DOCSLIB.ORG

738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge 738 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.), Tom Hellik Hofton, Geir Gaarder, Per Gerhard Ihlen, Egil Bendiksen, Terje Blindheim og Stefan Blumentrath NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.) Tom Hellik Hofton Geir Gaarder Per Gerhard Ihlen Egil Bendiksen Terje Blindheim Stefan Blumentrath Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 738 Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registrering- er av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010. - NINA Rapport 738. 231 s. Oslo, oktober 2011 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2327-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Marianne Evju KVALITETSSIKRET AV Erik Framstad ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Bård Øyvind Solberg FORSIDEBILDE Sløgja, ved Gulsrud, Sigdal, Buskerud. Foto: Tom H. Hofton NØKKELORD - bekkekløfter, registreringer, vernebehov, artsmangfold, karplan- ter, moser, lav, sopp KEY WORDS - canyons, ravines, river gorges, inventories, area protection, biodi- versity, vascular plants, bryophytes, lichens, fungi KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Rapport 738 Sammendrag Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blu- mentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av re- gistreringene 2007−2010. − NINA Rapport 738. 231 s. Som en del av tematiske undersøkelser av prioriterte skogtyper i Norge, har BioFokus, Miljø- faglig Utredning, Norsk institutt for naturforskning og Rådgivende Biologer AS, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning, utført naturfaglige undersøkelser av 625 bekkekløfter i 14 fyl- ker i perioden 2007−2010. Områdenes naturverdi er beskrevet, basert på et sett kriterier, der størrelse, vegetasjon, skogstruktur og artsmangfold (inkludert rødlistearter) er sentralt. Områ- denes naturverdi er bedømt etter en sjudelt skala, fra uten registrerte naturverdier (0) til nasjo- nalt verdifulle og svært viktige (6). Denne rapporten gir en sammenfatning av informasjonen fra disse undersøkelsene, samt kunnskap fra andre undersøkelser av områder med bekkekløfter, inkludert 35 bekkekløfter på Statskog SFs grunn. I alt ble det registrert naturverdier på minst lokalt nivå for 612 områder med et samlet areal på 323,4 km2. I alt 11 % av områdene har fått lokal verdi (1), 19 % har fått lokal−regional verdi (2), 31 % har fått regional verdi (3), 23 % har fått regional−nasjonal verdi (4), 13 % har fått nasjonal verdi (5) og 2 % har fått nasjonal verdi og svært viktig (6). Områdene gitt verdi 6 ligger i svakt kontinental seksjon (C1), overgangsseksjonen (OC) og svakt oseanisk seksjon (O1) og hoved- sakelig i sør- og mellomboreal sone. Hele 40 % av de kartlagte områdene i svakt kontinental seksjon har fått nasjonal verdi (5−6). Oppland har flest områder (19) og størst areal (31 km2) med naturverdi på minst nasjonalt nivå. Gjennomsnittsstørrelsen for områdene er 528 daa. Områdene som er nasjonalt verdifulle og svært viktige har større gjennomsnittsareal (4128 daa). Det er en signifikant positiv sammen- heng mellom størrelse og naturverdi, men ikke isolert sett i de to mest oseaniske seksjonene. Artsmangfold er det verdikriteriet som samvarierer mest med samlet verdi, fulgt av størrelse, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. I en multivariat analyse av verdikriteriene er det en akse i knyttet til rikhet og variasjon, altså egenskaper som i hovedsak er naturgitte og ikke tilstandsbestemte, som samvarierer med samlet verdi. Områder med høye verdier for rikhet og variasjon finnes i alle vegetasjonsseksjoner/regioner. Det er registrert i alt 1189 kjerneområder/naturtypelokaliteter i områdene. Det er flest (48 %) kjerneområder med verdi viktig (B), mens 35 % av kjerneområdene har verdi svært viktig (A). Gjennomsnittsstørrelse på naturtypelokalitetene øker med økende verdi. Naturtypen bekkekløft og bergvegg utgjør 552 lokaliteter