SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN for ROGALAND Kr 30,- NR

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN for ROGALAND Kr 30,- NR SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR. 3 – 2011 – 37. ÅRGANG Lis dis ipsapel inihitas volest, to te doluptatur simaion sequam, sunto bea nis eum haribus sit, si volo ipsum volor simagnimodit ut invel ipid quos ant dolesti adicae. Aque dolore, sum eatur, que pro eatur si quia de cus re Av innholdet: – Didrik Sigbjørnsen, den første ordføreren i Lund kommune – Livet på Fjordabåtene – Høstens møteprogram i lokallagene – Slektsgranskerdagene høsten 2011 Lenti conem fugit volorro Us. Giae commoluptas ea volupiciurem que corem eos es aboreptat vent ute nimposte provid quaecullest modi dolut offic tem aut haritat aceatem. Veris nos es et lis nam quam sitatustem illestios estotatempos ne voluptas quatior umquia ne que ditate sus sandebis dolo dolore nonsequi bla et pliqui bea assum quas et antotatis as dus, odit eatia dolorernatem quasimagnis rerup- SYDVESTEN tam reiumqui dem. Ibus. Lenti conem fugit volorro exerum quo dolore volupictatem et eum lis eatum Lokal- og slektshistorisk volesti te re, si blam et auda voluptat occatum volorpo rectoratem fugia verit magasin for Rogaland molupient estis cuptas sum voloribero inulpa voluptia doluptatus aut essit, ISSN 0802-8486 enihiligenda paris qui solorum voluptat. Utgitt av: Qui nis remquid eturitiur? Rogaland Historie- og Ættesogelag Pa ne volut latinim oloris volutem qui alibus. Equia con rest, is qui berchic tem inciis sum rersper sperect empori qui num Opplag 4000 autessu ntiamentus cus quuntur, intios adiorepudae iureptur, conet ut volor- pores sequisint, asit, sinctae venissitium quibea dolo quidusa nusdae eos Adresse: exceaque nonsequi odi sin pos que veles modi doluptur, optate nonectate Bergelandsgt. 30, doluptat essint mossenim aut as doluptati num, nonseque porerfere delende 4012 Stavanger Tlf. 51 89 56 36 net, ne con parum eumet aliquiae moloria pore ersperu ptatus sam, qui con E-post: [email protected] cuptiorepudi omnis esciis dolesti onseque comniene eatiis ipic te pra vo- www.rogaland-historie.no lupta cum harit, serum remoluptatur as ad quibus everchil ipsanda porem sectas estibus dolest odio. Asitatur aligend iorposa pidisquam vel isquam, Kontonr. 3290.52.44581 audam rest, eiciae perumet et omnihit dis ipsandi taturepe eum, quis eos dolorionsed quiae veribus. Organisasjonssekretær: Tove Solli Busci officae peris erum et eati simossed ut abo. Et percipsant andio. Tia Redaksjon: quo dolum am cullupt atquostiur aborem alis essi rem natem fugia quis Tove Solli (ansv.) iducid quistis rest volupta erferum rem et apit quam exerest poriorp orerum tlf. 980 34 632 que dolest occuptaquae dollita volor alit et ad quid quid et laut ut aut quia Dagfinn Silgjerd dissimi nverfernatem sitatusdant doluptas eos eos illa soles porae. Nam, Tlf. 52 77 88 94 voluptia doluptas cum, eos ulparib ersperectur aut earum iscitio nsecabo- Åse Kristine Meling rum ut hil ene non erum, sa volestiorem facerror as expere, tet etur? Beri- Kristensen buscim arum ipsusdam, to es undestis et ut is etus parcipientes estrum ese- Tlf. 51 62 12 04 quas volupta quuntem il ipsa volorep