DOCSLIB.ORG

Debatten Som Sporet Av

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Debatten Som Sporet Av Debatten som sporet av En kvantitativ innholdsanalyse av Bergensavisen og Bergens Tidendes dekningen av Bybanes fjerde byggetrinn mot Åsane Jin Sigve Mæland Masteroppgave i medievitenskap Institutt for informasjons- og medievitenskap Universitetet i Bergen Høsten 2017 1 Forord: Det å skrive en masteroppgave er en unik mulighet til å fordype seg i et valgfritt tema innfor det medievitenskaplige fagfeltet. For en som ikke klarer å bestemme seg helt, er det både en velsignelse og en forbannelse at det kun er fantasien som setter grenser for hva en kan jobbe med. Etter å ha lekt med tanken om å gjennomføre fantastiske analyser av alle spennende og gøye ting, falt til slutt valget ned på noe som så kjedelig som Bybanen. Som bergenser, patriot og idiot slo det meg plutselig hvor mye jeg faktisk brydde meg om Bybanen og ikke minst hvor mye folk snakket om den. Alle har sin subjektive mening om Bybanen, og når du bor i Bergen så har folk en tendens til å skulle si hva de mener om så mangt til andre (min egen far, er intet unntak i den sammenheng). Etter hvert lurte jeg på hvorfor folk var så splittet i synet på Bybanen og hva som gjorde dem så splittet? Til slutt slo det meg at hei, jeg er jo medievitenskapsstudent – hvorfor ikke undersøke dette. Det å skrive en masteroppgave henter frem janusansiktet i de fleste av oss, men det har til syvende og sist vært et fantastisk eventyr. På den ene siden har det vært et utrolig lærerikt og spennende arbeid, mens på den andre siden er det få ting som har vært mer frustrerende å jobbe med. Som enhver god eventyrfortelling har jeg hatt gleden av å ha gode hjelpere som vært der for å guide meg gjennom jungelen av forvirring. Først og fremst vil jeg takke hovedveileder Rune Klevjer, og biveileder Jan Fredrik Hovden for god veiledning og nyttige kommentarer. Uten deres faglige råd hadde jeg nok levert en kvalitativ masteroppgave i sammenlignende politikk og ikke en kvantitativ oppgave i medievitenskap. Sist, men ikke minst, og absolutt viktigst, vil jeg takke Lisa for at du alltid har vært der med et smil, gode ord, et skarpt blikk og lån av datamaskin. Uten deg hadde jeg ikke klart å fullføre. 2 Innholdsfortegnelse 1. INTRODUKSJON ........................................................................................................................ 5 1.1. PROBLEMSTILLING: ............................................................................................................................ 8 1.2. SKINNEGÅENDE KOLLEKTIVTRANSPORT I BERGEN FREM TIL 2013 .............................................................. 9 1.3. BYBANENS FJERDE BYGGETRINN MOT ÅSANE........................................................................................ 11 1.4. TIDLIGERE OPPGAVER ....................................................................................................................... 14 2. TEORI: PRESSEN, SAMFUNNET OG STATEN .............................................................................. 16 2.1. SAMFUNNSKONTRAKTEN MELLOM BORGERE OG STATEN ........................................................................ 16 2.2. PRESSENS SAMFUNNSOPPDRAG ......................................................................................................... 16 2.3. PRESSEN TAR SELV DEFINISJONSMAKTEN PÅ SAMFUNNSOPPDRAGET ........................................................ 17 2.4. PRESSEN OG STATEN ........................................................................................................................ 20 2.5. SAMFUNNSOPPDRAGET UNDER PRESS ................................................................................................. 23 2.6. JOURNALISTISKE VALG ...................................................................................................................... 28 2.6.1. Nyhetsproduksjon ................................................................................................................ 29 2.6.2. Medierammen ..................................................................................................................... 30 2.6.3. Kilder .................................................................................................................................... 31 2.6.4. Sentrum vs. periferi.............................................................................................................. 32 3 METODE .................................................................................................................................. 34 3.1. KVALITATIV ELLER KVANTITATIV METODE, SAMT PERSONLIGE FORHOLD .................................................... 34 3.2. FORSKNINGSDESIGN: KVANTITATIV INNHOLDSANALYSE FIKSE! ............................................................... 