DOCSLIB.ORG

Utgitt Av Jacob Steen Natvig

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Utgitt Av Jacob Steen Natvig f ,7\ 1 `_/ NATVIGSLEKTEN FRA HÖVÃG I AUSTAGDER Utgitt av Jacob Steen Natvig gwà “`“, t ' \\`_ _/ f I n n h o l d I. Forord Side l -II. Thomas Natvigs aner " 3 III. Losoldermann Thomas Natvig " 10 IV. Steenfslekten " 20 V. Johanne Christine Steen og Thomas Natvigs H etterkommere 39 ,` VI. Jacob Andreas Natvigs slektsgren H 57 VII. Jacob Severin Natvig "óó VIII. Danielsen-slekten: A. Daniel;Danielsens aner " 67 B. Daniel Danielsen " 68 C. Marta Sjursdatter Spartveit og Daniel Danielsens etterkommere “ 71 IX. Bergitte Danielsen og Jacob Severin Natvigs barn og barnebarn i U.S.A. " 79 X. Fra våre oldeforeldre til våre barnebarn " 8% XI .Jacob B. Natvigs innsats for norsk /" hermetikkindustri. Av fylkesmann.John Norem og direktör B. Lövâs~Svendsen " 89 XII. Rachel Christine Nærheim og Andreas Soma. Deres aner og etterkommere. " 92 f Rettelser og tilfözelser. /` Side H: 5. linje ovenfra: (Se side 5) Side 23: 19. linje ovenfra: Kongelig kammertjener Side 2%: Linje l: 7. februar 1795. Side 39: Under II;4: (Nærmere opplysninger under Danielseg~ S lekteø) Side 51: Under II.8: (Nærmere opplysninger under Danielsen~ slekten side 76). /'“\ \ f / wATviesLtKTEN FRA Hövio 1 AUSTAGDER _Rettelser og tilfövelser II~ Sd. 39 (IV.2): Kommandör av St.0.0. (redaktörens o pl.) “ H3 (nederst under V.2): Viggo Rothe f. i Kjöbemhavn ll.2.l9l9. Fullmektig i Prisdirektoratet. " “ (V.3): Overrettssakförer " H3-HM: Etteravn Holst (ikke Arnesen) for V.3, VI.l.2.3.Å og V. " HM(V.3, VI.2)z Bent Jensen f. i Kairo l2.l2.l937 Ingeniör. /` sönn= Arne (v1I.1) f. 12.12.1963 " hk (V.4)z Gift med lege Erik Hofvind, f. 23.ll.l9l8 Barn: VI.l: Terje Hofvind f.4.l.l95l VI.2: Trond Hofvind f. 12.10.1952 VI.3: Truls Hofvínd f. l7.8.l96l VI.H: Trine Hofvind f. 22.9.l963 " Hk (nederst III.7, V.l: Förstesekretær i Forsvars- departementet. 2 barn: VI.l: Jan Christian Ryenbakken f. i Oslo 28.8.l962 VI.2: Oivind Ryenbakken f. i Oslo H.9.l9ó3 " he (midt på aiden)= Etternavn ceek (ikke Caen) " #7 (överat>: v.2= Kari (ikke Mari) smilden VI.3: Randi Dreyer yi, " 50: I1I.8= Henrik stray Natvig f. 1881 (ikke 1889) " 51: IV.3: Inger Johanne Nielsen f. 1921 (ikke I922) H 53: v.3= kjeii Mathiesen f, 23.5 (ikke 31.5). Rettes også sd. 86 " 53: IV.5: Otto Steen Natvig d. Sörumsand 2O.8.l96H (noteres også på sd. 85) " 53: (IV.5, Vkl, VI.l) Kristin Natvig Kummervold f 9 11 196 “ SH: IV.l: John Inge Roy Natvig (ikke Roy Inge John) " 5ós IV.5, V.óz Birgit Nordtug f. lO.3.l96H f _2_ I' Sd. 62 (under VII): Cecil Cuthbert Parrott (Joe) f. i Plymouth i England 2l.9.l909. Sönn av merinekaptein Jasper William Parrott og h. Grace Edith f. Wert. "Joe" har også vært knyttet til den britiske ambassade i Brüssel og til Foreign Office i London. Fra 1960 ambassadör i Prag. I Dekorert med The Order of the British Empire (O.B.E.) og Knight Commander of St. Michael and St. George (K.C.M.G.) 3 barn (fullstendige navn): VIII.l: Hans Christopher Parrott f. i Belgrad l6.6.l937. VIII.2: Michael Erik Parrott f. i Stockholm