Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
Nr 3 August/september 1996 ISSN osos - 184 x
INNHOLD:
Side 3 E. Sømme Kieiland Leder Side 4 Bjm K. Aarre Slektstavle for familien Kielland Side 8 A. Kielland Godtzen-epitaflet i Stavanger Domkirke Side 12 Brev Side 13 Bydagen 2. juli Side 14 Jan Ivarson Domkirken gjennom tidene Side 16 E. Sømme Kielland Hver høst gikk vi på mast Side 18 Byvandring: Kukegaten i sentrum Egenesnisilen Tjæresteinen Side 23 Lars Vaage Kulturhistorie i lettfattelig form
«Stavangeren» utgrs av Byhistorisk Forening - Stavanger med 4 utgaver i dret. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbetaling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Stavangeren
Etterhvert som kveldene blir Stavangeren er denne gang pd mørkere og dagene kortere, er det 24 sider. Vi håper at bladets lesere igjen tid for innomhuslige sysler. finner stoffet variert og interessant. Men før vi gir slipp pd sommerhalv- Men selv om redaktøren gjør sitt be- drets utendørs aktiviteter, skal vi til ste, er det likevel slik at Stavangeren Sunde pd byvandring. At denne delen er av og for foreningens medlemmer. av byen vdr er sterdeles rik pd for- Det gjør at vi alle har et medansvar tidsminner og historie er vel kjent. for bladet. Hører vi fru deg? Derfor: vel møtt pd Sunde den 8. september!
u'IL SR-BANK I 57 kontorer I I Vår oppgave er å gi deg muligheter I Foreningen vår er fem år
hyller og skrivebord. Det ble mye vår var Byhistorisk Forening fem 1 jobbing og henvendelser hit og dit fm år. Tidsperioden er vel ikke så lang i vi endelig fikk tilsagn om et lite rom i (distorisk perspektiv», men for en den tidligere driftsbygningen på Le- nystartet forening er de første årene daal. Takk for hjelpen til Stavanger kanskje de viktigste. Museum og til direktnr Ove Magnus Bore! Visom var med h starten hadde en viktig visjon. Vi savnet en uavhengig Veien fiemover? Ideene og planene forening/organisasjonsom kunne iva- er mange. Et viktig tiltak er etable- reta og utvikle interessen for byens ringen av «Historielagenes Fellesråd historie. Være til nytte og glede for Stavangen).Fellesarrangementer med alle som er interessert i Stavanger sin andre foreninger som også arbeider for fortid, og som vil lære mer. på byhistorisk interessante områder er kommet godt igang. Denne hasten Foreningen har bevisst og helt h blir det flere. starten brukt arrangementer og med- hvitetog medlemstilbud er i viir lemsbladet som den viktigste ar- forening som i andre, knyttet til en- beidsform og bindeledd mellom gasjement og medvirhing fia med- medlemmene. I løpet av disse årene lemmene. Påny oppfordrer vi derfor er det awiklet i alt 49 arrangementer alle som msker å delta aktivt i foren- og ((Stavangeren))er kommet ut med ingsarbeidet om å ta kontakt med sty- 15 numre. ret. Nye ideer og tiltakslyst er alltid velkommen! Har vi lykkes så langt? Er Byhisto- 1 neste utgave av «Stavangeren» skal risk Forening Stavanger kommet for vi i en &el gA gjennom forenin- å bli? Det tror vi. I ((jubileumsåreb)er gens styreprotokoll og i referatform medlemstallet gått skikkelig i været. se hva som har skjedd fia starten og Foreningens navn er blitt godt kjent, frem til nå. Hvilke saker har vært både i media, blant politikere og i Mktige og hvor mange arrangementer kulturadministrasjonen. var det f. eks i 1992? Vent og se! I sitt 5. år er Byhistorisk Forening inne Deførste årene var det slitsomt å ha i en god og sunn utvikling. styremene på ruudgang og forenin- gens papirer og baker spredt i mange gjennom 400 år
Mellom Bjørn pd Amodt og Dagens ((Kiellandem er spredt Frida Krag Brun er det fire hundre år vidt omknng - M finner dem i Oslo, og femten generasjoner i rett linje. Bergen,Trondheim, Tromsø, i Dan- Bjørn døde i 1613, Frida ble ferdt i mark, Tyskland, Canada og U.S.A. 19%. Det lille Frida ennå ikke vet, er Ved en skjebnens ironi er Bjm at hennes oldefar var dikteren og Kielland Aarre blant de heller få i forfatteren Vilhelm A. Krag, og at Stavanger som idag bærer Kielland- hennes tippoldefar var Alexander L. navnet. Kielland. Det er ikke sikkert at hun Bjørn K. Aarre er godt kjent kommer til å bry seg så mye om disse blant «Stavangerens» lesere og med- fakta når den tid kommer - men lemmer av Byhistorisk Forening - skulle hun få interesse for slekts- Stavanger, som han var med å stifte forskning - vil hun nok komme til å for fem år siden. Et år har det tatt fra stifte bekjentskap med «Slekten starten på arbeidet og til slektsplan- Kielland» som Byhistorisk Forening - sjen nå foreligger ferdig trykket. På Stavanger og Stavanger Museum mer enn en måte er dette blitt et ny- nettopp har gitt ut. skapende arbeide: I tillegg til det me- «Slekten Kielland))er en plan- get omfattende slektshistoriske pusle- sje med mål 70 x 100 cm. Den inne- spill, inneholder plansjen også viktige holder 330 navn på «Kiellanden>opp biografiske opplysninger, slektsvå- giennom tidene. Den er utarbeidet av pen og portretter. Alt sammen bundet Bjem K. Aarre som har ansvaret for sammen til et dekorativt hele. det genealogiske og heraldiske. Faghistorisk konsulent har vært Egil - Det mest krevende har var! Henriksen, Stavanger og kunstnerisk d spore opp etterslekten ener Alex- konsulent Åge J. Jensen, Sandnes. ander Lange Kielland1 I878 publi- Den grafiske produksjon er det Ver- serte Axel Kielland ((Stamtavleover bum Grafiske, Stavanger som har familien Kielland))og en tilsvarende stått for - og dette selskapet har også ble ogsd gjengitt i boken ((Norske støttet prosjektet som sponsor. slekter)) ut@ i 