r Offll Sttt, r II. (Sttt Offll d l rvè, r rt 26: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.) - 188. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1922. (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 189. Norges jernbaner 1924-1925. (Chemins de fer norvégiens.) 190. Norges telegrafvesen 1924-4925. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 191. Sjømannsforsikringen 1923. Fiskerforsikringen 1923. (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 192. Kommunevalgene 1925. (Elections en 1925 vim- les conseils communaux et municipaux.) 193. Forsikringsselskaper 1924. (Sociétés d'assurances.) 194. Norges industri 1924. (Statistique industrielle de la Norvège.) 195. Ulykkesforsikringen 1923. (Assurances contre les accidents du travail.) 196. Alkoholstatistikk 1924-1925. (Statistique de l'alcool.) 197 Norges postvesen 1925. (Statistique postale.) 198. Den Norske Statskasses Finanser 1913;14-192627. (Finances de l'État.) 199. Arbeidslonnen i jordbruket. Driftsåret 1925-26. (Salaires des ouvriers agricoles en 1925-1926.) 200. Folkemengdens bevegelse 1923. (Mouvement de la population.) r Offll Sttt, r III. (Sttt Offll d l rvè, r III. rt 26: Nr. 1. Fattigvesenet 1922, 1923 og 1924. (Assistance publique.) 2. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskonflikter 1925. (Entremise publique. Conventions collectives el conflits du travail en 1925.) -- 3. Norges bergverksdrift 1925. ( Mines el usines.) 4 Norges kommunale finanser 1923-1924. (Finances des communes.) - 5. Norges sparebanker 1925. (Caisses d'épargne.) -- 6. Folkemengdens bevegelse 1911-1920. Hovedoversikt. (Aperçu général du mouvement dc la population en Norvège pendant les années 1911-1920.) 7. Norges handel 1925. (Commerce.) 8. Norges fiskerier 1924. (Grandes pêches maritimes.) 9. Sykeforsikringen 1925. (Assurance-maladie.) - 10. Skiftevesenet samt Overformynderiene 1923 og 1924. (Successions, faillites el biens pupillaires.) rt 2: 11. Norges Brandkasse 1923- 1925. (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) - 12. Lønninger 1925-1926. (Gages el salaires.) -- 13. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1923. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 14. Forbudsavstemningen 18 oktober 1926. (Plébiscite du 18 octobre 1926 de la prohibition des spiritueux.) 15. Den Norske Statskasses Finanser 1913/14-1927/28. (Finances de l'Étal.) OGES OISIEE SAISIKK. III. 48. NORGES CIVILE, GEISTLIGE, RETTSLIGE OG MILITÆRE INNDELING 1 JANUAR 1928. Utgitt av E SAISISKE CEAYÅ. O S O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG- & CO. 1928. AT IONA LTRYKKERIET - OSLO INNHOLD Side Forord 1 Tabell 1. Rikets inndeling i bispedømmer 5 2. Rikets inndeling i fylker 5 3. Rikets inndeling i bykommuner og herreder, prestegjeld og sogn, lens- mannsdistrikter og domssogn 7 4. Rikets inndeling i rettsdistrikter . • • • • • • ... ....... 