DOCSLIB.ORG

Kommunevalgene Og Ordførervalgene 1934

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 57 KOMMUNEVALGENE OG ORDFØRERVALGENE 1934 (Élections en 1934 pour les conseils communaux et municipaux) UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASHEHOUG & CO. 1935 Kommunevalgene 1907 med oplysninger om valgene i 1901 og delvis i 1904 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, 61 ; Kommune? valgene 1910, 1913, 1916, 1919, 1922, 1925, 1928 og 1931, se rekke V, 137, rekke VI, 12, 110 og 189, rekke VII, 78 og 192, og rekke Vill, 93 og 186. P. M. BYE & CO. A.S, OSLO Innhold. Table des matières, Side (pages). Innledning. — Introduction 5 Tabell 1. Kommunevalgene i landdistriktene. Sammendrag fylkesvis. — Élections aux conseils communaux dans les districts ruraux, par préfecture ... 16 — 2. Kommunevalgene i byene. — Élections aux conseils municipaux des villes . ................... .............. ........ 20 3, De offisielle valglisters stemmetall og representantenes fordeling på de forskjellige partigruppers lister ved forholds valgene i byg^ dene. Sammendrag fylkesvis. —Élections proportionnelles dans les districts ruraux: nombre de voix des bulletins valables et représen* tants élus répartis sur partis, par préfecture 24 — 4. De offisielle valglisters stemmetall og representantenes fordeling på de forskjellige partigruppers lister ved forholdsvalgene i byene. — Élections proportionnelles dans les villes: nombre de voix des bulletins valables et représentants élus répartis sur partis 28 — 5. Herredsvis opgave over stemmeberettigede, avgitte stemmer, antall representanter og den nyvalgte ordførers valgliste. — Données par districts ruraux: électeurs, votants, représentants et le bulletin valable du président du conseil communal .... ^ Innledning. Kommunevalgene i Norge er ordnet ved lov av 10 juli 1925, som såvidt mulig er i overensstemmelse med loven om stortingsvalget Det er dog den betydelige forskjell, at loven om kommunevalgene foruten betingelsene for statsborgerlig stemmerett krever at vedkommende skal ha bodd i kommunen i 2 år og fremdeles skal bo der. Denne forskjell i de to valglovene skal man komme tilbake til i en annen forbindelse (se side 8). I henhold til lov av 24 juni 1932 blev kommunevalgene — med nogen få undtagelser •—• avholdt på samme dag over hele riket. Valgdagen blev ved kongelig resolusjon fastsatt til den 15 oktober 1934. Det statistiske materiale vedkommende kommunevalgene blev samlet inn ved hjelp av et spørreskjema som blev godkjent av Justisdeparte* mentet og sendt til hvert enkelt valgstyre. Ved avslutningen av statistikken (utgangen av mars 1935) var opgave kommet inn fra alle valgsogn. Efter med* delelse fra Justisdepartementet er imidlertid omvalg hittil bestemt i 11 kom* muner. For et par av omvalgene er opgave ikke kommet inn. Opgavene på grunnlag av do første (omstyrtede) valg er i disse tilfelle benyttet i tabellene. Også over ord føre r valgene har Byrået denne gang hentet inn opgaver. I det følgende vil kommunevalgene og ordførervalgene bli omtalt hver for sig. I. Kommunevalgene. Opgavene over kommunevalgene faller i to grupper: 1. Antall stemme* berettigede og avgitte stemmer og 2. Stemmenes fordeling ved forholdsvalg (politisk del). /. Antall stemmeberettigede og avgitte stemmer. I følgende tabell er gitt en oversikt over tallet på de stemme* berettigede ved kommunevalgene 19011 og 1907 til 1934. Man merker sig i Over kommunevalgene 1901 og delvis 1898 har T?llak Lindstøl utarbeidet en meget inngående statistikk som blev trykt som bilag til formannskapskomiteens innstilling. For kommune- valgene 1904 foreligger ingen statistikk. Over kommunevalgene fra 1907 av er statistikken utgitt av det Statistiske Centralbyrå. at den almindelige stemmerett for kvinner blev innført i 1910. Derfor kan tallene for kvinnene ikke godt sammenlignes før og efter dette år. Bygder Byer Riket Menn Kvinner Tils. Menn Kvinner Tils. Menn Kvinner Tils. 1901 316 578 163 193 479 771 106 587 70153 176 740 423 165 233 346 656 511 1907 331192 179 167 510 359 115 197 91376 206 573 446 389 270 543 716 932 1910 344 458 355 766 700 224 120 733 163 954 284 687 465 191 519 720 984 911 1913 350 830 368 560 719 390 127 011 175 368 302 379 477 841 543 928 1 021 769 1916 366 244 390 654 756 898 138 853 186 559 325 412 505 097 577 213 1 082 310 1919 381 981 407 882 789 863 146 666 195 787 342 453 528 647 603 669 1132 316 1922 436 542 457 190 893 732 173 163 224 314 397 477 609 705 681 504 1 291 209 1925 457 075 476 798 933 873 178 760 234 750 413 510 635 835 711 548 1347 383 1928 482 042 502 155 984 197 186 240 245 407 431 647 668 282 747 562 1415 844 1931 507 318 522 610 1 