Utgitt Av Jacob Steen Natvig

,7\

1 `_/

NATVIGSLEKTEN FRA HÖVÃG I AUSTAGDER Utgitt av Jacob Steen Natvig

gwà “`“,

t '

\\`_ _/ f

I n n h o l d

I. Forord Side l -II. Thomas Natvigs aner " 3 III. Losoldermann Thomas Natvig " 10 IV. Steenfslekten " 20 V. Johanne Christine Steen og Thomas Natvigs H etterkommere 39

,` VI. Jacob Andreas Natvigs slektsgren H 57 VII. Jacob Severin Natvig "óó VIII. Danielsen-slekten: A. Daniel;Danielsens aner " 67 B. Daniel Danielsen " 68 C. Marta Sjursdatter Spartveit og Daniel Danielsens etterkommere “ 71 IX. Bergitte Danielsen og Jacob Severin Natvigs barn og barnebarn i U.S.A. " 79 X. Fra våre oldeforeldre til våre barnebarn " 8% XI .Jacob B. Natvigs innsats for norsk /" hermetikkindustri. Av fylkesmann.John Norem og direktör B. Lövâs~Svendsen " 89 XII. Rachel Christine Nærheim og Andreas Soma. Deres aner og etterkommere. " 92 f

Rettelser og tilfözelser.

/` Side H: 5. linje ovenfra: (Se side 5) Side 23: 19. linje ovenfra: Kongelig kammertjener Side 2%: Linje l: 7. februar 1795. Side 39: Under II;4: (Nærmere opplysninger under Danielseg~ S lekteø) Side 51: Under II.8: (Nærmere opplysninger under Danielsen~ slekten side 76).

/'“\

\ f

wATviesLtKTEN FRA Hövio 1 AUSTAGDER

_Rettelser og tilfövelser II~

Sd. 39 (IV.2): Kommandör av St.0.0. (redaktörens o pl.)

“ H3 (nederst under V.2): Viggo Rothe f. i Kjöbemhavn ll.2.l9l9. Fullmektig i Prisdirektoratet. " “ (V.3): Overrettssakförer " H3-HM: Etteravn Holst (ikke Arnesen) for V.3, VI.l.2.3.Å og V. . " HM(V.3, VI.2)z Bent Jensen f. i Kairo l2.l2.l937 Ingeniör. /` sönn= Arne (v1I.1) f. 12.12.1963 " hk (V.4)z Gift med lege Erik Hofvind, f. 23.ll.l9l8 Barn: VI.l: Terje Hofvind f.4.l.l95l VI.2: Trond Hofvind f. 12.10.1952 VI.3: Truls Hofvínd f. l7.8.l96l VI.H: Trine Hofvind f. 22.9.l963 " Hk (nederst III.7, V.l: Förstesekretær i Forsvars- departementet. 2 barn: VI.l: Jan Christian Ryenbakken f. i Oslo 28.8.l962 VI.2: Oivind Ryenbakken f. i Oslo H.9.l9ó3 " he (midt på aiden)= Etternavn ceek (ikke Caen) " #7 (överat>: v.2= Kari (ikke Mari) smilden VI.3: Randi Dreyer yi, " 50: I1I.8= Henrik stray Natvig f. 1881 (ikke 1889) " 51: IV.3: Inger Johanne Nielsen f. 1921 (ikke I922)

H 53: v.3= kjeii Mathiesen f, 23.5 (ikke 31.5). Rettes også sd. 86 " 53: IV.5: Otto Steen Natvig d. Sörumsand 2O.8.l96H (noteres også på sd. 85)

" 53: (IV.5, Vkl, VI.l) Kristin Natvig Kummervold f 9 11 196 “ SH: IV.l: John Inge Roy Natvig (ikke Roy Inge John) " 5ós IV.5, V.óz Birgit Nordtug f. lO.3.l96H f

_2_

I' Sd. 62 (under VII): Cecil Cuthbert Parrott (Joe) f. i Plymouth i England 2l.9.l909. Sönn av merinekaptein

Jasper William Parrott og h. Grace Edith f. Wert. . "Joe" har også vært knyttet til den britiske ambassade i Brüssel og til Foreign Office i

London. Fra 1960 ambassadör i Prag. I Dekorert med The Order of the British Empire (O.B.E.) og Knight Commander of St. Michael and St. George (K.C.M.G.) 3 barn (fullstendige navn): VIII.l: Hans Christopher Parrott f. i Belgrad l6.6.l937. VIII.2: Michael Erik Parrott f. i Stockholm ló.ll.l9%l. VIII.3: Jasper William Parrott f. i Stockholm 8.9.l9HH. +++++-I-+++++

Vi er takknemlige for de rettelser og nye opplysninger som er innkommet til "forlaget" og vil sette stor pris på â bli holdt a jour også i tiden som kommer. Til Marie og Oluf Aanensens etterkommere har vi tidligere sendt en revidert utgave av sd. 76-78. De som har fått de opprinnelige sider bes om konsekvent å rette skrivemåten Ãnensen til Aanensen. Oslo, den 15. mars 1965

Med vennlig hilsen Liv og Jacob Steen Natvig

Siste melding: Sd. 52 under IV.l, V.l, VI.l föres VI.2: Kristin Margaret Natvig, f. i U.S.A. 2l.7.l9óH. sd. 87: samme tiiföyeise etter barnebarn I a 1) f

Q-. FQROHD

Skipsreder Gustav Natvig i Kristiansand arbeidet gjennom mange år med den Natvigske slaktshi3torieFra den forste i slekten som en har sikre opplysninger om (Torsten Povelsen Rodenes f. l626 (ev.l636), d. 1699, og dennes hustru Karen Thomasdatter Torsvig, f. 1635, d. 5.ll.l709),fört» han etterkommernes linjer frem til sin egen og til sine barns generasjon både på sverdsiden og på spinnesiden. Hans nærmeste medarbeider var hans * fetter, overlege Harald Natvig i Oslo. Samarbeidet mellom disse to begynf allerede för den förste verdenskrig. Harald Natvig konsentrerte seg f.o.fr. om sine foreldres aner. Gjen nomiomfattende studier i danske og norske arkiver og gjennom en vidstrakt korrespondanse med slektninger sikret hanseg opplysninger både om disse og om deres etterkommere. /^\ I midten av 1930 årene ga Harald Natvig undertegnede i oppdra gjennomgå, kritisere og supplere de opplysninger han hadde samlet og före oversikten over losoldermann Thomas Natvigs etterkommere a jour. För sin död i 19%? ba han meg om å före slekthistorien videre og å sörge for at den ble gjort tilgjengelig for dem av våre slektninger som måtte ha interesse av den. Også hans söster, Rachel Natvig, deltok med interes- materi- se i samarbeidet. Etter hennes död i l959 ble hele det innsamlede ale overfört til meg. Det ville kreve heldagsarbeid gjennom lengere tid å gjennomföre den oppgaven som Gustav og Harald Natvig hadde planlagt, nemlig å före samtlige slektsgrener fra 1626 (1636) a jour. Jeg beklager met at jeg ikke her kunnet evee den nöevendige tia til dette. Det ville glede meg meget med å om andre kunne före oppgaven videre. De vil i så fall kunne regne få ,\utlånt materiale som beror i mitt arkiv. å sin fars aner og deres « 1' For Harald Natvig var det nturlig vie- etterkommere en særlig bred omtale. For meg har det vært naturlig å legge hovedvekten på losoldermann Thomas Natvigs og Johanne Christine Steens aner i like linje. Parallelt med oversikten over Thomas Natvigs aner har jeg imidlertid tatt med en forkortet oversikt over Harald Natvigs agna- ter tilbake til Sören Thomassen Benestad/Natvig. Harald Natvigs far, Jacob Andreas Natvig i Kristiansand,og*Thomas Natvig i Stavanger var

tremenninger. T Resultatet av Öustav og Harald Natvigs samarbeid foreligger i en duplikert slektsoversikt på 62 sider: Eêèäisälasaaeäs_§laä§ss_Na§Yls2

93°99° _2-

Såvidt jeg vet foreligger det bare et fåtall eksemplarer av denne. En langt mer omfattende oversikt er utarbeidet av kallskapellan Olav Kr. Strömme i Kristiansand. Den föyer Natvig-slekten inn i en sammenheng som - via Harald Hårfagre og de franske karolinger - når tilbake til tiden för Kristi födsel. Interesserte henvises til pastor Strömme. To av losoldermann Thomas Natvigs sönner, Sören og Jacob Severin, ble gift med dötre av Daniel Danielsen, Det har derfor falt meg naturlig å inkludere en oversikt over dennes slekt. Med tanke på Bergitte og /\ Jacob Severin Natvigs og på mine foreldres etterkommere har jeg tatt med noen mer private kapitler, som vel har mindre interesse for andre, men som kanskje kunne stimulere noen til å supplere slektshistorien med fyldigere opplysninger om sine nærmeste slektninger. I tillegg til Gustav og Harald Natvigs meget interessante og verdifulle opptegnelser har jeg studert trykte kilder, lest gamle familiebrev, intervjuet og korrespondert med en rekke slektninger og foretatt under- sökelser i danske og norske arkiver. Derved har jeg fått et mer fullstendig bilde av Sören Natvig og hans opphold i engelsk prison, av Johan Christian Steens liv og virke på Grönland, av losoldermann Thomas Natvig, slektens ft ; stamfar i Stavanger, og av Danielsen-slekten.

' Jeg er oppmerksom på at selv min begrensede oversikt er mangelfull, at det er "huller" i den og at både navn og årstall kan være uriktige. Hverken min kone eller jeg har kunnet avse tid til å korrigere alle opplysninger. Vi vil sette stor pris på å bli gjort oppmerksom på "huller" og feil. Det vil i tilfelle sette oss i stand til å utarbeide en tilleggsoversikt. Det har vært både interessant og lærerikt å arbeide med slektens historie, men tid har det tatt, og nå er vi nödt til å sette et forelöpig punktum. Fröken Magda Mowinckel har stensilert oversikten. Jeg takker henne "på egne og familiens vegne". Oslo, våren 196%

Jacob Steen Natvig ,

r E9§QäQååüêä_Éä9¥ê§_êÉYZ§§-§Nåå= opplysninger om I. Den forste i slekten som det hittil foreligger sikre ble han födi er TQRSTEN POVELSENLRODENES. Etter folketellings manntall kirkegå i 1626, etter kirkeboken i 1636. Han ble begravet på Oddernes

16.1.1699. 6 det Hans far var sannsynligvis Povel Brynildsen som var strandsidder, vil her si sjöfarende, bosatt på Haanestangen tvers over bukten ved Rodenes. Povel nevnes siste gang i 1666. Han var da 62 år. Torsten Povelsen fikk gården Rodenes med sin hustru KAHEN THOMASDATTEB TORSVDQ Torsvig f. 1635, d. 5.11.1709. Hun var datter av Thomas Christensen gårdene av 3 eng. som i 164% var tilskiftet Torsvig med Rodenes, hverav landskyld. ~.A11erede i 1662 sees Torsten Povelsen å være bosatt på gårdens navn og drev går- få Rodenes. Han antok - som vanlig på den tid - av en den godt opp. Sitt hovederverv hadde han på sjöen. Som eier utpreget sjögård var alle sorutsetninger for kombinasjon av bondeyrke og sjöfart tilstede. Torsten Pøvelsen og Karen Thomasdatter hadde 5 barn.

- Den eldste av disse var d. 1712 Da faren döde fikk II. THOMAS TORSTEWSEN RODENES BENESTAD f 1663 Thomas odelsretten moren sitte i uskiftet bo. Etter hennes död overdrog til sin yngre bror Niels. Selv hadde han i 1690 årene bosatt seg på gården Benestad, en halv times vei fra Rodenes. Også han synes å ha vær sjöfarende. Omkring 1693 ble han gift med INGEBORG ULFSDåTTER_HAANES, Haanes Randesund f. 1663 d. 1733. Hennes far var Ulf Omundsen på Övre i han eiet Han bosattesæg senere på Benestad og overlot i 1712 alt det barn.mot til datteren Irgeborg, som da var blitt enke, og til hennes gården Eat de overtok ibrsörgelsenaav ham til hans död. Ingeborg drev til hennes eldste sönn ble myndig. Hun ble gift for annen gang med Jörgen Povelsen Eftevåg. Da han döde i 1733 overlot enken.Benestad~ gården til sin yngste sönn, Söfren (Sören). Hennes annet ekteskap var barnlöst. , _M_

1 Torsten Povelsens og Karen Thomasdatters övrige barn var: 2. POVEL ToRsTENsEN,RoDENEs, f. 1668, d. Kristiansand 1746 Gift E? Anne Marcusdatter Kosvig, f. 1677, d. 1699 (av den gamle slekt Kosvig som også Niels Elefsen Natvig til- hörte. ( Se side ). Gift 2. m/ Sibille Knudsdatter Mörch, d. Kristiansand 17#5. Fra 1696 borger i Kristiansand,skips-

förer. 1 3. NIELS TQRSTENSENIRODENES f. 1675 d. 1722, gift m/Ragn- hild Torsdatter Stangenes, f. 1660, d. 1759. Han overtok Rodenes etter sin mors död. Gården forble i slektens eie til 1857. 4. INGEBORG TORSTENSDÅTTER BODENES f. ca. 1670 - d. 1722. Gift m/ Frederich Jacobsen Vige, d. 1724. Sjöfarende. 5. WALBORG TORSTENSDATTEB RODENES f. 1672, skifte l7§O. f° Gift 1. Rolf Tor1as;en"»Beæ1:a”sdzad. Gift 2. Torgrim Bærtorsen Drange Benestad. I dette ekteskap bl.a. sönnen.Rolf Torgrimsen.Benestad. f. 1711, d. 1772. En av ennes sönner var Tönnes Rolfsen Benestad, f. 1736, d. i Kristiansand 1792. Han ble gift m/ Söfren Thomassen Natvigs brordatter Barbara Jensdatter Banastad, f. 1733, d. i Kristiansand 1606.

I ekteskapet med Thomas Torstensen Bodenes Benestad fikk Ingeborg Ulfsdatter Haanes 7 barn. Den yngste av disse var: III. SÖFREN THOMASSEN BENESTAD NATVIG som ble födt på Benestad 1706 Zdöpt 5.§.s.å.$ og döde i Kristiansand 19.2.l773. , De övriga barn var: 1. THOMÆS THOMASSEN BENESTAD f. 1694 d. för 1712

t* f 2. BÅRBÅRA THOMASDATTER BENESTAD f. 1696 d. ml. 1729 og 1732. Gift m7 Ole Bertorsen.Drange (Yngste bror av Torgrim Bertorsen, som var gift m/hennes farssöster walborg Torstensdatter Rodenes) Ingen livsarvinger. 3. TORSTEN THOMASSEN BENESTAD f. l699. Gvertok Benestad- gården da han ble voksen (etter sin mor), men döde allerede i 1725. Ugift. M. Tvillingsösteren INGEBQRG THOMASDATTER BENESTÆD f. 1699 d. ml. 1725 og 1733. 5. JENS THOMASSEN BENESTAD f. 1701,skifte 1772. Overtok garden.Benestad etter sin brors död. Kjöpte også 10 engelsker i nabogården Strömme og flere mark- og skog- strekninger i nærheten. Med sin förste hustru fikk han 15 engelsker i Lykkedrang. og en större del av Björnstad og öket således sitt jordegods betyde1ig.Hans hovedyrke ble dog skipsbyggeriet. ,

1 Söfren Thomassen Benestad/Natvig ble i 1732 gift med Aase Nielsdatter Ngtyig f. 1715, d. i Kristiansand 8.4.l76#. Hun var datter av Niels Elefsen Natvig, f. 167%, d. 1719, og Todno amundsdatter aarsnæs, f. 1686, d. 1762. Niels Elefsen eiet og drev det störste av Natvig-går- dens 3 bruk og hadde flere andre gårder ved Randesund. Ved hans död , overtok Sören Thomassen Natvig-gården og tok navn etter denne. I 1756 innlöste han samtlige gjenstående arveparter i gården og overtok for- sörgelsen av sin svigermor Todne Amundsdatter. Han drev selv gården og hadde samtidig båtbyggeri i nærheten. Gården Natvig ligger i Hövåg herred i Austagder, mellom Ulvesund og Gamle Hellesund. På Natvigètangen står 2 fyr. Gården ble i 1593 skrevet Nathuig, i 1670 Nattuig og i 1723 Natvig. I fölge professor Rygh har det opprinnelige navn vært Knattarvig r\(av Knottr):fjellknaus). Gårdens kuperte terreng kan tale for dette. Harald Natvig kom til et annet resultat etter studier på åstedet og av oldnorske ord som kunnetenkes å ha gitt gården navn. Både Natvig-gården i Hdvåg og Natvig-gården i Öiestad ligger i bunden av en godt beskyttet vik som ga godt nattelægje (hvileplass) for fartöyer om natten. For en befolkning som i så höy grad var avhengig av sjöen må det ha vært naturlig å bygge gårdene nettopp i bunden av den utmerkede båthavn og å oppkalle gårdene etter den

tidligere navngitte havneplass. ' Allrede i 17%2 arbeidet Sören Natvig på skipsverftet Tangen i Kristi- ansand hos sin eldre bror Jens Thomassen.Benestad. I l7%4 fikk han sitt eget skipsverft og bygget i årene l7#+ til 1772 minst 22 skip i Kristian- sand: galeaser, brigger, tremastere og fregattskip opptil 18% commerce /læster, etter den tids forhold ganske store skip. Ved siden av nybygninger lrev han stor virksomhet med ombygning, fortömring og reparasjoner av uten- landske prisedömte skip som ble innkjöpt av norske rederier. av det offentlige var han beskikket som en av byens 4 besiktigelses- og taksasjonsmenn, en stilling som i det vesentlige faller sammen med vår tids sjörettsmedlem- mer. Först i 1753 tok Sören Natvig ut borgerbrev som skipsbygger til Kristiansand og flyttet dit med sin familie. Han beholdt imidlertid Natvig» gården. I 1753 kjöpte han et större hus med betydelig tomt på hjörnet av 1" Elvegaten og Tollbodgaten vis a vis den nåværende lærerskole. Foruten byhuset festet han rett over på Låndsiden, en parsell av Kongsgård, stift- amtmannens og biskopens benifiserte gods. f

_ 6 _

Aase og Sören Natvig hadde 13 barn, ll födt på Natvig-gården, de to yngste i Kristiansand. H av barna döde i spebarnsalderen. Da

övrige var: - 1. NIEL§_§§§§N§E_NATVlG f. 173% d. i Kristiansand 2Å.1.l773. 1760 gift med Ingeborg Christensdatter Ulvesund, f. 1738, d. i Kristi- ansand 18.6.l76H. Fra 1763 var han tömmermester og skipsbygger 1 byen. Han drev også atskillig större havari- og reparasjons- arbei-

de. Ingen barn. ?

2. 1NGEEoBG söRENsDArgEg_yggy;g f. 1737, d. 5.3.l77H. 1760 gift med losoldermann Jörgen Christensen Ulvesund f i Ulvesund, Hövâg, 1729, d. s.st. 12.2.1773. (Han var bror av Niels å. Natvigs hustru). De ` f hadde 7 barn. 3 döde som små. 3, THOMAQ“§ÖRENSEN NATVIG f. l739, d. i KriStí&nS&nd l5.7.l799- Gift 29.' 1O.1776 med Karen Simonsdatter Buch, f. i Kristiansand l2.l.17§O, d. s.st. 5.3.1817.(Se nedenfor). ;_ l+.@DNE SÖRENSDATTEE NATVIG, f. 17hJ+, d. i Kristiansand 12.11.1796. Gift 1.2.179É med kjöpmann og havarikommissær Christopher Petersen f. 17H6, d. i Kristiansand 1O.l.l796. 2 barn. 5. JACOB söRENsEN'NATvIG f. 17u7, d. i Kristiansand 1.9.1812. Gift 19ti l2.l777 med Ãnne Severine Jörgensdatten Moe, f. i Kristiansand 31.7.

1757, d.s.st.3l.8.1797. (Se sd. 57). 6. göNNEs söEENsEN NATVIG f. 17n9. Dddsår og stad ar ukjent. I 1780 årene var han tömmermannslærling på farens skipsverft i Kristiansand. 7. HELENE BAREAEA SÖEENSDATTEB NATVIG f. 1752, d.'i Kristiansand i tiden mellom 182É og 1827. (Kirkeboken er defekt). Gift 8.5.1781 med' Magnus Christensen Wiborg,f.i Kristiansand 12.12.1751, d.s.st.17.3.

1 1819. Skipsförer,senere havnefogd og losoldermann i Kristiansand. In-

. gen barn. . - 8. EMANUEL söRENsEN NATVIG f.i Kristiansand 1o.1.1755 d.s.st.6.5.1797. Kjöpmann og treIastHand1er i Kristiansand.Gift 10.11.1780 med Magda- äene Marie Jacobsdatter Thue,f.i Kristiansand l759,d.s.st.l2.12.l8l8.

barn; 3. _., - - 9. AASILLE SEYHHIEH SÖRENSQKTTER NTVIG,f.i Kristiansand 27.ll.l75h d.s. st.2É.§.l817fGift §O.9.178É'med Claus Munckeberg Andersen Arctander, f.i Bergen 2l.7.l75l d.i Kristiansand l6.l.182l. Skipsförer i Skien, senere i Kristiansand. I 1798 ble hans skip oppbragt av en fransk kaper og innbrakt til Algeciras,hvor både skip og ladning ble prise- dömt fordi "kapteinen liknet en person som man forsikret skulle ha kom mandert en engelsk krysser.Frikjent etter langvarig prosess._5 barn.

IV. THOMAS SÖRENSEN NATVIG (se ovenfor) ble födt på Natviggården. Han lærte skipsbygningskunsten og tömmermannsprofesjon hos sin far, Sö- ren Thomassen Natvig. , _7_

Thomas Sörensen Natvig overtok ved farens död, som eldste dalevende sönn, byhuset og skipsverftet. Dels på eget og dels på Daniel Isachsens verft bygget han ll skip, flere av dem for Vest India fart. Han overtok også Natvig gården og innlöste gårdens pantelån. 29. oktober l776 ble ha; gift m/ KAREN sinonsnarrna BUCH, f. 1 Kristiansand 12.1.175o, d.st. 5.3.;, l8l7. Hun var datter av Simon Matzen.Buch og Anna Clausdatter Topdal. Fm» ren förte flere av rådmann Ole Mörchs större skip. På reise til England i 1762 omkom han og hele mannskapet. Thomas og Karen Natvig hadde 3 barn, dezene döde månedsgamnelt.

V. Ovennevntes eldste sönn SÖREN THOMASSEN NATVIG ble födt i Kristiansand 23.10.1777. Han fikk sitt skipperborgerskap allerede i 1798, var en me- ft get vel anskrevet sjömann og förte flere av Niels Moes beste skip:"La Bea- tha" ( som forliste ved den hollandske kyst), "Elisabeth Christine" og "Den Fruktbare". 13.12.1799 giftet hansng med ANNE HENRICHSDATTEB MULDRUP" f. i Kristiansand 8.7.l779, d.s.st. 1815. Hun var datter av kjöpmann og trelasthandler Henrich Thomassen Muldrup, f. i Kristiansand 173%, d.s.st. H.l2.l79l, og lpppthea Nielsdatter Lund, f. i Kristiansand l7HO, d.s.st. 3 9.1786. Sören Natvig og hans hustru bosatte seg i fæiliegården i Elvegaten Der bodde også Sörens mor. Sören var også odelsberettiget arving til Nat- viggården i Hövåg. Imidlertid ble gården solgt i 1801. Kvinnene fant det vel bes“É?lí$å sitte med gården når mennene var borte: Sören til sjös og broren Simon som student i Kjöbenhivn. Det kan også tenkes at familien fan det fornuftig å plasere sin eiendom i skipsfarten med dens höykonjunktur under Napoleonskrigene. Salget innbragte l.l99 Spd. I huset i Elvegaten /' `-. ble Annes og Sörens 3 barn födt,

í l. Karen Dorothea, f. 1800, d. l80l 2. Thomas, f. 5.9.l803 3. Karen Margrethe, f. 23.5.l805 Det er på det rene at Sören Natvig förte Niels Moes nybygde bark "Den Fruktbare" til England i slutten av l80)+. Så forsvinner hans navn en årrekke fra hjemlige skipsetterretninger og tollklareringer. I og for seg sier dette bare at han ikke sålte i hjemlige farvann, men sönnen Thoma kunne senere fortelle at faren hadde kjöpt seg En.brigg som han både eiet, förte og disponerte. Meget taler for at han kjöpte skipet i England Har allerede 1 1804-05. På den tid var det godt om prisetatte skip til rimelig kjöp og Sören var sikkert klar over hvor meget mer en skipsförer kunne tje ,

/ ne under en höykonjunktur når han selv eiet skipet. Forbilder hadde han i massevis. Hans egen onkel Jacob Sörensen Natvig lukrerte av skipsfarten under den amerikanske frihetskrig, drev senere et intenst skipsbyggeri i 1782-87, for så å forlate dette i hele 20 år for å fore eget skip för og

under Napoleonskrigene. Men når det meste av det familien eiet var plan- 1 sert i Sören Natvigs skip, ble det jo hasard, og en dag ble han med mann» skap, skip og last tatt av engelskmennene, og Sören ble sittende i engelsk prison i en årrekke. En kan gå ut fra at han på den tid har seilt med kone trabande for Frankrike eller dets allierte. Når dette skjedde vet man ikke sikkert. Alt tyder imidlertid på at det må være skjedd en god stund för Norge kom med i krig mot England etter bombardementet på Kjöbenhavns red i 1807. Allerede ll.9.l805 forlangte moren offentlig auksjon over en del ef- ”`ekter som tilhörte henne. Det ser ut til at hun på samme tid fikk plass på den av Daniel Isachsen i 1795 ogjrettede stiftelse "Ungdommens undervis- ning og alderdommens hvile". Etter statuttene erholdt hun "fritt husvær og varme samt 35 Skilling uken". En må anta at Sörens tap av skip og frihethar fört til ökonomisk ruin for familien hjemme. Dette bekreftes også av at Sörens hustru på samme tid måtte oppta lån av offentlige midler på det enes te familien hadde tilbake, nemlig gården Ja/verftet i Elvegaten. Det synes ikke å ha vært noen beneftelse på gården ved Thomas Netvigs dad 1 1799. Men nå - S. januar 1808 blir det tillyst offentlig tvangsauksjon på gården, og det for tredje gang, rå.grunn av forfalne og ikke betalte renter. En.må anta at miseren må ha utviklet seg gjennom et lençre tidsrom enn de få må- neder siden Kjöbenhavns bombardement. Huset i Elvegaten med tilbehör ble /§olgt.ved den nevnte auksjon. Hvor meget det ble igjen - etter at pante-

1 gjelden.var dekket-vet en ikke. - Sörens hustru flyttet fra familiegården og bodde ved sin död (8.6.l8l5) i "Fru Salig Giörs Huus". Skiftet etter henne ble holdt 22.6.l8l5. Nettopp på den tid synes Sören Natvig å være kommet hjem fra prisonen. Han mötte ved ovennevnte skifte, som en både legemlig og sjelelig nedbrudt mann. En skal ikke undres over at den tidligere staute langfarts- skipper var blittrnbrudt av oppholdet i prisonen. Alt i alt satt der ca. 70.000 krigsfanger fra ca. 1.500 kaprede skip.i de gamle avmstrede linya- skipene som utgjorde den engelske prison, derav ca. 15.000 nordmenn. Opp.. til 700 mann var anbragt i et eneste rom på banjerdekket. Mangelsykdommer,

