SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR. 3 – 2011 – 37. ÅRGANG

Lis dis ipsapel inihitas volest, to te doluptatur simaion sequam, sunto bea nis eum haribus sit, si volo ipsum volor simagnimodit ut invel ipid quos ant dolesti adicae. Aque dolore, sum eatur, que pro eatur si quia de cus re

Av innholdet: – Didrik Sigbjørnsen, den første ordføreren i Lund kommune – Livet på Fjordabåtene – Høstens møteprogram i lokallagene – Slektsgranskerdagene høsten 2011 Lenti conem fugit volorro Us. Giae commoluptas ea volupiciurem que corem eos es aboreptat vent ute nimposte provid quaecullest modi dolut offic tem aut haritat aceatem. Veris nos es et lis nam quam sitatustem illestios estotatempos ne voluptas quatior umquia ne que ditate sus sandebis dolo dolore nonsequi bla et pliqui bea assum quas et antotatis as dus, odit eatia dolorernatem quasimagnis rerup- SYDVESTEN tam reiumqui dem. Ibus. Lenti conem fugit volorro exerum quo dolore volupictatem et eum lis eatum Lokal- og slektshistorisk volesti te re, si blam et auda voluptat occatum volorpo rectoratem fugia verit magasin for Rogaland molupient estis cuptas sum voloribero inulpa voluptia doluptatus aut essit, ISSN 0802-8486 enihiligenda paris qui solorum voluptat. Utgitt av: Qui nis remquid eturitiur? Rogaland Historie- og Ættesogelag Pa ne volut latinim oloris volutem qui alibus. Equia con rest, is qui berchic tem inciis sum rersper sperect empori qui num Opplag 4000 autessu ntiamentus cus quuntur, intios adiorepudae iureptur, conet ut volor- pores sequisint, asit, sinctae venissitium quibea dolo quidusa nusdae eos Adresse: exceaque nonsequi odi sin pos que veles modi doluptur, optate nonectate Bergelandsgt. 30, doluptat essint mossenim aut as doluptati num, nonseque porerfere delende 4012 Tlf. 51 89 56 36 net, ne con parum eumet aliquiae moloria pore ersperu ptatus sam, qui con E-post: [email protected] cuptiorepudi omnis esciis dolesti onseque comniene eatiis ipic te pra vo- www.rogaland-historie.no lupta cum harit, serum remoluptatur as ad quibus everchil ipsanda porem sectas estibus dolest odio. Asitatur aligend iorposa pidisquam vel isquam, Kontonr. 3290.52.44581 audam rest, eiciae perumet et omnihit dis ipsandi taturepe eum, quis eos dolorionsed quiae veribus. Organisasjonssekretær: Tove Solli Busci officae peris erum et eati simossed ut abo. Et percipsant andio. Tia Redaksjon: quo dolum am cullupt atquostiur aborem alis essi rem natem fugia quis Tove Solli (ansv.) iducid quistis rest volupta erferum rem et apit quam exerest poriorp orerum tlf. 980 34 632 que dolest occuptaquae dollita volor alit et ad quid quid et laut ut aut quia Dagfinn Silgjerd dissimi nverfernatem sitatusdant doluptas eos eos illa soles porae. Nam, Tlf. 52 77 88 94 voluptia doluptas cum, eos ulparib ersperectur aut earum iscitio nsecabo- Åse Kristine Meling rum ut hil ene non erum, sa volestiorem facerror as expere, tet etur? Beri- Kristensen buscim arum ipsusdam, to es undestis et ut is etus parcipientes estrum ese- Tlf. 51 62 12 04 quas volupta quuntem il ipsa volorep udipsant arum quae pa nihicia que Atle Skarsten pratur sint. Tlf. 51 69 92 92 Ihilibus volorepta volorror reperae perchicilis mosseque earcien derfers pe- Åpningstider: ligen iatio. Ihictis ut esent. Man, tir, tor, fre. Kl. 09.00-15.00 Orro qui repudipsam, consecaepta commos nes expelig entiam id qui odit, Ons. 11.00-19.00 con plit odit evelestium quiderectora dolorestibus quiasim agnihil intis eum Statsarkivets lesesal: qui dolupti necus voluptur aspicat endiscidi nis dunt quis iumquatis molo- Man, tir, tor, fre. riatur molupta consequibus sequass itatusc ienihicati ut omnis dolutem pe- Kl. 09.00-15.00 rumet dis eaque nos sam voluptur? Ons. 09.00-19.00 Udi sitatenitiis sini conectus asit ut volo blaboreris re prorrovidit hillore Neste Sydvesten kommer: perspedit res premo bea nonsequ iaspictiis pa suntorem exerspid quatem uke ?? – 2011. inverch iciuste turitati ipis eum, et et quis repre, quam et quiani temolliquia Frist for innlevering til: nobistibus verum quam vidignimus, officit inctori andente ndignam qui do- Sydvesten nr. 4-2011 lore cupicim aut alit eaquis ut exces id qui dollite seribus, consequ iatur?Runt er mandag 17. oktober. quatet aspit estrum atiae. Nequatempor aped eum atur? Doluptur? Didrik Sigbjørnsen Lund’s første ordfører