og 61 % av arealet i kjerneområdene, men andre naturtyper, som gammel barskog, gammel løvskog og rik edelløvskog, er også nokså vanlige. Verdikriteriet fosserøyk omfatter forekomst/velutviklethet av fosserøyksoner, og inkluderer både fosserøykskog og fosseenger og -berg. Fosserøyksoner er særegne livsmiljø som i ho- vedsak er tilknyttet bekkekløfter. Fosserøykskog er sjelden, særlig i velutviklete utforminger, og 28 slike kjerneområder er avgrenset, med et tyngdepunkt på indre Østlandet og i Midt- Norge. Fosseenger og -berg er avgrenset som kjerneområde av typen fossesprøytsone, og er registrert med i alt 57 lokaliteter, med et tyngdepunkt på Vestlandet og Nord-Norge. I alt 416 rødlistearter av artsgruppene karplanter (43 arter), moser (26), lav (121) og sopp (226) er påvist i bekkekløftområdene, herav er 14 arter kritisk truet (CR), 63 arter sterkt truet (EN), 147 arter sårbare (VU), 177 arter nær truet (NT) og 15 arter i kategorien datamangel (DD). Flest rødlistearter totalt og flest rødlistearter i gjennomsnitt per område er påvist i Oppland og Buskerud. For karplanter og lav er flest rødlistearter påvist i Oppland (hhv. 21 og 62 arter), mens flest rødlistete sopp (93) er påvist i Buskerud og flest rødlistete moser (9) er påvist i Ro- 3 NINA Rapport 738 galand. De påvist rødlisteartene utgjør 24 % av alle rødlistearter i disse artsgruppene. For lav er hele 45 % av alle artene på Rødlista 2010 påvist i bekkekløftområder. Dette illustrerer bek- kekløfters store betydning for lavfloraen nasjonalt, og skyldes at i bekkekløfter samles arter fra en lang rekke ulike habitater, både bergveggarter og epifytter, og det inngår også et betydelig antall arter med sterk, dels eksklusiv, tilknytning til bekkekløfter. Sammenlignet med andre skogundersøkelser (Statskog-/Frivillig vern-prosjektene) er antallet rødlistearter totalt og antallet rødlistearter per arealenhet stort, noe som understreker at mange bekkekløfter er utpregete hotspot-miljøer for biologisk mangfold, med store ansamlinger av sjeldne og rødlistete arter sammenliknet med landskapet ellers. Bekkekløfter med høyt artsmangfold (høyeste skår på verdikriteriet artsmangfold) har sitt tyng- depunkt i svakt kontinental seksjon, hvor 44 % av kløftene har høyeste skår, fulgt av OC (24 %), O1 (16 %), O3 (14 %) og O2 (9 %). Tre fjerdedeler av alle rødlisteartene er funnet i kløfter med høyt artsmangfold. Områder med høy skår for artsmangfold er større enn områder med lavere skår, og inneholder flere kjerneområder, noe som tyder på større variasjonsbredde. Skogbruk og vannkraftutbygging framstår som de største truslene mot bekkekløfter med store naturverdier. Vernebehovet for bekkekløfter er betydelig. Bare få verneområder har bekkekløfter som viktig grunnlag for vernet, selv om bekkekløfter nok inngår i en del verneområder. Fordi bekkekløfter framviser stor spennvidde, både nasjonalt og regionalt, er det nødvendig med en høy andel vern for å dekke variasjonen. Forekomst av flere naturtyper som er sterkt til eksklusivt tilknyttet bekkekløfter, tilsier en høy verneandel for å sikre vern av disse naturtypene. Mange av bekke- kløftene er svært artsrike, men det er store forskjeller i artsinventar både mellom og innen regi- oner. Fra en naturfaglig innfallsvinkel bør videre vernearbeid innrettes mot områder med føl- gende egenskaper: (1) store kløfter og kløftekomplekser, (2) kløfter med rikt og/eller unikt artsmangfold, (3) kløfter med store populasjoner av norske ansvarsarter, (4) lavlandskløfter
Load more

Recommended publications
  • Regional Vannforvaltningsplan 2022-2027 Vårt Verdifulle Vann
