Vegliste 2013 FYLKES- OG Kommunale Veger

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vegliste 2013 FYLKES- OG Kommunale Veger Vegliste 2013 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oppland GRATIS T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I OPPLAND 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Dovre 3 Etnedal 5 Gausdal 7 Gjøvik 9 Gran 14 Jevnaker 17 Lesja 19 Lillehammer 21 Lom 24 Lunner 26 Nord-Aurdal 31 Nord-Fron 33 Nordre Land 35 Ringebu 37 Sel 40 Sjåk 43 Søndre Land 45 Sør-Aurdal 47 Sør-Fron 49 Vang 51 Vestre Slidre 53 Vestre Toten 55 Vågå 57 Østre Toten 59 Øyer 61 Øystre Slidre 64 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I OPPLAND (høyde- 66 og breddebegrensninger) T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke inneholder opplysninger om veglengde, veggruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt. • B: Veger som har bruer med ett kjørefelt (unntatt nye som kvalifiserer til gruppe A). • IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom perioden med vinteraksellast og eventuell periode med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglista. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves vanligvis når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesvegene vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Kolonnen for aksellast i teleløsningen utgikk i 2006. Det kan allikevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. Vi henstiller til transportører og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. T3 Tømmertransport med 22 m lange vogntog Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 22 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i lista. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 tonn på veg hvor det er angitt i lista. Der det ikke er angitt 56 tonn gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Øvrige forutsetninger og krav til kjøretøy, bestemmelser om returgods, samt måleregler framgår av vegliste for riksveger. De forutsetninger, krav og måleregler som står i riksveglista gjelder også for transport på fylkes- og kommunale veger. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge startet opp 1. juni 2008. Fra 1. juni 2011 er vegnettet som omfattes av ordningen utvidet. Det utgis egen liste som viser hvilke veger slike vogntog kan benytte. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). T4 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER I Oppland FYLKE. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 15. desember 2012 med hjemmel i vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til ”Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg”, samt ”Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon” fastsatt av Vegdirektoratet med ikrafttreden 1. januar 2013 (Veglister 2013 for riksveger). IKRAFTTREDEN Denne forskrift gjelder fra 1. januar 2013 Fra samme dato oppheves forskriftene FOR-2011-12-15-1375 Som en del av denne forskrift følger veglister for fylkesveger og kommunale veger i Oppland på de neste sidene. STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE OPPLAND fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 27 Frya x E6 - Hedmark/Oppland grense 26,095 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 29 Hedmark/Oppland grense - Hjerkinn XE6 6,646 Bk10 A 19.50 22 50 FV 33 Akershus gr/Skreifjella - Bjørgo x E16 115,867 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 33 Gjøvikjordet nord x fv 33 - Gjøvik rådhus x fv132 0,484 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 34 Jarenkrysset rv 4 - Svingvoll x rv 33 55,815 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 51 Buskerud gr - Sanderstølen 2,072 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 51 Sanderstølen - Leira x E16 21,995 Bk10 B 19.50 22 50 56 FV 51 Fagernes x E16 - Randen x rv51 122,840 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 51 Maurvangen x fv 51 - Gjendesheim 2,354 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 53 Tyinkrysset x E16 - Sogn og Fjordane gr/Tyinosen 13,334 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 55 Lom x rv 15 - Andberg 1,295 Bk10 A 19.50 22 50 FV 55 Andberg - Liasand 26,516 Bk10 B 19.50 22 50 FV 55 Liasand - Sogn og fjordane grense 24,902 Bk10 Ikke 19.50 22 50 FV 63 Langvatn x rv 15 - Møre og Romsdal grense 2,578 Bk10 Ikke 15.00 50 FV 180 Akershus gr - Lygna x rv 4 3,479 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 213 Hedmark grense - Sannom X E6 9,398 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 216 Hedmark