av borgny eik

Didrik Sigbjørnsen ble født 6.januar 1785 og så erklærte ham «duelig som lærer». og døpt i Bakke kirke. Han var sønn av Sig- Didrik holdt skole 4 - 6 uker hver vinter. bjørn Salvesen, som den gang var bygsel- Han gikk fra hus til hus et par dager hos mann på gården Eikeland. Eikeland var da hver. Lønnen var 5 skilling dagen (ca 17 bispegods. (Sigbjørn og faren Salve var øre), som han selv måtte kreve inn. Det var begge med og hogde tømmeret og oppførte ikke alltid like lett å få inn lønna. Det var få Lund prestegård). Didriks mor var Bodil penger blant folk, så noen ganger kunne Didriksdatter. Hun kom fra Skåland. han i stedet få ei bjørk eller et vedlass. Ca. 1787 flyttet familien til Steinberg, I 1801 begynte han som klokker, først nærmere bestemt til «Skadlen». Her bodde som vikar for Villads Skuleson, og året et- de i noen år før de flyttet til «Lensmanns- ter med fast ansettelse. Det gikk gjetord om gården» på Moi. Det var Eiberg som da var sangstemmen hans. Lønnen var 20 spesi- lensmann i Lund. Didrik kom til Moi som daler året. I tillegg kom «klokkerskjep- 5-åring. Senere kunne han huske både jule- pen», en ytelse i korn som var pålagt hvert selskap i Åsen og tur til kirken fra Hove. gårdsbruk. Didrik hadde denne stillingen i Han husket også hvordan Eiberg viste ham nesten 60 år. Han krevde aldri inn korntol- ut fra «lensmannsstuen». len - noe som gjorde at han sparte sine sog- Sigbjørn overtok som lensmann i 1794 nebarn for over 400 tønner havre. og hadde stillingen til 1815. I 1806 giftet Didrik seg med Else Jør- Didrik deltok i gårdsarbeidet hjemme, gensdatter Tronvik og sammen fikk de 6 og han var gjeter. Han gjette også for kap- barn. tein Hammerich. Datidens skole besto av at Didrik fortalte fra krigens tid i 1807 og klokker Villads Skuleson om vinteren gikk ut over, hvor vanskelig det var å få kjøpt rundt i seks uker på gårdene for å undervise korn. barna, vanligvis to dager hos hver mann. Også i 1812 var det vanskelige tider. Det Didrik lærte tidlig å lese av sin mor, mens var en forferdelig tørke, så avlingen slo hun satt og spant. Senere gikk han sammen fullstendig feil. Didrik ble sendt til Stavan- med sin bror og noen andre barn i skole hos ger for å kjøpe korn til bygda. Amtmann en eldre mann. De ble undervist i lesing – Scønboe var lite lysten på å selge noe til og han forteller at de leste i «Kongernes og ham, fordi det « i Lunde er røvere». En Krønikernes bøger, samt forklaring og ka- Lunddøl hadde fått tak i en halv tønne rug tekisme». De lærte også å skrive. i Sokndal. Selv om han hadde betalt for I 1798 ble Didrik konfirmert, 13 år gam- seg, var dette galt. Didrik kom til slutt hjem mel, av pastor Finkenhagen. Året etter, den med kornet, selv om det var lite. Bark ble dagen han fylte 14 år, begynte han som malt og blandet i melet, så det ble drygere. «skoleholder» i Steinberg krins. «Lærer- Poteten var lite kjent, og hjalp derfor ikke skolen» den gang besto i at prosten Reinert, så mye i slike dårlige tider. som var på Helleland, eksaminerte gutten Didrik ble etter hvert en