DOCSLIB.ORG

Viii 48 1928

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Viii 48 1928 r Offll Sttt, r II. (Sttt Offll d l rvè, r rt 26: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.) - 188. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1922. (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 189. Norges jernbaner 1924-1925. (Chemins de fer norvégiens.) 190. Norges telegrafvesen 1924-4925. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 191. Sjømannsforsikringen 1923. Fiskerforsikringen 1923. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 192. Kommunevalgene 1925. (Elections en 1925 vim- les conseils communaux et municipaux.) 193. Forsikringsselskaper 1924. (Sociétés d'assurances.) 194. Norges industri 1924. (Statistique industrielle de la Norvège.) 195. Ulykkesforsikringen 1923. (Assurances contre les accidents du travail.) 196. Alkoholstatistikk 1924-1925. (Statistique de l'alcool.) 197 Norges postvesen 1925. (Statistique postale.) 198. Den Norske Statskasses Finanser 1913;14-192627. (Finances de l'État.) 199. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret 1925-26. (Salaires des ouvriers agricoles en 1925-1926.) 200. Folkemengdens bevegelse 1923. (Mouvement de la population.) r Offll Sttt, r III. (Sttt Offll d l rvè, r III. rt 26: Nr. 1. Fattigvesenet 1922, 1923 og 1924. (Assistance publique.) 2. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1925. (Entremise publique. Conventions collectives el conflits du travail en 1925.) -- 3. Norges bergverksdrift 1925. ( Mines el usines.) 4 Norges kommunale finanser 1923-1924. (Finances des communes.) - 5. Norges sparebanker 1925. (Caisses d'épargne.) -- 6. Folkemengdens bevegelse 1911-1920. Hovedoversikt. (Aperçu général du mouvement dc la population en Norvège pendant les années 1911-1920.) 7. Norges handel 1925. (Commerce.) 8. Norges fiskerier 1924. (Grandes pêches maritimes.) 9. Sykeforsikringen 1925. (Assurance-maladie.) - 10. Skiftevesenet samt Overformynderiene 1923 og 1924. (Successions, faillites el biens pupillaires.) rt 2: 11. Norges Brandkasse 1923- 1925. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) - 12. Lønninger 1925-1926. (Gages el salaires.) -- 13. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1923. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 14. Forbudsavstemningen 18 oktober 1926. (Plébiscite du 18 octobre 1926 de la prohibition des spiritueux.) 15. Den Norske Statskasses Finanser 1913/14-1927/28. (Finances de l'Étal.) OGES OISIEE SAISIKK. III. 48. NORGES CIVILE, GEISTLIGE, RETTSLIGE OG MILITÆRE INNDELING 1 JANUAR 1928. Utgitt av E SAISISKE CEAYÅ. O S O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG- & CO. 1928. AT IONA LTRYKKERIET - OSLO INNHOLD Side Forord 1 Tabell 1. Rikets inndeling i bispedømmer 5 2. Rikets inndeling i fylker 5 3. Rikets inndeling i bykommuner og herreder, prestegjeld og sogn, lens- mannsdistrikter og domssogn 7 4. Rikets inndeling i rettsdistrikter . • • • • • • ... ....... 