. ' -.'| , _ 10131- G °._u:.1' , _9_

akutte og kroniske epidemier avkreftet fangene. Dårlig bekledning og slet te ernærings- og hygieniske forhold gjorde sitt. Værst var imidlertid dei örkeslöse liv uten tilstrekkelig mosjon, uten arbeid,uten landlov og med strenge straffer (bl.a. trdemölle) for de minste forseelser. En helt opg hört eller minimal kommunikasjon med hjemmene bidro også til å stemme f» gene ned. Det ble lite som kunne stimulere deres livsvilje og livsevne, “ Mange norske sjöfolk döde i prisonen og mange kom hjem som nedbrudte mennesker. (Nærmere opplysninger om sjöfolkenes forhold under Napoleons~ krigene og om prisonen i Johan Nicolay Tönnesens doktoravhandling:"Kaper fart og skipsfart fra 1807 til 181% og i den danske professor Carl Boosf bok: "Prisonen" (bygget på dagboksopptegnelser av en tidligere prison- fange). Skiftet etter Anne Natvig ga brutto bare 20% Rbd. Etter at gjeld og 'Å omkostninger var betalt tilfalt det Sören Natvig 57 Rbd, sönnen Thomas 38 Rbd og datteren Karen 19 Rbd. Först i l8l7 var Sören.kommet så vidt til krefter at han kunne gjenoppta livet på sjöen. Fra nevnte år og utover finnes hans navn ofte i skipsetterretninger og tollklareringer. Men det er ikke lenger den glans over hans sjömannsliv som i yngre dager, da han förte byens störste skip på langfart. Det var nå bare ganske små fartöyer han förte i frakt mellom Norge og Danmark. Fra 1826 forsvinner hans navn helt i tollklare- ringsrullene. Da det heller ikke finnes noen dödsannonse eller etterret- ning om hans begravelse, må en vel gå ut fra at han er kommet bort på sjöen. Slik endte altså denne tragedie, skjebnebestemt av krig og krigs- forhold, som tragedien har rammet så mange norske sjömenn og deres familier i krigstider. Sören Natvigs yngre bror, Simon Thomassen Natvig, ble födt i Kristiansand .'+'.'+. 1780. 17 år gammel ble han dimittert av rektor Salo- mon Giör fra Christiansands Lærde Skole til Universitetet i Kjöbenhavn. Her tok han eksamen artium 25.10.1797 med hovedkarakter Haud. Etter `fagene å dömme har han åpenbart tenkt å bli prest. Etter imatrikuleringen orsvinnerindlertid hans navn i Kjöbenhavn. Tross de mest energiske un- dersökelser ved Rigsarkivet i Kjöbenhavn har en ikke kunnet finnanoe spor etter ham. Arkiver Henry Bruun finner det rimeligst å anta at han etter artium er vendt tilbake til Norge. Her finner en imidlertid hans navn nevnt bare en gang, nemlig som fadder ved sin brorsönn Thomas's dåp hös- ten 1803. Hans navn finnes ikke i dödsannonser eller i kirkeböker í Norge Harald Natvig antar at han er amigrert og er död i utlandet. I' -10_

LOSOLDERMÅNN THOMAS NATVIG

1 ble födt i Kristiansand 5. september 1803 og döde i Stavan- ger 25. august l89O. W. juni 1826 ble han gift med JOHANNE CHRISTINE STEEN, f. på Christianshaab på Grönland 27. august 180%, död i Stavanger 15. oktober 1867. ' Thomas Natvig var bare vel l år da hans far, Sören Thomasen Natvig,reiste fra Kristiansand og havnet i engelsk prison. Thomas ble opptatt som pleiesönn i hjemmet hos kjöp- mann og bankadministrator Jonas Kraft og hustru Anne Cathrine willock i Kristiansand. I deres gode hjem vokste han opp sammen med den 5 år yngre Johan Andreas Kraft, som senere kom han /` ble lege. Også etter at faren hjem fra prisonen ble boende hos dem. Vennskapet med pleieforeldrene og pleiebroren varte hele livet. Etter konfirmasjonen gikk Thomas Natvig tilsjös. Som ung sjögutt kom han til Stavanger og fikk senere skip å före derfra. Da han avtjente sin verneplikt i marinen ville hans overordnede - som var oppmerksom på hans anlegg ogi evner - ha ham til å bli marineoffiser. Selv önsket han imidler- tia å fortsette 1 nenaeieflåten. Hen ble ekipeförer ae hen ver 21 år. Han förte bl.a. Stavanger-skonnerten JANUS, som gikk i korn-, här- og hampfrakt på Östersjöhavnene. For det kjente handelshus Jacob Kielland & Sön förte han JONAS, GRUNDLOVEN og LED.-ÅÅL. Barken LEDAAL ble bygget på rederiets verft i Sand- viken. Da den gikk på vannet i 1838 var den - med sine 235 registertonn - det störste skip som til den tid var bygget i Stavanger. Ved stabelavlöpningen skal rederen ha sagt at et så stort skip neppe ville bli bygget flere ganger i Stavanger. Stabelavlöpningen satte formelig byen på ende. Brannvakten var blitt mobilisert. Man var redd for at "det koliossale skib" skulle utvikle slik varme at det kunne ta fyr i beddingen når det löp av. Skolene fikk fri for at barna skulle få overvære stabelavlöpningen. Stavangeravisene bragte begeistrede referater fra denne. Thomas Natvig ble LEDA-AL~'s förste förer. I en artikkel i Stavanger Aftenblad heter det: "Dette skip kom til å skrive historie i norsk sjöfart, idet det er det förste

< ' -11-

1 norske skip som har vært i Rio de Janeiro og på Java." Det var også det förste skip som förte det norske flagg (unions- flagget) i disse farvann. Fra 1838 var dette flagg tillatt brukt også utenfor de hjemlige farvann, men da på egen risiko. Full diplomatisk beskyttelse nöt den gangen bare det svenske handelsflagg. Det var ingen ufarlige reiser LEDAAL bega seg ut på - til Sör-Amerikanske og Ost-Indiske farvann. Karter og fyr var det smått bevent med. Av hensyn til sjörövere var LEDAAL utstyrt med 3 små kanoner. Særligf det ostin- diske farvann var på den tid beryktet for sine sjörövere. Dobbelt risikabelt var det å seile under et flagg som ikke /`\ engang nöt godt av den internasjonale gjensidige rederi- forsikting mot sjöröveri. Såvidt vites foreligger det ingen beretninger om LEDAALs Rio-tur. Men om turen til Ost-India har kaptein Natvig fortalt at den både var interessant og spennende. Da skipet var kommet opp under Sumatras kyst, men så langt ute at landet ikke kunnes sees, ble man en dag oppmerkspm på at en mengde kanoer kom utover, med kurs for skipet. Kapteinen ble straks mistenksom og - som den forsiktige mann han var - posterte han hele besetningen, 18 mann i alt, langs skipets slànsekledning, etter först å ha foretatt visse andre sikkerhetsforanstaltninger. Selv spaserte han rolig opp og ned på hyttetaket bevepnet med en svær' /~ _

fg 1 dobbeltlöpet pistol og med sabel. Skipet lå i vindstille

og ble snart innhentet av kanoene. Sjöröverne lot seg a imidlertid skremme av skipets "sterke armering", rodde noen

ganger rundt skipet og returnerte så til kysten, uten 8 forsök på entring. Ombord på LEDAAL pustet man lettet ut og fikk seg også en god latter. De "våpen" mannskapet var utstyrt med var tre-geværer, som tömmermannen i all hast hadde laget til. LEDJULs dristige tur blir berömmet i den nevnte avisartikkel. Den var "en begivenhet av rang, som kastet glans ikke bare over skip, besetning, eier og Sta- vanger by, men over hele landet som sjöfartsnasjon." Thomas Natvigs sjökarter - drafts - beror på Sjö- fartsmuseet i Oslo. Sakkyndige karakteriserer dem som used- vanlig interessante og verdifulle ' - 12 -

1 I innledningskapitlet til "Skipper Worse" forteller Alexander L. Kielland om "Familiens Haab"s hjemkomst etter en vellykket reise og om den betydning skipets heldige frakter fikk for rederiet. Handelshuset "Garman & Worse" og "C. F. Garman" er en omskriving for handelshuset Kielland & Sön" og "Familiens Haab" antagelig for LEDAAL. Men selv om Kielland hadde Thomas Natvig i tankene da han la de berömte ord i Skipper worsefs munn: "Vi kommer sent, herr Kunsel, men vi kommer godt"A er Natvig ingen egentlig "modell" for Skipper Worse. Enkelte karaktertrekk kan nok minne om kaptein Natvig, men Kiellands romanskipper og han var på flere punkter meget ulike hverandre. (Flere av Skipper Worses karaktertrekk minner mer om en av rederiets tidligere skipsförere, Alexander L. Kiellands slektning kaptein Hans Arentz, Thomas Natvigs forgjenger i embetet som losoldermann og havnefogd i

Stavanger). A Etter hjemkomsten fra Ost-India gikk Thomas Natvig fra borde for godt. Han opprettet en navigasjonsskole i Sta- vanger og ledet denne til han i 1852 ble ansatt som tollbe- tjent i byen. To år etter overtok han den kombinerte stilling som havnefogd og losoàdermann samme sted, noe senere også stillingen som innrulleringsbetjent. Han innehadde stillingene helt til sin död. Etter hans döa ble stillingene de1t. Thomas Natvig var en av stifterne av Stavanger Sömands forening i 1850. Han ble foreningens förste formann og gjenvalgt helt til han i 1867 frabad seg gjenvalg på grunn av sin höye g alder. Han var også en av stifterne av og formann i Stavan- ger Sömandsforenings ssuranseforening, Stavanger Pen- sionsindretning og Foreningen for trængende Sögutter. Sammen med sine venner foged Sören Daniel Schiötz og kjöpmann Svend E. Svendsen var han med på å stifte Stavanger Söndagsskole. Han kom tidlig med i det kommunale og offentlige liv. I 33 år var han medlem av Stavanger bystyre. l8M8 ble han valgt som varamann til Stortinget og fra 1851 representerte han Höyre på Tinget i 3 perioder. På samme tid representerte den senere rektor ved Kongsgård skole, J. V. Chr. Steen, Venstre og Lars Oftedal Det moderate Venstre. ' -13-

,Det var næringspolitikken som preget lovgivnings- og administrasjonsapparatet på denne tid. Under Fr. Stangs ledelse av Indredepartementet (l845-56) fikk Norge et moder- ne kommunikasjonsvesen: faste dampskipsruter langs kysten med statsstotte, nye makadamiserte hovedveier, anlagt etter en stor landsplan, store fyrtårn, telegraflinjer m. m. I 185% ble den forste jernbane i Norge åpnet, hovedbanen mellom Christiania og Eidsvold. Den var anåagt som privat- bane, vesentlig med engelsk kapital. De folgende baner (Kongsvingerbanen til Sverige og Österdalsbanen til Trond- hjem) ble derimot anlagt som rene statsbaner. Industrien var i vekst, helt til den store krise i 1857. Men forst og fremst betydde denne tid en sterk blomstring for skipsfarten Den ble begunstiget forst ved opphevelsen av den engelske navigasjonsakt i 1849, deretter under Krimkrigen 1853-56. Som stortingsrepresentant gikk Thomas Natvig. energisk inn for å få opprettet fyr langs kysten. Han fikk også utrettet meget til fordel for kysttrafikken. Som havnefogt fikk Natvig bl.a. gjennomfort ut- bygningen av Skansekaien i Stavanger. Som belonning for dette ble en liten oy i indre havn - Plentingen - omdopt til NATVIGSMINNE. Mange år etter hans dod hedret Stavanger kommune hans minne ved å oppkalle en gate i den nye vestlige del av byen etter ham: LOSOLDTRMANN NATVIGS VEI. Thomas Natvig ble en gang spurt hvorfor ikke

Ø han, som hadde vært så meget benyttet både kommunalt og offentlig, hadde fått noen orden. Han svarte at han hadde

hatt flere anledninger til å få ordener, men at han ikke f

brydde seg om slike. â

JO Harald Natvig karakteriserer sin morfar på folgende måte: "Han var ingen hoy mann, under middelshoyde og mindre enn sine mannlige etterkommere. Han var r meget vel proporsjonert, spenstig, og beholdt både sin legemlige og sin åndelige spenstighet helt til sin dod, nær 87 år gammel, så han like til det siste fullt ut fylte alle sine I -14-

stillinger. Han var en vakker mann med rikelig kritthvitt hår oppströket over en höy panne og i naturlig bölgefall. Særlig karakteristisk var hans vakre öyne med et åpent og på samme tid sterkt og varmt, godmodig blikk, og så en vel- formet, bestemt munn. Han var en meget klok, initiativrik og handlekraftig mann som avtvang alles respekt, og beret- teren tror aldri å ha truffet en mindre selvopptatt, mer hjertelig og mer avbalansert mann, egenskaper som også gjorde ham særdeles avholdt. Han var en meget familiekjær mann og ville gjerne se alle sine omkring seg. Dette opp- nådde han også, idet alle hans barn med familier ble boende i Stavanger, unntatt hans yngste datter, Hanna. Men selv da hun 26/l l8ó5 giftet seg med farens tremenning, skips- förer Jacob Andeas Natvig fra Kristiansand, ble hun boende i sitt foreldrehjem med sine to stedötre, Mathilde og Gun- hild. Hennes mann lå jevnlig på langfart. Först hösten 1872 flyttet Hanna Natvig med barneflokken til sitt nye hjem i Kristiansand." Thomas Natvig eide först hus på Sölvberget og bodde der til hans datter Hanna hadde fått sitt förste barn. Ca. l865 kjöpte han et meget bedre hus på hjörnet av Het- landsgaten og Bergelandsgaten. Det var et vakkert to-etasjes trehus med to små forhager til Hetlandsgaten, stor stein- trapper med sidebenker og en pen hage til Bergelandsgaten og Bergelandsgaten. Her hadde han både kontorer og leilighet ft ; i l. etasje Datteren Hanna og hennes barn flyttet inn i 2. etasje. Da hun flyttet til Kristiansand overtok Thomas Natvigs yngste sönn, Jacob Severin Natvig, leiligheten. Etter farens död overtok han hele huset og etablerte en kolonial- og vinhandel i l. etasje. I huset nedenfor hadde Jacob Dreyer sitt den gang forholdsvis beskjedne trykkeri. Dreyer kjöpte senere Natvigs hus og tomt og lot huset rive. Nå ligger Dreyers mektige trykkeri og litho- grafiske anstalt på denne hjörnetomt med nabotomter. 15/10 1867 döde Thomas Natvigs hustru, Johanne Christine. Hun karakteriseres som "en godhjertet, beskjeden og meget avholdt hustru og mot'og som en dyktig husmor. K -15-

çn hennes dödsleie forteller Ane Bergesen i brev av 16. oktober 1867 til Hanna og Jacob Andreas Natvig i Kristi- ansand: "Mor döde i troen på sin Frelser og i Jesu navn. Kl. 2 tirsdag eftermiddag drog hun sitt siste sukk. Far satt oppe hos henne den siste natten. Kl. 2 kom han opp efter meg. Jeg gikk da hen og la meg inn til mor og sa: "Mor, hvor trett du er. Du vil nok snart gå hjem til Herren". "Ja, barn, det vil jeg", svarte hun. Jeg spurte: "Er du ikke glad med det?" "Ã jo, det er jeg", svarte hun, "men det er jo ikke sikkert at det blir så snart". f` Men så var Gud nådig og hörte hennes bönn. Ti hun rop- te idelig på Herren Jesus. Far og Rikka satt og holdt henne, en i hver hånd. Så sa far: "Vi skal be Fader Vår, alle sammen". Gurine og Ber- gitte og jeg satt der inne. Sören var inne i den andre stuen. Da far var kommet midt i Fader Vår, böyet mor sitt hode, som om hun ville sove. Jeg ble så glad for lyden gikk bort i hal- sen. Vi trodde at hun var falt i sövn, men det var i döden hun böyet sitt hode. Vi gikk alle hen til sengen og gråt. Men vi måtte alle utrope: Gud skje lov. Gud skje lov. Gud skje lov." Den 20. oktober fortsetter Ane brevet og forteller at låkket nå er skrudd på kisten. "Far leste Fader Vår og sa

' henne takk for alt det hun hadde vært for oss alle. Sören, Jens, Thomas og Mikael la henne i kisten og moster svöpte henne". Etter Johanne Christine Natvigs död overtok hennes eldste datter, Ane Severine, ansvaret for husholdningen i Ber- gelandsgaten, senere - etter tur - Rikka Peersens datter, Hanna, Jacob Andreas Natvigs datter i förste ekteskap, Gun- hild (Lootz), Sören Natvigs datter Martha (Helliesen) og Rikkas datter Thoma (Knudsen). Forholdet mellom Thomas Natvig og hans barn, sviger- barn og barnebarn var meget godt. Han fulgte dem alle med aldri sviktende kjærlighet og med levende interesse. Han var ikke blind for deres feil og så ikke gjennom fingre med fusk

< _16_

l og dumheter, men selv de mindreårige visste at når bestefar kritiserte, så var det fordi han var glad i dem og ville dem vel. Han var den glade giver. Alle guttene i 3. generasjon fikk et vakkert sölvur til konfirmasjonen, pikene en gullnål. Også til jul sendte han gaver til barn og barnebarn. Oppdaget han at guttene begynte å få dun på haken, var det han som ut- styrte dem med barbersaker. - Det var ikke bare familien som nöt godt av hans gavmildhet. Han var alltid rede til å hjelpe, og gang på gang kausjonerte han for andre. Flere ganger tapte han penger på dette. Det var ikke meget han etterlot seg ved sin död: huset med innbo og lösöre og etpar tusen kroner til f« hvert av barna. Sommeren 1890 kom Hanna Natvig og de fleste av hennes barn på besök til Stavanger. Det var blitt noe av en ferie- tradisjon, og Harald Natvig mintes med takknemlighet roturer rundt havnen med havnebetjenter og guttene ved årene og bestefar til rors. - Særlig de siste årene tok avskjeden svært på bestefaren.'Det ble megen rörelse og mange tårer." Ved Thomas Natvigs dödsleie var mange av hans nærmeste samlet og mottok nattverden sammen med ham. Etter hans död ga både Stavangeravisene og aviser utover landet sterke uttrykk for respekt og takknemlighet for hans samfunnsgagnlige virke gjennom mange år og for höyaktelse for en rikt utstyrt og edel personlighet. /"` I f

.-17...

i ”EI” FINS DET LOKAL TRADISJON OM LOSOLDERMANH THOMAS NATVIG? A)

Av lagdommer Helge Refsum Thomas Natvig var födt i Kristiansand den 5. september 1803 og döde i Stavanger 25. august 1890. ' Han er for sine gode gjerningers skyld, sin karakter og sitt framsyn en av de virkelig store menn fra Stavanger, for å bruke den tidens språk. Han var den förste kaptein som förte norske skip til

Rio de Janeiro og til Java. F Han var den praktiske og selvlærte sjömann som hadde /- vågemot. Men han ga opp sjöen nokså tidlig fordi private forhold og særlig viktige oppgaver på landjorden, som han mente han kunne fylle, fanget ham. For han var - som statsråd Metz- felt har sagt - alltid idealist, aldri beregner. Profitör ville man vel sagt i våre dager. Han opprettetnavigasjonsskole i Stavanger og styrte denne til han i 1852 ble tollbetäent. Dette embete kombinerte han med stillingen som havnefogd, losoldermann og innrulleringsbetjent. Da han döde i 1890, ble hans stillinger fordelt

på tre. 1

Han er en av stifterne av Stavanger Sjömandsforeniêa f og han er en av stifterne av Stavanger Sjömandsforenings Assuranseforening, som han var formann i, og av Stavanger fs Pensjonsinnretning og Foreningen for trengende sjögutter og Stavanger Söndagsskole. Han var en dypt religiös natur, som så det vesentlige i kristendommen i å tjene Vårherre ved å hjelpe sine trengende medmennesker uten tanke på egen fordel. Kristendommen skulle vises i gjerning og omtanke for andre. I 33 år var Natvig medlem av Stavanger bystyre. I 18k8 ble han valgt som varamann til Stortinget, og fra 1851 var han stortingsmann for Stavanger i 3 perioder. Hans innsats på Stortinget betydde mye både nasjonalt og lokalt. I den meget givende Stortingspublikasjon Dokument nr. 12 1958 "Talere-

X) Ovenstående artikkel er hentet fra Stavanger Aftenblad (22. april 1961). Den inneholder opplysninger som også er gjengitt på de foregående sider, men er så verdifull~ og interessant at den fortjener å bli tatt med in extenso. _18-

gister for Stortings, Odelstings- og Lagtingstidende“ for stortingsterminene 1857 til 1869, vil en få syn for sagn om at Natvig forsömte hverken nasjonens eller byens interesser. Dessuten hadde han i sjöfartssaker takket være sin utdannelse og sine yrker en innsikt og et utsyn som få andre. Men alt som er nevnt kan man lese seg til i dokumenter. Jeg vil derfor av omsyn til min interesse for det lokale materiale og den muntlige tradisjon her bare nevne noen få mer stedlige oppgaver han realiserte. For fyrvesenet gjorde losoldermann Natvig et stort og banebrytende arbeid. Som havnefogd i Stavanger fikk han gjen- nomfört nybygningen av Skansekaien i Stavanger m.m. fn' Hans innsats for navigasjonsundervisningen i Norge er et arbeid som satte varige spor etter seg i skipsfartslandet Norge. Det har undret meg at ingen filolog fra Stavanger har valgt å skrive om Thomas Natvig som hovedfagsoppgave til embetseksamen. For Natvigs allsidige arbeid til beste for Norge og Stavanger, er en gjerning som har saklig tyngde i vår historie og fortjener å minnes. Likevel kan det være forståelig når uvörne statsråd Motzfeldt sa at man ikke kunne være enig i alt hva den heder- lige losoldermann mente om sjöfartsspörsmål. Men Natvig krev- ,.>' de aldri å være ufeilbarlig som politiker, og i sjöfartsspörs-

mål var han helst framsynt. S Alexander Kielland har i sine böker tatt trekk fra losoldermann Natvig for å minne om hvilken edel, framsynt og handledyktig personlighet Natvig var i ett og alt. Så er det blitt sagt i Stavanger-tradisjonen. Natvig var stillfarende og beskjeden i all sin ferd. Han hadde en utpreget rettferdig- hetssans og en sterk sosial ansvarskjensle, men han brydde seg hverken om reklame, makt eller ytre verdighetstegn. Mellom eldre sjöfolk og marinebefal var hans minne ennå levende da jeg under forrige verdenskrig tjenestegjorde i marinen. Og nå kommer jeg til hovedsaken i dette oppsettet. Kan noen - etter at Anders Bærheim er borte - gi muntlige opplysninger om losoldermann Natvig. Mellom offiserer og befal i Marinen ble han husket som den hjelpsomme og stålsatte personlighet som hadde en særegen 1 evne til å komme i kontakt med mennesker og til â gi gode råd og til å gjöre gode gjerninger. Dessuten var Natvig en mann som visste så mye og aldri brukte det til egen profitt og fordel. Han nyttet heller ikke noen gang sin innflytelse til å hjelpe slekt og sine nærmeste ved politiske midler. Han bar med seg over alt karakterens adelsmerke. Da jeg i sin tid har lovet et maritimt tidsskrift y., en artikkel om losoldermann Natvig, er jeg svært interessert i de opplysninger og minner om ham som måtte finnes i muntlig tradisjon i Rogaland og Stavanger.

Foto '-)+ o Helge Refsum, Tinghuset, Bergen.

/'*~. f

I' 200”

STEENilíjjjiiiiíjníi- SLEKTEN.

H. juni 1826 ble lodsoldermann Thomas Natvig gift med JOHANNE CHRISTINE STEEN, f. på Christiansandshaab på Grönland 27. august l8OH.

