konfirmasjon, bursdag og m.m. Les mer på vår hjemmeside under Utleie/Selskapslokaler.

66 Stavanger Turistforening (STF) jobber aktivt for å gi tilbud innenfor friluftsliv og folkehelse for aldersgruppen 60+. Bli med på tur!

Seniorgruppen STF 60+ har et godt og variert turprogram, og vi håper at tilbudene skal friste og lokke enda flere ut på tur.

STF 60+ har egen nettside under www.stf.no/60 Her finner du omtale av alle aktivitetene, turreferat og annen informasjon. Eget turprogram for 2018 fås i vårt Tursenter i undergangen ved Rogaland teater, 51 84 02 00, [email protected] .

VINTERTURPROGRAMMET FOR 60+ 2018 16/1 På nye s+er langs Hafrs2ord (702) 21/1 Ut i det blå med 60+ (701) 30/1 Medlemsmøte for 60+ (tur 703) 18/2 Ut i det blå med 60+ (704) 20/2 Reianes rundt (705) 27/2 Medlemsmøte for 60+ (tur 706) 18/3 Til topps på Undeknut (707) 20/3 Småkupert og skogkledd Jærlandskap (745) 10/4 Idylliske Lauvåsvågen (712) 15/4 Rundtur fra Nordland Ll Alsvik (713) 24/4 Medlemsmøte for 60+ (tur 716)

Få nyhetsbrev på e-post! Send din e- postadresse til [email protected] så sender vi deg nyttig og interessant informasjon om STF 60+

67 Lokalt og nasjonalt arbeid for pårørende

Pårørendesenteret i Stavanger

LOKALT TILBUD fOr pårørenDe Ved vårt senter i Stavanger tilbyr vi veiledning, kurs og grupper for pårørende i alle aldre. Vi tilbyr også undervisning og veiledning til fagfolk.

ressUrser på neTT fOr pårørenDe Og fAgfOLK Pårørendesenteret i Stavanger har utviklet to landsdekk- ende nettsteder: pårørendesenteret.no for alle pårørende, og pårørendeprogrammet.no for fagfolk.

Pårørendesenteret Stavanger: Vaisenhusgata 39, 4012 Stavanger Tlf: 51 53 11 11 | pårørendestavanger.no

Ønsker du veiledning? Kontakt Pårørendelinjen: ✆ 90 90 48 48 | [email protected]

68 Ka e dette for någe?

Er du nysgjerrig på velferdsteknologi? Ta turen innom kunnskapsrommet vårt.

I Helsehuset har vi et kunnskapsrom for velferdsteknologi. Her kan du se og prøve hjelpemidler som kan gjøre hverdagen din enklere. Noen synes det er fiklete å låse opp døren hjemme, mens andre synes det burde vært enklere å komme seg opp ei trapp. Vi har mange forslag. Og vi vil gjerne ha besøk.

Enten en hel gjeng, en forening eller lag. Da ringer dere og avtaler – så lager vi et opplegg kun for dere. Eller, så kommer du bare innom. Vi har åpent hver torsdag kl. 0900 – 1200.

Helsehuset holder til i det gamle Stavanger sykehus, inngang 7, toppetasjen. Telefon: 51508100 E-post: [email protected]

69 BERGELAND BYDELSSENTER Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 Jelsagt. 2, 4012 Stavanger Tlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653 E-mail: [email protected]

Kafeteria Stikk innom for en kaffekopp og noe og bite i! 60+ Lyst til å prøve noe nytt? Kom og se – ka me har fått te! For (kommende) pensjonister – og andre med ønske om en aktiv hverdag. Mange kjekke kurs og aktiviteter.

