Stavangeren.Nr.3.1996-ASL.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stavangeren.Nr.3.1996-ASL.Pdf Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr 3 August/september 1996 ISSN osos - 184 x INNHOLD: Side 3 E. Sømme Kieiland Leder Side 4 Bjm K. Aarre Slektstavle for familien Kielland Side 8 A. Kielland Godtzen-epitaflet i Stavanger Domkirke Side 12 Brev Side 13 Bydagen 2. juli Side 14 Jan Ivarson Domkirken gjennom tidene Side 16 E. Sømme Kielland Hver høst gikk vi på mast Side 18 Byvandring: Kukegaten i sentrum Egenesnisilen Tjæresteinen Side 23 Lars Vaage Kulturhistorie i lettfattelig form «Stavangeren» utgrs av Byhistorisk Forening - Stavanger med 4 utgaver i dret. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbetaling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Stavangeren Etterhvert som kveldene blir Stavangeren er denne gang pd mørkere og dagene kortere, er det 24 sider. Vi håper at bladets lesere igjen tid for innomhuslige sysler. finner stoffet variert og interessant. Men før vi gir slipp pd sommerhalv- Men selv om redaktøren gjør sitt be- drets utendørs aktiviteter, skal vi til ste, er det likevel slik at Stavangeren Sunde pd byvandring. At denne delen er av og for foreningens medlemmer. av byen vdr er sterdeles rik pd for- Det gjør at vi alle har et medansvar tidsminner og historie er vel kjent. for bladet. Hører vi fru deg? Derfor: vel møtt pd Sunde den 8. september! u'IL SR-BANK I 57 kontorer I I Vår oppgave er å gi deg muligheter I Foreningen vår er fem år hyller og skrivebord. Det ble mye vår var Byhistorisk Forening fem 1 jobbing og henvendelser hit og dit fm år. Tidsperioden er vel ikke så lang i vi endelig fikk tilsagn om et lite rom i (distorisk perspektiv», men for en den tidligere driftsbygningen på Le- nystartet forening er de første årene daal. Takk for hjelpen til Stavanger kanskje de viktigste. Museum og til direktnr Ove Magnus Bore! Visom var med h starten hadde en viktig visjon. Vi savnet en uavhengig Veien fiemover? Ideene og planene forening/organisasjonsom kunne iva- er mange. Et viktig tiltak er etable- reta og utvikle interessen for byens ringen av «Historielagenes Fellesråd historie. Være til nytte og glede for Stavangen).Fellesarrangementer med alle som er interessert i Stavanger sin andre foreninger som også arbeider for fortid, og som vil lære mer. på byhistorisk interessante områder er kommet godt igang. Denne hasten Foreningen har bevisst og helt h blir det flere. starten brukt arrangementer og med- hvitetog medlemstilbud er i viir lemsbladet som den viktigste ar- forening som i andre, knyttet til en- beidsform og bindeledd mellom gasjement og medvirhing fia med- medlemmene. I løpet av disse årene lemmene. Påny oppfordrer vi derfor er det awiklet i alt 49 arrangementer alle som msker å delta aktivt i foren- og ((Stavangeren))er kommet ut med ingsarbeidet om å ta kontakt med sty- 15 numre. ret. Nye ideer og tiltakslyst er alltid velkommen! Har vi lykkes så langt? Er Byhisto- 1 neste utgave av «Stavangeren» skal risk Forening Stavanger kommet for vi i en &el gA gjennom forenin- å bli? Det tror vi. I ((jubileumsåreb)er gens styreprotokoll og i referatform medlemstallet gått skikkelig i været. se hva som har skjedd fia starten og Foreningens navn er blitt godt kjent, frem til nå. Hvilke saker har vært både i media, blant politikere og i Mktige og hvor mange arrangementer kulturadministrasjonen. var det f. eks i 1992? Vent og se! I sitt 5. år er Byhistorisk Forening inne Deførste årene var det slitsomt å ha i en god og sunn utvikling. styremene på ruudgang og forenin- gens papirer og baker spredt i mange