36 3.2. UTVALG ......................................................................................................................................... 37 3.2.1. Bergens Tidende .................................................................................................................. 37 3.2.2. Bergensavisen ...................................................................................................................... 38 3.3. KODEBOK OG DATAREGISTRERING ...................................................................................................... 38 3.3.1. Valg av enheter.................................................................................................................... 39 3.3.2. Valg av variabler og verdier ................................................................................................ 39 3.3.3. Sjanger, prioritering og volum ............................................................................................. 40 3.3.4. Vinkling og geografisk beliggenhet ..................................................................................... 40 3.3.5. Tema .................................................................................................................................... 41 3.3.6. Kilder .................................................................................................................................... 42 3.4. VALG AV DATA OG AVGRENSNING ...................................................................................................... 42 3.4.1. Oppdeling av artikler ........................................................................................................... 43 3.4.2. Tidsavgrening av utvalg ...................................................................................................... 43 3.5. KODING ......................................................................................................................................... 44 3.5.1. Undersøkelsens reliabilitet .................................................................................................. 44 3.5.2. Intersubjektivitetstest .......................................................................................................... 46 4. UNDERSØKELSENS FUNN ........................................................................................................ 50 4.1. REDAKSJONELLE ARTIKLER ................................................................................................................. 50 4.1.1. Volum og prioritering .......................................................................................................... 50 4.1.2. Illustrasjoner ........................................................................................................................ 57 4.1.3. Geografisk beliggenhet og vinkling ..................................................................................... 58 4.1.4. Tema .................................................................................................................................... 61 4.1.5. Kilder og byline .................................................................................................................... 63 3 4.2. MENINGSBÆRENDE STOFF ................................................................................................................ 68 4.2.1. Volum................................................................................................................................... 68 4.2.2. Leder .................................................................................................................................... 69 4.2.3. Kommentarer....................................................................................................................... 72 4.3. BORGERES DELTAGELSE I DEBATTEN OM BYBANENS MOT ÅSANE ............................................................. 75 4.3.1. Kronikker .............................................................................................................................. 76 4.3.2. Leser- og debattinnlegg ....................................................................................................... 81 5. ANALYSE AV FUNN SETT OPP MOT TEORI ................................................................................ 88 5.1. BA OG BTS FORVALTNING AV SAMFUNNSOPPDRAGET ........................................................................... 88 5.1.1. Informasjons og vaktbikkjefunksjonen ................................................................................ 88 5.1.3. Valg av kilder og journalistisk mangfold ............................................................................. 91 5.1.4. Sentrum vs. periferi.............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
    Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering.