39 5. Tinglag og loddtrekningskretser hvor disse ikke faller sammen med domssognsinndelingen 40 6. Rikets inndeling i politidistrikter 46 7. Rikets inndeling i lægedistrikter 49 8. Rikets inndeling i utskrivningsdistrikter 60 Stedregister 65 FORORD Denne oversikt over folkemengde og flateinnhold i rikets viktigste inn- delinger bygger på opgaver fra folketellingen 1 desember 1920 og på de nyeste arealberegninger som er foretatt av Norges Geografiske Opmåling. Siden Norges Inndeling sist blev trykt, i juli 1922, er der blitt en del forandringer i arealop- gavene. For en del herreder, særlig i Finnmark og på Sørlandet, er arealopgavene mindre pålitelige. Nye opmålinger pågår. Alle opgaver over folkemengden er ført à jour efter de administrative for- andringer som har funnet sted i tiden fra 1 juli 1922 til 1 januar 1928. I denne utgave av Norges Inndeling har man funnet å kunne sloife de tid- ligere opstillede kolonner over: 1) Forliksrådsdistrikter (tidligere forlikskom- misjonsdistrikter), 2) skolekommuner, 3) fattigkommuner og 4) tinglag. Man skal nedenfor i stedet gi en kort oversikt over de her nevnte inndelinger: 1. F' orlik srådskr et s e r. Ifølge domstolsloven av 13 august 1915 § 27 skal der i hver kommune være et forliksråd. En kommune kan imidlertid med fylkesmannens tillatelse oprette mer enn ett forliksråd. Dette er gjort i følgende herreder: Herreder • Forliksrådskretser Herreder Forliksrådskretser I Bagn og Reinli lI Solund Sør-Aurdal • t Begnadalen og Hedalen Solund Hersvik Norderhov og Haug 1L Husøy Norderhov ' Lunder Vassås Bindal I Sigdal Solstad Sigdal { Fauske ( Eggedal Fauske Sulitjelma Indre Søndeled Søndeled I Værøy Ytre Søndeled Værøy { t Røst Austad I Lebesby Sandnes Lebesby Bygland o t Kjøllefjord Bygland I Kistrand Kistrand . 1 Årdal i Lakselv 2. Sk olek ommun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel en skolekommune. Man har følgende undtagelser hvor en herredskommune er delt i 2 eller flere skolekommuner: Herreder Skolekomm. Herreder Skolekomm. t Kråkstad i Skoger Kråkstad t Ski Skoger i Strømsgodset I As og Kroer Konnerud As i Nordby f Lunde Lunde Ytre Flåbygd ( Nes f Kviteseid . / Udenes Nes i Akershus / Brunkeberg Fenstad Kviteseid t Vrådal ( Kvikne f Halse Kvikne ( Inset Halse og Harkmark •'t Harkmark Vang i Fjelberg Fjelberg Vang i Opland . Hurum ( Eid Øye i Bjoestrand Ølen ( N orderhov t Ølen 1 Haug I Austevoll Norderhov Mogster I Lunder t Mogster 1 Al i Tysnes Al Torpe Tysnes Opdal Onarheim Frogner t Austrheim Sylling Austrheim Lier i Fedje Tranby I Vikely Assiden Kvam i Hordaland . ( Øystese 3. F at tigk ommun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel også en fattigkommune. Man har følgende undtagelser hvor en herreds- kommune er delt i 2 eller flere fattigko mmuner: Herreder Fatti gk omm. Herreder Fattigkomm. I As ( Nes As Kroer Nes i Akershus Udenes I Nordby Fenstad ir Vestby (med Sand Nord-Odal Hvitsten 1.) Mo Vestby I Garder 1{ Lesja I Lesja Såner Lesjaskog { Kråkstad Brandbu Kråkstad Brandbu Ski 1 Tingelstad Herreder Fattigkomm. Herreder Fattigkomm. Fluberg Rollag Søndre Land Rollag Hov Veggli Østsinni Skoger Nordre Land . Nordsinni Skoger Strømsgodset Bagn Konnerud Reinli Lunde Lunde Sør-Aurdal Nordre Hedalen Ytre Flåbygd Søndre -»- Sauherad Sauherad Begnadalen Nes Aurdal Nissedal Nissedal Skrautvål Treungen Nord-Aurdal Svennes Mo Mo i Telemark Ulnes Skafså Slidre Rauland Vestre Slidre . Lomen Rauland øyfjell Røn Mosstrand Hegge Halse Halse og Harkmark Øystre Slidre . Volbu Harkmark Rogne Kvinnherad Vang Husnes Kvinnherad . Vang i Opland Øye Ænes Hurum Ølve Norderhov Skånevik Norderhov I-Taug Skånevik Åkra Lunder Holmedal