gjennom 400 år Mellom Bjørn pd Amodt og Dagens ((Kiellandem er spredt Frida Krag Brun er det fire hundre år vidt omknng - M finner dem i Oslo, og femten generasjoner i rett linje. Bergen,Trondheim, Tromsø, i Dan- Bjørn døde i 1613, Frida ble ferdt i mark, Tyskland, Canada og U.S.A. 19%. Det lille Frida ennå ikke vet, er Ved en skjebnens ironi er Bjm at hennes oldefar var dikteren og Kielland Aarre blant de heller få i forfatteren Vilhelm A. Krag, og at Stavanger som idag bærer Kielland- hennes tippoldefar var Alexander L. navnet. Kielland. Det er ikke sikkert at hun Bjørn K. Aarre er godt kjent kommer til å bry seg så mye om disse blant «Stavangerens» lesere og med- fakta når den tid kommer - men lemmer av Byhistorisk Forening - skulle hun få interesse for slekts- Stavanger, som han var med å stifte forskning - vil hun nok komme til å for fem år siden. Et år har det tatt fra stifte bekjentskap med «Slekten starten på arbeidet og til slektsplan- Kielland» som Byhistorisk Forening - sjen nå foreligger ferdig trykket. På Stavanger og Stavanger Museum mer enn en måte er dette blitt et ny- nettopp har gitt ut. skapende arbeide: I tillegg til det me- «Slekten Kielland))er en plan- get omfattende slektshistoriske pusle- sje med mål 70 x 100 cm. Den inne- spill, inneholder plansjen også viktige holder 330 navn på «Kiellanden>opp biografiske opplysninger, slektsvå- giennom tidene. Den er utarbeidet av pen og portretter. Alt sammen bundet Bjem K. Aarre som har ansvaret for sammen til et dekorativt hele. det genealogiske og heraldiske. Faghistorisk konsulent har vært Egil - Det mest krevende har var! Henriksen, Stavanger og kunstnerisk d spore opp etterslekten ener Alex- konsulent Åge J. Jensen, Sandnes. ander Lange Kielland1 I878 publi- Den grafiske produksjon er det Ver- serte Axel Kielland ((Stamtavleover bum Grafiske, Stavanger som har familien Kielland))og en tilsvarende stått for - og dette selskapet har også ble ogsd gjengitt i boken ((Norske støttet prosjektet som sponsor. slekter)) ut@ i 1912. Etter denne tid er det ikke foretatt noen ajourføring den øvrige etterslekt etter min beste- av slektstavlen. Denne delen av ar far Bemhard K. Aarre, Alexander beidet har også vært det mest given- Kiellands s0nn utenfor ekteskap, er de, ettersom det har gin meg kontakt blitt akseptert som fitllverdige med kollosalt mange mennesker - i ((Kiellander)). Norge og i utlandet. Ikke minst har det vært positivt å oppleve at jeg og h70m K. Aarre foran Ledaal - Det hele begvnteforresten som gjorde at han lyktes i forretnin- med at jeg i 1992 holdt et foredrag ger. Riktignok sprlte krigshandlinger på Ledaal i Byhistorisk Forenings ute i verden en rolle, men dette er regi om familien Kielland. Det viste ikke noe nytt. Formuer i Norge er seg at svært mange hadde problemer helt til i våre dager bygget opp eller med å holde rede på de ulike ledd i tapt på konjlikter i andre land og Kiellandrfamilien. De var domine- verdensdeler. Det var også tilfellet rende i byens liv på så mange felter. for 200 år siden. Huset Kielland Mange navn går igjen iJere slekts- hadde også sine tap - men også ledd, nye mellomnavn dukker opp for eventyrlige gevinster, b1.a. i forbin- så å falle bort igjen. Jeg håper med delse med den amerikanske frihets- dette arbeidet å klarlegge en del av kamp. de Joker og den forrvirring dette ~y-w~l&.