Hun döde i Stavanger den l5. oktober l867. 4 Hennes far var JOHAN CHRISTIAN STEEN. Tross omfattende under~ sökelser i danske og norske arkiver har det ikke vært mulig å skaffe sikre opplysninger om hans födested, födselsår og foreldre. Den tidligere Grönlands-misjonær H. Ostermann meddeler i sine böker: "N0rdmæn~ paa Grönland l72l-181% I-II (Gyldendal Norsk Forlag 1940) og "Danske i Grönland i det 18. aarhundrede" (Nyt Nordisk Forlag, Arnold Busck, Kö- ie benhavn l9%5) at Steen er födt i Kolding 15. desember 1764 og at hans far var "borger" Hans Jensen i Kolding. Landsarkivet for Nörrejylland (som oppbevarer kirkeböker og borgerskapsprotokoller fra Kolding for tiden för 1815) bekrefter i brev av 5. mars 19%? at der den nevnte dag ble födt en Johan Christian som var sönn av HansJensen. Hverken sönnen eller faren bærer navnet Steen. Sönnen kan heller ikke sees å være kon- firmert i Kolding. Ingen Hans Jensen eller Hans Jensen Steen har tatt ut borgerskap í Kolding i årene 1730-1770. Den 10. februar l7QH ble en dragon Hans Jensen i Kolding viet til Inger Uldrichsdatter. Det fore-~ ligger ingen opplysninger om skifte etter dette par i årene l764-1800. - En har også undersökt spörsmålet om Johan Christian Steen kan tenkes å være födt i Odense eller 1 Norge, men uten positive resultater. De eneste sikre opplysninger finner en i innskuddsprotokollen for Den ~ almindelige danske enkekasse (som alle statsembedsmenn skulle være med-

3 lemmer av). Der heter det at Johan Christian Steen i l79% var 29 år og hans hustru 2% år. Det er grunn til å tro at Johan Christian Steen etter endt skolegang gikk til sjös med den Kongelige Grönlandske Handels skip og at han i tiden omkring l882 bosatte seg på Grönland, antagelig ved Kronprin- sensIEyland, en öygruppe ved munningen av Diskobukten syd for Diskoöya. (I Östermanns böker finner en meget interessante opplysninger om de forskjellige kolonier, etablissementer og hvalfangååtasjoner på Grönlan Om Kronprinsens Eyland forteller Ostermann at flere av öyene var bebodd Særlig hollandske, men også engelske hvalfangerskip hadde i stor ut- strekning besökt öyene. I l778 ble det opprettet et fast dansk hval- fangeranlegg, forelöpig under kolonien Egedesminne, fra 1787 somselv- stendig stasjon. Havnen kunne være farlig. Flere skip forliste der. _ 21 _,

f Alvorlige epidemier i 1785-1786 desimerte folketallet i uhyggelig grad. Da kirurgen på Godhavn ko; dit i 1785 "vare alle huuse anstukne* I 1789 var det snaut SO mennesker tilbake.) Östermann nevner gang på gang J. Chr. Steen i sine böker og vie; ham også egne kapitler i disse. Opplysningene om Steens liv og virke~ på Grönland er i vesentlig grad hentet fra de nevnte böker. I 1785 tok J. Christian Steen sin styrmannseksamen og ble samme år ansatt på handelsskipet "Taasinge Slot" som den gang var stasjonert ved Fortune Bay, vest for Godhavn, som hvalfangerskip og som kystskip for Nord-Grönland. På dette skipet tjenestegjorde Steen i 4 år, först som styrmann, senere som Dberstyrmann. Under hvalfangsten var han har-

puner. ` 8 Når isen brast om våren gikk skipet ut på hvalfangst, först i Davisstredet og i Baffinbukten, senere i Vajgattet og Diskobukten. Om sommeren gikk det rundt til forskjellige av etablissementene for å her te lasttil det skip som gikk fra Grönland (Godhavn, undertiden Jacobs- havn og Christianshaab) til Danmark. Om hösten gikk skipet på "kull- tokt", hentet kull fra Ritenbenks kullbrudd og bragte lasten til kolo- niene ved Diskobukten og til Umamak og Upernavik. Kulltoktene dro som regel ut til langt ut på hösten, undertiden helt tilcbsember. Deretter gikk skipet i vinteropplag ved Fortune Bay. Besetningen fikk kvarter på land og deltok i vinter-hvalfangsten. Steen fikk på denne måten et ganske godt kjennskap til Grönland, særlig til Nord-Grönland. Han lærte mange av kolonienes offiserer å kjenne. Ikke minst i Godhavn var han en mlsett gjest hos disse.

i Samme år som Steen slo seg ned på Grönland (1782) ble det opprettet to inspektörembeter som overmyhdighet på Grönland, ett på Syd- og ett på Nord- Grönland. Stillingene svarte nærmest til sysselmanns- Stillingen. Direksjonen i Köbenhavn håpet at inspektörene skulle kunne motvirke de ofte forekommende konflikter ved etablissementene. På Syd- Grönland utlöste nyordningen nye konflikter. På Nord-Grönland gikk den friksjonsfritt igjennom. Det skyltes ikke minst den kloke, rettsindíge og alminnelig respekterte visitator og vise-prost i Jacobshavn, nord- mannen Jörgen Sverdrup. Han hadde vært på Grönland i 18 år da inspek- toratet ble etablert og blecèr i enda 6 år. Hansto i en friere stillin enn de övrige tjenestemenn på Grönland, hadde ingen ökonomiske inter- resser av handelen og hvalfangsten og var heller ikke underordnet in- spektören. Hans nærmeste overordnede var den tidligere Grönlands_ 1

. I

_;y3_

, -:. _ I 1 ~ .: .<1-_-o --v`-') ~ -Å . prest Paul Egede. Fra 1747 til sin död i 1789 var Egede misjonskollegi. ets konsulent i Kjöbenhavn. I 1758 ble han utnevnt til prost for de danske besittelser på Grönland. I 1779 ble han titulær biskop. Etter hans initiativ blecetopprettet to stillinger som visitator og vísepro; - en for Syd- og en for Nord- Grönland. Sverdrups prosti omfattet 8 me nigheter fra Jacobshavn og nordover, blant dem to på Kronprinsens Eye land. (I 1773 forsökte Sverdrup å overtale student Lars Eeg til å bli med tif Grönland som "missionarius inordinatus. Eeg hadde i flere àr vært alumnus på det grönlandske seminar i Kíöbenhavn, men fikk aldri fullföi sin embetseksamen. Han önsket selv å bli med til Grönland, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av den påtenkte reise. I en fotnote fe hos Ostermann heter det at Lars Eeg "formodentlig var sönn av foged i Romsdalen.Jacob Andreas Eeg og Elisabeth Leganger". To av deres dötre ble senere gift på Grönland. Det er velivilsomt av studiosus perpetuus Lars Eeg var gggn av Romsdalsfogden. Han må i 1773 ha vært minst 25 år, 22 år eldre enn den senere Johanne Henriche Steen. Hvis de tilhörte der Samme familie, er det rimeligere á anta at Lars var fogdens bror.) Den förste inspektör på Nord~Grönland var Johan Fredrik Schwabe, födt i Stange i 1749 og inspektör i årene 1782 til 1786. Etter ham kom Jens Clausen wille, födt i Kjöbenhavn 1750 og inspektör 1786-1790. Wille skrev til direksjonen for Grönlandshandelen i Kjöbenhavn om "denne fortreffelíge mann"(Johan Christian Steen), om "hans mot og dristighet under hvalfangsten og om "hans dannede opptreden og vinnen- de vesen". Det förte til at Steen fikk tilbud fra direksjonen om å tre i Den Kongelige Grönlandske Handels tjeneste ved et av etablissementene /le Han mottok tilbudet og ble 12. juni 1789 utnevnt til Oberassistent ved

3 Kronprinsens Eyland ~ en bestyrerstilling, underlagt nærmeste koloni- kjöpmanns tilsyn. Steens ordre gikk bl.a. ut på å gjöre sitt ytterste for å formå grönlenderne til ikke å fraflytte logien og å pröve å få andre til å bosette seg der. Stedet var nemlig viktig for hvalfangsten. Under Steens ledelse fikk etablissementet et nytt oppsving. Flere nye folk kom flyttende, lokket av ryktene om den gode hvalfangst. Allerede i 1790 måtte det på grunn av sterkt-öket produksjon bygges et nytt spekk- hus. Qgså handelen öket betydelig. Ostermann gir detaljerte og interessante opplysninger om offise- renes boligforhold og lönnsforhold på Grönland. Lönnsregulativet av 10. mai 1788 hadde fastsatt kjöpmennenes f ste årslönn til 100 rd.,stigende til 200 rd. oberassistentenes til 80 rd, stigende til 160 rd.. ,

1 Hertil kom fri bolig (for kjöpmann med familie vanligvis to rom, for assistent med familie ett rom) og "offisersdeputat"(nærmere fastsatte naturalier). Levemåten må ha vært ytterst spartansk. Etter at Steen hadde overtatt stillingen som oberassistent sökte han direksjonen i Kjöbenhavn om tillatelse til å inngå ekteskap med enken etter kjöpmann Christen Enghel ved Upernavik. Hun var datter avl assistent ved Egedesminne, Adam Christian Thorning og dennes grönland- ske hustru Maria. Det var slett ikke ualminnelig at handelsoffiserer giftet seg med grönlandske kvinnr eller med "blandinger". Steen fikk tillatelse den ll. mai l79l. Det ble imidlertid ikke noe av ekteskapet. Denavgjörendegrunn var nok at "en ny stjerne var dukket opp"(Ostermann) Cand. jur. Börge Johan Schultz, födt i Ringsaker 176%, ble den få tredje inspektör på Nord-Grönland. Han innehadde embetet i årene 1790- 1797 og ble så utnevnttil foged på Toten, hvor han döde i l826. På Grönland "residerte" han i Godhavn. Steen var enwelsett gjest i inspek- törboligen. Der mötte han inspektörens svigerinne, JOHANNE HENRICHE EEG födt i Molde 1769, döpt 3. juli samme år. Hun var datterav foged i Roms dalen, Jacob Andreas Eeg og Elisabeth f. Leganger, Eegs far - Börge Eeg hadde tidligere vært kammertjeneer og senere kammerråd i Kjöbenhavn. I 1706 ble han utnevntiil foged i Romsdalen. Elisabeth Leganger tilhört en kjent presteslekt på vestlandet. Johanne Henriche kom til Grönland i 1890 sammen med sin söster Martinette Christine f. l753, og dennes mann - den tidligere nevnte inspektör Schultz. De hadde truffet hverandre i Kjöbenhavn våren 1790, (a§mge,år som Schultz ble utnevnt til inspektör) forlovet seg og reiste på avskjedsvisittiil Norge, ble viet i Eidsvold , 1,kirke den 12. juli 1790, og drog straks videre dl Grönland, via Kjöben~ havn. Johanne Henriche bodde sammen med dem i inspektörboligen i God- havn. Dengrönlandske kirkebok bekrefter at "Jomfru Johanne HenricheEeg og Oberassistent Joh. Chr. Steen" var faddere da ekteparet Schultz's barn ble båret frem til dåpen i 1792. I fölge den samme kirkebok ble - "efter forutgående tillaüelse av veledle Hr. Inspektör Schultz - koppu- lerede av missionær R.F. Lassenk Herr Oberassistent Joh. Chr. Steen og Jomfru Johanne Henriche Eeg". De ble viet i inspektörboligen 2%.september 1793. De to fölgende år bodde ekteparet Steen på Kronprinsens Eyland, Når han var ute på sine handelsreiser(tuskhandel med grönlenderne på opptil ukelange og ikke sjelden farlige båtreiser, ofte i inspektörens båt) satt hun hjemme som eneste "hvite" kvinneåDet kunne ikke undgå å ' -2n- -

virke deprimerende på henna 7. februar fikk hun sitt förste barn, Hendrich Sylvius. Först og fremst for sin hustrus skyld sökte Steen stillingen som oberassistent i Godhavn, som også hvalfangeranlegget Godhavn Nesssorterte under. Stillingen varxmeget ettertraktet, Når Steen fikk den, skyldtes det sikkert ikke bareet han var svoger av

inspektören. S Handelsselskapets direksjon i Kjöbenhavn var gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på Steen som en "virksom og duelig etablisse- mentbestyrer". Direksjonen hadde også flere ganger komplimentert og takket ham for vel utförte og vellykte inspeksjons- og handels-reiser. Den oppfordret ham til fortsatt å före tilsyn med den nedlagte Uperna- vik-kolonien og til å "forrette toktning og innhandling i distriktet" og stillet ham i utsikt vesentlige innrömmelser hvis han påtok seg vervet. -Reisene til Upernavik kunne være meget farlige. Hösten l799 havarerte Godhavnsskipet under en slik reise. Det "skyltes udelukkende Oberassistent Steens vigilance" at skipet ble reddet, heter det i inn- beretningen til Kjöbenhavn. Mens lönnsregulativet fastsatte en kjöpmanns provisjon av salgs- utbyttet ved handelstoktene til 5% og en assistents til 2,5%, ble Steen innrömmet hele 10% provisjon av de varer han kjöpte opp og inn- bwåtte for videresending til Kjöbenhavn. På en enkelt reise tjen-.tie han nesten det dobbelte av sin faste årslönn og på en senere reise mer enn fem ganger så meget som årslönnen. Også ved Godhavn öket produksjonen betydelig under Steens ledelse. Hans svogers etterfölger som inspektör gir han attest for."Dugelig- hed i Regnskabsföring, udmerket Driftighed og Ordentlighed". Den 21. juni 18oo ble steen ferfiyttet-ul cnrietieneheeb eg en- satt som kjöpmann der. Fra förste stund av gikk han energisk inn for garnfangst av hvithval (en 5-6 meter lang'annhval av delfinfamilien) Han var - "ikke uten personlig vaagemod og opofrelse" - gått i gang med denne fangst mens han ennå var i Godhavn. Den fangstmetode han benyttet seg av var helt ny og resultatet ble så betydningsfullt at han ikke bare ble komplimentert av direksjonen i Kjöbenhavn, men fikk mak- simal årslönn som kjöpmann. Direksjonen tilböd ham også hjelp til "hjemsendende börns opdragelse". Imidlertid innsendte han i 1806 sin avskjedsansökning, vesentlig av hensyn til barna og deres utdannelse. För avreisen fra Grönland mottok han en offentlig æresgave. Direksjonen , _25_

innrömmet ham full årslönn i wartpenger og forhöyet senere belöpet til

300 ra. 1 Ostermann forteller at Steen etter hjemkonsten "sökte til sin hustrus fedreland", og at han våren 1908 oppholdt seg som kjöpmann på Hidra ved Flekkefjord og at hanctrfra sendte inspektör Motzfeldt på

Grönland brev om krigen med England. " Men herfra tabes hans spor", ° heter det. At Ostermann ikke har mere å fortelle om ham betyr ikke at hans saga er slutt. Det danske riksarkiv bekrefter at det skip Steen familien reiste med fra Grönland (JUPITER) löp inn til Hidra av frykt for å bli brakt opp av englenderne. Utenom familien var deres grönlandske barnepike med. Flere av Steens nærmeste slektninger har påstått at Steen för sinfvreise fra Grönland var blitt ansatt i det danske tollvesen og var på vei til Kjöbenhavn for å overta sin nye stilling. Det har ikke vært mulig å få dette bekreftet. Steens dattersönn, Jacob Severin Natvig i Stavanger, skrev i 191% folgende artikkel i en Stavanger avis: "Der sad tvende djerve mænd o hensmuldrede i et av de svarteste engelske fængsler i tiden omkring lälk. - Den ene var nordmanden Sören Natvig fra Kristiansands-kanten - min farfar. Den anden var dansken Johan Christian Steen fra Odense - min morfar. Begge ble overrumplede av engelske orlogsskibe, farfar sandsynligvis i Skagerak på hjemvejen med levnedsmidler, morfar på vejen hjem fra Grönland med sin skonnçrt "GEFION", medbringende sine sidste og kostbareste ejendele av denne verdens gods foruten sin hustru fru Johanne Henriche Steen, f. Eeg (födt i Molde i Norge) og sine syv börn, hvoriblandt Johanne Christine Steen - mdn.mor. - Englænderne tog alt undtagen kvinder og börn. - Sören Natvig - min farfar ~ döde i engelsk fangenskab, medens Johan Christian Steen - min morfar - kom ud efter M ars hårdt fangenskab - som en nedbrudt mand. - Begge disse gjævelmænd hadde nok bidt fra sig på egte vikingsmaner under overfaldet ~ derfor blev fængselsstraffen Streng. - På sitt dödsleie fortalte min far - lodsoldermand Thomas Natvig - for oss alle forsamlede börn denne triste historie om sin fars skjæbne i krigsårene - og om sin egen triste fattige tilgærelse i barneaarene. - Min morfar Johan Christian Steens historie var os derimod vel kjendt. Efter nnrfars lösladelse kjöbte han halvdelen av ` öen Humbersund nær Flækkefjord, hvor han snart efter döde. Enken fru Johanne Henriche Steen - min mormor - oppebar 200 rigsdaler i årlig pensjon av den danske stat saalenge hun levde.

Ovenstående inserat inneholder en rekke misvisende oplysninger. Det danske riksarkiv bekrefter at Steen en gang ble oppbrakt av ' -ze-

f engelskmennene. Når dette skjedde, vet en ikke. Det var i hvert fall ikke på vei hjem fra Grönland, men på en reise fra Norge til Danmark, med egen jakt. Ettersom

i prisonen under enhver omstendighet ha vært meget kortvarig, . Ved ankomsten til Norge må Steen ha vært ganske godt situert. ' Han bygget et vakkert 2 etasjes hus på Hidra og bodde der med sin familie til sin död. I Kristiansand kjöpte Steen en liten slupp, "BAGATELLE" på 3 co: læst. Med dette fartöy for han på kysten med varer, vesentlig for kon« sul Isachsen i Kristiansand, som gjennom sine representanter på kysten kjöpte opp store ladninger etter prisedömte skip og sendte dem ' videre både til Öst- og Vestlandet. I 1809 står Steen som.éier av et litt större fartöy, "HAABET", på 10 com.læst, bygget samme àr i Flekkefjord. Med dette skip foretok han også flere reiser mellom Nor- ge og Danmark. Han nevnes siste gang i tollklareringene våren 1813. Samme år döde han i Flekkefjord. Han b1e`begravet den 15. november 1813. Kirkeboken oppgir ikke dödsårsak. Etter hans död solgte enken“ huset på Hidra og flyttet til Flekkefjord med barna. De bodde tilleie i Hidragaten hos en "aldrende enke", Randi Eeg. Om denne var en slektning av Johanne Henriche Steen, vet en ikke. Etter Steens död opprettet hans enke "Enkemadam Steens skole for börn av bedre klasse". Selv om skoleforholdene på den tid ikke stillet særlig store krav til læ- rerne, tör en vel anta at hun nöt alminnelig aktelse også som pedagogv Flere av de mest kjente familier i byen sendte sine barn til hennes få 1 skole. Hun oppebar en årlig pensjon på 60 rd. sölv avcen danske enke-

I kasse i Kjöbenhavn. Til og med 1823 - det år hennes yngste barn fylte 15 år - mottok hun også 100 rd i sedler som en slags ærespen- sjon fra den danske stat. Hun tjente dessuten litt ekstra ved å sy flagg for folk. Da barna vokste til og etterhånden flyttet hjemmefra flyttet hun inn i et lite hus (nærmest hytte) med stue og kjökken. Der bodde hun til hun i midten av 1820-årene flyttet til sin eldste sönn, skipper Hendrich Sylvius. Han hadde bygget nytt hus i Flekke- fjord. Hun döde i 1837 og ble begravet 18. juni s.å. Som dödsårsak Qppgir kirkeboken: ALDEBDOM. ,

f En har sikre opplysninger om 6 av Johan Christian og Johanne Hen- riche Steens barn: I. a.§§§§BICH SYLVIUS, f. 7. februar l795 ved Kronprinsens Eyland og döpt i Godhavn den 5. november s.å. I 1830 ble han gift med Anna Marie Lind f. 1809, datter av prokurator Lind i Kristiansand. Hendrich Sylvius bodde i Flekkefjord hvor han i l826 bygget eget hus. Han förte skip for z Jens Hendrich.Beer i Flekkefjord, senere også skip fra Stavanger. Han döde av kolera under et opphold i Hamburg i september 1850. Enken flyttet etter

mannens död til Farsund med sine 5 barn. f

Hendrich Sylvius var kjent for sin styrke. Det fortelles at han og . de 3 brödrene Andersen, smedene fra Jorenholmen,var sammen på et vertshus, Verten egget dem til å pröve styrken på en stor tönne. Smedene forsökte /~. forgjeves å löfte den sammen. Steen tok den alene på skuldrene. Han skal en tid ha gjort tjeneste som politimann i Stavanger.

II. a. @;'__a_1;_ç_1_@,_ daa ugift. . II. b. _gAcoB ANDR1-ms Bae srEeN, var feat 1 Flekkefjord 1. juli 1833. Han ble gift i Stavanger med Pernille Berg,(datter av Ingeborg Sofie) an~ tagelig fra Stavanger. Hun skal ha vært meget eldre enn sin mann. Han för- te skip fra Stavanger, men bosatte seg senere i.Amerika, hvor han også var skipsförer. Omkring 1910 kom han til Norge, utga seg for å være advokat (med imponerende visittekort) ble feiret med middag i Bergelandsgaten i 9 I. Stavanger, lånte penger av Jacob Severin Natvig og betalte aldri tilbake. I Stavanger skal han ha giftet seg med en ung pike, som reiste fra ham” straks de kan til.Amerika. Han besökte også Flekkefjord og fortalte at hæl var kommet til Norge for å ordne med arven etter sin mors söster, Hanna Lind, som hadde drevet et pensjonat i Oslo. Det viste seg at hun hadde testamentert bort det hun @1e,så han fikk ingen arv.

Barn: -

III. a. ANNL,g, seilte med sin far ` III. b. INGEBOBG,jomfru på Visnes hoteILi Stavanger. Reiste senere til U.S.Å.hvor hun visstnok ble påkjört av trikken og drept. III. c.3To sönner, hvorav den ene visstnok skal ha hett HENRIK III. d.) f _28_

H:ENR1q______,KE EEG STEEN8 II. c. IJoHANNE' , f. 1 Flekkefjord 23. januar 1831.

II. d. JOHAN CHRISTIÅN STEEN . f;_i Flekkefjord 20. august 1839 - d. 1895; gJohan Christian bosatte seg i Swansea. Kleshandler og shippingmaster. Falt mellotn scip1 og tau båt og ble fört bort av strömmer

i l895. Dödsfallet ble annonsert ved söstrene E lise.Åndersen og anne D

Steno ' '

II; e; ELISABETH DOBOTHEÅ STEEN - f. i Flekkefjord 30. januar 188%. Hun var husjomfru hos smedmester Anders Mathias Andersen, Sand i Ryfylke. Gift med denne den 25.9;l866. Han var fra Lohne 1' Feda 1 /«Ã drev en tid med flere svenner ved skipsbyggeriet i Sand i Ryfylk_e. O"-m 1878-1879 trent reiste paret (etter fru Marie Steens död) til-Amerika 9

hvor han döde, mens enken antagelig l«ve e t 1' Brooklyn til' 1926. Det` skal

ha vært flere barn i ekteskapet; É

II. f; I-lN.NE MÃRIE STEEN ~ -

~ - f. i Flekkefjord 9. mars l8%8; II. g. LARS LIND STEEN “ f; 1836 - d; 1885 - bare 9år gammel

I. B. cHR1srmNE RosENv1ND gaus) » ~ - f. 8.7.1796 v/ e8anavn,er8n1ana, aöpt s.st.4.9.l796. d. 2.3.l84l, begravet 7.3.s.å. Hun giftet seg 8.12.1823 m/daværende skipper OLe1aasuld§en.Sunde Han kjöpmann Mads Skreen /` if. 1796; förte fartöyer for ' a bl.a`°B`8alêêlE95. ` LÖBEREN. Aasel Torkildsens död 1832 overtok han bruket Etter faren, i . Sunde; De hadde 3 barn; II. a.AASILD OLSEN SUNDE f.8.2.182e - a;25.9.l85o. Ugift.

d 3 1855 ' II o b 9 OLE CHRISTIÅN OLSEN fI 29I7 1828 - 0 4 11. c.JAcoe SEVERIN oLsEN SUNDE f. l7;1.1831 - g.2.9;1883. Gardbruker. Gift lO;5.l85H my Anne Bdrgitte Berentsdatter, f. 22.9;l831 ~ d.19.1o.1869. ,

1 III. l. OLE CHRISTIAN J, SUNDE, skipsförer,losoldermann,hevnefogd í Flek f.H.5.1855;a.11.11.1922.1 ; ' ~.1 1,;C. kefjer 1908- Han giftet seg 20.10.1880 m/ Ellen Johanne Steidl, f.4.9.l858 í Flekkeíjord. De hadde 4 barn. IV. a. ANNE BERGITHE SUNDE

f. l0.7.l882 - d. 24.10.1883 = IV» b. JACOB SEVERIN SUNDE

- f. 29.9.l886 ~ d. lM.9.l888 IV. c. LOUISE SUNDE Ugift. Fhv.telegrafistinne

. . f. 28.8.1889 . IV. d. OLAF STEIDL SUNDE g.H.9.l92O m/HEDVIG KRISTIANE SUNDE f. 18.12.1893 f.6.5.1899 1 F1.fjord. Maskiníngeniör i Bergen. l sönn V.a. OLE CHRISTIAN SUNDE f.31.3.1923 1 Bergen III. 2. MALIE oLsEN SUNDE f. 1.1.1858 III. 3. CHRISTIANE BOSENVIND SUNDE

. f. 31.8.186o - a. 27.n.1861

III. 4. BERENT SEVEBIN SUNDE I

. f. 31.1.1862 ~ d. 17.6.1862

III. 5. JAcoe.ANDREAs SUNDE .

f. 24.5.1863 - d. 1.9.1863 I III. 6. CHRISTIANE oLsEN SUNDE. '. , f. 1o.12.186M -»d. 6.2.1889. Ugift. III. 7. lHLlèN§_QL§EN_§EN2E.-Ueift~ f. 25.6.1868 - d. 1o.8.192n f -3Q_

r II. E. ANE RERTHINE SEVERINE OLSDETTER SUNDE f. 2O.8.l82§ - d. 22 gift:6/5-1859 m/enkemann, bödker NILS TALLAKSEN SKAILAND f. l843 -«d. i 1880 årene - 2 barn.

III.a- QLE1§Bl§IlêN_NlL§§N, ~ f. 8;l.l860 - d.på hjemreise fra U.S.A. sjömann

Illb. NILS ANDREAS NILSEN ~ f. 10.10.1860 - forsvant til sjös. II. 5. IQHANNE CHRISTINE QLSDATTER SUNDE f. 24. mars 1827 - d. 23.des. 1862 23. april l8#9 gift med repslager TÖNNES MIKALSEN f. i Flekkefjord - d. på Egvåg,begr.Farsund omkr. 1905. l barn. III- a- E§l§IlêNE;IQNE§§§H f. 27. april l8M9 27. februar 1873 gift m/snekker HERMAN MARTIN TÖNNESSEN f. Flekkefjord 14/l-1841 Iv. a. ANNA CHRISTINE TÖNNESSEN

f.`20. juni 1873 A gift i Bro0klyn.m/ ê2QLE_EäEQBl§;§ê§L§§H -

Vf. a. AD OLF FREDRIK KARLSSON

IV. b. HANS TQRIAS TÖNNESSEN g.m.gLgA_§RI§TINE_HAN§EN,f.1 Hai:

fø 290 april 1875 - . 6 barn. V., l. HARALD JQHAN ERDMANN TöNNESSEN,f.13/H-1901,sjöm. i Sogndal V. 2. NS OLAV TÖNNE SEN f.i Flekkefj.l2/5-l903 journalist,Nordisk Tidende. vl; 32 HERMAN KRISTIAN TÖNNESSEN [email protected]/7-1905 snekker futv;

v . 4. LILLIAN TÖNNESSEN f.i.Brooklyn l5/7-1905 utvandret. v". 5. EDITH SOLVEIG TÖNNESSEN f.i Brooklyn 25/Ã-1911

V . 6. ANNA MARIA TQNNESSEN f.i.E1ekRefjora 15/12 1912. f -31-

f IV. o. TÖNNES JOHAN TÖNNESSEN g.n.soFIE JOHANNESDATTER f. 29. mars 1877 i Flekkefjord MIDTFJELDS-----

skipsförer i U.S.A. ' . a- EEQXl§_§El§IlåE_l§E§§E4 bosatt BT00klYn b. BORGHILD TÖNNESSEN bosatt Brooklyn. . JOHANNES TöNNEssEN bosatt Brooklyn d. TQRBJÖRN SOPHUS TÖNNESSEN bosatt Brooklyn .Go ESTHER TÖNNESSEN bosatt 1 Brooklyn

IV. o. NHRIE ELISABETH TÖNNESQEN f. 14. mars l879 gift n/ maskinist AXEL TURBJÖRNSEN - I barn V a. BEssIE TQRBJÖRNSEN f. Brooklyn 22/4-1903 gift 2. gang i Drammen 2%/12-1912 m/ organist JOHN TQRKILDSEN, Johanneskírken i Bergen. 2 barn V'. a . EUTH TQRKILDSEN f. í Mandal 3O.okt. 1915 V.. b. JOHN TQRKILDSEN f. í Mandal 3. mars 191% lv. e. HARALD TÖNNESSEN, sjömann, ugift f. 1%. mai 1881 - d. 26.sept. 1918 Torpedert med U.S.R.C. Tampa, i Bristolkanalen.