Viker Tysnes Opdal Ådal Nes Tysnes Ytre Ådal Onarheim Austevoll Al Austevoll Møgster Torpe Askøy Sigdal Laksev åg Sigdal . Laksevåg Eggedal Alversun d Alversund Frogner Seim Tranby Kvam Lier Sylling Kvam i Hordaland Øystese Åssiden Opheim Vossestrand Flesberg Vinje Flesberg Svene Førde Førde Lyngdal Holsen 4. Tingla g. Samtidig med den nye civilrettsordnings innforelse fra 1 juli 1927 blev den gamle tinglagsinndeling helt ophevet. Der er gjennemfort en ordning med langt større tinglag enn før. De nye tinglag omfatter som regel et helt do msso g n, som på landet svarer til et tidligere sorenskriver- distrikt. En fortegnelse over de domssogn som utgjør mer enn ett tinglag finnes i tabell 5 side 40-45. Den nye tinglagsinndeling har betydning bl. a. for vidners og parters møte- plikt. Det er imidlertid rettergangsordningens forutsetning at en sak i almin- delighet bør foretas i den del av tinglaget hvor den hører hjemme. Dette må der tas hensyn til ved fastsettelse av r ettsste de r, således at der blir fl ere rettssteder i hvert tinglag. Den nye tinglagsinndeling gjelder både for tvistemal og straffesaker. Sam- tidig med den nye tinglagsinndeling er også innført en ny inndeling i lod d- trekningskretser for uttrekning av domsmenn i tvistemål og straffesaker, således at domsmenn av de almindelige utvalg bare trekkes fra den krets som retten holdes i. En loddtrekningskrets svarer som regel til et domssogn. Undtagelsene fra denne regel er anført i tabell 5 side 40-45. Svalbard utgjør fra 14 august 1925 en del av Norge. I administrativ henseende utgjør det en selvstendig enhet under en sysselmann. Det er et eget domssogn. Flateinnholdet er 64 670 km 2. Folkemengden pr. 31 desember 1923 var 1282. Disse tall for Svalbard er ikke tatt med i tabellene. Det Statistiske Centralbyrå, januar 1928. Gunnar Jahn. Olav Juvkam. 5 Rikets inndeling 1927 Tabell 1. • Rikets inndeling i bispedømmer. Herav Folkemengde Landsdeler Samlet areal Landareal produktivt tilstede- hjemme- land værende hørende Riket 323 970.5 310 077.7 91 257.43 2 632 138 2 649 775 Bispedømmer. 1. Oslo 26 699.6 25 202.7 15 927.98 857 236 859 882 2. Hamar • • 52 790.9 50 393.7 21 878.66 277 971 278 768 3. Agder 31 783.9 29 765.8 14 705.00 279 227 282 752 4. Stavanger . • • 9 132.5 8 658.7 3 314.60 166-157 166 423 5. Bjørgvin 39 273.5 37 963.6 7 361.95 406 484 410 268 6. Nidaros 50 953.7 48 503.6 15 753.56 342 136 342 916 7. Hålogaland • • 113 336.4 109 589.6 12 315.68 302 927 308 766 Tabell 2. Rikets inndeling i fylker. Flateinnhold i km. 2 Folkemengde Landsdeler Herav pro- tilstede- hjemme- Samlet areal Landareal duktivt land 1 værende hørende Riket 323 970.5 310 077.7 92257.5 2 632 138 2 649 775 Bygder 323 643.0 309 767.7 92 257.5 1 825 870 1 850 802 Byer 327.5 310.0 806 268 798 973 Herav: kjøpstæder . 307.0 289.60 768 671 762 504 ladesteder . 20.5 20.40 87 597 86 469 Fglker. Østfold 4 180.6 3 898.5 3371.s 159 528 160 128 Akershus 2 5 332.4 5 003.0 4 524.4 180 436 179 962 Oslo 2 16.3 16.1 259 364 258 483 Hedmark 27 484.1 26 232.9 14 282.7 149 606 149 619 Opland 25.306.8 24 160.8 7 596.0 128 365 129 149 Buskerud 14 830.5 14 025.6 6 003.4 137 261 137 249 Vestfold 2 339.8 2 259.4 2 028.6 120 647 124 060 Telemark 15 181.9 14 140.4 6 911.4 124 811 125 245 Aust-Agder 9 348.6 8 761.4 4 318.7 72 728 74 700 Vest-Agder .
