HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE -Rapport
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kommunesammenslåing I Søndre Land Kommune
Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 1 5 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 Argumenter for og mot 55 kommunesammenslåing 2 6 Oppsummering av hovedfunn 9 Contents Konsekvenser ved sammenslåing 58 3 7 Tilknytning til steder 14 Rådgivende folkeforsamling 78 4 Holdninger til ulike former for 32 kommunesammenslåing TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 Bakgrunn og formål Formål Mandat . I forbindelse med utredning om . Det ringes på vegne av Søndre Land fremtidig kommunestruktur ønsker kommune. Søndre Land kommune å involvere og . Informantene skal være innbyggere over 17 engasjere innbyggerne i Søndre Land, år. ved å innhente synspunkter om hva som . Innbyggerne spørres gjennom rører seg og hva ulike grupper er opptatt telefonintervju. av. Dette handler om innbyggernes syn på færre kommuner og retningsvalg – dvs. hvilke kommuner/kommune Søndre Land bør orientere seg mot. Videre, hvilket syn innbyggerne har på effekter ved en eventuell kommunesammenslåing. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 4 Gjennomføring og rapportering Feltperiode Rapport . Intervjuene foregikk i perioden fra . Denne rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler som 09.04.2015 til 17.04.2015. blir presentert på to sider for hvert spørsmål. På hovedsiden er resultatene Metode brutt ned på kjønn, alder, utdanning og bosted i kommunen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av . På side to, er resultatene brutt ned på sted telefonintervju. for arbeidsplass/utdanning, partipreferanse . I alt ble 3610 personer i alderen 18+ ved kommunevalg, antall år man har bodd i trukket til bruttoutvalget. -
Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. -
Norway's 2018 Population Projections
Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections. -
Resultatliste Opplandspokalen 2021 – Digital Konk
Resultatliste Opplandspokalen 2021 – Digital Konk Rekrutt Trampett Karakter Plassering Ørland Turnforening 1 11.65 1 Tromsdalen Turn 1 11.55 2 Kongsvinger IL Turn 1 11.05 3 Orkanger 1 10.9 4 Stjørdals-Blink 10.75 5 Gran IL 1 10.7 6 Tromsdalen Turn 2 10.7 6 Gran IL 2 10.55 8 Tromsdalen Turn 3 10.5 9 Beitstad 1 10.4 10 Lillehammer Turnforening 10.15 11 Molde Turnforening 1 9.95 12 Molde Turnforening 3 9.9 13 Molde Turnforening 2 9.6 14 Elverum 9.5 15 Kongsvinger IL Turn 2 8.9 16 Vardal Turn 1 8.8 17 Nordre Land 8.5 18 Orkanger 2 8.4 19 Vardal 2 7.42 20 Beitstad 2 7.15 21 Rena 6.65 22 Meldal 6 23 Rekrutt Tumbling Karakter Plassering Orkanger 1 12.05 1 Ørland Turnforening 1 11.35 2 Lillehammer Turnforening 11.25 3 Tromsdalen Turn 1 11.15 4 Molde Turnforening 1 11 5 Gran IL 1 10.95 6 Tromsdalen Turn 2 10.9 7 Kongsvinger IL Turn 1 10.85 8 Tromsdalen Turn 3 10.7 9 Rena 10.6 10 Vardal Turn 1 10.4 11 Beitstad 1 10.25 12 Kongsvinger IL Turn 2 10.05 13 Elverum Turn 9.8 14 Molde Turnforening 2 9.05 15 Gran IL Turn 2 8.75 16 Nordre Land 7.95 17 Molde Turnforening 3 7.85 18 Orkanger 2 7.8 19 Vardal Turn 2 7.65 20 Beitstad 2 7.15 21 Meldal 7.1 22 Junior Mix Tumbling Karakter Plassering Beitstad 1 15.975 1 Gran 1 14.075 2 Beitstad 2 13.825 3 Orkanger 13.5 4 Kongsvinger IL Turn 1 13.5 4 Tromsdalen Turn 1 12.925 6 Ørland 1 12.75 7 Gran IL Turn 2 12.475 8 Storsteinnes 11.975 9 Tromsdalen Turn 2 11.65 10 Elverum 11.5 11 Kongsvinger IL Turn 2 10.85 12 IL Sverre 9.05 13 Junior Mix Trampett Karakter Plassering Beitstad 1 15 1 Gran 1 13.1 2 Stjørdals-Blink 12.75 -
2019 Results Birken Ski Festival Download