udipsant arum quae pa nihicia que Atle Skarsten pratur sint. Tlf. 51 69 92 92 Ihilibus volorepta volorror reperae perchicilis mosseque earcien derfers pe- Åpningstider: ligen iatio. Ihictis ut esent. Man, tir, tor, fre. Kl. 09.00-15.00 Orro qui repudipsam, consecaepta commos nes expelig entiam id qui odit, Ons. 11.00-19.00 con plit odit evelestium quiderectora dolorestibus quiasim agnihil intis eum Statsarkivets lesesal: qui dolupti necus voluptur aspicat endiscidi nis dunt quis iumquatis molo- Man, tir, tor, fre. riatur molupta consequibus sequass itatusc ienihicati ut omnis dolutem pe- Kl. 09.00-15.00 rumet dis eaque nos sam voluptur? Ons. 09.00-19.00 Udi sitatenitiis sini conectus asit ut volo blaboreris re prorrovidit hillore Neste Sydvesten kommer: perspedit res premo bea nonsequ iaspictiis pa suntorem exerspid quatem uke ?? – 2011. inverch iciuste turitati ipis eum, et et quis repre, quam et quiani temolliquia Frist for innlevering til: nobistibus verum quam vidignimus, officit inctori andente ndignam qui do- Sydvesten nr. 4-2011 lore cupicim aut alit eaquis ut exces id qui dollite seribus, consequ iatur?Runt er mandag 17. oktober. quatet aspit estrum atiae. Nequatempor aped eum atur? Doluptur? DIDRIK SIGBJØRNSEN LUND’S FØRSTE ORDFØRER AV BORGNY EIK Didrik Sigbjørnsen ble født 6.januar 1785 og så erklærte ham «duelig som lærer». og døpt i Bakke kirke. Han var sønn av Sig- Didrik holdt skole 4 - 6 uker hver vinter. bjørn Salvesen, som den gang var bygsel- Han gikk fra hus til hus et par dager hos mann på gården Eikeland. Eikeland var da hver. Lønnen var 5 skilling dagen (ca 17 bispegods. (Sigbjørn og faren Salve var øre), som han selv måtte kreve inn. Det var begge med og hogde tømmeret og oppførte ikke alltid like lett å få inn lønna. Det var få Lund prestegård). Didriks mor var Bodil penger blant folk, så noen ganger kunne Didriksdatter. Hun kom fra Skåland. han i stedet få ei bjørk eller et vedlass. Ca. 1787 flyttet familien til Steinberg, I 1801 begynte han som klokker, først nærmere bestemt til «Skadlen». Her bodde som vikar for Villads Skuleson, og året et- de i noen år før de flyttet til «Lensmanns- ter med fast ansettelse. Det gikk gjetord om gården» på Moi. Det var Eiberg som da var sangstemmen hans. Lønnen var 20 spesi- lensmann i Lund. Didrik kom til Moi som daler året. I tillegg kom «klokkerskjep- 5-åring. Senere kunne han huske både jule- pen», en ytelse i korn som var pålagt hvert selskap i Åsen og tur til kirken fra Hove. gårdsbruk. Didrik hadde denne stillingen i Han husket også hvordan Eiberg viste ham nesten 60 år. Han krevde aldri inn korntol- ut fra «lensmannsstuen». len - noe som gjorde at han sparte sine sog- Sigbjørn overtok som lensmann i 1794 nebarn for over 400 tønner havre. og hadde stillingen til 1815. I 1806 giftet Didrik seg med Else Jør- Didrik deltok i gårdsarbeidet hjemme, gensdatter Tronvik og sammen fikk de 6 og han var gjeter. Han gjette også for kap- barn. tein Hammerich. Datidens skole besto av at Didrik fortalte fra krigens tid i 1807 og klokker Villads Skuleson om vinteren gikk ut over, hvor vanskelig det var å få kjøpt rundt i seks uker på gårdene for å undervise korn. barna, vanligvis to dager hos hver mann. Også i 1812 var det