Load more

Recommended publications
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • 2019 Results Birken Ski Festival Download
    Birken_A4_Skifestival_5mm_utfallende.pdf 1 16.11.2018 10.21 RESULTATER 2019 s mar . 16 - . 09 PROGRAM 09.03 INGALÅMI 5, 15 og 30 km 10.03 BARNEBIRKEN SKI 1, 2,5 og 3,5 km UNGDOMSBIRKEN SKI 15 km 15.03 TURBIRKEN SKI 27 km TURBIRKEN SKI 54 km SKØYTEBIRKEN SKI 54 km STAFETTBIRKEN SKI 4 x 7,5 km 16.03 BIRKEBEINERRENNET 54 km For tr eningstips, mer informasjon og påmelding: www.birkebeiner.no STATISTIKK Birkebeinerrennet 2019 Birkebeinerrennet 2019 Puljevis Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Kvinner funksj.h. 3 2 67 % 2 100 % 2 100 % 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 103 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 97 % 103 100 % 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 293 272 93 % 264 264 47 34 4 5 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 33 30 91 % 30 100 % 19 63 % 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 239 222 93 % 220 99 % 220 100 % 28 16 8 5 1 0 2 0 0 0 Kvinner 18-19 år 48 46 96 % 45 98 % 32 71 % 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Kvinner 20-24 år 136 125 92 % 122 98 % 49 40 % 23 7 0 0 0 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 387 333 86 % 320 96 % 132 41 % 19 2 2 5 1 4 3 5 1 1 Kvinner 25-29 år 267 253 95 % 246 97 % 95 39 % 39 5 0 0 0 0 0 0 0 0 2 356 344 97 % 341 99 % 337 99 % 47 23 10 7 6 0 3 0 0 0 Kvinner 30-34 år 173 158 91 % 155 98 % 52 34 % 20 4 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2-KE2 124 118 95 % 116 98 % 115 99 % 28 7 1 2 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 117 107 91 % 106 99 % 41 39 % 17 2 0 0 0
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionrådet for Hadeland
    VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND 16.mars 2018 SAKENE 6/18-10/18 Regionrådet for Hadeland PROSJEKTMANDAT FOR Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Utarbeidet av Godkjent av Prosjektleder Janka Stensvold Henriksen Prosjektansvarlig Sigmund Hagen Mari Cathrine Brostuen Hagen (vikar 1.1- 31.10.2018) 1 Hadeland – nært og naturlig Regionrådet for Hadeland Prosjektets navn Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Prosjekteier Regionrådet for Hadeland Bakgrunn og forankring “Hadeland – nært og naturlig” er en regional satsing for å bistå kommunene Lunner, Gran og Jevnaker med å nå sine mål om befolkningsøkning og næringsvekst. Prosjektet startet opp i 2007 som «Bo- og etablererregion Hadeland» etter et forprosjekt i 2006 og skiftet navn til «Hadeland – nært og naturlig» våren 2011. Hadeland har sentral beliggenhet i forhold til Oslo, Gardermoen, Gjøvik og Hønefoss og utgjør en frodig lokasjon i Osloregionen med en utviklings-akse både vest/øst og videre nordover. Med sitt historiske kulturlandskap, beliggenhet ved Randsfjorden og god tilgang på naturressurser har regionen stort vekst-potensiale med fokus på bærekraftig ressursbruk, ny næringsetablering og tettstedsutvikling. Prosjektet er forankret i: - Regional plan for Hadeland 2015-2021 - Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland - Regionalt handlingsprogram fra OFK - Kommuneplanene til Jevnaker, Lunner og Gran Formål Prosjektet har som formål å markedsføre Hadeland og bidra til næringsutvikling og stedsutvikling i regionen. Fokusområder Forsterking av Hadelands profil Synliggjøring av bærekraftig stedsutvikling Aktivering av grønn ressursutnyttelse og næringsutvikling Tilgjengeliggjøring av smarte samfunnsløsninger Tilrettelegging for kunnskapsdeling Formidling av Hadelands fortrinn i historie, ressurser og verdigrunnlag.