velstående 3 mann. Det var først og fremst fordi han var Tronåsen. Alle var glade for veiarbeid, for en praktisk og energisk mann med mange det var dårlige tider i Lund. Fattigbudsjettet jern i ilden. Bøkkerarbeid opptok ham var stort, og en ekstra utgift kom til da sterkt. drengen Tønnes Reierson skjøt av seg ar- Han hadde flere mann i arbeid både med men ved en ulykke. Regningen fra doktor hogst og frakt av tømmeret. Han startet Kraft på kur og pleie førte til et heftig ord- også en hattefabrikk, og var invol- skifte i kommunestyret! vert i et teglverk i Haughom i På et møte talte Didrik om Sirdal. hvor nyttig det ville være Didrik sluttet som for «almuen» å få en lærer og kirkesan- boksamling i Lund. ger i 1859, 74 år Han fikk med seg gammel. de øvrige i kom- Didrik Sig- munestyret. De bjørnsen ble gikk rundt Lunds første med lister, og ordfører i det kom inn 1837. Det mye i frivil- første for- lige gaver. mann- Didrik Sig- skapsmø- b j ø r n s e n tet i Lund var ordfø- ble av- rer i perio- holdt 11. den 1837- desember 1843. Han 1837, og var også der ble Did- «Forligelses- rik valgt til kommisær» i ordfører og 63 år - fra 1816 Schule Willad- til 1879. sen Moy til vise- Didrik ble valgt ordfører. Det ble Didrik Sigbjørnsen til stortingsrepresen- også bestemt at alle – Fotograf: ukjent tant for Stavanger Amt i formannskaps- og repre- 1824. Han reiste med to sto- sentantmøter skulle holdes i re kofferter på kløv til Kristian- ordfører Sigbjørnsens hus på Nysted sand. Derfra kjørte han med dårlige (Hammerslund). kjerrer. Reisen varte ca. 14 dager. I Kristia- Didrik førte selv møteboka. Oppgavene nia bodde han et år i samme hus som Hen- var mange, men penger var det lite av. I det rik Wergeland. Han ble gjenvalgt til Stor- første herredstyremøtet i Lund, 7. april tinget i 1830, 1833 og 1839. 1838, var det først og fremst veispørsmål For sin innsats fikk han tildelt Borger- som ble tatt opp. Oppsitterne på Eik hadde dådsmedaljen. søkt om hjelp fra kommunen til å bygge Da Didrik døde i 1881, 96 år gammel, opp Eik bru, som tydeligvis var til nedfalls hadde han 6 barn, 34 barnebarn, 48 olde- i 1838. Herredstyret hadde befaring på Eik, barn og 1 tippoldebarn, altså hele 89 etter- og det ble bevilget 40 spesidaler til brua. kommere. Senere startet arbeidet med postvei over Sogneprest Jacob forrettet i Di-

4 drik Sigbjørnsens begravelse 13. mars 1881. denne loven. Han ble den første ordføreren Han framhevet Didrik som rettferdig og i Heskestad kommune – som Didrik Sig- arbeidsom. I det offentlige ble han omtalt bjørnsen ble det i Lund. med heder og aktelse. Didrik Sigbjørnsen levde i en tid der landet vårt gjennomgikk Kilder: noen betydningsfulle år. Han så krig og Lund Historie I hunger, og ikke minst fikk han oppleve Jacob Kiellands tale ved Didrik Sigbjørn- 1814 med Norge som et selvstendig rike. Da sens båre. Formannskapsloven kom i 1837, åpnet det Pastor Jens Kiellands og Jens Osmundsens for et nytt styresett på bygdene. Ole Gabriel skrift fra 1880. Ueland var en av foregangsmennene for Artikkel av Olav Heskestad.

