Innst. S. Nr. 97 (2005-2006) Innstilling Til Stortinget Fra Energi- Og Miljøkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 97 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:9 (2005-2006) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag rimelig å kunne øke utbyggingen av miljøvennlig vind- fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, kraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god Øyvind Korsberg, Torbjørn Andersen og Tord Lien regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyg- om en samlet plan for bygging av vindkraftanlegg i gingen. Norge K o m i t e e n viser til at Stortinget under behandling av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken, satte som et mål at det skal bygges vindkraftanlegg som Til Stortinget årlig produserer 3 TWh innen 2010. K o m i t e e n er videre kjent med at interessen for bygging av vindmølleparker er meget stor, slik også SAMMENDRAG forslagsstillerne i Dokument nr. 8:9 (2005-2006) skri- Følgende forslag fremmes i dokumentet: ver - bl.a. med henvisning til høyere strømpriser, økende underbalanse i kraftforsyningen, eventuelle "Stortinget ber Regjeringen fremme en samlet plan indirekte og direkte støtteordninger, positive politiske for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen skal signaler og teknologiutvikling. blant annet gi oversikt over kostnader, positive og Dette bekreftes ved at det allerede er gitt konsesjon negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv, forsy- til utbygging av mer enn 3 TWh vindkraft, og at det ningssikkerhet og lignende." foreligger meldinger og søknader for ytterligere 63 vindkraftprosjekter tilsvarende i overkant av 20 TWh. Dette viser at potensialet for vindkraft er stort, og at vindkraft kan være et viktig bidrag i vårt kraftmarked, KOMITEENS MERKNADER ikke minst i et marked der dette kan kombinere vår Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vannkraftproduksjon og framtidig gasskraftproduk- partiet, Asmund Kristoffersen, Marianne sjon. Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nord- K o m i t e e n understreker at vindkraftproduksjon tun, Torny Pedersen og Terje Aasland, reiser store utfordringer for miljøet i vid forstand. Det fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Ander- gjelder bl.a. hensynet til naturmiljøet, biologisk mang- sen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra fold, naturtyper, friluftsliv, landskap og arealbruk, kul- Høyre, Børge Brende og Ivar Kristian- turminner og kulturmiljø m.m. Det gjelder også hensy- sen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi net til forskjellig næringsvirksomhet, ikke minst den Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line delen av reiselivsnæringen som baserer seg på natur og Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpar- naturopplevelser. tiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, mener at Norge Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene har naturgitte forutsetninger som tilsier at vi gjennom fra Fremskrittspartiet, vil ikke gi sin støtte til forslaget kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren kan fra forslagsstillerne om en samlet plan for bygging av utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer vindkraftanlegg i Norge tilsvarende det en har for utslipp av klimagasser. Landet har et stort potensiale til vannkraft i Norge. å utnytte nye og fornybare energikilder, der miljøvenn- F l e r t a l l e t viser til at det under komitéhøringer lig vindkraft er en av flere muligheter. Det er derfor kom fram at en samlet plan for vindkraft på den ene 2 Innst. S. nr. 97 – 2005-2006 siden vil medføre en kraftig økning i utredningspålegg unødvendig med overdrevent hastverk i behandlingen for utbygger, samtidig som at en samlet plan umulig av de ytterligere 71 prosjekter som er under konse- kunne gå dypt nok til å avdekke alle nødvendige pro- sjonsbehandling eller er forhåndsmeldt. Disse 93 pro- blemstillinger og faktorer som kan påvirke den enkelte sjektene vil gi minst 3360 vindmøller langs kysten, vindkraftlokalitet, og at en slik plan dermed ville få hver på ca. 160 meter høye, inkludert vingespenn. Det liten reell verdi. Det ble hevdet at en først gjennom er i tillegg forventet en rekke nye søknader de nær- konsekvensutredninger for det enkelte prosjekt kunne meste årene. trekke de nødvendige konklusjoner med hensyn til D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at flere aktø- konfliktpotensiale og egnethet. rer er skeptiske til en samlet plan, fordi de ser for seg Flertallet mener at man kan oppnå en avveining store utredninger og et detaljnivå på linje med samlet av alle nødvendige hensyn i enkeltsaker i hovedsak plan for vannkraft. Sågar har energiministeren antydet gjennom de allerede vedtatte virkemidler, dvs. konse- at en samlet plan for vindkraft innebærer at det må kvensutredninger, høringer og tematiske konfliktvur- foretas vindmålinger over hele landet. D i s s e m e d - deringer av meldte og søkte vindkraftprosjekter som l e m m e r vil derfor presisere at betegnelsen "samlet underlag for konsesjonsbehandlingen. plan" i denne sammenheng viser til behovet for en Flertallet er kjent med at Miljøverndepartementet skikkelig nasjonal koordinering. D i s s e m e d l e m - har ansvaret for utarbeidelse av retningslinjer for plan- m e r mener det er fullt mulig å lage en slik plan på et legging og lokalisering av vindkraftanlegg, og at det nå overordnet detaljnivå, uten at det må være like detaljert foretas et bredt arbeid på dette området der alle rele- og omfattende som samlet plan for vannkraft. Ved en vante departementer er med. samlet plan får man definert hvilke områder som frem- Flertallet vil be om at departementet i dette arbei- står som best og minst egnet til vindkraft, og deretter det bl.a. vurderer følgende: kjører vanlige konsesjonsbehandlinger på alle prosjek- ter som fremstår som egnet til utbygging uten åpenbare – Inkludere reiseliv og annen relevant næringsvirk- miljøkonflikter. somhet i kriteriegrunnlaget. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Sosialistisk Ven- – Landskapsverdier bl.a. sett i lys av vår ratifisering streparti tidligere har støttet et forslag om en samlet av landskapsvernkonvensjonen. plan for vindkraft. I flere fylker er det allerede utarbei- – Rollen til fylkeskommunale- og/eller regionale det egnethetsanalyser av lokale planer. D i s s e m e d - planer der en bl.a. vurderer de krav som kan stilles l e m m e r mener det er uvilje som ligger til grunn når til omfanget av slike planer. man mener slike analyser kan lages lokalt men ikke – Konsentrasjonen av større vindkraftanlegg plassert dras sammen til en nasjonal helhet. på lokaliteter uten store miljø- og interessekonflik- D i s s e m e d l e m m e r mener samtidig at det vitner ter i stedet for mange små spredte anlegg langs om forskjellsbehandling når flertallet ikke våger å store deler av kysten. utsette vindkraftprosjekter for en lignende helhetsvur- – Hvordan involvere interessegrupper og interesse- dering som vannkraftprosjekter utsettes for. Arbeidet organisasjoner, utbyggere, næringsliv med flere i med Samlet plan og verneplanen for vassdragene er utarbeidelse av retningslinjene. utvilsomt tidkrevende og legger mange hindringer i – Legge til rette for organisering av samspill mellom veien for utnyttelse av vannkraftressursene mange ste- grupper med ulike interesser etter en "sameksi- der, men likevel fortsetter arbeidet pga. hensynet til stensmodell", som betyr at parter i fellesskap bidrar viktige miljøverdier. D i s s e m e d l e m m e r konstate- til å finne løsninger som kan være akseptable for de rer at vindkraft åpenbart er blant de politisk korrekte berørte. teknologiene for tiden, og at teknologien derfor skal behandles mer lempelig enn øvrig kraftproduksjon. F l e r t a l l e t vil også be Olje- og energidepartemen- D i s s e m e d l e m m e r mener behovet for en nasjo- tet i samarbeid med berørte departementer å vurdere nal plan er stort. Nylig har Direktoratet for naturfor- behovet for kartlegging av egnede områder for offshore valtning og Riksantikvaren vurdert 52 planlagte vind- vindkraftutbygging. kraftprosjekter, og konkludert med at det er store eller svært store miljøkonflikter ved 29 av prosjektene. I et Komiteens medlemmer fra Fremskritts- brev til NVE skriver de at mange små anlegg langs kys- p a r t i e t er skuffet over at flertallet i komiteen ikke ten "vil kunne gi svært store sumvirkninger på miljø og ønsker å sikre et skikkelig rammeverk for en nasjonal kulturminner, samtidig som de bidrar lite til energiba- koordinering av den enorme vindkraftsatsingen som vil lansen og nasjonale mål om produksjon av fornybar skje i Norge fremover. D i s s e m e d l e m m e r konsta- energi" (NTB 24. januar 2006). D i s s e m e d l e m m e r terer at flertallet dermed vil la myndighetene hovedsa- viser til at lederartikkelen i avisen Nordlys 19. desem- kelig fortsette i samme spor i vindkraftspørsmålet, selv ber 2005 anbefalte alle å ta en tenkepause rundt vind- om det har skapt stadig høyere konfliktnivå lokalt og kraftsatsingen, fordi det ville ha konsekvenser for fel- regionalt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at elleve lesinteressene på fugl, vilt, landskaper, friluftsliv og vindkraft-anlegg er satt i drift og ytterligere elleve turisme. Debatten må tas før inngrepene skjer. anlegg har fått konsesjon. Disse i seg selv er nok til å D i s s e m e d l e m m e r viser til at reiselivsbransjen oppfylle Stortingets målsetning om 3 TWH vindkraft og miljøbevegelsen er bekymret over det som ansees innen 2010, noe som burde tilsi at det er fullstendig som et rotterace for å bygge vindmøller. Seksjonssjef Innst. S. nr. 97 – 2005-2006 3 Egil Hauge ved miljøvernavdelingen hos Fylkesman- opp". Michael Hoel, professor ved Universitetet i Oslo, nen i Hordaland sier til Bergens Tidende 30. desember sier i samme intervjuet at "ei storstilt utbygging av 2005 at vindparkrevolusjonens innledende fase til dels vindmøller vil ikke være effektivt klimamessig, og det har vært preget av råkjør for å få enkelte prosjekter er ikke lønnsomt samfunnsøkonomisk".