ló.ll.l9%l. VIII.3: Jasper William Parrott f. i Stockholm 8.9.l9HH. +++++-I-+++++ Vi er takknemlige for de rettelser og nye opp- lysninger som er innkommet til "forlaget" og vil sette stor pris på â bli holdt a jour også i tiden som kommer. Til Marie og Oluf Aanensens etterkommere har vi tidligere sendt en revidert utgave av sd. 76-78. De som har fått de opprinnelige sider bes om konsekvent å rette skrivemåten Ãnensen til Aanensen. Oslo, den 15. mars 1965 Med vennlig hilsen Liv og Jacob Steen Natvig Siste melding: Sd. 52 under IV.l, V.l, VI.l föres VI.2: Kristin Margaret Natvig, f. i U.S.A. 2l.7.l9óH. sd. 87: samme tiiföyeise etter barnebarn I a 1) f Q-. FQROHD Skipsreder Gustav Natvig i Kristiansand arbeidet gjennom mange år med den Natvigske slaktshi3torieFra den forste i slekten som en har sik- re opplysninger om (Torsten Povelsen Rodenes f. l626 (ev.l636), d. 1699, og dennes hustru Karen Thomasdatter Torsvig, f. 1635, d. 5.ll.l709),fört» han etterkommernes linjer frem til sin egen og til sine barns generasjon både på sverdsiden og på spinnesiden. Hans nærmeste medarbeider var hans * fetter, overlege Harald Natvig i Oslo. Samarbeidet mellom disse to begynf allerede för den förste verdenskrig. Harald Natvig konsentrerte seg f.o.fr. om sine foreldres aner. Gjen nomiomfattende studier i danske og norske arkiver og gjennom en vidstrakt korrespondanse med slektninger sikret hanseg opplysninger både om disse og om deres etterkommere. /^\ I midten av 1930 årene ga Harald Natvig undertegnede i oppdra gjennomgå, kritisere og supplere de opplysninger han hadde samlet og före oversikten over losoldermann Thomas Natvigs etterkommere a jour. För sin död i 19%? ba han meg om å före slekthistorien videre og å sörge for at den ble gjort tilgjengelig for dem av våre slektninger som måtte ha interesse av den. Også hans söster, Rachel Natvig, deltok med interes- materi- se i samarbeidet. Etter hennes död i l959 ble hele det innsamlede ale overfört til meg. Det ville kreve heldagsarbeid gjennom lengere tid å gjennomföre den oppgaven som Gustav og Harald Natvig hadde planlagt, nemlig å före samt- lige slektsgrener fra 1626 (1636) a jour. Jeg beklager met at jeg ikke her kunnet evee den nöevendige tia til dette. Det ville glede meg meget med å om andre kunne före oppgaven videre. De vil i så fall kunne regne få ,\utlånt materiale som beror i mitt arkiv. å sin fars aner og deres « 1' For Harald Natvig var det nturlig vie- etterkommere en særlig bred omtale. For meg har det vært naturlig å legge hovedvekten på losoldermann Thomas Natvigs og Johanne Christine Steens aner i like linje. Parallelt med oversikten over Thomas Natvigs aner har jeg imidlertid tatt med en forkortet oversikt over Harald Natvigs agna- ter tilbake til Sören Thomassen Benestad/Natvig. Harald Natvigs far, Jacob Andreas Natvig i Kristiansand,og*Thomas Natvig i Stavanger var tremenninger. T Resultatet av Öustav og Harald Natvigs samarbeid foreligger i en duplikert slektsoversikt på 62 sider: Eêèäisälasaaeäs_§laä§ss_Na§Yls2 (N 93°99° _2- 1 Såvidt jeg vet foreligger det bare et fåtall eksemplarer av denne. En langt