    [Show full text]
  • 0536 Søndre Land
    Folketeljing 1910 for 0536 Søndre Land Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 235 Etternamnsregister ...................... 289 Fødestadregister .......................... 343 Bustadregister ............................. 349 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE -Rapport
    Felles prosjekt for Søndre Land og Nordre Land kommuner – 2016 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE -rapport INNHOLD 1. Sammendrag og anbefalinger ...................................................................................................................................... 2 1.1 Oppdrag ....................................................................................................................................................................... 2 1.2 Sårbarheter ................................................................................................................................................................ 2 1.3 Tiltak ............................................................................................................................................................................. 3 1.4 Oppfølging .................................................................................................................................................................. 3 2. Innledning .......................................................................................................................................................................... 3 2.1 Bakgrunn ..................................................................................................................................................................... 3 2.2 Mandat .......................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Vegliste 2013 FYLKES- OG Kommunale Veger
    Vegliste 2013 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oppland GRATIS T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I OPPLAND 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Dovre 3 Etnedal 5 Gausdal 7 Gjøvik 9 Gran 14 Jevnaker 17 Lesja 19 Lillehammer 21 Lom 24 Lunner 26 Nord-Aurdal 31 Nord-Fron 33 Nordre Land 35 Ringebu 37 Sel 40 Sjåk 43 Søndre Land 45 Sør-Aurdal 47 Sør-Fron 49 Vang 51 Vestre Slidre 53 Vestre Toten 55 Vågå 57 Østre Toten 59 Øyer 61 Øystre Slidre 64 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I OPPLAND (høyde- 66 og breddebegrensninger) T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke inneholder opplysninger om veglengde, veggruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt.
    [Show full text]
  • KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER for SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Høringsutkast Versjon 28
    KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Høringsutkast versjon 28. august 2019 1 INNHOLD 9 Rammer og føringer for Hovedtrekk Handlingsplan Kulturmiljøer Historien om kulturminneplanen utvalgte 64 Hensikt med en faktaark Søndre Land kulturmiljøer kommunedelplan for 70 Oversikt 9 Nasjonale føringer kulturminner og kultur- 3 Innledning 17 Gårder miljøer 71 Gårder 3 Fangstfolk 9 Lokale føringer 22 Husmannsplasser 83 Husmannsplasser 65 Byggesaksbehanling og 4 Jordbrukssamfunn 9 Organisering etter PLP- 24 Småbruk rådgivningstjeneste 94 Småbruk modellen 25 Krigsminner 5 Kristendommen og land- 102 Krigsminner 10 Medvirkning 65 Retningslinjer skapet 28 Hendelse for kulturminner 107 Hendelse og kulturmiljø i 5 Ødetid og utvandring 10 Hva er konsekvensen 30 Kjente personer av kulturmiljø i kultur- kommunedelplanen 109 Kjente personer 2019- 2029 5 Skogbruk og fløting minneplanen 32 Kirker og kirkesteder 112 Kirker og kirkesteder 34 Skoler 118 Skoler 6 Industrireisning og tett- 66 Praktiske råd stedsutvikling 35 Vedtaksfredet bygning 120 Vedtaksfredet bygning 66 Handlingsprogram 6 Randsfjordkonflikten 35 Villaer 121 Villaer 68 Handlingsprogram 36 Kulturlandskap tabell 123 Kulturlandskap Kulturminner og 37 Setre kulturmiljøer i Metode for valg 126 Setre planen av kulturmiljø 35 Tettsteder 131 Tettsteder 12 Føringer i prosjektet 7 Hva er kulturminner? 52 Skogshusvær 134 Teknisk/industrielle 13 DIVE-metoden kulturminner 7 Kommunedelplan kul- 55 Teknisk/industrielle turminner 15 Verneverdi, begreper . kulturminner 140 Skogshusvær 59 Samferdsel 7 Planprogram 152 Samferdsel 7 Fokus på kulturminner fra nyere tid Alle fargefoto uten kilde, Lars 8 91 utvalgte kulturmiljøer Erik Narmo 2 Historien om Søndre Land Innledning Kulturminner er fortellingen om oss. Det gjelder særlig forhistorien der levningene i landskapet er eneste kildema- teriale.