029 928 196 924 256 938 453 862 704 242 779 548 1 483 790 1934 542 482 549 233 1 091715 211 862 270 809 482 671 754 344 820 042 1 574 386 Ved lesningen av disse tallrekker bør også merkes at stemmerettsalderen ved lov av 9. juni 1922 blev senket fra 25 til 23 år. Denne forandring kom første gang til anvendelse ved kommunevalgene 1922. Det samlede antall stemmeberettigede innført i manntallet er fra 1931 til 1934 steget med 90 596 eller 6,11 pct. Antallet av mannlige stemmeberet* tigede er steget med 50 102 eller 7,11 pct. og antallet av kvinnelige stemme* berettigede med 40494 eller 5,19 pct. Forholdet mellem antallet av stemmeberettigede menn og kvinner stiller sig således: Av 100 av rikets stemmeberettigede var 48 menn og 52 kvinner. Størst er forskjellen i byene, hvor det av 100 stemmeberettigede var 44 menn og 56 kvinner. Antallet av de kvinnelige stemmeberettigede over* gikk her de mannlige stemmeberettigede med 27,8 pct. Av stemmeberettigede hvis stemmerett var suspendert viser opgavene for 1934 i alt i bygdene 1011 menn og 707 kvinner, i byene 264 menn og 207 kvinner. Antallet av personer hvis stemmerett er suspendert er altså for? holdsvis lite. Før ophevelsen av grunnlovens § 52 d (grunnlovsforandring av 17 juli 1919), hvorefter fattigunderstøttelse medførte suspensjon av stemmeretten, var antallet meget større. Ved kommunevalget 1916 var således stemmeretten suspendert på grunn av fattigunderstøttelse for 12 852 personer i landdistriktene og 5 032 i byene, tilsammen 17 884. Følgende sammenstilling viser antallet av effektivt stemmeberetti* g e d e (i manntallet innførte stemmeberettigede med fradrag av de personer hvis stemmeret var suspendert) i absolutte tall og beregnet i procent av folke* mengden ved de åtte siste kommunevalg. 1913 1916 1919 1922 1925 1928 1931 1934 Bygder: Menn .. 341171 360 549 381 840 435 844 456 384 481 281 506 407 541 472 Kvinner 355 744 382 502 408 111 456 702 476 283 501 653 521 977 548 526 Tils. .... 696 915 743 051 789 951 892 546 932 667 982 9341 028 3841 089 998 I pct. av folkem. 40.3 421 43.4 47.8 47.7 491 51.1 541 Byer: Menn .. 121 394 137 277 147 448 173 063 178 582 186 070 196 677 211598 Kvinner 161 609 182 954 196 834 224 237 234 623 245 267 256 787 270 602 Tils. .... 283 003 320 231 344 282 397 300 413 205 431 337 453 464 482 200 I pct. av folkem. 39.5 42.4 44.3 50.0 51.8 54.2 56.6 60.3 Riket: Menn .. 462 565 497 826 529 288 608 907 634 966 667 351 703 084 753 070 Kvinner 517 353 565 456 604 945 680 939 710 906 746 920 778 764 819 128 Tils 979 9181 063 2821134 233 1 289 8461 345 8721414 271 1481 848 1 572 198 I pct. av fm. 39.4 40.0 42.1 46.5 47.4 49.0 51.3 54.9 folkem. | kv. 410 43.6 45.4 49.4 50.3 52.0 54.0 56.8 (tils. 40.2 42.4 43.8 47.5 48.9 50.5 52.7 55.9 Antallet av stemmeberettigede har, som man ser, steget sterkt. Det sam* lede antall stemmeberettigede var f. eks. ved kommunevalgene 1913 979 918 mot 1 572198 i 1934 eller henholdsvis 40,2 pct. og 55,9 pct. av den samlede folkemengde. Som før nevnt medfører ikke lenger fattigunderstøttelse tap av stemmeretten og stemmerettsalderen er senket fra 25 til 23 år. Hertil kommer i de senere år forskyvningen i befolkningens aldersopbygning som en meget viktig faktor. P. g. a. nedgangen i fødselshyppigheten, som siden 1920 har vært særlig utpreget, utgjør antallet av personer i stemmerettsalderen (over 23 år) en betydelig større del av befolkningen enn tidligere. Dette gjør sig sterkest gjeldende i Oslo, hvor procenten av de stemme? berettigede ved de ni siste kommunevalg var: 1910 38,8 pct, 1913 40,1 pct, 1916 43,9 pct, 1919 47,5 pct, 1922 53,5 pct. 1925 55,8 pct., 1928 59,4 pct, 1931 61,7 pct og 1934 65,9 pct På grunn av den før nevnte bestemmelse om 2 års ophold i kommunen er det et betydelig antall personer som har statsborgerlig, men ikke kommunal stemmerett Man skal her forsøke å anslå antallet av disse personer ved kommunevalget 1934: 8 Antallet av stemmeberettigede ved stortingsvalget 1933 var 1 645 708 ——» » kommunevalget 1934 var ........ 1 574 386 Differens 71322 Det var altså 71322 personer færre stemmeberettigede ved kommunes valget 1934 enn ved stortingsvalget 1933. Til denne differens må legges øknin* gen i antallet av personer på over 23 år i løpet av året 1933—34. Denne økning kan på grunnlag av folketellingens opgaver settes til ca. 26 000. Efter dette skulde altså antallet av de personer som i 1934 ikke hadde kommunal stemme^ rett p. g. a. den nevnte lovbestemmelse utgjør ca. 97 300. Valgdeltagelsen fremgår av følgende oversikt: Personlig fremmøtte Samlet antall avgitte Stemmer Ar stemmer stemmer Menn Kvinner Tils.
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
  • Søknad Solhom