Aktiviteter vår 2018 KURS VÅR 2018 MANDAGER Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45 Snekkerverksted kl 09.00 – 13.00 (på St. Svithun skole) Trim med instruktør kl. 10.30 – 11.30 Et godt tilbud, med helse i hvert svømmetak. Glasskunstgruppe kl. 10.30 – 13.00 Bjørn Hareim er vår dyktige badevakt og Spikkegruppe kl. 9.00 – 13.00 ­sikkerhetsansvarlig. 15 ganger – Kr. 1000,- Start 8. januar Tirsdager «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates Rank og glad kl. 09.10 – 10.10 – tirsdag og torsdag kl. 09.10 – 10.10 Spikkegruppe kl. 9.00 – 13.00 Instruktør: Ida Robberstad. God styrketrening, Bingo kl.11.00 – 13.00 (partallsuke) med elementer fra yoga, pilates og dans. Maskemyldring – Spød og nest: 1. tirsdag Bedrer balanse og styrker kjernemuskulaturen. i måneden kl. 14.00 – 16.00 Fra 50 +. Bør absolutt prøves! Klippekort á 15 Bokprat: Èn tirsdag i måneden ganger – Kr. 900,-. Start 4. januar. kl. 10.30 – 12.00 Kom å prøv en time – gratis!

Onsdager Glasskunst – tirsdager kl. 10.30 – 13.30 Boccia kl.10.30 – 13.00 Instruktør: Irene Aa. Ølberg. Vi lager gjen­ Treskjæringsgruppe kl. 09.00 – 13.00 stander av både float(vindu) og kunstglass. (når det ikke er kurs) 6 ganger – Kr. 1200,- (Utstyr kommer i tillegg) Start: 30. januar. Torsdager Snekkerverksted kl. 09.00 – 13.00 Treskjæringskurs: Onsdager kl. 9.00 – 13.00 «Rank og glad» Styrke, yoga og pilates Instruktør: Jostein Tvedt. Kursavgift: 8 ganger – kl. 09.10 – 10.10 kr. 1500,- (Utstyr kommer i tillegg). Håndarbeidsgruppe kl. 10.30 – 13.30 Start: 17. januar Bridge kl. 15.00 – 18.00

70 Malekurs: Torsdager kl. 10.00 – 13.00. SPIKKEGRUPPEN – EN GOD GJENG! Veileder: Kjersti Haga. Kursavgift: 10 ganger – Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursene kr. 1500,- (Utsyr kommer i tillegg). våre og deltakerne er blitt veldig flinke med Start 18. januar. kniven. De går Emil i Lønneberget en høy gang, både hva figurer og spillopper angår. Nå treffes Følgende kurs settes i gang ved stor nok de til kreativ knivføring, «raddel», lått og løye interesse: og tar godt i mot nye deltakere!

Lefsekurs: Vi setter i gang kurs i lefsebaking UTENDØRS BOCCIABANE. i høst. Det våres, og i hagen vår står bocciabanen nesten ubrukt. Det hadde vært kjekt, dersom den Kaffepose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker ble tatt mer i bruk. Vi oppfordrer særlig menn, av kaffeposer. De blir kjempetøffe! til å spille boccia i hagen. Ønsket vårt er å få i gang en eller flere grupper som kan møtes jevn­ Tove-/filte kurs: Det brukes ulike teknikker til lig, både på dag- og kveldstid. Kom igjen! å lage silke- og ullskjerf. VERKSTED Kurs i pilfletting: med innleid instruktør. «Tre-neva» menn, søkes til verkstedet vårt! Menn (50+) som ønsker å møtes til hyggelig og Kurs i å lage knivskaft og slire sosialt fellesskap, ønskes velkommen til oss! Verkstedet er godt utstyrt og det er mulighet for Kurs i kortlaging – Vi arrangerer kurs for dem veiledning fra snekker hver mandag og torsdag. som vil lage en unik hilsen. Vi savner sårt treskjæringsgruppen vår, som møttes her hver tirsdag. Det ville vært svært «Nye Bokpraten!» gledelig, dersom vi kunne få til en ny tirsdags­ Èn mandag i måneden – en selvgående gruppe klubb, for treskjærere. (Vi tar selvsagt like godt som møtes til gode diskusjoner og samtaler i mot damer). om god litteratur. Liker du å lese og dele? Åpent mandag til torsdag fra kl. 9 – 13. Ta kontakt og bli med! Følg ellers med på kommunens nettsider, face­ Å, var jeg en sangfugl book og i lokalaviser, for informasjon om det – timen som flyr i «Stuå» kl. 11.30. som skjer på huset. Vi synger med – til Frøydis Lehmanns ­pianospill. Her pusses det støv av gode, gamle Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, «svisker». Vi prøver oss også på sanger av litt turer og lignende nyere dato. Rensk stemmebåndet og bli med! Første mandag i måneden. Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. MASKEMYLDRING! En kreativ ettermiddag – møt likesinnede og bli inspirert. Håndarbeid av ymse slag og informa­ sjon/foredrag fra aktuelle aktører. Vi treffes til «spød og nest» med hyggelig prat. Har du en 1234 idé du kan dele? Kanskje du kan få noen nye? Velkommen første tirsdag i måneden kl. 14.00 – 16.00.