39 5. Tinglag og loddtrekningskretser hvor disse ikke faller sammen med domssognsinndelingen 40 6. Rikets inndeling i politidistrikter 46 7. Rikets inndeling i lægedistrikter 49 8. Rikets inndeling i utskrivningsdistrikter 60 Stedregister 65 FORORD Denne oversikt over folkemengde og flateinnhold i rikets viktigste inn- delinger bygger på opgaver fra folketellingen 1 desember 1920 og på de nyeste arealberegninger som er foretatt av Norges Geografiske Opmåling. Siden Norges Inndeling sist blev trykt, i juli 1922, er der blitt en del forandringer i arealop- gavene. For en del herreder, særlig i Finnmark og på Sørlandet, er arealopgavene mindre pålitelige. Nye opmålinger pågår. Alle opgaver over folkemengden er ført à jour efter de administrative for- andringer som har funnet sted i tiden fra 1 juli 1922 til 1 januar 1928. I denne utgave av Norges Inndeling har man funnet å kunne sloife de tid- ligere opstillede kolonner over: 1) Forliksrådsdistrikter (tidligere forlikskom- misjonsdistrikter), 2) skolekommuner, 3) fattigkommuner og 4) tinglag. Man skal nedenfor i stedet gi en kort oversikt over de her nevnte inndelinger: 1. F' orlik srådskr et s e r. Ifølge domstolsloven av 13 august 1915 § 27 skal der i hver kommune være et forliksråd. En kommune kan imidlertid med fylkesmannens tillatelse oprette mer enn ett forliksråd. Dette er gjort i følgende herreder: Herreder • Forliksrådskretser Herreder Forliksrådskretser I Bagn og Reinli lI Solund Sør-Aurdal • t Begnadalen og Hedalen Solund Hersvik Norderhov og Haug 1L Husøy Norderhov ' Lunder Vassås Bindal I Sigdal Solstad Sigdal { Fauske ( Eggedal Fauske Sulitjelma Indre Søndeled Søndeled I Værøy Ytre Søndeled Værøy { t Røst Austad I Lebesby Sandnes Lebesby Bygland o t Kjøllefjord Bygland I Kistrand Kistrand . 1 Årdal i Lakselv 2. Sk olek ommun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel en skolekommune. Man har følgende undtagelser hvor en herredskommune er delt i 2 eller flere skolekommuner: Herreder Skolekomm. Herreder Skolekomm. t Kråkstad i Skoger Kråkstad t Ski Skoger i Strømsgodset I As og Kroer Konnerud As i Nordby f Lunde Lunde Ytre Flåbygd ( Nes f Kviteseid . / Udenes Nes i Akershus / Brunkeberg Fenstad Kviteseid t Vrådal ( Kvikne f Halse Kvikne ( Inset Halse og Harkmark •'t Harkmark Vang i Fjelberg Fjelberg Vang i Opland . Hurum ( Eid Øye i Bjoestrand Ølen ( N orderhov t Ølen 1 Haug I Austevoll Norderhov Mogster I Lunder t Mogster 1 Al i Tysnes Al Torpe Tysnes Opdal Onarheim Frogner t Austrheim Sylling Austrheim Lier i Fedje Tranby I Vikely Assiden Kvam i Hordaland . ( Øystese 3. F at tigk ommun e r. En herreds- eller bykommune danner som regel også en fattigkommune. Man har følgende undtagelser hvor en herreds- kommune er delt i 2 eller flere fattigko mmuner: Herreder Fatti gk omm. Herreder Fattigkomm. I As ( Nes As Kroer Nes i Akershus Udenes I Nordby Fenstad ir Vestby (med Sand Nord-Odal Hvitsten 1.) Mo Vestby I Garder 1{ Lesja I Lesja Såner Lesjaskog { Kråkstad Brandbu Kråkstad Brandbu Ski 1 Tingelstad Herreder Fattigkomm. Herreder Fattigkomm. Fluberg Rollag Søndre Land Rollag Hov Veggli Østsinni Skoger Nordre Land . Nordsinni Skoger Strømsgodset Bagn Konnerud Reinli Lunde Lunde Sør-Aurdal Nordre Hedalen Ytre Flåbygd Søndre -»- Sauherad Sauherad Begnadalen Nes Aurdal Nissedal Nissedal Skrautvål Treungen Nord-Aurdal Svennes Mo Mo i Telemark Ulnes Skafså Slidre Rauland Vestre Slidre . Lomen Rauland øyfjell Røn Mosstrand Hegge Halse Halse og Harkmark Øystre Slidre . Volbu Harkmark Rogne Kvinnherad Vang Husnes Kvinnherad . Vang i Opland Øye Ænes Hurum Ølve Norderhov Skånevik Norderhov I-Taug Skånevik Åkra Lunder Holmedal Viker Tysnes Opdal Ådal Nes