5 Har vi noe å lære av hverandre?

Av Walter Husebø

Jeg er nytt varamedlem i Rogaland Histo- kaffe + ei med Napoleon på Amfi Madla. rie- og Ættesogelag (RHÆ). Jevnt over møter det 8-12 hver gang, men Bakgrunnen for at jeg sitter her er til- ikke de samme hver gang. Flere har blinket knytningen til et av medlemslagene, nær- ut Drøsen og ser fram til disse samlingene, mere bestemt Madla Historielag med ca mens andre dropper innom mens madam- 400 medlemmer. men gjør gode innkjøp på handelslaget. Den første kontakt med miljøet fikk jeg Eldste mann nærmer seg de 90, men det for 10-12 år siden, - i forbindelse med et tidligere svake kjønn har dessverre lav del- høstmøte med etterfølgende kaffe og drøs takerandel. med gamle kjente. Dette var såpass interes- Vi tar opp dagsaktuelle ting som vær og sant at medlemsskap ble inngått. Etter noen vind, parkeringsforholdene, da Madla ble år var valgkomiteen ute på sin årlige jakt, egen kommune og til nå som bydel i Sta- og så satt jeg der. vanger, kommentarer til innkomne bilder Min kontakt med RHÆ har jeg stort sett for å nevne noe. Bærbar PC med bilder fått som deltaker på forskjellige møter. Her pluss fotoapparat er alltid klar for bruk. vil jeg gi et høyt terningskast til rådssmø- I bydelsavisen «Nordvesten» har vi en tene som arrangeres rundt omkring i fyl- fast spalte hvor det refereres fra samlingene ket. Tema som tas opp på disse årlige sam- – på dialekt. lingene er dagsaktuelle og gir en Vi får stadig positiv oppmerksomhet fra aha-opplevelse for mange. lokalmiljøet og jevnt over besøk av nye Kontakten med folk fra andre lag er all- folk. tid interessante og spennende. Her kan en Jeg føler meg nokså sikker på at flere lag få tips om forskjellig som laget kan arbeide kan finne fram til egne vellykkede pro- videre med. sjekt, så la oss få vite om dette gjennom Jeg kunne tenke meg å utfordre andre Sydvesten! historielag under RHÆ-paraplyen til å skrive mer i Sydvesten om «Et vellykket prosjekt». Hva har laget ditt gjort som økte interessen for lokalhistorie og skaffet nye medlemmer til laget? Det er interessant å høre om enten du er vanlig medlem eller sitter i styret for et lokallag. Som første innlegg under denne katego- rien vil jeg fortelle om Madladrøsen. Dette er et uformelt, sosialt møtested som vi har drevet med et par års tid, - første og tredje onsdag i måneden, med en kopp

6 Ein Jøsenfjordveteran ser tilbake

Av Signy Eike-Kongsvik

Mange Ryfylkingar hadde arbeidsplassen ferievikaren hans som maskinassistent. Et- sin i Jøsenfjord Rutelag. Ein av desse var ter at vikartida var over, blei Mikal spurd av maskinist Mikal Bokn som kan sjå tilbake dagleg ledar i Jøsenfjord Rutelag, Magnus på heile 28 år i Jøsenfjord, av desse åra var Kallheim, om han kunne tenkje seg å fort- han heile atten år på MS Erfjord. sette. Sjølvsagt takka Mikal ja til det, fast Mikal blei født på Sør-Bokn i gamle Fis- arbeid og fast inntekt var betre enn eit så ter kommune i 1926. Som son av ein fiskar usikkert arbeid som det å vera fiskar. fekk han tidleg kjennskap til båtar og båt- Den første båten han var på var gamle motorar. Han var sikker på at han og kom til ”MS Ombofjord.” Her var Mikal til den for- å få ei framtid som fiskar, og erfaring på liste ved Ombo 10. desember i 1951. Deret- fiskebåten fekk han dei første åra etter at ter var det ”MS Årdalsfjord” som blei hans han var konfirmert. nye arbeidsplass. Dette var den andre båten Som alle andre stader var innbyggarane til Jøsenfjord Rutelag som bar dette nam- på Sør-Bokn samla på kaien om ettermid- net, rutebåten med kallenamnet ”Paddå.” dagen når båten kom, og ein sommardag då Årdalsfjord” var ein svært så tungvint båt, Mikal var omkring 20 år blei han spurd av matrosane måtte bære sekker og anna gods Øystein Øye om han kunne tenka seg å vera om bord og på land. Båten hadde liten laste-

«Erfjord» lossar kraftfôrsekker på Helgøy kai.