1912. Etter denne tid er det ikke foretatt noen ajourføring den øvrige etterslekt etter min beste- av slektstavlen. Denne delen av ar far Bemhard K. Aarre, Alexander beidet har også vært det mest given- Kiellands s0nn utenfor ekteskap, er de, ettersom det har gin meg kontakt blitt akseptert som fitllverdige med kollosalt mange mennesker - i ((Kiellander)). Norge og i utlandet. Ikke minst har det vært positivt å oppleve at jeg og h70m K. Aarre foran Ledaal - Det hele begvnteforresten som gjorde at han lyktes i forretnin- med at jeg i 1992 holdt et foredrag ger. Riktignok sprlte krigshandlinger på Ledaal i Byhistorisk Forenings ute i verden en rolle, men dette er regi om familien Kielland. Det viste ikke noe nytt. Formuer i Norge er seg at svært mange hadde problemer helt til i våre dager bygget opp eller med å holde rede på de ulike ledd i tapt på konjlikter i andre land og Kiellandrfamilien. De var domine- verdensdeler. Det var også tilfellet rende i byens liv på så mange felter. for 200 år siden. Huset Kielland Mange navn går igjen iJere slekts- hadde også sine tap - men også ledd, nye mellomnavn dukker opp for eventyrlige gevinster, b1.a. i forbin- så å falle bort igjen. Jeg håper med delse med den amerikanske frihets- dette arbeidet å klarlegge en del av kamp. de Joker og den forrvirring dette ~y-w~l&.^.IIIIIIwIIXI)*-w--*-"" - kan ha fort til - b1.a. hos de mange som er interessert i byens historie. I hveMall i tre slektsledd - fra handelshusets grunnlegger, Jacob Jansen Kielland til handelshusets siste leder, Jacob Kielland d.y. - har vi å @re byens rikeste. Grunnleg- gers sonn, Gabriel Schanche Kiel- land, ble også regnet som en av lan- dets rikeste på sin tid. Men også når man studerer slekten for disse, er det påfallende hvordan linjene, ikke minst på spinnesiden,forer bakover til de rikeste og mest dominerende slekter i byen og distriktet. - Antyder du at Kielland- formuen fmst og fremst ble skapt gjennom gode ekteskapsallianser? - De fleste Kiellandene på denne tiden &et seg innenfor sin sosiale stand, og når Gabriel Schan- Gabriel Schanche Kiellands våpen- che Kielland entrer scenen er han skjold segfullstendig bevisst at han ned- stammer fra byens fineste og mek- - På tavlen har du gjengitt en tigste slekter. Det gårf: eks en linje rekke slektsvåpen, og Gabriel Schan- fra Trane - Godtzen - Seehusen - che Kiellands har du gjengitt i stor Smith - Kielland Men i tillegg til format. Her er det merkelig at han har dette hadde han f0rsteklasses utdan- valgt ut elementer fra våpnene til nelse - og personlige egenskaper Trane, Bull og Schanche? - Gabriel Schanche Kielland personer medfremtredende navn in- var selv sterkt interessert i slektshis- nen kunst og kultur. Gabriel Kirse- torie. Schanche var hans mor og bom Kiellands slekt, boktrykkere og Bull hans kone. Ellers har han kuttet utgivere av ((StavangerAmtstiden- ut elementer fra Kirsebom og Kiel- de» p& Bergene er f0rtfram til og land-familiene, derimot har han tatt med barna etter Caspar Cruse med Trane, kanskje fordi Christen Kielland og hans kone Gudrun. En Trane d. e. ( 1533 - 1600), rådmann i stor etterslekt etter denne grenen, Stavanger, fogd over Ryfylke, J~ceren finer vi b1.a. i Trondheimsområdet. og Dalane, er det eldste navn p& - Billedkunstneren Gabrielle slekistreet i Norge? I hvertfall stod Kieliand har fortalt meg at hun tilhø- navnet forprestisje. Forresten, s& rer Kirsebom-grenen, og etter litt le- het grunnleggeren av av sjokolade- ting på slektstavlen fant jeg Gabriel- fabrikken Freia, Peder Throne- le-navnet. I denne forbindelse: Jeg Holst, og den siste lederen før sel- har engang lest i en tidsskr&utkkel skapet ble solgt til utlandet, het om genealogi, at går man syv gene- Throne-Holst. Freias kjente vare- rasjoner tilbake i tiden, er «alle i slekt merke er den samme tranen som på med alle». Gabriel Schanche Kiellands våpen- - Jeg kan ikke g& god for det ssold. vitenskapelige i denne pdstanden, - Du har kun ført to slektsgre- men det er også min eflaringfra ner ftam til vår tid, nemlig Alexander slektsforsking at man skal ikke s& L. Kieilands og hans onkel Jacob mange generasjoner tilbake f0r lin- Kiellands? jene bsserhverandre, i hve-fal - Her er vi ved bemen i det nhr vi befinner oss innenfor geogra- som gj0r et arbeide som dette så jsk avgrensede omrbder. vanskelig, nemlig det at man m&giø- re valg om hva man skal ta med og Jan Gjerde hva som skal utelates. Alexander Kielland etterslekt gir seg selv. I den andre linjen finner vi byfgd og «Slekten KieUand» er til salgs for borgermester Jonas Schanche Kiel- kr 100,-, For medlemmer av Byhis- land, den siste eier og den siste torisk Forening og Stavanger Mu- ((Kielland))som bodde p& Ledaal. seums Venneforening er prisen kr Han d0de i 1930. Denne grenen kan 80,- Kan bestilles/kjepes fra Byhis- også stå som et eksempel p& at torisk Forening v/ Bjern K. Aarre, ((Kiellandeneni slektsledd etter Bretlandsgt. 54,4009 Stavanger, slektsledd inntar viktige posisjoner i tlf 51 53 04 08 eller Postboks 351, samfinnet og i det okonomiske liv, 4001 Stavanger. Videre ved Stav- ikke bare i Stavanger men også na- anger Museums avdelinger i Stav- sjonalt og i utlandet. For begge lin- anger. Eventuelle forsendelsesom- jene gjelder det at vi finner mange kostninger kommer i tillegg. Godtzen-epitafiet i Domkirken
Av de fem gjenværende epitafier i Stavanger Domkirke, er Epitafium over borgermester Sefren Pedersenn Godtzen og hustru Elisabeth, f. Trane det eldste. Det ble til i årene 1660 - 62 og tilskrives bilthugger og maler Andrew Smith.