    [Show full text]
  • 2014 Ringerike Hadeland Gjøvikregionen
    HADELAND 2014 RINGERIKE GJØVIKREGIONEN Velkommen til destinasjonen rett nord kulturhistorie i Skandinavias eneste intakte for Oslo med landskap som preges av våre store tresliperi, med aktiviteter og opplevelser som innsjøer Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden. begeistrer alle aldersgrupper. Mjøsmuseet Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike kan by omfatter flere kulturhistoriske museer, Mustad på utallige opplevelser. Enten du kommer som Opplevelse er et industrieventyr med historie feriegjest, konferansegjest eller rett og slett skal tilbake til 1832 og Veien Kulturminnepark har et «feriere» i nærområdet og med det bli en av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder. enda stoltere lokal ambassadør. Opplev vår vakre natur på pilegrimsvandring, Verdens eldste rutegående hjuldamper, nyt utsikten fra Kongens Utsikt utover Tyrifjorden, Skibladner går fortsatt i rute- og chartertrafikk ta en sykkeltur langs trygge bilfrie småveier og på Mjøsa. Hadeland Glassverk med sin 251 år ta et forfriskende ferskvannsbad. gamle historie er Norges eldste håndverksbedrift, Kulturlivet blomstrer her på innlandet og i tillegg og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. til flere hundre arrangementer gjennom året VG ga terningkast seks når de testet kan du ta del i Norges to største sommershow, severdigheten. nemlig Hønefossrevyen og Urbane Totninger. Regionen kan friste med mange interessante Velkommen skal dere være om dere blir museer. Kistefos-museet byr på spennende her en dag, en uke eller resten av livet. Welcome to an amazing destination just
    [Show full text]
  • OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18
    Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18. september 2014 Oppland Gratis Foto: Jarle Wæhler T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I OPPLAND 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Dovre 3 Etnedal 5 Gausdal 7 Gjøvik 10 Gran 17 Jevnaker 21 Lesja 23 Lillehammer 25 Lom 28 Lunner 30 Nord-Aurdal 35 Nord-Fron 37 Nordre Land 40 Ringebu 42 Sel 45 Sjåk 48 Søndre Land 50 Sør-Aurdal 52 Sør-Fron 54 Vang 56 Vestre Slidre 58 Vestre Toten 60 Vågå 63 Østre Toten 65 Øyer 67 Øystre Slidre 70 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I OPPLAND 72 T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke inneholder opplysninger om veglengde, veggruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt.
    [Show full text]
  • Centennial History of the Hadeland
    ThThTheTh e Centennial History of the THEY CAME FROM AAA CentennialHADELAND History of the Hadeland Lag of America 1910 ––– 2010 Table of Contents and Index Editors Anne Sladky John Oien Verlyn D. Anderson Published in January 2011 Available at http://www.cafepress.com/hadelandlag Table of Contents Dedication Table of Contents Special Thanks Introduction About the Lag The Guiding Lights of the Hadeland Lag Thomas Walby Morgan Olson Historical Overview of the Hadeland Lag The ‘Rebirth’ of the Hadeland Lag in 1976 Historical Highlights 1990-2010 Tom Skattum wins the “Hadeland Prize” The Mindegaven Fund is Dissolved Peder H. Nelson Collection Dr. Verlyn Anderson awarded the St. Olav Medal Norwegian Statehood Pioneer Project – MN Sesquicentennial “Home to Hadeland” Tours 1921 Tour 1978 Tour Archie Gubbrud’s Trip to His Roots 1990 Tour 2000 Tour 2005 Tour 2010 Centennial Year Hadeland Lag Stevner and Member Meetingsw 1989-2010 The Hadeland Lag Centennial year Hadeland Lag Heritage Collection The Lag Banner “Enig og Tro” Kontaktforum Hadeland-Amerika Historical Societies of Hadeland Officers of the Hadeland Lag 1990-2010 Biographies Emeritus Advisory Council Membership List 1990-2010 About the Immigrants Hadeland Immigrants in North America Recollections of Pioneer Times Traveling by Covered Wagon The Drama at St. Helen Hadeland Settlement at Northwood, North Dakota Early Settlers on the Goose River (Mayville,Dakota Territory) The Rekstad Family Emigration, Women’s Rights and the Writing of History Pioneer Life About Hadeland A Brief History
    [Show full text]