Birken_A4_Skifestival_5mm_utfallende.pdf 1 16.11.2018 10.21 RESULTATER 2019 s mar . 16 - . 09 PROGRAM 09.03 INGALÅMI 5, 15 og 30 km 10.03 BARNEBIRKEN SKI 1, 2,5 og 3,5 km UNGDOMSBIRKEN SKI 15 km 15.03 TURBIRKEN SKI 27 km TURBIRKEN SKI 54 km SKØYTEBIRKEN SKI 54 km STAFETTBIRKEN SKI 4 x 7,5 km 16.03 BIRKEBEINERRENNET 54 km For tr eningstips, mer informasjon og påmelding: www.birkebeiner.no STATISTIKK Birkebeinerrennet 2019 Birkebeinerrennet 2019 Puljevis Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Kvinner funksj.h. 3 2 67 % 2 100 % 2 100 % 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 103 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 97 % 103 100 % 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 293 272 93 % 264 264 47 34 4 5 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 33 30 91 % 30 100 % 19 63 % 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 239 222 93 % 220 99 % 220 100 % 28 16 8 5 1 0 2 0 0 0 Kvinner 18-19 år 48 46 96 % 45 98 % 32 71 % 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Kvinner 20-24 år 136 125 92 % 122 98 % 49 40 % 23 7 0 0 0 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 387 333 86 % 320 96 % 132 41 % 19 2 2 5 1 4 3 5 1 1 Kvinner 25-29 år 267 253 95 % 246 97 % 95 39 % 39 5 0 0 0 0 0 0 0 0 2 356 344 97 % 341 99 % 337 99 % 47 23 10 7 6 0 3 0 0 0 Kvinner 30-34 år 173 158 91 % 155 98 % 52 34 % 20 4 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2-KE2 124 118 95 % 116 98 % 115 99 % 28 7 1 2 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 117 107 91 % 106 99 % 41 39 % 17 2 0 0 0 -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Lions Clubs International Club Membership Register
LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER CLUB MMR MMR FCL YR MEMBERSHI P CHANGES TOTAL IDENT CLUB NAME DIST TYPE NBR RPT DATE RCV DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3932 019519 ASNES 104 K 1 06-2003 08-14-2003 3932 019519 ASNES 104 K 1 07-2003 08-14-2003 35 0 0 0 0 0 35 3932 019521 BRUMUNDDAL 104 K 1 06-2003 08-14-2003 3932 019521 BRUMUNDDAL 104 K 1 07-2003 08-14-2003 47 0 0 0 0 0 47 3932 019523 EIDSKOG 104 K 1 07-2003 08-14-2003 46 0 0 0 0 0 46 3932 019524 ELVERUM 104 K 1 07-2003 09-16-2003 37 0 0 0 0 0 37 3932 019526 GJOVIK 104 K 22 0 0 0 0 0 22 3932 019527 GRAN 104 K 1 07-2003 09-16-2003 16 0 0 0 0 0 16 3932 019528 GRUE 104 K 37 0 0 0 0 0 37 3932 019529 HAMAR 104 K 1 07-2003 08-04-2003 3932 019529 HAMAR 104 K 1 08-2003 09-11-2003 -1 -1 26 0 0 0 -1 -1 25 3932 019530 JEVNAKER 104 K 1 07-2003 08-14-2003 31 0 0 0 0 0 31 3932 019531 KONGSVINGER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019531 KONGSVINGER 104 K 1 08-2003 09-16-2003 30 0 0 0 0 0 29 3932 019535 LUNNER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019535 LUNNER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019535 LUNNER 104 K 1 08-2003 09-16-2003 31 0 0 0 0 0 31 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 07-2003 07-15-2003 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 07-2003 08-14-2003 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 08-2003 07-15-2003 Report Types: 1 - MMR 2 - Roster 4 - Charter Report 6 - MMR w/ Roster 7 - Correspondence 8 - Correction to Original MMR 9 - Amended Page 1 of 5 CLUB MMR MMR FCL YR MEMBERSHI P CHANGES TOTAL IDENT CLUB NAME DIST TYPE NBR RPT DATE RCV DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3932 019539 -
Sykehuset Innlandet HF
Sykehuset Innlandet HF Visjon: • Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi • Verdier: Kvalitet, trygghet og respekt For medarbeiderne betyr dette: • Åpenhet og involvering • Respekt og forutsigbarhet • Kvalitet og kunnskap Elverum kommunestyre 23 09 2020, RHO 1 Behandlingskapasiteten ved de ulike sykehusene (2016) Somatikk Ord. senger Op. stuer Dagplasser Poliklinikk rom Elverum 169 11 25 47 Hamar 138 8 20 18 Gjøvik 187 9 ? 31 Lillehammer 239 15 16 35 Tynset 46 3 10 8 Hab./rehab. 83 - ? 