November 1955 Nr. 5
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
1955 NOVEMBER NR. 5 FOSSEKALLEN REDAKTØR : ØYSTEIN FLACK Øvrige medlemmer i bladstyret Utgis av T. BERGLAND, oppnevnt av Hovedstyret. Hovedstyret for vassdrags. SIG. AALEFJÆR, oppnevnt av Ingeniørforeningen. og elektrisitetsvesenet C. S. SOTAAEN, oppnevnt av Sjef og sekretærforeningen. KAREN JOHNSEN, oppnevnt av Fullmektig og assistentforeningen. THOMAS WEIBELL, oppnevnt av Norsk Tjenestemannslags gruppe. Utkommer 4 ganger i året T. MEISFJORD, oppnevnt av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforb. Redaktørens adresse : Ullevålsveien 72, Oslo. Telefon 46 38 80 Opplag 1500 Postgirokonto: 5205 NORE I FULLT UTBYGD Kraftverket Nore I ble i 1925 planlagt for 8 aggregater å INNHOLD 36 600 HK ved et minste nettofall på 316 m. De første fire aggregatene ble satt i drift i 1928, og det 5., SIDE 6. og 7. aggregat henholdsvis i 1939, 1941 og 1943. Nore I fullt utbygd. Med idriftsettelsen av det 8. aggregat i september 1955 er Av kraftverksjef .1. 1-ijort. kraftverket Nore I endelig fullt utbygd ca. 27 år etterat det Norefossene. første aggregat ble satt i drift. Av 1. Hellerno 1 Ved planleggingen og utførelsen av dette kraftverk, som i tiden før 1930 var av betydelig størrelse etter euroNiske forhold å regne, Første byggetrinn. ble det stilt meget strenge tekniske krav, og den tekniske kontroll Av overingeniør Karl Baalsrud 2 under utføreisen var også før 1930 så omhyggelig som det var Bustrøm Tidende. 6 mulig med de hjelpemidler man den gang hadde til rådighet. Stort sett må også kraftverket Nore I hittil sies å ha oppfylt Fortsettelsen. de forhåpninger man stilte til det, og de få uhell som i tidens Av overingeniør K. U. Mathisen 8 løp er inntruffet samt de svakheter som etter hvert er konstatert, Numedalslågen vill og temmet. skyldes for de første fire aggregaters vedkommende vesentlig de Av oppsynsmann K. Eidsaaen 10 den gang manglende tekniske hjelpemidler for å kunne foreta en helt sikker materialkontroll (turbinskovlene), og for aggregat nr. 6 Tekniske data fra Nore I og II. Av overing. Knut Røst Hagen 12 og 7 den omstendighet at disse ble bygd under den siste verdens- krig, hvor tilgangen på de vanlige isolasjonsmaterialer for gene- Noreoverføringene. ratorviklingene etter hvert opphørte, slik at krigsmaterialer måtte Av avd.ing. Asbjørn V injar 13 benyttes. For de første fire generatorer som ble bygd med første- Noreanleggets funksjonær- klasses isolasjonsmaterialer, har det i løpet av 27 års drift kun forening. oppstått en cneste viklingsfeil, og samtlige 7 hovedtransformatorer Av formannen, G. Schibstad 16 har — når det ses bort fra sekundærgjennomføringene — hittil Tunhovd anleggsarbeider- vcert feilfrie. forening. 16 Likevel er det ikke til å komme forbi at levetiden for de første fire generatorer nå er så langt framskreden at det sannsynligvis Numedalslågens regulering. Av overingeniør Rolf Moxness 17 kun er spørsmål om forholdsvis kort tid før generatorviklingene må utskiftes. Noringer. 