Og Verdiskapingsvirkninger Av Hordfast
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Bicycle Trips in Sunnhordland
ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage. -
Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler
TØI rapport 1542/2016 Tor-Olav Nævestad Karen Ranestad Beate Elvebakk Sunniva Meyer Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler 2008-2015 TØI-rapport 1542/2016 Kartlegging av kjøretøybranner i norske vegtunneler 2008-2015 Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapportnummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-1823-0 Papirversjon ISBN 978-82-480-1821-6 Elektronisk versjon Oslo, desember 2016 Tittel: Kartlegging av kjøretøybranner i norske Title: Vehicle fires in Norwegian road tunnels vegtunneler 2008-2015 2008-2015 Forfattere: Tor-Olav Nævestad Authors: Tor-Olav Nævestad Karen Ranestad Karen Ranestad Beate Elvebakk Beate Elvebakk Sunniva Meyer Sunniva Meyer Dato: 12.2016 Date: 12.2016 TØI-rapport 1542/2016 TØI Report: 1542/2016 Sider: 96 Pages: 96 ISBN papir: 978-82-480-1823-0 ISBN Paper: 978-82-480-1823-0 ISBN elektronisk: 978-82-480-1821-6 ISBN Electronic: 978-82-480-1821-6 ISSN: 0808-1190 ISSN: 0808-1190 Finansieringskilde: Statens vegvesen, Financed by: Norwegian Public Roads Vegdirektoratet Administration Prosjekt: 4398 – Vegtunnelbrann2016 Project: 4398 – Vegtunnelbrann2016 Prosjektleder: Tor-Olav Nævestad Project Manager: Tor-Olav Nævestad Kvalitetsansvarlig: Rune Elvik Quality Manager: Rune Elvik Fagfelt: 24 Sikkerhet og organisering Research Area: 24 Safety and organisation Emneord: Vegtunnel Keywords: Road tunnels Branner Fires Undersjøiske vegtunnel Undersea tunnel Tunge kjøretøy Heavy vehicles Sammendrag: Summary: Det er godt over 1100 vegtunneler i Norge. -
Samfunnsøkonomiske Virkninger Av Fergefri E-39 Stavanger-Bergen
CENTER FOR RESEARCH IN ECONOMICS AND MANAGEMENT CREAM Publication No. 2 - 2014 Samfunnsøkonomiske virkninger av fergefri E-39 Stavanger-Bergen Tom-Reiel Heggedal, Espen R. Moen og Christian Riis Samfunnsøkonomiske virkninger av fergefri E-39 Stavanger-Bergen av Tom-Reiel Heggedal Espen R. Moen Christian Riis1 Handelshøyskolen BI Oslo 24. oktober 2014 1 Tom-Reiel Heggedal er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Espen R. Moen og Christian Riis er professorer samme sted. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens vegvesen. Vi takker for konstruktive innspill fra oppdragsgiver. Rapporten inngår i et større forskningsprosjekt “Ferjefri E39 - næringsliv og verdiskaping” med professor Torger Reve, førsteamanuensis Amir Sasson og Marius Nordkvelde, alle ved Handelshøyskolen BI. 1 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................ 3 Hovedelementene i nytte-kostnadsanalysen ............................................................................................ 5 Metode og parametervalg ....................................................................................................... 6 Levetid og analyseperiode .................................................................................................. 6 Kalkulasjonsrente ............................................................................................................... 6 Tidsnytte, realprisjustering og spart tid ............................................................................. -
Norconsult-Annual-Report-2014.Pdf
2014 ANNUAL REPORT ABOUT Norconsult Norconsult is Norway’s largest and The company aims to make society more Norconsult’s consultancy services one of the Nordic region’s leading sustainable by providing innovative and support its clients’ value creation and interdisciplinary consultancy firms, targeted consultancy services – from success. specialising in regional planning and concept development and overarching project design. Based on many years’ plans to project design and operational Each year the company performs several experience, the company has established support. In choosing solutions, thousand assignments of all sizes for itself as an influential contributor on the Norconsult gives careful consideration public and private sector clients across national and international stage. to the more vulnerable areas of society large parts of the world. and offers significant expertise in environmental issues, risk management and contingency planning. 2 / annual report 2014 2014 ANNUAL REPORT 4 CEO`s report 8 This is Norconsult 10 Annual Report 2014 16 Board of directors Norconsult Group 17 Income Statement 18 Balance 20 Norconsult`s Management Group 22 Working environment and corporate social responsibility 25 2014 in brief 26 Projects 30 Marked 34 Addresses annual report 2014/ 3 cEO`s REPORT Continued improvements and profitable growth Norconsult posted another good set of results in 2014. The company has consolidated its position as an attractive workplace for its employees, which in turn has helped to motivate and establish a basis for an even stronger organisation. The company’s financial solvency and market position provides a solid platform for further progress for the benefit of the company’s clients, partners and employees. -