71 72 73 Formiddagstreffet Madlamark Menighet Våren 2018 kl. 11.00

3. januar Juletrefest. Festtale v/ Stefan Emmerhof. Gang rundt juletreet. Opplesning ved Svanhild B. Hagen.

17. januar Inge Bø: «Va de bere før, då alt va møje verre? Inge Bø forteller om sin oppvekst i 1940-50-årå.» En av våre egne forteller. Andakt.

31. januar Sigmund Harbo: Elias Blix. Solveig Bull-Njå: Mitt møte med ­syriske flyktninger i Stavanger gjennom KIA. Andakt.

14. februar «Señores» Allsidig og kjent sanggruppe fra Karmøy synger og underholder. Litt av hvert – og vi får synge med! Andakt.

28. februar Jakob Wiig Hanssen: Tysklandsbrigaden. Asbjørg Våland: Storytelling. Andakt.

14. mars Gunnar Skadberg: Karsten Roedder og boka «Knus ikke en elendig i porten». Arne Mossige: «Litt norsk-amerikansk musikkhistorie». Andakt.

11. april Egil Harald Grude: Jærbuen og tareeventyret. «Samlerne». Andakt.

25. april J anne Stigen Drangsholt: «Tidsklemma før og nå». Utlodning. Andakt.

9. mai Tora-Liv Thorsen: «Før fjernsynet kom og alt ble annleis.» Stein Hugo Kjelby: Bli med på en liten blomstertur i Keukenhof.

23. mai Piers Crocker: Hva forteller historien om pyramidene og ­kongegraver i det gamle Egypt. Per Inge Veggeland: Kirkens SOS. Andakt.

6. juni Tur: Turen går til Jøssingfjord og Helleren med besøk i kirken i Sokndal. Middag. Nærmere program kommer. Binnende påmelding.

74

Har du nylig mistet noen som sto deg nær? Synes du at det er vanskelig å skaffe oversikt? Synes du at det er vanskelig å gjennomføre opprydning? Har du også bolig i utlandet som du trenger hjelp til å håndtere? Vil du ha et ryddet bo som er klar til å fordele mellom de enkelte arvingene?

Har du svart ja til et eller flere av disse spørsmålene ?

Ring oss i dag for å avtale en gratis samtale. Vi skal høre på dine behov og gi uforpliktet råd om hvordan vi kan hjelpe deg!

FINALI TAR PÅ SEG ALLE DE PRAKTISKE OPPGAVENE SOM OPPSTÅR NÅR NOEN GÅR BORT.

Martine har 15 års Finali as eies og erfaring i drives av Cathrine kundetjeneste og som B. Andersen fra prosjektkoordinator. Stavanger. Hun Er spesialist på har sin utdannelse anskaffelse og fra BI og har kontrakt forhandling arbeidet 20 år i med leverandører for bank og finans. å signere gode avtaler på vegne av kunder.