vanskelige tider. Det Didrik lærte tidlig å lese av sin mor, mens var en forferdelig tørke, så avlingen slo hun satt og spant. Senere gikk han sammen fullstendig feil. Didrik ble sendt til Stavan- med sin bror og noen andre barn i skole hos ger for å kjøpe korn til bygda. Amtmann en eldre mann. De ble undervist i lesing – Scønboe var lite lysten på å selge noe til og han forteller at de leste i «Kongernes og ham, fordi det « i Lunde er røvere». En Krønikernes bøger, samt forklaring og ka- Lunddøl hadde fått tak i en halv tønne rug tekisme». De lærte også å skrive. i Sokndal. Selv om han hadde betalt for I 1798 ble Didrik konfirmert, 13 år gam- seg, var dette galt. Didrik kom til slutt hjem mel, av pastor Finkenhagen. Året etter, den med kornet, selv om det var lite. Bark ble dagen han fylte 14 år, begynte han som malt og blandet i melet, så det ble drygere. «skoleholder» i Steinberg krins. «Lærer- Poteten var lite kjent, og hjalp derfor ikke skolen» den gang besto i at prosten Reinert, så mye i slike dårlige tider. som var på Helleland, eksaminerte gutten Didrik ble etter hvert en velstående 3 mann. Det var først og fremst fordi han var Tronåsen. Alle var glade for veiarbeid, for en praktisk og energisk mann med mange det var dårlige tider i Lund. Fattigbudsjettet jern i ilden. Bøkkerarbeid opptok ham var stort, og en ekstra utgift kom til da sterkt. drengen Tønnes Reierson skjøt av seg ar- Han hadde flere mann i arbeid både med men ved en ulykke. Regningen fra doktor hogst og frakt av tømmeret. Han startet Kraft på kur og pleie førte til et heftig ord- også en hattefabrikk, og var invol- skifte i kommunestyret! vert i et teglverk i Haughom i På et møte talte Didrik om Sirdal. hvor nyttig det ville være Didrik sluttet som for «almuen» å få en lærer og kirkesan- boksamling i Lund. ger i 1859, 74 år Han fikk med seg gammel. de øvrige i kom- Didrik Sig- munestyret. De bjørnsen ble gikk rundt Lunds første med lister, og ordfører i det kom inn 1837. Det mye i frivil- første for- lige gaver. mann- Didrik Sig- skapsmø- b j ø r n s e n tet i Lund var ordfø- ble av- rer i perio- holdt 11. den 1837- desember 1843. Han 1837, og var også der ble Did- «Forligelses- rik valgt til kommisær» i ordfører og 63 år - fra 1816 Schule Willad- til 1879. sen Moy til vise- Didrik ble valgt ordfører. Det ble Didrik Sigbjørnsen til stortingsrepresen- også bestemt at alle – Fotograf: ukjent tant for Stavanger Amt i formannskaps- og repre- 1824. Han reiste med to sto- sentantmøter skulle holdes i re kofferter på kløv til Kristian- ordfører Sigbjørnsens hus på Nysted sand. Derfra kjørte han med dårlige (Hammerslund). kjerrer. Reisen varte ca. 14 dager. I Kristia- Didrik førte selv møteboka. Oppgavene nia bodde han et år i samme hus som Hen- var mange, men penger var det lite av. I det rik Wergeland. Han ble gjenvalgt til Stor- første herredstyremøtet i Lund, 7. april tinget i 1830, 1833 og 1839. 1838, var det først og fremst veispørsmål For sin innsats fikk han tildelt Borger- som ble tatt opp. Oppsitterne på Eik hadde dådsmedaljen. søkt om hjelp fra kommunen til å bygge Da Didrik døde i 1881, 96 år gammel, opp Eik bru, som tydeligvis var til nedfalls hadde han 6 barn, 34 barnebarn, 48 olde- i 1838.