^.IIIIIIwIIXI)*-w--*-"" - kan ha fort til - b1.a. hos de mange som er interessert i byens historie. I hveMall i tre slektsledd - fra handelshusets grunnlegger, Jacob Jansen Kielland til handelshusets siste leder, Jacob Kielland d.y. - har vi å @re byens rikeste. Grunnleg- gers sonn, Gabriel Schanche Kiel- land, ble også regnet som en av lan- dets rikeste på sin tid. Men også når man studerer slekten for disse, er det påfallende hvordan linjene, ikke minst på spinnesiden,forer bakover til de rikeste og mest dominerende slekter i byen og distriktet. - Antyder du at Kielland- formuen fmst og fremst ble skapt gjennom gode ekteskapsallianser? - De fleste Kiellandene på denne tiden &et seg innenfor sin sosiale stand, og når Gabriel Schan- Gabriel Schanche Kiellands våpen- che Kielland entrer scenen er han skjold segfullstendig bevisst at han ned- stammer fra byens fineste og mek- - På tavlen har du gjengitt en tigste slekter. Det gårf: eks en linje rekke slektsvåpen, og Gabriel Schan- fra Trane - Godtzen - Seehusen - che Kiellands har du gjengitt i stor Smith - Kielland Men i tillegg til format. Her er det merkelig at han har dette hadde han f0rsteklasses utdan- valgt ut elementer fra våpnene til nelse - og personlige egenskaper Trane, Bull og Schanche? - Gabriel Schanche Kielland personer medfremtredende navn in- var selv sterkt interessert i slektshis- nen kunst og kultur. Gabriel Kirse- torie. Schanche var hans mor og bom Kiellands slekt, boktrykkere og Bull hans kone. Ellers har han kuttet utgivere av ((StavangerAmtstiden- ut elementer fra Kirsebom og Kiel- de» p& Bergene er f0rtfram til og land-familiene, derimot har han tatt med barna etter Caspar Cruse med Trane, kanskje fordi Christen Kielland og hans kone Gudrun. En Trane d. e. ( 1533 - 1600), rådmann i stor etterslekt etter denne grenen, Stavanger, fogd over Ryfylke, J~ceren finer vi b1.a. i Trondheimsområdet. og Dalane, er det eldste navn p& - Billedkunstneren Gabrielle slekistreet i Norge? I hvertfall stod Kieliand har fortalt meg at hun tilhø- navnet forprestisje. Forresten, s& rer Kirsebom-grenen, og etter litt le- het grunnleggeren av av sjokolade- ting på slektstavlen fant jeg Gabriel- fabrikken Freia, Peder Throne- le-navnet. I denne forbindelse: Jeg Holst, og den siste lederen før sel- har engang lest i en tidsskr&utkkel skapet ble solgt til utlandet, het om genealogi, at går man syv gene- Throne-Holst. Freias kjente vare- rasjoner tilbake i tiden, er «alle i slekt merke er den samme tranen som på med alle». Gabriel Schanche Kiellands våpen- - Jeg kan ikke g& god for det ssold. vitenskapelige i denne pdstanden, - Du har kun ført to slektsgre- men det er også min eflaringfra ner ftam til vår tid, nemlig Alexander slektsforsking at man skal ikke s& L.
Recommended publications
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Ola Flytt Noen Mennesker Blir Rike På Penger Og Materielle Ting
    Ola Flytt Noen mennesker blir rike på penger og materielle ting. Pågangsmot, utholdenhet og hardt arbeid har gitt resultater i form av suksess og velstand for mange. Ola Flytt hadde disse egenskapene, men han ble ikke rik på penger, hans rikdom ble enda større. Ola Flytt sitt egentlige navn var Ole Johannesen Dagsland. Han ble født i Skjold 14. september 1832, og var den yngste av de tre guttene som Johannes Larsen Handeland og Barbro Helgesdatter fikk sammen. Ola vokste opp i små og trange kår, og foreldrene var ganske strenge mot ham. Etter at den eldste broren hadde sladret på Ola, fikk han både pryl og skjenn. Da sprakk det for Ola, som ga den eldre broren en skikkelig omgang med juling. Straffen Ola fikk ble hard, han ble kastet ut fra sitt hjem og sendt vekk. Åtte år gammel ble han satt bort som gjetergutt på en gård ved Grinde- fjorden. Det ble en hard oppvekst med hardt arbeid og mye juling. Matmoren brukte våte sokker som hun slo ham rundt ørene med. Det var så ille at Ola tenkte på å ta sitt eget liv. Men Ola kjempet for tilværelsen og ga ikke opp. Etter at Ola ble konfirmert i 1846 tok han landeveien fatt og reiste til Haugesund. Et lite skrin med niste og klesbytte var alt han eide. Han var 14 år gammel, liten av vekst, men tettbygd og sterk. Ola var både arbeidsvillig og trofast, så arbeidsoppgaver manglet det ikke på. Han begynte å arbeide med sild, og da sildesesongen var over fikk han jobb som dreng hos Jens og John Risøen.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 2/2016