7 kapasitet. Det same gjaldt Oskar II som sel- igjen tidleg 2.-juledags morgon. Ved andre skapet og åtte i nokre få år. Sjølv om Mikal høgtider som påske og pinse vart det ekstra var mest på MS Erfjord, var han og innom lange dagar når alle som hadde reist innover dei fleste andre båtane til Jøsenfjord Rute- til Ryfylke skulle tilbake til Stavanger. Då lag - også MS Jøsenfjord. gjekk båtane til det var tomt for folk på kai- Arbeidsdagen var lang og det var godt å ane. Andre gonger var det kanskje isen som kunna setja seg ned å slå av ein prat og løy- skapte problem. Då gjekk dei opp råka inn sa verdensproblem etter ein lang arbeids- fjordane, og det hendte at dei måtte ta ein dag. ekstra tur for å gå råka opp att om natta så fjorden ikkje fraus heilt til. Det blei og lita tid til familien. Det hendte ofte at kone og barn måtte ta turen til Sta- vanger for at dei skulle treffast. Arbeidsda- gen og året blei til ein livsstil, her var få pau- sar, fristunder og frivakter. Dette kom først inn mot slutten av sekstitalet. I Jøsenfjord Rutelag tok ein seg alltid den tid det tok til å lasta og lossa varene. Dette «Erfjord» på veg ut frå Skartveit kai. kunne føra til store forsinkingar i ruta. Om hausten var det mykje frukt, spesielt på Båtane gjekk tidleg ifrå fjordbotnane. Ein Halsnøy, Byre og på Sør-Bokn. Då var det arbeidsdag kunne starte klokka fem om ofte at båten vart ein time forsinka til byen. morgonen, om sommaren endå tidlegare. Desse varene skulle og lossast, noko som Det var alltid ein del som måtte forberedast førte til at det blei lite pause medan båten før ein kunne starte på dagens rute, og det låg ved kai. hendte at klokka blei både ni og ti om kvel- Andre gonger var det livdyr som skulle den før ein kunne ta fri. leverast på slaktehuset. Det kunne bli nokså Julekvelden kunne klokka bli åtte og meir trongt framme under bakken, og det hendte før han endeleg var heime, for så å starte på dei måtte bruka dekksplassen og. Når dei

«Erfjord» i Gullholmsundet på veg til Stavanger.

8 Lossing av «Erfjord» ved isen i Jøsenfjord. kom til Stavanger og det var ledig med slak- nytta seg av dette tilbodet. Det var helst kjøt tehuskaien, gjekk dei direkte dit. Var der dei blei brukte til. Mikal blei utstyrt med opptatt la dei først til ved Jorenholmen og nøklar frå dei forskjellige leigetakarane. starta lossinga, og gjekk til slaktehuskaien Dette var ein kald jobb, og det tok mykje tid, når der blei ledig. men ”løpegutten” klaga ikkje. Dette var ein Ei anna oppgåve var å henta og lasta del av livet, og det var for langt for folket frå kraftfôr. Då gjekk båten til Felleskjøpet sitt fjordane å reisa til byen bare for å henta seg anlegg på Kvalaberg i Hillevåg. Her blei ei steik. kraftfôrsekken heist om bord og matrosane Ein skulle tru at arbeidet i maskinrommet måtte stua dei fint langs skutesida for å få hadde sett sine varige spor, ikkje minst på plass til alt. Når dei skulle lossast, var det å hørsla. For på tross av at det ikkje fantes henta dei fram og leggja dei på lengjer før hørselsvern, høyrer Mikal godt, og stem- dei blei heist på land. Det var ti til femten men hans er klar og tydeleg når han fortel. sekker i kvar lengje. Kraftfôret skulle til Det var ikkje så mykje bråk av maskinane landmannslag og butikkar på stoppestade- før, dei bråkar meir nå. Det han slit mest ne. med er hoftene etter all klyvinga. Mikal var og ein trufast ”ærendsgut” for Nå er Mikal for lengst pensjonist. Ein fjordfolket. Det hendte mest kvar dag at det laurdag etter at Jøsenfjord var komen heim, var nokon som spurde han om tenester. Ein var han om bord på denne båten som også av dei tinga det oftast var spørsmål om, var hadde betydd så mykje for han. Å arbeida på å gå på apoteket. Å kunne hjelpa dei som jøsenfjordbåtane var ei fin tid, det var eit trong medisinar var viktig. godt samhald om bord, her arbeidde alle på Andre gonger var det å henta frysevarer lag og ingen sluntra unna. Vi var som ein som låg på fryseriet på Jorenholmen. Her familie, jøsenfjordfamilien, seier Mikal. kunne ein leiga seg fryserom, og mange