IV. f. CHRISEINE TÖNNESEN g.n. ALFRED JÖRGENEEN, sjononn, Aronool f. 12.5. 1883 bosatt i Brooklyn 8 barn.

a. TQRBJÖRG JÖRGENSEN HARRY CLIEFQRD JoRGENsEN . ALFRED KRISTQEEER JÖRGENSEN d. EDNA MAY .IÖRGENSEN o. FRANK JöHGENsEN_ f. MARIE JÖRGENSEN no g. BíHARALD JORGENSEN n. ERANCISKA gFRANzY) JÖRGENSEN

IV- 8- §§LÉè_;ÆHLlE;I§NEE5§EN f. 25. februar 1885 - ugift

<4-<<1-<-< '

f IV. H. ANTON THEoDoR röNNEssEN g.m. INGEEoRG GOLBERG f. 26.11.1886. Snekker, bosatt i Brooklyn. 3 barn. V. a. KAREN MARGRETHE TöNNEssEN V.Yb. DGRGTHY IöNNEssEN V. c. JOHN CHRISTIAN TöNNEssEN Druknet sommeren 1925 under besök i Flekkefjord. III. 2. ELISABETH TÖNNESSEN g.3O/H-l876 m/skipsf.gårdbruker f, 9 mai 1352 LEQXl§IQB§XEB_B§lHEBI§EH fra Egvg ' f.1841 - H.23.9.1922 I F1.fj0ra Ingen barn.

III. 3. MIKAEL IöNNEssEN SUNDE g. 3o.1.188o m/MALIE oLsEN SUNDE f.l6.5.l89+;Repslager (Se tidl. notat) 7 barn

I-V. 8.. _'I_I=_1_Q_BYÅLD T. SUNDE, f.3l.lO.l88O - repslager Iv. b. ALMA JOHHNNE T. SUNDE f. 17.12.1880 Iv. c. JoHANNE KRIsIINE I. sqNg§_ g.m/GEoRG MHRSTRD Hitra f. 27.lO.l88H bosatt Long Island, N.Y. ,+ baro . 8. EDVARD MARSTAD

b. MABEL MFRGARET-1 MARST^D' .H C. CLIFFQRD MARSTAD . G. HELEN MÅRSTÅD

IV. d. JACOB SEVERIN T. SUNDE g.m/MATHILDA MULLER " f. l8.5.l887. Byggmester Bosatt Long Island N.Y. l barn V. a. WILLIAM JACOB SUNDE

<$<2f3<í ' -33-

Iv. A. KRISTIAN T.sUNDE I g.28.Io.191ó m/MALENE JAARVIK f. 6.5.1889. skIpsf.StAv. f. 29.9.1888 2 barn. v. A. RAGNHILD BEBIHA SUNDE

A f. l5.3.l9Z) v. b. ygcoæ KBISTIANE ROSENVINGE SUNQQ ' f. 17.I.1922 IV. f. gggpp T. sUNDE g.m.soPHUs FUGLEsIAD,GrImstaa, f. 3O.lO.l89l maskinist.Bos.Los Angeles,Califc H barn. V. a. SOPHUS HENRY FUGLESTAD f.23.9.l9l9. v. b. STANLEY EINAR FUGLASTAD f.31.5.1922 V. c. THOMAS CLIFFORD FUGLESTAD f. 10.11.1923 v. d._mA5lLgN ALMA FUGLESTAD f. 5.3.1925

. -.IV. g. EINAR T. SUNDE, stuert f. 11.2. 1899. III. a. OLE IöNNEssEN SUNDE g.11.1o.189n m/IDA soFIE ösIEBö

f. 12.12.1856.Kjöpm. f. 25.5.I86o. 3 barn " Iv. A. KIRSTEN SUNDE f. 2.8.1895 Iv. b. §g5çHILD SUNDE f. 1n.5.1897 _ a.12.12.1917 Iv. c. gggln SUNDE f. 2u.5.1895 III. e. THEODQR TÖNNESSEN OMLAND g.1)m/TOMINE MARIE g. 1891. <\.18§2 f. 26.l2.l8§8.Gårdbruker l børn. IV. 8. TOMINE MÅBIE OMLÅND K f. Å.2.l892 g.2)m/ÆQÅKIME ÁNDREÅ JOÁKIMSDÅTTEB f.3.3.l87l. G. 1893. 8 barna ,

V. b. JOAKIM OMLAND , stuert: f.H.8.1895 V, c. KARL OMLAND, matros f. 26.12.1896 V. d. TÖNNES QMLAND f. 1897 - d. 21.3.191n. v. 6. AMANDA QMLAND f. 1900 - d. 1913 v. f. Lovlss QMLAND f.23.h.19o2 v. g. TONNY QMLAND f. 1906 - a. 1924 1 v. h. OLAF QMLAND f. 11.6.191o V- i- LElE_QELANQ f. 11,2.1912 III. f. HANSINE DORTHEA OLSDATTER SUNDE g.2l.lO.l8S9 m/ JENS EMÅNUEL NILSEN, Snekker, l barn. fo IV. a. OLE JENSEN,skipstömmermann, g.24.8.l882 m/ f. 6.12.1860 VALBORG KRISTINE HANSDATTER

8 barn f.29.ll.l8§8 V. a.OLIVIA KRISTINE JENSEN g.m. PETTER SKJERVOLD f. l#.7.l882 V. b.JENS HENRIK JENSEN, sjömann 6 f. l5.8.l88'+ - d. U.S.A. 1922 V. c.HANS ANDREAS JENSEN, sjömann f. 28.6.l886 - d. Flekkefjord 1911. V. d.OLE WILHELM JENSEN, stuert,Aberdeen, Washington Gift 1925 m/ HANNAH KANGAS V. e.SINE.______.DORTHEA JENSEN g.l) í/Flekkefjord m/INGVALD TOBIASSEN f.25.8.lO92 - 4 barn VI. a. SVAHILD RAFOS f. 16.10.1911 VI. b. BIRGER STEN TOBIASSEN ;. VI. c. ASTRID TOBIASSEN VI. d. INGRID TOBIASSEN g.2)m/JOHN TöNNEssEN GARBORG

gårdbruker - Jæren. ~ 2 barn - se neste side. f` -35...

.W VI. . e.. ANNA TöNNEssEN VI . lt IÖNNES JQHEN IöNNEssEN

VL. f. NILS HENBIK.JENSEN, stuert f. 27.oktober 1893 vg. g. ERLING JENSEN, kekk ) tvillinger - f. V.. h. FRITHJOF JENSEN,garveriarb.â f.7.august 1898

I. C. JACOB ANDREAS EEG STEEN, Jacob Andreas Eeg Steen var födt ved Godhavn på Grönland den 29. (muligens 28.) juni 1798 og ble döpt s.st. den 4. september s.å. Han stu- derte i Kjöbenhavn, men måtte avbryte studiene av ökonomiske grunner. Kjöp~ fr mann warberg mener at han var kadett. En vinter druknet han utenfor Berstö~

. odden ved Trelle- bakken, nær Flekkefjord. Han skulle trekke sine"töl@r

. (liner?), men isen brast under ham. Dödsdato ukjent.

I. D. GJIERTRUD DOROTHEII EEG STEEN (9) Gjertrud Dorothea Eeg Steen, oppkallt etter fru Egede, ble födt ved Godhavn den 27. juni 1800 og ble döpt i Christianshaab den 16. januar 1801. Hun döde i Flekkefjord den 3. november 1867. Den 16. §eptember 1834 giftet hun seg med skreddermester OLE MICHAEL WALBERG, som var födt i Flekkefjord den 8. mai 1806. Han döde samme sted 17. februarr1889. Ole Michael var sönn av skreddermester Ole Olsen Walberg, som var svensk av födsel. Gjert~ rud og Ole Michael hadde 3 dötre og 1 sönn.

5 . II. e. JoHANNE CHRISTINE NNLEEEG

SS f. ll.I2.l83n i stevenger, d.l.e.l9l6 i Flekkefjord, ugift II. b. GURIÅNE STEEN WALBERG f. 11.4.l836 i Stavanger, d.i Oslo - ugift II. C. MARTHINE WALBERG f.13.3.1838 i Flekkefjord, d.l9 i Stavanger

II- Ö- ÃQÅÆ_§l§lLå_§É§§Æ_äL§§§, skipsförer,kjkpm.fra 1902,Fl.fj f. 24.8.l8Hl i Fl.fj0rd d. Han giftet seg 29. aai 1873 i Flekkefjord U/ BENEDICTE SUNDE f. lO.februar 1851. De hadde 9 barn ..36...

f IIIg a. GJERTRUD DGROTHEA WHLBEBG g.ü.J.A. HEDELL, f. 9.6.l87N i Flekkefjord Svensk farmer, Nebraska, Ingen barn

III. b. ANNY BERGITHE WÅLBERG .f.l3.ll.l877 i Flekkefjord g . 121. LOUIS l~EDERSEN , snek;k< f.Flekkefjord,bos.Brookl3

Iv.a RUTH PEDERSEN 3 barn- f. 24.12.1904 Iv.b.HRRnLD PEDERSEN f. 9.1906 Iv.c.HELEN PEDERSEN

III. C. DTHILIE MARIE WÅLBERG g.m.SIGURD HANSEN elektr. f. lO.9.l879 i Flk.fjord. f.Arendal, De ble gift í Brooklyn. l sönn IV. a.RALPH HANSEN f.l§.2.l9ll

III. d. JDHHN CHRISTIAN STEEN NALRERG, snekker, ugift f.28.ll.l88l í Flekkefjord

~ bosatt i Brooklyn III. e. DAGNY WALBERG g.S.EDNHRD THOMAS KING f. 29.10.1883 i Flekkefjord irsk-amerikaner Bosatt i Sag Harbour 2 barn. New Jersey. IV.a.THOMA§ KING IV.b.HLICE KING

III. f. BORGHILD NRLEERGR g,irBrO0k1w,ToM oLSEN,me1er, f.2.oktober 1886 i Fl.fjord Tvedestrand 3 barn. IV a. THOMAS OLSEN f. 1917 d. 5. l.l92§ Iv.b. ANNE BIRGIT DLSEN IV Q. HéLIEB_QL§EN

III. g. OLAF WALBERG f. 24.l2.l89O, tvilling,posteksp.ugift III. h. HHRRLD WALBERG f.2H.l2.l89O,tvilling,altmulignann bosatt i Brooklyn g.m. ELISABETH - dansk amerikanerinne) 3 barn I -37-

IV. a, HARALD WALBERG IV. b. JOHN WALBERG f. l9l8, d. l92§ IV. 0. RQBERT WALBEHG III. 1. NILS WALEEEG eksp.tör g.3o.le.192o m/ANNA MARIE EIDE, sogn f. 3.9.l893 - bosatt i Bergen, l barn. IV. a. BIRGIT WALBERG f. l0.H.l923 -Bergen

I. E. JOHANNE CHRISTINE STEEN Johanne Christine Steen ble födt i Christianshaab på Grönland den 27. august l80%, og döpt s.st. 7.oktober s.å. Hun döde i Stavanger den l oktober 1867. Hun giftet seg med Thomas Natvig (se nærmere under denr

I. F. GURIANE STEEN Guriane Steen blefödt i Christianshaab på Grönland den l7.'+.l806, og döpt s.st. l5.l0.s.å. f E' (stamtavle over familien Juell samlet og utgitt av T.0. Juell, brigade-intendant Moss 1879). Guriane Steen giftet seg i l8hl m/ enkemann, skipsförer Sören.Lemmick Juell, f. på Helle i Öieestad den 22. mars 1800, som nr. 8 av ll barn av landhandler Sören Juell på Helle (l7%5-l809) og dennes annen hustr Christine Bergitte Trulsdatter fra Stavanger d. 181%. Hennes familie er ukjent. Sören.Juell var 7. sönn av foged Jens Juell i Solör, 0- dalen og Österdalen, f. i Hoff 1708, g.m. Petronella Lemmick 1735. De hadde 15 barn. Jens Juell var igjen sönn av Juell-slektens for; mentlige förste representant i Norge, f.0g,e: Christian Juell f. ca. 1677 antagelig i Danmark. Jens ble sin fars ettermann i embedet. Sören Lemmick Juell bodde i Stavanger. Han hadde forst vært gift m/ Berthe (Bergitte?) Lovise Knudsen (fra Fl.fjord?)(Far:0le Knudsen Klein). Hun döde 5. juli 1839 og etterlot seg 5 barn. (l. Senere skipskaptein Sören Lemmick Juell, f. i Stavanger l827,bosatt i Barbu v/ Arendal. 2. skipskaptein Lauritz Severin Juell,f.i Stavanger l835,bosatt i Arendal, 3. Kathrine Marie Juell, f. i Sta- vanger 1829, g.m. skipsförer Haakon Haakensen, E. Bergitte Marie Jue f. i Stavangerl83l, g.m. skolelærer, cand theol., senere skolbestyrer og skoleinspektör, Abraham Tönnesen, 5. Qlava Tonette Juell, f.i Stavanger l833, g.m/ boktrykker Christoffer Nyman i Haugesund. Sören f

..38..

o Lemmidk Juell omkom på en reise i Östersjöen l8H3. Guriane Juell, "Moster Juell", som hun kaltes av sine söstres barn, overtok ansvaret for sin manns barn. Hun fikk selv en datter:

11.* a. BERTHE Lovise .IUELL f. 1 Stavanger 18>+3 " gift i Stavanger 1866 m/BIE kobbersmed,blik.sl Disse hadde M sönner og 6 dötre.

/_» f

...39..

JOHA-NEN « CHRISTINE, STE»EN OG ”IHQUASV NATVIG OG DERESW ET'EBKOHMBRE:1

I. THOMAS NATVIG. Se sd. 1Off. - JOHANNE CHRISTINE STEEN. Se sd. 2Off.

8 barn: ' I II. l. SÖREN NATVIG. Död i Stavanger 2 år gammel. II. 2. JOHAN CHRISTIAN STEEN NATVIG. Omkom ved skipsforlis i 1850 årene, ca. 21 år gammel. Sjömann. II. 3. ANE SEVERINE NATVIG, f. I stavanger H/H 1833. D. 23/5 1880. Gift 1806 med grosserer Berge Bergesen, f. i Stavanger 1830, d. i Chicago 1903. Ingen barn.

2 II. M. SüBÆN_NATVIG, f. i Stavanger 1%/6 1835, d. s. st. 12/Å 1902 Skipsförer og hermetikkfabrikant i Stavanger. Gift 1862 med Qurine Danielggg, f. i Stavanger 17/3 18#3, d. s. st.

1929. (Nærmere opplysninger under Steen-slekten) , 9 barn: III. 1. JOHANNE CHRISTINE (HANNE) NATVIG, f. I stavanger 16/10 1863, a. S. et. 22/2 19u0. Gift 1890 meab seilmaker Johan Pedersen, f. 1857, d. 12/10 l9H1. 8 barn: Iv. 1. J0HN EIDE PEDERSEN, f. I stavanger 26/10 1891. Dampskipsekspeditör på Bru. Ugift. IV. 2. QUSTAV NATVIG PEDERSEN, fa i Stavanger 18/8 1893. Rektor ved St. Svithun skole. rv Stortingsrepresentant. Stortingspresident. Gift 1937 med Marie Elisabeth Klövstad, f. 15/7 1902. 1 barn: v. 1. KARI NATVIS PEDERSEN, f. I stavanger 2/11 1938. Gift med Kgut Helliesen, f. 31/12 1938. 1 barn: VI. 1. ELISABETH HELLIESEN, f. 20/5 1983 IV. 3. ELISABETH EIDE PEDERSEN, f. i Stavanger 30/6 1895. Gift med disponent Hans Smith Sunde, f. 10/1 1889, a. 1935. 3 barn: v. 1. ROLF SUNDE, f. 23/5 1920. Diepenent. Gift med Gunvor Johansen, f. 22/6 1917. VI. 1. INGER SUNDE, f. 15/9 19h9 vi: 2. ELIN SUNDE, f. 25/2 1951 vI. 3. HANS SUNDE, f. 15/H 1959 _nQ-

I V. 2. JDHANNE CHRISTINE SUNDE, f. 19/7 1921. Gift med kjöpmann Thorbjörn Rafoss, f. 25/H 1916, 3 barn: VI. 1. LIV RAEDSS, f. 31/8 1992 VI. 2. ELSE RAEGSS, f. 15/9 1996 VI. 3. THDRE RAE0SS, f. 26/11 19H9 V. 3. ANNE S0EIE SUNDE, f. 12/2 1925. Gift med gullsmed Petter J. Peersen, f. 7/6 1917. VI. 1. ERIK PEERSEN, f. 19/8 1999 VI. 2. REIDAR PEERSEN, f. 30/6 1951 VI. 3. ANNE PEERSEN, f. 2%/3 1953 f~ VI. M. RANDI PEERSEN, I. 17/8 1961 IV. H. SYNNÖVA JGHANNE NAIVIG PEDERSEN, f.19/12 1898. Gift med ingeníör Arne Övestad, f. 26/1 1895. IV. 5. HILDA PEDERSEN, f. I Stavanger 1900, a. s.å. IV. 6. RANDI EIDE PEDERSEN, f. 1 Stavanger 9/3 1903. Giftmed möbelfabrikant Qmmund Nygaard, f. 16/7 1901 V. 1. JDHAN NYGAARD, f. 30/H 19n0 V. 2. 0DD NYGAARD, f. 21/7 19H1. Gift med Irene Sofie Andersen, f. 23/2 1991. VI. 1. INGER NYGAARD, f. 31/5 1961 IV. 7. DAGHAR ELINGR NATVIG PEDERSEN, f. 18/7 190%. Gift med kontorist Ole Bratland, f. 6/6 1905 V. 1. DLAE RDBERTSEN BRATLAND, f. 17/10 19H6 ”` IV. 8. HÅKDN EIDE PEDERSEN, f. 11/2 1906. seilmaker. Gift med Jenny Skjæveland, f. 12/5 1920 V. 1. J0HAN EIDE PEDERSEN, f. 21/3 19H5 V. 2. TURID JOHANNE PEDERSEN, f. 13/6 19n6 V. 3. SIGURD EIDE PEDERSEN, f. 13/6 19n6 III. 2. MARTHA NATVIG, f. I Stavanger 23/5 1865, H. 18/2 1936. Gift med kaptein Magnus Giör Helliesen, f. 1859, d. 1897 IV. 1. 0LGA HELHY HELLIESEN, död som barn IV. 2. GUDRUN HELLIESEN, död som barn _n1-

| 0 ' | . III. 3. DAGNER.NATVIG f. i Stavanger 6.4.l868, d. i England 1953. G.l897 m/advokat og godseier 1`Henry Cooper Ahpg, Cooper Property, Ingleby Arnçliffe. Abbs Property, Cleadon House, Dur- ham County. D. 1923. IV. 1. GBACE Dnenègnponorvtases f. 15.4.1898. G.m/Stanley Harrison, Canada. Iv. 2. KATHLEEN EL1sAegg§ngRY cooPER asss f. 5.11.1900. Ugift. IV. 3. RÅCHEL ELEANGR ASTRÆA COQPER.ÅBBS§RÅY2 f. 15.12.1907. Ugift. "` III. 9. GUNHILDA gH1LDA) Nagygg f. 1 stavanger 15.5.1869 d. 19.12.1956 i England. G.m/godseier Richard Qhg§§gg;E;§be;,. Hill Top, Sussex, England.

D. 1929. Ingen barn. . 111. 5. ä2B§§;;Q_pggy;g f. 1 stavanger 1872.D. 1877. III. 6. rnomas Narvrs f. 1 stavanger 1875. e. 1876. III. 7. §ÆQ§_y@§j§LlEQLEl:f. i Stavanger 17.S.l877, d. 28.5.l908. Gift 1896 m/ skipsförer Johan Nordahl Bentzen, f. i Bergen 1869. III. 8. THQMAS DANIEL NATVIG f. i Stavanger l5.7.188l. d. i Stavanger 1897. III. 9. ASTRI.ALEXÅNDRA NÅTVIG f. i Stavanger 26.6.l88§. Gift 1908 m/ingeniör og gruveeier HarryIRhodes

e. 25.12.1946. 2 IV. l. CHARLES HENRY RHODES f. 1909.

_ IV. 2. RICHARD GEQRGE RHODESSDICK2 f. l9ll. IV, 3. DAGNY MÁRIE.nLEXÅNDRn RHODES f, l9I3; 1v. *+. B.1s1L EDMRD R1-Ionss f. 1915. Iv, 5. oLaF PETER RHoDEs f. 1918, d. 1943

Iv. 6. INGER D1gy§_§HoDEs f. 1923 II; É. JOHANNE HENRIKKE §RIKKn2NnTVIG f. 1 Stavanger l2.l. 1837, d. 25.1.l883. Gift m/skipsförer,senere skipsreder og kjöpmann Jens Peersen i Stavanger, f. i Stavanger 12. 5. 1828, d. 5.1.1869. f

-#2-

1 III. 1. JENS PEERSEN, f. i Stavanger ll/9 1858, d. 27/9 S.å. III. 2. JOHANNE CHRISTINE PEERSEN, f. H/9 1859, d. 1 Hamburg 1912. Gift 1880 med fiskeridirektör Gabriel Westerggggg, f. i Stavanger 16/6 1856, d. i Hamburg 1913. 7 barn: IV. THEODORA HELENE QDORA) WESTERGAARD, f. i Stavanger 3 1880, d. í Bergen 1961. Lærerinne i Bergen. IV. 2. JENS WESTERGAARD, f. i Stavanger 16/12 1881. Banksjef i Svolvær. Gift 1913 med Hanna Theisen, f. 29/7 1893. V. 1. JOHANNE MARGRETHE WESTERGAARD f. 21/6 191%. öIIE'EEä`äIE5bHEEE`öEIIíH Nösteby, f. 5/4 1905 VI. 1. THOR NÖSTEBY, f. 2/7 1938 V. 2. THEIS GABRIEL NESTERGAARD, f. 18/5 1916. Banksjef i Trondheim. Gift med Randi Devold,

I f. 1 Tr6ms8 18/6 192o. 5 barn. VI. 1. GERD-ANNA NESTERGAARD, f. 30/3.19hh VI. 2. TERJE NESTERGAARD, f. 20/H 19n5 VI. 3. KIRSTI WESTERGAARD, f. In/M 19n7 VI. H. MORTEN WESTERGAARD, f. 1/2 19h8 VI. 5. THEIS GUDLEIK HESTERGAARD, f. 25/11 1952 V. 3. RoLF WESTERGAARD, f. 1 Svolvær 11/12 1918. `. Inspektör i Thule, Bodö. Gift med Hilda Buvik, f. 1 Sulitjelma 5/9 1928. 3 barn: VI. 1. TH9NQ_yE§TERgAAgg, f. 1 Roaö 10/12 19u9 VI. 2. KNUT WESTERGAARD, f. I Eoaö 13/12 1951 VI. 3. MARIT NESTERGAARD, f. I Rodö 6/5 1962 ,. V. 4. JENS NESTERGAARD, f. 1 sv61vær In/1o 192n.

`S l Kontorsjef i Trondheim. Gift med Runa Friden, f. i Trondheim 5/5 1925. H barn: VI. 1. MARIANNE WESTERGAARD, f. 1/2 1952 VI. 2. KARIN WESTERGAARD, f. 22/8 1953 VI. 3. TRINE WESTERGAARD, f. 2%/A 1960 VI. H. GUNHILD HESTERGAARD, f. 30/7 1963 IV. 3. RICHARD WESTERGAARQ, f. 1882, d. s. å. IV. H. RICHARD NESTERGAARD, f. I Stavanger 12/3 188%, d. i Bergen 26/12 198%. Sjökaptein, bestyrer av Shell tankstasjon ved Bergen, komponist. Gift 1917 med Anna Sophie Halvorsen, f. 1877, d. i Bergen 3/10 1956 3 barn: f

..L|.3...

V. 1. RICHARD HQEGH NEBTERGAARD, f. i Bergen 16/12 1917. Sivilingeniör. Gift med Britta Flönes, f. i Trond- heim 13/11 1919. 2 barn: VI. 1. BENTE EEBTERGAARD, f. i Nr.enna 29/10 1998. VI. 2. sIssEL NESTERGAARD, f. i 0e16 1/6 1952. V. 2. JENs CHRISTIAN NESTERGAARD, f. i Bergen 11/7 1919. Ingeniör. Gift med Dina Margrethe Larsen, f. i Stavanger 22/1 1923. 2 barn: VI. 1. BRIT WEBTERGAARD, f. i stevenger 21/3 1998 VI. 2. MARIT MESTERGAARD, f. i srevenger 11/7 1951,

V. 3. ANNA s0EIE NESTERGAARD, f. i Bergen 13/9 1921. 8 Gift med Alfonssa Mazeika, f. 28/9 1919 (amerikaner). VI. 1. ELEANCR NANDA MAZEIKA, f. i New Verk 20/9 1958. VI. 2. EDMUND RICHARD MAZEIKA, f. i New Verk 10/3 1960 IV. 5. ÖRVAR HCEGH NEBTERGAARD, f. i sfevenger 29/8 1885, a. 1997 Barnelege i Bergen. Gift 1918 med Sigrid Trumgy, f. i Bergen 1880. 2 barn: V. 1. ÖRVAR TRUMPY NESTERGAARD, f. i Bergen 15/11 1919, d. 15/3 1956. V. 2. GERD NEBTERGAARD, f. i Bergen 29/10 1921. Gift med

Carl Frimann-Dahl, f. 12/5 1918. 2 barn. VI. 1. BENTE FRIMANN DAHL, f. 17/10 1996. VI. 2. sIGRID ERIMANN DAHL, f. 12/9 1953. IV. 6. JENNY wEsTERGAARD, f. i Bergen 6/5 1889. Gift med ee kaptein.QQgistian Fredrik Arnesen, f. 20/2 1886. H barn: V. 1. HANNA NEBTERGAARD ARNESEN, f. i 0e16 17/9 1919. Gift med Erik Römnild, f. 16/7 1915. 3 barn: VI. 1. WENJA ROMHILD, f. 11/1 1992. Gift med steen senniat, f. i Årnue 25/10 1938. 1 Bern: VII. 1. INGE MERETHE BCHMIDT, f. 2/12 1963 VI. KARIN RGMHILD, f. i Ãrnue 1/11 1993. VI. 3. PETER EMIL RÖMHILD, f. i 0e1e 6/10 1951. V. 2. NENJA ARNESEN , f. i Dele 11/3 1916. Gift med Viggo Røthe, Kjöbenhavn. 1 barn: VI. 1. STEFAN ROTHE, f. 13/10 1998 V. 3. JGHAN LUDVIG H0LsT ARNESEN, f. i 0e1e 17/11 1917. Gift med Ellen Ruge, f. 18/3 1917. 9 barn: f

-4h_

VI. 1. CHRISTIAN FREDRIK ARNESEN, f. 1 oslo 21/2 19h2. VI. 2. SIGNE ARNEsEN,.f. I oslø 2%/9 I9%3. Gift med Bent Jensen, f. 9/12 1937. Kjöbenhavn. l barns

I VII. 1. RENE JENSEN, f. 19/12 1963. VI.3. REISE ARNESEN, f. 1 oslo 23/5 I9u7. VI. %. BREDE ARNESEN, f. I oslo 23/9 1951 V.%. JENNY REREKKN CNTHRINE ARNESEN, f. 16/7 1926. IV. 7. GABRIEL WESTERGAÅRD, f. 21/2 1891, Ö. í Hamburg 1938. Kjöpmann. Gift med Aagot Gjertsen, f. i Bergen 1892. V. 1. EINAR WESTERGAARD, f. 1916, död som barn. V. 2. PER WESTERGAARD, f. 1919. Bosatt i Sidney, Australia III. 3. KAREN CHRISTINE JENSINE PEERSEN, f. í Stavanger 7/7 1861, Ö- 7/9 1863. III. %. JENNV HENRIKKE PEERSEN, f. 1 Stavanger 8/6 1863, d. 1 oslo 16/8 193%. Gift 189% med skipsförer, sekretær i Norges Skips- förerforbund Carl Paasche, f. í Horten 1860, d. i Oslo III. 5. KAREN CHRISTINE JENSINE PEERSEN, f. i Stavanger 16/2 1865, d. 19/2 1868. III. 6. THQMA NATVIG PEERSEN, f. í Stavanger 16/1 1866, d. S. St. 17/5 1913. Gift med postmester Andor Knudsen, Haugesund.