Næringsanalyse Stord, Fitjar Og Sveio
Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio. Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene. Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med. Bø, 6. juni 2007 Knut Vareide 2 ____________________Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio_____________ Innhold: ¾ Lønnsomhet Stord ..........................................................................................................................5 ¾ Vekst Stord ......................................................................................................................................6 -
Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation. -
The Impact of Pecuniary Costs on Commuting Flows
INSTITUTT FOR FORETAKSØKONOMI DEPARTMENT OF FINANCE AND MANAGEMENT SCIENCE FOR 4 2010 ISSN: 1500-4066 MAY 2010 Discussion paper The impact of pecuniary costs on commuting flows BY DAVID PHILIP McARTHUR, GISLE KLEPPE, INGE THORSEN, AND JAN UBØE The impact of pecuniary costs on commuting flows∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe z, Inge Thorsen,x and Jan Ubøe{ Abstract In western Norway, fjords cause disconnections in the road network, necessitating the use of ferries. In several cases, ferries have been replaced by roads, often part-financed by tolls. We use data on commuting from a region with a high number of ferries, tunnels and bridges. Using a doubly-constrained gravity-based model specification, we focus on how commuting responds to varying tolls and ferry prices. Focus is placed on the role played by tolls on infrastructure in inhibiting spatial interaction. We show there is considerable latent demand, and suggest that these tolls contradict the aim of greater territorial cohesion. 1 Introduction The presence of topographical barriers like mountains and fjords often cause disconnections in the road network. In coastal areas of western Norway some large-scale investments have been carried through that remove the effect of such barriers through the construction of bridges and tunnels. Other road infrastructure investments are being planned, connecting areas that, in a Norwegian perspective, are relatively densely populated. Economic evaluations of such investments call for predictions of generated traffic, and the willingness-to-pay for new road connections. This paper focuses on commuting flows, which represent one important component of travel demand. In most cases, a new tunnel or bridge is at least partly financed by toll charges. -
Virksomheter Som Omsetter Vertplanter for Pærebrann I Pærebrannsona Eller Bekjempelsessona (Fylkesnavn Og Kommunenavn Er Iht
Virksomheter som omsetter vertplanter for pærebrann i pærebrannsona eller bekjempelsessona (Fylkesnavn og kommunenavn er iht. kommunesammenslåing og regionreform pr. 1/1/2020, dvs. lista er iht. endringsforskrift fastsatt i april 2020.) Fylke Kommune Virksomhetsnavn Beliggenhetsadresse Møre og Romsdal Ålesund PLANTASJEN AVD ÅLESUND Holen, 6019 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund VIDDALS GARTNERI Brusdalsvegen 304, 6011 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund UTGÅRD SERVICE Ellingsøy Møre og Romsdal Ålesund GJÆRDES GARTNERI OG PLANTESKOLE Gjærdevegen, 6010 Ålesund Møre og Romsdal Ålesund FELLESKJØPET AGRI Postvein 11, 6018 Ålesund Møre og Romsdal Herøy PEKAS (PER IGESUND AS) 6092 Fosnavåg Møre og Romsdal Volda PLANTASJEN AVD VOLDA Furene, 6105 Volda Møre og Romsdal Volda TILSETH HAGESENTER AS Furene, 6105 Volda Vestland Askvoll KLOKKERNES INGELING Prestemarka 33, 6980 Askvoll Vestland Alver EIKANGER HAGESENTER AS Sauvågen 251, 5913 Eikangervåg Vestland Alver SØDERSTRØM BLOMSTER OG HAGESENTER AS Lyngvegen 1, 5914 Isdalstø Vestland Øygarden RENNEDAL GARTNERI Nils Ståle Renned Rennedal, 5355 Knarrevik Vestland Øygarden SOTRA HAGESENTER AS Gjertrudvegen 3, 5353 Straume Vestland Askøy ASKØY HAGESENTER AS Juvikflaten, 5300 Kleppestø Vestland Askøy EIDES STAUDER Abbedissevegen 73, 5314 Kjerrgarden Vestland Askøy FRUDALEN HAGESENTER AS Erdalsvegen 79, 5306 Erdal Vestland Askøy PLANTASJEN NORGE AS AVD ASKØY Ravnanger Senter, 5310 Hauglandshella Vestland Bergen TOPPE GARTNERI Nils Gunnar Toppe Toppevegen 85, 5136 Mjølkeråen Vestland Bergen KILDEN HAGESENTER -
Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering. -
E39 ROGFAST Laupland - Knarholmen PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING
Region vest Prosjektavdelingen 15. januar 2015 E39 ROGFAST Laupland - Knarholmen PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 2 E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 3 Forord E39 Rogfast innebærer fergefri kryssing av Boknafjorden og utbygging av E39 kyststamvegen. Utbyggingen vil gi en samlet reduksjon i reisetid på ca. 40 min i forhold til dagens situasjon. Statens vegvesen Region vest har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny reguleringsplan for E39 Rogfast i Bokn kommune, som gjelder tunnel og veg i dagen mellom Laupland og Knarholmen. Dette har sin bakgrunn i Statens vegvesen Vegdirektoratets beslutning om at tunnelen må bygges med slakere stigning enn tidligere forutsatt. Planarbeidet omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger", og det ble ved oppstart av reguleringsplanarbeidet utarbeidet planprogram. Planprogrammet la føringer for planprosessen, for hvilket alternativ som skal reguleres og for hvilke temaer som skulle utredes nærmere i konsekvensutredningen. Statens vegvesen er tiltakshaver og Bokn kommune er planmyndighet. COWI AS har vært engasjert av Statens vegvesen for å bistå i utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning. E39 ROGFAST, REGULERINGSPLAN FOR LAUPLAND – KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA 4 INNHOLD Forord 3 1 Innledning 6 1.1 Bakgrunn 6 1.2 Formålet med planen 8 2 Planprosess 9 2.1 Varsel om oppstart 10 2.2 Planprogram -
Høringsuttalelse Fra NHO Sjøfart Til Etatenes Innspill Til Nye Nasjonal Transportplan
Samferdselsdepartementet Vår dato: 30.06.2020 Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse fra NHO Sjøfart til etatenes innspill til nye Nasjonal transportplan Vi takker for anledningen til å komme med innspill i forbindelse med forarbeidene til nasjonal transportplan for perioden 2022-2033. Vi vil i denne høringsuttalelsen kommentere innspillet fra Statens Vegvesen av 24. oktober 2019 på deres svar på Oppdrag 1: kostnadsreduksjon og økt nytte. NHO Sjøfart representerer blant annet de større ferjerederiene i Norge. Både fylkes- og riksvegferjene utgjør en svært viktig del av infrastrukturen i Norge, spesielt fra Stavanger og nordover. Ferjenæringen har utviklet seg betydelig de siste ti årene: Økt hyppighet og et bedre tilbud til de reisende er kombinert med innfasing av null- og lavutslippsteknologi, slik at ferjene er med på å gjøre «veinettet klima-klart», for å sitere fra tittelen på Statens Vegvesens svar på oppdrag 1. Ferjedriften er gitt en bred omtale i Statens Vegvesens svar (sidene 10-12), og vi slutter oss til de målene som Vegvesenet gir uttrykk for mht ferjedriften: • Økt digitalisering og automatisering for å redusere kostnadene • Gjennomføring av null- og lavutslippsferjer i hele riksvegnettet Vi legger til at det er viktig at de reisende også oppfatter ferjene som et godt tilbud: • Hyppige avganger gjør at man slipper å planlegge eller kjøre som «villmenn» for å rekke neste ferje • Lengst mulig «åpningstid» slik at ferjene går når du trenger dem • Et godt tilbud om bord • Visshet om at ferjene er trygge for de reisende Det er i prinsippet ingen motsetning mellom disse tilleggspunktene og de to punktene vi har trukket ut fra VVS’s omtale av deres mål for ferjedriften; men det er viktig med en god dialog mellom næringen, de ansattes organisasjoner og oppdragsgiver, hvis vi skal klare å få på plass premissene for en digitalisering og automatisering som gir lavere kostnader og minst like gode brukeropplevelser. -
Transportanalyse Ryfast
STF50 A3421 − Åpen RAPPORT Transportanalyse Ryfast Eirik Skjetne, Tomas Levin, Roar Norvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2008 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord.............................................................................................................................................7 1 Transportmodellen.................................................................................................................8 1.1 Tilpasninger i TASS-modellen .......................................................................................8 1.2 Vegnett..........................................................................................................................10 1.3 Framtidig vegnett..........................................................................................................10 1.4 Kollektiv .......................................................................................................................11 2 Kalibrering av modellen ......................................................................................................12 2.1 Beregningsresultater for 2001.......................................................................................12 2.2 Konklusjon....................................................................................................................13 3 Ekstraordinære kalibreringstiltak i modellen...................................................................14 3.1 Prognose for eksterntrafikken.......................................................................................14