20 Oslo i september 1955. Rødberg. Det er selvsagt noen som har gjort en særlig stor innsats under anlegget For motstående side kan vi takke og driften av Nore kraftverk og Numedalslågens regulering, og som burde to noringer utenfor NVE, nemlig vært hedret i dette nummeret av Fossekallen. Men den plass vi har til rådig- Nore-bygdas dikter J. Hellemo og het er begrenset, og noe utvalg ha'r vi ikke våget å gi oss inn på. Derfor er tegneren Jon Stensrud. ingen nevnt. Vi ber rette vedkommende om unnskyldning. Red. NOREFOSSENE Her i svarte gjuvet troll og vonde vetter drevet har sin lek i lange mørke netter. Her har nøkk og hulder spillet før og danset . Nå er leken slutt, og nøkkens spill har stanset. .„c Fossegrimen tvinges inn i svarte fjellet, for å slippes løs i rør nedover hellet. Hvit av raseri han styrter ut der nede. Nå skal blanke tråder Grimens krefter sprede. J. Hellemo. o() • a°fr47. FOSSEKALLEN FØRSTE BYGGETRIN Av overingeniør Karl Baalsrud Hovedtrekkene i Noreanleggenes eninger om den økonomiske avreg- vurderinger som det tok tid å klar- saga er inntatt i Noreboken av 1932 ning for reguleringen. legge og avgjøre. og omfatter både reguleringens og Reguleringens innflytelse på og Vedkommende kraftanlegget var kraftanleggets forhistorie og utførel- forholdet for øvrig til fløtningen ved det vesentlig teknisk-økonomiske se. Videre vises til særtrykk av TU Norefossene og i hovedvassdraget spørsmål som valg av system for for 6. desember 1924 samt til en helt til Larvik krevde langvarige transformatoranlegg m. v., valg av rekke publikasjoner vedkommende planlegninger og enda lengre for, driftsspenning for fjernledningen stortingsbehandling og de planalter- handlinger. Det samme gjaldt fisket samt valg av linjeføring, master og nativer som er lagt fram av kanal- så vel i Tunhovd som i elven neden- endepunkter m. v. for den såkalte direktør G. Sætren i 1910 og fosse- for samt laksefisket nedenfor Vit- Oslo-linje og Tønsberg-linje. direktør Kristensen i 1917. Dette tingfoss. Transportspørsmålet via Nore var det første storanlegg materiale omhandler vesentlig fag- Rukkedalen og Tunhovdfjorden for som skulle sende hele sin kraft- lige og økonomiske fakta som er vel reguleringen og senere det store mengde over lange fjernledninger kjent og som nå er et tilbakelagt spørsmål om bilvei kontra jernbane fra det indre av landet til Oslo- stadium. Tunhovdreguleringen har fra Kongsberg til Rødberg for kraft- fjorden. Nesten alle ledd i utbyg- allerede bestått i 35 år og Nore I's anleggets fremme utløste mange in- gingen måtte grundig overveies og 1. byggetrinn — 4 aggregater — har teressemotsetninger og økonomiske behandles av mange instanser og vært i drift i 27 år. Det kan selv- spesial-fagkyndige før avgjørelse sagt trekkes interessante slutninger kunne treffes. Intet var selvfølgelig. av dette materiale bl. a. ved å lese Tvert imot, alle ledd måtte tilfreds- mellom linjene, men historikken gir stille de nyeste tekniske framskritt dog kun et idyllisk bilde av det som • som var mer eller mindre uprøvd foregikk bak kulisser, i pressen, i her til lands. - Den sioze siemme ; brosjyrer og som kan betegnes som • Det vil av dette forstås at Nore- den kalde krigen om fossekraften anleggenes forhistorie er for vid- En mægtig stemme lyder, kontra kullkraft, om staten som som kom den fra et jutulbryst. løftig til å behandles uttømmende kraftprodusent kontra private og Den kræver og den byder, • i en avisartikkel og kan neppe på- kommunale selskapers overtakelse og kanske blir det aldrig tyst. regne aktuell interesse i dag. av kraftforsyningen og om mange For ogsaa andre stemmer 1, — Jeg skal derfor innskrenke meg til andre