    Vårt verdifulle vann Regional vannforvaltningsplan 2022–2027 www.vannportalen.no Høringsutkast november 2020 Forsidefoto: Anita Aarvik Bukta 1 Vårt verdifulle vann (forord) Vannforvaltningens hovedmål er godt vannmiljø. Denne vannforvaltningsplanen forteller hva som er miljømålene for årene 2022-2027, og hvilke tiltak som foreslås for å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet slik at målene nås. For folk flest vil godt vannmiljø i praksis bety at de har rent og nok vann i springen som trygt kan drikkes og brukes til matlagning og vasking. For næringslivet betyr godt vannmiljø i praksis at det er rent og nok vann til jordbruk, fiskeoppdrett, næringsmiddelindustri og vannkraftproduksjon. For naturen betyr godt vannmiljø at det er både rent og nok vann til laks, ørret, ål, elvemusling og andre organismer som lever i vassdragene og i kystvannet. For friluftsliv og turisme betyr godt vannmiljø i praksis at det finnes rene og trygge badeplasser, at det går an å fiske i elven og langs kysten, at folk kan gå på tur og nyte fossebrus og bekke-klukking. Og at det både er nok og innbydende vann i vassdraget til å kunne padle, ro og rafte. Dersom vi nærmer oss eller oppnår vannforvaltningens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand, så vil dette bidra til bedre forhold også for mange av disse viktige brukerinteressene. FNs bærekraftsmål er lagt til grunn for planarbeidet, der særlig bærekraftsmål nr. 14 Liv under vann og bærekraftsmål nr. 17 Samarbeid for å nå målene, er førende for denne regionale vannforvaltningsplanen. I praksis betyr dette en effektiv og langsiktig forvaltningsdialog mellom stat, fylket, kommuner og innbyggere.
    [Show full text]
  • NINA OM 753 Innmat
    NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen NINA Oppdragsmelding 753 NINA Norsk institutt for naturforskning Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskaps- grunnlaget Trond Taugbøl Trygve Hesthagen Jon Museth Børre Dervo Oddgeir Andersen nina oppdragsmelding 753 Taugbøl, T., Hesthagen, T., Museth, J., Dervo,B.. & Andersen, NINAs publikasjoner O. 2002. Effekter av ørekyteintroduksjoner og utfiskingstiltak – en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. - NINA Oppdrags- NINA utgir følgende faste publikasjoner: melding 753: 1-31. NINA Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, pro- Lillehammer, september 2002 blemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alter- ISSN 0802-4103 nativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tids- ISBN 82-426-1337-0 aspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Forvaltningsområde: Opplag: Normalt 300-500 Bevaring av naturens mangfold Conservation of biodiversity NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- Rettighetshaver ©: dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I NINA•NIKU Stiftelsen for naturforskning tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp- og kulturminneforskning dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar-
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Beitebruk Nore Og Uvdal Kommune 2019 - 2029
    KOMMUNEDELPLAN FOR BEITEBRUK NORE OG UVDAL KOMMUNE 2019 - 2029 PLANBESKRIVELSE Planbeskrivelse med retningslinjer og tiltaksplan til sluttbehandling Vedtatt i kommunestyret 22.06.2020 K- sak 53/20 Revidert 19.05.2020 Planbeskrivelse for kommunedelplan for beitebruk 2019 – 2029, vedtatt 22.06.2020, K-sak 53/20 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn og formål med planarbeidet ........................................................................... 3 1.2 Planavgrensning .............................................................................................................. 4 1.3 Plandokumenter og konsekvensutredning ..................................................................... 4 1.4 Overordnede føringer for planarbeidet .......................................................................... 4 1.5 Virkning av plan ............................................................................................................... 8 1.6 Planprosess og medvirkning ............................................................................................ 8 2. MÅL ..................................................................................................................................... 9 2.1 Mål ................................................................................................................................... 9 3. FAKTA OM BEITEBRUKEN I NORE OG UVDAL ..................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjoner Gitt
    NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8. desember 2005 Side 1 av 29 Årstall Konsesjonsdato/Innehaver (Opprinnelig innehaver) Reg.nr. (KDB)/Tittel/Vassdragsnr. og -navn 1890 30.09.1890 Skiens Brugseierforening 2047 Bandaksvannene, slipningsreglement av 1890. 016.BD5 VEST-VASSDRAGET 1893 08.04.1893 ** Sagbruksforeningen i Fredrikshald 1692 Regulering av flere vatn i Haldenvassdraget. 001.F0 HALDENVASSDRAGET 09.12.1893 ** Direksjonen for tømmerfløtningen i Arendalsvassdr. 1693 Arendalsvassdraget, Nisser og Fyresvatn. 019.F0 ARENDALSVASSDRAGET 1894 10.02.1894 ** Akerselvens Brukseierforening 1694 Akerselva, Store og Lille Sandungen. 006.Z NORDMARKVASSDRAGE 1895 05.11.1895 ** 1695 Drammensvassdraget, Soneren og Kråkefjord i Sigdal. 012.BB0 SIMOA 1897 27.03.1897 ** Vegaarsheiens vassdrags elvedirection 1696 Vegårsvassdraget, Vegår. 018.F VEGÅRSVASSDRAGET 30.12.1897 ** Sanne og Solli Brug A/S 1697 Glomma, reg. / oppdemming ved Trøsken. 002.A0 GLOMMAVASSDRAGET 1898 11.07.1898 ** Hunnselvens Brukseierforening 1698 Hunselven, Reg. / oppdemming av Eina. 002.DCD0 HUNNSELVA 1899 08.06.1899 ** Skagerak Kraft AS (Kragerøvassdragets fellesfløtningsforen.) 1699 Kragerøvassdraget - Reg. / oppd. av Toke og Haseidvann. 017.D0 KRAGERØVASSDRAGET 1900 17.02.1900 ** Mølle og Brukseierne ved Gjermåa elv 1700 Gjermåa - Storøiungen, Dybøiungen, Skjelbreie, Tjerntjern, 002.CAAZ GJERMÅA 1901 26.10.1901 ** Høie-Arne A/S 1701 Otra - Oppdemming av Hestvannet. 021.A0 OTRA 1902 09.09.1902 ** Skien Cellulosefabrik 1702 Oppd. vannstanden i Åletjern i Gjerpen. 016.A0 SKIENSVASSDRAGET 01.11.1902 ** Fellesfløtningen i Otteråen 1703 Otra - Regulering av Vigelandsfossen, Fellesfløtningen. 021.A0 OTRA 1903 31.01.1903 ** Høie-Arne A/S 1704 Ovf. av driftsvann fra Høiebekken til Sagtjern, Kr.sand. 021.A0 OTRA NVE-Konsesjons- og tilsynsavdelingen Utskrift fra konsesjonsdatabasen Vassdragskonsesjoner kronologisk Utskriftsdato: 8.
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Forenklet Tiltaksanalyse for Numedalslågen
    RAPPORT LNR 5267-2006 Forenklet tiltaksanalyse for Numedalslågen Underlag for veileder til implementering av EUs vannrammedirektiv Numedalslågen ved tørrlagt elvestrekning forbi Veggli Foto: Eva Skarbøvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1266 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 54 63 85 / 86 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 54 63 87 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forenklet tiltaksanalyse for Numedalslågen 5267-2006 15. august 2006 Underlag for veileder til implementering av EUs Prosjektnr. Undernr. Sider Pris vannrammedirektiv O-26170 61 + vedlegg Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Eva Skarbøvik (NIVA), Leif Simonsen (Naturplan), Brian Glover Ferskvann Åpen (Multiconsult). Geografisk område Trykket Numedalslågen NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Den grønne dalen (kommunene langs Numedalslågen); SFT; NVE Ellen Korvald, Flesberg kommune Sammendrag NIVA, Naturplan og Multiconsult har i oppdrag for kommunene langs Numedalslågen (i regi av samarbeidet ”Den grønne dalen”) utarbeidet en grovmasket tiltaksanalyse for Numedalslågen. Prosjektet har vært finansiert av SFT med NVE som bidragsyter. Arbeidet er et innspill til implementeringen av EUs vannrammedirektiv i Norge, ved at det er blitt anbefalt et flytskjema for tiltaksanalyser som kan benyttes i de fremtidige forvaltningsplanene til de kommende Vannregionmyndighetene. Det er videre foreslått ambisjonsnivå for tiltaksanalyser ved ulike myndighetsnivåer, og også gitt tabeller over antatte miljøeffekter og kostnadsnivå for tiltak innen tre ulike sektorer: Jordbruk, avløp og vannkraft.