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Fra NHO Sjøfart Til Etatenes Innspill Til Nye Nasjonal Transportplan
    Samferdselsdepartementet Vår dato: 30.06.2020 Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse fra NHO Sjøfart til etatenes innspill til nye Nasjonal transportplan Vi takker for anledningen til å komme med innspill i forbindelse med forarbeidene til nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Vi vil i denne høringsuttalelsen kommentere innspillet fra Statens Vegvesen av 24. oktober 2019 på deres svar på Oppdrag 1: kostnadsreduksjon og økt nytte. NHO Sjøfart representerer blant annet de større ferjerederiene i Norge. Både fylkes- og riksvegferjene utgjør en svært viktig del av infrastrukturen i Norge, spesielt fra Stavanger og nordover. Ferjenæringen har utviklet seg betydelig de siste ti årene: Økt hyppighet og et bedre tilbud til de reisende er kombinert med innfasing av null- og lavutslippsteknologi, slik at ferjene er med på å gjøre «veinettet klima-klart», for å sitere fra tittelen på Statens Vegvesens svar på oppdrag 1. Ferjedriften er gitt en bred omtale i Statens Vegvesens svar (sidene 10-12), og vi slutter oss til de målene som Vegvesenet gir uttrykk for mht ferjedriften: • Økt digitalisering og automatisering for å redusere kostnadene • Gjennomføring av null- og lavutslippsferjer i hele riksvegnettet Vi legger til at det er viktig at de reisende også oppfatter ferjene som et godt tilbud: • Hyppige avganger gjør at man slipper å planlegge eller kjøre som «villmenn» for å rekke neste ferje • Lengst mulig «åpningstid» slik at ferjene går når du trenger dem • Et godt tilbud om bord • Visshet om at ferjene er trygge for de reisende Det er i prinsippet ingen motsetning mellom disse tilleggspunktene og de to punktene vi har trukket ut fra VVS’s omtale av deres mål for ferjedriften; men det er viktig med en god dialog mellom næringen, de ansattes organisasjoner og oppdragsgiver, hvis vi skal klare å få på plass premissene for en digitalisering og automatisering som gir lavere kostnader og minst like gode brukeropplevelser.
    [Show full text]
  • Bergen Kommune
    BERGEN KOMMUNE Saknr 176/20 Arkivsak: 2018/43753 Til mottaker Nasjonal transportplan 2022 - 2033. Høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Bergen bystyre behandlet saken i møtet 27.05.2020 sak 176/20 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir innspill slik det fremgår av byrådets vurderinger med følgende tillegg: Tillegg 1. avsnitt «Prioriteringer»: E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil ikke Bergen prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert. Forslag til prioriteringer Bergen kommune er av den klare oppfatning at en sterkere prioritering av byenes utfordringer gir større samfunnsøkonomisk nytte enn forslaget fra transportetatene (Statens vegvesen) om i større grad å prioritere korridorvise vegprosjekt mellom byer, noe som bidrar til økt trafikk og økte utslipp av klimagasser. E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) vil medføre en stor trafikkøkning både på selve fjordkrysningen også inn mot Bergen. Prosjektet vil gjøre det svært vanskelig å nå nullvekstmålet Bergen er forpliktet til som følge av byvekstavtalen. Både med basis- og høy ramme vil det slik Bergen vurderer det være svært krevende å finne rom for både Hordfast og samtidig prioritere Arna-Voss og viktige kollektivprosjekter som bybanen til Åsane. På bakgrunn av overnevnte vil Bergen ikke prioritere realisering av Hordfast slik det er planlagt realisert.
    [Show full text]
  • Samfunnsøkonomisk Lønnsomhet Av Ferjeavløsnings- Prosjektene På E39 Mellom Stavanger Og Trondheim
    TØI rapport 1272/2013 Harald Minken Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsnings- prosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim TØI rapport 1272/2013 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim Harald Minken Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1447-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-1446-1 Elektronisk versjon Oslo, oktober 2013 Tittel: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av Title: The economic efficiency of seven projects to eliminate ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom ferry crossings on the E39 highway Stavanger og Trondheim Forfattere: Harald Minken Author(s): Harald Minken Dato: 10.2013 Date: 10.2013 TØI rapport: 1272/2013 TØI report: 1272/2013 Sider 95 Pages 95 ISBN Papir: 978-82-480-1447-8 ISBN Paper: 978-82-480-1447-8 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1446-1 ISBN Electronic: 978-82-480-1446-1 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Norsk sjømannsforbund Financed by: Norwegian Seafarers' Union Prosjekt: 3794 - Småprosjekt HM Project: 3794 - Småprosjekt HM Prosjektleder: Harald Minken Project manager: Harald Minken Kvalitetsansvarlig: Anne Madslien Quality manager: Anne Madslien Emneord: samfunnsøkonomiske analyser Key words: Economic efficiency Sammendrag: Summary: Fire av sju ferjeavløsningsprosjekter på E39 mellom We have studied the economic feasibility of seven projects along Stavanger og Trondheim er sterkt samfunnsøkonomisk the E39 Highway from Stavanger to Trondheim. The joint ulønnsomme uansett regnemåte og bør legges bort.