et er kjent at Kielland-familien delt Blomst. Til dette Vaaben slutter Dhadde en sterk slekstferlelse. Fra sig formodentlig Borgermesterens Torkel Oftedal, Hinna, har vi fått ut- Valgsprog: lånt kopi av et gammelt fotografi av Godtzen-epitafiet, med påtegninger ((DenHaiste h6ue Haand på baksiden signert A.Kielland. (Axel alle ting ontskrifre kam eller Alexander L ?) ((Stavangerem har gleden av å bringe dette i sin hel- Tranemes Vaaben var: En het som avskrift. for@ Trane holdende en Kugle i Gront Feldt ogpaa Hjelmen enten « Dette photogr@, hvis Ori- en forgvldt Trane eller en saadan ginal er malet i 1661 antagelig av H Fzgur: Backer og hmger i Stavanger Domkirke, hvor det rjente til Epi- Elisabeth Tranes Valgsprog var: taphium over den godtzenske-smith- kiellanske Farnilebegravelse, fore- Gu4 meog dyd stiller Borgermester i Stavanger S0- er al min Fryd>> fren Pedersen Godtzenf: 819 1599 d 26/1 1665 1 O/1 1630 gft med Elisa- Deres Bom, der paa Maleriet for- beth Christensdatter Trane f l613 d modentlig er malte efter Alderen, 2641 1683. sua de alakte stua overs?, vare:
Familie Godtzens Vaaben var: i blaat feldt en Hand, der uttrekkes ef en Sky og holdes udbredt over et I. Peder Godtzen, Provst, Prast til D0hingehoved; p& Hjelmen en tre Kvinesdal f 4/9 1631 d 414 1707.
2. Anne Godtzenf l O/l l 1632 d Margarethe Kielland; deres Sonne- 12/4 1685 g3 med Provst Kjeld datters Datterson(f Zetlitz) ægiede Hansen + 1679 24/8 1780 FrOchen Kielland. Deres Datterdatters Datterdatter(f Bull) 3. Maren Godtzenf 911 l 1634 ? ægtede 8/4 1783 Agent Ridder Ga- 1816 1690, gifr med Tolder i Stavan- briel Schanche Kielland; deres Dat- ger Peder Pedersen Saxef 25/1 1635 terdatters Datterdatters Datter(f de d 1511 1686. Rytter) ægtede 2/8 1799 Pastor Morten Henrich Kielland; deres 4. Christen Godtzen, Kjgbmand i Sonnedatters Dattersons Datter(f Christiansandf l6/3 1636 + 1706 Zetlitz) ægtede 2415 181 1 Consul Ja- gifr med Adriane Henriksdatter. cob Kielland.
5. Jens Godtzen f 5/4 1637 d 29/6 8. Severin Godtzen, Sogneprest til 171 3, Provst, Sogneprmt i Stavan- Klepf 12/3 1611 d 1/3 1690, gift ger, jubellærer, 1664 g$ med med Karen Olsdatter d 27/2 1719. Christine Sorensdatter Brunstenf 1647 begr 2/12 1666, deres Sonne- 9. Anna Godtzenf 10/6 1642 d 26/12 datters datter(f Scheen) mede 1710, gift med Sognepræst til Bjel- 12/2 1751 Jacob Kielland, a0b- land Soren Schive; deres Sonnedat- mand og Sta&captaine i Stavanger; ters Sonnedatter ægtede 6/2 1753 deres Sonnedatters datter (f Schan- Jacob Kielland. che) ægtede 6/2 1753 samme Jacob Kielland. Jens Godtzens datter 10. Christian Godtzenf 20/6 1644 d regrede Magister Jorgen Prahl d april 1675 Sogneprm til Lund. 1716. 11. Huleborg Godtzenf 10/10 1645 6. Karen Godtzenf 718 1638 begr d 1613 1698, 18/10 1674 gzj med 10/3 1721 giift med Sognepræst The- Lagmand Nils Christensen Sandborg ophilus Schanche ? 8/12 1660 og f 1634 d 5/6 1708. Nils Olsen Sylvrusf 1630 d 2/1 1683 (Schanches Sonnesons Datter ægte- 12. Godzke Godtzenf 3/1 1647 d de 6/2 1753 Jacob Kielland). 1114 1647 13. Weniche Godtzen f 715 I648 d 7. Elisabeth Godtzenf 2618 1639 d 2/8 1648 4/11 171 4, 13/2 I659 g$ med Ra- admand Morten Seehuusen f 5/6 1629 d 25/5 1694. Deres Datterdat- 14. Agnete Godtzenf 7/5 1648 d ters datterdatter ægtede 12/7 1763 1700, gift med Sognepræst Severin Kjobmand i Stavanger Gabriel Kir- Brunsten d 17,B 1683 (Brunstens sebom Kielland; deres DatterdaUers Dattersons Datterdatter cegtede 1212 Sonneson(f Smith) ægtede18/2 1775 1751 Jacob Kielland og hans Dat- tersons Datterdatter f Schanche czgtede 6/2 1753 Jacob Kielland.) ~ Familie- ! 15. Hartvig Godtzen f 10/8 1649 bgr 16/11 1737, Prczst i Stavanger, Ju- ! dynastiene: bellærer, 14/12 gzj med Elen Reimer bgr 26/8 1772. Forsøker man å følge de gamle 16. Godzke Godtzen, Bdoged i Stav- kjopmanns-, reder- og embets- mannsslektene, er det ikke vanskelig anger f 3/1 1651 bgr 15110 1709, gi$ & se hvordan de fremste familier med Maren Hrud bgr 22/7 1704. over generasjoner veves sammen. Forretninger og formuer f~resvide - 17. Henrich Godtzen, Sorenskriver f re under nye navn. Det er i denne 31/1 1653 bgr27/11 1733, g#med forbindelse interessant & legge mer- Ingeborg Reimer, bgr 26/6 1713 ke til at Gabriel Schanche Kielland i silt familievhpen valgte symboler 18. Hans Godtzen. cand theol. f 5/4 som peker tilbake på familiene 1654 d ?, 7/11 gifr med Sophie Hvatz. Schanche, Bull og Trane. A. Kielland)) Godizen-familien: Gjengin med forbehold om eventuelle feil i avskrif- I alt tire brsdre Godtzen fia ten. Jylland kom til Stavanger i første halvdel av 1600-tallet. De fikk alle embetsstillinger, bl. annet som råd- menn i Stavanger. Smen Pedersen Godtzen drev handel, og eide skip og kjqte etterhvert opp en lang rek- ke eindommer både i byen og rundt i lenet. Han var i sin tid byens rikeste mann og ble borgermester. Familiens posisjon i Stavanger gjennom hele 1600-tallet ble styrket ved giftemåi en rekke av hans 18 barn inngikk. Han var selv wigersm til en annen mektig mann i Stavanger, Christen Thrane.
