NINA OM 753 Innmat

NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse grammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter Redaksjon: når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien om- Trond Taugbøl, NINA, Lillehammer fatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper NINA Temahefte Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. Design og layout: for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Ingrid Brandslet Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f.eks. Tegnekontoret NINA•NIKU landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form Kopiering: Norservice: og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: 100 Opplag: Varierer Trykt på miljøpapir Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa-sjo- ner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interes- Kontaktadresse: serte enkeltpersoner). NINA•NIKU Opplag: 1200-1800 Tungasletta 2 7005 Trondheim I tillegg publiserer NINA -ansatte sine forskningsresultater i Tel: 73 80 14 00 internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær- Fax 73 80 14 01 faglige tidsskrifter og aviser. http://www.ninaniku.no Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Direktoratet for naturforvaltning Prosjekt nr.: 17350000 Ansvarlig signatur: 2 nina oppdragsmelding 753 Referat byttedyr og hvor det er mangel på næringsalternativer. Det synes imidlertid som om den sterke økningen i ørekytebestanden Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo, B. & Andersen, som kan registreres de første årene etter introduksjonen, etter- O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – hvert vil reguleres av ulike, naturlige mekanismer som f.eks en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. parasittinfeksjoner og predasjon fra ørret. – NINA Oppdragsmelding 753: 1-31. Utfisking av ørekyte som tiltak for å bedre forholdene for ørret, Hensikten med prosjektet har vært å samle inn og vurdere kom i gang på begynnelsen av 1990-tallet. Hovedkonklusjonen kunnskap som finnes om 1) effekter av ørekyteintroduksjoner er at utfisking med ruser som regel ikke har noen effekt på ør- og 2) tiltak for å redusere de negative effektene. Det finnes re- retbestanden. Blant våre eksempler er det kun i Geilotjern og lativt få eksempler med dokumenterte effekter. De mest mar- Svartesteinstjern at det er grunnlag for å si at utfisking med ru- kerte negative effektene av ørekyteintroduksjoner er dokumen- ser har vært et effektivt tiltak. Disse vannene er små og grunne tert i Svartesteinstjern, Geilotjern, Ustedalsvassdraget og og rusene har høy fangsteffektivitet. 95 % av ørekytebestan- Skjerjavatnet i Hol kommune i Buskerud. Her ble ørreten i stor den ble fisket ut første sommeren, og et vedlikeholdsfiske synes grad utkonkurrert av ørekyte, som kort tid etter introduksjonen å være mulig med en overkommelig innsats. dannet svært tette bestander. Også i Halnefjorden i Buskerud er det dokumentert en kraftig nedgang i ørretbestanden, trolig For tre lokaliteter (Grønnsenn, Revsjøene og Risvatnet) finnes som følge av at ørekyte beitet ned de viktigste næringsdyrene gode data både for ørretbestanden og mengde utfisket øreky- (skjoldkreps og marflo) til ørreten. I Stolsmagasinet i samme fyl- te, og resultatene peker i samme retning: Utfiskingen har ikke ke ble også skjoldkreps beitet helt ned av ørekyte. Senere ble gitt noen økning i forekomsten av ørret (basert på fangst per ørekytebestanden sterkt redusert, trolig på grunn av remormin- innsats) eller størrelse på fanget fisk. I Grønnsenn og Revsjøene feksjon. Skjoldkrepsbestanden tok seg deretter opp igjen og ble har årlig uttak av ørekyte stort sett ligget på 1-2 kg/ha, mens i på nytt et viktig næringsdyr for ørreten. Ørretens vekst og kon- Risvatnet har uttaket vært opp i mot 10 kg/ha. Problemet