    [Show full text]
  • Innspill Til Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033
    Vestland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Bergen, 3. april 2020 Naturvernforbundet Hordaland Bryggen 23 5003 Bergen Innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) 2022-2033 1. Innledning Nasjonal Transportplan endrer Vestlandet. Asfaltalliansen presser på for veiprosjekt som kan ødelegge uerstattelige naturverdier, bidra til stor trafikkøkning med betydelige klimautslipp og gi lokal luftforurensing. Statens vegvesen (SVV) har valgt en dramatisk prioritering av Hordfast som eneste store prosjekt i vår region. Hordfast er gigantprosjektet som vil gi den største menneskeskapte naturødeleggelsen i Vestland noensinne. Grunnlaget for nytteberegningene som SVV bygger på, er høy fart og planer for stor økning i biltrafikken. Samme etat - SVV - prioriterer ikke Bybanen eller ny jernbane mellom Arna og Voss. Vi er enige med SVV på ett punkt: Vestlandet må prioritere. Bompengeandelen som SVV foreslår for Hordfast er langt over Regjeringens norm på 30%. Andelen som skal finansieres med bompenger er beregnet til 17,4 milliarder kroner. Det utgjør 47,4% av Hordfast regningen. SVV følger ikke egne retningslinjer for utredning av ikke-prissatte konsekvenser. Etter vårt syn legger Departementet og SVV så stor vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet med snevert beregningsgrunnlag, at viktige natur- og samfunnsverdier kan gå tapt. SVV legger også for liten vekt på økt bruk av digital kommunikasjon – gode kommunikasjonsalternativer som i fremtiden kan erstatte mange fysiske reiser. Norges forpliktelser for FNs bærekraftsmål for klima- og naturmangfold ikke er ivaretatt av SVV. Visjon, strategi og transportmål fra SVV er mangelfullt eller for snevert definert. Vi har disponert vårt innspill slik: 2. Oppsummering 3. Beslutningspremisser 4. Prosjekter og begrunnelser 5. Naturvernforbundet Hordalands forslag til prioriterte tiltak i NTP første periode 6.
    [Show full text]
  • Romlige Boligmarkedsvirkninger Av T-Forbindelsen
    Romlige boligmarkedsvirkninger av T-forbindelsen Bacheloroppgave utført ved Høgskulen på Vestlandet – studiested Haugesund, Økonomi og Administrasjon Av: Randi Anglevik og Therese Øvretveit Dette arbeidet er gjennomført som ledd i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet og er godkjent som sådan. Godkjennelsen innebærer ikke at HVL innestår for metodene som er anvendt, resultatene som er fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet. Haugesund 2018 Emnekode: 3113 Kandidatnummer: 32 og 8 Dato: 03.05.2018 Bacheloroppgavens tittel: Romlige boligmarkedsvirkninger av T-forbindelsen Randi Anglevik Therese Øvretveit Navn på veileder: Inge Thorsen Gradering: Offentlig Emnekode: 3113 Kandidatnummer: 32 og 8 Dato: 03.05.2018 Forord Denne oppgaven er et avsluttende arbeid ved bachelorstudiet i økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet, våren 2018. I løpet av studietiden vår ved Høgskulen på Vestlandet har vi, etter å ha fullført fagene makroøkonomi, mikroøkonomi og by- og regionaløkonomi, utviklet en felles interesse for samfunnsøkonomi. Dette var avgjørende da vi skulle velge hvilket fagområde vi ønsket å fordype oss i, og valget falt selvsagt på en samfunnsøkonomisk problemstilling. Samarbeidet har fungert godt, og vi har lært å spille på hverandres styrker. Læringsutbyttet vårt har vært stort, og læringskurven har vært bratt. Vi kom i gang med arbeidet allerede før semesterstart, og har jobbet godt og jevnt gjennom hele vårsemesteret. Vi vil rette en stor takk til vår fantastiske veileder, Inge Thorsen, som har vært behjelpelig til alle døgnets tider. Inge har gjennom hele skriveperioden gledelig invitert til faglige diskusjoner og vært en særs entusiastisk og engasjert veileder. Arnstein Gjestland fortjener også en stor takk for alle timene med teknisk bistand.