Faksimile-utsnilt av baksiden p&fo- Trane-familien: tografet av Godtzen-epitaflet. Christen Trane, smav fogd over Stavanger len, Christen Chris- tensen Thrane, drev handel, eide skip og var toller. Rektor M. Bemt- Ener Hans EyvindNcesr: FOR ANDRE ÅR PA RAD ble teorier på «vandringen» gjennom de ((Stavanger bydap den 2. juli mar- første hundreårene av byens historie. kert av Byhistorisk Forening. Denne SANNSYNLIGHETEN FOR at det dagen er dødsdagen til byens sm- lå et lite handelssenter og en mar- helgen, den hellige biskop Svithun av kedsplass innerst i Vågsbunnen lenge Winchester som Stavangerkatedralen fm bispedømmet og domkirken ble ble viet til. opprettet, er stor. Kanskje var det ÅRETs ARRANGEMENT ble av- auerede i Mkingtiden etablert et slikt holdt på Skipper Worse-senteret ved senter. Kanskje ble dette organisert Ledaal. Arnvid Lillehammer var og brukt av Erling Skjalgsson, anty- foredragsholder, og emnet var: Hva det foredragsholderen. Men dette vet vet vi om Stavanger sin forste tid? vi lite konkret om. De første historisk LILLEHAMMER BELYSTE dette sikre lysstreif på middelalderbyen temaet på en grundig og interessant skriver seg £ta biskop Reinalds tid og måte. Og han brukte både konkrete byggestart for Domkirken år 1125. arkeologiske undersøkelser og egne ETER FOREDRAGET VAR Dm mange som ville stille spmsmål. Steinkorset, som fm sto ved Breia- vatnet interesserte flere, og en fiisk liten meningsbryining om opprinnel- sen til Stavanger-navnet ble det også tid til. BEVERTNING OG HYGGELIG samvær rundt bordene bidro til at dette ble en særs hyggelig byhistorisk ettermiddagsstund for de ca 50 frem- møtte. Honnør til Lars Vaage som også i år hadde tatt på seg oppgaven med bydagsamgementet. Takk skal du ha, Lars! St. Svithun p& domkirkens korkbpe fra 1400-tallet.* Stav. Museum I Domkirken gjennom tidene I det siste har Domkirken f&tt en slås at ladningen fra del omtale på grunn av begynnede for- London skal assureres. fall og det funderes over hvordan og Spirene som er oppsatt i 1746 hvem som skal betale kostnadene. «er firkantet udentil og går bit op i en spiss hvorpå flfi Fra min fars (direktar Oscar A. - er står. Begge disse tårn er dekket Iversen) arkrver har jegfinnet en med bly. ( I de små åttekantede ((huske-liste))over en del historiske sidetårn er det i det nordre tårn en &rstallsom berarer Domkirken (noen er indgangav koret, - det smdre tåm ca-tal[). gjsr ingen tjeneste))). Kjqt 500 rsd takstein Domkirken bygges « For at innta dagens lyspå Fem klokker uttatt av kirke og skolelemmer og Domkirken og bortiki på undgil panners opskuelse til kongens skip, somforliste ved megen skade og uleilighet Håstein. innlagt 251yse glasspannem Ny kostbar prekestol skjenket «Latt fabrikere 100 tagsten av Henrik Brocknhus længere enn de alminnelige Man begynte å forstm for at akkordere med endel vinduene i sideskipene gammel tagsten på kirken» Ny prekestol utfmt av Kjnipt kobberplater til Anders Smith fl8ylaiappene og spirene. Alle vinduer i kirken re- Reparert hele taket og lagt parert på nye panner Madam Seehusen lot ko- Tårnene tekket ret (atspekke og hvitte» Laget stme vinduer Lars Westlye forærte stort Ny kobbertekning på nordre vindu merst i kirken tårn. Samme år nevnes at Midt bak alteret er et me- altertavlen er ramponert get stort vindy i en av Urverk utarbeidet av smede- runddelingene ses en mester Oftedal i Stavanger katolsk biskop. Nedtatt tre epitafier i koret og Vanskeligheter med å ffi anbrakt i smdre sakristi. Far nok bly til tårnene, det fore gene oppfiisketog fornyet av maler B. Hansson. 