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2016 19. ÅRGANG 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014 1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016 Lese Bergenspos- ten på farten?: Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 46. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 31. juni 2016 Forsiden: Gamlehaugen med innslag fra menneskets utvikling https://commons.wikimedia.org/wiki/Gamlehaugen1.jpg ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Lars Borgersrud og Inge Bjørnar Eriksen: Svar til Davidsen ........................................................................................ 3 Gunnar A. Skadberg: Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland......................................................... 4 Bjørn Davidsen: Gjenferdenes borett ................................................................................. 16 Einar Offerdahl: Mannen bak gatenavnet Bohrs gate i Bergen ......................................... 18 Terje Olsen: Lars Borgersruds uetterretteligheter og
    [Show full text]
  • Miniaturemaleri Af Ubk. Med Portræt Af Guvernør På Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee
    Miniaturemaleri af ubk. med portræt af guvernør på Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee. - Handels- og Søfartsmuseet. Miniature portrait of governor P. H. Abbestee, Tranquebar. GUVERNØR I TRANKEBAR Den første danske kolonierhvervelse i en fremmed verdensdel var Trankebar. 1618 afgik de første danske skibe til Ostindien under admiral Ove Gedde. Fæstningen Dansborg i Trankebar by anlagdes 1620, og kolonien blev snart hovedstation for en omfattende handel med Bengalen, Sundaøerne og Bag­ indien, og flere loger oprettedes rundt omkring. Forbindelsen med Danmark var forholdsvis regelmæssig indtil svenskekrigen 126 omkr. 1659. Da opstod en pause i handelen på Trankebar en årrække, indtil et nyt dansk-ostindisk kompagni oprettedes, og kolonien blomstrede påny fra ca. 1670. Et dårligt styre og vanskelige forhold i almindelighed bragte efter et halvt århundrede igen kolonien i vanskeligheder. I 1732 oprettedes det danske Asiatisk Kompagni, hvorved handelen udstraktes til Kina; dette kompagni skaffede med ret anseligt økonomisk udbytte store mængder af Orientens varer til Danmark. Atter og atter måtte man føre krig mod den lokale befolkning; særlig den såkaldte „Perumal-krig" 1756 voldte store ødelæggelser i Trankebar- området. I 1777 blev kolonien overtaget af kronen, og sejladsen på Ostindien blev givet fri; dog måtte private rederier betale en „rekognition" til Asiatisk Kompagni. I 1801 og 1808 blev Trankebar besat af englænderne, men tilbageleveredes ved fredsslutningen i Kiel 1814. Den danske handelsvirksomhed var blevet væsentligt hæmmet af englænderne og på grund af udvidede toldforanstalt­ ninger. Der var således op igennem 1800-tallet ringere og ringere sandsynlighed for, at kolonien nogensinde ville genvinde tidligere tiders store betydning som koloni og handelscentrum, og man begyndte i Danmark at fornemme en stem­ ning for at afhænde kolonien.