    Søknad Solhom

    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W

    A Rb-Sr Age Study from the Mos Jøen Unit, Helgeland Nappe Complex, and Its Bearing on the Timing of Tectonometamorphic Events W

    A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex, and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Allochthon, Central Scandinavian Caledonides, Norway B. O. TØRUOBAKKEN & M. MICKELSON Tørudbakken, B. O. & Mickelson, M.: A Rb-Sr age study from the Mosjøen unit, Helgeland Nappe Complex and its bearing on the timing of tectonometamorphic events within the Uppermost Al­ lochthon, CentralScandinavian Caledonides, Norway.Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 66, pp. 263- 270. Oslo 1986. ISSN 0029-196X. The Mosjøen unit within the Helgeland Nappe Complex is made up of a polydeformed supracrustal sequence consisting mainly of greenschists, greenstones and layers of calcite and dolomite marbles, which have been intruded by large masses of igneous rocks ranging in composition from gabbroic to granitic. The main structural elements and the metamorphic maximum are related to the 02- deformation. The Mosjøen gabbro, yielding an igneous Rb-Sr mineral isochron age of 420 ± 8 m.y. (10 = .70412 ± .00003), was emplaced during the 02 event. A 433 ± 11 m.y. total rock Rb-Sr isochron was obtained for a granitic dyke crosscutting the 02 structures. The geochronological data are inter­ preted to indicate a Silurian age for the main tectonometamorphic event (02) in the Mosjøen unit. Previous geochronological studies from other parts of the Uppermost AUochthon demonstrate strong early Caledonian (late Cambrian to early Ordovician) metamorphism and deformation prior to Sil­ urian deformation. The present tectonostratigraphic sequence within the Uppermost Allochthon was established during the main Caledonian thrusting event in the late Silurian to early Oevonian. B. O. Tørudbakken & M.
  • 140914 Arrangørdagbok Gimletroll 2014-15.Xlsx

    140914 Arrangørdagbok Gimletroll 2014-15.Xlsx

    Arrangørdagbok for Gimletroll IK 2014‐2015 Tid Ansvarlige Kampnr Respin Avdeling Bane Hjemmelag Bortelag Ansvarlige Obs TIRSDAG 23.09.2014 1900 55K0503007 1195139 5. divisjon Kvinner Avd. 2 Agder Aquarama Gimletroll AK 28 3 Damelaget Damelaget ONSDAG 24.09.2014 2000 55J1304001 1168324 Jenter 13 Avdeling B 2 Havlimyrhallen Gimletroll 2 Fløy 2 Jenter 13 Jenter 13 ONSDAG 08.10.2014 1700 Leif E 55HU‐01001 1134590 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Grane Arendal 2 Vindbjart v 1740 Leif E 55HU‐01002 1134591 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen MHI Grane Arendal 1 Leif E 1820 Leif E 55HU‐01004 1134593 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Gimletroll Grane Arendal 2 Leif E 1900 Leif E 55HU‐01003 1134592 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Vindbjart Våg Leif E 1940 Leif E 55HU‐01005 1134594 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Greipstad MHI Leif E 2020 Leif E 55HU‐01006 1134595 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Grane Arendal 1 Imås Leif E 2100 Leif E 55HU‐01008 1134597 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Imås Gimletroll Leif E 2140 Leif E 55HU‐01007 1134596 Håndball for utviklingshemmede Agder Odderneshallen Våg Greipstad Leif E SØNDAG 12.10.2014 1200 Jenter 12 55J1205008 1165085 Jenter 12 Avdeling 5 Havlimyrhallen Gimletroll 3 Torridal * Jenter 12 1300 Jenter 13 55J1304020 1168343 Jenter 13 Avdeling B 2 Havlimyrhallen Gimletroll 2 Kristiansand 2 Jenter 13 1400 55J1401012 1195338 Jenter 14 Avdeling A Agder Havlimyrhallen Gimletroll Strømmen‐Glimt/Hisøy
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning

    Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning

    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
  • The Realisation of Traditional Local Dialectal Features in the Address Names of Two Western Norwegian Municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4

    The Realisation of Traditional Local Dialectal Features in the Address Names of Two Western Norwegian Municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4

    Onoma 54 Journal of the International Council of Onomastic Sciences ISSN: 0078-463X; e-ISSN: 1783-1644 Journal homepage: https://onomajournal.org/ The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 Wen Ge University of Iceland Sæmundargata 14 102 Reykjavík Iceland [email protected] To cite this article: Wen Ge. 2019. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities. Onoma 54, 53–75. DOI: 10.34158/ONOMA.54/2019/4 To link to this article: https://doi.org/10.34158/ONOMA.54/2019/4 © Onoma and the author. The realisation of traditional local dialectal features in the address names of two Western Norwegian municipalities Abstract: Norway is often seen as a dialect paradise: it is acceptable to use dialects in both private and public contexts. Does this high degree of dialect diversity and tolerance also apply to Norwegian place-names? In order to shed light on this question, I will examine address names in two former municipalities in Hardanger, a traditional Western Norwegian district, as for the degree of the visibility of a selection of the traditional local dialectal features. Features retained in the names will be evaluated in terms of to what extent they are permitted by the current place-name regulations, so as to see whether dialect diversity and tolerance apply to Norwegian place-names. Keywords: Place-name standardisation, rural area, traditional dialect, Norway. 54 WEN GE La réalisation de caractéristiques dialectales traditionnelles et locales dans les noms d’adresses dans deux communautés dans l’ouest de la Norvège Résumé : La Norvège est souvent perçue comme un paradis des dialectes : leur emploi est universellement accepté dans les contextes même privés comme publiques.
  • Etterevaluering Av Atlanterhavstunnelen

    Etterevaluering Av Atlanterhavstunnelen

    Dovre Group Consulting Transportøkonomisk institutt ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 2 ETTEREVALUERING AV ATLANTERHAVSTUNNELEN Dato: 24. mai 2019 Ansvarlig: Glenn Steenberg Øvrige forfattere: Stein Berntsen, Erik Flaa, Kjell Werner Johansen og Harald Thune-Larsen Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 3 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 4 FORORD Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av vegprosjektet Atlanterhavstunnelen, som åpnet i 2009. En av forskningsprogrammet Concept ved NTNU sine aktiviteter er etterevaluering av store statlige prosjekter som har vært gjennom ordningen med ekstern kvalitetssikring og som er kommet i driftsfasen. Evalueringen er basert på en standard evalueringsmetodikk som benyttes i alle evalueringer i regi av Concept. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektene har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 5 Etterevaluering av Atlanterhavstunnelen 6 SAMMENDRAG Dovre Group Consulting og Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra forskningsprogrammet Concept gjennomført en etterevaluering av prosjektet Fv. 64 Atlanterhavstunnelen (tidligere Rv. 64). Atlanterhavstunnelen er et fergeavløsningsprosjekt som ble åpnet for trafikk 19. desember 2009. Prosjektet består av en undersjøisk tunnel på 5769 meter som kobler sammen Averøy og Kristiansund og om lag 4500 meter veg i dagen på fylkesvei 64. Målet med evalueringen er å undersøke hvor vellykket prosjektet har vært i et bredt perspektiv og trekke lærdom for nye prosjekter. Oppsummert er konklusjonene fra evalueringen at tiltaket både er relevant, nyttig og levedyktig i samfunnsmessig forstand (strategisk perspektiv), og at de tiltenkte gevinstene for målgruppen ble realisert (taktisk perspektiv). Atlanterhavstunnelprosjektet ble imidlertid dyrere og åpnet senere enn planlagt (operasjonelt perspektiv).
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf

    Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf

    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
  • Årsmelding 2018 - 2019

    Årsmelding 2018 - 2019

    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M

    Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M

    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.