1853 « ... kom en gal mand inn (Liste satt opp 6/3 1964 og detaljene er fra i kirken og sdela altertavlen. ((StavangerDomkirke)) - Dreyers Gra$ske Deretter f& Thorvaldsens Anstalt 1933). Med en slik referanse vil en Kristus på alteret- figueren i alle fall vite hvor det er tatt fra og detal- overflyttedes til St.Petri kir jene kan kontrolleres. ke.» 1853 Klokker stspt av brsdrene Jan Ivarson Clementsen, Stavanger 1857 « ... trenges 78 lys til full belysning ... Domkirkens 1869 - 71 Arkitekt von der Lippes restaureringsplan iverksatt. vedlikehold i bystyret: Korbuen utvides meget. Nye rundbuede vindusåpnin- ger i sideskipene. Anskaffet gasslysekroner. For sommerfene diskuterte by- styret vedlikehold av Stavanger Dom- SENERE.. « Gravstener finnes ennu som krrke etter en interpellasjon av repre- underlag for Kongsgårds malmstakitt. 200 sentanten Dag Ole Bergesen. likkister blev ved restaureringen bepvet i en grav ved kirkens nordsstre hjmne. På en Han pekte på at dagens samfunn av disse læstes 1649. Fm stod de i kjelleren med b1.a. uts1ippfi.a biler og sur nedber under koret.)) (Flyttet antakelig for å få representerte en stor trusel for Domkir- plass til fyrhus.) Over vestdmen kom et ken og at skadene allerede er kommet nytt vindu, siden forandret til gotisk stil. langt. 1922 Klokkespill ved Sigval Hans anliggende var at Domkir- Bergesen på 1924 Lyseltroner - utfsrt av ken~vedlikehold er et statlig ansvar Emanuel Vigeland. lik linje med Nidarosdomen. Stavanger 1950 Stavanger Sparekasse gir kommune mb ta initiativet til at Dom- kr 250.000 til glassmalener i kirkens bevarelse kommer som fast post anledning av bankens 100 års på Statsbudsjettet. Kommunale ad hoc jubileum. U*rt av Victor tiltak er ikke tilstrekkelig for d sikre Smith (Sparre), ferdig i 1957. Domkirken som et nasjonalt middelal- 1963 De fire helgener av kle dennonument. bersten på @&onten, ut fmt av Stinius Fredriksen. Orgereren besvarte interpella- Satt opp desember 1963. sjonen med å love at kommunen skulle ta alle mulige initiativer oveflor de sentrale myndigheter for å komme fram til en losning. red. Fristende fiukt! Dengang som nå...... Hver host gikk vi på nøst NOEN BETRAKTNiNGER FRA EN gynnelsen av 50-årene. Etter radioens og kinoens oppfinnelse og utbredelse, men ferr iKKE HELT «USKYLDIG» fjernsyn, ungdomsklubber og diskotek, og BARNDOM OG UNGDOMSTlD. de mange, mange andre underholdningstil- bud som nå tilbys de unge. Av Erling Somme Kielland Jeg skal ikke her gå i detaljer om Hvagjorde vi i &tiden i «gamle min ungdoms iXtidsmuligheter, men bare dagen) i Stavanger? Dvs. i min barndom og konsentrere meg om en aktivitet som - vi fsrste ten-år. I slutten av 40-årene og be- vel nå må si dessverre - var like seivfdge- lig som hmistrmmket og moden fnikt. Vi fiukten vi nådde, stappet den i lommen og gikk på nest. foretok en hastig retrett. Så vidt jeg husker var det sjelden vi bewkte den samme hage mer enn &I gang hver kst. Det var for Å gå på nest var verken dengang ((risikabelb). eller nå en særlig hyggelig foreteelse for hageeieren med plomme- og epletrær i ha- gen. Men jeg har senere resonnert som så, Enkamerat har fortalt meg om an- at flere hageeiere på Våland eller i Gam- dre måter å «bste» eplene på. Eplene ble lingen-området som ble hjemsskt av spist mens de hang på trærne, slik at bare forfatteren av denne epistel, nok ofte selv skrottene hang igjen. Så simple var ikke vi! var med på denne sporten i sin barndom. Og derved « fikk smake sin egen medisin». R/l;n «dristigste» nssttur var nok et bewk i statsadvokat Erling Oftedal sin ha- Nokom det. Hver hsst var vi i an- ge i samme gaten som jeg selv vokste opp. nenmanns hage på jakt etter forbuden M. Oftedal hadde store plommetrær med £ris- Det tette hssmket, spenningen ved å gj0- tende W.Jeg måtte klatre opp i træme re noe som ikke var helt «penb>og den sit- for å nå akkurat de plommene - og der, rende fiykten for at fiukteieren kunne ta hengende i et fiukiire på statsadvokatens oss på fersk gjerning ( og stakkars oss da ..) eiendom i uærlig ærend, var jeg ikke særlig hsy i hatten. Men det gikk godt. Oftedal gjorde at nsste-aktiviteten ble en helt spe savnet neppe sine plommer, og jeg fikk siell utfordring for de fleste gutter. Men smigrende anerkjennelse fra mine kamera- ikke alle.La det være sagt. Jentene gikk for- ter. resten aldri på nsst. Jeg gikk aldri på nest i vår egen ha- Detsiai ærlig innrmes at jeg ge, hvor det vokste flere sorter fiukiirær. forserte mange hagegjerder hvor jeg ikke ((Forbuden fiukt smaker besto, og far og hadde noe å gjme. Og jeg var sjeldent ale- mor viiie ha blitt rasende. Jeg