interessemotsetninger, syn og det er en vakker harmoni. • å nevne noen få trekk: valg av kraftkilder m. v. For Nore Baalsrud broender, Det var Numedalsbrukene neden- Med andre ord det var den uunn- og kjæmperfisten eier han. for Kongsberg som først tok opp Og branden neppe ender, gåelige og sikkert nødvendige skjærs- saa længe brændsel skaffes kan. ø spørsmålet om å skaffe regulerings- ild som alltid må vederfares større Han kræver mynt og mynt igjen, magasiner i Nore-feltet så tidlig som økonomiske løft og planer som be- for ilden næres kun av den. i 1898. Det dreide seg om mindre rører staten og mannen i gata. Et hundred millioner, reguleringer av Tunhovd eller sjø- Det kan være nok å minne om til det som Nore fØr har faatt, ene ovenfor, men det var vanskelig at statens utbygging av Hakavik og fra landets mænd og koner, å skaffe kapital og tillatelse. Disse saa finder Baalsrud alt er godt. Solbergfoss har hatt tilsvarende Og andre stemmer hænger 1, -- beskjedne reguleringskrav etter det i skjebne. For så vidt var det mange det er en vakker harmoni. Norge kjente «smalsporede system» i samme båt, men Noreanleggenes førte i mange år kun til endeløse Men tænk, saa kommer "Vogter skjærsild var varmere og mer lang- og bare hØr, hvad han kan si: overveielser. Først etterat Nore- varig. Jo vand til kaffedokter fallene var sikret staten i 1907 og Smigrende komplimenter som kan ganske sikkert Nore gi, — resultatene av de første større kraft- «Noresluket», «Vår vidunderlige men noksaa dyr den dokter blir, utbygginger for industrien i Tele- vannkraft», «Det rene Hakavik» etc. naar den engang i halsen svir. mark-vassdraget, i Glomma, i Tysse var daglig kost for alle som arbeidet FØr Nores vand kan rinde, m. v. hadde skapt opinion og behov ved eller for Nore. saa at det nogen nytte gjør, for en aktiv kraftpolitikk fra statens vil al den mynt forsvinde Noreanleggenes gjennomførelse som folket har i nord og sØr. og fylkenes side, besluttet staten at berørte så viktige interesser for sta- For Nore er et bundlØst sluk, reguleringen av Nore-feltet skulle ten og distriktene at en måtte være en altid like graadig buk. skje med permanente regulerings- forberedt på litt av hvert. I første Den store stemme lyder, dammer som ledd i en forestående omgang gjaldt det reguleringspla- og stØttes smukt av stemmer smaa.• utbygging av Nore-fallene. Men så nene som endte med en uforutsett Den kræver og den byder, sent som i 1913 ble utkast til en og mynten vil nok Baalsrud faa. Ø høy dam (37 m) ca. 700 m neden- Ja vandgangen 1 Nores vand 10 m høy tømret stenkistedam i for Tunhovdoset. I betraktning av gjØr nok vort vandgangsvante land. ø Tunhovd-oset forlangt utarbeidet — at det ville ta en god del år før riktignok mot protest — men denne dammen m. v. kunne gjøre nytte (Norges Handels- og damplan ble hurtig avlivet og for- for det ennå ikke besluttede Nore Sjøfarts Tidende.) kastet. kraftanlegg, måtte langvarige for, Høsten 1913 fikk jeg i oppdrag å handlinger til med brukseierfor- reise opp til Tunhovd og foreta 2 FOSSEKALLEN Skit , stedlige undersøkelser med sikte på Kanaldirektørens plan av 1910. gjorde utslaget. Statsministeren er- og i påvente av beslutning fra Stor- klærte seg enig i at reguleringen tingets side om å sette anleggsarbei- det var mange møter og konferanser måtte fremmes tross alt etter den det i gang.