grense Lillehammer x fv213 8,831 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 240 Vang x rv 35 - Brandbu x fv 34 24,150 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 241 Buskerud gr - Jevnaker øst x rv 35 2,711 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 243 Buskerud gr - Hedalen stavkirke 13,630 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 244 Mjørlund x rv 4 - Lena x fv 246 18,675 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 245 Jevnaker x rv 35 - Kolbjørnshus bru S 80,970 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 245 Kolbjørnshus bru S - Dokka x fv 33 0,621 Bk10 B 19.50 22 50 FV 246 Lillo vest x fv 33 - Reinsvoll x rv 4 rundkj vest 15,233 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 247 Hov x fv 34 - Hasvoldsæter x fv 33 9,441 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 249 Redalen x rv 4 - Svingstad x fv 250 34,846 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 250 Dokka S x rv 33 - Vingrom x E6/fv 310 46,197 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 251 Høljerast x fv 33 - x pv Lunde bru Ø 7,096 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 251 x pv Lunde bru Ø - Lunde bru V x pv 0,203 Bk10 A 19.50 22 50 FV 251 Lunde bru V x pv - Flatøydegard x fv 237 13,881 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 252 Tyin x fv 53 - Eidsbugarden 19,326 BkT8 Ikke 15.00 40 FV 253 Vingnes x E6 - Jorekstad x fv 255/fv319 7,154 Bk10 A 19.50 22 50 56 Side 1 av 66 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE OPPLAND fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 254 Segalstad bru x fv 255 - Svingvoll X fv 337 10,415 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 254 Svingvoll X fv 337 - Tretten bru øst 8,324 Bk10 Ikke 19.50 22 50 56 FV 254 Tretten bru øst - Tretten sør x E6 0,453 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 255 Storhove x E6 - Kamfoss bru 79,397 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 255 Kamfoss bru 0,048 Bk10 B 19.50 22 50 56 FV 255 Kamfoss bru - Vinstra N XE6 29,153 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 256 Hundorp Ø X E6 - Skillestad X fv 319 2,205 Bk10 B 19.50 22 50 FV 256 Skillestad X fv 319 - Grind x fv 403 6,290 Bk10 Ikke 19.50 22 50 FV 256 Grind x fv 403 - Skurdal X fv 401 til Gålå 2,686 Bk10 A 19.50 22 50 FV 256 Skurdal X fv 401til Gålå - Lomoen X fv 255 9,010 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 257 Sjoa X E6 - Randsverk X fv 51 31,465 Bk10 A 19.50 22 50 56 FV 258 Grotli X rv 15 - Sogn grense 17,046 Bk10 Ikke 12.40 50 Side 2 av 66 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE OPPLAND, DOVRE kommune Sekundære- og øvrige fylkesveger "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 490 Dombås
Recommended publications
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • 2019 Results Birken Ski Festival Download
    Birken_A4_Skifestival_5mm_utfallende.pdf 1 16.11.2018 10.21 RESULTATER 2019 s mar . 16 - . 09 PROGRAM 09.03 INGALÅMI 5, 15 og 30 km 10.03 BARNEBIRKEN SKI 1, 2,5 og 3,5 km UNGDOMSBIRKEN SKI 15 km 15.03 TURBIRKEN SKI 27 km TURBIRKEN SKI 54 km SKØYTEBIRKEN SKI 54 km STAFETTBIRKEN SKI 4 x 7,5 km 16.03 BIRKEBEINERRENNET 54 km For tr eningstips, mer informasjon og påmelding: www.birkebeiner.no STATISTIKK Birkebeinerrennet 2019 Birkebeinerrennet 2019 Puljevis Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Klasse Påmeldt Startet % Fullført % Merker % SMK GMK SST Krus GST FAT 25 MED 30 FAT 35 FAT 40 FAT 45 Kvinner funksj.h. 3 2 67 % 2 100 % 2 100 % 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 103 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite kvinner 117 106 91 % 103 97 % 103 100 % 24 9 3 1 0 0 0 0 0 0 Elite Menn 293 272 93 % 264 264 47 34 4 5 1 0 0 0 0 0 Kvinner 16-17 år 33 30 91 % 30 100 % 19 63 % 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 239 222 93 % 220 99 % 220 100 % 28 16 8 5 1 0 2 0 0 0 Kvinner 18-19 år 48 46 96 % 45 98 % 32 71 % 18 0 0 0 0 0 0 0 0 0 101 ( menn 70 år+, Kvinner 20-24 år 136 125 92 % 122 98 % 49 40 % 23 7 0 0 0 0 0 0 0 0 kvinner 65 år+ og FH) 387 333 86 % 320 96 % 132 41 % 19 2 2 5 1 4 3 5 1 1 Kvinner 25-29 år 267 253 95 % 246 97 % 95 39 % 39 5 0 0 0 0 0 0 0 0 2 356 344 97 % 341 99 % 337 99 % 47 23 10 7 6 0 3 0 0 0 Kvinner 30-34 år 173 158 91 % 155 98 % 52 34 % 20 4 0 0 0 0 0 0 0 0 Pulje 2-KE2 124 118 95 % 116 98 % 115 99 % 28 7 1 2 0 0 0 0 0 0 Kvinner 35-39 år 117 107 91 % 106 99 % 41 39 % 17 2 0 0 0
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionrådet for Hadeland