9 Møter høsten 2011 NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.

Suldal Sogelag I tilfelle spørsmål kan de kontakta leiar Annfrid Halsne på tlf. 91 66 76 88 Søndag 11. sept. Kulturminnedagen. Tur til Suldalskjelda. Program kjem seinare. Tysdag 11. oktober Makkamjølkveld. Kulturhuset kl. 19.00 Tysdag 8. november Forteljarkveld. Kulturhuset kl. 19.00.

Sandnes historie- og ættesogelag Regulære møter holdes i Kartvollrommet på Sandnes Bibliotek kl. 19.00 Mandag 5. sept. Sigurd Espedal: «Tannlege Reidar Sannerud – berømt og beryktet» Mandag 3. oktober Steinar Lima og Turid Gramstad Oliver: «Den tidlige historien til Figgjo A/S» Lørdag 15. oktober (kl. 13.00 på Skeiloftet i Gjesdalveien) Månesyll & tonegull – Ruth Thu forteller om forfatteren Torvald Tu – dikt tonesett av Torstein Obrestad framføres fra CD-en «Månesyll & tonegull». Litteraturuka Lansering av SHÆs Årbok nr 14 – Kurs i slektsgransking ondag 2. - lørdag 5.11 - Møte i Folkeminnegruppe (se eget program for Litteraturuka) Mandag 7. november Atle Skarstein: «BLOD OG TÅRER» – om krigsfanger og tvangsar- beidere i Rogaland Mandag 5. desember Julemøte – med program om Elise Ottesen Jensen Film og foredrag. Servering.

Storhaug Historielag Alle møter kl. 19.30 i Bergeland bydelssenter Onsdag 21. sept. Naturen på Storhaug gjennom 5000 år. Ved Asbjørn Simonsen. Onsdag 19. oktober Stavanger i middelalderen. Ved Torstein Jørgensen. Onsdag 16. november Kunstnerliv på Storhaug gjennom tidene. Bydelen sett med kunstner- øyne. Ved Berit Wathne.

Sola Historielag Alle møter på Sola Sjukeheim kl. 19.00 22. september Min oppvekst i Tyskland v/ Renate Serigstad 20. oktober Sandflukt og marehalm planting v/ Kristian L. Byberg 17. november Historien om Opstad tvangsarbeidshus v/ Ståle Olsen 8. desember Julemøte, basar og tippelek v/ Bjørn Brakestad

10 Klepp Historielag Møta er på Fredheim Kleppe og byrjar kl. 19.00 Tirsdag 6. september Tarald Oma: Då Leiv Erikson oppdaga Amerika. Tirsdag 4. oktober Torgny Indrebø: Spor. Tirsdag 1. november Årstein Orstad: Utviklinga av Orstad frå gamalt og fram til nåtida Tirsdag 6. desember HeinÀ Steinskog: Då reformasjonen kom til Stavanger og Rogaland, kva som hende og kva konsekvensar det har fått for oss i dag.