med disjon ble forbedret etter nedgangen i ørekytebestanden. et høyt uttak er at dette blir veldig tid- og arbeidskrevende og dermed praktisk umulig å opprettholde. Et mer beskjedent ut- I Revsjøene i Oppland skjedde det en markert nedgang i ørret- tak på under 3 kg/ha synes ikke å gi nok reduksjon i ørekytebe- bestanden på 1970-tallet, trolig som følge av overbeskatning. standen til at det har noen effekt. Det er grunn til å tro at dette Deretter ble en tett bestand av ørekyte etablert, noe som trolig uttaket ikke er noe større enn det naturlig dødelighet/regule- er hovedårsaken til at ørretbestanden ikke greier å bygge seg ringsmekanismer allikevel ville gitt. opp til å gi samme avkastning og fangst per innsats som tidli- gere, dvs. før overfiske med garn tok til. Informasjon og kontroll, fysiske sperringer og rotenonbehand- ling er andre tiltak som er benyttet for å hindre spredning og I Øvre Heimdalsvatn i Oppland førte introduksjonen av ørekyte redusere ørekyteforekomst. Det absolutt viktigste tiltaket for å til endringer i mengde og diversitet av bunndyr, og redusert re- hindre spredning, mener vi er informasjon til brukere av vass- kruttering hos ørret er også påvist. Ørekytebestanden har imid- dragene og da først og fremst til sportsfiskere. I dag er det lertid ikke ekspandert så mye som fryktet. Tetthetsavhengige sannsynligvis sportsfiskeres bruk av ørekyte som agn, som ut- faktorer som parasittinfeksjon og predasjon fra ørret, synes å gjør den største risikoen for å spre ørekyte til nye vassdrag. holde ørekytebestanden i sjakk, og ørretbestanden i vannet kan fortsatt betegnes som god. Anbefalinger: • Det bør setttes igang et overvåkings-/forskningsprosjekt I det store Vinsteren-magasinet i Oppland er det ikke påvist som studerer effekten av ørekyteintroduksjon på de biolo- noen negative effekter på ørretbestanden etter at ørekyte ble giske samfunn. Naturlige, bestandsregulerende mekanismer etablert på 1980-tallet. Avkastning og fangst per innsats i ørret- for ørekyte (parasitter, predasjon) bør studeres nærmere. fisket har tvertimot vært markert høyere de siste 10 år • nformasjon til fiskere om forbudet mot og konsekvensene sammenlignet med 1980-tallet. I Atnsjøen på grensen mellom av spredning av ørekyte (og andre arter) må holdes på et Hedmark og Oppland ble ørekyte innført i 1962, men har aldri vedvarende høyt nivå, og følges opp med kontroll og straf- greid å etablere seg i innsjøen, trolig som følge av sterk konkur- fereaksjoner. ranse fra ørret, røye og steinsmett i den marginale strandsonen. • I vassdrag med ørekyte bør det vurderes om fysiske sper- I Tunhovdfjorden i Buskerud ble ørekyte viktig næring for ørre- ringer kan egne seg som tiltak mot videre spredning. ten etter at den kom inn i vannet på 1930-tallet. På 1990-tallet • Det bør foreligge en klar strategi for bruk av rotenon som var ørekytebestanden kraftig redusert, muligens som følge av akutt-tiltak, slik at dette raskt kan iverksettes ved behov. at viktige skjulstrukturer som kvister og røtter i strandsonen var • Utfisking av ørekyte med ruser bør kritisk vurderes på for- blitt brutt ned. Redusert ørekytebestand har ført til at en min- hånd med tanke på om det er verdt å bruke tid og ressurser dre andel av Tunhovdørreten er fiskespisende. på tiltaket. Kun i svært små og grunne vann synes tiltaket å være effektivt. Til tross for få godt dokumenterte eksempler, er det liten tvil om at introduksjon av ørekyte i et vassdrag kan få store negative konsekvenser for ørretproduksjonen. Dette gjelder særlig i Emneord: Ørekyte, Phoxinus phoxinus, introduksjon, utfisking små, grunne lokaliteter hvor ørekyta kan danne svært tette bestander, og i lokaliteter der den effektivt kan beite ned ørretens 3 nina oppdragsmelding 753 Trond Taugbøl, Børre Dervo & Oddgeir Andersen, Norsk insti-

Load more