738 Naturfaglige Registreringer Av Bekkekløfter I Norge
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
738 Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.), Tom Hellik Hofton, Geir Gaarder, Per Gerhard Ihlen, Egil Bendiksen, Terje Blindheim og Stefan Blumentrath NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge Sammenstilling av registreringene 2007−2010 Marianne Evju (red.) Tom Hellik Hofton Geir Gaarder Per Gerhard Ihlen Egil Bendiksen Terje Blindheim Stefan Blumentrath Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 738 Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. 2011. Naturfaglige registrering- er av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007−2010. - NINA Rapport 738. 231 s. Oslo, oktober 2011 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2327-0 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Marianne Evju KVALITETSSIKRET AV Erik Framstad ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for naturforvaltning KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Bård Øyvind Solberg FORSIDEBILDE Sløgja, ved Gulsrud, Sigdal, Buskerud. Foto: Tom H. Hofton NØKKELORD - bekkekløfter, registreringer, vernebehov, artsmangfold, karplan- ter, moser, lav, sopp KEY WORDS - canyons, ravines, river gorges, inventories, area protection, biodi- versity, vascular plants, bryophytes, lichens, fungi KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 Telefaks: 22 60 04 24 Telefaks: 77 75 04 01 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2 NINA Rapport 738 Sammendrag Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blu- mentrath, S. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av re- gistreringene 2007−2010. − NINA Rapport 738. 231 s. Som en del av tematiske undersøkelser av prioriterte skogtyper i Norge, har BioFokus, Miljø- faglig Utredning, Norsk institutt for naturforskning og Rådgivende Biologer AS, på oppdrag for Direktoratet for naturforvaltning, utført naturfaglige undersøkelser av 625 bekkekløfter i 14 fyl- ker i perioden 2007−2010. Områdenes naturverdi er beskrevet, basert på et sett kriterier, der størrelse, vegetasjon, skogstruktur og artsmangfold (inkludert rødlistearter) er sentralt. Områ- denes naturverdi er bedømt etter en sjudelt skala, fra uten registrerte naturverdier (0) til nasjo- nalt verdifulle og svært viktige (6). Denne rapporten gir en sammenfatning av informasjonen fra disse undersøkelsene, samt kunnskap fra andre undersøkelser av områder med bekkekløfter, inkludert 35 bekkekløfter på Statskog SFs grunn. I alt ble det registrert naturverdier på minst lokalt nivå for 612 områder med et samlet areal på 323,4 km2. I alt 11 % av områdene har fått lokal verdi (1), 19 % har fått lokal−regional verdi (2), 31 % har fått regional verdi (3), 23 % har fått regional−nasjonal verdi (4), 13 % har fått nasjonal verdi (5) og 2 % har fått nasjonal verdi og svært viktig (6). Områdene gitt verdi 6 ligger i svakt kontinental seksjon (C1), overgangsseksjonen (OC) og svakt oseanisk seksjon (O1) og hoved- sakelig i sør- og mellomboreal sone. Hele 40 % av de kartlagte områdene i svakt kontinental seksjon har fått nasjonal verdi (5−6). Oppland har flest områder (19) og størst areal (31 km2) med naturverdi på minst nasjonalt nivå. Gjennomsnittsstørrelsen for områdene er 528 daa. Områdene som er nasjonalt verdifulle og svært viktige har større gjennomsnittsareal (4128 daa). Det er en signifikant positiv sammen- heng mellom størrelse og naturverdi, men ikke isolert sett i de to mest oseaniske seksjonene. Artsmangfold er det verdikriteriet som samvarierer mest med samlet verdi, fulgt av størrelse, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. I en multivariat analyse av verdikriteriene er det en akse i knyttet til rikhet og variasjon, altså egenskaper som i hovedsak er naturgitte og ikke tilstandsbestemte, som samvarierer med samlet verdi. Områder med