    [Show full text]
  • Norwegian Amundsen’S Northwest Passage Ship Gets Face-Lift American Story on Page 19 Volume 128, #5 • March 10, 2017 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN Amundsen’s Northwest Passage ship gets face-lift american story on page 19 Volume 128, #5 • March 10, 2017 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD Aasta Hansteen, feminist poet abroad In Norway I was «deserted, shrouded in loneliness, all the others were ‘we’ but not me. Here in freedom’s land, here I am blessed, here I too am ‘we.’ NANCY KLIMP » Daughters of Norway Sigrid Undset Lodge It was 1886 when Aasta Hansteen wrote those words. The quote refers to a significant time in her life, her nine years in America, where she had found a sisterhood. It is part of a small collection of poems that was unpub­ lished, called Arbeidsglæde (Joy of Work). As a feminist in Norway, Hansteen had felt isolated, unappreciated, and misunder­ stood. She decided to travel to America in April of 1880, as she understood that the struggle for women’s rights here was well underway. As her ship departed the Kristi­ ania (Oslo) harbor, she wrote, “My misery is over,” as feelings of liberation emerged. She eagerly anticipated observing the inspiring suffrage leaders about whom she had read, and she would spend her American years near them in Boston (six and a half years) and Chicago (two and a half years). In Norway, she had achieved many WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Hermed hylder jeg uten « Business forbehold våren som det eneste 4-5 effektive middel mot sne! » Opinion 6-7 – André Bjerke Sports 8-9 Research & Science 10 Books 11 Taste of Norway 12-13 Norway near you 14-15 Photo: Public Domain Travel 16-17 This portait of Aasta Hansteen, painted by Marie Nielsen Hauge in 1903, hangs in Drammen Museum.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Randal Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/1411 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.05.2016 HØRING - NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) 2018-2029 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet anbefaler at Rogaland fylkeskommune gir vegprosjektet «E134 Arm til Husøy» særlig høy prioritet i sin uttalelse til Nasjonal transportplan 2018- 2029. 2. Formannskapet anbefaler at Rogaland fylkeskommune prioriterer følgende andre vegprosjekt i sin uttalelse til Nasjonal transportplan 2018-2029: - E39 Bokn-Aksdal (korridor 4) - E39 Aksdal-Våg (korridor 4) - E39 Våg-Heiane (korridor 4) - E134 Haugalandspakken (korridor 5) - E134 Røldal-Seljestad (korridor 5) - E134 Vågsli-Røldal (korridor 5) 3. Formannskapet anbefaler at Rogaland fylkeskommune også prioriterer den videre framdrift og oppfølging av prosjektene omtalt i KVU 134-Haugesund i sin uttalelse til Nasjonal transportplan 2018-2029 HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY KOMMUNE – NASJONAL TRANSPORTPLAN Invitasjon fra Rogaland fylkeskommune Sektormyndighetene innenfor samferdsel og transport, det vil si Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen, utarbeider et forslag til Nasjonal transportplan (NTP). De har nå utarbeidet et forlag og inviterer landets fylkeskommuner til å uttale seg om planforslaget. Rogaland fylkeskommune legger opp til at forslag til Nasjonal transportplan skal behandles i fylkestinget i juni 2016. I denne sammenheng inviterer fylkesrådmannen til at kommunene kan uttalelse seg til planforslaget. Kommunenes frist til å komme med uttalelse er satt til 15. mai. Fylkeskommunens invitasjon har vært diskutert på rådmanns- og ordførernivå i Haugalandsregionen. Her har en kommet fram til at den enkelte kommune skriver sin egen uttalelse. Det skal også utarbeides et notat som samordner de momenter som det har vært enighet rundt i uttalelsene. Notatet utarbeides av Tysvær og Vindafjord kommuner og sendes til fylkeskommunen.