    [Show full text]
  • Statistiske Meddelelser 1948
    48 r 8- SAISISKE MEEESE UGI A SAISISK SEAYÅ Mnthl blltn f th Cntrl r f Sttt f th Knd f r lltn Mnl d r Cntrl d Sttt d d rvè EAKØ: YÅSE KAAE EESE IO Side Økonomiske månedstall 341 Meldinger. Månedsoppgaver over malm- og metallproduksjonen 360 Representativ bedriftsleiing i varehandelen 360 Fiskeritelling 360 Aktuell statistikk. Malmproduksjonen 362 Metallproduksjonen 363 Folkemengdens bevegelse i tiden 1. januar-30. juni 1948 364 Indekstall for byggeomkostninger 365 Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar 1948. Betalings- balansen 1947 366 Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året 1946 376 Arbeidslønninger 1947 390 Meieridriften i juni og juli 1948 397 Kjøttkontrollen 399 Detaljomsetningen 400 Engrosprisindeksen 401 Leveomkostninger og detaljpriser 402 Drukkenskapsforseelser i 2. kvartal 1948 408 Trafikk, inntekter og utgifter ved Telegrafverket og Postverket 409 Salg av øl 409 Salg av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etylleter 409 Månedsstatistikk for private aksjebanker og sparebanker 410 Statsregnskapets månedsoppgjør for enkelte større inntektsposter 412 Statistisk Sentralbyrås bibliotek 414 Nye publikasjoner. Norges handel 1946 425 International Whaling Statistics XVIII 425 Fraktefartøyer i løsfart på kysten 1946 426 Norges Brannkasse 1944-1946 426 Forsikringsselskaper 1946 427 Norges fiskerier 1944 427 Pelsdyrtellingen i Norge 1. september 1946 427 Veterinærvesenet 1946 428 Meieribruket i Norge 1946 428 Norges industri 1945 429 Syketrygden 1944 429 Skolestatistikk 1944-45 429 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1942-44 430 OSO I KOMMISO OS ASCEOUG & CO 48 r pr årn r 600 pr nr r 060 66 årn COES AE ES MAIÈES Page Page Monthly statistics 341 Tableaux mensuels 341 Avis. Announcements. Bulletin mensuel sur la production des minerais Monthly figures on the production of ores and et des métaux 360 metals 360 Recensement d' établissements dans le commerce Representative census in domestic trade 360 de marchandises 360 Census on fisheries 360 Recensement des pêches 360 New statistics.