F. 28/3 1868, d. i Stavanger 5/10 1912. 2 barn: IV. 1. ARNE KNUDSEN, f. í Haugesund 1895, d. i Stavanger 191%. IV. 2. REIDAR KNUDSEN, f. i Haugesund 1898. Adoptert av familien Egelien. ,_ III. 7. JENS RIKARD PEERSEN, f. i Stavanger 1869, d. i Oslo 1917. Ö Tollkontrollör. Gift med lglie Ajer, f. i Furnes 1869. 2 barn: IV. JOHANNE HENRIKKE PEERSEN, f. i Oslo 1898, d. 23/6 1929. IV. 2. KNREN'EDITR RJER PEERSEN, f. I oslo H/12 1900. Gift

1929 med Osvald Arthur Stangeland, f. 18/11 1891, ' d. 18/5 1936. 1 barn: V. 1. KAREN EDITR STNNSELRNQ, f. 1/9 193%. Gift med Ragnar Ryenbakken, f. 2%/1 193%. _h§-

I THOMAS NATVIG, f. i Stavanger 23/10 1838, d. s. st. 27/12 1906 Skipsförer, senere navigasjonslærer i Stavanger. Gift med Josefine Holm. f. i Stavanger 13/2 l8h3, d. H/H 1886. 5 barn: 111. 1. JOHANNE cHB1sT1NB Nrrvlo, f. 1 stavanger 28/7 1869, d. i Kragerö 6/H 1891. Gift med tannlege Einar Freng,

d. ca. 199%. 1 barn: I Iv. 1. HERDIS JOHANNE FRENG, f. 1890, d. 1891. III. 2. MICHAEL JOHAN NATVIG, f. i Stavanger 28/ll 1871. Död på vei til Norge 26/12 1919. Skipsförer. Bosatt i U.S.A. Gift 1896 med Lena Thomgson, d. i U.S.Å. 1912. IV. l. FRIDTJOV JOHAN NATVIG, f. i U.S.Á. 1899. ” IV. 2. HENRY NATVIG, f. í U.S.A. l9OU. IV. 3. HÅRÅLD NATVIG, f. i U.S.A. 1906. IV. M. JOSEFINE NATVIG, f. i U.S.A. 1908 IV. 5. CHARLOTTE NATVIG, f. í U.S.A. 1908 111. 3. JENNY HENRIKKE NATVIG, f. 1 stavanger 6/8 1876, d. 18/2 196%. Offiser i Frelsesarmeen, leder av armeens nasjonale hjemmeforbund. Gift 1909 med oberst og finanssekretær í Fre1sesarmeen.Qg§1 Johan Aas, f. 22/12 1872, d. 8/9 l9H7. H barn: Iv. 1. ÖIVIND rHoMas NATVIG rss, f. 1 oslo ll/7 1911, d. 12/8 1915. IV. 2. BJÖRG HERDIS NATVIG AAS, f. 1 oslo 9/8 1912. Gift 1938 med disponent og fabrikkeier Harald Nicolai Gjersöe, f. 9/7 1910. v. 1. NANNA GJERSÖE, f. 1 oslo 16/3 1943. v. 2. VERA GJERSÖE, f. 1 os1o1/11 19hn. IV. 3. TRYGVE NATVIG AAS, f. i Oslo 1/8 191%. Kirurgisk overlege og administrerende direktör ved Fylkessykehuset i Floröy. Gift 1998 med Sussie Stoesen. V. 1. CARL FREDRIK AAS, f. 18/H 1950. Gift II med Randi Pedersen, f. 19/9 1928. V. 2. HENRIK AAS, f. 2/12 1958. V. 3. §Rl§TlN_§g§, f. 27/11 1962 IV. H. ROAR NÅTVIG AAS, f. i Oslo 15/1 1918, d. í Oslo 22/3 1918. f

-h6_

111. H. THoM1s NATVIG, f. 1 stavanger 1880, d. S. st. 188%. III. 5. OLAF ANDREÅS NATVIG, f. i Stavanger 1886, d. S. st. y. Sjömann, vaktmann på Sölyst. Gift i Stavanger. II. 7. JOHANNE CHRISTINE (HÆNNA) NATVIG, f. i Stavanger 27/3 _l§E4,d. i Oslo 5/9 1931. Gift 1865 med skipsförer Jacob Andreas Natvig, f. i Kristiansand 12/9 1823, d. i Rio de Janeiro 7/3 1891. (Se nærmere under Jacob Andreas Natvigs slektsgren.) III. 1. THOMÅS NATVIG, f. i Stavanger 26/ll 1865, d. i Oslo 18/10 1925. Skipsförer, senere agent i Ålesund og Oslo. Gift 189% med Börrea Bosenkilde, f. i Kristiansand 1%/9 186%. H barn: IV. 1. HANN1 RQSENKILDE NATVIG, f. 1 Borgen 7/7 1895. Gift 1922 med Sverre Fridtjov Mag- nussön, f. i Oslo 2/2 1895. Innehaver av bygningsartikkelfirma i Oslo. 2 barn: V. 1. ELLEN söLvI NATVIG MAGNUSSÖN, f. í Honfleur 18/2 192%. Gift l9H7 med disponent Ingar Coch, f. 22/2 1920 V1. 1. ESPEN cocH, f. 1 oslo 1/7 19H9. VI. 2. IVAR SIGVÅLD COCH, f. 6/1 1951. Gift II 1961 med sivilingeniör Einar Thorvald Boroh, f. 26/9 1909. j V. 2. JOHAN NATVIG MÅGNUSSQN får i Oslo ,/-'I 12/12 1926. Sivilingeniör. Gift med Elisabeth Kielland, f. 22/5 193%. VL. 1. HARALD MAGNUSSÖN, f. 9/2 1961. VI. 2. TRYGVE M1oNUssöN, f. M/9 1963. IV. 2. TRYGVE ROSENKILDE NATVIG, f. í Bergen

26/6 1898, d. 1 oslo 19/7 1919. IV. 3. INGRID ROSENKILDE NÅTVIG, f. i Bergen 7/5 1902. Gift 1923 med ligningsfullmektig Olaf Dreyer, f. i Bergen 8/12 1898. V. 1._§V§_DREYER, f. i Bergen N/3 1925. Gift 1953 med Bendt Hoffmann Nielsen, f. i Randers 27/ll 1920. Hagearkitekt. BOSatt i U.S.A, _a7_

VI. 1. §UsAN MoNIcA NIELSEN, f. I seettie 28.12.1955 IVI. 2. INGER LISA NIELSEN, f. i Seattle

27.3.1958 v. 2. oLAF JAcoB DREYER, f. I Bergen 27.7.1928. Disponent i A/S Kavli, Bosatt i Stockholm. Gift 25.II958 med Mari smiiden, f. 5.2.l935 VI. 1. CATHRINE DREYER, f. í Brüssel 18.6 1960 VI. 2.LISBETH DREYER, f. i Brüssel .1l.1962 V. 3. TRYGVE DREYER, f. i Bergen 5.5.l93O. Salgs- representant for Norsk Philips A/S. Gift 19.5.l9§8 med Laila Lund, f. 29.9.l931. VI. I. ELIN DREYER, f. I Fene 2.M.1959 VI. 2. VIBEKE DREYER, f. 23.10.1960 VI. 3 DREYEB, f. 27.3.196n IV. N. JACOB GEORG ROSENKILDE NATVIG, f. í Bergen l2.9.l9OH Gift 1938 med Anna Monath, f. i Newcastle, Pennsyl- vania. V. 1. GEORGE EMIL NATVIG, f. 29.12. l9hO KAREN MAY NATVIG, f. 3o.9.19n2. REBECCA HANNA NATVIG, f. Ih.6.19h5 êBALQ_EE§LEX_NAlIlQ, f- 9.7.19H9 Thomas Natvig gift II ló.5.l9ló med Susanna Bolstad, f. I Ålesund 25.9.1879

" . IV. 5. THOMAS BOLSTAD NÁTVIG, f. i Oslo 17.10.1917 Innkjöpssjef i A/S Norske Shell, Oslo. Gift 2O.3.l9H8 med Gerd Bull, f. i Oslo 5.1 l9l8 V. 1. METTE SUSAN NÅTVIG, f. i OS10 12.3.195O III. 2. ggçHEL OIHILIE ROLFSEN NATVIG, f. I stavanger 29.8.l8ó8, d. i Oslo lH.l. 1959. Fullmektig i Norges Bank, Oslo. Ugift. III. 3. JACOB ANDREAS NÅTVIG f. i Stavanger 13.l.187O äI`E§3íi937. äíibêreaer I oele. Gift 8.9.l903 m/ Inga Cggigtine Skolleborg f. Aremark 3.2.l873,

.d. i Oslo 8.5.l956. I IV. l. JACOB ANDREAS NATVIG f. i Oslo 2l.ó.l9OH. Skipsreder, brukseier og mölleeier. Ugift.

<:'<-<

:'u:ro f

_h8-

OG I- 0 i . ,

IV. 2. 1NGREoRG JGHANNE NATVIG f. 1 os1o n.1o.19o5, o..1 oslo 10.11.1963. G1ft 9.5.1931 med kaptein og speditör Johannes Ursin f. i Tromsö

I 25.1o.189n. 1v. 3. ASLAUG MARGRETHE NATVIG f. 1 oslo 8.7.191o. Gift lH.l2.l935 med premierlöytnant äågg }_f\[;_'Lntherth1_.1;1_ f. 20.8.l909, d.3l.5.l937. Gift 2. med sivilingeniör Carl Herman Gjerpen

f. 31.8.l9ll. - v. 1. HANS JAGGR GJERREN_f. 1 oslo 27.3.19no

/-` v. 2 Q GARL HERMAN1 G*ERPENU f. 1 oslo 2.h.19n7 v. 3. oLE JoHAN GJERPEN f. n.1.19n9 1 oslo IV. H. GARL RAGNAR NATVIG f. 1 oslo 9.8.1913.

Skipsreder, brukseier og mölleeier. Gift med Ingeborg Hille Pedersen f. 2#.l2.l9l9.

Gift 2. med Randi Steen f. i Oslo l8.7.l9l9. ~ - V. l. JACOB ANDREAS NATVIG f. i Oslo 9.H.l95l. . V. 2. RANDI CHRISTINE NATVIG f. í Oslo 7.12.1953. 111. R. HARALD NATVIG f. 1 stavanger 1o.6.1872. d. Hjsrk1n 2.8.19u7. Ug1ft. Dr. mod. Un1vsrs1totsst1psna1st 1 obstetrikk og gynekologi. Overlege ved Oslo kommunale Kvinneklinikk. Leder av norsk ambulanse i Serbien under Balkankrigen 1912-1913, og i Finland under frihets- - ” ; krigen 1918. Fremragende sportsskytter med 2 gull-me- daljer ved Olympiaden i 1920, 1 gull- og l sölv~ me- dalje l92Hs Norges Röde Kors's hederstegn, jugoslavisk St. Sava-orden, finsk frihetskors og Frihetskrigs erin- dringsmedaljel f

-N9-

/ III. 5. ERLING NATVIG f. i Kristiansand 23.10.1873 d.i U.S.Å.Skipsförer. Senere i skipsforretning i New York,landeiendom i Virginia. Gift 1. 30.10.1897 m/ Auguste Sofie Christine Prohsthahn, f.i Kristiansand 10.2.1874. D. i Kristiansand l9.l.19#3. IV. 1. RAGNHILD NATVIG f. i Oslo 2§.7.l898 Gift 1. 3.8.1918 n/bankdiraktdr ottd L. Tandnaesargn ' f. i Kristiansand 29.5.1895. V. 1. ELSE TANCHEQBERGH f. i Kristiansand 7.7.l9l9 Gift 13.5.l9#7 m/ Edvald Björtomt f.i Hurdal Romer. l9.3.l913. Forstmann VI. 1. ELLEN BJÖRTOMT f. i Kristiansand 26.3.1948 VI. 2. RAGNHILD raNcHE+BERGH BJÖRTOMT f.Kristiansa1 /`\ 1.9. 1950. VI. 3. QLAE_§gQR29Ng f. i Kristiansand 1.2.195N VI. 4. Åse PERNILLE BJöRroMr f.i Rnrda1,Rdmar.15.1, V. 2. oæro TANCHE-BERGH jr. f. i Kristiansand l959° Banksjef. %.l.1922 Gift l.7.l9%9 m/ Kitty Egeland f.Kristiansand 20.7.

V . 1922. VIl. f. i Kristiansand 3.7.l953 VI.2.EDVARD TANCHE-BERGH f. 1 Kristiansand 16.2%8 . 19 V. 3. DQRRIT TANCI-Is-BRRGH f. i .Kristiansand 26.11.1925 Gift l8.lO.l9#7 m/ salgsrepr.Carl A, Andersen f.i Bygland,Setesdal 3.#.l9l8. VI. l. SVENN~ERIK ANDERSEN f. i Kristiansand 12.5. f """""""""""""""""""' 191.8 VI. 2. THOR TANCHE-RRRGR ANDERSEN f. i Kristiansand 31.1o.19H9. VI. 3. DORRIT ANDERSEN f. i Kristiansand 25.3.l9S2

VI. 4. CARL JQRAN ANDERSEN f.i Kristiansand 7;4. V. 4. ROALD TANCHEABERGH f. i Kristiansand 31.5.1932?6l' Befrakter.Gift 24.11.1956 m/Unni G1omsaker,f.í Kristiansand 4.3.1937. VI.1.RoALD TANCHE-BERGH jr.f.Kristiansand 21+/10.195* VI.2.ELIsABETH TANcRE+BEReH f.Kr.sand 9.6.1961 VI.3.KRIsTIN rANcHEaBERGH f.Kr. sand.17.12.1963.

Gift 2. m/ Sara Markussen,“f.-i StaVanger novéñBèr9i8?3 Död i USA 1935. f

..§()...

I 1 III. 6. RANDI.NATVIG f. i Kristiansand 4.8.l876. D. i Oslo l6.9.l9%l.

. Kasserer og regnskapsförer . Oslo Kemnerkontor. Ugift. III. 7. JOHANNE CHRISTINE STEEN NATVIG f. i Kristiansand l.9.l879. Hqvedbokholder. Ugift. III. 8. HENRIK STRAY NATVIG f. i Kristiansand 3.9.l889, d. i Oslo 24.g. 19 O. Agenturforretning i Syd«Afrika,senere stuer-forretning i Oslo. Gift 12.12.1918 m/Anna Johanson f.i Bergen 28.5.l889. IV. l. ANNIKKEN NATVIG lv. 2. oLA BÅRD NATVEG f. 3o.9.l928, Ark1tokt 1 oslo 8 Gift m/ Elsa Engstad f. 1 Hsmmorfsst l4.9.l93l v.l. §Åä2_NéTIlQ,f. 29.l.l955

V . 2 . LASSE“ NATVEG" f. 20 . 5. 1958 III. 9. AAGOT NATVIG f. i Kristiansand 6.11.1885 d. i Oslo 27.9.l948 Gift 2.7.l9l2 m/h.r.adv.Jacob§Jac2Andersen.Honne,f. i Dakota,U;S.A - l7.6.l88+. IV. l. HANNA-KIRSTI NATVIG HONNE f. i Oslo 2§.6.l9l§. Gift lO.6.l939 m/dísp. Eilif Koch f. i Oslo 29.4.l9lH.

V.l4 HANNA KIRSTI KOCH f. i Oslo l.l2.l94O . Gift m/stud.jur.Lars Au ust Christensen f.9.ll.l939

1 VI. l. HIENEIK AUGUST cHEls:rENsEN f. lo.6.l962 v.2.ElvIND Koc f. 7.3.l942 1 oslo v.3.RANDl Koc f.3.2.l944 1 oslo v.4.svEEEE ElLlFsöN Koc 1. 8.#.l948 1 oslo Iv. 2. JAN ARILD NATVIGRHQNNE f. 1 oslo 27.10.1916. n1sponsnt Gift 3O.5.l9%l m/Else Biygitte Nigolaisggn f. 23.8.l9l6 ' i Oslo. V. 1, ÅSTRI BENTE HONNE f.l7llO$l942 1 Fredrikstad V. 2. DAG ARILD HONNE f.6.H.l9#6 í Fredrikstad. ...§]_...

1 ' a IV. 3. KJELL HARALD NRIVIG HGNNE I. 1 oslo 14.8.1918. Agent. Gift 194n m/ ;nger_g9ngnne_1e1sen 1.1 oslo 7.8.1922. v.1. TRYGVE HGNNE f. 1 oslo 13.8.19n5 V.2. ATLE HGNNE f. 1 oslo 25.7.1948

IV. G. SVERRE NATVIG HGNNE f. í Oslo l8.5.l922. Sivilökonom. * Gift 1952 m/ Gerd Langaker f.i Bergen l2.9.l92S. V.l.GRETE HONNE f.í Bergen l5.l.l9§3 v.2.PETIER RGNNE 1.1 Borgen 3.1.1954 II. 8. JÅCQB SEVEBIN NATVIG fg i Stavanger 2.H.l8Å6 d.S.Sto26.l.l929

Skipsförer, senere kjöpmann i Stavanger.V“%WM » m/ fg i Stavanger 26.].gl8)+8. DaSoSto5c3o

~ ~ 1930. III.l. THOMAS NATVIG f. í Stavanger 2§.3.l87l. D.i New York l9.l.l9#7 Formann for Journal's Electrotype Department í New York Gift 1910 m/ Mona Waldron. F.i U.S.A.2.5.l883. D. Ingen ban

III, 2. DANIEL MÅRTIN NÅTVIG f. i Stavanger l2.9.l873. f

Marineoffiser, elektrotypist, farmer i U.S.A, ^ Gift 1910 m/Janet Blagk f. i Skottland l.8.l885,d.6.lO.l95l IV. l. BIRGITTE DÅNIELSENKBETTYQNATVIG f.i U.S.n. 1914 Gift m/ advokat James Leg Givag f. 191%.

v.1. _._ImIEs EDGAR GIVAN, marinoloytnsnt Gift 3l.5.l963 m/ Sheron Lee Wilson V.2. PETER GIVRN fs IV. 2. MggGsREI ANNA NATVIG f. 1 U.s.A. 21.10.1916 Gift m/ Artist band manager, Qlgggg_§§lly f.l925(?)

~ Ingen barn; IV. 3. EVELYN MARTHA NÁTVIG f. i U.S.A. 21.10.1916 l. Gift m/reklametegner Clement Donshirg; Ingen barn. 2. Gift m/ElwygIBurke Flansbgrg Ass.manager;f.l9lO ° 2 barn.

III. 3. JEGGR BIRGER NAIVIG f. 1 stavanger 15.2.1878,% 35? /êé “im Hermetikkfabrikant, disponent í Stavanger.Adm.direktör for A/S Norcanners(Stavanger) og Norsk Valseverk(Simonsvik)pr. Bergen). Fra 1926 leder av Den Nordiske Kristne Buddhistmi- sjons hjemmearbeid med hovedsentral i Oslo. Gift l.ll.l9Ol m/ Rache l Chr'lst'Ine S oma,f. Stavanger 3O.l2.l879.D.på Falkensten í Borre l6.8.l953. -52..

I IV. 1. ANDREAS SOMA NATVIG f. i Stavanger 17.8.1902.D.New York H.9.19%1. Statsaut.revisor i U.S.A.Direktör og kjöpmann 1 Bergen. Gift i U.S.A. 12.12.1925 m/Gudrun.Rasmussen f. i Stavanger 30.6.1902.fqq ííqw/çgy v.1. RALPH ANDREAS NATVIG f. i New York 19.1.1927. speeieiiet i kirurgi i Richmond, U.s.A. Gift m/ Margareth§M§rgo2 Hanley f. 1O.6.1932. vi.. 1 .GREGORY RALRH NATvI~e_'j_ f . 25 . 5 . 1962 i U.s.A, V.2. GRACE GUDRUN NATVIG f. i New York 27.9.1928 Gift m/ arkitekt Nils Haugstveit f. 2O.7.l926 VI. 1. KJELL HAUGSTVEIT f. i oele 2o.L+.1952 VI. 2. ATLE HAUGSTVEIT f. i oele 26.6.1953 VI. 3 . GEIR HAUGSTVEIT f . i Oslo 6.9.l955

v. 3.R1TA NATVIG f. i New verk 11.12.1932 Gift m/ fabrikkeier Finn Kverneland f. 22.1.1931. vI.1.ANNE KvERNELAN_D_ f. 2o.L+.1957 v1._2.sTE1N KVERNELAND f. 29.55.1958 VI.3.SL§I KVERNELAND f.9.3.l96O

IV. 2. QÅCQB STEEN NÅTVIG f. i Stavanger 16.1.1904 N

Re3iÖ9Tede;kSPé11àn Uranienborg, Oslo. Lærer ved A Det praktisk~teo1ogiske seminar(Universitetet). Gift 12.12.1931 m/ Liv Ekerhovd, f. i Bergen 2.5.1903. ' V.1. STEINAR NATVIG f. i Eidsberg 6.12.1936. Salgsrepr. Gift mM RUth.Lilian.Grinröd, f.i Dröbak 2§.8.1938 VI. 1. ELISABETH NÅTVIG f. i OS10 21.11.1960 V.2. EVA NATVIG fy i Bergen.5.4.1939 Gift m/ Ernst Arthur Nielsen f. i Oslo 26.6.1938 Kontorist i Den amerikanske Ambassade i Oslo. VI. 1. KÅI NATVIG NLELSEN f. í Oslo 2U.9.1962

Vvfi' 1,., _-2' If 7 T I I., I Ol '_ _",` 0 A `

~ ” . 'M 7UM#.w2??“Å@mM 7~ ~W%.«NQJ IV. 3. HAAKON VALDE NATVIG f. i Stavanger 26.10.1905. Dr. med.

Professor i hygiene ved Universitetet i Oslo. » Gift m/ Dorothea (Vesla) Sendstad f. 17.11.1905. f

...§3...

V- 1- f- 1 Oslo 391933. Lege Gift U/ Gunhild Petrine Lande f. i Oslo 25.3.l937 ;_ VI. l. HAAKON NnTVIG f. i OSlO 5.10.1961

V. 2. KETILf NATVIG` f . i Oslo 20 . 5 . l938. Lege u.BIRGER NHTVIG f. 1 Hetland 19.1.19o7

Disponent Å/S Glassvatt & Glavaprodukter A/S., I Gift n/ LiI_M1gne1§en f. 1 Bergen 2.9.19o7. V. 1. JHcoB BIRGER NHTVIG f. 1 oele 6.12.1934. Lege. a Gift n/ Harriet Becker f. 1 Kr1et1eneuna'ä§6.19n1. Vl. l. INGER BACKER NATVIG f. i Bergen l6.6.l962 NRTVIG /A VI. 2. RITB BHCKER f. 1 Bergen H.8.1963 V. 2. SIGURD NETVIG f. 1 oe16 19.12.1936. selgseekretær, Glavaprodukteru Gift m/Mari Langslet, f. i Horten l5.4.l939 VI. 1. sJUR NATVIG f. 1 oele 26.10.1961 VI. 2. LRRS NeTVIG f. 1 oe16 27.3.1963 V. 3. RANDI NHTVIG f. 1 oslo 1o.u.1942 Gift m/ kontorist Kjell Mathiesen f.i Horten

åå 3%~5-1939 VI. l. TRUDE MÅTHIESEN f. i Horten 29.l.l963 VI. 2. PÅL MRTHIESEN f. 1 oe16 #.2.1964. KÅRE NATVIG f. 1 oeie 17.1. 1945.

TRYGVEI NRTVIG_' fo . OSlO 2 , L l 5 4". 2°/sf /f/*°M“

/O = IV. 5.oTTo STEEN NATVI3 f. 1 Hetland 3o.5.19o9, kjökkenejef Gift 1. m/ Marvel Hansen f. 23.2.l9l2 V.. 1. eÆÆLlÆ§E_ÆälllQ f. 1 oele 19.4.1935 Gift l8.#.l964 n/ Hans Fredrik Knnmervold f.l8.4.l935. Salgsinspektör Otto Steen Natvig giftet seg 2. gang m/ Gerd Rolfsen f. i Oslo 28.6.l9l7 V. 2. BODIL NATVIG f. i OSlO 2§.3.l94O Gift m/ Odd Fredrik Jessen f. i Oslo 12.10.1940. VI. l. ANITA GERD NBTVIG JES§§;f.i Oslo l7.9.l96l

<:<: C.

§“.`.F' f

-s>+..

I IV. 6. RAGNAR CHRISTIAN JOSEPH MORRIS NATVIQ f. i Hetland 18.11.1912. Fabrikkeier, Vollen, Asker. Gift med Lieselotte§Li1o) ÃRQQQQ f. i Memel, 6.10.1911. \ V. 1. PER ROHDE NÅTVIG f. i Oslo 2S.8.l937 G.m.Kari Finstad Pedersen f.28.3.19%0 V. 2. ToM EATVIG f.i oslo 2.4.l9n3

Iv. 7. ANNE MARIE NATVIG f. 1 oslo l6.2.l9l9 m.Finn Hjersing f.i Oslo 10.10.1920. kretær i Forsikringsselskapet Fram. l. VIBEKE HJERSING f. 1 oslo 6.7.l95o /I . 2. HARALD HJERSING f. I oslo 29.9.l954 d. 3o.9.l99+ V. 3. HEGE HJERSING f. i Oslo 2.6.19§7 V. 4. HARALD CHRISTIAN HJERSING f. i Oslo ""_""""`”“""`"`"`"`"É.6.1959 III. E. JOHNMNQTXLQ f. i Stavanger 13.12.1882, d. i Alberta, Canada 1909. Bestyrte brödrenes felles farm i New Jersey. Ugift. III. 5. HALVDAN NATVIG f. 1 stavanger 5.9.l88n,a.i U.s.A. 3.8.l96o. Elektrotypi i U.S.A. Gift med Hansine Fjogstad f. i Stavanger 6.5.l886 - d.l8.1.l958. - IV. l. ROY INGE JOHN NATVIG f. i Stavanger l9.l.l9ll. Bosatt U.S.A. I.B.M. Gift med ,_ i konsulent". Phyllis Norris f. 11.12.1913. V. 1. NÅDINE RUTH NATVIG f. 1937 i U.S.A.