    VEDLEGG TIL SAKSLISTE REGIONRÅDET FOR HADELAND 16.mars 2018 SAKENE 6/18-10/18 Regionrådet for Hadeland PROSJEKTMANDAT FOR Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Utarbeidet av Godkjent av Prosjektleder Janka Stensvold Henriksen Prosjektansvarlig Sigmund Hagen Mari Cathrine Brostuen Hagen (vikar 1.1- 31.10.2018) 1 Hadeland – nært og naturlig Regionrådet for Hadeland Prosjektets navn Hadeland – nært og naturlig - Regionrådet for Hadeland sin tilflyttings- og etableringssatsing Prosjekteier Regionrådet for Hadeland Bakgrunn og forankring “Hadeland – nært og naturlig” er en regional satsing for å bistå kommunene Lunner, Gran og Jevnaker med å nå sine mål om befolkningsøkning og næringsvekst. Prosjektet startet opp i 2007 som «Bo- og etablererregion Hadeland» etter et forprosjekt i 2006 og skiftet navn til «Hadeland – nært og naturlig» våren 2011. Hadeland har sentral beliggenhet i forhold til Oslo, Gardermoen, Gjøvik og Hønefoss og utgjør en frodig lokasjon i Osloregionen med en utviklings-akse både vest/øst og videre nordover. Med sitt historiske kulturlandskap, beliggenhet ved Randsfjorden og god tilgang på naturressurser har regionen stort vekst-potensiale med fokus på bærekraftig ressursbruk, ny næringsetablering og tettstedsutvikling. Prosjektet er forankret i: - Regional plan for Hadeland 2015-2021 - Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland - Regionalt handlingsprogram fra OFK - Kommuneplanene til Jevnaker, Lunner og Gran Formål Prosjektet har som formål å markedsføre Hadeland og bidra til næringsutvikling og stedsutvikling i regionen. Fokusområder Forsterking av Hadelands profil Synliggjøring av bærekraftig stedsutvikling Aktivering av grønn ressursutnyttelse og næringsutvikling Tilgjengeliggjøring av smarte samfunnsløsninger Tilrettelegging for kunnskapsdeling Formidling av Hadelands fortrinn i historie, ressurser og verdigrunnlag.
    [Show full text]
  • 0536 Søndre Land
    Folketeljing 1910 for 0536 Søndre Land Digitalarkivet 09.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverkets teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste ................................ 11 Førenamnsregister ...................... 235 Etternamnsregister ...................... 289 Fødestadregister .......................... 343 Bustadregister ............................. 349 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980 og 1990. Av teljingane før 1865 er berre ho frå i 1801 nominativ, dvs ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga vart difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 1. desember 1910 Ved kgl. Res. 23. september 1910 vart det kunngjort at det skulle haldast ”almindelig Folketælling” for å få ei detaljert oversikt over Noregs befolkning natta mellom 1. og 2. desember 1910. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast inn i teljingslista, med særskilt merknad om dei som var mellombels til stades (på besøk osv) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osv) på teljingstidspunktet førast inn på lista.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE -Rapport
    Felles prosjekt for Søndre Land og Nordre Land kommuner – 2016 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE -rapport INNHOLD 1. Sammendrag og anbefalinger ...................................................................................................................................... 2 1.1 Oppdrag ....................................................................................................................................................................... 2 1.2 Sårbarheter ................................................................................................................................................................ 2 1.3 Tiltak ............................................................................................................................................................................. 3 1.4 Oppfølging .................................................................................................................................................................. 3 2. Innledning .......................................................................................................................................................................... 3 2.1 Bakgrunn ..................................................................................................................................................................... 3 2.2 Mandat .......................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER for SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Høringsutkast Versjon 28
    KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Høringsutkast versjon 28. august 2019 1 INNHOLD 9 Rammer og føringer for Hovedtrekk Handlingsplan Kulturmiljøer Historien om kulturminneplanen utvalgte 64 Hensikt med en faktaark Søndre Land kulturmiljøer kommunedelplan for 70 Oversikt 9 Nasjonale føringer kulturminner og kultur- 3 Innledning 17 Gårder miljøer 71 Gårder 3 Fangstfolk 9 Lokale føringer 22 Husmannsplasser 83 Husmannsplasser 65 Byggesaksbehanling og 4 Jordbrukssamfunn 9 Organisering etter PLP- 24 Småbruk rådgivningstjeneste 94 Småbruk modellen 25 Krigsminner 5 Kristendommen og land- 102 Krigsminner 10 Medvirkning 65 Retningslinjer skapet 28 Hendelse for kulturminner 107 Hendelse og kulturmiljø i 5 Ødetid og utvandring 10 Hva er konsekvensen 30 Kjente personer av kulturmiljø i kultur- kommunedelplanen 109 Kjente personer 2019- 2029 5 Skogbruk og fløting minneplanen 32 Kirker og kirkesteder 112 Kirker og kirkesteder 34 Skoler 118 Skoler 6 Industrireisning og tett- 66 Praktiske råd stedsutvikling 35 Vedtaksfredet bygning 120 Vedtaksfredet bygning 66 Handlingsprogram 6 Randsfjordkonflikten 35 Villaer 121 Villaer 68 Handlingsprogram 36 Kulturlandskap tabell 123 Kulturlandskap Kulturminner og 37 Setre kulturmiljøer i Metode for valg 126 Setre planen av kulturmiljø 35 Tettsteder 131 Tettsteder 12 Føringer i prosjektet 7 Hva er kulturminner? 52 Skogshusvær 134 Teknisk/industrielle 13 DIVE-metoden kulturminner 7 Kommunedelplan kul- 55 Teknisk/industrielle turminner 15 Verneverdi, begreper . kulturminner 140 Skogshusvær 59 Samferdsel 7 Planprogram 152 Samferdsel 7 Fokus på kulturminner fra nyere tid Alle fargefoto uten kilde, Lars 8 91 utvalgte kulturmiljøer Erik Narmo 2 Historien om Søndre Land Innledning Kulturminner er fortellingen om oss. Det gjelder særlig forhistorien der levningene i landskapet er eneste kildema- teriale.
    [Show full text]
  • 2014 Ringerike Hadeland Gjøvikregionen
    HADELAND 2014 RINGERIKE GJØVIKREGIONEN Velkommen til destinasjonen rett nord kulturhistorie i Skandinavias eneste intakte for Oslo med landskap som preges av våre store tresliperi, med aktiviteter og opplevelser som innsjøer Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden. begeistrer alle aldersgrupper. Mjøsmuseet Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike kan by omfatter flere kulturhistoriske museer, Mustad på utallige opplevelser. Enten du kommer som Opplevelse er et industrieventyr med historie feriegjest, konferansegjest eller rett og slett skal tilbake til 1832 og Veien Kulturminnepark har et «feriere» i nærområdet og med det bli en av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder. enda stoltere lokal ambassadør. Opplev vår vakre natur på pilegrimsvandring, Verdens eldste rutegående hjuldamper, nyt utsikten fra Kongens Utsikt utover Tyrifjorden, Skibladner går fortsatt i rute- og chartertrafikk ta en sykkeltur langs trygge bilfrie småveier og på Mjøsa. Hadeland Glassverk med sin 251 år ta et forfriskende ferskvannsbad. gamle historie er Norges eldste håndverksbedrift, Kulturlivet blomstrer her på innlandet og i tillegg og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. til flere hundre arrangementer gjennom året VG ga terningkast seks når de testet kan du ta del i Norges to største sommershow, severdigheten. nemlig Hønefossrevyen og Urbane Totninger. Regionen kan friste med mange interessante Velkommen skal dere være om dere blir museer. Kistefos-museet byr på spennende her en dag, en uke eller resten av livet. Welcome to an amazing destination just
    [Show full text]
  • OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18
    Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon 2 18. september 2014 Oppland Gratis Foto: Jarle Wæhler T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I OPPLAND 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER Dovre 3 Etnedal 5 Gausdal 7 Gjøvik 10 Gran 17 Jevnaker 21 Lesja 23 Lillehammer 25 Lom 28 Lunner 30 Nord-Aurdal 35 Nord-Fron 37 Nordre Land 40 Ringebu 42 Sel 45 Sjåk 48 Søndre Land 50 Sør-Aurdal 52 Sør-Fron 54 Vang 56 Vestre Slidre 58 Vestre Toten 60 Vågå 63 Østre Toten 65 Øyer 67 Øystre Slidre 70 FLASKEHALSER PÅ FYLKESVEGENE I OPPLAND 72 T2 Innledning Veglista for fylkes- og kommunale veger i Oppland fylke inneholder opplysninger om veglengde, veggruppe for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (Tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt.