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2017 27. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger TJEMSLAND-GRUPPA «NYTT FORUM» EILERS MINDE TIL DALE OG TILBAKE side 7 side 27 side 45 side 65 NR. 2-3 2017 INNHOLD Jan Magne Arntsen Tjemsland-gruppa 7 Den glemte historien om Gestapos største aksjon i Stavanger Jan Gjerde «Nytt Forum» 1954 – 1957 27 Eli Schiøtz Eilers Minde 45 Jørg Eirik Waula Til Dale og tilbake 65 Trekk fra psykiatriens historie i Rogaland – sett fra Stavanger Forsidebilde: Arthur Emanuelsen var med i Tjemsland-gruppa, som drev motstandsarbeid under andre verdenskrig. Han var steinarbeider og fisker fra Spilderhauggata i Stavanger og ble skutt i Trandumskogen 9. mai 1944. Her ombord i fiske- båten sin, «Fiolen». Foto: Privat. 1 2 NR. 2-3 2017 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2017 JAN MAGNE ARNTSEN, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet en rekke lokalhistoriske artikler. JAN GJERDE, f. 1943. Sakprosaforfatter av bl. a lokalhis- toriske artikler for periodika og dagspressen. Bla langvarig medlem av SF /SUF. Forfatter av boken «Ingeborgs tid» om skolemennesket og politikeren Ingeborg Bækholt. Mottok i 2008 Stavanger kommunes «Odd Noregers stipend for sakprosa og kritikk» for et bokprosjekt om designeren Inger Waage. ELI SCHIØTZ, f. 1946. Var i mange år ungdomsskolelæ- rer. Har vært ansatt i politi, hotell, Amnesty International, Senter for seniorpolitikk og Moss kommune/NAV i tillegg til selvstendig konsulent. Forfatter av bl.a. «Offiser og krigs- fange – Fra oberst Johannes Schiøtz’ dagbok».
    [Show full text]
  • Biografisk Slægtregister Over De Indbyrdes Beslægtede Familier
    SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://www.dsshop.dk/sponsorat Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://bibliotek.dis-danmark.dk Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk BIOGRAFISK SLÆGTREGISTER OVER DE INDBYRDES BESLÆGTEDE FAMILIER SANGAARD, BUNTZEN, KOCH OG IÜRGENSEN SAMT DE MED DEM FORBUNDNE GRENE AF FAMILIERNE KELLERMANN, BUGGE, HERTZ, BIERING m. fl. VED FRODE IÜRGENSEN og POUL HENNINGS TRYKT SOM MANUSKRIPT KØBENHAVN I KOMMISSION HOS V. THANING & APPEL TRYKT HOS J. H. SCHULTZ A/S 1910 FORORD. Idet vi udsender nærværende Slægtsregister, føler vi Trang til at rette en hjærtelig Tak til alle dem, der velvilligt har forsynet os med Oplysninger om deres nærmeste Slægt, og som oftere ikke har skyet et betydeligt Arbejde, for at gøre disse Oplysninger saa fuld­ stændige som muligt. — En varm Tak beder vi ogsaa dem modtage, der ved forlods at tegne sig for et større eller mindre Antal Eksem­ plarer af Bogen, har bidraget til at muliggøre
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.2.1997-ASL.Pdf
    Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger .. ...:.:. '.... Nr 2 Mai 1997 ISSN os06 - 184- X INNHOLD: Side 3 Leder Side 4 Tor Obrestad Eit notat om Kiellandhuset Side 8 Sverre Heskestad Brødrevennene i Danmark og Norge Side ld Fra byens styre og stell Side 11 Hvem var Gustava og Gabriel Kielland? Side 14 Henrik Paaske Bethel Side 17 Sverre Heskestad Stavangernavnet - en uløst gåte Side 18 Jan Gjerde Madla i fortid Side 19 .ErlingSømme Kielland Stavanger som «Avholdsbyen» Side 21 Foreningsbiblioteket Side 22 Jane N. Wæhler Markvandring Arrangementer ((Stavangeren))utgis av Byhistorisk Forening - Stavanger Redaksjonskomitk: Jan Gjerde, Kdre Mossige, Bjorn K. Aarre. Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbe- taling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Denne utgaven av Siavangeren er den 19. i rekken siden starten i 1991. Neste nummer blir altså et aldri så lite (~ubileumsnummer». Vi vil da benytte anledningen til å gjengi et register over de i alt over 100 artikler som har stått i Stavangeren sden starten. Idette nummeret setter vi s0kelysetpå Brodrevennene med tre artikler som med ulik innfallsvinkel saker å svare på: Hvem var de, hva sto de for og hvilken rolle spilte de? K takker alle bidragsytere for stofl Redaksjonen er i den bekvemme situasjon at den for hver utgave sitter igien med mye stoff som må forskyves til neste utgave. Likevel ser vi med stor glede fram til nytt stofl- artikler med nye opplysninger om eller ny vinkling på byhistorien. AKTICIILIKA- CTADL. 1-10 AGENT FOR GOD MAT & DRIKKJ3 Byhistorie i fokus j0m S. Utne uttalte ved en presen- eldste historie, Det kan også vrere be7 B.tasjon av planene om et nytt, samlet hov for nytolkninger av de epoker i by- historieverk for Stavanger kort tid f0r ens historie som er relativt godt dekket han grkk bort, at ingen by i Norge har med krldemateriale.