IV. 2. BERGLIOT THERESE NATVIG f. i New York 9. 5.1916. Gift med Ned Marandino f.1913. V. 1. NED HÅRANDINO f. í U.S.A.l2.l.l937 Gift med Märtha V. 2. CARROL MÅRANDINO f.i U.S.A.1.l.l938 Gift med Johnson . .. VI- 1» åNE§_§§äQLlQInlQ§Nâ9N f-Ca-1957 V. 3,.ANNE MARIE MÅRÅNDINO f.i U.S.A.3.3.l9HO Gift med Vern Valdez VI. 1. THERESA MARIE VALDEZ f. 29.10.1958

<1<3Ul(Q CD0 QQ f -55:

. JÅQUELINE MARANDINO f.i U.S.A.7.l2.l942 . DONALD MÅRANDINO f. i U.S.Å. 0kt.l94# 6. LINDA MARANDING f. 1 U.s.A. 1946 V, 7. JGHN MARANDING f. I U.s.A. 1952

E v_ R . TEA..NMRANDINO f. i U.S.A. l96O IV.3. JAMES SVERRE NÁTVIG f. i New York 19.8. 1917, a. 1920. III, 6. MARTHA NATVIG f. i Stavanger l.5.l886 Gift med politikontorist Konrad Eritzland f. 15.5.1893. IV.l. LEIF ERITZLÅND f. i Stavanger 9.9.l92O. Z_`\_ Sjåför ved NSB, Stavanger. Gift med-§gl-

veig Olsen f. i Stavanger 7.l1.l9lH. ~ V. 1. TQR HELGE ERITZLAND f. i Stavanger ló. 8.l9hl. V- 2. OLAV BIRGER ERITZLAND f. I stavanger

l3.2.l9M5 ' V. 3. RANVEIG ERIIZLRND f. 1 stavanger 3.9.19H6 IV. 2. SVERRE BIRGER ERITZLAND f.i Stavanger 21.6.

l92H, d, 26.12.1925. - IIIQ 70 NÅTVIG fo í Stavanger )+q)'|'.].888g Gift med misjonsprest,senere gårdbruker Rosenius Sandstad, f. i Mosvik H.3.l89l.

Zk IV. 1. gg§nR SANDSTAD f. 1 Kina 23.3.192o, Diplomingeníör. Gift med Astrid Dybwad f. 5.12.1921. V. l. BERIT SANDSTAQ f. i Oslo 3l.l.l95lI V. 2. OLAV-JAKDB SANDSTÅD f. i Oslo l3.2.

- « - 1957. H V. 3. IVAR SANDSIRD f. 'i.0alo 12.3.l959 IV. 2. oLAV.sANDsIKD f. I Kina 15.12.192I,d.19.1. l9#H. IV. 3. BIRGER SRNDGIAD f. 1 Kina 12.5.1923, Radia- tekniker. Gift med Astrid Lökken f. 27.3.

1928. " - ~ ~ V. I. RUNE SANDSIAD fu 1 osla 5.5.1956. V. 2. SIÃLE SANDSEAD f. 1 oslo 18.2.1958

<2'<1<1 .CO

-F'\J`l f

-56~

IV. Ã. JOHN SANDSTAD, f. 1 Kina §.2.l925. (årdbruker. l Gift med Astri Granli, f. 1.12.1926. V. l. OLAV SANDSTAD_f. 23.12.1950. V. 2. TOR SANDSTÅD f. 2.12.1952. v. 3. gpRID SRNDSTAD f. 8.ó.195h. V. H. ARILD SANDSTRD f. 27.7.1956. IV. 5. ANNA BIRGITTE SANDSTÅD f. l9.2.l928, Gift med Johannes Nordtug f. lH.l.1923. Lærer ved yrkes- skolen.

v. 1. ÅSHILD NORDTUG) 1 18.7.l954 V. 2. RÅLLGEIR NoRDTUG)- tvillinger f. . 3. KRISTIN NORDTUG f. 1.1.1956 R. RAGNAR NQRDTUG f. 21.3.1958 . 5. JosTE1N NQRDTUG f. 29.3.1959 IV. 6. MARIE SANDSTAD f. 18.2.l93O. Misjonær i Hong Kong.

<å<2<§ f _57_

Jicoe ANDREAS Nnrvies sggggseneyg

I. TORSTEN PovELsEN RQDENES f. 1626 (1636), d. 16.1.1699. Gift med Karen Thomasdatter Torsvig f. 1635, d. 5.11.1709. Se side 3,

II. THGMÅS TORSTENSEN`RODENES§§ENESTÅD f. 1663, d.l7l2. Gift med ' Ingeborg Ulfsdatter Haanes, f. 1663, d. 1733. Se side 3.

III. SÖFREN §SÖREN2 THOMASSEN BENESTAD[l§I_.f_x_'l'__Y_I__(§_ f. 1707, d. l773.Gift

- med Aase Nielsdatter Natvig f. 1715, d. 1764. Se side M ff. Iv. ggggg_§§g§g§§y_gggygg, f növåg 17n7, d. 1/9 1812. sem eine brddre Niels og Thomas lærte han skipsbygning av faren. Han fikk også utdannelse som sjömann. I 1773 tar han borgerskap til Kristiansand som skipsbyggmester. Han seilte også som skipsförer og drev skips- rederi. I 1782 går hans forste skip på vannet og i löpet av 5 år bygger han ikke mindre enn 15 skip. Skipene ble bygget på skipsverftet Tangen ved otrae utidp i öaterfjerden. sitt Siste skip bygger han i 1787 og da for egen regning. Det er revolusjons- og Napoleons- krigene med deres höykonjunktur som bringer ham ut på sjöen igjen, som den nordamerikanske frihetskrig tidligere hadde gjort det. I de senere år nevnes han som kjöpmann. Han.eiet flere hus i Kristiansand og et större jordstykke på Lund, og var ved sin död en holden mann, skjönt nedgangen da hadde vart noen tid. Jacob Sörensen Natvig ble 19.12.1777 gift med Anne Sevegine. J§§ggp§g§§§g;_y@g, f. i Kristiansand 31.7.1757, d.s.st. 3l.8.l797. Hun var datter av rådmann Jörgen Nielsen Moe og Christine Niels-

, 1 datter Suhm. Anne Severine var enke etter Mr. Peder Christensen Bollemand med hvem hun ble gift i 1775. Han döde imidlertid innen årets utgang. Jacob Natvig og Anne Severine Moe hadde ll barn. Der foreligger opplysninger om 10 av disse: 1. JÖRGEN noe Ndrvni f. i Kristiansand 5.6.1779. skifte etter

° denne í

2. 3 og 5 ddde tidlig. ~ H. NIELS MOEENATVIG f. i Kristiansand 11.11.1783,d.e.at.22.1.. ~l§0ä; Ugift. 6. AASILLE SEVERINE NATVI} f.i Kristiansand l.2.l786, d.s.st. l2.l.l867. Uåift. 7. HENRIK CHRISTOPHER ECKLEFF NATVIG, Se neste Side , _58_

III. HENRICH CHRISTDPHER ECKLEFF NATVIG Henrich Christopher Eckleff Natvig, f. i Kristiansand l8.l.l789, d. s.st. 23.l.l869. Henrich ble oppkalt etter sin gudfar oberstlöytnant Henrich Christopher Eckleff. Han tok ut skipperborgerskap i Kristian- sand i 1819, men hadde også för den tid seilt på sitt skippersertifi» kat. Han förte flere skip og ble medeier av et av disse. I 1855 ble han kst. havnefogd og i 1857 karanteneinspektör på Odderöya. Til den siste stilling hörte inspektörbolig med jordvei. Da han i 1867 tdk avskjed som inspektör, flyttet han tilbake til sitt hus i Kristiansand Henrich Chrídnpher E. Natvig ble 26.11.1822 gift med GUNHILD STRAY, f. i Kristiansand 6.3.l796, d.S.st. lÅ.l2.l87§. Hun var datter av "Mester-Guldsmed", senere også kjöpmann og skipsreder i Kristian~ /`* sand, Jacob Olsen Stray, f.i Kristiansand l#.2.l76O, d.s.st. 18.3. 1815 (slekten Stray kan fölges tilbake til 1500 tallet i Oddernes. I fölge tradisjonen skal den opprinneligvære kommet fra gården.Skjerv~ rak i Setesdalen) og Karen Svendsdatter Heirefos, f. i Kristiansand l2.8.177O, d.s st. l3.8.l803. Femeav deres barnnådde voksen alder. Gunhild Stray var nr. 4. I sitt ekteskap med Henrich Christopher E.

Natvig fikk hun 4 barn. ` - - 1. Jason nnssas NATVIG f. i Kristiansand 12.9.@1823. 7.3.1891 döde han if; Bie de Janeiro. (se under Iv) 2. EMILIE KggoLINE Narvi; Kristiansand 31.7.1s25, d.e.St. f. i 1 _ 3.7.l902. Ugift. 3. HENRIK GUSTAV NATVIG f. i Kristiansand 22.10.1826, d.s,st. 27.6.l898. Gift i Kristiansand 4.H.l86l med Augusta Mathilde Hanssen f. i Kristiansand 2H.ll.l835, d.s.st.2.6Jl882.9 barn. 4. GUNILLE HENRIETTE NATVIG f. i Kristiansand 2.7.l829, d.S.st.

22.3.l900. Gift i Kristiansand 30.10.1855 m/ skipsförer LARS ~ lQHANN§§_lELM, f. i Kristiansand 6.#.l825, d.s.st.28.1l.l889. 5 barn. IV. JACOB ANDREAS NATVH} f Jacob Andreas Natvig varssom nevnt ovenfor, sine foreldres eldste sönn. Han gikk tidlig til sjös, tok styrmannseksamen 13.3.l84O(l6% år gammel) og ble skipsförer i 23 års alderen. Våren 1851 förte han brig~ gen "sr JÖRGENH, een gikk i nerdlige farvann, fra 1852 Mandaiekipet "TBITON", som gikk i nordlige farvann og til Middelhavet og Svarte- havet, Han ble gift i Mandal 26.l.l8§3 med RACHEL OTHILIE ROLFSEN f

_59_

f. i Mandal 11.10.1831, d.i Kristiansand 7.1.l862. Hun var datter av skipsförer A ndreas Marcelius Rolfsen, f.i Mandal 1831, d. 1905, Qg Anna Elisabeth Natvig. (Hennes far, Emanuel Natvig, var en tremenning av Jacob Andreas Natvig).

I 1856 förte J. A. Natvig Kristiansands-firmaet Sml. Otto & ` Co's nybygde skip "NOR","det störste skip som paa mange aar er bygget i Christiansand", heter det i avisreferat. Skipet ble satt inn i Chile -farten, men forliste allerede i 1858 under et veldig uvær på selve Odessas havn. J. A. Natvig förte deretter samme rederifi "HELVETIA" på turer til Vestindia, Nord- og Syd-.Amerikas östkyst, Middelhavet, Svartehavet, India og Östersjöen. I 1864 overtok han for rederiet den nybygde amerikanske bark "EVENING STAR", som han selv hadde l/10 part í. Med dette skip for han på alle hav, bl.a. på Stillehavet og på Amerikas vestkyst. Da broren Henrik Natvig sluttet sjöen i 1870-71, overtok J. A. Natvig skonnerten "ALBATROSS", som brödrene eiet sammen. Noe senere overtok han "TELL" og i 187% "FAVORIT", alle tre hurtigseilende fruktbåter i fart på Middelhavet og Nord-Amerika. I 1876 overtok han igjen "EVENING STAR", förte denne til 1881, da han solgte sin part i skipet til Slm. Otto & Co. Selv gikk han ut med rederiets bark "ATHLET" i Ostindiafart, til den 1 juni 1889 forliste på öya Jap, Vest-Carolina i Stillehavet. Etter noen måneders opphold hjemme overtok han í 1889 F. M. Strays bark "HELENE", og döde av gulfeber i Rio de Janeiro. En sjömanns inntekter som skipsförer på den tid var ikke rare, /S höyst kr. 100,- pr. måned i fast lönn, dertil caplage og mindre pro-

*r 3 visjoner hos meglere og skipshandlere. Fra 186% begynte J.A. Natvig å kjöpe skipsparter. Etterhånden fikk han mange slike. De fordoblet hans inntekter. Som nevnt ble J. A. Natvig i 1853 gift med Rachel Othilie Rolêen. De fikk 2 barn, Mathilde (oppkalt etter mormoren) og Gun- hill (oppkalt etter farmoren). Familien bodde på en gård på Odderöya som tilhörte karantenestasjonen. Etter Rachel Othilies död i 1862 (30 år gammel) overtok J. A. Natvigs yngre ugifte söster husholdningen for broren.

26.l.l865 giftet han seg annen gang med JOHANNE CHRISTINE NATVIG (Hanna), yngste datter av hans tremenning losoldermann Thomas I

_60_

l Natvig i Stavanger. (Se side H6). Da J. Å. Natvig stadig lå pà langfart,ble hustruen boende i sin fars hus i Bergelandsgaten i Stavanger. Jacob A. Natvigs barn i förste ekteskap flyttet ogsá dit. Hösten 1872 flyttet familien (som nå var foröket med de H forste barn i det nye ekteskap: Thomas, Rachel, Jacob Andreas og Harald) til Kristiansand. Her födtes de 5 yngste barn: Erling, Randi, Johanne, Henrik og Aagot. Siste gang J. A. Natvig var hjemme fikk han folgende skussmål: av rederen: "Han har i en.Rakke Aar fört Skibe for vaart Firma og hele Tiden udvist en sjælden Dyktighed og Conduite i de forskjellige Anlig- gender som hans Stilling har medfört. Med Raskhed, Beslutsomhed og Punktlighed har han stedse udfört sin Gjerning". En kjent akademiker i Kristiansand ga ved samme anledning folgende karakteristikk av J. A. Natvig: "Han er en Hædersmand med noble og höisindede.Anskuelaer, en dannet og kraftig Personlighed og i det hele en Pryd for sin Stand". Fra en norsk kaptein, som lå ved siden av ham med gulfeber i Rio de Janeiro, fikk familien senere melding om at han hele tiden under syk- dommen holdt humöret oppe. - J. A. Natvig ble begravet i Rio. Etter mannens död satt enken igjen med sine 9 barn. Bare to av dem var i stilling. Den eldste, Thomas, som styrmann. Rachel var ut- dannet som lærerinne og ga privatundervisning. Jacob hadde nettopp mis~ tet sin stilling som kontormann ved sin sjefs död. Harald var student. Etter ham fulgte H ukonfirmerte barn. Situasjonen var alt annet enn lys. Mannens inntekter stoppet momentant. Hanna hadde bare en liten rest av arven fra sin far og noen mindre inntekter fra de skipspartene mannen hadde tilbake. Huset hadde hun, men det ble kort etter avertert til salgs rett for nesen på henne og ga intet overskudd. I april 1892 reiste familien til Oslo. De to eldste sönnene skaffet penger til rei~ sen og til à års husleie ved banklån. Hanna Natvig leiet en stor leilighet og tok imot pensjonærer. Det ble en strid tid for henne, men hun variapper og det gikk. Alle barna fikk en god utdannelse. Ettersom de -ei-

kom i stilling og fikk gasje, gikk denne i felleskassen. Etterhån- den ble der bedre ökonomiske forhold, og familien kunne leve sitt private liv uten å måtte ta imot pensjonærer. Hanna Natvigs hjem i Thomas Heftyesgt. i Oslo sto alltid åpent for slekt og for barnas mange venner. Ved særlige anledninger, först og fremst ved juletider, samlet hun huset fullt av slektninger i Os- \ lo. Hun ble den som bandt slekten sammen og mange av oss har lyse og gode minner om henne og fra familienselskaper i hennes hjem. +++-I-++

. » I sitt förste ekteskap hadde Jacob Åndreas Natvig 2 barn: V. 1. MQTHILDE NATVIG f. i Kristiansand 8.l.185H, d. i Trondheim 28,2.1899. Gift 15.11.1878 med skipsförer Jens.Axe1sen Moe Matzow f. i Trondheim 5.11.1853, d.s.st.l.9.1909. (Han var sönn av Herman Matzow, f. 1823 d.l899, kjöp- mann og verkstedsbestyrer direktör i Trondhjems Spa- rebank og Nordenfjeldske O/S selskap. Medlem av For- mannskapet, Stortings-varamann 1880/1882), Gift med Christine Moe, d. i Trondheim l882.(Datter av Ole Pe- dersen Moe, f. i Böros 1783, d. i Kristiansand 1862, kjöpmann, skipsreder og verftseier i Kristiansand, Stortings representant 1836/37, Gift med Lucie Johanne Johannesen enke etter H.T.Bachrud, eier av Christian- sands Stiftsavis. Herman Matzows foreldre var tollbe- tjent Frank Matzow og Elisabeth Meidell, datter av Captain Meidell og hustru De Fine). Jens Matzow kom i 1870 årene til Kristiansand og ble förer av Henrik Natvigs "FRAM", senere av sin morbrorvP.I. Moes "KJARTAN". Etter å ha sluttet på sjöen ble han ansatt i Nordenfjeldske D/S f- Selskap, senere - fra 1909 - som havnefogd og losoldermann i Trond- heim. I sitt ekteskap med Mathilde Natvig fikk Jens Matzow 9 barn (se neste side). Han ble senere gift i Trondheim 21.3.l9OO med Anne Sophie Ling_, f. i Kjöpsvik i Tysfjord 8.11.l8M7, d. i Trondheim 1O.%.1927, Dette ekteskap var barnlöst. f

..ó2..

f . VI. l. HERMAN JACOB.MATZOW, f. i Kristiansand 29.9.l879, d. i Trondheim lM.3.l962. Kontorsjef. Gift i Trondheim 26.8. 1909 med Marie Iversen, f. i Trondheim 30.12.1886, datter av optikus i Trondheim Hans Peter Iversen og Julie Bern-

tine Bye. 3 barn: ~ . \ VII. 1. ELLEN JULIE Mnrzow f. I Trondheim 30.5.1911. Barne- pleierske ved det serbiske hoff og dermed for den senere kong Peter. Gift i Trondheim 1935 med prin- sens lærer, Cecil Parrott, senere knyttet til de britiske ambassader i Oslo, Stockholm, Moskva, nå britisk ambsssadör i Prag. Knighted l.l.l96#. 3 sönner: /_ VIII. 1. HANS PARROT_ VIII. 2. MICHAEL PARBOT

VIII. 3. JASPER PäRROTTJ. VII. 2. HANS PEIÉR MÅTZØW f. i Trondheim l.8.l9lÅ. Arki- tekt N.T.H. Gift med Eva Eiiggbgthwoffmann, f. på Lovisehöy, Lolland, Danmark, l9.7.19l6. Datter av

proprietær og eier av Lovisehöy, Heinrich Ernst

Hoffmann og hustru Hilma Hansen. 3 barn. .

VIII. 1. Q§§;MATZOw f. på Lovisehöy 25.l.19%7. . VIII. 2. ELLEN MÅRIE MATZOW, f. i Kristiansand l.6,l95O

. I VIII. 3. JON HERMAN MATZOW, f. i Kristiansand 3l.#.1959 VII. 3- §l§_§ERMÅN MÅTZOW f. i Trendheim 6.12.1920. Bek- /. handler ved Universitetet i Oslo. Gift i Oslo 15.8. 1953 med Siri Krogstad, f. i Idd l7.l,l92O. Datter av sivilingeniör Romar A. Krogstad og Anna Christine Matzow. 1 barn: VIII. 1. LARS Mnæggyg f. 1 Drammen 5.11.1958. VI. 2. RICHEL cHEIsr;§E_gggg9y; f. I Kristiansand 18.2.1881, d. I

. Trondheim l3.1.l895. - VI. 3. EBANTZ MATZQN; f. I Trondheim 27.l.l883, d.s.st.l3.l.l9HH. Skipsförer, senere losoldermann og mönstringssjef i Trond-- heim. Gift i Trondheim 3l.1.l9l8 med Nelly Claudine Olsson, f. 7.10.1878, datter av trelasthandler Nils Gustaf Olsson og Josefine Hoff. 1. barn. f _b3-

VII. 1. Riis GUSTAF MArzow, f. 1 Drammen 28.3.19u1 VI. 4. GUNHILD Mnrzow, f. 1 Trondheim 19.3.1878, d. 1 oslo lH.lO.l955. Stenograf, vertinne på Holms hotell, Geilo, senere oldfrue på Gaustad Sykehus, Oslo. Ugift. VI. 5. HJÖRDIS MArzow, f. 1 Tronahe1m 15.10.1888. Gift 1 warst- horne, Burnley Lancashire, England, med handelsmann Arthur Washington Catlow, f. i Brierfield, Lancashire, 23.ó.l879. Sönn av musiker Washington Catlow og Elisabeth Ann Watson. 1 barn: VII. l. ROLF MATZOW CATLOW, f. í Burnley, Lancashire, 27.12.1919. Landmâler og skjönnsmann. Gift l9.9.l939 med Constance Aldred, f. i Padeham, Burnley. 5 barn: ”` VI: 1. JOHN RoLF ALDRED cATLow, f. 1o.11.19n1. VI: 2. HJöRDIs ELIZABETH cATLow, f. 23.9.19n5. VI: . 3. CHARLES RICHARD ARTHUR cArLow, f. 2u.n.19n7 VII . M. WILLIAM cATLow, f. 21.12.19h9. VI: 5. MARY cATLow, f. 21.12.19n9 (tviliingsöster) VI. 6. JAKOB NATVIG MATZOW, f. i Trondheim 22.7.l89O. Bygningsinge- niör. Broingeniör i U.S.A. Deltok under 1. verdenskrig med de amerikanske ingeniörtropper i Frankrike som mester inge- niör, senior grad. Avdelingsingeniör og veisjef for Statens veivesen i Finnmark. Etter 2. verdenskrig overingeniör for Finnmarks gjenreisningsnevnd i Vadsö. Veisjef i Akershus fylke. Kongens fortjenstmedalje i gull. Gift i Vadsö 25.8. 1923 med Gudrun Johanne Öwre, f. i Tana l7.5.l9Ol. Datter

I ' av handelsmann og gårdbruker Nils Öwre og Marie f. Astrup. VII. JAKOB ÖWRE MATZOW, f. i Vadsö 5.6.l92H, d. i Tana 23.8.l926 VII. 2. TORE ÖWRE MATZOW, f. i Vadsö 9.11.1927. Styrmann, mönstringssjef for skandinaviske sjömenn i New York, senere i San Fransisco. Skandinavisk representant for Tod Shipbuildingyard, San Pedro, California, U.S A Gift i Oslo 12.10.1951 med Liv Löchting, f. i Oslo 6.l.l93O. Datter av sjömann Henning Löchting og h.

Solveig. 2 barn: 8

FifI-ll-li-'l 0o _6h_

VIII. 1. TOVE MATZOW, f. i Oslo 3O.%.1952 VIII. 2. NINA SOLVEIG MATZOW, f.í Dröbak H.6.195H VII. 3. MARIE MQIHILDE Màrzow f. 1 Veoeo 27.7.l93o. Gift i New York 31.5.1952 med sivilingeniör Reidar Kjell Egggo, f. 1 oslo 19.12.1925. Råd- givende ingeniörforretning i Oslo. Sönn av kon- /\ torsjef Ivrr Formo. 2 barn: VIII. 1. RAGNAR KJELL FORMO, f..i Harrisburg,

Penn. U.S.1e 23.h.l955. VIII. 2. ANDERS FORMQ, f. 1 oslo 22.h.l959

VII. H. ARNLJoT ÖWRE Marzow f. 1 vedso 27.7.l93o. Raaioe telegrafist, bygningstekniker, Gift 21.12.1958 med Lglg Irene Johansen, f. i Mehamn 27.11.1931, dotter av handelsmann Ditlef Johansen. VI. 7. RAGNAR MATZOW, f. i Trondheim 15.l.1892, d.s.st.18.1.1893 VI. 8. ROLV MÅTZUW, f. í Tr0ndheim 3O.l.l895, d.S.St.22.l2.l933~ Kontoríst ved Nordenfjeldske Dampskibsselskap, Trondheim.

_ Ugift. O . . . . VI. 9. LEIV MLTZOW, f. i Trondheim 3O.1.1896, d.s.st.15.12.l9H3.

ff 3 skipeforer. Gift 1 Trondheim 17.1.192h med otilie Merle Björnsen, f. í Bodö l7.7.1901, datter av handelsmann A1- fred Björnsen og Cathrine Olsen. 1 barn: VII. 1. noen Marzow f. a Bergen 9.11.192h. Sekretær ved A/S Narvesens litieraturtjeneste i Oslo. Gift i Svolvær med åglfrid Gunvor Agnethe Carlsen, f. i Narvik 2h.1.1925, datter av Lindahl Carlsen og Selma Alvhilde Nygaard. f _65-

GUNHILD NiIvIG, f. i Kristiansand 3.1.1857,d.s.st.2o.2.1918. Gift i Kristiansand med skipsförer Thomas Julius Lootz, f. i Kristiansand 28.7.18n9, d.s.st.13.12.1911. 3 barn. (Slekten Lootz kom til Kristiansand med riggermester Jochum Andreas Jahnsen Lootz, f. i Hamburg 1751, d. , i Kristiansand 22.9.l826. 1779 gift med Kirsten Sal- vesdatter Landöen, f. l75%,d.2.7.l82O. 3 barn. Et av disse var skigsförer Thomas Jochumsen Lootz, f. i Kristiansand .l.l786, dödsår ukjent. Med Susanne ' Jensdatter (d.l855) hadde han sönnen Thomas Lootz,f. i Kristiansand l6.lO.l8lH d.s.st.25.H.l888, Skipsförer, senere havnefogd og losoldermann i Kristiansand. Gift l8H8 med Juliane Marie Arnoldsen, f. i Kristiansand 1822, d.s.st.l89O. Av deres barn var ovennevnte Tho-

mas Julius Lootz den eldste.) - ~ VI. l. T§QMg§ JULIUS LOOTZ, f. i Kristiansand lH.8.l89O, död i Stavanger 1961. Ingeniör i Stavanger. Gift i Stavanger 6.9.l923 med farmasöyt Solveig Elisabeth Orre, f. i Stavanger 2ó.9.l898, datter av apoteker Olaf Olsen,

Stavanger. 2 barn: - VII. 1. THOMAS Loorz, f. i Stavanger 1h.3.1926..Gift

~ - med Inger Johanne warland f. 30.10.1936. ~ ~ VII. 2. DOROTHEA ELISABETH LOOTZ, f. i Stavanger 3.9. 1927. Gift man Erik B. wainar, f. 2.9.1921.

3 barn. VIII. l. JAN WEINER VIII. 2. TOR WEINER

- VIII. 3. HILDE WEINER ~ ~ - VI. 2. J§QQ§uROLF NATVIG LOOTZ, få i Kristiansand 9.1a1892. Kaptein. Gift i Kristiansand 25.H.l9l8 med Minni Johanssen, f. i Kristiansand lH.7.l893, datter av. aviseier Thv. Johanssen og hustru Kristine Buseth.

2 barn. - - - VII. 1. GUNHILD Loorz, f. i Kristiansand 2e.7.1919. Gift med Erik Swensson, sönn av apoteker Si~ mon Svensson og hustru Orlaug Haarklau. l barn.