Vi holder til på Edlandsgården på Gausel –Boganesgeilen 7, 4032 Stavanger Cathrine B. Andersen – tlf 45155599 – [email protected] - www.finali.no

75 VI TRENGER FRIVILLIGE. Tilbud til pensjonister Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? i St. Petri- og Domkirken Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre menigheter som ikke får svar. Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no Tirsdagskafe for pensjonister den første tirsdagen i måneden kl. 11.00- 12.30. i St. Petri menighetshus. Det selges vafler, te og kaffe. Velkommen til Å snakke med folk om livet gir mening. et hyggelig og uformelt treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Tirsdagstreffet for pensjonister den siste tirsdagen i måneden kl. 11.00- 12.30 i Bethel på Løkkeveien. Andakt, sang og salg av vafler, te og kaffe. Vel- kommen til et hyggelig treffpunkt for pensjonister i alle aldre!

Kontaktperson: Tine Bertelsen, diakon i St. Petri menighet, tlf. 954 84 500.

Kvernevik Sanitetsforening Formiddagstreff for pensjonister hver Lyst til å onsdag fra kl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus. spille bridge?

Salg av smørbrød og vafler. Bingo. Stavanger Damebridgeklubb spiller om Velkommen! mandagene kl. 18.00 i Madla bydelshus. For spørsmål ring: Vi ønsker nye medlemmer velkommen. Olaug Svendsen 98 88 61 91 Interesserte kan ta kontakt med Inger Torhild Warland 99 03 04 93 mobilnr. 92 65 86 53.

76 «Syng Julen inn» første gang i 1987

Det nærmer seg november, Stavanger kommune følte seg kallet, til å med raske skritt! bistå med økonomi, En høstkveld i min godstol er tid for Hotell Atlantic stilte med gratis lokale, å mimre litt… bedre kunne det ikke bli! I disse dage, 30 år tilbake, så fødtes min Margot Nielsen leste juleprolog, og ide i samme stol: Aud Halle underholdt med vakker sang. Kan vi synge julen inn, i domkirken, mon tro? Dette var litt mimring, «fra Syng Julen inn», Jeg blir helt i et poetisk hjørne med tanken for Stavangers pensjonister, for første på dette, gang. hvordan allting la seg så greit til rette! Siden har det blitt et årlig arrangement. Så arrangerte vi i samarbeidsrådet for De syv årene vi i styret i samarbeids­rådet eldre «Syng Julen inn» for første gang sto for dette, støttet mange gode under- Det ble veldig kjekt, med enda mer holdningskrefter opp, det føltes veldig enn sang. godt. 2. lørdag i advent, med gudstjeneste Vi fikk så mange velvillige JA, bedre i domkirken startet det hele opp, ­respons kan man ikke ha. med mange gode hjelpere, i samlet tropp. Siden har eldreråd og fellesutvalg videre- Ingen sak å arrangere når velviljen er stor! ført tradisjonen. Mange har stått på: Kapellan Harald Johnsen prekte, Spesielt nevnes Ellinor Sæbø, Hilmar domorganist Myrås spilte, Egeli, og Kitty Janzon, sistnevnte leder og vi fikk sang av Vaulen skolekor. arrangementet­ nå. Så ble det middag i Atlantic Hall, Hjertelig takk skal dere ha! At dette fort- med både riskrem, ribbe, medister og setter, er så bra! surkål. Til glede i advent for mange, det gjør meg Kr. 50, pr. billett, vi satt godt og tett. glad! Så mange gjester, serveringen gikk lett, restaurantsjef Storøy ledet den, dyktig, Hjertelig til lykke med 30-årsjubileet! rett og slett! Med de beste ønsker for Julen og Ingen stol sto tom, og Kiwanes Club sørget Det Nye År! for at de som trengte bilskyss, også kom. Ordfører Kari Thu holdt nydelig tale på» Fra Marith Prøis, tidligere styreleder for ballet». samarbeidsrådet for eldre i Stavanger.

77 Eldrerådets konserter 1. halvår 2018 Alle konsertene begynner kl. 12.00 i Petrikjelleren

Tirsdag 30. januar: Espen Hana, sang og piano

Tirsdag 20. februar: Alexandra og Jakub Niedziela, sang og piano

Tirsdag 20. mars: Påskekonserten i Petrikirken

Tirsdag 24. april: Petrikjelleren

Tirsdag 22. mai: Petrikjelleren

Julekonsert for seniorer og andre St. Petri kirke tirsdag 12. desember kl. 12.00

Medvirkende: Sangbrødrene ved dirigent Alexandra Niedziela Diána Esme Gá, harpe Bjørg Tysdal Mo, varaordfører Terje Hadland, organist Ivar Braut, biskop Rolf M. Amundsen, leder Eldrerådet

78 79 DATAKURS I BRUK AV PC OG NETTBRETT KURS I REGI AV SENIORFORBUNDET VINTEREN 2017/2018. VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!