syntes heiier ne. Å gå på nsst var en typisk gjeng- ikke det var særlig hyggelig n& andre gut- aktivitet. Flere deltakere både skte motet ter knabbet epler i mitt eget «revin>. I dag, og ga starrre muligheter for i tide å oppdage ca 40 år etter mine siste nestturer, skal jeg frukteieren, om han skulle dukke opp. selvfcilgelig erkjenne at nnrstvirksomheten i barndommen ikke var helt «stuerew).Men gjort er gjorf og dette var for meg og man- Fristende Magervar det nok ge andre en &e naturlig del av guttenes liv mange av i mitt (mrområde», og derfor på Vestre platå like etter siste verdenskrig. aldri mangel på nsstmuiigheter. Visse «fair plap-begreper fantes imidlertid, i allefaii i mitt kmeratmiijs. Vi var klar over at f. eks Jeg fiykter forresten at mange ~å- grenbrekk på hærnevar svært alvorlig lands-gutter går på nest fremdeles. og unngikk derfor det. Som oftest ble det foretatt et «lynangrep» inn i Magen, og stående på bakken tok vi med oss den Kirkegaten i sentrum En forventningsfullfrokkpd ca 30 dag i sommerhalvåret ble kyrne ført 6a hadde mett opp foran Domkirken den fjøset i Kirkegaten og ut til beitemarkene 11. juni for å felge Egd Henriksen ved på Storhaug. Byarkivet i Stavanger som veiviser gjennom Kirkegaten. Til Mer heijet KIRKEGATEN FIKK sitt navn i det ne4 og kaldt ble det etterhvert som 1861, fm det hadde gateløpet blitt kalt vi nærmet oss Berevigå. både «Urens gade» og «Holmegaden». Både navnet ((Urens gade))og selve KIRKEGATEN ER RiK på synhg Brattegaten like ved er nå borte, men byhistorie. Som regel tenker vi ikke på forteller oss mye om topografien i områ- dette, heller ikke vi som nesten daglig det. At Kirkegaten har sin opprinnelse i ferdes her, i hastige skritt til og fia ett et gatelq som går tilbake til middelalde- eller annet. Men vi må lære å se - og en ren, begrunnes nettopp av at den fulgte bedre mann til å levendegjwe hus og en trase som gikk over de minst produk- gateløps historie enn Egil Henriksen, har tive deler av området. vi ikke. Huset der Kolnes Blomster er og NOEN FÅ EKSEMPLER: Langs Kir- hvor tidligere Stavanger Colonial holdt kegaten, som dengang var mye smalere til i mange tiår, er det eldste huset byg- enn i dag, lå det ned mot Skagen terras- get i sveitserstil i Stavanger. Det skjedde sehager helt fiam til 1870-årene - da ble i 1857 og husets stilpreg er godt bevart, i bla. annet ((Stavanger Sdorsikringssel- motsetning til et tilsvarende hus som ble skap)), senere ((Bnrrsem, bygget der reist i samme stil og på samme tidspuuk, Torgterrassen ligger nå. Prostebakken nemlig Apotek Hygeas bygg. Dette ble, har sitt navn etter prost Gunder Lang- som så mange andre hus i gaten, rabbis- berg. Han bodde der Berge Libris holder pusset i mellomkrigstiden og fiernstår i til , og låven lå der Stoflsalget er. Et et funksjonalistisk formspråk.Mens det mindre fjøs lå der Claire holder til. opprinnelig og velbevarte sveitserhuset Langberg var prost i Stavanger og FN~ ikke er tatt med i kulturminneplanen, er sogns menigheter fra 1822 til han dnrde i det sterkt ombygde Apotek Hygea 1844. Hver kommet med. Dette fotografiet av Kirkegaten er antakelig fra slutten av 1860-årene. i4 (cstbr))omtrent mellom dagens ((Torgterrassen))og ctHetlandsbanken». Bakplan- kegjerdet til venstre lb en av de gamle terrassehagene ned mot Skagen. Her ble senere «Borsen» reist. Midt i bildet ser vi terrassehagen der Kurant holder til idag. Huset som stikker litt ut i gaten, ble Wptav kjopmann Sigurd Leveresen i 1887. Det ble se- nere påbygget og trukket inn. * Minneboken om Stavanger Like over gaten ligger Norem Baades langstrakte bygg med en unik funkisfa- Handelshuset sade, men heller ikke dette er den ODW m rimelige fasade. Kohlers mølle DET KANSKJE MEST interssaute hus i Kirkegaten, rent bygningstehsk, er Rolfens bygg, Kirkegaten 13. Dette ble (uabbispusseb) av sorenslaiver Eiler Hagerup Schinrtz etter hans egen metode I forrige utgave av uStnvang- så tidlig som i 1840-årene. Formåiet med eren))ble det stilt spersmå1 angående denne fasadebehandhgen var å gjøre ndr og hvorfor Eiganes-mellen ble av- bygningen mest mulig brannsikker. Det vik& En av dem som har tatt kontakt vil fme for langt å gjengi alt fia Henrik- er ThorleifK Aarre, som opplyser at sens «forelesning» om Kirkegaten - sær- Peter Petersen, leder av J. A. Kolrier & lig det som gjelder folk og fohold i ga- Co, kjepte mellen i 1862 og at den ble ten opp