mer omfattende oversikt er utarbeidet av kallskapellan Olav Kr. Strömme i Kristiansand. Den föyer Natvig-slekten inn i en sammenheng som - via Harald Hårfagre og de franske karolinger - når tilbake til tiden för Kristi födsel. Interesserte henvises til pastor Strömme. To av losoldermann Thomas Natvigs sönner, Sören og Jacob Severin, ble gift med dötre av Daniel Danielsen, Det har derfor falt meg naturlig å inkludere en oversikt over dennes slekt. Med tanke på Bergitte og /\ Jacob Severin Natvigs og på mine foreldres etterkommere har jeg tatt med noen mer private kapitler, som vel har mindre interesse for andre, men som kanskje kunne stimu- lere noen til å supplere slektshistorien med fyldigere opplysninger om sine nærmeste slektninger. I tillegg til Gustav og Harald Natvigs meget interessante og verdifulle opptegnelser har jeg studert trykte kilder, lest gamle familiebrev, intervjuet og korrespondert med en rekke slektninger og foretatt under- sökelser i danske og norske arkiver. Derved har jeg fått et mer fullstendig bilde av Sören Natvig og hans opphold i engelsk prison, av Johan Christian Steens liv og virke på Grönland, av losoldermann Thomas Natvig, slektens ft ; stamfar i Stavanger, og av Danielsen-slekten. ' Jeg er oppmerksom på at selv min begrensede oversikt er mangelfull, at det er "huller" i den og at både navn og årstall kan være uriktige. Hverken min kone eller jeg har kunnet avse tid til å korrigere alle opplys- ninger. Vi vil sette stor pris på å bli gjort oppmerksom på "huller" og feil. Det vil i tilfelle sette oss i stand til å utarbeide en tilleggsoversikt. Det har vært både interessant og lærerikt å ar- beide med slektens historie, men tid har det tatt, og nå er vi nödt til å sette et forelöpig punktum. Fröken Magda Mowinckel har stensilert oversikten. Jeg takker henne "på egne og familiens vegne". Oslo, våren 196% Jacob Steen Natvig , r E9§QäQååüêä_Éä9¥ê§_êÉYZ§§-§Nåå= opplysninger om I. Den forste i slekten som det hittil foreligger sikre ble han födi er TQRSTEN POVELSENLRODENES. Etter folketellings manntall kirkegå i 1626, etter kirkeboken i 1636. Han ble begravet på Oddernes 5 16.1.1699. 6 det Hans far var sannsynligvis Povel Brynildsen som var strandsidder, vil her si sjöfarende, bosatt på Haanestangen tvers over bukten ved Rodenes. Povel nevnes siste gang i 1666. Han var da 62 år. Torsten Povelsen fikk gården Rodenes med sin hustru KAHEN THOMASDATTEB TORSVDQ Torsvig f. 1635, d. 5.11.1709. Hun var datter av Thomas Christensen gårdene av 3 eng. som i 164% var tilskiftet Torsvig med Rodenes, hverav landskyld. ~.A11erede i 1662 sees Torsten Povelsen å være bosatt på gårdens navn og drev går- få Rodenes. Han antok - som vanlig på den tid - av en den godt opp. Sitt hovederverv hadde han på sjöen. Som eier ut- preget sjögård var alle sorutsetninger for kombinasjon av bondeyrke og sjöfart tilstede. Torsten Pøvelsen og Karen Thomasdatter hadde 5 barn. - Den eldste av disse var d. 1712 Da faren döde fikk II. THOMAS TORSTEWSEN RODENES BENESTAD f 1663 Thomas odelsretten moren sitte i uskiftet bo. Etter hennes död overdrog til sin yngre bror Niels.