    [Show full text]
  • Planer I Planstrategi 2020-2023
    Planstrategi Nore og Uvdal 2020 - 2023 Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020 15.12.2020 Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020 Side 2 Vedtatt i kommunestyret 14.12.2020 Innhold 1 FORMÅL MED KOMMUNAL PLANSTRATEGI ......................................................................................................... 4 2 KOMMUNENS PLANSYSTEM ................................................................................................................................ 4 3 FØRINGER SOM HAR BETYDNING FOR KOMMUNENS PLANBEHOV ...................................................................... 7 3.1 NASJONALE FORVENTNINGER ..................................................................................................................................... 7 3.2 REGIONALE FØRINGER OG FORVENTNINGER .................................................................................................................. 8 3.3 INTERKOMMUNALT SAMARBEID ................................................................................................................................. 9 3.4 LOKALE FØRINGER ................................................................................................................................................. 10 4 UTVIKLINGSTREKK OG SENTRALE UTFORDRINGER FOR NORE OG UVDAL KOMMUNE ....................................... 12 4.1 DEMOGRAFI OG BEFOLKNING................................................................................................................................... 12 4.2 OPPVEKST OG LEVEVILKÅR ......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Svein Jakob Saltveit Forord
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I NUMEDALSLAGEN VED SKOLLENBORG. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD Drammens Elektrisitetsverk har sammen med Vestfold Kraft- selskap sØkt konsesjon for bygging av ett felles kraftverk (Skollenborg) som erstatning for to gamle kraftverk (Labrofoss og Gravenfoss) i Numedalslågen. I den forbindelse ble Labo- ratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske bedt om å ut- rede virkningene på fisket. Innsamlingen av materiale har foregått i tiden 12-15.6 og 21-25.8 - 1978. Med på feltarbeidet var Sigurd BjØrtuft, Lars Blomberg, Finn Smedstad og Jan-Olav Styrvold. BjØrtuft og Styrvold har også vært behj.elpelig med en del bearbeidelse av materialet. Dag Rogstad har mellom de to feltarbeidperi- oder stått for intervjuene av sportsfiskere. Det rettes en takk til alle som har vært engasjert og konsul- tert i forbindelse med denne undersØkelsen. Oslo, 28.12. 1978. Svein Jakob Saltveit INNHOLD SAMMENDRAG ....................................... 4 INNLEDNING ....................................... 6 OMRÅDEBESKRIVELSE ................................ 7 METODER OG MATERIALE 9 RESULTATER ....................................... 11 Garnfisket .......................... 11 ALDER OG VEKST ....................... 12 KJØNNSMODNING , KJØTTFARGE OG KONDISJON 15 MAGEINNHOLD .......................... 16 PARASITTER 18 ELEKTROFISKET ........................ 18 SPORTSFISKE 24 KOMMENTARER ............................ 26 LITTERATUR .... 30 -4- SAMMENDRAG Saltveit, S.J. 1978. Fiskeribiologiske undersØkelser i Numedalslågen ved Skollenborg. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 39:30 pp. I forbindelse med sØknad om bygging av Skollenborg Kraftverk i Numedalslågen, Kongsberg kommune som erstatning for to eldre kraftverk, Labro og Gravenfoss, er det foretatt en undersØkelse av fiskeforholdene på den berØrte strekning. Tilsammen 6 fiskearter er påvist, Ørret, abbor, gjedde, Ørekyt, ål og niØye. Fisket på denne strekningen foregår utelukkende med sportsfiskeredskap, og stØrstedelen av fangsten består av Ørret. Denne er av god kvalitet og har en rask vekst.
    [Show full text]
  • November 1955 Nr. 5
    1955 NOVEMBER NR. 5 FOSSEKALLEN REDAKTØR : ØYSTEIN FLACK Øvrige medlemmer i bladstyret Utgis av T. BERGLAND, oppnevnt av Hovedstyret. Hovedstyret for vassdrags. SIG. AALEFJÆR, oppnevnt av Ingeniørforeningen. og elektrisitetsvesenet C. S. SOTAAEN, oppnevnt av Sjef og sekretærforeningen. KAREN JOHNSEN, oppnevnt av Fullmektig og assistentforeningen. THOMAS WEIBELL, oppnevnt av Norsk Tjenestemannslags gruppe. Utkommer 4 ganger i året T. MEISFJORD, oppnevnt av Norsk Elektriker og Kraftstasjonsforb. Redaktørens adresse : Ullevålsveien 72, Oslo. Telefon 46 38 80 Opplag 1500 Postgirokonto: 5205 NORE I FULLT UTBYGD Kraftverket Nore I ble i 1925 planlagt for 8 aggregater å INNHOLD 36 600 HK ved et minste nettofall på 316 m. De første fire aggregatene ble satt i drift i 1928, og det 5., SIDE 6. og 7. aggregat henholdsvis i 1939, 1941 og 1943. Nore I fullt utbygd. Med idriftsettelsen av det 8. aggregat i september 1955 er Av kraftverksjef .1. 1-ijort. kraftverket Nore I endelig fullt utbygd ca. 27 år etterat det Norefossene. første aggregat ble satt i drift. Av 1. Hellerno 1 Ved planleggingen og utførelsen av dette kraftverk, som i tiden før 1930 var av betydelig størrelse etter euroNiske forhold å regne, Første byggetrinn. ble det stilt meget strenge tekniske krav, og den tekniske kontroll Av overingeniør Karl Baalsrud 2 under utføreisen var også før 1930 så omhyggelig som det var Bustrøm Tidende. 6 mulig med de hjelpemidler man den gang hadde til rådighet. Stort sett må også kraftverket Nore I hittil sies å ha oppfylt Fortsettelsen. de forhåpninger man stilte til det, og de få uhell som i tidens Av overingeniør K.