Vi arrangerer datakurs i Hillevåg. Vår Vi kan se tilbake på et interessant 2017 med adresse er Sjøhagen 2, rett ned av Patrioten kurs i datainnføring i våre lokaler i Sjøhagen i Hillevågsveien 100. God bussforbindelse 2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest har og god gratis parkering. Heis. vært den interessen og entusiasmen de eldre har vist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vil og Seniorforbundet arrangerer datakurs for kan! Vår undervisningsmodell har kanskje også personer over 50 år. Se vår hjemmeside: truffet bra. www.seniorforbundet.no Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange hatt i 2017 og vil forsette etter samme modell godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt for kursene vinteren 2017. fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle skal Skulle du ellers ha behov for en privat time for føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. Vi innføring i din datamaskin, enten hjemme eller har tid og har som regel mer tålmodighet enn du tar den med deg til senteret om du bruker en både dine barn eller barnebarn. De mest ele- lap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres på mentære ting blir gjennomgått. Det finnes in- forespørsel, mot en godtgjørelse. gen unnskyldning for at de aller voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør det hele enkelt Vel møtt! og lærer deg de viktigste tingene slik at du fort er i gang på internett. Det skal være gøy å Kurs 1 gå på våre datakurs og vi hjelper hverandre. Begynnerkurs Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser hvordan datamaskinen er oppbygget og funge­ på nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjen­ rer og hvilken nytte du kan ha av den. Du vil nomgår de forskjellige søkemotorene og viser lære hvordan man åpner opp og bruker Inter­ hvordan man finner opplysningene på nettet. nett. Vi lærer deg å komme inn i nettbanken. Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail. Vi Du lærer om de bruksområdene maskinen kan lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofon anvendes på. i sammen med Skype. Prat med dine nærmeste og venner via internett med bilde og lyd. Digi­ Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for post er den nye måten som det offentlige sender nye kurs fås ved henvendelse til Seniorforbun­ ut post på. Dette lærer vi deg på våre kurs. det.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved Kurs 2 gjennomgått kurs kan du selv betale regninger For deg som har brukt datamaskinen litt og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen (forsettelse av kurs 1) du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre Du kan blant annet lese aviser fra alle steder jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har i landet – og utlandet. Finne informasjon om kunnskap om nettbanken til Sparebank1, reise­mål i inn- og utland. Vi lærer å sende og Danske Bank, DNB Nor og Terra-bankene. motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

80 motta mail. Vi sender mail til hverandre mens vi Kurs: etter avtale pr telefon er på kurs. Du får din egen mailadresse hos oss til Seniorforbundet. og vi vil kunne svare deg på problemer du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunns­ Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å lære materiale til slektsgransking eller andre hobby­ eldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjør er du måtte være engasjert i. Vi vil fortelle deg den nye data/netteknologien for deg? hvordan du med litt trening vil bestille reise, samtale med banken, betale regninger via din Nettsamfunn gjør deg mer sosial. nettbank osv. Du vil også lære om filbehandling og hvordan du organiserer din datamaskin. Vi De som sender E-post til en stor del av nett­ vil også se på facebook og Skype. verket sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettver­ ket ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker Kurs 3 e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon eller Tekstbehandling (skriveprogram) personlig kontakt, men kommer i tillegg. Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du Våre kursledere har lang erfaring med dataopp­ skal arkivere det du skriver eller utreder på en læring og bruk av datamaskinen i jobbsammen­ grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til heng gjennom mange år. venner og kjente hvor de måtte befinne seg på kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i Pris for hvert kurs kr. 1100,- Kursavgift må filer. Hvordan du kan samle det du har samlet være innbetalt ved kursstart. For påmelding i hendige mapper, og arkivere mappene med eller mer informasjon kontakt Seniorfor- navn for senere opphenting og bruk. bundet – Sjøhagen 2, 4016 Stavanger. Tele- fon mobil 950 58 935-902 62 691 eller e-post; Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for [email protected] nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbun­ det. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger. Kunnskap og venner: I sine undersøkelser har forskeren funnet ut at Kurs 4 de fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av Innføring i bildebehandling sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt Nedlasting av data/musikk/filmer kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt med Her får alle deltakerne på en enkel måte en god andre, for å skrive eller lese meldinger. innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt bildebehandlingsprogram som hentes ned fra TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gave­ Internett gratis. Du lærer overføring av bilder kort som gir deg rett til å gå på datakurs. Gave­ fra ditt digitale kamera. kortene utstedes av Seniorforbundet. En glim­ rende gave. Vi går gjennom teknikken for nedlasting og brenning av data, musikk, bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder og går gjennom hvor­ dan du skal kunne lage et flott program med både tekste og musikk som du kan brenne på en CD eller DVD. Oppstart er avhengig av nok påmeldinger.