    [Show full text]
  • The Norwegians Have Taught Me That There Are No Problems in Life, Only Challenges!
    SOLUTIONS FOR ENTREPRENEURS omega IN NORWAY THE NORWEGIANS HAVE TAUGHT ME THAT THERE ARE NO PROBLEMS IN LIFE, ONLY CHALLENGES! ALEKSANDRA F. ERIKSEN APRIL 12 - SEPTEMBER| ISSUE 2018 FREE COPY Dear Readers, e are delighted to present the freshest 2018 edition of our magazine, which hopefuly will serve Was useful source of information regarding living and working in Norway. There will be a lot about taxes, changes and investments. We start with a detailed overview of tax changes in 2018, which in fact are quite many and will affect significantly people who work away from their place of residence. More changes are to be read about regarding VAT regulations and new working hours regulations. We also wanted to remind you about providing the officials wih updated electronic contact details by publishing some more details on that. For those of you who are interested in state investments, one of our consultants has made an investigation of plans for the next 12 years on investments in development of transport infrastructure in Norway. We would also attract Aleksandra F. Eriksen your atention to the results of the Urban Audit which took Chairman of the Board place last year and engaged 12 municipal companies. Omega Accounting AS Have a good read! & Polish Connection Table of Contents Changes in taxes in 2018 – Magdalena Ułas 3. Fresh facts. Changes in Norwegian law – Magdalena Bielecka 4. Do you have your own company? Remember to provide the register with an electronic address – Magdalena Ułas 5. (Rail)roads to success – Barbara Cecylia Liwo 6. A bright future for the Norwegian economy – Izabela Połeć 8.
    [Show full text]
  • Hele Rapporten
    TØI rapport 1328/2014 Jørgen Aarhaug Wiljar Hansen Øystein Engebretsen Næringslivets nytte av samferdselsinvesteringer TØI rapport 1328/2014 Næringslivets nytte av samferdselsinvesteringer Jørgen Aarhaug Wiljar Hansen Øystein Engebretsen ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1054-8 Elektronisk versjon Oslo, juni 2014 Tittel: Næringslivets nytte av samferdselsinvesteringer Title: Transport investments and consequences for industry Forfattere: Jørgen Aarhaug Author(s): Jørgen Aarhaug Wiljar Hansen Wiljar Hansen Øystein Engebretsen Øystein Engebretsen Dato: 06.2014 Date: 06.2014 TØI rapport: 1328/2014 TØI report: 1328/2014 Sider 64 Pages 64 ISBN Elektronisk: 978-82-480-1054-8 ISBN Electronic: 978-82-480-1054-8 ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: NHO Financed by: NHO Prosjekt: 4004 - NHO Ringvirkning Project: 4004 - NHO Ringvirkning Kvalitetsansvarlig: Ove Langeland Quality manager: Ove Langeland Emneord: Regional utvikling Key words: Infrastructure investments Ringvirkninger Regional development Samferdselsinvesteringer Transport infrastructure Sammendrag: Summary: Samferdselsinvesteringer kan bidra til å gjøre regioner større Investments in transport infrastructure can help to create larger og mer bærekraftige. Samtidig viser erfaringer fra and more competitive regions. Still, Norwegian experience shows gjennomførte prosjekt i Norge at effekten av et gitt that the effect of such investments are dependent upon the local investeringsprosjekt vil avhenge av hvilken kontekst prosjektet context. In particular, the industry structure in the regions that is er satt inn i. Særlig viktig er næringsstrukturen i stedene som connected is important. Travel time is also an important factor. kobles sammen. Reisetid er også viktig. Jo større reduksjon I Shorter travel time is associated with greater effect. reisetid en investering gir, jo større er sannsynligheten for a den gir regionale ringvirkninger.