15 Totalt: 862 46 71 + 154 OBS. I tillegg kommer «tekniske senger», = fødesenger, intensiv/dialyseplasser, hotell-senger etc. PHV/RUS Voksen døgn BUP døgn Poliklinikk, v. Poliklin. BUP Reinsvoll 98 0 2 0 Sanderud 86 15 32 2 Totalt 154 15 34 2 OBS. I tillegg kommer kapasiteten ved LMS/DPS Elverum kommunestyre 23 09 2020, RHO 2 Aktivitetstall for sykehusenhetene i 2017 Døgn- Ligge- Dag- Poliklinikk Totalt Andel opphold døgn opphold Elverum 11 825 38 607 14 450 97 267 123 542 26,5% Hamar 11 158 35 648 3 498 41 293 55 949 12,0% Gjøvik 12 742 43 971 4 683 88 392 105 817 22,7% Lillehammer 17 438 63 174 9 202 64 776 91 416 19,6% *Kongsvinger 7 086 26 669 6 801 55 141 69 028 14,8% Tynset 3 450 9 889 1 747 10 495 15 692 3,4% Hab./rehab. 969 10 744 29 5 128 4 916 1,1% I alt 64 668 228 702 40 410 362 492 466 360 100% Hentet fra Utviklingsplan mot 2035, SIHF. -
Videreutvikling Av Sykehuset Innlandet HF
Avdeling for Tjenesteutvikling 24+ Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 21/709-2/TRB Dokka, 26.03.2021 Høring - videreutvikling av sykehuset innlandet HF Vi viser til høringsbrev av 1.februar 2021 Kommunestyret i Nordre Land behandlet saken i møtet 25.mars 2021, sak33/21 og fattet følgende enstemmig vedtak: Nordre Land sender inn følgende høirngsuttalelse: Svar på høringsspørsmålene: 1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv? Innlandet har ikke en sykehusstruktur som sikrer den beste kvaliteten og et helhetlig helsetilbud for pasienten: • Det er varierende behandlingskvalitet mellom hvert av sykehusene. • Strukturen er ugunstig for pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, og for pasienter som krever spesialisert og avansert behandling. Det er behov for å samle behandlingen av somatikk, psykisk helsevern og rus i et nytt hovedsykehus. • Det er negativt at pasienter i dag delbehandles og flyttes mellom ulike lokasjoner. • Dagens struktur har allerede utfordringer med pasientlekkasje. I noen tilfeller må pasienten reise utenfor Sykehuset Innlandet for å få nødvendig helsehjelp. En ny struktur må legge til rette for at pasientene kan behandles ved Sykehuset Innlandet. Dagens struktur har også rekrutteringsutfordringer: • Fagmiljøer er ikke store nok til å være attraktive. • Fagmiljøer er sårbare. Eksempelvis har Gjøviks onkologimiljø stor tiltrekningskraft for ettertraktede spesialister, og det er viktig at dette ikke svekkes gjennom en ny sykehusstruktur. • De mer spesialiserte fagområdene bør være større enn i dag for å sikre god kvalitet. Dagens struktur er ikke bærekraftig. Den er dyr å drive med mange vaktlinjer, og miljømessig gir den utfordringer med tanke på både transport og til dels dårlig bygningsmasse. -
Forskrift Om Motor- Og Luftfartøyferdsel I Vann Og Vassdrag, Nordre Land Kommune, Oppland
Forskrift om motor- og luftfartøyferdsel i vann og vassdrag, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: LOV 1977-06-10-82-§4, LOV 1977-06-10-82-§5 Gjelder for: Nordre Land kommune, Oppland Kapitteloversikt: 1. Formål og aktsomhet 2. Motor- og luftfartøyferdsel i vann- og vassdrag i Nordre Land kommune (Del A) 3. Fellesbestemmelser for motor- og luftfartøyferdsel i Randsfjorden (Del B) 4. Forvaltningsorgan, sanksjoner og straff 5. Ikrafttredelse Fastsatt av Nordre Land kommunestyre xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og § 5. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å regulere ferdselen med motor- og luftfartøy i vann og vassdrag med sikte på å ta vare på naturmiljø, og fremme trivsel for alle. § 2. Aktsomhet Uansett forskriftenes bestemmelser om maksimal hastighet, er det en forutsetning at den enkelte fører av motorisert fartøy ferdes med stor aktsomhet. Det må særlig vises hensyn til annen aktivitet på sjøen og i nærheten av land og til fiske, vilt og fugleliv. I flere av kommunens vann drives fiske, og det er viktig at passerende båter viker for utlagte fiskegarn og storruser. Den enkelte plikter å gjøre seg kjent med bestemmelser/regler for bruk av motorfartøy i verneområder. Del A: Motor- og luftfartøyferdsel i vann- og vassdrag i Nordre Land kommune § 3 Avgrensing og forbud mot motorisert ferdsel: Bruk av motorfartøy og luftfartøy er forbudt i Nordre Land kommune uavhengig av innsjøen eller vassdragets størrelse. Unntatt fra dette er: 1. Bruk av båt med påhengsmotor inntil 6 hk, eller tilsvarende effekt for elmotor, i Akksjøen, Synnfjorden og den del av Dokkfløy som ligger i Nordre Land i forbindelse med fiskerettighetshaveres fiske. -