    [Show full text]
  • Brevveksling 1879-1905
    Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2019 Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan: Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2019 ISBN: 978-82-7965-411-7 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-412-4 (epub), 978-82-7965-413-1 (mobi) Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Forord Om søstrene Kitty og Dagmar Christine «Kitty» Lange Kielland (1843–1914) var nest eldste barn i en søskenflokk på seks, bestående av tre sønner og tre døtre. Dagmar Kielland (1855–1931) var den yngste. De vokste opp i gode kår i Stavanger med foreldrene konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–1881) og Christiane «Janna» Lange Kielland (1820–1862). Moren døde bare 42 år gammel etter å ha født sitt 8. barn som også døde. Dagmar var da bare 7 år gammel og Kitty 19 år. Familiene Kielland og Lange var tallrike med mange barn i flere ledd som vokste opp, så barneflokken vokste opp med stor slekt rundt seg. I brevene er mange av disse omtalt, og ikke alltid lett å identifisere siden navnene går igjen i slektsleddene og ikke minst er det mange kallenavn. Kitty reiste til Karlsruhe i Tyskland på nyåret i 1873 for å få undervisning i malerkunsten og var etter dette ikke fast bosatt i Stavanger. Søsteren Dagmar ble værende fram til hun giftet seg 14. august 1879 med Olaf Skavlan (1838–1891), professor i litteraturhistorie, som var 17 år eldre enn henne. De bosatte seg i Kristiania og fikk 3 barn som vokste opp, Einar, Ingar og Aagot.
    [Show full text]
  • Krigsminnesmerkene I Stange Og Romedal
    Krigsminnesmerkene i Stange og Romedal Tekst og foto: Egil M. Kristiansen INNHOLD 1. Romedal kirke side 5 2. Stange kirke side 7 3. Stange sentrum side 11 4. Strandlykkja side 13 5. Strandlykkja kirke side 15 6. Tangen kirke side 16 7. Romedal almenning side 18 8. Stange almenning side 20 9. Gjøvika side 22 10. Lindstadsvea side 24 2 FORORD Ved innledningen til det 20. århundre, et århundre som skulle oppleve to ødeleggende verdenskriger, fullførte Per Sivle et dikt med tema fra borgerkrigens Norge 900 år før. Diktet hentet sin tittel fra Olav den Helliges «merkesmann», Tord Foleson. Da Tord skjønte at han var dødelig såret, brukte han sine siste krefter til å slå merkestanga ned i bakken, slik at selv om han falt, så sto kongens merke fortsatt. Det siste verset er slik: Mannen kan siga, Og det er det stora, men Merket det maa og det er det glupa, i Noreg si Jord at Merket det stend, som paa Stiklestad staa. um Mannen han stupa. Når vi i Stange kommune nå utgir et hefte med bilder og tekst over «Krigsminnesmerkene i Stange og Romedal», er det nettopp for å minnes og ikke glemme de fra Stange og Romedal som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Krigsminnesmerkene er som Tord Folesons merke, fysiske symboler. Disse skal hjelpe oss til å ta vare på en viktig og svært dramatisk del av vår kommunes historie. De er minnesmerker over dem som ga det dyrebareste vi eier, livet selv, for at demokratiet og folkestyret skulle seire over nazismen. I følge Per Sivle var det en lignende kamp mellom mørke og lyse krefter som utspant seg på Stiklestad: Dei stod paa Stiklestad, det, som skulde veksa, fylka til Strid, mod det, som skulde siga, den gamla og so det, som skulde falla, den nya Tid, mot det, som skulde stiga.
    [Show full text]
  • Utgitt Av Jacob Steen Natvig
    f ,7\ 1 `_/ NATVIGSLEKTEN FRA HÖVÃG I AUSTAGDER Utgitt av Jacob Steen Natvig gwà “`“, t ' \\`_ _/ f I n n h o l d I. Forord Side l -II. Thomas Natvigs aner " 3 III. Losoldermann Thomas Natvig " 10 IV. Steenfslekten " 20 V. Johanne Christine Steen og Thomas Natvigs H etterkommere 39 ,` VI. Jacob Andreas Natvigs slektsgren H 57 VII. Jacob Severin Natvig "óó VIII. Danielsen-slekten: A. Daniel;Danielsens aner " 67 B. Daniel Danielsen " 68 C. Marta Sjursdatter Spartveit og Daniel Danielsens etterkommere “ 71 IX. Bergitte Danielsen og Jacob Severin Natvigs barn og barnebarn i U.S.A. " 79 X. Fra våre oldeforeldre til våre barnebarn " 8% XI .Jacob B. Natvigs innsats for norsk /" hermetikkindustri. Av fylkesmann.John Norem og direktör B. Lövâs~Svendsen " 89 XII. Rachel Christine Nærheim og Andreas Soma. Deres aner og etterkommere. " 92 f Rettelser og tilfözelser. /` Side H: 5. linje ovenfra: (Se side 5) Side 23: 19. linje ovenfra: Kongelig kammertjener Side 2%: Linje l: 7. februar 1795. Side 39: Under II;4: (Nærmere opplysninger under Danielseg~ S lekteø) Side 51: Under II.8: (Nærmere opplysninger under Danielsen~ slekten side 76). /'“\ \ f / wATviesLtKTEN FRA Hövio 1 AUSTAGDER _Rettelser og tilfövelser II~ Sd. 39 (IV.2): Kommandör av St.0.0. (redaktörens o pl.) “ H3 (nederst under V.2): Viggo Rothe f. i Kjöbemhavn ll.2.l9l9. Fullmektig i Prisdirektoratet. " “ (V.3): Overrettssakförer " H3-HM: Etteravn Holst (ikke Arnesen) for V.3, VI.l.2.3.Å og V. " HM(V.3, VI.2)z Bent Jensen f. i Kairo l2.l2.l937 Ingeniör.
    [Show full text]
  • Alexander Lange Kielland (1849-1906)
    ALEXANDER LANGE KIELLAND (1849-1906) Kielland er den yngste av våre ”fire store”, født 16 år etter Jonas Lie, men om vi ser bort fra ”Omkring Napoleon”, er han den som avsluttet sin forfatterkarriere først. Det ble likevel mange bøker i løpet av 12 år. Tilsynelatende var livsveien opptrukket for grosserersønnen fra Stavanger. Familiebedriften Jacob Kielland & Søn hadde bestått gjennom generasjoner, og det var greit at også Alexander fortsatte som kjøpmann i stor skala. Etter cand. jur. eksamen i Christiania i 1871 reiste han da også hjem til Stavanger og begynte som kontorist hos foged Michelet, og allerede et år senere kjøpte han Madla teglverk og ble fabrikkeier for en tid. Men dikterdrømmen hadde levd lenge i ham. I 1878 skrev han et lite skuespill, ”Paa Hjemveien. Et Proverbe i en Akt”, som ble trykt i Nyt Norsk Tidsskrift – senere samme år også i Stavanger Amtstidende. (I bokform foreligger stykket i ”For Scenen”). Allerede året etter forelå den første boken, som raskt kom i fire opplag, og i 1881 solgte han fabrikken og viet seg helt til forfattergjerningen. Han sluttet imidlertid brått skrivingen da han var 42 år og ble borgermester i Stavanger. Fra 1902 til sin død var han amtmann i Møre og Romsdal. Kielland var fra første stund en populær forfatter, og flere av bøkene kom i forholdsvis store opplag. Han har imidlertid sørget for en ekstra bibliofil interesse ved at i de fleste bøkene er det angitt hvilket tusen pressen er kommet til. Vi har tatt med i fortegnelsen hvilke bøker som må være i ”1ste Tusinde” for å regnes som førsteutgaver.
    [Show full text]