    [Show full text]
  • Centennial History of the Hadeland
    ThThTheTh e Centennial History of the THEY CAME FROM AAA CentennialHADELAND History of the Hadeland Lag of America 1910 ––– 2010 Table of Contents and Index Editors Anne Sladky John Oien Verlyn D. Anderson Published in January 2011 Available at http://www.cafepress.com/hadelandlag Table of Contents Dedication Table of Contents Special Thanks Introduction About the Lag The Guiding Lights of the Hadeland Lag Thomas Walby Morgan Olson Historical Overview of the Hadeland Lag The ‘Rebirth’ of the Hadeland Lag in 1976 Historical Highlights 1990-2010 Tom Skattum wins the “Hadeland Prize” The Mindegaven Fund is Dissolved Peder H. Nelson Collection Dr. Verlyn Anderson awarded the St. Olav Medal Norwegian Statehood Pioneer Project – MN Sesquicentennial “Home to Hadeland” Tours 1921 Tour 1978 Tour Archie Gubbrud’s Trip to His Roots 1990 Tour 2000 Tour 2005 Tour 2010 Centennial Year Hadeland Lag Stevner and Member Meetingsw 1989-2010 The Hadeland Lag Centennial year Hadeland Lag Heritage Collection The Lag Banner “Enig og Tro” Kontaktforum Hadeland-Amerika Historical Societies of Hadeland Officers of the Hadeland Lag 1990-2010 Biographies Emeritus Advisory Council Membership List 1990-2010 About the Immigrants Hadeland Immigrants in North America Recollections of Pioneer Times Traveling by Covered Wagon The Drama at St. Helen Hadeland Settlement at Northwood, North Dakota Early Settlers on the Goose River (Mayville,Dakota Territory) The Rekstad Family Emigration, Women’s Rights and the Writing of History Pioneer Life About Hadeland A Brief History
    [Show full text]
  • Avdelingsoppsett Barnefotball – Mini Lag 2019
    AVDELINGSOPPSETT BARNEFOTBALL – MINI LAG 2019. G10 (GUTTER) 7er. Avd. 01 Avd. 02 Avd. 03 Skjåk Otta Øyer-Tretten Blå Lom Vinstra Gausdal Vågå 1 Vestsida Follebu Heidal Rød Harpefoss Lillehammer N Ål 2 Sør-From Lillehammer Søre Ål 2 Vågå 2 5er Ringebu-Fåvang 1 Lillehammer Søre Ål 3 Ringebu-Fåvang 2 Roterud Grønn Vingar Dombås 1 5er Brøttum Rød Dombås 2 5er Lillehammer Htun 2 5er Vingrom 5er Næroset 5er Avd. 04 Avd. 05 Avd. 06 Faaberg Biri 5er Biri G9 Lillehammer Htun 1 Kastad 5er Redalen/Snertingdal Lillehammer N Ål 1 Gjøvik-Lyn 4 5er Søndre Land Lillehammer Søre Ål 1 Vardal 2 5er Raufoss G9 Roterud Blå Raufoss 2 5er Bøverbru/Ihle Moelven Blå Raufoss 3 5er Lena/LSK Kapp Hvit 5er Trippel serie Eina 5er Fluberg 5er Nordre Land Hvit 5er Torpa 5er Avd. 07 Avd. 08 Avd. 09 Moen Wanderers Moelven Hvit Øystre Slidre/Rogne Brandbu Blå Gjøvik-Lyn 1 Begnadalen/Hedalen Brandbu Rød Gjøvik-Lyn 2 Gran Hvit Gjøvik-Lyn 3 Etnedal 5er Lunner Rød Vind Orange Lunner Svart Vardal Grua Nordre Land Rød Harestua Blå Raufoss Harestua Rød Reinsvoll Kapp Blå Kolbu/KK Skreia Avd. 10 Avd. 11 Avd. 12 Nes Rød Brumunddal Brumunddal 2 Brumunddal 4 Brumunddal 3 HamKam G09 1 Furnes Grønn HamKam Hvit Storhamar Gul Vang FL Gul Storhamar Grønn Storhamar Orange Hamar IL Storhamar Hvit Storhamar Rød Storhamar FUTH Ottestad Gul Ottestad Sort Ridabu Fart Stange Rød Ilseng Stange Hvit Løten Hvit Vallset/Åsbygda Løten Rød Elverum 7 Romedal Gul Elverum 1 Tangen Blå Elverum 2 HamKam Svart 5er Tangen Blå Furnes Hvit 5er Nordbygda 5er Avd.
    [Show full text]