Recommended publications
  • Alexander L. Kielland
    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
    [Show full text]
  • Ola Flytt Noen Mennesker Blir Rike På Penger Og Materielle Ting
    Ola Flytt Noen mennesker blir rike på penger og materielle ting. Pågangsmot, utholdenhet og hardt arbeid har gitt resultater i form av suksess og velstand for mange. Ola Flytt hadde disse egenskapene, men han ble ikke rik på penger, hans rikdom ble enda større. Ola Flytt sitt egentlige navn var Ole Johannesen Dagsland. Han ble født i Skjold 14. september 1832, og var den yngste av de tre guttene som Johannes Larsen Handeland og Barbro Helgesdatter fikk sammen. Ola vokste opp i små og trange kår, og foreldrene var ganske strenge mot ham. Etter at den eldste broren hadde sladret på Ola, fikk han både pryl og skjenn. Da sprakk det for Ola, som ga den eldre broren en skikkelig omgang med juling. Straffen Ola fikk ble hard, han ble kastet ut fra sitt hjem og sendt vekk. Åtte år gammel ble han satt bort som gjetergutt på en gård ved Grinde- fjorden. Det ble en hard oppvekst med hardt arbeid og mye juling. Matmoren brukte våte sokker som hun slo ham rundt ørene med. Det var så ille at Ola tenkte på å ta sitt eget liv. Men Ola kjempet for tilværelsen og ga ikke opp. Etter at Ola ble konfirmert i 1846 tok han landeveien fatt og reiste til Haugesund. Et lite skrin med niste og klesbytte var alt han eide. Han var 14 år gammel, liten av vekst, men tettbygd og sterk. Ola var både arbeidsvillig og trofast, så arbeidsoppgaver manglet det ikke på. Han begynte å arbeide med sild, og da sildesesongen var over fikk han jobb som dreng hos Jens og John Risøen.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 2/2016
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 Internett: 5009 Bergen http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ De siste utgavene i denne serien: NR.2 juni 2016 19. ÅRGANG 1/2009 2/2009 3/2009 1/2010 2/2010 3/2010 1/2011 2/2011 3/2011 4/2011 1/2012 2/2012 3/2012 1/2013 2/2013 3/2013 1/2014 2/2014 3/2014 4/2014 1/2015 2/2015 3/2015 4/2015 1/2016 Lese Bergenspos- ten på farten?: Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 46. heftet i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 Redaksjon avsluttet: 31. juni 2016 Forsiden: Gamlehaugen med innslag fra menneskets utvikling https://commons.wikimedia.org/wiki/Gamlehaugen1.jpg ISSN 1501-4436 Innhold Fra redaktøren ........................................................................................... 2 Lars Borgersrud og Inge Bjørnar Eriksen: Svar til Davidsen ........................................................................................ 3 Gunnar A. Skadberg: Arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland......................................................... 4 Bjørn Davidsen: Gjenferdenes borett ................................................................................. 16 Einar Offerdahl: Mannen bak gatenavnet Bohrs gate i Bergen ......................................... 18 Terje Olsen: Lars Borgersruds uetterretteligheter og
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.3.1996-ASL.Pdf
    Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger Nr 3 August/september 1996 ISSN osos - 184 x INNHOLD: Side 3 E. Sømme Kieiland Leder Side 4 Bjm K. Aarre Slektstavle for familien Kielland Side 8 A. Kielland Godtzen-epitaflet i Stavanger Domkirke Side 12 Brev Side 13 Bydagen 2. juli Side 14 Jan Ivarson Domkirken gjennom tidene Side 16 E. Sømme Kielland Hver høst gikk vi på mast Side 18 Byvandring: Kukegaten i sentrum Egenesnisilen Tjæresteinen Side 23 Lars Vaage Kulturhistorie i lettfattelig form «Stavangeren» utgrs av Byhistorisk Forening - Stavanger med 4 utgaver i dret. Adresse: Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbetaling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Stavangeren Etterhvert som kveldene blir Stavangeren er denne gang pd mørkere og dagene kortere, er det 24 sider. Vi håper at bladets lesere igjen tid for innomhuslige sysler. finner stoffet variert og interessant. Men før vi gir slipp pd sommerhalv- Men selv om redaktøren gjør sitt be- drets utendørs aktiviteter, skal vi til ste, er det likevel slik at Stavangeren Sunde pd byvandring. At denne delen er av og for foreningens medlemmer. av byen vdr er sterdeles rik pd for- Det gjør at vi alle har et medansvar tidsminner og historie er vel kjent. for bladet. Hører vi fru deg? Derfor: vel møtt pd Sunde den 8. september! u'IL SR-BANK I 57 kontorer I I Vår oppgave er å gi deg muligheter I Foreningen vår er fem år hyller og skrivebord. Det ble mye vår var Byhistorisk Forening fem 1 jobbing og henvendelser hit og dit fm år.