Tysnes Ytre Ådal Onarheim Austevoll Al Austevoll Møgster Torpe Askøy Sigdal Laksev åg Sigdal . Laksevåg Eggedal Alversun d Alversund Frogner Seim Tranby Kvam Lier Sylling Kvam i Hordaland Øystese Åssiden Opheim Vossestrand Flesberg Vinje Flesberg Svene Førde Førde Lyngdal Holsen 4. Tingla g. Samtidig med den nye civilrettsordnings innforelse fra 1 juli 1927 blev den gamle tinglagsinndeling helt ophevet. Der er gjennemfort en ordning med langt større tinglag enn før. De nye tinglag omfatter som regel et helt do msso g n, som på landet svarer til et tidligere sorenskriver- distrikt. En fortegnelse over de domssogn som utgjør mer enn ett tinglag finnes i tabell 5 side 40-45. Den nye tinglagsinndeling har betydning bl. a. for vidners og parters møte- plikt. Det er imidlertid rettergangsordningens forutsetning at en sak i almin- delighet bør foretas i den del av tinglaget hvor den hører hjemme. Dette må der tas hensyn til ved fastsettelse av r ettsste de r, således at der blir fl ere rettssteder i hvert tinglag. Den nye tinglagsinndeling gjelder både for tvistemal og straffesaker. Sam- tidig med den nye tinglagsinndeling er også innført en ny inndeling i lod d- trekningskretser for uttrekning av domsmenn i tvistemål og straffesaker, således at domsmenn av de almindelige utvalg bare trekkes fra den krets som retten holdes i. En loddtrekningskrets svarer som regel til et domssogn. Undtagelsene fra denne regel er anført i tabell 5 side 40-45. Svalbard utgjør fra 14 august 1925 en del av Norge. I administrativ henseende utgjør det en selvstendig enhet under en sysselmann. Det er et eget domssogn. Flateinnholdet er 64 670 km 2. Folkemengden pr. 31 desember 1923 var 1282. Disse tall for Svalbard er ikke tatt med i tabellene. Det Statistiske Centralbyrå, januar 1928. Gunnar Jahn. Olav Juvkam. 5 Rikets inndeling 1927 Tabell 1. • Rikets inndeling i bispedømmer. Herav Folkemengde Landsdeler Samlet areal Landareal produktivt tilstede- hjemme- land værende hørende Riket 323 970.5 310 077.7 91 257.43 2 632 138 2 649 775 Bispedømmer. 1. Oslo 26 699.6 25 202.7 15 927.98 857 236 859 882 2. Hamar • • 52 790.9 50 393.7 21 878.66 277 971 278 768 3. Agder 31 783.9 29 765.8 14 705.00 279 227 282 752 4. Stavanger . • • 9 132.5 8 658.7 3 314.60 166-157 166 423 5. Bjørgvin 39 273.5 37 963.6 7 361.95 406 484 410 268 6. Nidaros 50 953.7 48 503.6 15 753.56 342 136 342 916 7. Hålogaland • • 113 336.4 109 589.6 12 315.68 302 927 308 766 Tabell 2. Rikets inndeling i fylker. Flateinnhold i km. 2 Folkemengde Landsdeler Herav pro- tilstede- hjemme- Samlet areal Landareal duktivt land 1 værende hørende Riket 323 970.5 310 077.7 92257.5 2 632 138 2 649 775 Bygder 323 643.0 309 767.7 92 257.5 1 825 870 1 850 802 Byer 327.5 310.0 806 268 798 973 Herav: kjøpstæder . 307.0 289.60 768 671 762 504 ladesteder . 20.5 20.40 87 597 86 469 Fglker. Østfold 4 180.6 3 898.5 3371.s 159 528 160 128 Akershus 2 5 332.4 5 003.0 4 524.4 180 436 179 962 Oslo 2 16.3 16.1 259 364 258 483 Hedmark 27 484.1 26 232.9 14 282.7 149 606 149 619 Opland 25.306.8 24 160.8 7 596.0 128 365 129 149 Buskerud 14 830.5 14 025.6 6 003.4 137 261 137 249 Vestfold 2 339.8 2 259.4 2 028.6 120 647 124 060 Telemark 15 181.9 14 140.4 6 911.4 124 811 125 245 Aust-Agder 9 348.6 8 761.4 4 318.7 72 728 74 700 Vest-Agder .