høye verdier for rikhet og variasjon finnes i alle vegetasjonsseksjoner/regioner. Det er registrert i alt 1189 kjerneområder/naturtypelokaliteter i områdene. Det er flest (48 %) kjerneområder med verdi viktig (B), mens 35 % av kjerneområdene har verdi svært viktig (A). Gjennomsnittsstørrelse på naturtypelokalitetene øker med økende verdi. Naturtypen bekkekløft og bergvegg utgjør 552 lokaliteter og 61 % av arealet i kjerneområdene, men andre naturtyper, som gammel barskog, gammel løvskog og rik edelløvskog, er også nokså vanlige. Verdikriteriet fosserøyk omfatter forekomst/velutviklethet av fosserøyksoner, og inkluderer både fosserøykskog og fosseenger og -berg. Fosserøyksoner er særegne livsmiljø som i ho- vedsak er tilknyttet bekkekløfter. Fosserøykskog er sjelden, særlig i velutviklete utforminger, og 28 slike kjerneområder er avgrenset, med et tyngdepunkt på indre Østlandet og i Midt- Norge. Fosseenger og -berg er avgrenset som kjerneområde av typen fossesprøytsone, og er registrert med i alt 57 lokaliteter, med et tyngdepunkt på Vestlandet og Nord-Norge. I alt 416 rødlistearter av artsgruppene karplanter (43 arter), moser (26), lav (121) og sopp (226) er påvist i bekkekløftområdene, herav er 14 arter kritisk truet (CR), 63 arter sterkt truet (EN), 147 arter sårbare (VU), 177 arter nær truet (NT) og 15 arter i kategorien datamangel (DD). Flest rødlistearter totalt og flest rødlistearter i gjennomsnitt per område er påvist i Oppland og Buskerud. For karplanter og lav er flest rødlistearter påvist i Oppland (hhv. 21 og 62 arter), mens flest rødlistete sopp (93) er påvist i Buskerud og flest rødlistete moser (9) er påvist i Ro- 3 NINA Rapport 738 galand. De påvist rødlisteartene utgjør 24 % av alle rødlistearter i disse artsgruppene. For lav er hele 45 % av alle artene på Rødlista 2010 påvist i bekkekløftområder. Dette illustrerer bek- kekløfters store betydning for lavfloraen nasjonalt, og skyldes at i bekkekløfter samles arter fra en lang rekke ulike habitater, både bergveggarter og epifytter, og det inngår også et betydelig antall arter med sterk, dels eksklusiv, tilknytning til bekkekløfter. Sammenlignet med andre skogundersøkelser (Statskog-/Frivillig vern-prosjektene) er antallet rødlistearter totalt og antallet rødlistearter per arealenhet stort, noe som understreker at mange bekkekløfter er utpregete hotspot-miljøer for biologisk mangfold, med store ansamlinger av sjeldne og rødlistete arter sammenliknet med landskapet ellers. Bekkekløfter med høyt artsmangfold (høyeste skår på verdikriteriet artsmangfold) har sitt tyng- depunkt i svakt kontinental seksjon, hvor 44 % av kløftene har høyeste skår, fulgt av OC (24 %), O1 (16 %), O3 (14 %) og O2 (9 %). Tre fjerdedeler av alle rødlisteartene er funnet i kløfter med høyt artsmangfold. Områder med høy skår for artsmangfold er større enn områder med lavere skår, og inneholder flere kjerneområder, noe som tyder på større variasjonsbredde. Skogbruk og vannkraftutbygging framstår som de største truslene mot bekkekløfter med store naturverdier. Vernebehovet for bekkekløfter er betydelig. Bare få verneområder har bekkekløfter som viktig grunnlag for vernet, selv om bekkekløfter nok inngår i en del verneområder. Fordi bekkekløfter framviser stor spennvidde, både nasjonalt og regionalt, er det nødvendig med en høy andel vern for å dekke variasjonen. Forekomst av flere naturtyper som er sterkt til eksklusivt tilknyttet bekkekløfter, tilsier en høy verneandel for å sikre vern av disse naturtypene. Mange av bekke- kløftene er svært artsrike, men det er store forskjeller i artsinventar både mellom og innen regi- oner. Fra en naturfaglig innfallsvinkel bør videre vernearbeid innrettes mot områder med føl- gende egenskaper: (1) store kløfter og kløftekomplekser, (2) kløfter med rikt og/eller unikt artsmangfold, (3) kløfter med store populasjoner av norske ansvarsarter, (4) lavlandskløfter