    [Show full text]
  • Miniaturemaleri Af Ubk. Med Portræt Af Guvernør På Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee
    Miniaturemaleri af ubk. med portræt af guvernør på Trankebar 1777-88, Peter Herman Abbestee. - Handels- og Søfartsmuseet. Miniature portrait of governor P. H. Abbestee, Tranquebar. GUVERNØR I TRANKEBAR Den første danske kolonierhvervelse i en fremmed verdensdel var Trankebar. 1618 afgik de første danske skibe til Ostindien under admiral Ove Gedde. Fæstningen Dansborg i Trankebar by anlagdes 1620, og kolonien blev snart hovedstation for en omfattende handel med Bengalen, Sundaøerne og Bag­ indien, og flere loger oprettedes rundt omkring. Forbindelsen med Danmark var forholdsvis regelmæssig indtil svenskekrigen 126 omkr. 1659. Da opstod en pause i handelen på Trankebar en årrække, indtil et nyt dansk-ostindisk kompagni oprettedes, og kolonien blomstrede påny fra ca. 1670. Et dårligt styre og vanskelige forhold i almindelighed bragte efter et halvt århundrede igen kolonien i vanskeligheder. I 1732 oprettedes det danske Asiatisk Kompagni, hvorved handelen udstraktes til Kina; dette kompagni skaffede med ret anseligt økonomisk udbytte store mængder af Orientens varer til Danmark. Atter og atter måtte man føre krig mod den lokale befolkning; særlig den såkaldte „Perumal-krig" 1756 voldte store ødelæggelser i Trankebar- området. I 1777 blev kolonien overtaget af kronen, og sejladsen på Ostindien blev givet fri; dog måtte private rederier betale en „rekognition" til Asiatisk Kompagni. I 1801 og 1808 blev Trankebar besat af englænderne, men tilbageleveredes ved fredsslutningen i Kiel 1814. Den danske handelsvirksomhed var blevet væsentligt hæmmet af englænderne og på grund af udvidede toldforanstalt­ ninger. Der var således op igennem 1800-tallet ringere og ringere sandsynlighed for, at kolonien nogensinde ville genvinde tidligere tiders store betydning som koloni og handelscentrum, og man begyndte i Danmark at fornemme en stem­ ning for at afhænde kolonien.
    [Show full text]
  • STAVANGEREN Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
    nr 2-3 2017 27. årgang STAVANGEREN medlemsblad for byhistorisk forening stavanger TJEMSLAND-GRUPPA «NYTT FORUM» EILERS MINDE TIL DALE OG TILBAKE side 7 side 27 side 45 side 65 NR. 2-3 2017 INNHOLD Jan Magne Arntsen Tjemsland-gruppa 7 Den glemte historien om Gestapos største aksjon i Stavanger Jan Gjerde «Nytt Forum» 1954 – 1957 27 Eli Schiøtz Eilers Minde 45 Jørg Eirik Waula Til Dale og tilbake 65 Trekk fra psykiatriens historie i Rogaland – sett fra Stavanger Forsidebilde: Arthur Emanuelsen var med i Tjemsland-gruppa, som drev motstandsarbeid under andre verdenskrig. Han var steinarbeider og fisker fra Spilderhauggata i Stavanger og ble skutt i Trandumskogen 9. mai 1944. Her ombord i fiske- båten sin, «Fiolen». Foto: Privat. 1 2 NR. 2-3 2017 BIDRAGSYTERE I STAVANGEREN nr 2-3 2017 JAN MAGNE ARNTSEN, f. 1952. Cand. philol. med historie hovedfag. Forfatter av bl. a. «Triumf og tragedie. Historien om NS-minister Gulbrand Lunde» sammen med Thor Geir Harestad. Har også skrevet en rekke lokalhistoriske artikler. JAN GJERDE, f. 1943. Sakprosaforfatter av bl. a lokalhis- toriske artikler for periodika og dagspressen. Bla langvarig medlem av SF /SUF. Forfatter av boken «Ingeborgs tid» om skolemennesket og politikeren Ingeborg Bækholt. Mottok i 2008 Stavanger kommunes «Odd Noregers stipend for sakprosa og kritikk» for et bokprosjekt om designeren Inger Waage. ELI SCHIØTZ, f. 1946. Var i mange år ungdomsskolelæ- rer. Har vært ansatt i politi, hotell, Amnesty International, Senter for seniorpolitikk og Moss kommune/NAV i tillegg til selvstendig konsulent. Forfatter av bl.a. «Offiser og krigs- fange – Fra oberst Johannes Schiøtz’ dagbok».
    [Show full text]
  • Biografisk Slægtregister Over De Indbyrdes Beslægtede Familier
    SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://www.dsshop.dk/sponsorat Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://bibliotek.dis-danmark.dk Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk BIOGRAFISK SLÆGTREGISTER OVER DE INDBYRDES BESLÆGTEDE FAMILIER SANGAARD, BUNTZEN, KOCH OG IÜRGENSEN SAMT DE MED DEM FORBUNDNE GRENE AF FAMILIERNE KELLERMANN, BUGGE, HERTZ, BIERING m. fl. VED FRODE IÜRGENSEN og POUL HENNINGS TRYKT SOM MANUSKRIPT KØBENHAVN I KOMMISSION HOS V. THANING & APPEL TRYKT HOS J. H. SCHULTZ A/S 1910 FORORD. Idet vi udsender nærværende Slægtsregister, føler vi Trang til at rette en hjærtelig Tak til alle dem, der velvilligt har forsynet os med Oplysninger om deres nærmeste Slægt, og som oftere ikke har skyet et betydeligt Arbejde, for at gøre disse Oplysninger saa fuld­ stændige som muligt. — En varm Tak beder vi ogsaa dem modtage, der ved forlods at tegne sig for et større eller mindre Antal Eksem­ plarer af Bogen, har bidraget til at muliggøre
    [Show full text]
  • Stavangeren.Nr.2.1997-ASL.Pdf