Regionrådet for Hadeland
VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND 16.mars 2018 SAKENE 6/18-10/18 Regionrådet for Hadeland PROSJEKTMANDAT FOR Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Utarbeidet av Godkjent av Prosjektleder Janka Stensvold Henriksen Prosjektansvarlig Sigmund Hagen Mari Cathrine Brostuen Hagen (vikar 1.1- 31.10.2018) 1 Hadeland – nært og naturlig Regionrådet for Hadeland Prosjektets navn Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Prosjekteier Regionrådet for Hadeland Bakgrunn og forankring “Hadeland – nært og naturlig” er en regional satsing for å bistå kommunene Lunner, Gran og Jevnaker med å nå sine mål om befolkningsøkning og næringsvekst. Prosjektet startet opp i 2007 som «Bo- og etablererregion Hadeland» etter et forprosjekt i 2006 og skiftet navn til «Hadeland – nært og naturlig» våren 2011. Hadeland har sentral beliggenhet i forhold til Oslo, Gardermoen, Gjøvik og Hønefoss og utgjør en frodig lokasjon i Osloregionen med en utviklings-akse både vest/øst og videre nordover. Med sitt historiske kulturlandskap, beliggenhet ved Randsfjorden og god tilgang på naturressurser har regionen stort vekst-potensiale med fokus på bærekraftig ressursbruk, ny næringsetablering og tettstedsutvikling. Prosjektet er forankret i: - Regional plan for Hadeland 2015-2021 - Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland - Regionalt handlingsprogram fra OFK - Kommuneplanene til Jevnaker, Lunner og Gran Formål Prosjektet har som formål å markedsføre Hadeland og bidra til næringsutvikling og stedsutvikling i regionen. Fokusområder Forsterking av Hadelands profil Synliggjøring av bærekraftig stedsutvikling Aktivering av grønn ressursutnyttelse og næringsutvikling Tilgjengeliggjøring av smarte samfunnsløsninger Tilrettelegging for kunnskapsdeling Formidling av Hadelands fortrinn i historie, ressurser og verdigrunnlag. -
Vegliste 2015 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon Nr
Vegliste 2015 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon nr. 1 Oppland Gratis Foto: Jarle Wæhler Innhold STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE ........................... Oppland fylke .......................................................................................................................................... Innledning ............................................................................................................................................ 2 Veggrupper for spesialtransport ......................................................................................................... 3 Bruksklasse sommer ............................................................................................................................ 3 Bruksklasse vinter ................................................................................................................................ 3 Aksellast i teleløsningsperioden .......................................................................................................... 3 Tømmertransport ................................................................................................................................ 3 Modulvogntog ..................................................................................................................................... 4 Dispensasjoner: ................................................................................................................................... 4 NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN