OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18 Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18. september 2014 Oppland Gratis Foto: Jarle Wæhler T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I OPPLAND 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Dovre 3 Etnedal 5 Gausdal 7 Gjøvik 10 Gran 17 Jevnaker 21 Lesja 23 Lillehammer 25 Lom 28 Lunner 30 Nord-Aurdal 35 Nord-Fron 37 Nordre Land 40 Ringebu 42 Sel 45 Sjåk 48 Søndre Land 50 Sør-Aurdal 52 Sør-Fron 54 Vang 56 Vestre Slidre 58 Vestre Toten 60 Vågå 63 Østre Toten 65 Øyer 67 Øystre Slidre 70 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I OPPLAND 72 T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke inneholder opplysninger om veglengde, veggruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt. • B: Veger som har bruer med ett kjørefelt (unntatt nye som kvalifiserer til gruppe A). • IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom perioden med vinteraksellast og eventuell periode med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglista. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves vanligvis når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesvegene vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Kolonnen for aksellast i teleløsningen utgikk i 2006. Det kan allikevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. Vi henstiller til transportører og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. T3 Tømmertransport med inntil 24 m lange vogntog Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i lista. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg hvor det er angitt i lista. Der det ikke er angitt 56 eller 60 tonn gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Maksimal tillatt aksellast i henhold til vegens bruksklasse gjelder også for tømmervogntog. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Øvrige forutsetninger og krav til kjøretøy, bestemmelser om returgods, samt måleregler framgår av vegliste for riksveger. De forutsetninger, krav og måleregler som står i riksveglista gjelder også for transport på fylkes- og kommunale veger. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge startet opp 1. juni 2008. Fra 1. juni 2011 er vegnettet som omfattes av ordningen utvidet. Det utgis egen liste som viser hvilke veger slike vogntog kan benytte. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). T4 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER I Oppland FYLKE. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 15. september 2013 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til ”Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg”, samt ”Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon” fastsatt av Vegdirektoratet med ikrafttreden 15. september2014 (Veglister 2014 for riksveger). IKRAFTTREDEN Denne forskrift gjelder fra 18. september 2014 Fra samme dato oppheves forskriftene FOR-2014-03-24-322 Som en del av denne forskrift følger veglister for fylkesveger og kommunale veger i Oppland på de neste sidene. STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE OPPLAND fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 33 X fv 246 - Toten kornsilo 1,133 Bk10 A 19.50 24 50 56 FT 250 Dokka S x rv 33 - Vingrom x E6/fv 310 0,493 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 27 Frya x E6 - Hedmark/Oppland grense 26,095 Bk10 A 19.50 22 50 60 FV 29 Hedmark/Oppland grense - Hjerkinn XE6 6,646 Bk10 A 19.50 24 50 FV 33 Akershus gr - Gjøvik x rv 4 38,022 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 33 Hundalen x rv 4 - Dokka N 39,406 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 33 Dokka N - Bjørgo x E16 38,429 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 33 Gjøvikjordet nord x fv 33 - Gjøvik rådhus x fv132 0,484 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 33 Gjøvik x rv 4 - kv Niles Ødegårdsgate 0,020 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 34 Jarenkrysset rv 4 - Svingvoll x rv 33 55,725 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 51 Buskerud gr - Sanderstølen 2,072 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 51 Sanderstølen - Leira x E16 22,053 Bk10 B 19.50 24 50 60 FV 51 Fagernes x E16 - Beitostølen x kv 37,933 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 51 Beitostølen x kv - Hindsæter Fjellhotell 49,447 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 51 Hindsæter Fjellhotell - Randen x rv 15 35,460 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 51 Maurvangen x fv 51 - Gjendesheim 2,354 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 53 Tyinkrysset x E16 - Sogn og Fjordane gr/Tyinosen 13,334 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 55 Lom x rv 15 - Andberg 1,295 Bk10 A 19.50 24 50 FV 55 Andberg - Liasand 26,516 Bk10 B 19.50 24 50 FV 55 Liasand - Sogn og fjordane grense 24,902 Bk10 Ikke 19.50 24 50 FV 63 Langvatn x rv 15 - Møre og Romsdal grense 2,578 Bk10 Ikke 15.00 50 FV 180 Akershus gr - Lygna x rv 4 3,478 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 213 Hedmark grense - Sannom X E6 9,398 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 216 Hedmark grense Lillehammer x fv213 8,831 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 240 Vang x rv 35 - Brandbu x fv 34 24,150 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 241 Buskerud gr - Jevnaker øst x E16 2,711 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 243 Buskerud gr - Hedalen stavkirke 13,630 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 244 Mjørlund x rv 4 - Lena x fv 246 18,675 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 245 Jevnaker x E1|6 - Kolbjørnshus bru S 80,970 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 245 Kolbjørnshus bru S - Dokka x fv 33 0,621 Bk10 B 19.50 24 50 FV 246 Lillo vest x fv 33 - Reinsvoll x rv 4 rundkj vest 15,232 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 247 Hov x fv 34 - Hasvoldsæter x fv 33 9,441 Bk10 A 19.50 24 50 60 Side 1 av 72 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE OPPLAND fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 249 Redalen x rv 4 - Svingstad x fv 250 34,846 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 250 Dokka S x rv 33 - Vingrom x E6/fv 310 46,168 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 251 Høljerast x fv 33 - x pv Lunde bru Ø 7,096 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 251 x pv Lunde bru Ø - Lunde bru V x pv 0,203 Bk10 A 19.50 24 50 FV 251 Lunde bru V x pv - Flatøydegard x fv 237 13,881 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 252 Tyin x fv 53 - Eidsbugarden 19,326 BkT8 Ikke 15.00 40 FV 253 Vingnes x E6 - Jorekstad x fv 255/fv319 7,154 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 254 Segalstad bru x fv 255 - Svingvoll X fv 337 10,415 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 254 Svingvoll X fv 337 - Tretten bru øst 8,883 Bk10 Ikke 19.50 24 50 60 FV 255 Storhove x E6 - Kamfoss bru 79,404 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 255 Kamfoss bru 0,048 Bk10 B 19.50 24 50 56 FV 255 Kamfoss bru - Vinstra N XE6 29,144 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 256 Hundorp Ø X E6 - Skillestad X fv 319 2,205 Bk10 B 19.50 24 50 FV 256 Skillestad X fv 319 - Grind x fv 403 6,290 Bk10 Ikke 19.50 24 50 FV 256 Grind x fv 403 - Skurdal X fv 401 til Gålå 2,686 Bk10 A 19.50 24 50 FV 256 Skurdal X fv 401til Gålå -
Recommended publications
  • Vol5 Index.Xlsx
    Vol5-Index First name Patronymic Farm Name Birth Date From Fjylke ImmigYr Immig-ID Ship Vol Page Bauerbak 1828 1850 1180 Incognito 5 108 Svendby ca 1823 1850 2412 Vesta 5 204 Abrahamsen 1850 1181 Incognito 5 108 Jorgensen 1830 1850 1252 Incognito 5 113 (girl) Mikkelsdatter 1850 Atlantic 1850 1657 Emigrant 5 146 A. Johnsen ca 1826 1850 2596 Nordpolen 5 218 A.I. Johnson 1850 2619 Nordpolen 5 219 Aad Johnsen Førre 1806 Hjelmeland Rogaland 1850 3499 (Unidentified) 5 274 Aad Larsen Østeraa 1844 Suldal Rogaland 1850 3935 (Unidentified) 5 308 Aad Andreas Pedersen Espevig ca 1847 Nedstrand Rogaland 1850 3689 (Unidentified) 5 288 Aadne Asbjørnsen Berge 1804 Kviteseid Telemark 1850 0214 Alert 5 015 Aanen Olsen Hægland 1832-03-02 Bjelland Vest-Agder 1850 0180 Hermes 5 013 Aanen Osmundsen Broe 1831 Rennesøy Rogaland 1850 3744 (Unidentified) 5 292 Aanen Osmundsen Tuestad ca 1832 Avaldsnes Rogaland 1850 3324 (Unidentified) 5 262 Aanon Abrahamsen Næsset 1817-03-28 Herad Vest-Agder 1850 3435 (Unidentified) 5 270 Aanon Knudsen Reierselmoen 1826-05-15 Froland Aust-Agder 1850 3103 Amerika 5 244+ Aanon Terjesen Kaasen 1826? Nissedal Telemark 1850 3134 Amerika 5 247 Aanund Gjermundsen Veum 1807 Fyresdal Telemark 1850 2297 Ægir 5 195 Aanund Steinsen Lien 1828-11-25 Bygland Aust-Agder 1850 2653 Nordpolen 5 222 Aasa Olavsdatter Herre 1824? Voss Hordaland 1850 0659 Kong Sverre 5 057 Aase Aslaksdatter 1810 Fjære Aust-Agder 1850 0111 Hermes 5 008 Aase Baardsdatter Thue 1827? Balestrand Sogn og Fjordane 1850 0856 Stadsraad Vogt 5 076+ Aase Clausdatter Himle 1840-02-16
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredning for Hedmark Og Oppland 2020
    ELVIA AS Kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2020 HOVEDRAPPORT Sammendrag Kraftsystemutredningen (KSU) for Hedmark og Oppland omhandler energisystemet i de to fylkene, med hovedvekt på kraftsystemet. Rapporten oppdateres annethvert år av Elvia som er utredningsansvarlig. Regionalnettet, samt transformering opp til sentralnett og ned til høyspent distribusjonsnett er i fokus. Regionalnettet i Hedmark og Oppland opererer på spenningsnivå 132 kV og 66 kV og er dominert av luftlinjer, se Tabell S-1-1. Energi og effektdata for de to foregående årene sees i Tabell S-1-2. Tabell S-1-1 – Omfang av regionalnettet i utredningsområdet Anleggsdel 66 kV 132 kV Linjer [km] 995 1021 Kabler [km] 64 29 Tabell S-1-2 – Energi og effektdata 2018 og 2019 Forbruk Temperatur- Temperatur- i Produksjon i Totalt korrigert Total Topplast- korrigert topplast- topplasttime forbruk totalt produksjon time forbruk time [MW] [TWh] forbruk [TWh] [MW] [MW] [TWh] 28.02.2018 1514 1678 768 6,92 7,34 5,9 – Time 9 29.01.2019 1493 1714 770 6,97 7,39 6,2 - Time 9 Kraftsystemutredningen tar først for seg dagens energisystem, for så å forsøke å beskrive mulige fremtidsutsikter. I utredningsområdet er det mye produksjon under bygging – i overkant av 200 MW vindkraft og 130 MW vannkraft, samt 80 MW vannkraft og 112 MW vindkraft nylig idriftsatt. Det er per nå få kjente planer utover dette. Det er forventet økt forbruk som følge av elektrifisering av transportsektoren. Økningen innen hytte- og vinterturismen ser ut til å fortsette, men befolkningsprognosene er beskjedene eller peker nedover i deler av begge fylker. Energieffektivisering og fjernvarmeutbygginger har ført til redusert eller stagnert forbruksutvikling, særlig i byene.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • 2019 Results Birken Ski Festival Download
    Birken_A4_Skifestival_5mm_utfallende.pdf 1 16.11.2018 10.21 RESULTATER 2019 s mar . 16 - . 09 PROGRAM 09.03 INGALÅMI 5, 15 og 30 km 10.03 BARNEBIRKEN SKI 1, 2,5 og 3,5 km UNGDOMSBIRKEN SKI 15 km 15.03 TURBIRKEN SKI 27 km TURBIRKEN SKI 54 km SKØYTEBIRKEN SKI 54 km STAFETTBIRKEN SKI 4 x 7,5 km 16.03 BIRKEBEINERRENNET 54 km For tr eningstips, mer informasjon og påmelding: www.birkebeiner.no STATISTIKK Birkebeinerrennet 2019 Birkebeinerrennet 2019 Puljevis Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Kvinner funksj.h. 3 2 67 % 2 100 % 2 100 % 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 103 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 97 % 103 100 % 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 293 272 93 % 264 264 47 34 4 5 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 33 30 91 % 30 100 % 19 63 % 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 239 222 93 % 220 99 % 220 100 % 28 16 8 5 1 0 2 0 0 0 Kvinner 18-19 år 48 46 96 % 45 98 % 32 71 % 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Kvinner 20-24 år 136 125 92 % 122 98 % 49 40 % 23 7 0 0 0 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 387 333 86 % 320 96 % 132 41 % 19 2 2 5 1 4 3 5 1 1 Kvinner 25-29 år 267 253 95 % 246 97 % 95 39 % 39 5 0 0 0 0 0 0 0 0 2 356 344 97 % 341 99 % 337 99 % 47 23 10 7 6 0 3 0 0 0 Kvinner 30-34 år 173 158 91 % 155 98 % 52 34 % 20 4 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2-KE2 124 118 95 % 116 98 % 115 99 % 28 7 1 2 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 117 107 91 % 106 99 % 41 39 % 17 2 0 0 0
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Vegliste Februar
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Februar 2021 Innlandet www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset STATENS VEGVESEN VEGLISTE FOR TØMMERTRANSPORT, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Innlandet fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Innlandet fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Dispensasjoner: Søknad sendes på www.vegvesen.no (Vegsak) tlf. 22073000 (Sentralbord) Tømmertransport Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i lista.
    [Show full text]
  • Regionrådet for Hadeland
    VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND 16.mars 2018 SAKENE 6/18-10/18 Regionrådet for Hadeland PROSJEKTMANDAT FOR Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Utarbeidet av Godkjent av Prosjektleder Janka Stensvold Henriksen Prosjektansvarlig Sigmund Hagen Mari Cathrine Brostuen Hagen (vikar 1.1- 31.10.2018) 1 Hadeland – nært og naturlig Regionrådet for Hadeland Prosjektets navn Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Prosjekteier Regionrådet for Hadeland Bakgrunn og forankring “Hadeland – nært og naturlig” er en regional satsing for å bistå kommunene Lunner, Gran og Jevnaker med å nå sine mål om befolkningsøkning og næringsvekst. Prosjektet startet opp i 2007 som «Bo- og etablererregion Hadeland» etter et forprosjekt i 2006 og skiftet navn til «Hadeland – nært og naturlig» våren 2011. Hadeland har sentral beliggenhet i forhold til Oslo, Gardermoen, Gjøvik og Hønefoss og utgjør en frodig lokasjon i Osloregionen med en utviklings-akse både vest/øst og videre nordover. Med sitt historiske kulturlandskap, beliggenhet ved Randsfjorden og god tilgang på naturressurser har regionen stort vekst-potensiale med fokus på bærekraftig ressursbruk, ny næringsetablering og tettstedsutvikling. Prosjektet er forankret i: - Regional plan for Hadeland 2015-2021 - Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland - Regionalt handlingsprogram fra OFK - Kommuneplanene til Jevnaker, Lunner og Gran Formål Prosjektet har som formål å markedsføre Hadeland og bidra til næringsutvikling og stedsutvikling i regionen. Fokusområder Forsterking av Hadelands profil Synliggjøring av bærekraftig stedsutvikling Aktivering av grønn ressursutnyttelse og næringsutvikling Tilgjengeliggjøring av smarte samfunnsløsninger Tilrettelegging for kunnskapsdeling Formidling av Hadelands fortrinn i historie, ressurser og verdigrunnlag.
    [Show full text]
  • Register Over Garder I Neumann: «Totens Slegter» Rune Nedrud
    Register over garder i Neumann: «Totens slegter» Rune Nedrud Henrich Holst Neumann (1863-1936) var sogneprest i Vestre Toten mellom 1915 og 1936, prost i Toten prosti fra 1924, men han var ikke bare prest. Han var også kunstmaler, snekker, urmaker, låsesmed, treskjærer, billedskjærer, bokbinder, forgyller … og genealog. Blant annet malte Neumann sitt eget presteportrett til kirken, da han mente tilbudet fra kunstmaleren var for dyrt. Bildet rammet han inn selv og fikk hengt opp på kirkeveggen sammen med de andre presteportrettene som dekker perioden fra rundt 1400 til i dag. Allerede i 1903 skrev han boken om sin egen families historie. I 1904 ble han utnevnt til prest i Skjåk og der laget han en rekke stamtavler over slektene i Skjåk. Disse er senere blitt skrevet av og samlet i en bok som ble utgitt av Skjåk Historielag i 1946. Da han kom til Vestre Toten satte han i gang med å lage tilsvarende stamtavleverk for dette prestegjeldet. Men arbeidet tok nok for fort slutt, for da han i 1926-27 hadde gjort disse tavlene ferdige, fortsatte han like godt med naboprestegjeldet Østre Toten. I 1930 var også disse tavlene klare og dermed har han etterlatt seg et unikt stamtavleverk over Totens bondeslekter som knapt har sitt sidestykke andre steder. Stamtavlene oppbevares nå i 10 store bind på Mjøsmuseet, men når de kom i museets eie er litt uklart. Tavlene har kun vært tilgjengelige på Økomuseet på Kapp i Østre Toten i et kopisett, og det har vært laget en microfisch-serie av tavlene som har vært til salgs i et meget begrenset opplag.
    [Show full text]
  • Dramaet På Bjønnhaugen I Vardal
    l l Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ;;1/ '-".\ 'j i . Pris kr, 1,00 l j ',_,' "': i.. Beretninger fra krigsårene på Vestoplandene Xr.2 Dramaet på Bjønnhaugen i Vardal Det var det første «slippet» i denne del av Vardal som skulde tas imot. En ulike kamp på liv og død - med to falne på hver side. På et ensomt sted mellom Vibergs­ tyskerne hadde fått rede på dette er aldri blitt opp­ roa i 'Vardal, Snertingdal og Landås• klart, men av det store oppbud tyskerne møtte med, bygda ligger Bjønnhaugen, som i be­ kan en slutte at de hadde rede på at det var en gynnelsen av ~ars i fjor var åstedet engelsk agent med. Det var tydelig at de hadde for en tragisk hendelse. Som en vil truffet all,~ forholdsregler for å hindre at denne huske, hadde tyskerne fått snusen i at agenten skulde slippe vekk. Det gjorde han imidlertid tre H.S.-gutter hadde tilhold der; likevel, som det vil framgå senere. hytta ble omringet og to Gjøvik-gutter - Willy Lund og Ragnvald Nilsen - kom aldri tilbake. Nedenfor gir vi en Et budskap som kom for sent. skildring av dramaet, bygget på ut­ Da meldingen om tyskerne kom til Øygard, tok sagn fra det eneste øyenvitne. denne øyeblikkelig skritt til å få varslet de tre i. hytta. Hans 15 år gamle sønn, Ivar, som i øyeblikket befant I begynnelsen av mars i fjor skulde det første seg hos landhandleren, ble budsendt, og han ble sendt slippet i denrie del av Vardal finne sted i nærheten videre direkte til hytta for å varsle.
    [Show full text]
  • Og Servicesenter, H
    1. Vang speidergruppe 3. Eidsvoll speidergruppe 4H Hedmark Askjumlia velforening Balke Barnegospel Balke bo- og servicesenter, Hagegruppe Balke Pensjonistlag Barnas kulturdag på Stenberg Bilitt Vel Støttegruppe Biri IL Biri Seniordans Blomhaugskole FAU Borglund Vel Brystkreftforeningen Gjøvik-Toten BURG Oppland Bygdetunets Venner Bøn og Omegn Vel Bøverbru Hestesportsklubb Bøverbru idrettslag Bøverbru Vel Bøverbru/Eina Skolekorps CK Toten-tråkk Dal Idrettslag Dance4fun Dokken Velforening Eidsvold Turn Håndball Eidsvold Turnforening Fotball Eidsvold Værk Musikkorps Eidsvoll 1814´s Eidsvoll Basketball klubb Eidsvoll Speidergruppe Eidsvoll Svømmeklubb Eidsvold Værks Skiklub Eina Bygdekvinnelag Eina Dagsenter Eina Sanitetsforening Eina Sportsklubb Eina Ungdomsklubb Eina Vel Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Feiring TeknoLab Feiringregjeringa Finnkollen Idrettslag Fjellvolls venner Forening til fremme for klassisk ballett i Gjøvik Foreningen Mot Kreft Fotballaget Fart Fredheim skolekorps Funkis IL Hedmark Furnes Bo-og aktivitetssenter, Venneforeningen Furua 4H Gartnerløkka Vel Gjøvik brettklubb Gjøvik Handicapidrettslag Gjøvik Innebandyklubb Gjøvik Jeger og Fiskerforening Gjøvik og Toten astronomiske forening Gjøvik og Toten flyklubb Gjøvik og Toten Sportsfiskeklubb Gjøvik Quiltelag Gjøvik Røde Kors Omsorg, avd. Barnehjelpen Gjøvik Skiklubb Skiskyting Gjøvik skiklubb, alpingruppa Grande Drilltropp GTL Rcklubben HalloVenn Eidsvoll Hamar Badmintonklubb Hamar Barne og Ungdomskor - Filiokus Hamar Frivilligsentral Hamar idrettslag - kunstløpgruppa
    [Show full text]