gjennom årtiene. Her var det ki- revet i 1880. noer og fotografiske atelierer, hoteller og conditorier. Her bodde også Hans Ga- I Arne Bang Andersens bok om briel Buckholm Sundt som smget for å Handelshuset Kohier (Stabenfeldt 1971), understerne Lars Hertervig, slik at han gis det hlgende opplysninger: fikk akademiutdannelse i Dusseldorf. Peter Petersen overtok ledelsen i E~RHVERTSOM M nærmet oss handelshuset J.A. Kobler & Co i 1858, Breigata, var det ikke til å unngå at mye etter at Gmst hans halvbror Johan Man- kom til å dreie seg om Storebraen i dius Kobler og senere hans bror Frederik 1860. En annen stor katastrofe i byens Petersen hadde trukket seg ut av firmaet. historie hadde sitt utspring i huset hvor På folkemunne ble Peter Petersen kalt ODDS holder til: Her drev tidligere for «Kohlerew) etter det haethan le- orkerog misjonsmann C.B. Svendsen det. sin forretning - til han gikk konkurs i 1882 og utløste det ras av konkurser Handelshuset Kohier ble bygget som utover i 1880- årene fimte til at opp på mslle- og gårdsdrift i Hillevåg. praktisk talt alle de gamle handelsslekter Den første msllen i Hillevåg var en i byen «blev strerget av listem. vindmolie reist i 1799 av Friderich Pe- tersen - etter at hans første vindmolle h Byhistorisk Forening - og alle 1794 i den medelen av nåværende frammøtte - takker Egil Henriksen for en Hetlandsgaten, brant ned i 1798. Etter fin og lærerik byvandring. noen år hører man ikke mer om vindmsl- ledd i Hillevåg, derimot bygges det i Jan Gjerde alt fem vannmøller langs Hillevågsbek- ken. Handelshuset K6hler utviklet seg til en allsidig virksomhet, hvor rederi- Tjæresteinen virksomhet, skipsbyggeri, sildefiske og handel og investeringer etterhvert ut- gjorde de dominerende aktiviteter. - en glemt Hvorfor Petersen - Handelshuset Kdhler - kjøpte vindmøllen på Egenes - ((lokalitet)) og også Sundt's vindmsile på Møllehau- gen, kan være vanskelig å forstå. Kan- I fonige utgave av ((Stavangerem skje var det eiendommene som var det spurte vi leserne om opplysninger om viktigste, kanskje msket Petersen 6 få Tjæresteinen.Thorleif K. Aarre har gjort kontroll (monopol) med msllevirksom- oss oppmerksom på en artikkel av An- heten i «byen»? ders Bærheim i «Ætt og heim)) 1954 om Tre gamle merkesteiner i Eiganesmarka. Peter Petersen &de i 1875 og le- Første gang vi herom Tjæ- delsen ble overtatt av stadshauptmann resteinen er i heksesaken mot Trau- Wilhelm Hansen, som da også var leder Astri. Hun måtte på bålet i Sandviken i for Ploug & Sundt. Han overtok ledelsen 1662. Fiere vitner fortalte om en episode i en tid med et barskere økonomisk kli- hvor hun skai ha sagt at hun kunne gjme ma. Silden sviktet og hsomheten i re- hele Stavanger til et hav og sette det derinæringen fait drastisk. Meilom 1875 stnnste huset på Tjæresteinen. og 1880 investerte Wilhelm Hansen i dampmalle i Hillevåg og i 1878 også i et dampbaken. At den nye dampmsllen ga stordriftsfordeler og gjorde det naturlig med en konsentrasjon av msllevirksom- heten, virker naturlig. I handelshusets baianse for 1880, er jordeiendommene på Egenæs og Spilderhaug skilt ut fia msllens konto. Både msllevirksomheten og dampbakeriet gikk godt, men «snu- operasjonem for den totale Wksomhet, for å bruke et moderne begrep, kom nok for sent. Som kjent gikk både Ploug & Sundt og J. A. Kdhler & Co konkurs i januar 1883. Kart over Omdahl-stykket, oppkalt etter fatti@orstander Omdahl. 1726 tegner U. F. Aagaard sitt 17. oktober: Om Peder Severin Krwer kart over Stavanger og med Tjæresteien på Stavanger Kunstmuseum avmerket. 13. november: Tor Obrestad presenter 1737 opplever handelsmann Kielland-biografien, Ledaal Nicolay Nielsen Berven at noen natten November: Unnleiv Bergsgard presen- mellom 23. - 24.juni smderslår hans terer bymodellen over Stavanger 18 10 jekte som lå på land i Sandviken, og på Stavanger Museum. Alle arrange- Sankthanskvelden hadde folk sett et . menter bekjenta'ores med egen znnby- svært bål fra Tjæresteinen. delse til medlemmene. 1821 og 183 1 nevnes igjen Tjæ- Har du spmsmål, forslag, ideer du resteinen i forbindelse med skjrater.fir Tjæ- gjeme vi1 snakke med noen i styret om, resteinene er nå blitt «merkestein». ikke wl med å ta kontakt, gjeme på tele- Siste gang vi herom Tjærestei- fonen, eller ved brev til vår postadresse, nen i offentlige dokumenter, er i postboks 35 1,400 1 Stavanger. 1861 i forbindelse med gatenavnkom- Styret i Byhistorisk Forening: misjonens instilling. Steingata sitt Erling Semme Kielland, formann, navn etter « Den uhyre Steenblok, som tlf 51 41 75 15 befinner sig ved Gadens meEnde, sm- Bjern K Aarre, nestformaun, nefor Omdahls Stykke,.. .» tlf 51 53 04 08 I sin bok (Mennesker og skjeb- John Ohm, kasserer, tlf 51 52 72 26 nen), Dreyers Grafiske Anstalt 1938, Aud Unni Finnbrdten, sekretær slaiver Ola Aurenes i en note om Tjæ- tlf 51 55 95 89 resteinen: «Denne lokalitet kan ildte nå Lars Vaage,tlf 51 52 55 75 stedfestes)). Det kan den altså, men nav- Peiter Lehre, net er fortsatt en gåte. Leder av arrangementskomiteen tlf 51 56 06 96 Jan Gjerde, varamann, redaktør av Stavangeren, Medlems- tlf 51 53 32 19 Rune Helge, varamann, tlf 5 1 53 12 19 hilsen Bestillingstelefoner for deg som ønsker å kjøpe: Det er en stor glede for styret i Byhistorisk Forening å kunne mke «Slekten Kielland» - mange nye medlemmer velkommen til Bjern K. Aarre, tlf 51 53 04 O8 foreningen. Vi håper og tror at forenin- gens aktiviteter er en viktig årsak til «Gatenavn på Vestre platå» dette. Utover bsten har vi mange og Henrik Paaske, tlf 51 53 29 77 varierte aktiviteter på programmet: 8. september: Byvandnng på Sunde ten er borte. Gjerde påpeker at Guri A- nestad burde fatt en gate oppkalt etter Kulturhistorie seg. AUe vi som kjente Guri vil være enig i det. Jeg trodde forøvrig at Engel i lettfattelig var et kvinnenavn, men det var det ikke. FORFATTERENFORTELLER OGSA om menneskene som bodde på Vestre Platå og skriver litt ertende om alle de fiemtredende folkene h Arbeiderpartiet som bodde mellom grosserere, konsule- Bsker ne og fabrikkeierne på Vestre Platå. Han «Gatenavn på Vestre platå fortelier også om forsøket på å få Mad- - med glimt fra bydelem historie)) laveien til % hete St. Svithuns gate. Det Ved Jan Gjerde. Utgtt av Vestre Platå Be- mislyktes jo fullstendig, og fortsatt er boe@orening 1996 ikke byens fornemste navn knyttet til noen gate her i byen. Av Lars Vaage VESTRE PLATA BLE UTBYGD SA tidlig at oddetunngikk striden mellom JAN GJERDE har meget fortjenst- gaten og gata i 60- og 70-årene, hvor fullt skrevet en liten bok om gatenavne- gatenavnskomiteens leder, h Karen ne på Vestre Platå, men han har krydret Sømme utviste stor kreativitet for å finne fortellingen med historier og anekdoter andre betegnelser enn gate i bestemt slik at det bhmye mer enn bare opp- form. Brmgata og Steingata var kom- lysninger om hvem eller hva som har gitt met til fm fru Smestid. gatene navn. NOEN PERSONER HAR fått gate DET ER JO GANSKE RART å tenke oppkalt etter seg for å ha gitt legater til på at så sent som fiem til 1866 lå alt byens beste. En del av disse har penge- land vest for Løkkeveien som åpen verdien og tiden løpt h - det har liten mark. Gjerde fortelier lett og ledig om hensikt å dele ut 50 kroner til jul tit u- de store forandringer som skjedde i for- bemidlede, ærbare hushjelper av arbei- bindelse med byens sterke vekst i siste derklassen. Jeg spurte engang hSm- halvdel av fomge århundre fiem til det me litt spydig om hvor mye man måtte ut store krakket i 1880-årene. En rekke med for å «kjøpe» seg et gatenavn, men gater ble anlagt og gitt navn. hun svarte bare: Rm! HAND ELER GATENE INN i dem BOKEN OM VESTRE PLATA er som har fått navn etter lokale landemer- kulturhistorie i lettfattelig form - kultur- ker slik som Brmgata, personer i byde- historie, som bør interessere ikke bare len, f. eks Engelsminnegata, ho~ømavn , beboere på Vestre Platå, men desom er som Alexander Kiellands gate, prestisje- glad i byen vår og som vil vite mest mu- navnene som Niels Juels gate og td slutt lig om dens bakgm. Boken kan anbe- kvinnenavn, som det forresten bare var fales på det beste! ett av - Stine Lunds gate - som nå dessu- w -- i.:: -j E : l- 1, i::' k? .k. t,p V" i-.. G k>r C;.? Alt innen KOPIERING ( og ..------,..\ IT .. . -.~. "*~ REPROGRAFISKE ,..* . ? :'., ,/ .!'I . . , I, : <.- . . c..:'.. . tjenester i.;:: ;; , -. . * i*, 8 ,-..! i, i.=>c,> . .:l..?. ;,,....c :. ::. - * .' -. ." Teknisk Kopiservice a.s ".... -. Avd. Stavanger - Tlf. 51 89 35 00 - Fax 51 89 35 11 Avd. Forus - Tlf. 51 67 76 44 - Fax 51 67 84 53 ,-;.._ .. ..? .-". . , . . . c; $4 1 .., . i Printshop a-s ,, . c::,. c::,. . .. .i Tlf.51 58 1580-51 5811 36-Fax51.58 1289 i.:: -c". . , .. . <, .. :.t ai;,,: ;....L- . .. .'-;. ,'i; '. -Kopieringsservice p4 alvor . .:-i: : 1 l--*..J,"..,...... "<..~..~.L~