I . vIII. 1. ERIK Loorz svHHssoN, f. 19n8, d. 1960. VII. 2. §NCHE LOOTZ, f. i Kristiansand 2.2.l93O. Gift med Knut Benestad, sönn av doktor Johannes Benestad og hustru Ingeborg Olsen. 2 barn. f

-_65 b _

, .

vrir. 1. KKUr_;gprz BEKKSTKD, f. 1956. I vrir. 2. KRISTIN Loorz Bsmssrsn 1961. f.V . ----__-_____-_-_--v VI. 3. EIVIND LOOTZ, f. i Kristiansand l8.l.l895. Bryggeri~ mester. Bosatt i Canada. Ugift. \ til

. . 1 a ~ A 11. 8. JACQBKKNDBEAS Ndrvre, f. i Kristiansand 26.11.1790, d.s.st. l.7.l8H3. Skipsförer. Ugift. II. 9. QlsgggggpggggwgglsgaErH Ndrvre, f. i Kristiansand 20.3. 1792, d.s.st.l7.7.l872. Gift 26.11.1822 med skipsförer, senere losoldermann og havnefogd i Kristiansand Thomas Engelhardt Issfigâ f. i Kristiansand h.9.1779, d.s.st.2o.5.1859. 11.10. §Q§§y;gggg§§§K_y;gy;g,.f. i Kristiansand 21.1.1796, dödsår og dödssted ukjent. Ugift. i 2H.H.l96h mottatt supplerende opplysningerbom Lootz- familien fra Dorthe-Lise Weiner f. Lootz: VI. 1. (foregående side): Thomas Julius Lootz döde i Sta- vanger 15.19.1961. Han ble gift 6.9.l92&. Solveig Elisabeth Qrres Uootz') mor var Dorothea Elisabeth Nilsen. VII. 1. Thomas Lootz gift 2.H.l96O. Elektroingeniör. N.T.H. l barn: VIII. l. INGEBORG LUOTZ, f. 29.3.l9Ö2 VII. 2. Dorothea Elisabeth Lootz (Dorthe-Lise) gift i Stavanger l.9.19h9 med tekstil- ingeniör Erik Bernhard Weiner. Deres 3 barn er födt i Oslo l.lO.l95O (Jan), 25.H.l953 (Tor) og i Stavanger 13.12.1956 (Hilda). _..

=IêQ9.1?.-§EY§5.13.l1lT_1Éfå[email protected]

JACOB SEVERIN NATVIG var födt i Stavanger 2. april 1846, den yngste av losoldermann Thomas Natvigs barn. Som sin far og mange av sine slektninger gikk han til sjös etter konfirmasjonen. Han ble skipsförer da han var 21 år gammel og förte Stavangerskipene FENGSALE og ELVERHÖI, hver på 500 reg. tonn. I 1870 giftet han seg med BERGITTE DANIELSEN. Hans bror Sören giftet seg med hennes eldre söster, Gurine.

/__. Hösten l872 flyttet Bergitte og Jacob Severin inn i 2. etasje i farens hus i Bergelandsgaten i Stavanger. Der ble deres 7 barn födt. I l880 årene sluttet ISN (som han vanligvis kalte seg) på sjöen og bosatte seg i Stavanger for godt. Han assisterte sin far på los- Qldermann-og havnefogd-kontoret og etablerte seg som skipsmegler med kontor i Strandgaten. Han var korresponderende reder for barken ELVERHÖI. I Hamburg kjöpta han barken HALFDAN. Dan fariista imidlertid på vei fra Hamburg til Stavanger. Hele sitt liv kjente ISN seg sterkt knyttet til sjömannsyrket. Han var i mange år aktivt medlem av Stavanger skipperforening§ Ved si- » den av sitt hovedyrke kjöpte han större partier amerikanske epler til forhandling. Da hans far ble syk, vikarierte han i stillingenäsom losoldermann, havnefogd og innrulleringsbetjent. Faren hadde önsket ham a som sin ettermann. Dette önske gikk ikke i oppfyllelse. I ' Etter farens död overtok ISN hele huset i Bergelandsgaten og etablerte en kolonial- og vinhandel i l. etasje. Han.drev forretningen til han i l9IU2solgte huset til boktrykker Jacob Dreyer. Denne lot huset rive og bygget sitt storbygg for trykkeri og lithografisk anstalt på tomten og nabotomten. ISN kjöpte et to-etasjes hus i Saudegaten #7, og der bodde han og hans hustru i 2. etasje. I l. etasje drev han en forretning med kornkaffe, "Fortunakaffe", Han forsökte seg også som oppfinner og fikk mönsterbeskyttet en fiskehank (laget etter sikker- hetsnål-prinsippet), men det ble ingen forretning av det. I Saudegaten 47 bodde han og hans hustru til sin död. Deres eldste datter, Martha, flyttet inn i l. etasje og stelte for foreldrene på deres gamle dager. ISN döde 26. januar 1929, hans hustru döde 5. mrs 1930. De ligger begravet på Natvig~familiens gravsted i Stavanger. f _' Ã 1

SDANIEL DANIELSENS ANER.

Den eldste av Daniel Danielsens aner en har sikre opplysninger om er: X) I- B§lQè§_9MHN2§2N_lZ§2AL, f- 1587. I l6%5 og likeså i lôôíbor han på Övre Tysdal i Ãrdal. Han var gift med GUNHILD PEDERSDATTER. Nærmere opplysninger om denne foreligger . ikke. Sönn: II. PEDER REIARSON RIVELAND f. 1650. Ingen ytterligere opplysninger om ham og heller ikke om hans hustru Sönn: III. Ola Åurenes antar at REIAR PEDERSON VADLA, f. 1683, var ovennevntes sönn. Han bodde på gården Vadla i Årdal og drev denne. Begravet 2%. ”` oktober 1761. Hen ver gift med INGER KRIsrENsDiTrER. skifte etter henne ll. juli 1733.

. Sönn: - IV. KRISTEN REIARSON VADLA, f. l7l7. Skifte 20. november 1778. Gift med ANNA DANIELSDATTER f. 1723, begravet 12. desember 1802. De hadde flere.barn (minst 7-9 sönner), noen av disse sies å ha deltatt i krigen. Nedennevnte Daniel ("Store~ Daniel") gikk over fjellet med mat til soldatene. Vadlakarene var storbönder og arbeidet konsekvent mot det danske embedsvelde, De var med på å senke en sölvskatt i Årdalsvannet for å redde denne unna ved en skatteinndrivning. De karakteriseres som höye, velvoksne menn

- med sort hår og blå öyne, intelligente, men.heftige av sinn. V. DANIEL 5g1srENsoN VADLA f. 26.9.1762. 8 ieift 1. juli 1787 med siai osnumnsnerrsn MÆLE, eept 21.12.1766. Hun

var eldste datter av Osmund Danielsen Övre Mæle og Gunhild Daniels» I datter. (Nærmere opplysninger om hennes slekt i Mæles slektshistorie). Ved siden av gården Vadla skal Daniel ha overtatt en del av Lysefjel lene, som tilhörte familien, og ha brukt eiendomnen til beite. Ca. 1807 flyttet familien til Stavanger. Siri Osmundsdatter döde der 2%. januar 1834. Det foreligger ingen opplysninger o@,Daniels död, heller ikke om hans virksomhet i Stavanger.

. . x)Min tremenning.Anne Björklund,födt Housken,har stillet Olá1Aurenes' oversikt over Houskenætten til gin disposisjon. Den gir verdifulle opplysninger om Daniei Danielsens aner.Min bror Birger Natvig har sik~ ret seg mer utförlige opplysninger bade om disse og om deres etterkome mere. Opplysningene stammer fra Ola Aurenes og fra Daniel Danielsens datterdatter Borghild Housken. Jeg har funnet å måtte renonsere på Sídelijeee Opplysningene om dem er ufullstendige.

_"'\ .\] I ;68-

, DANIEL DANIELSEN.

Daniel Danielsen, f. l. januar 1807 på Vadla, og döpt ll.l.l807. Daniel var i höyden l år da familien flyttet til Stavanger. Han begynte tidlig i fargerilære hos den kjente haugianer John Haugvaldstad. Farm geriet lå i Ostervåg, der hvor Knud Madsen nå har sin forretning ved siden av Marnburg. Den lO.5.l839 ble han gift m/ Marta Sjursdatter Spartveit f.29 ' 9.l808 på gården Löken i Vats, Ryfylke, döpt l6.lO.s.å. Hun var datter av Sjur Jakobsen.Haraldseid og Astri Olsdatter Kyam.(Sjurseike). arta kom i tjeneste hos John Haugvaldstad i Hillevåg, hvor Daniel var en hyppig gjest og tradisjonen forteller at det var han som hadde bestemt at hun og Daniel skulle ha hverandre. Kjenner en John Haugvaldstads ekteskapstragedie, vil en ha vanskelig fra .-_å tro at han har bestemt at Daniel og Marta skulle ha hverandre. Han haf- de selv giftet seg etter foreldrenes vilje og både han og hans kone, E1- lene Torsdatter, gjorde det med uvilje. Da han i 1810 flyttet fra Renneæ. öy til Stavanger beholdt konen gården.Haugvaldstad og ble boende der til sin död.Etter Haugvaldstads död ga hun tydelig uttrykk for respekt for sin mann. "Han var en Kristen i alt sit Fbrhold,og kunde ikke for at jeg ei holdt af ham. Det kom sig af at vi blev tvungne tilastage hinanden". At Haugvaldstad hadde både andelig og legemlig omsorg for sine medmennes~ ker, og da ikke minst for sine egne tjenestefolk og arbeidere, foreligger det mange uttalelser om. I en.nekrolog over ham skrev Norsk Missionsti- dende i januar-nummeret 1851: "Han havde vundet manges Kjærlighet og.Ag- telse, der modtoge hans Råd og Veäledning, hans Advarsler og Formaninger saaledes som Börn lytte til en elsket Faders Tale". Haugvaldstads tiltakslyst syntes ubegrenset. Ikke mini for å kunne syssel» sette flesh mulig av dem som ville ta tjeneste hos ham, anla han etter- hånden, ved siden av fargeriet,et lite bakeri, en klesfabrikk, en Valse- mölle, en brisselmölle, et sagbruk, et notbruk, et sildesalteri og et gårdsbruk. Hadde han ulykke i kjærlighet, syntes alt å lykkes for ham i forretningslivet. Der var nok dem som lo av den saktmodige "Hellig~John", _ men latteren gikk snart over til respekt. Hans hederlighet og religiöse ekthet var hevet over tvil. Alexander L. Kielland kunne nok skrive om at "Hele Formuer tjentes af Haugianere og andre Hængehoveder som blandede Bibelsprog i sine Handelsbreve", men også han respekterte haugianerne (hans egen kone stammet fra et typisk haugianermiljö).

(Brödremenighetens representanter i Stavanger hadde Kielland mindre til overs for. Nettopp enkelte av disse kom,i motsetning til flere av Bröd~ remenighetens ledere i landet forövrig, til å spille en betydningsfull rolle ved å gå i spissen for den organiserte misjonsbevegelse i vårt land og for söndagsånlen. De ledende menn i "sildebyen" ved midten av 1800 tallet var kjöpmann Svend E. Svendsen og foged over Jæderens og Dalarnes fogderi, Sören Daniel Schiötz. Begge var venner av losoldermann Thomas Natvig). ' ~ó9~

/ De fleste av haugianerne i Stavanger var innflyttere fra Jæren, Ryfylke, Dalane og Karmoy. Flere av den var driftige håndverkere, forretningsnenn og sjöfolk, som praktiserte Bibelens ord on "guds- frykt med nöysonhet" og son i höy grad var med på å hjelpe frem byens og distriktenes næringsliv. Blant den var Daniel Danielsen og Ole Housken(hvis Sönnesönn senere ble gift med Danielsens eldste date ter), Deres bilder henger i Nygatens .Be§e~shus i Stavanger. Det var der haugianerne hadde sine sammenkomster etter at konventikkel-pla~ , katen ble opphevet i l842. Sammen med "Haugianerbispen" John Haugvald= stad var de med ved stiftelsen av Det norske misjonsselskap i l8#2. Daniel Danielsen tok ut borgerskap:æn fargerimester i Stavanger og gikk der under navnet "Daniel Fargar". Haugvaldstad overdrog sitt farger: til ham för sin död 31. desember 1850, muligens allerede da Daniel gifter seg. I likhet med Haugvaldstad hadde Daniel et sildesalteri(i Kalhaumeren* og beholdt dette til sin död. 0la Aurenes meddeler at han også var skip, eder. Marta og Daniel bodde í Östervåg. Der ble deres förste barn, Anne serine, faar den 27. jenuer 1840. Dötrene Inger Gurine, Bergirre eg Marie ble födt henholdsvis 7. mars 1843, 26. januar l8%8 og 29. mai 1853. Den eneste sönn, John, döde som barn. En har ikke sikre opplysninger om når Danielsens flyttet fra Stavan~ ger til Bru.i Ryfylke. Det var legen som hadde tilrådet Daniel å bosette

seg på landet. Han hadde nemlig fått grå stær og var blitt operert i Kjö- ~ benhavn. Legen mente atcèt ville være heldig for han å flytte ut på landete Daniel solgte fqrgeriettil sin tidligere svenn Ole Nielsen (son senere gruni le Ålgård Uilverefebrikk). selv kjepte nen hele den esrlige siden ev Bru, vesentlig utmark og eikelunder. Han bygget et stort sjöhus med leilighet i jannen

r at hun skulle kunne klare seg selv som syerske. (Personlig er jeg i tvil om at Daniels ord var henvendt til fru Marta. Også hun karakteriseres rik~ tignok både som from, snill og meget gavmild. Jeg tror likevel at ordene var rettet til "Borghilda"). Daniel Danielsen gikk med iver inn for å dyrke opp sin eiendom. Han uttalte senere at det hadde vært dyrt å være gårdbruker, men at det hadde ' gitt ham helsen igjen. Han hentet gjödsel fra Bergen i tönner, skaffet seg rikelig vann gjennom ledninger fra Lumberen og anla veier, helt frem til "Verdens Ende". Han var den forste som kjörte slåmaskin i Rogaland. Egent- lig skulle han ha prövekjört maskinen på Ledaal, men Kielland skrev dagen för og ba ham om å la det være. Maskinen kunne samle så mange tilskuere at planene kunne bli nedtråkket. fs Da Danielsen var 70 år bygget haneat stort nytt hus med 18 dekar hage. Der bodde han til sin.död 30 mars 1895. Enken -Borghild - ble boende i huset dl sin död 12. juni 1905. Daniel hadde egentlig tenkt å overlate gården til sine svigersönner Michael Housken og Sören Natvig, men hans eldste datten den uwndige Ane Housken, protesterte og mente at ingen av den egnet seg som gårdbrukere. Gården ble derfor solgt til Karl og Jacob Sörbö, som igjen solgte parter av den videre. Huset og hagen ble senere overtatt av Danielsens dattersönn, Ole Housken. Dennes mor og söstre eiet eget hus med hage nærmere fjorden. Også Gurine,Bergitte og Marie Danielsen med familier fikk gjennom mange år et herlig ferieparadis på Bru. Flere av Hanna og Jo~ han Pedersens barnièrierer der fremdeles, og den eldste sönn er bosatt på

Bru. r Danielsen var, som nevnt, haugianer. Hans eldste datter kunne fortelle /Ö hun og hennes söstre i de årene de bodde i Stavanger ikke fikk lov å gå ut hverdager, bortsettna skolegangen. De lurte seg til å löpe rundt "Nullen", og gikk da innom fargeriet og varmet seg, så ingen skulle se at de hadde vært ute. .Alvorlig var Daniel Danielsen, men ikke noe "he1gehode". I motsetning'ül sin far og dennes brödre var han en tålig, godlynt og f vennesel mann. Han var meget brukt som sjelesörger på Bru, og mange fant veien til hans hjem. Barnebarna kan fortelle at hvis de ble for höyröstet , kom bestefar ut og ba demzrolig om å være litt mer stillferdig. De hörte har aldri skjenne. Hver kveld samlet han store og små til andakt. De minste kunne nok finne postille-lesningen noe lang og trettende. Daniel gråt ofte når han ba. Da han lå på sitt dödsleie, nevnte han alle sine barn og barnebarn ved navn i sin bönn. , -71-

f Også Daniel og Borghild ble gravlagt på Ladegård kirkegård i Stavanger. På gravstötten over Daniel og Marta er anfört: Johs. 6:#O, og på Borghild Danielsens stötte Johs. Ãp. 3:5.

1l”iBÉê_§=IU5§PêIÉ`§5.-§É1iBÉY-få lÉ_9@-Pê1ÉZ§å-Éê1l'!Eå§§¥§ ..§.`=?.`É'.-`§Åí1íi91L41.“.í1`§?.B§=

I. l. AMNE§ANE2SERINE DANIELSEN f. 27.l.l84O i Stavanger. d. 25.10.1913. Gift 17.11.1859 med skipsförer Michael Housken, f. 27.l.l836, d. 13.11.1902. Sönn av skipsförer Ole Smith Housken og Bertha Svege. II. I. MARIHA HQUSKEN f. 28.7.186o, <1. 31.12.1906. Lærerinne fs ved Stavanger folkeskole. II. 2. BERTHA HOUSIÆN, f. 9.5.1863, <1. 1.6.1932. Lærerinne ved Stavanger folkeskole. II. 3. OLE HOUSKEN, f. 27.9.l865, d. 22.2.l97+7. Kasserer i Sta- vanger Privatbank, senere revisor. Gift 28.9.l9l4 med ,{ lè/y&2Gudrun Fja1stad,f. 26.9.l885. Datter av sogneprest John Fjelstad og Jorunn Sitje. 3 barn. III. l. ANNE HOUSKEN f. 28.10.1915. Fysioterapeut. Gift l6.7.l9%l med Oddvar BjörkLggg f. i Holmestrand 22.l.l9l3, sönn av kjöpmann Thv. Björklund og Signy.Hjörnegaard. Lektor ved Oslo Katedral-

skole. 4 barn. - IV. 1. OLE BJÖRKLUND, f. 13.11.1942.-Stud.oeeon. ^ ' IV. 2. ,.f. 26.1.19L+6. IV. 3. f~.v29.3-l91+7.~ IV. *+- , f. 29.3.-l9*+7. III. 2. JOBONN HOUSKEN ,f. 2.11.1917. Lektor ved Sta- vanger Katedralskole. Ugift. III. 3. MICHAEL HOUSKEN.fLl8.6.l926. Fullmektig i Norges Bank, Stavanger. . II. 4. MARGRETHE HOUSKEN f. 26.8.l867, d. i OSlO l7.l2,l92l. Gift 27.11.1890 med Peter Waage~Eriksen, f. i Bergen 1.6.1859, d.i Öyestad l9.6.l93O. Sönn av seilmaker Ed-' Vard Eriksen og Elisabeth.Waage,Sokneprest i Bakke,Skåt- öy, Kvinesdal og Öyestad. 7 barn. -72-

1 / lil. l. E;;§ggE;g_yiAoE-EElK§EE f. 2o.9.l89l,o.i oelo 25.8. 1955. Gift med lnEariKri§iian_Eäihreaisna f» i Eisvll 12.6.1886. Sönn av trelasthandler Jörgen Claus Höibraaten og Sophie Andresen. Bonde i Nes på Romerike, senere i Vin-

ger, Hedemark. D. i Sör-Odal 26.2.l95%. 5 barn. ~ lv. l. KAREN HELENE HQ;EEAArEN, f. i Eidsvoll 3l.7.19l3. '

Misjonær i Kina og i Ser Afrika. Gift 31.7.l957 ~ med sokneprest Hans Åandstad, Askim, f. Nordkap 29. 3.1903. Sönn av prost Hans Jentoft Aandstad og Agnes F. Sivertsen. Ingen barn. Iv. 2. MEEGEETEE soFlE EÖIBEAATEN, f. Nes,BomeriKe lh.7.« 1917. Bedriftssöster ved Å/S Hafslund, Kykkelsrud.

" Gift o.o.l9n5 med Reidar Elvebakk, f.27.7.l9l7, . 1. fullmektig i Den Norske Creditbank, Oslo. 2 barn. v. 1. Kyy§_g95FlNN ELVEBAKK, f.27.1o.l9u7; v. 2. MARIT ELlsAEErH ELVEEAKK f. lo.ll.l95o IV. 3. JÖRGEN HÖIBRAATEN, f. NeS, Romerike, 26.9.l9l9. Sykepleier. Gift 8.7.195% med Gunhild Ramberg f. Bö i Vesterålen 7.2.1906. Sykepleierske og fysioterapeut. IV. U. INGRID ELISABETH HÖIBRÅATEN, f. NQS, Romerike, l5.l. 1921. Sykepleierske. Gift 3O.4.19%7 med arkeolog* ~ Karl vioe-Müller, f. 7.3.l92o. lv. 5. ANNE-MARIE HÖIEEAATEK, f. Nes, Romerike 23.o.l925. Lærerinne i Asker. Gift 2H.6.195O med telegrafist Niels Chr. Johannes Nielsen, Kjöbenhavn, f. 1H.H.

l889. l barn. ~ ~ V. l. lQ§_WAAGE NIELSEN,, f. i Kjöbenhavn 15.12. 1951. III. 2, DANIEL WAAGE, f. 23.8.l893. Overingeniör i Siemens Norsk Aktieselskap, Oslo, Gift 12.10.1918 med 29111 Engebrethsen f. i Kragerö 3o.9.l893. Datter av brukeeier Sören Andreas

Engebrethsen og Inger Pohlmann. 3 barn. r - IV. 1. INGER WAAGE, f. 1O.ó.192O. Gift 28.3.l9H2 med snekkermester Kåre Nicolai Veidholm, f. 15.3.l9l7. Sönn av snekkermester Christopher Iver Hanssen og Nico-

line Thoresen Ekeli. 2 barn. . ~ V. l. STEIN CHRISTOFFER VEIDHOLM f. 2H.7.l9%3. Snekker. v. 2. ELIN vEloHoLM, f. 2o.5.l9ho. _73_

r Iv. 2. MARGRETHE NAAGE f. 16.11. 1921. Fysioterapeut. Gift 17.10.19n7 med erbeiaeieaer E11ef Eryaenaei f. 23. ll.l9l7. Sönn av butikksjef Albert Emil Frydendal n_og Abella Lydia Simensen. 3 barn.

v. 1. ANDERS ERYDENDAL f. 20.3.1952. - v. 2. NERIANNE ERYDENDAL, f. 21.6.1955.

. v. 3. ELIEAEETH ERYDENDAL, f. 22.9.1957 9 Iv. PER NAAGE, 5.11.1926, E. kregerö 5.3.1933. f. 1 ø - 3. . . . . o 111. 3. ANNE NAAGE-ERIKSEN, f. 16.5.1895, d.15.11. s.å. 111. M; Emrnr:wAAGE,f. 23.9.1897.Dip16mingeni8r N.E.H.(Bygninge- linjen) cand. mag. i realfag. Ingeniör i U.S.Å., senere ved Tyin Kraftanlegg, overlærer ved Hortens Tekniske skole. Gift l2.H.l9%O med sykepleierske Ellen Eligapethnjglgbgggif.5.2. l905,datter av bonde Johannes Fjeldberg og Thea Karine Gue

dim, Eidsvoll. 2 barn. - ~ IV. 1. SIDSEL KARINE.WAAGE, f.2O.l0.l9H2. Gift med tannlege

- . Huser, Horten. -

IV 0 2 0 PER EIRIK W1^"1-QGE , f 0 9 0 l 0 l9US 0 III. 5. ARNE WÅÅGE, f.3O.lO.l898. Sjömann í U.S.A. fra 1921. 111. 6. STEINAR NRAGE, f. 8.12.1901, G. 17.3.195h.Se1gssjef tg prokurist i Osram A/S., Oslo. Gift 25.2.l928 med Edith Skaugen, f. 8.9.l900. Datter av skipsförer Olaus Skaugen. og Dina Werner, Hennesöy.

111. 7. ANNE MARGRETHE WAAGE-ER1ksEN,.f. 15.12.1910, d.11.7.1911. II .5. ANNA HGUSKEN, f. 23.9.1869, d.1u.12.1926. Gift 29.12.1892 med Peter Kristian Boye, f. l5.6.l865,d.27.5.l959.Sönn av adjunkt ved Stavanger Katedralskole, Casper Christian Boye og Fredrikke Sçhiötz

Lektor ved Stavanger Katedralskole. 2 barn. - ~ ~ 111. 1. ANNA__§REQR;kNE_§ggE. f. i stevenger 18.10.1903. Gift 27. 8.1928 med Jehen Johnsen, f. i stevenger 17.9.1896,a. 18. l2.l962. Sönn av styrer av Stavanger Sjömannsskole, Ferdi- nand Johnsen og_ylma.Abrahamsen.Havnekasserer i Stavanger.

l barn. - ~ IV. l. BORGHILD JOHNSEN,f.26.7.l929.Gift ll.8.l9Sl med y@gn§_0leen,f.u.3.1926.Sjåf6r. 2 barn. V. l. PETTER_QL§§,f.2O.7.l9S3. V. 2. ÖYVIND__Q__li§_1, f.7.3'.l957. _7n-

111. 2. §A§2EE“Kñ1§g;AN BoYE_f.5.3.19o5. Bygnings- .

1 ingeniör (NTH) i Brazil, senere i Stavanger. Gift 8.10.1933 med Margaret Trenary Gellein f. i Trondheim 22.6.l906. Datter av hovedkase serer ved Nordenfjeldske Dampskipsselskap,

Ole Gellein og Margaret Trenary. 1 barn. - Iv. 1. GRETE BovE f. 2.7.19ho. stud. ehem. Gift 31.12.1962 med stud,phi1o1. Odd- vin Alfarnes f. 7.11.1937. II. 6. DANIEL HoUskEN f. 31.3.1873, d.4.5.1893. Han falt ned av Brufjellet, Bru i Ryfylke. Styrmann. HENEIKEE HQUSKEN, d. i.Keren nar //“e II. 7. f. 11.6.1875, Stutt-

gart i Tyskland 15.5.19l1. Gift 31.5.1899 med äggi Friedrich Wiederkghg f. i Waldshut ved Freiburg i Baden 2o.6.18e7, d. 1 Göppingen 17.2.1931. Bepesitar i Budapest, senere kasserer i Göppingen. 4 barn. III. 1. ANNA MAGQAEENE WIEBEBKEHB f. 1 Budapest 11.6. 1902. Lærerinne ved Stavanger folkeskole. Gift 26.6.1928 med rermed Fossan, f. 1 Forsand 1h.#. 1888, d. 12.7.19Ho. Sönn av tende Ivar Fossan eg Marta. Lærer ved Stavanger folkeskole. III. 2. KARL EEIEBEIcH.w1EBEEKEHB, f. 1 Budapest 1.7.» 190%. Ingeniör, bosatt i Stuttgart. Gift 10.7. 1933 med Mathilde (Mimi) Schmidt. Datter av pro-

^ fessor Schmidt. 2 barn. - IV- 1- §éÆ§_íQBQEÆLlEQEB§§§B.f- 193%. iv. 2. KLAUS NIEBEBKEHB, f. 1936. III. 3. QQRGHILD OLENE WIEDEBKEHR, f. i Budapest 6.3.l906

Lærerinne ved Bærum folkeskole. I

III. M. JOEANNA cHABEg§;EuwIEBEBEEHB, f. 1 Budapest 20.3. 1908. Bokholder. Gift 8.%.1936 med_§gQn»§ggbi§g Övregaard, f. 19.11.1907. Sönn av malermester i Stavanger, Jonathan Övregaard og Ida Knudsen. Gymnastikklærer ved Stavanger höiere skoler.