Load more

Recommended publications
  • Sustainable Jet Fuel for Aviation
    Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Ras- mus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl TemaNord 2016:538 Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Rasmus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl ISBN 978-92-893-4661-0 (PRINT) ISBN 978-92-893-4662-7 (PDF) ISBN 978-92-893-4663-4 (EPUB) http://dx.doi.org/10.6027/TN2016-538 TemaNord 2016:538 ISSN 0908-6692 © Nordic Council of Ministers 2016 Layout: Hanne Lebech Cover photo: Scanpix Print: Rosendahls-Schultz Grafisk Copies: 100 Printed in Denmark This publication has been published with financial support by the Nordic Council of Ministers. However, the contents of this publication do not necessarily reflect the views, policies or recom- mendations of the Nordic Council of Ministers. www.norden.org/nordpub Nordic co-operation Nordic co-operation is one of the world’s most extensive forms of regional collaboration, involv- ing Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands, Greenland, and Åland.
    [Show full text]
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Ola Flytt Noen Mennesker Blir Rike På Penger Og Materielle Ting
    Ola Flytt Noen mennesker blir rike på penger og materielle ting. Pågangsmot, utholdenhet og hardt arbeid har gitt resultater i form av suksess og velstand for mange. Ola Flytt hadde disse egenskapene, men han ble ikke rik på penger, hans rikdom ble enda større. Ola Flytt sitt egentlige navn var Ole Johannesen Dagsland. Han ble født i Skjold 14. september 1832, og var den yngste av de tre guttene som Johannes Larsen Handeland og Barbro Helgesdatter fikk sammen. Ola vokste opp i små og trange kår, og foreldrene var ganske strenge mot ham. Etter at den eldste broren hadde sladret på Ola, fikk han både pryl og skjenn. Da sprakk det for Ola, som ga den eldre broren en skikkelig omgang med juling. Straffen Ola fikk ble hard, han ble kastet ut fra sitt hjem og sendt vekk. Åtte år gammel ble han satt bort som gjetergutt på en gård ved Grinde- fjorden. Det ble en hard oppvekst med hardt arbeid og mye juling. Matmoren brukte våte sokker som hun slo ham rundt ørene med. Det var så ille at Ola tenkte på å ta sitt eget liv. Men Ola kjempet for tilværelsen og ga ikke opp. Etter at Ola ble konfirmert i 1846 tok han landeveien fatt og reiste til Haugesund. Et lite skrin med niste og klesbytte var alt han eide. Han var 14 år gammel, liten av vekst, men tettbygd og sterk. Ola var både arbeidsvillig og trofast, så arbeidsoppgaver manglet det ikke på. Han begynte å arbeide med sild, og da sildesesongen var over fikk han jobb som dreng hos Jens og John Risøen.
    [Show full text]
  • Tegn Og Tale
    Tegn og Tale ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND NUMMER] 1945 Parti fra Oslo: Dramrnensvegen Halden - Sarpsborg Theo. Grøtting Emballasje­ fabrikk A.s Skal De ha solide beksømstøvler Telefon 1488 - Halden - Telefon 1488 A.s Nordstjernen Skofabrikk så kjøp DOVRE Spesialitet: I Halden - Telefon 2326 I A.s Skofabrikken Dovre Kakebretter, konditoresker, delikatesse~ skåler, bærkurver. Skotøyesker - kon~ Halden feksjonsesker: Overtrukne og heftede. Kjøp fisk i BAY & CO. A.s Oscar Andersens Halden A.s Skofabrikken Ago Fiskeforretning I Fiskebryggen Telefoner 1920 - 1987 Halden - Telefon 1865 / Telefon 1155 - Privat 1159 Kotonial en gros Halden ANDERSEN & NILSEN A.s LINUS ANDERSEN JOHN OLSSON Fisk en gros Fiskeforretning Tømmermester og snekkermester I Telefon 7715 Telefon 1198 - Torget l Telefon 1105 - Halden Sponviken - Halden Halden THORLEIF BYE BR0DR. ANDERSEN E. L0KKEVIK Isenkram, kjøkkenutstyr, all~ sorter I Skipsmeglerforretning I Fiskeforretning - Røkeri malervarer, cykler og cykkeldeler Spedisjonsforretning Sarpsborg - Telefon 690 Telefon 6150 - Tistedalen Sarpsborg R. WEBERG A.S CHR. HALVORSEN KVIKK GALVANO Småmøbler Bakeri og konditori I ERLING GREAKER Telefon 1225 - Sarpsborg Telefon 180 - Sarpsborg Telefon 1112 - Sarpsborg JOH.S ANTONSEN JoHS. HANSEN NORDLI Fargehandel Kolonialforretning Urmaker - Optikhr Sarpsborg - Telefon 532 Telefon 283 - Sarpsborg S.upsborg - Telefon 1283 En gros - En detail egn og Red.: THORALF STRØMME Asbjørnsensgt. 1 A. IV, Oslo 26. Argang 1945 far, forlat ~em (Luk. 23, 33-34.) Ved løgnens list var Jesus dømt. lot ikke sin munn. Stille hadde bødler. Slik er den guddommelige En av hans egne hadde forrådt han fulgt med. Ikke et bebreiden­ kjærlighet. Selv henger han i de ham. Og en svak landshøvding de ord, ikke en bønn om barm­ grufulleste smerter, men han ber var blitt skremt med trusel om å hjertighet.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 2/2016
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2016 19. ÅRGANG 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014 1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016 Lese Bergenspos- ten på farten?: Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 46. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 31. juni 2016 Forsiden: Gamlehaugen med innslag fra menneskets utvikling https://commons.wikimedia.org/wiki/Gamlehaugen1.jpg ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Lars Borgersrud og Inge Bjørnar Eriksen: Svar til Davidsen ........................................................................................ 3 Gunnar A. Skadberg: Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland......................................................... 4 Bjørn Davidsen: Gjenferdenes borett ................................................................................. 16 Einar Offerdahl: Mannen bak gatenavnet Bohrs gate i Bergen ......................................... 18 Terje Olsen: Lars Borgersruds uetterretteligheter og
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.3.1996-ASL.Pdf
    Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr 3 August/september 1996 ISSN osos - 184 x INNHOLD: Side 3 E. Sømme Kieiland Leder Side 4 Bjm K. Aarre Slektstavle for familien Kielland Side 8 A. Kielland Godtzen-epitaflet i Stavanger Domkirke Side 12 Brev Side 13 Bydagen 2. juli Side 14 Jan Ivarson Domkirken gjennom tidene Side 16 E. Sømme Kielland Hver høst gikk vi på mast Side 18 Byvandring: Kukegaten i sentrum Egenesnisilen Tjæresteinen Side 23 Lars Vaage Kulturhistorie i lettfattelig form «Stavangeren» utgrs av Byhistorisk Forening - Stavanger med 4 utgaver i dret. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbetaling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Stavangeren Etterhvert som kveldene blir Stavangeren er denne gang pd mørkere og dagene kortere, er det 24 sider. Vi håper at bladets lesere igjen tid for innomhuslige sysler. finner stoffet variert og interessant. Men før vi gir slipp pd sommerhalv- Men selv om redaktøren gjør sitt be- drets utendørs aktiviteter, skal vi til ste, er det likevel slik at Stavangeren Sunde pd byvandring. At denne delen er av og for foreningens medlemmer. av byen vdr er sterdeles rik pd for- Det gjør at vi alle har et medansvar tidsminner og historie er vel kjent. for bladet. Hører vi fru deg? Derfor: vel møtt pd Sunde den 8. september! u'IL SR-BANK I 57 kontorer I I Vår oppgave er å gi deg muligheter I Foreningen vår er fem år hyller og skrivebord. Det ble mye vår var Byhistorisk Forening fem 1 jobbing og henvendelser hit og dit fm år.
    [Show full text]
  • Miniaturemaleri Af Ubk. Med Portræt Af Guvernør På Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee
    Miniaturemaleri af ubk. med portræt af guvernør på Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee. - Handels- og Søfartsmuseet. Miniature portrait of governor P. H. Abbestee, Tranquebar. GUVERNØR I TRANKEBAR Den første danske kolonierhvervelse i en fremmed verdensdel var Trankebar. 1618 afgik de første danske skibe til Ostindien under admiral Ove Gedde. Fæstningen Dansborg i Trankebar by anlagdes 1620, og kolonien blev snart hovedstation for en omfattende handel med Bengalen, Sundaøerne og Bag­ indien, og flere loger oprettedes rundt omkring. Forbindelsen med Danmark var forholdsvis regelmæssig indtil svenskekrigen 126 omkr. 1659. Da opstod en pause i handelen på Trankebar en årrække, indtil et nyt dansk-ostindisk kompagni oprettedes, og kolonien blomstrede påny fra ca. 1670. Et dårligt styre og vanskelige forhold i almindelighed bragte efter et halvt århundrede igen kolonien i vanskeligheder. I 1732 oprettedes det danske Asiatisk Kompagni, hvorved handelen udstraktes til Kina; dette kompagni skaffede med ret anseligt økonomisk udbytte store mængder af Orientens varer til Danmark. Atter og atter måtte man føre krig mod den lokale befolkning; særlig den såkaldte „Perumal-krig" 1756 voldte store ødelæggelser i Trankebar- området. I 1777 blev kolonien overtaget af kronen, og sejladsen på Ostindien blev givet fri; dog måtte private rederier betale en „rekognition" til Asiatisk Kompagni. I 1801 og 1808 blev Trankebar besat af englænderne, men tilbageleveredes ved fredsslutningen i Kiel 1814. Den danske handelsvirksomhed var blevet væsentligt hæmmet af englænderne og på grund af udvidede toldforanstalt­ ninger. Der var således op igennem 1800-tallet ringere og ringere sandsynlighed for, at kolonien nogensinde ville genvinde tidligere tiders store betydning som koloni og handelscentrum, og man begyndte i Danmark at fornemme en stem­ ning for at afhænde kolonien.
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2017 27. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger TJEMSLAND-GRUPPA «NYTT FORUM» EILERS MINDE TIL DALE OG TILBAKE side 7 side 27 side 45 side 65 NR. 2-3 2017 INNHOLD Jan Magne Arntsen Tjemsland-gruppa 7 Den glemte historien om Gestapos største aksjon i Stavanger Jan Gjerde «Nytt Forum» 1954 – 1957 27 Eli Schiøtz Eilers Minde 45 Jørg Eirik Waula Til Dale og tilbake 65 Trekk fra psykiatriens historie i Rogaland – sett fra Stavanger Forsidebilde: Arthur Emanuelsen var med i Tjemsland-gruppa, som drev motstandsarbeid under andre verdenskrig. Han var steinarbeider og fisker fra Spilderhauggata i Stavanger og ble skutt i Trandumskogen 9. mai 1944. Her ombord i fiske- båten sin, «Fiolen». Foto: Privat. 1 2 NR. 2-3 2017 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2017 JAN MAGNE ARNTSEN, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet en rekke lokalhistoriske artikler. JAN GJERDE, f. 1943. Sakprosaforfatter av bl. a lokalhis- toriske artikler for periodika og dagspressen. Bla langvarig medlem av SF /SUF. Forfatter av boken «Ingeborgs tid» om skolemennesket og politikeren Ingeborg Bækholt. Mottok i 2008 Stavanger kommunes «Odd Noregers stipend for sakprosa og kritikk» for et bokprosjekt om designeren Inger Waage. ELI SCHIØTZ, f. 1946. Var i mange år ungdomsskolelæ- rer. Har vært ansatt i politi, hotell, Amnesty International, Senter for seniorpolitikk og Moss kommune/NAV i tillegg til selvstendig konsulent. Forfatter av bl.a. «Offiser og krigs- fange – Fra oberst Johannes Schiøtz’ dagbok».
    [Show full text]
  • Biografisk Slægtregister Over De Indbyrdes Beslægtede Familier
    SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://www.dsshop.dk/sponsorat Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://bibliotek.dis-danmark.dk Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk BIOGRAFISK SLÆGTREGISTER OVER DE INDBYRDES BESLÆGTEDE FAMILIER SANGAARD, BUNTZEN, KOCH OG IÜRGENSEN SAMT DE MED DEM FORBUNDNE GRENE AF FAMILIERNE KELLERMANN, BUGGE, HERTZ, BIERING m. fl. VED FRODE IÜRGENSEN og POUL HENNINGS TRYKT SOM MANUSKRIPT KØBENHAVN I KOMMISSION HOS V. THANING & APPEL TRYKT HOS J. H. SCHULTZ A/S 1910 FORORD. Idet vi udsender nærværende Slægtsregister, føler vi Trang til at rette en hjærtelig Tak til alle dem, der velvilligt har forsynet os med Oplysninger om deres nærmeste Slægt, og som oftere ikke har skyet et betydeligt Arbejde, for at gøre disse Oplysninger saa fuld­ stændige som muligt. — En varm Tak beder vi ogsaa dem modtage, der ved forlods at tegne sig for et større eller mindre Antal Eksem­ plarer af Bogen, har bidraget til at muliggøre
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.2.1997-ASL.Pdf
    Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger .. ...:.:. '.... Nr 2 Mai 1997 ISSN os06 - 184- X INNHOLD: Side 3 Leder Side 4 Tor Obrestad Eit notat om Kiellandhuset Side 8 Sverre Heskestad Brødrevennene i Danmark og Norge Side ld Fra byens styre og stell Side 11 Hvem var Gustava og Gabriel Kielland? Side 14 Henrik Paaske Bethel Side 17 Sverre Heskestad Stavangernavnet - en uløst gåte Side 18 Jan Gjerde Madla i fortid Side 19 .ErlingSømme Kielland Stavanger som «Avholdsbyen» Side 21 Foreningsbiblioteket Side 22 Jane N. Wæhler Markvandring Arrangementer ((Stavangeren))utgis av Byhistorisk Forening - Stavanger Redaksjonskomitk: Jan Gjerde, Kdre Mossige, Bjorn K. Aarre. Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbe- taling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Denne utgaven av Siavangeren er den 19. i rekken siden starten i 1991. Neste nummer blir altså et aldri så lite (~ubileumsnummer». Vi vil da benytte anledningen til å gjengi et register over de i alt over 100 artikler som har stått i Stavangeren sden starten. Idette nummeret setter vi s0kelysetpå Brodrevennene med tre artikler som med ulik innfallsvinkel saker å svare på: Hvem var de, hva sto de for og hvilken rolle spilte de? K takker alle bidragsytere for stofl Redaksjonen er i den bekvemme situasjon at den for hver utgave sitter igien med mye stoff som må forskyves til neste utgave. Likevel ser vi med stor glede fram til nytt stofl- artikler med nye opplysninger om eller ny vinkling på byhistorien. AKTICIILIKA- CTADL. 1-10 AGENT FOR GOD MAT & DRIKKJ3 Byhistorie i fokus j0m S. Utne uttalte ved en presen- eldste historie, Det kan også vrere be7 B.tasjon av planene om et nytt, samlet hov for nytolkninger av de epoker i by- historieverk for Stavanger kort tid f0r ens historie som er relativt godt dekket han grkk bort, at ingen by i Norge har med krldemateriale.
    [Show full text]
  • Brevveksling 1879-1905
    Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2019 Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan: Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2019 ISBN: 978-82-7965-411-7 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-412-4 (epub), 978-82-7965-413-1 (mobi) Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Forord Om søstrene Kitty og Dagmar Christine «Kitty» Lange Kielland (1843–1914) var nest eldste barn i en søskenflokk på seks, bestående av tre sønner og tre døtre. Dagmar Kielland (1855–1931) var den yngste. De vokste opp i gode kår i Stavanger med foreldrene konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–1881) og Christiane «Janna» Lange Kielland (1820–1862). Moren døde bare 42 år gammel etter å ha født sitt 8. barn som også døde. Dagmar var da bare 7 år gammel og Kitty 19 år. Familiene Kielland og Lange var tallrike med mange barn i flere ledd som vokste opp, så barneflokken vokste opp med stor slekt rundt seg. I brevene er mange av disse omtalt, og ikke alltid lett å identifisere siden navnene går igjen i slektsleddene og ikke minst er det mange kallenavn. Kitty reiste til Karlsruhe i Tyskland på nyåret i 1873 for å få undervisning i malerkunsten og var etter dette ikke fast bosatt i Stavanger. Søsteren Dagmar ble værende fram til hun giftet seg 14. august 1879 med Olaf Skavlan (1838–1891), professor i litteraturhistorie, som var 17 år eldre enn henne. De bosatte seg i Kristiania og fikk 3 barn som vokste opp, Einar, Ingar og Aagot.
    [Show full text]