    [Show full text]
  • Overvåking Av Referanseelver 2018 Vedleggsrapport for Kvalitetselement Fisk
    MILJØOVERVÅKNING M-1333 | 2019 Overvåking av referanseelver 2018 Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Therese Fosholt Moe (NIVA) - hovedprosjekt Knut Marius Myrvold (NINA) – kvalitetselement Øystein Tennfjord fisk M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 1333 2019 97 17078091 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Knut Marius Myrvold & Knut Andreas E. Bækkelie Tittel – norsk og engelsk Overvåking av referanseelver 2018. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk Baseline monitoring of reference rivers in 2018. Annex report for BQE fish Sammendrag Overvåking av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning for miljøtilstand i elver og bekker. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og økologisk tilstand, og å bidra til å klassifisere elver i tråd med vanndirektivet. Denne rapporten er et vedlegg til hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2018, og sammenstiller informasjon for kvalitetselement fisk i de 34 undersøkte vannforekomstene. Rapporten konkluderer første syklus av det nasjonale overvåkningsprogrammet for referanseelver (2017-2018) som omfatter totalt 77 vannforekomster i hele Norge. 4 emneord 4 subject words Miljøovervåkning, ferskvann, økologisk tilstand, Environmental monitoring, freshwater, fisk ecological status, fish Forsidefoto Midtre el-fiskestasjon
    [Show full text]
  • Gå Til Publikasjonen (.Pdf)
    Overvåkningsrapport M-1400 - 2019 ØKOFERSK – delprogram ØST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2018 Overvåkning og klassifisering av økologisk tilstand UTARBEIDET AV: Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 1 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for naturforskning (NINA), NORCE Norwegian Research Centre, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet Ann Kristin Schartau Gunnar Skotte M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 1400 2019 96 17078005 Utgiver Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Miljødirektoratet Forfatter(e) Schartau, A.K., Skjelbred, B., Bækkelie, K.A.E., Demars, B., Dokk, J.G., Hesthagen, T., Jensen, T.C., Jenssen, M.T.S., Mjelde, M., Saksgård, R., Sandlund, O.T., Velle, G., Walseng. B. Tittel – norsk og engelsk ØKOFERSK – delprogram Øst: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2018. Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand. Surveillance monitoring of selected lakes in Eastern Norway 2018. Monitoring and classification of ecological status. Sammendrag – summary Basisovervåkingen ‘ØKOFERSK – delprogram Øst’ omfattet 15 innsjøer i 2018, hvorav 11 BIOLOK- og fire REFERANSE-sjøer. Tre BIOLOK er antatt ikke-forsuret, mens de øvrige er forsuret. Resultatene viser at kun én av de antatte referanse-/ikke-forsurede sjøene var i svært god tilstand, fem var i god tilstand og én i moderat tilstand. Av de forsurede innsjøene var fem i god tilstand og tre i moderat tilstand. Samlet tilstand er angitt som usikker for 12 innsjøer, fordi datagrunnlaget er begrenset til ett år eller et fåtall kvalitetselementer. Tre innsjøer, Atnsjøen, Sølensjøen og Østre Bjonevatnet, er angitt med ganske sikker økologisk tilstand fordi det finnes data for flere år, og det er godt samsvar mellom år.
    [Show full text]