    Stavangeren Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger .. ...:.:. '.... Nr 2 Mai 1997 ISSN os06 - 184- X INNHOLD: Side 3 Leder Side 4 Tor Obrestad Eit notat om Kiellandhuset Side 8 Sverre Heskestad Brødrevennene i Danmark og Norge Side ld Fra byens styre og stell Side 11 Hvem var Gustava og Gabriel Kielland? Side 14 Henrik Paaske Bethel Side 17 Sverre Heskestad Stavangernavnet - en uløst gåte Side 18 Jan Gjerde Madla i fortid Side 19 .ErlingSømme Kielland Stavanger som «Avholdsbyen» Side 21 Foreningsbiblioteket Side 22 Jane N. Wæhler Markvandring Arrangementer ((Stavangeren))utgis av Byhistorisk Forening - Stavanger Redaksjonskomitk: Jan Gjerde, Kdre Mossige, Bjorn K. Aarre. Postboks 351, 4001 Stavanger. Medlemskap tegnes ved innbe- taling av kontingent kr 150,- til bankkonto 3201 25 37300 Denne utgaven av Siavangeren er den 19. i rekken siden starten i 1991. Neste nummer blir altså et aldri så lite (~ubileumsnummer». Vi vil da benytte anledningen til å gjengi et register over de i alt over 100 artikler som har stått i Stavangeren sden starten. Idette nummeret setter vi s0kelysetpå Brodrevennene med tre artikler som med ulik innfallsvinkel saker å svare på: Hvem var de, hva sto de for og hvilken rolle spilte de? K takker alle bidragsytere for stofl Redaksjonen er i den bekvemme situasjon at den for hver utgave sitter igien med mye stoff som må forskyves til neste utgave. Likevel ser vi med stor glede fram til nytt stofl- artikler med nye opplysninger om eller ny vinkling på byhistorien. AKTICIILIKA- CTADL. 1-10 AGENT FOR GOD MAT & DRIKKJ3 Byhistorie i fokus j0m S. Utne uttalte ved en presen- eldste historie, Det kan også vrere be7 B.tasjon av planene om et nytt, samlet hov for nytolkninger av de epoker i by- historieverk for Stavanger kort tid f0r ens historie som er relativt godt dekket han grkk bort, at ingen by i Norge har med krldemateriale.
    [Show full text]
  • Brevveksling 1879-1905
    Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no Oslo 2019 Kitty L. Kielland og Dagmar Skavlan: Brevveksling 1879–1905 Utgitt ved Anne Melgård NB kilder 8:3 Nasjonalbiblioteket/bokselskap.no, Oslo 2019 ISBN: 978-82-7965-411-7 (digital, bokselskap.no), 978-82-7965-412-4 (epub), 978-82-7965-413-1 (mobi) Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Forord Om søstrene Kitty og Dagmar Christine «Kitty» Lange Kielland (1843–1914) var nest eldste barn i en søskenflokk på seks, bestående av tre sønner og tre døtre. Dagmar Kielland (1855–1931) var den yngste. De vokste opp i gode kår i Stavanger med foreldrene konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–1881) og Christiane «Janna» Lange Kielland (1820–1862). Moren døde bare 42 år gammel etter å ha født sitt 8. barn som også døde. Dagmar var da bare 7 år gammel og Kitty 19 år. Familiene Kielland og Lange var tallrike med mange barn i flere ledd som vokste opp, så barneflokken vokste opp med stor slekt rundt seg. I brevene er mange av disse omtalt, og ikke alltid lett å identifisere siden navnene går igjen i slektsleddene og ikke minst er det mange kallenavn. Kitty reiste til Karlsruhe i Tyskland på nyåret i 1873 for å få undervisning i malerkunsten og var etter dette ikke fast bosatt i Stavanger. Søsteren Dagmar ble værende fram til hun giftet seg 14. august 1879 med Olaf Skavlan (1838–1891), professor i litteraturhistorie, som var 17 år eldre enn henne. De bosatte seg i Kristiania og fikk 3 barn som vokste opp, Einar, Ingar og Aagot.