Lund historie- og ættesogelag Møtene begynner kl. 19.30 dersom ikke annet er oppgitt. Programmet er foreløpig. Følg med i lokal- pressen eller kontakt [email protected] for nærmere informasjon. Søndag 4. september Fottur til Førland. Fra Bjuland eller Steinbergsmonan. Torsdag 8. september Drøs. Tema: Misjonsåkrer i Lund. Museet Moi Torsdag 22. september Program ikke fastsatt Torsdag 20. oktober Program ikke fastsatt Torsdag 3. november Drøs på Kiellands Minde skole Torsdag 17. november Utdeling av «Ættermål». Museet Moi Torsdag 1. desember Julemøte. Program ikke avklart

Lura Historielag Fra høsten blir møtene våre på Varatun gård kl. 19.00, nærmere bestemt på kafeen i hovedhuset. Her er det både koselig og historisk, og dette blir et flott sted for Luralaget. Velkommen alle sammen! Lørdag 3. september Busstur med den gamle bussen fra 1968, som Høle og Forsand billag disponerer. Vi skal til Sirdal for å se på saueskillingen og det store folkalivet. Avgang kl. 08.30 fra Lura Bistro. Pris kr. 320,- tur-retur. Mandag 5. september Gamle «Jøsenfjord», ved Torstein Randa. Han forteller om båten som ble hentet hjem fra Nederland i påsken 2011. Mandag 10. oktober Havnesjef Thor Thingbø viser oss Sandnes havn sin historie, i bilder og ord. Lørdag 15. oktober Lurakveld med mat og underholdning. Kurt og Mari Anne viser norske blinkskudd fra 1950-1970 tallet, med kjære bilder fra de forne dager. Einar står for lotteriet. Mandag 14. november Historien om posten i distriktet Mandag 12. desember Julemøte. Historiker Birger Lindanger forteller om julen «I gamle dager».

Tasta Historielag Alle møter på Tasta skole kl. 19.00 Onsdag 26. oktober Festmøte i anledning 10 års jubileet, Birger Lindanger kåserer om «Svartedauden». Møte er lukket d.v.s. bare for medlemmer og inviterte gjester. Påmelding. Onsdag 14. desember Målfrid Grimstvet kåserer om bunader og bunadtradisjoner, Stavanger Søemandsforenings Shantykor synger.

11 DIS-Rogaland inviterer til slektsgranskerdag 29. oktober kl. 10:00 - 14:00

i Klepp Rådhus DIS-Rogaland kl. 12.30 foredrag v/Engwall Pahr-Iversen

DIS-Haugaland inviterer til slektsforskerdag 29. oktober kl. 10:00 – 14:00 På folkebibliotek DIS-Haugaland GRATIS ADGAnG - åpent for alle

12 13 14 15 16 17 18

B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf. 51 89 56 36

Tilbud til nye og gamle abonnenter av Ætt og Heim, årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag

Er du interessert i lokalhistorie, får du nye historier fra og om Rogaland hvert år hvis du abonnerer på Ætt og Heim. Abonnementet koster kr. 345,- hvis du er medlem av et lokalt historielag tilsluttet RHÆ. Hvis ikke, er prisen kr. 395,-. Som abonnent får du boka fritt tilsendt. For nye abonnenter 2011 tilbyr vi nå en velkomst- pakke på de 4 siste årgangene av Ætt og Heim samt Ætt og Heim 2010 for til sammen kr. 500,-. Evt. porto kommer i tillegg. Er du allerede abonnent, kan du nå sup- plere samlingen din med tidligere årganger av Ætt og Heim for kr. 75,-. Bestiller du minst 5 årganger, er prisen kr. 50,- pr. stk. Evt. porto kommer i tillegg.

Opptrykk eldre årganger av årboka

Rogaland Historie- og Ættesogelag har tatt opp igjen arbeidet med opptrykk av eldre årganger av årboka. I 2010 ga vi ut årsheftet for 1927. Våren 2011 kom årboka for 1928. Årshefte 1929 planlegges for høsten 2011. Hvis du ønsker å tegne abonnement på opptryk- kene, send oss en e-post eller ring inn. Heftene koster kr. 100,- pr. stk fritt tilsendt. Hvis du har tegnet/ fornyet abonnementet i 2010, vil du få heftene i posten så snart de er trykket.