Tegn og Tale ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND NUMMER] 1945 Parti fra Oslo: Dramrnensvegen Halden - Sarpsborg Theo. Grøtting Emballasje­ fabrikk A.s Skal De ha solide beksømstøvler Telefon 1488 - Halden - Telefon 1488 A.s Nordstjernen Skofabrikk så kjøp DOVRE Spesialitet: I Halden - Telefon 2326 I A.s Skofabrikken Dovre Kakebretter, konditoresker, delikatesse~ skåler, bærkurver. Skotøyesker - kon~ Halden feksjonsesker: Overtrukne og heftede. Kjøp fisk i BAY & CO. A.s Oscar Andersens Halden A.s Skofabrikken Ago Fiskeforretning I Fiskebryggen Telefoner 1920 - 1987 Halden - Telefon 1865 / Telefon 1155 - Privat 1159 Kotonial en gros Halden ANDERSEN & NILSEN A.s LINUS ANDERSEN JOHN OLSSON Fisk en gros Fiskeforretning Tømmermester og snekkermester I Telefon 7715 Telefon 1198 - Torget l Telefon 1105 - Halden Sponviken - Halden Halden THORLEIF BYE BR0DR. ANDERSEN E. L0KKEVIK Isenkram, kjøkkenutstyr, all~ sorter I Skipsmeglerforretning I Fiskeforretning - Røkeri malervarer, cykler og cykkeldeler Spedisjonsforretning Sarpsborg - Telefon 690 Telefon 6150 - Tistedalen Sarpsborg R. WEBERG A.S CHR. HALVORSEN KVIKK GALVANO Småmøbler Bakeri og konditori I ERLING GREAKER Telefon 1225 - Sarpsborg Telefon 180 - Sarpsborg Telefon 1112 - Sarpsborg JOH.S ANTONSEN JoHS. HANSEN NORDLI Fargehandel Kolonialforretning Urmaker - Optikhr Sarpsborg - Telefon 532 Telefon 283 - Sarpsborg S.upsborg - Telefon 1283 En gros - En detail egn og Red.: THORALF STRØMME Asbjørnsensgt. 1 A. IV, Oslo 26. Argang 1945 far, forlat ~em (Luk. 23, 33-34.) Ved løgnens list var Jesus dømt. lot ikke sin munn. Stille hadde bødler. Slik er den guddommelige En av hans egne hadde forrådt han fulgt med. Ikke et bebreiden­ kjærlighet. Selv henger han i de ham. Og en svak landshøvding de ord, ikke en bønn om barm­ grufulleste smerter, men han ber var blitt skremt med trusel om å hjertighet. På vegen fulgte kvin­ ikke om å få slippe. Han ber ikke miste keiserens vennskap om han nene ham, gråtende. Da han så en gang om lindring. Han glem­ ikke dømte den uskyldige. Vel det kunde ikke kjærligheten tie. mer seg selv. Han kunde jo ha prøvde landshøvdingen å vaske Han snudde seg mot dem og sier: bedt om legioner av engler til sin sine hender for den uskyldiges «Gråt ikke over meg, men gråt hjelp. I Guds kraft kunde han ha blod, men fikk dem nok aldri mer over dere selv og eders barn!» steget ned av korset, men naglene rene. Da korset ble reist på Golgata som holdt ham fast, var ikke kal­ Hatet hadde ropt: Kortfest! og Jesus ble naglet fast, var han de jernnagler, men kjærlighetens Bort med ham! Ja så sterkt var taus. Bare de hammerslag som usynlige nagler. ropet at det overdøvet hele sam­ drev naglene gjennom hans hen­ «Forlat!» er Kristi blods sterke vittighetens anklage. Hatet svang der og føtter hørtes, blandet med tale. Slik talte det da det ble ut­ piskene med jernpigger over den hån og spottende ord fra dem som gydt på Golgata, og slik taler det uskyldiges blodige rygg, og kledte hadde overgitt hanl til korsfe­ enno l dag. Abels blod ropte på sannhetens konge i narrekappe og stelse. hevn. Lammets blod roper om presset spottens tornekrone ned på Men da de siste hammerslag var nåde. den åpne, klare panne. dødd hen, begynte Jesus å tale. La oss stanse og lytte til dette Mengden fikk valget mellom Ikke mange ord, men ord som vi som med våre synder var med Jesus og Barabas. Her var bare rommet en rikdom i seg. Og hver og korsfestet ham. For glem det ett, enten - eller. Og løgnen og gang hans lepper åpnet seg, tidde ikke at det var dine og mine syn­ hatet seiret. Vegen ble en smer­ de alle og lyttet. Syv ganger talte der som naglet Guds sønn til kor­ tens veg til Golgata, men han som han. Til sin far, til dem som kors­ set. De menn som den gang spi­ gikk vegen, gikk den av kjærlig• festet ham, til dem som ble kors­ kret ham til korstreet, utførte den het. Det var ingen annen veg som festet sammen med ham og til dem handling på hele menneskehetens førte til frelse for menneskeheten. som elsket ham. vegne. Også du og j~g var med. «Så har Gud elsket verden at han Han begynte .ikke å be for seg Derfor gjelder også hans forbønn gav sin sønn, den enbårne,» selv. Sin egen smerte opptok ham for oss. Hans «forlat dem l»~. Korset ble reist. Men Jesus opp- ikke så meget. Han bad for sine Ester Pedersen. 