    [Show full text]
  • Krigsminnesmerkene I Stange Og Romedal
    Krigsminnesmerkene i Stange og Romedal Tekst og foto: Egil M. Kristiansen INNHOLD 1. Romedal kirke side 5 2. Stange kirke side 7 3. Stange sentrum side 11 4. Strandlykkja side 13 5. Strandlykkja kirke side 15 6. Tangen kirke side 16 7. Romedal almenning side 18 8. Stange almenning side 20 9. Gjøvika side 22 10. Lindstadsvea side 24 2 FORORD Ved innledningen til det 20. århundre, et århundre som skulle oppleve to ødeleggende verdenskriger, fullførte Per Sivle et dikt med tema fra borgerkrigens Norge 900 år før. Diktet hentet sin tittel fra Olav den Helliges «merkesmann», Tord Foleson. Da Tord skjønte at han var dødelig såret, brukte han sine siste krefter til å slå merkestanga ned i bakken, slik at selv om han falt, så sto kongens merke fortsatt. Det siste verset er slik: Mannen kan siga, Og det er det stora, men Merket det maa og det er det glupa, i Noreg si Jord at Merket det stend, som paa Stiklestad staa. um Mannen han stupa. Når vi i Stange kommune nå utgir et hefte med bilder og tekst over «Krigsminnesmerkene i Stange og Romedal», er det nettopp for å minnes og ikke glemme de fra Stange og Romedal som ga sitt liv i kampen mot nazismen. Krigsminnesmerkene er som Tord Folesons merke, fysiske symboler. Disse skal hjelpe oss til å ta vare på en viktig og svært dramatisk del av vår kommunes historie. De er minnesmerker over dem som ga det dyrebareste vi eier, livet selv, for at demokratiet og folkestyret skulle seire over nazismen. I følge Per Sivle var det en lignende kamp mellom mørke og lyse krefter som utspant seg på Stiklestad: Dei stod paa Stiklestad, det, som skulde veksa, fylka til Strid, mod det, som skulde siga, den gamla og so det, som skulde falla, den nya Tid, mot det, som skulde stiga.
    [Show full text]
  • Utgitt Av Jacob Steen Natvig
    f ,7\ 1 `_/ NATVIGSLEKTEN FRA HÖVÃG I AUSTAGDER Utgitt av Jacob Steen Natvig gwà “`“, t ' \\`_ _/ f I n n h o l d I. Forord Side l -II. Thomas Natvigs aner " 3 III. Losoldermann Thomas Natvig " 10 IV. Steenfslekten " 20 V. Johanne Christine Steen og Thomas Natvigs H etterkommere 39 ,` VI. Jacob Andreas Natvigs slektsgren H 57 VII. Jacob Severin Natvig "óó VIII. Danielsen-slekten: A. Daniel;Danielsens aner " 67 B. Daniel Danielsen " 68 C. Marta Sjursdatter Spartveit og Daniel Danielsens etterkommere “ 71 IX. Bergitte Danielsen og Jacob Severin Natvigs barn og barnebarn i U.S.A. " 79 X. Fra våre oldeforeldre til våre barnebarn " 8% XI .Jacob B. Natvigs innsats for norsk /" hermetikkindustri. Av fylkesmann.John Norem og direktör B. Lövâs~Svendsen " 89 XII. Rachel Christine Nærheim og Andreas Soma. Deres aner og etterkommere. " 92 f Rettelser og tilfözelser. /` Side H: 5. linje ovenfra: (Se side 5) Side 23: 19. linje ovenfra: Kongelig kammertjener Side 2%: Linje l: 7. februar 1795. Side 39: Under II;4: (Nærmere opplysninger under Danielseg~ S lekteø) Side 51: Under II.8: (Nærmere opplysninger under Danielsen~ slekten side 76). /'“\ \ f / wATviesLtKTEN FRA Hövio 1 AUSTAGDER _Rettelser og tilfövelser II~ Sd. 39 (IV.2): Kommandör av St.0.0. (redaktörens o pl.) “ H3 (nederst under V.2): Viggo Rothe f. i Kjöbemhavn ll.2.l9l9. Fullmektig i Prisdirektoratet. " “ (V.3): Overrettssakförer " H3-HM: Etteravn Holst (ikke Arnesen) for V.3, VI.l.2.3.Å og V. " HM(V.3, VI.2)z Bent Jensen f. i Kairo l2.l2.l937 Ingeniör.
    [Show full text]