    [Show full text]
  • Status September 2020
    Tungenesmøtet 2020 E39 Rogfast: Status september 2020 Gunnar Eiterjord Prosjektleder Samfunnsmål: E39 Bergen - Knytte Stavanger- og Stavanger Bergensområdet nærmere sammen folk og reisetid I dag framtid Reisetid 4,5 t 2,2 t Stavanger - Bergen Byar Folketal Stavangerområdet 290 000 Haugalandet 110 000 Bergensområdet 450 000 Ca. 1 million 16.09.2020 Store nasjonale inntekter på strekningen E39 fra Kristiansand til Trondheim ● 1/3 av innbyggerne i Norge TRØNDELAG 459 650 MØRE OG ROMSDAL ● Om lag 60 % av eksportverdien 267 203 SOGN OG FJORDANE 110 069 HORDALAND 523 255 Rogaland 474 058 VEST-AGDER 186 792 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Q1- 2018 Kartdata: Kartverket 16.09.2020 Det er DETTE det handler om Folketall pr. 1.1.2011 Kilde: SSB Sjøl om en ikke alltid får inntrykk av det, vi er mange som bor her.. 16.09. 2020 Det er DETTE det handler om …og vi skaper store verdier 16.09. 2020 Trondheim Trondheim 19 m 19 m 2010 2040 KOSTNAD KOSTNAD kr kr 25000 25000 23.200 kr 22500 22500 UTLEGG 20000 6350 FERJE 20000 BOM 17.800 kr 17500 17500 UTLEGG 15000 15000 6350 21 t 13 t ? BOM 12500 8 ferjer TIDS- 0 ferjer 12500 10700 KOSTN 10000 10000 23.200 kr 17.800 kr TIDS 6600 7500 7500 KOSTN 5000 5000 6150 DIST.AVH. DIST.AVH 2500 2500 4850 KOSTN* KOSTN* 0 0 Kristiansand Kristiansand Godsundersøkelse Vestlandet 2018 Veg og sjø til/frå Vestlandet Dagens terminalstruktur med store varelagre i det sentrale Østlandsområdet fremmer ikke bruken av Alternativet til sentrallagre på Østlandet er at sjøtransport til Vestlandet.
    [Show full text]
  • Construction Engineer with Strong Building Information Modelling Skills
    Construction engineer with strong building information modelling skills The Norwegian Public Roads Authority welcomes the right candidate to take part in one of the most ambitious projects in Europe today. The E39 Coastal Highway Route, running along the Norwegian Southwest coast, is to be realised as a continuous road without ferries within 20 years, making it the largest ongoing infrastructure project in Norway. Now one of the eleven fjord crossings, Hordfast near Stord, have an opening for a construction engineer from a CEDR member country, to implement BIM in the initial phase of the crossing project. What do we need you to do? The Hordfast project will replace the ferry crossing over Bjørnafjorden, between the towns Stord and Os. Together with the Rogfast project further South, these two fjord crossing projects will remove the ferries on E39 between Stavanger and Bergen. Your job will be planning how to implement BIM in the early stage of the construction process, specifically you will help establishing a BIM manual for the pre-projecting of the bridge construction. You will work in the Hordfast project management department with an experienced team, reporting directly to the project manager. Your day-to-day job will be out of the construction office at Stord, but the position will require some travelling both within the Western Region and to Oslo. What do we look for in a candidate? We are looking for a capable civil engineer with a working knowledge on bridge construction and building information modeling (BIM). Minimum requirements are: Civil Engineer degree (or equivalent) within construction, bridges or similar Proven knowledge of BIM, preferably a valid certification We appreciate experience from similar projects, and/or proven results from implementing BIM in the pre-project phase.
    [Show full text]