1 barn. - - ~

. A IV- 1- f-, H-8-»191+0., II. 8. MICHAEL HOUSKEN, f. 3.§.l877, d. 2.8. S.å. II. 9. BORGHILD.HOUSKEN f. 19.10.1878, d. 3.11.1952. f -vs-

i II. lo. MICHAEL SMITH HOUSKEN, f. 20.11.1880, d. 13.3. l942.Ingeniör ved Southern Pacific Railroad, San Fransisco. Gift med Margit Sgångberg, Datter av jernbane-ingeniör Alfred Spångberg og hustru f Blikstad. Ingen barn. II. ll. JOHANNE HOUBKEN, f. 3O.6.l883. Telegrafistinne i Stavanger. Gift l.ll.l928 med lektor Peter Kristian.Bo1e f. l5.6.l86S, d. 27.5.l959. (Tidligere gift med II 5.Anna Housken).

/\ _ f

476..

I. 2. GURINE Dnnrgtggg Gift 1862 med SCEEN NATVIG f. i Stavanger l7.3.l8#3 f. í Stavanger l%.ó.l835 d. s.st. 1929 d. s.st. 12.#.19o2 Skipsförer og fabrikant

Nærmere ogplysninger om deres etterkommere sd. gff. I. 3. BERGITTE DANIELSEN Gift 1870 med JACOB SEVERIN NÅTVIG f. í Stavanger 26.1.l8M8 f. í Stavanger 2.%.l8%ó Ö. S.St. §.3.l93O d. S.St. 2Ö.l.l929 Skipsförer og kjöpmann /\\ Nærmere ogglysninger om deres etterkommere sd. lff,

I. H. MARIE EANIELSEN 9 Gift 1879 med gggguggggyggg f. i Stavanger 29.5.l853 f. i Stavanger 26.l2.l8H9 d. s.st. 15.12.193n d. s.st. 19.6.1935

- Banksjef i Stavanger Privatbank 11. 1. OLENE AANENSEN c1ft med ERLING ÅRSTAD f. i Stavanger 2.l.l88l. f. i Stavanger 9.9.l875 d. s.st. 9.5.l960 d. s.st. 7.3.l9HO Q.r.sakförer og bankdirektör 111. 1. MAR1E.ÅRs1AD G1ft med_§1çoLA1 CLEEETSEN f. 15.5.19o8 f. 1 Arendal 9.e.19o8 " d. 25.ll.l9hH Overlege í Arendal 1v. 1. ELLEN MARIE CLEMETSEN /_` f. l3.9.l9%O. Tannlege gift med LORANT SIPOS. Tannlege. Ingen barn. 111. 2. ERIK ÅRSTAD, f. 1 stavanger 12.11.1909. Ug1ft. O.r.sakförer í Stavanger 111. 3. otnv ÅRs11D, f. 1 stavanger 9.5.1913. over1ngen1ör. G1ft 1938 med ANNE GURINE (Anne G1) SUEEE, f. 8.8.l9l5. Ingen barn. 111. M. EE;gE ÅRSTAE, 1. 1 stavanger 31.8.1923. Ingeniör í Eskiletuna. G1ft 1950 med Eyn s1Ee. 1v. 1. ESTEER ÅRSTAD, f. 9.5.1951 f

_77_

II. 2. MABTHA AANENSEN_.: .LJ Gift 1931 med HARALD KBOHG f. i Stavanger lO.ô.1883 f. 9.8.l882. d. 7.6.l957 , 'V ..~

Lærerinne ~ 4»“*Ãa ;§'fE Ingen barn II. 3. BORGHILD ÁANENSEN Gift med JOHAN MUNTHE CAPPELEN f. 1 stavanger 17.6.1885 f. 2o.5.188n, a. 2u.1o.19e2 d. 6.5.l928 Byfogd i Drammen, senere 2 barn: sorenskriver i Akershus INGER CAPPELEN III. 1. _------7 f. l7.7.l9l3 9 d. 28.3.l926 III. 2. CHRISTINE CHARLOTTE (Lotte) CAPPELEN” f. lO.2.l9l5. Gift 1939 med CARL THIIS, f. ll.5.l9l3. Avdeingssjef i S.A.S., Oslo. IV. l. §§§ALQ_THIIS , f. 9.2.l9#3 IV. 2. INGER CAPPELEN THIIS, f. 3.l.l9M5 IV. 3. NQRA THIIS, f. 21.11.1947 IV. Å. JOHAN CAPPELEN THIIS, f. lO.9.l9H9

II. M. SVERRE AANENSEN, f. i Stavanger lH.7.l889, d. 2ó.9.19l6. Sekretær ved Det norske generalkonsulat i St. Petersburg. 11. 5. DITLEF AANENsEN, f. 1 stavanger 18.9.1891, a. 17.9.1921. Kjemiingeniör i Oslo.

/-\

r de Etter at tidligere sd. 76-78 er korrigert og satsen noe skutt 9 bortfaller sd. 78. ....'79...

åååålfå'-17?_9f.31..~Ifè§9§-§§Y@5l1)F..1.YêÉYIQ§ _Paá151§.T-9§_f§á*B1íå1å1;å13.?.f-l-Tl=§.ê= THOMAS NATVIG f. i Stavanger 25. mars 1871. Thomasarbeidet i gullsmedlære i Stavanger for å utdanne seg til gravör. Utvandret til USA i 19 års alderen. Arbeidet först som gravör * i Boston i 3 år, ble deretter ansatt i morgenbladet American, (Morgen- utgave av Journal) og ble formann for elektrotypiavdelingen. Han ble i stillingen i over 40 år. Han var arbeidernes tillitsmann ved lönns- forhandlinger og nöt alminnelig aktelse både blant arbeidere og arbeids givere. Han deltok aktivt i politikken og var i flere år president i Republican Club i Boston. Han var også aktivt medlem av Odd Fellow ,. Qrdenen. I 1910 giftet han seg med MQN§_§LQ§QN, f.i U.S.A. 2. mai 1883. Hennes slekt stammet fra England og sies å være kommet til U.S.A. med MAYFLOWER% Hennes far var ansatt ved likningskontoret i Boston. Han var en fremtredende politiker, president i Republican Club för sin sviger- sönn. De to var gode venner og det var gjennom faren Thomas kom i for- bindelse med Mona. Thomas og Mona bodde först i en leilighet i New York, senere flyttet de sammen med waldrons enke i Boston. Monas eldre söster, Dollis Vogel, bodde hos dem sammen med sin datter (Lille-Mona) som nå var gift med sjefen for et kreditt-reformbyrå, Edelmaii, De har en sofnn: ~Peter. I 1899 besökte Thomas Natvig Norge. Han gjentok besöket i 191% .fv zog denne gangen sammen med sin hustru.

' Thpmas Natvig döde í U}S.A. 19. janur l9#7, Mona De var barnlöse.

DANIEL MARTIN NATVI3 f.i Stavanger 12. september 1873 (hans mi1i~ tære papirer oppgir 1872). Etter ein merfers öneke reiste nen til Ålgård fer å utdanne seg som farger. Arbeidsforholdene var imidlertid lite tilfredsstillende. Han tdk derfor arbeid ved Stavanger Stöperi og Dokks mekaniske verksted I 1892 reiste han til U.S.A., arbeidet först på et maskinverksted i Boston, senere ved et krigsskipsverft i Boston og i New York. Deretter tjenestegjorde han 5 år i marinen, först som soldat, senere som korpo» 1 ral og sersjant. Han deltok som korporal i Cuba-krigen i 1898. I 1899 ble han avmönstret og reiste samme år på besök til Norge. Etter tilba- ' ~8o-

f kekomsten til U.S.A. arbeidet han som stereotypist ved en avis i Phila~ delphia. Ãret etter ble han formann for et stort trykkeri og var der i 3 år. Mens han var der kjöpte han 20 acres udyrket jord i Mispah, New Jersey, bröt opp stubber og fikk jorden under kultur. Hans yngre bror Helfden njeip hem til å begynne ned. På HNATVIGFARMENH dyrket de grann: i saker, mais og tobakk. De hadde også et stort hönseri og solgte egg til jödiske kolonister på den andre siden av elven. Jordskatten var $ 4 pr. år. - Daniel beholdt stillingen i Philadelphia til 1905 og reiste så til New York hvor han i et år vikarierte som elektrotypist. I .l906 drog han - som godt lönnet spesialarbeider - til Buenos Aires for å lære opp andre til å lage matriser. I november samme år vendte han tilbake til Mispah, denne gangen sammen med troren John. ~ Etter Johns död /«\ i 1909 solgte Daniel farmen og ble formann for stereotypiavdelingen ved et stort trykkeri i New Ark, New Jersey. Under den forste verdenskrig måtte avdelingen innstille p.g.a.kullmangel. Mens Daniel arbeidet i New Ark giftet han seg - i 1910 ~ med JANET BLACK som han hadde lært å kjenne i Mispah. Hun var kommet over fra Skotland for å besöke sin eldre söster, Mrs. Margaret Carter, på nabogården til Natvig~farmen. J8Gt'E&ack.var födt i Skotland l. august 1885. Hennes far, William Black, var fröspesialist og hadde eget handelsgartneri like ved Edinburgh og butikk i selve byen. Han ble kallt "Purre-Kongen". Hans kone het Agnes. Janet var deres yngste datter. I 1912 brakk Janets mor hoftebenet og Janet måtte reise til Skotland for å pleie henne. Ãret etter reiste Daniel til Skotland og i l9l4 drog han og hans hustru på /` Norgesbesök. De bodde hos hans foreldre i Stavanger. ' Etter tilbakekomsten til U.S.A. arbeidet Daniel som stereotypist ved en rekke forskjellige avistrykkerier. Noe senere ble han ansatt ved New York Times og var der til han tok avskjed i 1937. Mens Daniel arbeidet ved New York Times kjöpte han en farm i Maryland og besökte denne ukentlig eller hver annen uke i 3 års tid. T 1937 bosatte han seg på farmen sammen med sin hustru og de yngste dötrene, tvillingene Evelyn og Margaret. Den eldste detter - BIRGITTE DANIELSEN Nnrvis (BETTY) - nedde fullfört sin skoleutdannelse på L0ng Island. Hun reiste til Baltimore som vertinne for et tehus som det kjente MbCormics krydderífirma hadde latt innrede for besökende. Betty ble senere vertinne for en annen- restaurant og var der til hun ble gift med JAMES LEO GIVAN (Jimmy). f

_81-

Etter bryllupet begynte han på aftenskole og tok senere juridicum. Han driver nå eget advokatfirma i Washington og er bl.a. juridisk konsulent for et jernbanekonsern. De har to barn: James Edgar Givan,-gift 31. mai 1963 med Sheron Lee Wilson, og Peter (Piet). Etter endt skolegang i Maryland reiste EVELYN til New York og arbeidet der som serveringdame, senere som mannequin i et pelsfirma. Hun giftet seg med en meget eldre reklametegner og kunstmaler, Clement Donshire (faren var sjef: for gassverket i Brooklyn). Ekteskapet ble imidlertid opp- löst. Donshires hadde kjöpt en farm og Evelyn bosatte seg på denne og drev den selv. Hun ble en dyktig bondekone, kjörte selv traktoren og ble spesialist på kuer. Etter at hun var blitt skilt fra sin.mann, solgte hennes foreldre farmen i Maryland og flyttet til Evelyns farm. Derfra reiste de til Florida. Etter Janet Natvigs död den 6.10.1951 bodde Evelyn hos sin far i et hus de hadde leiet. Senere flyttet de til en farm sem Daniel hadde kjapt 1 New York State (10 miles fra Hudson og 130 miles nord for New York City). Evelyn ble gift for annen gang m/ Elvin Burke Flans- burg , disponent for Lumber Mill i Hudson. Evelyn har sin egen souvenirforretning i Rhinebah i nærheten av Hudson. MARGARET reiste etter endt skolegang til Baltimore. Hun arbeidet en tid som friserdame, först i.Baltimore, senere 1 New York. Hun ble også mannequin for et badeutstyrsfirma. Etter at foreldrene var reist til Florida kom Margaret dit som vertinne for et stort hotell. Hun ble gift med den 9 år yngre Claude Kelly. Han var hotellets sjåför og begge tjente godt. De dannet en musikkvartett med Claude som dirigent og Evelyn som vokalist. Etter den siste verdenskrig har Daniel Natvig besökt Norge 3 ganger.

ä .Jun

° O _g3_

1 o HALFDAN NATVIG, f. i Stavanger den 5. september 188%. Etter middelskoleeksamen gikk han til sjös med konsul Falchs bark GLOBUS, som gikk i trelasthandel på Syd Afrika og Australia. Som 19 åring kom han med barken til Halifax med en brukket arm. Han gikk i land og flyttet til Natvig-farmen i Mispah, gikk senere over i tryk- keribransjen og ble en dyktig, godt lönnet og ettertraktet faktor. Han foretrakk å være free lancer og tok derfor ikke imot tilbud om formannsstillinger, men arbeidet ved forskjellige trykkerier, mest som natt-faktor Ved oppnådd aldersgrense fikk han höyeste pensjon i bran sjen.

I I 1910 giftet han seg med Hansine Fjogstad fra Stavanger. Hun var en godt lönnet syerske ved et mote- magasin. De hadde 3 barn: QQHN INGE ROY NATVIG, deres förste barn, ble födt i Stavanger den 19. januar 1911, under foreldrenes Norges- besök. I U.3.Å. bodde familien forst i New York, senere i Philadelphia, og så på ny i New York, hvor de ble vær- ende. Der ble datteren QERQLIOT THERESE födt den 9.5. 1916 og sönnen JAMES SVERRE den l9.8,l9l7. James Sverre döde som barn ved bæann i leiligheten; John Inge Roy Natvig giftet seg med Phyllis Norris, f. 11.12.1913. Deres datter NÅDINE RUTÉ NÅTVIG ble födt ”` 1937; .Bergliot Therese ble i gift med Ned Marandino, ansatt ved Marconi Co., i California. De har 8 barn: NED MARÅNDINO f. l2.l.l937, gift med Martha CARROL MARANDINO ...__f. l.l.l9}8 9 g ift med JOhnS0n ANNE MARIE MARANDINo f. 3.3.19ho gift med vern valdez JAQUELINE MARANDINO f. 7.l2.19¥2 DONALD MABANDINC f. Oktober l9HÅ. LINDA MARANDINo f. 19H6 JOHN MABANDINO f. 1952 TEA MARANDINO f. 1960 Alle barna er födt i U.5.Å. f

- -8h-

gRE_NÅRE_9;pE§9REIpRE TIL VÅRE RRRNERERN.

OLDEFQRELDRE.

THQNRSENETVIG JQHENNE CHRISTINE f. Steen f. §.9.l803 - d.25.8.l89O f. 27.8.l8OH - d.l5.lO.l867

DANIEL DANIELSEN MARTHÁ f. Spartveít fy "" dg fy -'

MONS QLSEN SVIHUS PNE DORTHEÅ OLSDÅTTER f. Some f0 _' dg fg can "" dg /\»

0- . o-ø_\ SITLE SUNNARSoN NJERHEIN §EREN;RERTHE ERIKSDNTTER f. 1795 _ a. 5.n.186o f. 25.3.18o6 _ a. 8.1.1863

BESTEFORELQREL

JACOB SEVERIN NATVIG BERGITTE f. EEnie1sen f. 2.h.18h6 _ a. 26.1.1929 f. 26.1.18#8 _ d. 5.3.193o

ANDREAS SQME . RRQREL CHRISTINE f. Nærheim I. 26.3.1837 _ d.12.7.I919 f. 7.3.I8n2 _ a. I7.2.1897

FORELDRE F QQQGB BIRGER NÅTVIG RÅCHEL CHRISTINE f. Soma fi fg _ dg I

_g5-

ÉQÉEEN-

I: ANDREAS SOMA NATVIG GUDRUN f. Rasmussen "' _

II; JACOB STEEN NÅTVIG LIV f. EkG^I'hOVÖ.- fy _ f0 _

III: HAAKON VALDE NÅTVIG DØROTHEÅQVESLÅQ f. Sendstad T fø _ fø "'

IV: BIRGER NATVIG LIV f. Michelsen fø "' fo ""

V: OTTO STEEN NÅTVIG l. MARVÉEL f. Hansen f.30.§.l909 f. 23.2.l92,2 2. GERD f. Rolfsen' -' VI: RAGNAR CHRISTIAN J OSEPH MORRIS LI=ESEL0TTE§LIL.O_) f. Rohde

f. 18.11.1912 ~ . êlylä f. 6.10.1911 - .

VII: ANNE MARIE NATVIQ; FINN HJERSING fø "' " f _g5_

BARN.

IQ a:RALPH ANDREAS NÅTVIG PMRGÅBETHQMÅRGOQ f. Hanley f. l7.l.l927 f.lO. .l932

b=GRAcE GUDRUN NETVIG NILS HAUGSTVEIT T.27.9.1928 f.2o.7.1926 c.RITA NATVIG FINN KVERNELAND f. 11.12.1932 22.1.1931 f\1 II. a.STEINÅR NATVIG RUTH LILIAN f. Grinröd f.6.12.1936 f.25.8.1938

b. EVA NATVIG ERNST ARTHUR NIELSEN f.5.H.1939 f.26.6.1938

III. a. HARALD NATVIG GUNHILD RETRINE f. Lande f~3-9.1933 f-25-3-1937 b. KETIL NATVIG f. 2o.5.1938

Iv. a. .IACDB BIRGER NATVIG HARRIET f. Backer f.6.l2.1934 f.8.6.1942 b. SIGURD NATVIG yl f. Langslet f.19.12.1936 f.15.4.1939 c. RANDI NATVIG KJELL MATHIESEN

~ f.10.%.1942 31.5.1939 G. NATVIG f.l7.l.l9%5 e. TRYGVE NHTVIG f. 25.8.1948

v. a. ANNE LIsE NATVIG HANS FREDRIK KUNNERVGLD f.19.n.1935 F. 18.4.1935 b. BODIL NETVIG GDD FREDRIK JEssEN f.25.3.19no f.12.1o.194o , _87_

VI: a.PEB ROHDE NATVIG KARI f.Finstad Pedersen f.25.8.1937 - f.28.3.194o - b.TDM NATVIG f.2.#;19u3

» VII: &.VIBEKE HJERSING fO607Q]-950 _ b.HÅRÅLD~HJERSING f-29~9~l954 ~ d-30~9-1954 c.HEGE HJERSING f.2.6.l9S7 /5 d.HARALDføCHRISTIAN HJERSING åêäåêä

. I I . 1 I: at l)GHEGQRY RALPH NÅTVIG f025O -"

b= 1)KJELL HAUGSTVEIT f.2o.u.1952 - 2)LTLE HAUGSTVEIE f.26.6.1953 - 3)GE1R HLUGSTVEIT f.6.H.1955 -

C: 1)ANNE KVERNELAND f.2o.4.1957 - 2)sTE1N KVERNELAND f.29.3.1958 3)s1RI KVERNELAND f.9.3.196o K -88-

1 a: 1)ELI$ABETH NATVIG f.21.11.196o b: 1)KA1 NATVIG NIELSEN f.2%.9.1962

III: a: l)Hl-XAKON NATVIG f. §.lO.l96l

/«I IV : a: l) INGER BÅCKER NATVIG f.16.6.1962 2)RITA BgI NATVIG f. %.8.l963

b: 1)sJUR NATVIG f.26.10.l96l 2)LARs NATVIG f.27.3.l963

c . l) TRUDE MATHIESEN f.29.1.1963 2) PÅL. MATHIESEN f. #.2.196H

V. a. _!_å_IjI__I`A-GERD NATVIG JESSEN f. l7.9.l96l f _89_

X) JACOB B. NATVIGS INNSATS FOR NORSK HERMETIKKINDUSTRI.

1 Av John Norem og B. Lövås-Svendsen.

Kjære Jacob B. Natvig!

\Naar jeg naa ser at De fylder 85 aar, vil jeg gjerne faa sende Dem en venlig hilsen med mine hjerte- ligste og gode önsker. Der er rendt meget vand i sjöen siden vi arbeidet sammen og vore veier kom til aa skilles, men naar minderne naa strömmer paa, vet jeg at jeg skylder Dem en opriktig tak for det gode samarbeide og for den tillid og elskværdighet De altid har vist mig. - Jeg vet ogsaa at De fortjener stor tak for Deres virke innen hermetikindustrien. Jeg tænker paa den tid vi stod sammen for aa faa stiftet Hermetikfabrikanternes Landsforening, Deres store arbeide som formand i de förste aar, arbeidet med Herme- tikindustriens forskningsfond, prisoverenskomst og meget annet. Det var en stor tid med megen fremgang og vekst innen norsk hermetikindustri, men ogsaa mange opgaver som maatte löses. Jeg husker Deres store interesse, travle virksomhet og handlekraft, ikke mindst naar der var spörs- maal om å skape samarbeide og fremme organisasjonstanken. - Desværre kom krigsaarene og ödela saa meget, men endel er blevet staaende og ved et tilbakeblik vet jeg at der er 'Ã grund til aa mindes Deres arbeide i den tid De var knyttet til hermetikindustrien med stor tak. - Selv föler jeg det slik at vi altid arbeidet sammen som gode venner. Med den venskapsfölelse vil jeg gjerne gi Dem et godt haandslag til 85 års dagen. Saa önsker jeg Dem en god og hyggelig födselsdag og haaper der maa bli gode dage fremover.- Thora Margrete ber mig sende en kjærlig hilsen! Deres hengivne John Norem

x) fra de mange hilsener Jacob B. Natvig fikk til sin 85 ars dag tar jeg med ovenstående brev fra fylkesmann John Norem og en avisartikkel av direktör B. Lövås-Svendsen. Far har selv talt inn sitt vita på et lydbånd som beror hos meg. _9Q-

Direktör Jacob B. Natvig og hermetikkindustrien.

' av B. Lövås-Svendsen. I anledning av at Jacob B. Natvig fredag i denne uken fyller 85 år stod det i Stavangeren for i dag noen få ord om hans virksomhet som for~ retningsmann og humanist. Men etter min mening er det nå på tide at det i hans födeby Stavanger, blir gitt ham den honnör som han fortjener for det store uegennyttige og organisatoriske arbeid han i sin tid utförte for 4 hermetikkindustrien. Det er riktig at Natvig i 1913 etterfulgte fabrikkeier Endre Grönnem stad som formann i Vestlandske Hermetikkfabrikanters Forening. Men samtidig arbeidet han energisk for opprettelse av De Norske Hermetikkfabrikhnte Landsforening. Og i 191% ble denne til virkelighet med Natvig som formann og Ragnvald Bjelland som varaformann. Det var i Natvigs formannstid at Hermetikklaboratoriet ble satt ut 1 livet likesom begynnelsen til fellesreklame ble gjort da. Det var også ,=\ på den tid at hermetikkindustriens tidsskrift ble gjort til offisielt or» gan for Landsforeningen. Av andre betydningsfulle saker som Landsforenin~ gen i de nærmest påfölgende år behandlet og löste, kan nevnes spörsmålene om merking og etikttering av hermetikk samt hermetikkindustriens forhold ti1.Angus Watson og Lord Leverhulme. Ogsa her var Natvig med. Det var i 1906 at Natvig kom inn i hermetikkindustrien som disponent for hermetikkfabrikken Norrig i Stavanger. Pâ en av sine reiser til U.S.A. oppdaget han i Chicago, at en av de störste hermetikkfabrikkene solgte et av sine sekundamerker "Sardines in olive oi1", til kr. 12.- pr. kasse a 100 eskerIVH dingley fob. Og da han kom tilbake til Stavanger, sendte han brev til samtlige Stavangerfabrikker og slo til lyd for samarbeide for å motarbeide den slags priser. Det må ha vært med denne sörgelige erfaring som bakgrunn at han energisk gikk inn for dannelsen av den förste pris~ overenskomst i hermetikkindustrien. Den ble underskrevet den 18. november

1912 av praktisk talt alle hermetikkfabrikanter. 1 Hösten 1912 var Natvig også en av de ivrigste forkjempere for dannelsen av Norwegian Canner's Export Office Ltd. som med 35 hermetikk~ ”` fabrikanter som aksjonærer begynte sin virksomhet den 1. janur 1913, med det ærgjerrige mål a innarbeide sine egne merker på verdensmarkedet i

1 konkurranse med Angus`Watson.& Co., som den gang var den dominerende fakto i omsetningen av norske trislingsardiner. For et slikt formål var kapita~ len til N.C.E.O. nærmest latterlig liten, men det gikk da fnamover med selskapet, til dels p.g.a. verdenskrigen som bröt ut 1%. august 191%. Så da undertegnede i mars 1916 etter eget önske gikk av :om císponent var for~ tjenesten så stor at selskapet kunne fordoble sin kapital ved utdeling av fri-aksjer. Fra starten av var Natvig formann i direksjonen, noe somifalt helt naturlig ikke minst på grunn av hans dyktighet til å forfekte sine stand~ punkter og sin ubestridelige suggestionsevne. Hösten 1917 var pengerike~ ligheten blitt så stor blant folk at aksjekapitalen uten vanskelighet ble utvidet til over 5 millioner kroner,-samtidig som firmanavnet ble forandr~ til NorcannerssLtd. Men det varte ikke lenge för selskapet p.g.a. uheldig spekulasjoner og verdenshandelens sammenbrudd etter krigen tapte störste~ parten av sin kapital. Og så ble det til at Natvig omkring 1921 ble anmo~ det om å redde stunpene som administrerende direktör. Men selskapet var .r allerede kommet så langt ned i gröften at det ikke lenger stod til å redde Efter dette forliset satte Natvig alle sine krefter inn på å frelca A/S Norsk Valseverk i Bergen ved ny kapitaltilförsel og etterat dette var lykkes, ble han tilbudt stillingen som Valseverkets administrerende direk tör. Men allerede i l92H trakk han seg tilbake fra denne stillingen for resten av livet å virke som direktör i Oslo for Den Kristne Buddhistmi- sjon. Et merkelig livslöp vil mange tenke. Men det var bare en logisk . fortsettelse av hans mangesidige virke på det humanitære område etter at han under sitt opphold i London mellom 1898 og 1901 var blitt vakt til kristelig virksomhet. Når det gjelder Natvigs virksomhet til forsvar for den norske herme~ tikkindustri i sin helhet, er det også verd å nevne at da Angus Watson i flere år för förste verdenkrig kjempet mot de franske sardinfabrikanter om retten til sardinnavnet, var Natvig sammen med Ragnvald Bjelland qg Bernhard Sanstöl til lange konferanser i London med de engelske fasvars- advokater. Det må heller ikke bli glemt, at Natvig etter å ha overtatt ks direktörstillingen i Norcanners Ltd. enda en gang`bsökte U.S.h., og at han da nötte som Landsforeningens representant i de amerikanske kongress fa' å tale Norges sak mot det amerikanske hermetikkfabrikanters forsök på å innföre prohibitiv toll på norske sardiner, noe som med god hjelp fra amerikanske venner ble avverget. Så vidt jeg vet, er hittil bare 3 herrer utnevnt til æresmedlanmnr av de Norske Hermetikkfabrikanters Landsforening, nemlig Mejlender, men förste disponent for Stavanger Preserving Co., Thiis, grunnleggeren av hermetikkfabrikken C. Houge Thiis, og naturligvis Chr. Bjelland. At Ja- cob B. Natvig ennå ikke er blitt vist den ære, er forhåpentlig bare en forglemelse. Dessverre hender det ikke så sjelden i vårt land at for- tjente menn först hedres etter at de er döde. Man kunne nesteniro at man ikke unner hedersmannen den gleden. Stavanger, 12. februar 1963.

Bjarne Lövås-Svendsen(s.)