54, TEGN OG TALE Nr. j Døves fOt:ening, OsLo. Jeg tror ikke det er nødvendig ne språk når han kommer til sko­ fremmede språk og deretter uttalt å forklare begrepet tegn, for alle len. Hvorfra får da den døve sitt seg i dette. Har hans omgivelser døve kjenner det. språk? Naturligvis i skolen. På vildet si ham noe, har det vært Det er blitt sagt at tegn er de denne måte er skolen den døves sådan at han har hørt tiltalen i døves morsmål. Det er en på• mor. Det språk han får lære i det fremmede språk, oversatt det stand som en ofte får høre. Det skolen, blir hans morsmål, om det til sitt eget, og deretter er det først er derfor ikke av vegen at jeg ordet kan anvendes. Og det eller gått inn i hans bevissthet, først begynner med å underkaste dette de språk han får lære der, blir og- blitt erkjent av ham hva som er spørsmål en liten gransking. , så bærere av hans tanke. blitt sagt. En eller lengere sam­ - -De~ha~"'-f~r sin~~~ppk~~~'å Dette er vel og bra! La oss se menhengende tale har vært van­ takke den villedende metoden å litt på det døve barn når det ved skelig for ham å forstå, da han jevnføre den døve med den nor­ 7-8-årsalderen kommer i skole. ikke fikk den nødvendige tid til male. Jeg tror vi bør avstå fra Han møter da med et lite fattig oversettelse. slike jevnførelser. De avstedkom­ tegn, som dog i sin bygning er Sammenlign da med det døve mer - gjennom språkets forrede­ vidt forskjellig fra det språk sko­ barn. Den døve blir ved inntredel­ riske makt over tanken - bare len har til formål å lære ham, sen i skolen omplantet blant folk uklarhet. Den døves måte å til­ nemlig morsmålet\ i dets talte og som har et språk han ikke kjenner egne seg språket og å tenke, er av <krevne form. - et språk som de vil tvinge ham en så særegen beskaffenhet og ut­ Dette er for det døve barn et til å lære, det er jo derfor han går fra forutsetninger så ulike dem fremmed språk! kommer i skolen! \ som gjelder for hørende at jevn­ Den normale lærer av seg selv Der utvikler hans fattige tegn førelser mellom disse to kategorier et språk. Naturen lærer ham det. seg med rivende hurtighet i om­ av mennesker ofte nok mer tjener Det kaller man hans morsmål, og gang med de større kamerater. I til å fordunkle saken enn å belyse i dette sitt morsmål tenker han. sitt innbyrdes samliv med dem den! Vel foregår hans tanke i mange har han ikke trang til noe annet Med morsmål menes vel det tilfelle i bilder, men det ser vi bort språk, i dette er han i stand til å språk som barnets mor, eller rettere fra i foreliggende tilfelle. Tilbake meddele seg til disse og bli fullt sagt dets omgivelser taler, og som blir i hvert fall en mengde tanker ut forstått. barnet dermed lærer seg. Dette som foregår i språkform, hva en­ Men i større og større omfang gjelder et normalt barn. For et ten de no framtrer som ytrende må han lære det nye språk ­ døvt barn stiller saken seg anner­ seg i lydform, skriftform eller i talespråket. ledes. form av trykk. Men de regler som gjelder for Analogien i dette tilfelle mel­ La oss tenke oss et sådant nor­ den normale, når han omflyttes til lom et normalt og et døvt barn malt menneske med et utviklet et annet folk med et annet språk, blir da først fullstendig, når det morsmålomflyttet til et annet gjelder også for den døve, når han er spørsmål om et døvt barn med folk med et annet språk. Tanken stilles overfor de samme vilkår å utelukkende døve og tegnende er jo ikke så vanskelig. Det skjer lære et nytt språk! omgivelser. hver dag. Han tvinges da til å Døveskolens høyeste mål er Visserlig anvender det døve lære det annet språk. dens elevers åndelige utvikling, barns omgivelser en del naturlige Således er det også fatt med det men den første betingelse for at tegn når det taler med barnet. døve barn som skal lære et frem­ dette mål kan nåes så godt som Men disse enkelte tegn kan ikke med språk. mulig, er at man dertil benytter gjøre krav på betegnelsen språk. Den som blir omflyttet til et sikre meddelelsemidler! De er bare tegn for en del kon­ annet folk, vedblir å tenke i sitt Avlesningen er en smukk og krete forhold, og kan ikke være eget morsmål? og meddelelsen mel­ verdifull kunst, og det bør være grunnlag for den døves tanker i lom ham og hans omgivelser har et av hovedformålene ved under­ en sådan grad at det for framtiden formet seg slik at når han vilde visningen å skaffe elevene den skulde være bundet derved. si dem noe, har han tenkt det i størst mulige avlesningsferdighet. Den døve kan derfor sies å sav- sitt morsmål, oversatt det i det Men avlesningsferdighet krever • Nr' 3 TEGN OG TALE 55 ikke bare øvelse, men også språk• to hovedbetingelser for en god av­ mange gange så hurtig i anvendel­ kjennskap, og dette vinnes hur­ lesning.