567

81 Helsehuset Stavanger flytter til østre bydel den 20. november

Vi skal være i Badehusgata 37. Helsehuset er et kommunalt tilbud til deg som ønsker å ta bedre vare på egen helse. Vi holder kurs, foredrag og gir veiledning.

Ring tlf. 51508900 eller følg oss på Facebok for å få vite hva vi kan gjøre for deg.

Alle våre avdelinger flytter bortsett fra sykepleieklinikken som fortsatt blir å finne i Arkitekt Eckhoffsgt. 1 fram til januar 2018.

Stavanger Sanitetsforening www.stavanger-sanitetsforening.no

PROGRAM 2018

MANDAG 15., 22. OG 29. JANUAR: Fastelavnsrisdugnader kl. 18.00 – 21.00. med fjøring av ris i 1. etasje og «bunting» i kjelleren. Servering av pølser med tilbehør. Gratis lodd til alle som deltar, som i fjor. 2 gevinster.

MANDAG 26. FEBRUAR: Årsmøte.

MANDAG 19. MARS: Kvinnehelse og forskning v/Elisabeth T. Sward, (pga påske) seniorrådgiver Kvinnehelse og forskning i NKS.

MANDAG 23. APRIL: Mannekengoppvisning.

EN MANDAG I MAI/JUNI: Medlemstur. Nærmere info kommer senere.

MANDAG 27. AUGUST: Program ikke fastsatt.

MANDAG 24. SEPTEMBER: Program ikke fastsatt.

MANDAG 29. OKTOBER: Dekking og ynting p av bord v/Inger Lise Grødem.

MANDAG 3. DESEMBER: Julemøte.

Alle møtene – bortsett fra fastelavnsrisdugnadene -­‐ begynner kl. , 19.00 og annonseres på foreningens Facebook-­‐side og på nettsiden www.stavanger -­‐sanitetsforening.no.

82 

 Håndlagde oljemaleri, akvareller og tegninger  etter dine foto fra under tusenlappen! 



















Ekte oljemaleri kan vare i århundrer. Del minner med besøkende og neste generasjon!

ϭ Mal bildet Mitt AS Nettadresse: www.malbildetmitt.no Sverdrups gate 29A Epost: [email protected] 4007 Stavanger Facebook: Mal Bildet Mitt As Foretaksnummer: 919 075 066 Telefon: 51 21 42 07 1

83

Stavanger Helsehus Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31 35 52 51 Telefon: Senteret. Straen over Rett Vi satserpågodkvalitet og service Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger 4001 – 3 Hertervigsgt. Lars • Inkontinensutstyr • Stomiutstyr • Førstehjelpsutstyr • • Sykeartikler • funksjonshemmede for Hjelpemidler

4068 STAVANGER Postboks 8001 Olav Kyrresgt.23, Servicetorget «Mortepumpen» Returadresse:

Layout: Grafica hundsnes. trykk: kai hansen trykkeri